ÅRSMELDING Senter for profesjonsstudier

Transkript

1 ÅRSMELDING 2010 Senter for profesjonsstudier

2 2 Årsmelding 2010 Senter for profesjonsstudier INNHOLD BAKGRUNN... 3 FORORD... 4 PERSONAL- OG ORGANISASJONSUTVIKLING... 5 ØKONOMI... 7 FORSKNING... 8 UTDANNING FORMIDLING OG SAMFUNNSKONTAKT VEDLEGG ANSATTE Senter for profesjonsstudier 2011 Innholdet i denne årsmeldingen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Den er lagt ut på internett for lesing på skjerm og/eller utskrift av et eksemplar til eget bruk. Enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

3 Bakgrunn 3 BAKGRUNN Høgskolen i Oslo (HiO), landets største statlige høgskole. I 1996 vedtok styret ved høgskolen å etablere et Senter for profesjonsstudier (SPS). Formålet med senteret er: Å utvikle kunnskap og teori om profesjonskvalifisering, om de yrkesfelter og de yrkesroller høgskolen utdanner til samt om deres forhold til samfunnet og samfunnsutviklingen. Senter for profesjonsstudier ble formelt åpnet høsten Fra 2005 har senteret vært ansvarlig for et phd-program i profesjonsstudier. Senter for profesjonsstudier (SPS) Høgskolen i Oslo Postboks 4, St. Olavs plass 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 40, 4. etg. Tlf sps@hio.no

4 4 Årsmelding 2010 Senter for profesjonsstudier FORORD I 1996 vedtok Høgskolen i Oslo (HiO) å etablere eit senter for profesjonsstudier. Det var eit klokt og framtidsretta vedtak. Samstundes skal eg vedgå, at eg i byrjinga som senterleiar, tidvis tenkte at dette kanskje ikkje var så klokt. Korkje nasjonalt eller internasjonalt var det institusjonar som hadde valt profesjonsstudier som ramme for si verksemd. Det fanst ingen modellar. Vi måtte trakke løypa sjølve. Innramminga til profesjonsforskinga elles var i hovudsak profesjonsspesifikk og/eller disiplinær. Eller tematisk, men då på ein annan måte, avgrensa som t.d. utdanningsforsking, velferdsforsking eller arbeidslivsforsking. Vi måtte skape fundamentet sjølve. Det skjedde vel vitande om at alle slike tematiske avgrensingar av forskingsområder har sine fordeler og ulemper. Dei kan vere meir eller mindre fruktbare ut frå formåla dei skal tene. Sidan 1998 har mange dyktige medarbeidarar ved senteret teke del i arbeidet med og gje forskingsfeltet innhald og avgrensing. To milepælar har vore etableringa av ph.d.-programmet i 2005 og den store antologien Profesjonsstudier i Som forskingsfelt tek profesjonsstudier opp heilt sentrale problemstillingar i moderne samfunn. Profesjonane er sentrale samfunnsinstitusjonar. Difor er det viktig å studere både profesjonshistoria og den rolle profesjonane spelar i dag. Basert på meir eller mindre skjønn fordeler profesjonelle årleg milliardar av kroner og fattar vedtak med store konsekvensar for mange. Profesjonelle grip inn i livet til folk og dei definerer normer og standardar på mange samfunnsområde. Dette skjer i samfunn som er prega av aukande kultur- og verdimangfald. Det krev innsikt ikkje berre i eigne normer og verdiar, men òg kompetanse til å forstå og til å handtere ulikskap. Difor er det viktig å studere det profesjonelle gjer og korleis dei samhandlar med klientar, pasientar og elevar. Difor er det òg viktig å studere kva rolle utdanningsinstitusjonar spelar i kvalifiseringa av nye profesjonsutøvarar. Slik sett tematiserer profesjonsstudier òg samfunnsmandatet til HiO på ein kontant måte. Avhandlingane til ph.d.-stipendiatane er viktige i defineringa av profesjonsstudier som forskingsfelt. Ved utgangen av 2010 var det 28 stipendiatar på doktorgradsprogrammet. Halvparten av desse hadde tidlegare ei profesjonsutdanning og stipendiatane fordeler seg på elleve ulike master/hovudfag. Avhandlingane viser stor breidde både tematisk, teoretisk og metodisk. Nokre skriv monografiar, andre artikkelbaserte avhandlingar, nokre baserar analysane på kvantitative data, medan andre nyttar kvalitative data. Ei innvending mot profesjonsstudier har vore at det er for smalt. Mitt syn er at utfordringa snarare er å handtere fagleg og metodisk breidde på ein fruktbar måte. Den største utfordringa er likevel å sikre at avhandlingar og anna forsking held høg fagleg kvalitet. Det krev at profesjonsstudier er ope mot forskarsamfunnet og vert evaluert i lys av standardane som gjeld i disiplinane som forskingsfeltet står på skuldrene til. Profesjonsstudier må ha både nærleik og distanse til profesjonane og profesjonsutdanningane. Nærleiken skal sikre relevans, medan distansen skal sikre det kritiske blikket. Oslo, 26. april 2011 Lars Inge Terum, senterleiar

5 Personal- og organisasjonsutvikling 5 PERSONAL- OG ORGANISASJONSUTVIKLING ORGANISASJONSSTRUKTUR LEDELSE I 2010 var ledergruppen satt sammen slik: Lars Inge Terum, senterleder Jens-Christian Smeby, stedfortreder for senterleder Gerd Hissingby, kontorsjef (permisjon fra 1. aug. 2010) Vigdis Berger, seniorrådgiver, (fra 1. aug. 2010) Anders Molander, forskningskoordinator Anne Birgitte Leseth, undervisningskoordinator Ida Drange, representant for stipendiatgruppen Bente Abrahamsen MEDARBEIDERE I løpet av 2010 var totalt 47 personer tilknyttet SPS (Se oversikt side 16). Pr oktober 2010 var det 33,1 årsverk på senteret av disse hadde 14,2 doktorgrad. Av de tilsatte hadde 9 personer kompetanse som professor - en mer enn i Ved årets utgang var det tilsatt 14 ph.d.-stipendiater. I tillegg sluttet 3 stipendiater i 2010 disse vil disputere i Faste stillinger utgjorde 14 årsverk og midlertidige stillinger var i all hovedsak bistillinger og stipendiatstillinger.

6 6 Årsmelding 2010 Senter for profesjonsstudier Her er en oversikt over sammensetningen av ansatte ved SPS. Liste over ansatte finnes i vedlegget, se side 16. Stillinger etter type pr Faste stillinger Vitenskapelige Administrative Midlertidige stillinger (årsverk) 11(3,5) 9(2,9) 11(4,7) 11(6) 11(5) Heltid 1* 1* 2* 5** 6 Deltid/bistillinger 10 (2,5) 8 (1,9) 9 (2,7) 5 (1) 5 (0,9) (årsverk) Stipendiater Antall årsverk 21,5 21,9 29, ,9*** * Vitenskapelige assistenter ** 2 vitenskapelige assistenter, 1 post.doc, 2 forskere *** Andre på vedlegg Ansatte s. 16 er ikke talt med Ansattes kompetanse pr Professorkompetanse Faste stillinger Bistillinger Doktorgrad Vitenskapelig kompetanse pr Sosiologi Statsvitenskap Filosofi Sosialantropologi Historie Pedagogikk Psykologi Sosialt arbeid Helsefag Ingeniørfag Journalistikk

7 Økonomi 7 ØKONOMI SPS hadde i 2010 en omsetning på 21.7 millioner kroner, hvorav bevilgningen fra HiO utgjorde 15,7 millioner kroner. Norges forskningsråd (NFR) var den største eksterne bidragsyteren. I 2010 var tilskuddet fra NFR på 4,5 millioner. Senteret hadde et driftsresultat i 2010 på mill. kroner. Overskuddet må ses i sammenheng med underskuddet året før; pga. dette har vi vært mer opptatt av inntektsmulighetene og hatt et mer kritisk blikk på kostnadene, bl.a. ved ikke å tilsette vikar i en langtidspermisjon i administrasjonen. Det er i tillegg driftskostnader for 2010 som først påløper i Resultatet i 2010 er et overskudd på kr , etter at underskuddet på kr i 2009 er dekket Total omsetning SPS Bevilgning fra HiO NFR-tildeling Andre inntekter Driftsresultat SPS Akkumulert resultat pr Tall i 1000 kroner.

8 8 Årsmelding 2010 Senter for profesjonsstudier FORSKNING FORSKNINGSGRUPPER SPS har i løpet av 2010 organisert aktiviteten i ulike forskningsgrupper der også forskere fra andre avdelinger ved HiO deltar: Profesjon, profesjonsutøvelse og styring Profesjonskunnskap, kvalifisering og mestring Profesjonsarbeidsmarked og profesjonelles karriere For mer informasjon om hvordan forskningen er organisert, se FORSKNINGSSEMINAR SPS arrangerer forskningsseminar hver 14. dag hvor forskningsarbeider diskuteres. Alle ansatte ved SPS og alle stipendiater på SPS doktorgradsprogram inviteres til å delta. Deltagere inviteres til å legge frem sine arbeider, og gis oppgaven å være kommentator til andres arbeid. SØKNADSARBEID SPS sendte en søknad til Norges Forskningsråd i 2010 denne ble ikke innvilget. FORSKNINGSPROSJEKTER Her er en oversikt over SPS eksternfinansierte prosjekter i Prosjektene er ytterligere beskrevet på Nyutdannede læreres mestring av yrket: om kvalifisering i høgskole og grunnskole (NYMY) NFR-prosjekt. Prosjektleder: Professor Lars Inge Terum Som en videreføring av NFR prosjektet NYMY ble SPS bevilget midler fra NFR til å avholde en konferanse i Molde og en i Stavanger, for å presentere resultatene fra NYMY prosjektet. Dette ble gitt navnet Formidlingsprosjektet og professor Lars Inge Terum var prosjektleder også her.

9 Forskning 9 Qualifying for professional careers (QPC) NFR-prosjekt. Prosjektleder: professor Jens-Christian Smeby. Trygd i kontekst. Rettferdighet. Effektivitet. Fordeling (TREfF) NFR-prosjekt. Prosjektleder: professor Lars Inge Terum. Meistring av førskulelærarrolla i eit arbeidsfelt med lekmannspreg (MAFAL) NFR-prosjekt. Prosjektleder: professor Jens-Christian Smeby Fellesorganisasjonen. Prosjekt med midler fra Fellesorganisasjonen for å skrive bok om profesjonsforbundets historie i anledning deres 20 års jubileum. Prosjektleder: professor Rune Slagstad. Oslo96-leger Prosjekt med midler fra Universitetet i Oslo for å gjøre en kvalitativ undersøke av kommunikasjonsferdigheter. Prosjektleder: professor Jens Christian Smeby. Lærerprofesjonalitet i spenningsfeltet mellom policy og profesjon Prosjekt med midler fra Utdanningsforbundet. Prosjektleder: professor Finn Daniel Raaen Prosjekt med HiO midler i 2010: SPS fikk tildelt HiO midler for to prosjekt med fokus på flerkulturalitet. Interkult og DIFI prosjektene. Prosjektleder for begge var førsteamanuensis Anne Leseth. Det ble tildelt strategimidler til prosjektet Implications of new institutions for quality control of knowledge production and application. Prosjektleder var professor Harald Grimen. Prosjekt med SPS midler i 2010 Det er skilt to prosjekt finansiert med egne midler fra senteret: StudData database for studier av rekruttering og kvalifisering til velferdsstatens yrker Dette er en fortsettelse av et tidligere NFR drevet prosjekt. Prosjektleder: seniorforsker Bente Abrahamsen Registerdata Prosjektleder: førsteamanuensis Håvard Helland. DOKTORGRADSPROSJEKTER Joakim Caspersen: o "Læreres kunnskapsbaner fra utdanning til arbeid" Ida Drange: o En studie av arbeidsmarkedskarrierene til profesjonsutøvere med etnisk minoritetsbakgrunn Asgeir Stenberg Eriksen: o Deliberativ tillitsreparasjon. Fylkesnemnden som eksempel"

10 10 Årsmelding 2010 Senter for profesjonsstudier Ida Katrine Riksaasen Hatlevik: o Betydning ved kvalitetsaspekter ved utdanningen for læringsutbytte og senere profesjonsutøvelse Anne Cecilie Larsen: o Utbrenthet i relasjonsorienterte profesjoner Magne Lindholm: o Profesjonsideologi i norske journalistpriser Mette Løvgren: o Førskolelærerrollen i barnehagen oppgaver, mestring og kompetanse Sølvi Mausethagen: o Lærerrollen og lærerprofesjonalitet i en tid med økt individuell ansvarliggjøring Marita Nordhaug: o Mapping a normative terrain of an ethics of care Pål Nygaard: o Norske ingeniører og profesjonalisering Hilde Karlsen: o "Kjønnsutypiske studie- og profesjonsvalg blant menn" Silje Maria Tellmann: o Ekspertisens rolle i utformingen av norsk klimapolitikk Tatanya C. Ducran Valland: o Loyalties in the police Jorunn Vindegg: o "Kunnskapsdanning i sosialarbeideres profesjonelle yrkesutøvelse" André Vågan: o Leger i emning om profesjonsidentitet blant medisinstudenter (Disputerte 9/ ) Mari Lande With: o Rekruttering til og avgang fra læreryrket PUBLIKASJONER Tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Oversikt over publikasjoner finnes på Kategori snitt Publikasjonspoeng 16 4,7 14, ,5 29,2 19,5 Publikasjonspoeng pr. vitenskapelig ansatt * 1,0 0,3 0,8 1,3 0,8 1,0 0,9 Andel nivå 2 20 % 0 14,5 % 12,8 % 17,5 % 4,1 % 11,5 % Forfatterandel 12,5 5,2 13,8 25,4 14,2 24,5 15,9 Andel tidsskrift 60 % 61,9 % 24,1 % 31,2 % 50,9 % 20,1 % 41,4 %

11 Utdanning 11 Andel antologi 40 % 38,1 % 75,9 % 64,9 % 42,1 % 71,8 % 55,5% Andel monografi ,9 % 7 % 8,2 % 3,2 % * Inkluderer stipendiater og vitenskapelige assistenter UTDANNING MASTERSTUDIUM Våren 2010 mottok senteret 63 søknader til masterstudium i profesjonsstudier. Av disse var 24 søkere kvalifiserte. Ved opptaket i 2010 fikk 23 søkere tilbud om plass. Åtte av disse møtte opp ved studiestart. Følgende masteremner ble tilbudt høsten 2010: Profesjonsteori I Vitenskapsteori Kvantitativ metode PH.D.-PROGRAMMET Ved utgangen av 2010 var i alt 28 stipendiater tatt opp på HiOs doktorgradsprogram, herav 21 kvinner. Tre stipendiater begynte på ph.d.-programmet i FORSKERKURS "Qualifying for professional careers" "Profesjonsteori I: Introduksjon" "Kvalitative metoder med fokus på intervjuing" "Forskerkurs om utbrenthet" "Vitenskapsteori og profesjonsetikk" "Profesjonsteori II: Profesjonell samhandling" "Profesjonsteori II: Profesjon og samfunn"

12 12 Årsmelding 2010 Senter for profesjonsstudier "Profesjonsteori II: Profesjonskvalifisering og profesjonell utvikling" OPPFØLGING AV STIPENDIATERS ARBEIDSFORHOLD OG FREMDRIFT Stipendiater og veiledere leverte rapport om fremdriften i prosjektene i juni Med utgangspunkt i rapportene ble det avholdt individuelle samtaler med stipendiatene i uke 2 og med veilederne i uke 4, STIPENDIATENES TILKNYTNING Tabellen viser en fordeling av tilknytningen til stipendiatene på programmet pr SPS Andre avdelinger ved HiO Eksterne SENTER FOR PROFESJONSSTUDIER: Doktorgradsprosjekter er nærmere beskrevet på Joakim Caspersen: "Læreres kunnskapsbaner fra utdanning til arbeid" Tone Dahl-Michaelsen: Kjønnede kompetanseutdanninger i moderne fysioterapiutdanninger Ida Drange: En studie av arbeidsmarkedskarrierene til profesjonsutøvere med etnisk minoritetsbakgrunn Asgeir Falch-Eriksen: Deliberativ tillitsreparasjon. Fylkesnemnden som eksempel" Mari Wigum Frøseth: Sykepleieres utdanning og yrkeskarrierer Ida Katrine Riksaasen Hatlevik: Betydning ved kvalitetsaspekter ved utdanningen for læringsutbytte og senere profesjonsutøvelse Anne Cecilie Larsen: Utbrenthet i relasjonsorienterte profesjoner Magne Lindholm: Profesjonsideologi i norske journalistpriser Mette Løvgren: Førskolelærerrollen i barnehagen oppgaver, mestring og kompetanse Sølvi Mausethagen: Lærerrollen og lærerprofesjonalitet i en tid med økt individuell ansvarliggjøring Marita Nordhaug: Mapping A Normative Terrain Of An Ethics Of Care Pål Nygaard: Norske ingeniører og profesjonalisering Hilde Karlsen: "Kjønnsutypiske studie- og profesjonsvalg blant menn"

13 Utdanning 13 Silje Maria Tellmann: Ekspertisens rolle i utformingen av norsk klimapolitikk Tatanya C. Ducran Valland: The Code of Silence. Loyalty and Integrity in the Police Force Jorunn Vindegg: "Kunnskapsdanning i sosialarbeideres profesjonelle yrkesutøvelse" Mari Lande With: Rekruttering til og avgang fra læreryrket AVDELING FOR SYKEPLEIEUTDANNING Ida Baklund: "Uegnet for yrket" Jonas Debesay: "Kulturell kompetanse og omsorg" AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER Louis Royce Botha: "Incorporating Indigenous Knowledge Systems into South Africa s Education: an evolution of professional praxis" Brit Synnøve Steinsvik: "Læreres profesjonelle skjønn i håndtering av etnisk mangfold" AVDELING FOR HELSEFAG Hanne Hagland: "Tverrprofesjonalitet i helsefagutdanninger: ideologi og praksis". AVDELING FOR JOURNALIST-, BIBLIOTEK OG INFORMASJONSFAG Tor Arne Dahl: Bibliotekprofesjonen og World Wide Web Anita Sandberg: "Veksthus eller varehus: endres folkebibliotekenes verdifundament?" AVDELING FOR SAMFUNNSFAG Anita Røysum: "Sosialt arbeid og sosialarbeiderprofesjonen i nye kontekster". DIAKONHJEMMET HØGSKOLE Inger Marie Oterholm: Mellom profesjon og organisasjon en studie av sosialarbeideres begrunnelser HØGSKULEN I VOLDA Gerd Sylvi Steinnes: Førskulelæraren si meistring av rolla i lys av kvalifiseringa til yrket

14 14 Årsmelding 2010 Senter for profesjonsstudier FORMIDLING OG SAMFUNNSKONTAKT NETTSIDER Internett er SPS viktigste kanal for allmennrettet formidling. SPS drifter egne nettsider på HiO-veven som vedlikeholdes og utbedres på kontinuerlig basis. SPS NYHETSBREV SPS ga ut fem SPS Nyhetsbrev i Nyhetsbrevet er registrert med ISSN Nyhetsbrevet søker å reise debatt om profesjonsaktuelle tema via StudData-variabelen og SPS-kronikken. Nyhetsbrevet er også en kanal for informasjon om senterets nye publikasjoner, forskerkurs og andre aktiviteter. I 2010 ble kronikkene skrevet av Bent Olsen, NTNU, Peder Haug, HiVe, Jonas Debesay, HiO, Kristin Heggen, UiO, Anne B. Leseth, SPS og Mette Tollefsrud, HiO. Nyhetsbrevet sendes ut elektronisk til abonnenter og legges ut på senterets nettsider. Ved utgangen av 2010 hadde nyhetsbrevet 654 abonnenter. SPS I MEDIA Ansatte ved SPS ble referert til 295 ganger i pressen i Den hyppigst refererte SPS-forskeren i 2010 er Rune Slagstad, med 110 treff. Senterets navn er nevnt 20 ganger i media i Data bygger på manuelt søk i det digitale tekstarkivet A-tekst. Oversikt over noen av medieoppslagene med lenker til artikler ligger på SPS nettsider:

15 Formidling og samfunnskontakt 15 SEMINARER OG KONFERANSER Som del av den allmennrettede formidlingen arrangerte SPS i 2010 en rekke seminarer som var åpne for det generelle publikum. I tillegg har SPS vært arrangør av flere fagkonferanser i løpet av året. SEMINAR OM EVIDENSBASERT PROFESJONSUTØVELSE 2. mars ble seminaret arrangert for å diskutere noen av problemstillingene i boken Evidensbasert profesjonsutøvelse, som ble redigert av Harald Grimen og Lars Inge Terum og utgitt av Abstrakt forlag i Professor Karl Halvor Teigen, Psykologisk institutt (UiO), kommenterte Tor Johan Ekelands kapittel og direktør John-Arne Røttingen, Najonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, kommenterte Harald Grimens avsluttende refleksjoner i boken. ETISKE OVERVEIELSER I UTDANNINGSFORSKNINGEN Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning (PraksisFoU) ble opprettet i 2005 og omfatter 32 prosjekter. Som i andre programmer innenfor utdanningsforskning er det i løpet av programperioden blitt stadig klarere at fagmiljøene har stort behov for å kunne diskutere forskningsetiske spørsmål, og utveksle erfaringer knyttet til disse. Som møteplass for slike behov arragerte Forskningsrådet, i samarbeid med Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, et dagsseminar tirsdag 8. juni Seminaret vekslet mellom foredrag og erfaringsdeling, og det var avsatt god tid til refleksjon og diskusjon. LÆRERKVALIFISERING OG PROFESJONSETIKK I SKOLEN Senter for profesjonsstudier og Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier arrangerte 10. juni et seminar i forbindelse med utgivelsen av to nye bøker: Kvalifisering til læraryrket (red. professor Peder Haug) og Profesjonsetikk i skolen. Læreres etiske ansvar. (av Frøydis Oma Ohnstad). SPS-KONFERANSEN SPS-konferansen 2010 ble avholdt 2. desember. Temaet var Profesjon og transformasjon. Professor Tian Sørhaug holdt innledningsforedraget. Resten av dagen foregikk med to parallelle sesjoner, totalt seks sesjoner. Innlederne var; professor Peter Maassen, seniorforsker Mia Vabø, stipendiat Julia Orupabo, seniorforsker Håkon Lorentzen, seniorforsker Tone Alm Andreassen og professor Elaine Munthe. Konferansen var fulltegnet, med over 200 deltakere.

16 16 Årsmelding 2010 Senter for profesjonsstudier VEDLEGG ANSATTE FASTE STILLINGER Forskere: Bente Abrahamsen, seniorforsker, sosiolog Harald Grimen, professor, filosof Håvard Helland, førsteamanuensis, sosiolog Anne B. Leseth, førsteamanuensis, sosialantropolog Anders Molander, førsteamanuensis, filosof Finn Daniel Raaen, professor, pedagog Rune Slagstad, professor, historiker Jens-Christian Smeby, professor, sosiolog Lars Inge Terum, professor, samfunnsviter Administrasjon: Vigdis Berger, seniorrådgiver, pedagog Gerd Hissingby, kontorsjef, siviløkonom Kjersti Lassen, førstekonsulent, religionshistoriker Gunda Ruud, rådgiver, ressursøkonom Karima Bitta, førstekonsulent, språkviter/lingvist MIDLERTIDIGE STILLINGER Lars Gulbrandsen, statsviter, professor II. 10% stilling. Lars Gule, filosof, postdoktorstipendiat Kåre Heggen, pedagog, professor II Jan Messel, historiker, forsker Elaine Munthe, pedagog, professor II Kjersti Nesje, psykolog, vitenskapelig assistent M. Helge Rønnestad, psykolog, professor II Siri Storhaug, psykolog, vitenskapelig assistent. Sluttet 17/9-10 André Vågan, sosialantropolog, postdoktorstipendiat. Per Olaf Aamodt, sosiolog, seniorforsker II. Sluttet 31/12-10 Jorunn T. Jessen, sosiolog, forsker tiltrådte 1/9-10

17 Vedlegg ansatte 17 PH.D. STIPENDIATER Joakim Caspersen, sosiolog. Sluttet 14/8-10 Ida Drange, sosiolog Asgeir S. Eriksen, statsviter. Sluttet 9/11-10 Ida Kristine Riksaasen Hatlevik, pedagog. 60% i Hilde Karlsen, sosiolog Anne Cecilie Larsen, psykolog. 90% stilling. Magne Lindholm, kulturjournalist Mette Løvgren, sosiolog Sølvi Mausethagen, pedagog Marita Nordhaug, sykepleier Pål Nygaard, historiker Silje Maria Tellmann, sosiolog Tatanya Ducran Valland, rettssosiolog. Jorunn Vindegg, sosionom. Sluttet 14/8-10. Mari Lande With, sosiolog Tone Dahl-Michelsen, fysioterapeut, tiltrådte 1/1-10 Mari Wigum Frøseth, sosiolog, tiltrådte 1/ % stilling. ANDRE Anne Elizabeth Stie, statsviter, prosjektansatt 10% fra 1/3-10 til 31/12-10 Kathrine Torday Gulden, kulturviter, førstekonsulent (vikar for Lassen) fra 1/11-10 til 31/7-11 Lise Grandlund, pedagog, prosjektansatt ett månedsverk i perioden 15/11-10 til 1/2-11 Aleksandra Bartoszko, sosialantropolog, prosjektansatt, 50% fra 1/1 til 31/3-10, deretter 20% fra 1/4 til 31/ Per Lundell, konsulent, 40% fra 1/3 til 30/6-10.

18 18 Årsmelding 2010 Senter for profesjonsstudier