Sametingsrådets tiltredelseserklæring

Transkript

1 Sametingsrådets tiltredelseserklæring for et Sametingsråd utgått av Norske Samers Riksforbund (NSR) og felleslista for NSR/Sámeálbmot Bellodat (SáB) Valgperioden

2 Grunnsyn Vi samer er ett folk, med egne språk, kultur og historie. Vi har i kraft av dette rett til selvbestemmelse og rett til utvikling vår egen kultur, våre egne språk og samfunnsliv. Sametingsrådet mener at vi samer selv har rett til å forvalte fortiden, styre nåtiden og forme framtiden på våre egne premisser. Denne retten betyr også at vi sammen med andre har et ansvar for å sikre likeverd, solidaritet og fredelig sameksistens mellom folk og folkegrupper. Sametingsrådet ønsker mangfoldige og levekraftige samfunn. Sametinget skal bidra til utvikling og styrking av samisk språk, kultur og næringer, å fremme samiske interesser der det er relevant, samt å forsvare de samiske interessene der de er i konflikt med andre interesser. Sametingsrådet understreker at med ambisjonen om økt selvbestemmelse også følger et ansvar for egen framtid, og forpliktelser til å ivareta de mulighetene som finnes i vår rike språk- og kulturarv, og de områdene vi bor i. I en tid med stor fokus på utvikling av nordområdene, bør vår tilhørighet til de tradisjonelle samiske bosetningsområdene gjøre oss til ansvarlige partnere i utviklingen i nord. Sametingsrådet vil arbeide for at urfolks tradisjonelle kunnskap blir et bidrag til politikkutviklingen på nasjonalt nivå, og i et grenseoverskridende perspektiv. Sametinget Sametingsrådet har som målsetning å styrke Sametingets legitimitet og omdømme. Dette er viktig for oppslutningen om sametingsvalget, for å lykkes med politiske initiativer og for å øke forståelsen og aksepten i samfunnet for samiske behov. Sametinget skal være tydelige i møtet med offentlige instanser, næringsliv og i den offentlige debatten. Sametinget må vektlegge kommunikasjonen med og tilbudene til det samiske folket. Dette innebærer bl.a. informasjon om Sametingets virksomhet, og synliggjøre servicefunksjoner på Sametingets kontorer. Sametingsrådet ser behov for å ha en god dialog med både de samiske samfunnene og samfunnet forøvrig. Sametingsrådet har som mål å ikke øke utgiftene til det politiske nivået denne perioden. Vurdere Sametingets tilskuddsbehandling, med målsetting om åpenhet og rask saksbehandling, Vurdere Sametingets valgordning inkl. Valgmanntallet. Sikre åpenhet omkring Sametingets beslutninger og prosesser. Styrke Sametingets ombudsrolle overfor det samiske folket. Styrke samiske organisasjoner, institusjoner og det sivile samiske samfunnet. Ivareta alliansebygging og samhandling med andre politiske nivåer og offentlige etater. Arbeide for at Sametingets myndighet og tilbudet til samiske brukere opprettholdes eller styrkes ved eventuelle strukturelle eller oppgaverelaterte reformer i forvaltningen. Konsultere med interessegrupper, og ved behov inkludere ulike interesser i konsultasjoner med myndigheter. Ta initiativ til en tettere dialog mellom Sametinget og østsamene. Rullere Sametingets likestillingsplan. Samiske rettigheter Sametingsrådet viser til at Norge har anerkjent samenes rett til selvbestemmelse. Samefolket har en kollektiv rett til de områdene samer tradisjonelt har brukt, bebodd og nyttiggjort seg av. Denne retten er opparbeidet via alders tids bruk og inkluderer også naturressurser. Sametingsrådet mener at staten må anerkjenne denne retten i lovgivning og forvaltning, slik Norge er forpliktet til gjennom folkeretten. Sametingsrådet vil prioritere: Å utvikle konsultasjonsavtalen med Regjeringen, herunder arbeide for å oppnå reelle budsjettforhandlinger. At Sametinget skal delta aktivt i revideringen av Sameloven og arbeide for at Sametinget får en grunnlovsbeskyttelse. At Nordisk samekonvensjon vedtas av Sametingene og de nordiske stater, og Samisk Parlamentarisk Råd utvikles i tråd med dette. 2

3 Å sikre samiske rettigheter og naturressurser i forbindelse med etablering av industriell aktivitet i samiske områder. Oppfølging av prosessen i forbindelse med Samerettsutvalget II, og bidra til at løsningene ivaretar folkerettslige standarder. Samiske rettigheter har det samme grunnlaget i hele det samiske området. Næringer Sametinget bør i samarbeid med andre aktører ha en aktiv rolle i forhold til næringsutvikling, innovasjon, verdiskaping og kompetanseheving. Det er viktig for å utvikle bærekraftige arbeidsplasser, institusjoner og samfunn. Arbeide for å sikre kystbefolkningens historiske rettigheter og tilgang til fiske og marine ressurser. Arbeide for at oppdrettsvirksomhet forvaltes på en slik måte at ikke viktige gyte- og fiskeområder ødelegges. Bidra til å sikre areal- og ressurssituasjonen for de samiske primærnæringene og samisk utmarksbruk. Bidra til å sikre reindriftens bruksrettigheter og arealbehov i inngrepssaker. I samarbeid med NRL, reindriftsforvaltninga og departementet igangsette en utredning av fremtidig forvaltning av reindrifta, herunder også vurdere Sametingets rolle i forvaltningen. Arbeide for at reintallstilpasningen skal skje innenfor akseptable juridiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rammer, i tett samarbeid med reindriftsnæringa. Gjennom innspill til sentrale forhandlinger i landbruket styrke og utvikle primærnæringene, med større fokus på økologiske og miljømessige driftsformer. Tilpasse Sametingets tilskuddsordninger slik at de ivaretar samiske kombinasjonsnæringer og kombinasjonsbruk som viktige kulturbærere. Vurdere å gjeninnføre budsjettpost for tilskudd til tilleggsnæringer til reindrift. Vurdere Sametingets tilskuddsordninger til landbruk med formål å utvikle og styrke arktisk jordbruk. Videreutvikle duodjiavtalen og kunstneravtalen, og vurdere å ta i bruk denne forhandlingsmodellen på andre områder, slik som eksempelvis en næringsavtale for utmarksnæringer. Mineraler Sametinget har et ansvar for aktivt å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, og ivareta samenes land- og ressursrettigheter. Sametingsrådet mener at Mineralloven ikke sikrer samenes rettigheter ved inngrep, deltakelse i beslutningsprosesser og tilføring av nytteverdi ved utvinning. Sametingsrådet ønsker et lovverk som gir forutsigbarhet for alle parter og mulighet for sameksistens mellom tradisjonelle og nye næringer. Arbeide for endring av mineralloven. Fremme sak om mineralpolitikk for Sametinget. Språk De samiske språkene er de sterkeste grunnpilarene i den samiske kulturen, og Sametingsrådet ser det som en av sine hovedoppgaver å arbeide for at disse holdes levende og styrkes i fremtiden. Sametingsrådet vil at alle samer skal sikres tilgang til samiske språkarenaer, samiske tjenestetilbud og muligheter for å bruke eget språk. Etablere flere samiske språksentre og bidra til utvikling av eksisterende sentre. Arbeide for at brukernes behov står i sentrum ved revidering av Samelovens språkregler. Styrke oppfølging av kommunenes bruk av tospråklighetsmidler gjennom samarbeidsavtalene. Utrede etableringen av et samisk språkombud for å sikre at språkloven, pasientrettighetsloven, opplæringsloven og andre språkrettigheter følges. Samiske barn og unge 3

4 Samiske barn og unge er vår framtid. Ved å satse på barn og unges opplæring og velferdstilbud, legger vi grunnlaget for det samiske samfunnets fremtid. Sametingsrådet konstaterer at barn og unges behov omfatter mange saksområder, slik som opplæring, kultur, idrett, helse- og sosialtjenester, samt språk. Bidra til å styrke samiske ungdommers fritidstilbud, m.a. aktiviteter og møteplasser rettet mot samisk ungdom. Styrke stipendordningen for elever i videregående opplæring med samisk i fagkretsen. Støtte daglig sending av samisk barne- TV, produksjon av flere samiskspråklige dataspill og DVD samt dubbing av flere filmer til samisk, særlig til barn og unge. Støtte ungdom i forhold til bedriftsetableringer og entreprenørskap. Sametingets avtale med Innovasjon Norge følges også opp i dette perspektiv. Legge til rette for samisk språklig informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det skal utvikles flere samiske applikasjoner for barn og ungdom i perioden. Styrke samiske barns rettigheter til samisk språk og kultur sikres i møte med barnevernstjenesten, fosterhjem og barnevernsinstitusjoner. Kunnskap Opplæringssystemet skal ta utgangspunkt i den samiske elevens og det samiske samfunnets behov. Samiske tradisjoner, språk, kultur og grunnleggende verdier må gjenspeiles gjennom hele utdanningssystemet fra barnehage til universitet. Kunnskap er en viktig forutsetning for en samisk samfunnsutvikling på våre egne premisser. Sametingsrådet vil derfor prioritere å: Arbeide for lovfesting av individuell rett til samisk barnehagetilbud. Arbeide for individuell lovfesting av samiske rett til opplæring i og på samisk i grunn- og videregående opplæring. Rullere strategisk læremiddelplan, herunder vurdere etablering av rammeavtaler for forlagene, og stimulere til grenseoverskridende samarbeid om læremiddelutvikling. Arbeide for samisk innhold i SFO, den kulturelle skolesekken og kulturskolen. Videreutvikle de samiske videregående skolene som nasjonale ressurs- og kompetansesentra for samisk videregående opplæring. Arbeide for å sikre driften av samiske statlige skoler i forbindelse med evt. endringer i forvaltningsansvar. Sikre fagutdanningen i de særskilte samiske fagene. Arbeide for grenseoverskridende samarbeid på grunn- og videregående skoles nivå. Arbeide for at kunnskap om samiske forhold skal inngå i relevante profesjons- og grunnutdanninger på alle høgskoler og universiteter. Styrke institusjoner med ansvar og oppgaver innenfor samisk høyere utdanning og forskning, samt å stimuleres til samarbeid. Bidra til utvikling av forskningsetiske retningslinjer for forskning på samiske forhold. Bidra til at Samisk høgskole utvikles til et urfolksuniversitet. Vurdere organisering av samisk fjernundervisning for grunn- og videregående skole. Opprette permanente høgere utdanningstilbud i sør- og lulesamisk. Arbeide for å forbedre refusjonsordningen for samiskundervisning i grunnskolen. Institusjonspolitikk Samiske institusjoner er pilarer i samfunnsorganiseringen, og det er viktig at ressursene utnyttes effektivt og at arbeidet som utføres er av høy kvalitet. I kommende periode vil Sametingsrådet prioritere et program for samisk institusjonsutvikling, hvor institusjonene vil få tilbud om styrking av kompetanse innen ledelse. økonomi, kvalitetssystemer og prosjektstyringsmetoder. Sametingsrådet vil komme tilbake til hvordan dette skal organiseres. Arbeide for gjennomføring av prioriterte byggeprosjekter. 4

5 Sikre driftsmidler og utviklingsmuligheter for etablerte samiske møteplasser, samt stimulere til opprettelsen av nye. Gjennomføre en gjennomgang av samisk museumspolitikk. Kultur Sametingsrådet ønsker økt satsing på et mangfoldig og fritt kulturliv. Samisk kulturpolitikk omfatter veldig mange områder, slik som litteratur, musikk og joik, festivaler, teater, kulturarbeidsplasser, duodji, kunstneravtale, film og idrett. Arbeide for etableringen av fagmiljø for joik og annen samisk musikk. Etablere flere veilederstillinger i duodji og duodjiverksteder. Arbeide for bedre rettsvern for duodji. Styrke de samiske festivalene som mottar grunntilskudd fra Sametinget. Videreføre arbeidet med å bygge et samisk kunstmuseum. Arbeide for at en større del av spillemidlene går til samisk idrett og sikre utviklingsmulighetene.for samisk skisport, lassokasting og reinkappkjøring. Delta i planleggingen av 100- års jubileumet for det første samiske landsmøtet i Trondheim. Arbeide for vedtak om byggestart for en nasjonal scene for Beaivváš Sámi Teáhter. Arbeide for å realisere bygging av Saemien Sijte. Arbeide for utvikling av samiske filmmiljøer, slik som Internasjonalt samisk filmsenter og Nuoraj- TV. Helse Samer har rett til å bli forstått både språklig og kulturelt når de oppsøker institusjoner innen helse- og sosialvesenet. Samer kan ha en livsforståelse som er annerledes enn det majoritetssamfunnet har. Rekruttering og utdanning av samiske helse- og sosialarbeidere er avgjørende for helsetilbudet til de samiske brukerne. Styrke samiske pasientrettigheter. Samiske pasienter skal kunne bruke samisk språk i møtet med helsevesenet, og i kontakt med nødmeldetjenesten. Som et minimum må man sikres et akseptabelt tolketilbud. Arbeide for å styrke samisk innflytelse og representasjon i forbindelse med reformer i helsesektoren. Styrke samiske helsefaglige organisasjoner og støtte etablering av samiske brukerorganisasjoner. Tilbudet om psykisk helsevern for samer styrkes. SANKS bør ha et permanent behandlingstilbud til samer i hele landet, og fortsatt være et nasjonalt kompetansesenter. Bidra til at samisk spesialistlegesenter bygges ut med nye funksjoner til et samisk kompetansesenter i somatisk medisin. Arbeide for utdanning av flere samiske helsearbeidere, bl.a. gjennom institusjonssamarbeid som samisk sykepleierutdanning. Arbeide for å styrke samers tilgang til tiltak knyttet til rusmisbruk, både forebygging, behandling og ettervern. Eldrepolitikk Sikre en samisk dimensjon i arbeidet med å virkeliggjøre verdighetsgaranti for eldre. Samiske eldre skal ha rett til omsorg på egne premisser, hvor samisk språk, samiske verdier og tradisjonell samisk mat er viktige deler av omsorgstilbudet. Styrke tilbudet for samiske demente på nasjonalt nivå. I dialog med Sametingets eldreråd videreutvikle Sametingets eldrepolitikk. Internasjonalt Internasjonale rettsregler er viktige for sikring av urfolks og minoriteters interesser. Det samiske folket kan sammen med myndighetene, bidra til å bedre vilkårene for urfolk i andre deler av verden. Sametingsrådet ønsker et engasjement i det internasjonale urfolkssamarbeidet fordi vi ser nødvendigheten av å lære av hverandres erfaringer. Dette gjelder forholdet til sentrale myndigheter og rettighetsspørsmål, men også større globale fellesutfordringer som fattigdom, helsespørsmål, tilgang til utdanning, klima og miljø. 5

6 Vi mener at kontakten mellom samer på tvers av landegrensene har avgjørende betydning for bevaring av tradisjoner og for utvikling av samisk fellesskap og mangfold. Sametingsrådet vil legge til rette for styrking av samarbeidet på tvers av landegrensene. Arbeide for at samene, representert ved Samisk parlamentarisk råd, aktivt kan delta i ulike internasjonale fora. Forberede FNs konferanse WCIP 2014, og følge opp resultatene av dette arbeidet. Miljø og arealbruk Miljøsaken er den største fellesutfordringen menneskeheten står ovenfor. Det er urfolk som først rammes av konsekvensene av klimaendringene. Sametingsrådet er opptatt av at miljøpolitikken er avgjørende for at vår kultur og våre samfunn skal kunne videreføres for fremtiden. Tradisjonell høsting og tradisjonell matkultur står sterkt i de samiske områdene. Sametingsrådet mener at det skal legges til rette for at man kan drive tradisjonell høsting og videreforedling av naturressurser. Sikre at økologiske prinsipper, lokale tradisjoner og sedvaner legges til grunn ved bruk og forvaltning av naturen. Bidra til at verneprosesser ikke skal hindre lokal samisk bruk. Arbeide for miljøansvar og høy sikkerhet rundt olje- og gassvirksomhet og god beredskap i havområdene. Sørge for at Sametinget stiller miljøkrav til egen virksomhet og blir sertifisert som miljøfyrtårn. Arbeide for overordnede planer for vindmølleparker i samiske områder. Gi innspill til et nytt rovdyrforlik. Rovviltbestanden må være på et nivå som gir reindrift og andre samiske beitenæringer god dyrevelferd og bærekraft. Gi innspill til ny motorferdselslov Media Samiske medier er viktige for samfunnsdebatt, demokrati og de samiske språkene. Samisk må kunne brukes i alle medier og i all slags informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Samefolket har rett til ytrings- og informasjonsfrihet, og til å utvikle egne uavhengige medieinstitusjoner. Mediene bør gjenspeile mangfoldet i den samiske kulturen og de ulike samiske språkene. Arbeide for en styrket samisk pressestøtte. Arbeide for å sikre et samisk mediemangfold med krav til samisk innhold også for kommersielle aktører. Styrke etikkarbeidet innen samisk media. Stimulere til utdanning av flere samiskspråklige journalister. 6