Aktuelt. LA har blitt IA-bedrift. Nr. 3 oktober 2003 Årg. 9. Innhold
|
|
- Lise Erlandsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nr. 3 oktober 2003 Årg. 9 Aktuelt LA har blitt IA-bedrift Kristin Vindsetmo fra Trygdeetatens arbeidslivssenter signerer IA-avtale med LA, represesntert ved Hjørdis Berg, Petter Nilsen og Trond W. Nygren. Partene i arbeidslivet og myndighetene inngikk i 2001 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Avtalen har som mål å redusere sykefraværet, motvirke utstøting fra arbeidslivet (sysselsette flere funksjonshemmede) og øke den reelle pensjonsalder (se LA-Aktuelt nr 2/03). Fordi LA som medlemsorganisasjon anbefaler sine medlemmer å bli IA-bedrift, er det helt naturlig at også LA som virksomhet blir det. Vi inngikk derfor samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv med trygdeetaten 3. september i år, sier LAs direktør Trond W. Nygren. Et helt sentralt poeng for LA som arbeidsgiver er å vise at vi tar våre ansatte og arbeidsmiljøet på alvor. Arbeidet med å lage handlingsplan for hva vi ønsker å oppnå internt i sekretariatet, er allerede i full gang. I og med at vi selv arbeider med dette internt, vil det gi oss ideer og impulser som kan komme våre medlemmer til nytte, sier Nygren. Medlemsblad for Landbrukets Arbeidsgiverforening Ansvarlig: Trond W. Nygren Redaktør: Petter Nilsen Innhold Uverdige lønns- og arbeidsvilkår LAs lønnsoppgjør Misbruk av Meklingsmannen... 4 Lokal lønnsfastsettelse nytt lønnssystem Paragrafer + personalpolitikk = sant??!! Forhold for utenlandske arbeidstakere Informasjon øker søkning til Studieretning naturbruk Div. notiser m.v
2 Uverdige lønns- og arbeidsforhold Aftenposten har denne høsten avdekket at utenlandske arbeidstakere hos enkelte arbeidsgivere arbeid er under uverdige lønns- og arbeidsvilkår. LA tror heldigvis at forhold av denne typen representerer et unntak Ikke desto mindre er det et faktum at slike oppslag er til stor skade for hele landbruksnæringen. Heldigvis har landbrukets organisasjoner vært samstemte i sin kritikk av forholdene, og signalisert at man ønsker å ta kampen opp mot useriøs e produsenter. Minstetariffen (kr 81,30), som media ofte viser til er hentet fra LAs tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringen mellom LA og Fellesforbundet. Tariffsatsen gjelder for arbeidsforhold inntil tre måneder s varighet og er selvsagt den samme enten vi snakker om norsk eller utenlandsk arbeidskraft. Under henvisning til dårlig inntjening i landbruket mottar LA av og til signaler om at lønnssatsen er for høy. Det er imidlertid et faktum at denne tariffsatsen ligger godt under hva som er gjeldende tariffsats for fast ansatt arbeidstaker. Det vil være en utopi å tro at LA i lønnsforhandlinger med Fellesforbundet skal kunne få gjennomslag for en enda lavere timesats sammenlignet med satsene for fast ansatte, eller for den saks skyld sammenlignet med arbeidslivet for øvrig. Likeledes ville det heller ikke vært mulig og selvsagt heller ikke etisk forsvarlig å fremforhandle tariffsatser som skiller mellom norske og utenlandske statsborgere. Ingen aller minst produsentene selv vil være tjent med at næringen utsettes for sosial dumping. Fordi LA tror næringen er tjent med ordnede lønns- og arbeids forhold, og nettopp for at vi skal slippe avisoppslag av den typen vi har sett denne høsten, har LA tradisjon for etter hvert lønnsoppgjør å sende informasjon til Aetat om gjeldende tariffsats. Det er imidlertid ikke LA, men derimot Aetat som krever at arbeidsgivere skal følge tarifflønn for utenlandske sesong arbeidere. LA har derimot pekt på at det er fullt tillat å ansette norske arbeidstakere under tarifflønn såfremt partene ikke er bundet av tariffavtale. Etter LAs syn bør det samme gjelde for utenlandske sesong arbeidere forutsatt at vi snakker om et anstendi g lønnsnivå, som etter LAs syn vil si en lønn på nivå med gjeldende tarifflønn. På grunn av ulike produksjonsforhold inneholder ikke nevnte tariffavtale noen konkrete akkordsatser. LAs oppfatning er imidlertid at akkordsatsene må settes slik at arbeidstakere som står på gis mulighet til å tjene utover tariffavtalens timelønnssats, og under normal innsats må ha en timelønn på nivå med tarifflønn. Det har versert mange spekulasjoner om hva som vil skje når arbeidstakere fra 10 nye EU-land, neste somme r, fritt kan søke arbeid i Norge. Det er langt fra sikkert at vi vil oppleve noen flom av arbeidskraft fra de nye medlemslandene. Det som derimot er sikker t er at det åpnes for mulighet til inngåelse av arbeidskontrakter uten at man går via Aetat. Følgelig forsvinner også dagens krav om å følge tarifflønn. Like sikkert er det at dette vil øke medienes interesse for næringens lønns- og arbeidsvilkår. Inngåelse av arbeidskontrakter direkte mellom arbeidsgiver og arbeids taker, uten Aetat som mellomledd, gjør det enda viktigere at bransjen legger seg på et samlet lønnsnivå rundt tarifflønn, og at det under ingen omstendighet tilbys bo- og arbeidsforhold som ikke tåler dagens lys. Foruten å føre til medieoppslag som skader hele landbruksnæringen vil useriøse arbeidsgivere ganske sikkert bidra til at tilbyderne av arbeidskraft raskt forsvinner fra arbeidsmarkedet. PN 2 LA-Aktuelt Nr. 2/2003
3 LAs Lønnsoppgjør 2003 Av Nikolai Astrup Westlie Årets lønnsoppgjør var som kjent et såkalt mellomoppgjør, dvs. et oppgjør hvor det kun er lønn som er tema. Disse oppgjørene kalles også justerings- eller reguleringsoppgjør, fordi det vanligvis ikke er mellom to hovedoppgjør de største lønnsmessige påslag finner sted. Før starten gikk i år var de aller fleste skjønt enige om at i år måtte det bli et meget enkelt og moderat oppgjør. Man snakket lenge om et nulloppgjør. Årsaken til dette var kort fortalt et vanvittig bra oppgjør for de aller fleste i fjor, noe som vel var en medvirkende årsak til at Norge nok en gang var på vei til å tape ytterlige konkurransekraft i forhold til sine handelspartnere. Høy årslønnsvekst for alle grupper i samfunnet, høye renter osv. gjorde at troen på et nulloppgjør hadde sin berettigelse. Også for de forhandlingene som skulle skje i LA dannet det seg etter hvert et bilde av det i år burde bli et rolig og fredelig oppgjør. Nå sitter vi her i midten av september, ferdig med årets siste forhandling for en uke siden, med en nesten-streik, et par reforhandlinger en trangfødt loka l lønnsfastsettelse og ca 4 % årslønnsvekst i bagasjen. Årets mellomoppgjør har vært alt annet enn enkelt og moderat ei heller i nærheten av null. Ikke minst var det vanskelig å få gjennomslag for den lavlønnsprofilen som ble lagt til grunn i privat sektor i samfunnet for øvrig, og som hadde til hensikt å gi størst vekst til de med minst fra før. Mange av våre forhandlingsmotparter veier ikke så alt for mye i den store nasjonale sammenhengen, men det kan etter mitt skjønn ikke være ensbetydende med at man ikke skal delta i kollektive nasjonale løft for moderasjon. Nå har heldigvis de fleste gjort det i år, og vi får håpe at denne trenden holder seg. Målsettingen til LA før årets oppgjør var å sørge for at lønnsveksten holdt seg på linje med privat sektor for øvrig. Videre var det et ønske om fortsatt å få mer systematikk og fokus på den lokale lønnsfastsettelsen. Første del av målet ser pr i dag ut til å være nådd. Hva gjelder den lokale lønnsfastsettelsen er det bare å erkjenne at flere har et stykke vei igjen å gå. Dette må imidlertid tas på alvor slik at man får gode, trygg e, objektive og effektive prosedyrer og kriterier som grunnlag for den lokale delen av de årlige lønnsoppgjørene. Man bør nok også sørg e for at det gis opplæring i hvordan en slik prosess skal håndteres. Lokal lønnsfastsettelse og vurdering av den enkelte ansatte er et lederansvar som må tas på alvor. NHO og LO la til grunn at det i priva t sektor i år ville bli snakk om en årslønnsvekst på ca 3,85 %. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) kalkulerte i sitt oppgjør med ca 4,15 %. Etter å ha gjennomført forhandlinger på 14 overenskomster i år ser årslønnsveksten for 2003 for LA total t sett ut til å havne på ca 3,95 %. Dette inkluderer da det man tror vil bli resultatet av det som for enkelte forbund skal skje lokalt i løpet av høsten. De enkelte forbund har som følge av forsøket på å gjennomføre en lavlønnsprofil, samt at alle forbundene har forskjellig overheng som følge av fjorårets resultater, fått tillegg som varierer noe. Den lokale delen av årets lønnsoppgjør er heller ikke ferdig, så endelig fasit vil ikke foreligge før vi får inn statistikken ved årsskiftet. Stipulert årslønnsvekst for de enkelt e gruppene og her er antatt lokal vekst også tatt med, er imidlertid pr dags dato som følger: Overenskomst: Årslønnsvekst i %: Akad./NaFo-meieri: 3,03 NML-meieri: 3,17 YS/NOFU-Regnskapskontor: 3,36 LO/NNN-Mølle: 3,56 LO/NNN-Potet: 3,75 LO/Felles forbundet-primær: 3,84 YS-NOFU-meieri: 3,92 Akad./NaFo-forsøksringene: 4,09 LO/Handel og Kontor-landsovk: 4,15 LO/NNN-meieri: 4,32 Selgerforbundet: 4,32 LO/Handel og Kontor-meieri: 4,33 YS/NOFU-forsøksringene: 4,38 LO/Transport-grossist: 4,51 Veid gjennomsnitt: 3,95 Avslutningsvis tror jeg at alle involverte kan si seg fornøyd med årets lønnsoppgjør i LA. Vi ønsker de lokale parter lykke til med den resterende delen av årets oppgjør, og håper at dette vil bli gjennomført på en for alle parter tilfredsstillende måte. LA-Aktuelt Nr. 2/2003 3
4 Misbruk av meklingsmannen Av Trond W Nygren Vårens vakreste eventyr er for mange ikke Holmenkollstafetten, men derimot de mange forhandlingene mellom fagforeninger og arbeidsgiverforeninger om de fremtidige lønns- og arbeidsvilkår. Og hvert eneste år opplever vi å se riksmeklingsmann Reidar Webster i media. Hvorfor? Hvilken oppgave skal han ivareta? Det følger av loven at dersom partene av en eller annen grunn ikke klare r å enes i forhandlinger, skal det gis beskjed til meklingsmannen om det. Meklingsmannen skal forby arbeidsstans og innkalle til mekling hvis han antar at arbeidsstansen enten på grunn av bedriftens art eller på grunn av sitt omfang vil medføre skade for almene interesser. I praksis vil alle brudd ende i meklin g. Dette forventer partene og planlegger deretter. Grunnene til det kan være flere: Det kan være fristende å gå til mek lin g for å ha en å skylde på dersom forventningene ikke innfris. Erfaringene viser at fagforeningene får et bedre oppgjør gjennom mekling enn uten, noe som gjør mekling fristende for arbeidstakersiden Når meklingen er begrunnet med slike motiv, er det grunn til bekymring. Viljen og evnen til å finne løsnin g gjennom forhandling, er i ferd med å forsvinne. Mekling er blitt hovedregelen og ikke unntaket som det var ment å være. I enkelte store områder er faktisk meklingstidspunktet fastsatt før forhandlingene starter. Det er også mange eksemple r på at lønnskravet ikke er blitt fremmet før bruddet i forhandlingene er en realitet. Hva bidrar meklingsmannen med? Mye tyder på at han kun er opptatt av å finne en løsning; nærmest for enhver pris. Han føler for liten plikt og lojalitet til å få partene til å forstå og akseptere rammer som de sentrale parter og myndigheter er blitt enige om gjennom det inntektspolitiske samarbeid for å sikre at kostnadsveksten i Norge ikke blir større enn hos våre handelspartnere. Slik kan det ikke fortsette. Mekling må igjen bli unntaket og ikke hovedregelen. Det kan skje ved at meklingsmannen blir betydelig mer tilbakeholden med å kalle inn til mekling enn hva som er tilfelle i dag; partene må selv ta ansvar. meklingsmannen føler større forpliktelse overfor det inntektspolitiske samarbeid og bruker tiden under meklingen til å få partene til å forstå og akseptere rammene. Partene må tvinges til igjen å ta ansvare t for resultatet. 4 LA-Aktuelt Nr. 2/2003
5 Lokal lønnsfastsettelse nytt lønnssystem Av Ola Arnstad Våre tariffavtaler inneholder bestemmelser om hvordan lønn skal reguleres. Avtalene inneholder såkalte Normallønnssatser Minstelønnssatser eller avtale r hvor lønn i sin helhet avtales lokalt. Avtaler med normallønnssatser gir lite rom for tillegg utover avtalens forhandlede satser. Minstelønns avtaler inneholder minste lønnssatser som når bestemt e betingelser er oppfylt gir medarbeiderne rett til individuelle differensierte person lige tillegg. Avtaler hvor lønn avtales lokalt i sin helhet gir rom for like tillegg til grupper ansatte og individuelle differensierte tillegg. Hvordan vil den fremtidige lønnsdannelse skje innenfor LA sine tariff - områder? Det er vanskelig å spå om fremtiden men vi kan ikke lukke øynene for den. Signalene fra den private sektor har i de senere år gått i retning av mer desentralisert lønnsdannelse der følgend e ele menter danner grunn laget for den årlige lønnsregulering: - bedriftens økonomi - produktivitet - fremtidsutsikter - konkurranseevne Disse elementer gir grunnlag for bedriften s betalingsevne men er det nok for at den enkelte medarbeider føler at han/hun får en lønn som fortjent? Mitt svar er Nei. På den enkelte bedrift må lønns dannelsen ta utgangspunkt i følgend e kriterier for å fastsette lønn: - Arbeidsoppgaver og kompetanse - Arbeidsmarked - Prestasjoner Lønnsdannelse som tar hensyn til disse faktorer tar hensyn til stillingsinnhold, krav til kompetanse og utførelsen av stillingen. Er våre tariffavtaler forberedt til å imøtekomme en lokal individuell lønnsfastsettelse. Svaret her er både ja og nei. Våre normallønnsavtaler er på inge n måte tilpasset denne lønnsstruktur og jeg tror at vi innenfor disse områder må utvise stor tålmodig het, men derimot er våre minstelønnsavtaler tilpasset en individuell lønnsstruktur. Når det er sagt så må vi samtidig erkjenne at vi både på arbeidsgiversiden og arbeids takersiden ikke har gjort god nok jobb til å leve opp mot tariffavtalenes intensjon. Vi står derfor her ovenfor en utfordring vi må utvikle ledere/tillitsvalgte til å ivareta denne oppgave på en mer seriøs måte fremover. Skal ledelse/tillitsvalgte kunne ivareta denne oppgaven fremover så må tariffavtalene også inneholde et verktøy som er tilpasset vår tid og som er fremtidsrettet. Dette har vi tatt høyde for og er nå i ferd med å få etablert et nytt lønnssystem i tre tariffavtaler som forhåpentligvis blir en realitet fra tariff revisjonen Dette lønnssystem er utviklet av Hartmark Consulting AS og er et PC- basert arbeidsvurderingssystem FAKIS- (Faktorbasert Kompe tansevurdering I Stilling) Hensikten med et arbeidsvurderingssystem er å klargjøre forskjeller i stillinger og bidra til at stillinger i virksomheten blir vurdert på en objektiv og ensartet måte. Ved hjelp av systemet vurderes de reelle arbeidsoppgaver i hver stilling i forhold til de krav stillingen setter til stillingsinnehaver, uansett hvilken benevnelse (tittel) vedkommende har og uansett hvem som er stillingsinnehaver. Resultatet blir en sikrere måte å klarlegge størrelsen på ulik e stillinger og gir grunnlag for å etablere en riktigere stillings- og lønnsstruktur. FAKIS veier stillingene med disse faktorer: - Vurderingsevne - Planlegging og ledelse - Mellommenneskelige relasjoner - Ansvar - Utdanning og erfaring - Fysiske og mentale ferdigheter - Arbeidsforhold Programmet i dette PC-baserte systeme t inneholder en intervjuguide med spørsmål rettet mot vurderingsfaktorer som organisasjonen selv ønsker å benytte. Arbeidsvurderingen forenkles betyde lig og gjøres mer objektiv, ved at det kun skal svares på spørsmål etter hvert som de kommer opp på skjermen. LA-Aktuelt Nr. 2/2003 5
6 Når spørsmålene er besvart regner datamaskinen raskt ut stillingens poengsum og angir aktuell stillingsgruppe. Systemet er lett å bruke. Etter opplæring vil virksomheten selv kunne gjennomføre arbeidsvurderingene og vedlikeholde resultaten e uten å være avhengi av kosulentbistand. Resultatet av denne arbeidsvurdering gir grunnlag for å forhandle frem en minstelønn basert på stillingens verdi. Når stillingens verdi er fastlagt kommer neste trinn i lønnssystemet nemlig å kunne gi individuelle personlige tillegg basert på dyktighet, kompetanseutvikling og arbeidsresultater. For å få til et vellykket resultat på de personlige tillegg er det viktig at ledelse og tillitsvalgte blir enige om hvilke kriterier som skal benyttes. Følgende kriterier kan legges til grunn. - Mulighetsskaper - Tydelig - Helhetstenker - Engasjert - Resultatorientert - Personlig og faglig utvikling - Lederegenskaper LA håper at en etablering av dette lønnssystemet i flere og flere tariffavtaler kan danne basis for riktig loka l og individuell lønnsfastsettelse. Resolusjon fra årsmøtet i Norges Bondelag 26. juni 2003 Respekter folkets nei til medlemskap i Den europeiske union I 1994 sa 52,2% nei til norsk medlemskap i Den europeiske union. Årsmøtet i Norges Bondelag krever at folkets nei fortsatt respekteres. Politikken og styringssystemet i EU har siden avstemningen i 1994 utviklet seg slik nei-sida advarte mot.: Utviklingen i EU går i retning av De europeiske forente stater. Konventets forslag til ny EUgrunnlov befester dette bl.a. gjennom å etablere en EU-president og avvikling av det roterende formannskapet i ministerrådet. Den økonomiske og monetære union er etablert. Unionen begrense r det enkelte lands handlefrihet i den økonomiske politikken. Dette reduserer medlemsstatenes muligheter for å drive en selvstendig velferdspolitikk og en motkonjunkturpolitikk ved bl.a. høy arbeidsledighet. Den nasjonale råderetten over natur ressurser som olje og gass, fisk, vannkraft og landbruk er sterkt svekket innenfor EU. Det er etablert en felles utenriksog sikkerhetspolitikk med en egen utenriksansvarlig. Konventet foreslår å etablere èn felles utenriksminister for EU. Mindre lands innflytelse i EU er redusert gjennom økt bruk av flertallsvedtak. Dette viser at grunnlaget for folkets nei i 1994 fortsatt gjelder. Analyser utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning konklu derer med at et EU-medlemskap vil være mer dramatisk for norsk landbruk nå enn i Norsk landbruk vil få redusert sine totale inntekter fra 30 til om lag 20 milliarder kroner ved et EU-medlemskap. Dette vil få dramatiske konsekvenser for produksjonsvolum, bosetting, kulturlandskap og matsikkerhet. I tillegg vil et betydelig antall arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien, reiselivsnæringa og transportnæringa gå tapt. Målet med Norges Bondelags EUarbeid er at Norge fortsatt ikke skal bli medlem av EU. Holdningene i opinionen må snus slik at det ikke blir sendt en ny EU-søknad. Ja-sida har bedt om ny EU-kamp. Det skal Norges Bondelag bidra til at de får. Norges Bondelag vil arbeide aktivt for å sikre en politikk som tar vare på folkets innflytelse over nasjonale ressurser for å trygge Norges handlefrihet. Målet skal nås av et samlet landbruk gjennom å: skape et bredt folkelig engasjement etablere en brei nei-allianse gi EU-saken høyeste prioritet i form av økonomiske og organisasjonsmessige ressurser styrke organisasjonen Nei til EU heve kunnskapsnivået om EU 6 LA-Aktuelt Nr. 2/2003
7 Paragrafer + personalpolitikk = sant??!! Av Petter Nilsen Lønn for menn Lønn for kvinner I en artikkel i LA-Aktuelt 2/03 samt et senere nyhetsbrev, direkte til LAs medllemmer, trakk vi blant annet fram hvordan Barne- og familiedepartementet og Bondelaget påvirker likestillingsarbeidet gjenno m å vurdere stillinger og roller etter et felles sett av kriterie r. På den måten gir det troverdighet når bedriften skal utvikl e belønnings systemer og samtidig sikre lik lønn for arbeid med lik verdi. I denne artikkelen/nyhetsbrevet rette r vi oppmerksomheten mot hva likestillingsarbeidet kan bety for kompetanse/kompetanseutvikling og kultur. Vi er av den oppfatning at organisatorisk arbeid må ha til hensik t å utvikle robuste organisasjoner som tåler både løpende og fremtidige forandringer. Vi hevder og har hevdet tidligere at likestilling er ett viktig element i så måte. Likestilling forbindes ofte med mangfold. Nå er det sånn at mangfold også er i ferd med å bli et honnør ord. Men det er nå en gang slik at hoder som er skrudd sammen forskjellig, gir et bedre grunnlag for gode løsninger og resultate r enn et antall homogene hoder. Og da handler det om å komm e fra preik til handling, eller fra kartlegging til handling på dette feltet. Først da går det an å si at likestilling gir et konstruktivt bidrag til bedriftens personalpolitikk. Vi i LA kan hjelpe bedriftene med å få orden på det, slik som bl.a. GENO og Norges Bondelag er godt i gang med. Vårt råd for å få dette til er å bruke en enkel modell der virksomheten beskriver de enkelte områdene/avdelingene internt i form av kompetansegrupper. Deretter registreres kjønnsmessig fordeling og lønnsmessige skjevheter. Etterpå er denne informasjonen enkel å bruke til: å planlegge kompetanseutvikling i tråd med strategiene å vurdere og revidere kompensasjonsordningene/ belønningssystemene. LEDELSE FAG Område/avdeling få frem Kompetansegrupper med Fordeling på kjønn Lønnsmessige skjevheter Område/avdeling få frem Kompetansegrupper med Fordeling på kjønn Lønnsmessige skjevheter Tiltakene som settes inn tjener dermed flere avgjørende formål for bedriften. For det første vil man få orden på den tallmessige fordelingen mellom kjønnene, for det andre kan ubegrunnete lønnsforskjeller lukes ut, og for det tredje har bedriften grunnlag for å iverksette utviklingstiltak for både kvinner og menn slik at de fyller stillinger med nye og/ eller annerledes krav. LA mener at bedriften din på denne måten slår noen fluer i en smekk: Dere kan dokumentere likestillingssituasjonen i bedriften (og dermed rapporteringen i årsmeldingen). Dere kan iverksette tiltak som sikrer en styrt utvikling av likestillingssituasjonen. Dere kan iverksette kompetanseutviklingstiltak som bidrar til en styrking av bedriftens overlevelsesevne. Dere styrker personalpolitikken veldig. Og med alle disse gevinstene mene r vi at bedriften påvirker lønnsomhet og robusthet. Vi ser frem til å drøfte temaet på seksjonskonferansene! LA-Aktuelt Nr. 2/2003 7
8 Forhold for utenlandske arbeidstakere Av Petter Nilsen I flere oppslag har media denne sommeren og høsten rettet søke lys på arbeids- og boforhold for utenlandske arbeidstakere, ansatt i landbruket. Oppslag har kommet som følge av at mediene selv har avdekket kritikk verdige forhold, andre fordi Arbeids tilsynet har kommet over arbeids- og boforhold som ikke er tilfredsstillende, og i noen tilfeller fordi LOs sommerpatrulje har blitt nektet adgang til virksomheten. Samtidig har det flommet over av uttalelser og spekulasjoner om hva som vil skje neste sommer når arbeids takere fra 10 nye EU-land fritt kan søke arbeid i Norge. På bakgrunn av de mange medieoppslagene denne sommeren og høsten, vil vi i det følgende gi noen generelle kommentarer vedrørende bruk av utenlandsk arbeidskraft. Tarifflønn For å godkjenne søknad om utenlandsk sesongarbeider krever Aetat at arbeidsgiver følger tarifflønn. Denne er ifølge tariffavtalen mello m LA og Fellesforbundet for tiden kroner 81,30 pr. time, gjeldend e for arbeidsforhold inntil tre måneder, uavhengig av om vi snakker om norsk eller utenlands k arbeidskraft. På bakgrunn av lav inntjening i landbruket har LA mottatt signaler om at lønnssatsen er for høy. Enkelte har også kritisert LA for at man er forpliktet til å følge tarifflønn til utenlandske sesongarbeidstakere. Det er imidlertid ikke LA, men derimot myndighetene som krever at tarifflønn skal følges. Dersom man ikke er bundet av tariffavtale er det i dag fullt tillatt å ansette norske arbeidstakere under tariff lønn. Det samme burde etter LAs oppfatning også gjelde for utenlandske sesongarbeidere, såfremt det er snakk om et anstendig lønnsnivå - som for denne gruppen etter LAs oppfatning - uansett vil si en lønn i nærheten av tarifflønn. Det er tross alt et faktum at dagens tariff sats som benyttes for avlønning av sesongarbeidskraft ligger godt unde r hva fast ansatte arbeidstaker skal ha ifølge den samm e tariff avtalen. LA har mottatt enkelte signaler om at vi burde ha framforhandlet en egen lønnssats spesielt for utenlandsk arbeidskraft, noe som verken ville vært mulig eller etisk forsvarlig. Akkordlønn Dagens tariffavtale inneholder inge n form for akkordsatser. Spørsmål fra medlemmer, presse elle r myndigheter om hvilket nivå slike satser bør ligge på besvares av LA med at akkordlønn må kunne sikr e at arbeidstaker med normal innsats oppnår en timelønn på nivå med tariffavtalens lønnssats. Bo- og arbeidsforhold Arbeidstilsynet er pålagt å føre tilsyn med at bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven blir overholdt. Ifølge loven skal representanter for Arbeidstilsynet til enhver tid ha fri adgang til ethvert arbeidssted som går inn under loven. Herunder ligge r også fri adgang til husvære som arbeidsgiver stiller til disposisjon for arbeidstaker. Det er LAs oppfatning at tilsynsmyndighetene bør akseptere lavere standard på husvære stilt til disposisjon for midlertidig arbeidskraft ansatt i sommerhalvåret enn hva som kreves for en helårsbolig stilt til disposisjon for permanent arbeids kraft. Like fullt er det et faktu m at Arbeidstilsynet har avgjørende myndighet. Dersom arbeidsgiver er i den minste tvil om boforholdene holder tilfredsstillende standard, spesielt hva an- 8 LA-Aktuelt Nr. 2/2003
9 går sanitære forhold, anbefaler vi at det tas kontakt med Arbeidstilsynet på forhånd for deres vurdering. Både fra medlemmer, presse og myndigheter har LA fått spørsmål om hva arbeidsgiver kan trekke arbeids taker i lønn for husvære stilt til disposisjon for arbeidstaker. Å besvare et slikt spørsmål med et gitt kronebeløp vil være en umulighet. Det ryddigste vil etter LAs oppfatning være å inngå en ordinær husleieavtale, slik at det i klartekst framgår hvor mye arbeidstaker får i lønn, og hvor mye som betales for leie av husvære. LOs sommerpatrulje I motsetning til Arbeidstilsynet har LOs sommerpatrulje ingen lovhjemmel til å kreve adgang og innsyn på arbeidsplassene. Dersom bedriften er bundet av tariffavtale har sommerpatruljen rett til å kontakte LOs medlemmer, men dette skal skje i forståelse med eier/daglig lede r. Dersom bedriften derimot ikke er bundet av tariffavtale, eller LO ikke har organiserte arbeidstakere, er sommerpatruljens besøk helt og holdent avhengig av tillatelse fra eier/daglig leder. Hver sommer også i år har vi opplevd medieoppslag i tilfeller hvor LOs sommerpatrulje har blitt nektet adgang til bedrifter (som er medlem av LA) som ikke er bundet av tariffavtale. Det er ingen tvil om at ledelsen ved slike virksomheter er i sin fulle rett til å avvise sommerpatruljen. Oppslag i media har imidlertid bidratt til å gi inntrykk av at virksomheten har hatt forhold de ønsker å holde skjult. Avvisning av sommerpatruljen har med andre ord bidratt til negativ fokusering på så vel den enkelte virksomhet som næringe n i sin helhet. Med dette som bakgrunn gikk LA i sommer ut med et nyhetsbrev til medlemmene innenfor seksjon Primær og ba om tilbakemeldinger vedrørende sommerpatruljens arbeidsform. Dette for at vi eventuelt skal kunne ta saken opp med LO sentralt. Det er LAs oppfatning at LOs sommerpatrulje kan bidra positivt til ordned e lønns- og arbeidsforhold, men dette betinger at de opptrer korrekt og tillitskapende, noe som dessverre ikke alltid synes å være tilfellet. EU-utvidelse Det har versert mange spekulasjoner om hva som vil skje når arbeids takere fra 10 nye EU-land, neste sommer, fritt kan søke arbeid i Norge. Spesielt har LO fryktet at dette vil føre til en flom av utenlandsk arbeidskraft og til sosial dumping på norske arbeidsplasser. Selv om nye EU-borgere fra og med 1. mai neste år fritt kan tilby sin arbeids kraft uten først å innhente arbeidstillatelse, er det langt fra sikker t at vi vil oppleve noen flom av arbeidskraft fra de nye medlemslandene. En av dem som ikke tror på et slikt scenario er forsker Lars Østby ved statistisk sentralbyrå. I en rapport han har skrevet vises det blant annet til erfaringene da Portugal og Spania ble EUmedlemmer. Det som derimot er sikkert er at det neste sommer åpnes for mulighet til inngåelse av arbeidskontrakter uten at arbeidsgiver går via Aetat. Følgelig forsvinner også dagens krav om å følge tarifflønn. Like sikker t er det at dette vil øke mediene s interesse for næringens lønns- og arbeidsvilkår, og at stor skade kan skje dersom enkelte arbeids givere fristes til å tilby lønns-, arbeids- elle r boforhold som ikke tåler dagen s lys. Se også kommentarartikkel på side 2. Økning av grunnbeløpet i Folketrygden Stortinget gjorde i slutten av juni vedtak om økning av grunnbeløpet i Folketrygden med virkning fra 1. mai i år. Grunnbeløpet (1G) er økt fra kr til kr G som i mange sammenhenger utgjør øverste tak for stønad fra trygden per år er dermed kommet opp i kr LA-Aktuelt Nr. 2/2003 9
10 Informasjon øker søkning til Studieretning naturbruk Av Solveig Skogs, Norges Bondelag Antall ungdommer som velger Studieretning naturbruk er økend e. For både Grunnkurs og VK I naturbruk har elevtallet økt med % fra 2002 til Tallen e er tatt fra den offentlige statistikken for de fylkeskommunale skolene, men de private skolene rapporterer samme utvikling. Det er grunn til å tro at informasjonsprosjektet Jobbmuligheter innen naturbruk kan ta noe av æren for økingen. Prosjektet Jobbmuligheter innen naturbruk ble gjennomført på bakgrunn av sviktende rekruttering til studieretning naturbruk over flere år. Prosjektets mål var å stimulere rekrutteringen til primærnæringene ved å øke kunnskapen om utdannings-, jobb- og karrieremuligheter. De viktigste informasjons tiltakene i prosjektperioden var utvikling av websiden og avisa Jorden kaller. I tillegg ble det laget plakater, postkort og kinoreklame for å gjøre websiden kjent. Ved avslutting av prosjektet våren 2002 ble det, med utgangspunkt i gode tilbakemeldinger fra både skole r og næringsorganisasjoner, konkludert med at arbeidet mått e videreføres i en mer permanen t form. Videre føringen finansieres nå av årlig e bidrag fra naturbruksskoler og organisasjoner. De informa sjons tiltak som har fått første prioritet i videreføringen er websiden og avisa Jorden kaller. Naturbruk.no På websiden finner man oversikt over alle kurs i studie retningen, beskrivels er av yrker innenfor naturbruks området, artikler om noen personer som har startet sin karriere på studieretning naturbruk og adresser til alle skoler som tilbyr studieretning naturbruk. For skoler som deltar i finansiering av videreføringen er det også med opplysninger om hvilke kurs skolen tilbyr og en link til skolens hjemmeside. Nesten alle naturbruksskoler med grønn innretning deltar i videreføringen. Blå naturbruksskoler og skoler som kun har tilrettelagt opplæring deltar, så langt, i mindre grad. Jorden kaller Avisa har mye av det samme innholdet som naturbruk.no og er trykke t i nytt, revidert opplag i år. Den ble i august/september sendt ut til rådgiverne ved alle landets ungdoms skoler og til naturbruksskolene. Både skoler og organisasjoner kan bestille flere aviser til bruk på utdanningsmesser og lignende. Videreføring De som i dag står bak informasjonen om studieretning naturbruk er, i tillegg til naturbruksskolene: Bondebladet, Landbrukets arbeidsgiverforening, Landbruksforlaget, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag, Norges Skogeierforbund, Norske Felleskjøp, Opplæringsrådet for natur bruksfag og Skogbrukets landsforening. Disse organisasjonene er presentert med adresse og logo på baksiden av Jorden kalle r og som link på naturbruk.no. Det er Tun Media as som står som operatør for videre føringen, både når det gjelder gjennomføring av informasjons tiltak, økonomistyring og sekretariat. I tillegg er det en refe ransegruppe, med representanter for skoler og organisas joner, som legger ramme r for informasjonstiltakene, leter etter flere finansierings kilder, prioriterer tiltak innenfor de øko nomiske rammene 10 LA-Aktuelt Nr. 2/2003
11 med mer. Referansegruppen mener at det er stort behov for en samlet informasjonsinnsats for å få forsatt økt søknin g til skolene. Både web og avis er gode verktøy i arbeidet med å øke kjennskapen til studieretning naturbruk og de mange mulighetene som denne utdanningen gir. De forslag som ligger i kvalitetsutvalgets innstilling gjør også at det er viktig å ha et apparat som står klart til å informere om forandrede tilbud i den videregående skole, når det gjelder naturbruksområdet. Vi håper derfor at både skoler og organisasjoner vil fortsette å prioritere felles innsats omkring dette. Solveig Skogs er Norges Bondelags representant i referansegruppen for jobbmuligheter innen naturbruk. Kontaktadresse: Tun Media as, Postboks 9303 Grønland, 0135 Oslo Telefon e-post: heidi.andersen@landbruksforlaget.no Dette får du igjen som LA-medlem: - Vi inngår tariffavtaler på medlemmenes vegn e. - Vi gir råd/støtte i enkeltsaker innenfor hele det personalpolitiske området. Det være seg bemanningsspørsmål (ansettelser, oppsigelser, avskjed), lønnsspørsmål, arbeidstid, permisjoner, fravær, kompetanseutvikling elle r arbeidsmiljø/hms-arbeid. - Vi bistår medlemmene i omstillingsprosesser og ved utarbeidelse av personalpolitiske retnings linjer. - Vi representerer medlemmene ovenfor myndig hetene i saker vedrørende lønns- og arbeids vilkår. - Vi holder medlemmene orientert om ut viklingen innen vårt fagfelt gjennom LA-Aktue lt, nyhetsbrev og Web-side. Nye medlemmer Vi ønsker følgende velkommen som nye medlemmer av LA: Meldal Avløserlag, Bjørke gartner i, Strand Gartneri, Gartner Andersen A/S, Sport og Grøntanlegg A/S, Doktor Dyregod, Sentrum Dyreklinikk og Bovibank AS - Vi avholder kurs/konferanser innenfor det personalfaglige området. MEDLEMSKAP VIL GI STØRRE TRYGGHET MED HENSYN TIL Å TAKLE DET PERSONALPOLITISKE ARBEID LA-Aktuelt Nr. 2/
12 B PORTO BETALT VED INNLEVERINGA P.P. NORGE/NOREG Telefonnr og E-post adresser i LA Navn Tittel E-post Tlf. direkte Tlf. mobil Landbrukets Arbeidsgiverforening postmaster@la.no Trond W. Nygren Direktør trond.w.nygren@la.no Trine Hansen Administrasjonssekretær trine.hansen@la.no Nikolai Westlie Forhandlingssjef nikolai.westlie@la.no Ola Arnstad Spesialrådgiver ola.arnstad@la.no Stein Opsand Advokat stein.opsand@la.no Petter Nilsen Rådgiver petter.nilsen@la.no Camilla Bernhoftsen Advokatfullmektig camilla.bernhoftsen@la.no Hjørdis Berg Økonomisekretær hjordis.berg@la.no Jorunn Syversen Økonomisekretær jorunn.syversen@la.no Telefaks: Internett: Returadresse LA Postboks 9327, Grønland 0135 Oslo Postboks 9327, Grønland 0135 Oslo Besøksadresse: Schweigaardsgate 34C Telefon: Telefaks: E-post: postmaster@la.no Internett:
Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med
Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn
DetaljerOVERENSKOMST. Hovedorganisasjonen VIRKE. Tekna. 1. april mars mellom. på den ene siden. på den andre side
OVERENSKOMST 1. april 2018 31. mars 2020 mellom Hovedorganisasjonen VIRKE på den ene siden og Tekna på den andre side INNHOLDSFORTEGNELSE OVERENSKOMST... 1 DEL I: HOVEDAVTALEN MELLOM VIRKE OG TEKNA...
DetaljerIntensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009
Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for
DetaljerA. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen
År 2012, den 12. september ble det gjennomført tariffrevisjon av Overenskomst for Kraftlinjefirmaene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Til stede: Fra Norsk Arbeidsmandsforbund:
DetaljerLokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011
Lokale forhandlinger Abelia 5. mai 2011 Før forhandlingene Lønnssystem/lønnsfastsettelse Lønnspolitikk Retningslinjer og vurderingskriterier De fire kriterier felles forståelse Informasjon Lønnsdata for
DetaljerTypiske intervjuspørsmål
Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere
DetaljerLokal lønnsdannelse. Bedre for alle
Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne
DetaljerINNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra
DetaljerOslo Bygningsarbeiderforening
avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat
DetaljerLik lønn for likt arbeid
Lik lønn for likt arbeid Advokatfullmektig Merethe Berggaard 07.06.2018 67 000 000 visninger 50 000 nye følgere 3 100 000 reaksjoner Visninger i 84 land FAKTA Tekstet på 11 språk Lik lønn for likt arbeid
DetaljerLØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE
LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere
DetaljerHovedorganisasjonen Virke og Tekna 2012-2014. Overenskomst Virke/Tekna
Hovedorganisasjonen Virke og Tekna 2012-2014 Overenskomst Virke/Tekna OVERENSKOMST 1. april 2012 31. mars 2014 mellom Hovedorganisasjonen VIRKE på den ene siden og Tekna på den andre side INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerIntervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ----------------------------
Intervjuguide Generell disposisjon 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- 2. Selve intervjuet - hvordan starte intervjuet ---------------------------- 3. Kandidatens motivasjon
DetaljerLOKALE LØNNSFORHANDLINGER I PRIVAT-SEKTOR 2016
(Dette rundskrivet sendes som e-post hvis noen ønsker papirkopi, ta kontakt med sekretariatet) Til - Styret i Naturviterne - Privat - Forhandlingsutvalg - Tillitsvalgte RUNDSKRIV 2016 Oslo, april 2016
DetaljerGjennomføring av lokale forhandlinger i NHO-området
Gjennomføring av lokale forhandlinger i NHO-området - Et tipshefte for tillitsvalgte Innhold Lokale forhandlinger i NHO-avtaler... 2 1. Generelt om lokale forhandlinger... 2 2. Hvem gjennomfører lokale
Detaljerþ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte
þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen
DetaljerNHO har sammen med Negotia gjennomført revisjon av Salgsfunksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer:
TariffNytt Revisjon av Salgsfunksjonæravtalen NHO har sammen med Negotia gjennomført revisjon av Salgsfunksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer: 5 nr. 6 Ny bestemmelse Tilgjengelighetsteknologi
DetaljerHovedorganisasjonen Virke og Tekna. Overenskomst Virke/Tekna
Hovedorganisasjonen Virke og Tekna 2016 2018 Overenskomst Virke/Tekna OVERENSKOMST 1. april 2016 31. mars 2018 mellom Hovedorganisasjonen VIRKE på den ene siden og Tekna på den andre side INNHOLDSFORTEGNELSE
Detaljer10.02.2010 09:58 QuestBack eksport - Overenskomstområdet NTL - Abelia
Overenskomstområdet NTL - Abelia Publisert fra 28.01.2010 til 29.03.2010 19 respondenter (19 unike) 1. Har dere bedriftens pensjonsordning i særavtalen? 15 Pensjon 1 Ja 78,9 % 15 2 Nei 10,5 % 2 3 Vet ikke
DetaljerLønns- og arbeidsvilkår
Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger
DetaljerNorsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet
Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon
DetaljerEL og IT Forbundets innleiekampanje Faste ansettelser
EL og IT Forbundets innleiekampanje Faste ansettelser 2019 Noen ganger må man. Det har vi gjort og finner følgende: Noen klubber har hatt et aktivt og bevisst forhold til innleie fordi innleie har vært
DetaljerI dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.
1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.
DetaljerInterpellasjon. Bakgrunn for SUs kampanje om unge i arbeidslivet: Det du ikke vet, kan du ha vondt av!
Interpellasjon Bakgrunn for SUs kampanje om unge i arbeidslivet: Det du ikke vet, kan du ha vondt av! Rettigheter som arbeiderbevegelsen har kjempet frem i flere tiår er under angrep. Regjeringens nedskjæring
DetaljerTariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger
Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også
DetaljerNikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.
Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen
DetaljerTariffavtaler og lokale forhandlinger
GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 HUK: ARBEIDSRETT Tariffavtaler og lokale forhandlinger Verktøy til å forstå hva dere har av rett og plikter Hovedtemaer 1. Frontfag og inntektspolitikk 2. Lokale
DetaljerHvorfor allmenngjøring i grønn sektor?
Hvorfor allmenngjøring i grønn sektor? Førsteamanuensis Johan Fredrik Rye Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Seminar, Fafo Østforum, 10. juni 2009 Varsel om sosial dumping innen landbruket
DetaljerTeknas politikkdokument om arbeidsliv VEDTATT AV HOVEDSTYRET 15. MAI Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening
Teknas politikkdokument om arbeidsliv VEDTATT AV HOVEDSTYRET 15. MAI 2017 Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening Hovedstyremøte 15. mai 2017 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Organisasjonsretten
DetaljerTariffkonferanse Abelia 23. mai Pål Kjærstad, forbundssekretær
Tariffkonferanse Abelia 23. mai 2018 Pål Kjærstad, forbundssekretær Føringer på lønnsoppgjøret NTLs Prinsipp- og handlingsprogram (2015-2018) LOs handlingsprogram (2017-2021) NTLs tariffpolitiske uttalelse
DetaljerFAGFORBUNDETS KAFFEKURS
FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og
DetaljerDen norske arbeidslivsmodellen
Den norske arbeidslivsmodellen Anne Mette Ødegård & Rolf K. Andersen, 20.04.16 www.fafo.no Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Studier av arbeidsliv, integrering, utdanning og velferd
DetaljerFra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner
1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår
DetaljerPresentasjon av KIA. Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015
Presentasjon av KIA Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015 Torger Kyrrestad Strøm. Leder av Econa Troms og Finnmark, styremedlem KIA, Tillitsvalgt Tromsø kommune 1 Beslutningsstruktur Lokalavde linger
DetaljerAnonymisert versjon av ombudets uttalelse
Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. desember 2009 fra Selvhjelp for innvandrere og flyktninger på vegne av A. Ombudet har kommet med
DetaljerHK informerer. Permitteringer og oppsigelser
HK informerer Permitteringer og oppsigelser 1 2 Permittering Permittering av arbeidstaker innebærer at arbeidstaker midlertidig blir løst fra retten og plikten til å arbeide og arbeidsgiver fra lønnsplikten.
DetaljerTil medlemmer innenfor alle HKs tariffområder
Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal
DetaljerLønn for tilsatte i staten fastsettes gjennom sentrale lønnsoppgjør mellom Fornyings- administrasjonsog
8. Lønnspolitikk 8.1 Sentrale føringer for lønnspolitikken Lønn for tilsatte i staten fastsettes gjennom sentrale lønnsoppgjør mellom Fornyings- administrasjonsog kirkedepartementet og hovedsammenslutningene,
DetaljerLønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats
Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta
DetaljerLederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak
Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk
DetaljerHva kan arbeidsgiver gjøre når det ikke er arbeid nok til å sysselsette samtlige arbeidstakere?
Hva kan arbeidsgiver gjøre når det ikke er arbeid nok til å sysselsette samtlige arbeidstakere? Når bedriftens oppdragsmengde minker slik at det ikke lenger er arbeid til å sysselsette samtlige arbeidstakere
DetaljerHOVEDAVTALEREVISJONEN
VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2010 K S SISTE KRAV/TILBUD I Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2010 Ny og/eller endret tekst er merket med kursiv (endringer siden KS krav/tilbud 2 er merket
DetaljerMaler og huskelister. Hjelp til tillitsvalgte når bedriften vil leie inn arbeidskraft fra bemanningsbyrå
Maler og huskelister Hjelp til tillitsvalgte når bedriften vil leie inn arbeidskraft fra bemanningsbyrå Dette heftet inneholder veiledning og maler til hjelp i klubbens arbeid med innleie av arbeidskraft
Detaljer- LØNNSPOLITISK PLAN -
RØDØY KOMMUNE - LØNNSPOLITISK PLAN - Vedtatt i Rødøy kommunestyre 10.12.08, sak 089/2008 Revidert: - k-sak 74/2009, 16.12.2009 - k-sak 35/2014, 17.06.2014 1 INNLEDNING Lønnspolitiske retningslinjer er
DetaljerLokale lønnsforhandlinger
Håndbok Lokale lønnsforhandlinger Gjennomføring av lokale lønnsoppgjør og den personlige samtalen Lønnsbestemmelsen i overenskomsten for butikksjefer m.fl. og overenskomsten for daglig leder, diverse
DetaljerNHO har sammen med Negotia, Parat og YTF gjennomført revisjon av Funksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer:
TariffNytt Revisjon av Funksjonæravtalen NHO har sammen med Negotia, Parat og YTF gjennomført revisjon av Funksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer: 5.7 Ny bestemmelse Tilgjengelighetsteknologi
DetaljerArbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?
Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra
DetaljerInformasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen
Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen Tariffavtaler avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold
DetaljerRekruttering «NITOs lønnspolitikk»
Rekruttering «NITOs lønnspolitikk» Ragnhid Brataker NITO Tariffutvalget Spekter Trondheim Oktober 2017 Navn og takk for at jeg fikk komme. Håper dere hadde en fin kveld i går. Fint og snakke med dere som
DetaljerTariffnemndas vedtak 27. november 2014 om fortsatt allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter
Tariffnemndas vedtak 27. november 2014 om fortsatt allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter Protokoll 3/2014 Vedtak om fortsatt allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter Tariffnemnda
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet
Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1088-18-AAS Feil! Fant ingen flettefelt i 05.05.2009 overskriftsposten til datakilden. Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet
DetaljerRETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007
Personal og lønn RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 De reviderte AKAN-retningslinjene er tilrådd av hovedarbeidsmiljøutvalget
DetaljerSosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo
Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller
DetaljerLOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN. MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET
LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET Innhold 1 MÅL OG PREMISSER FOR OVERORDNET LØNNSPOLITIKK... 2 1.1 Innledning... 2 1.2
DetaljerArbeidsgiverforeningen Spekter viser til høringsbrev av der vi er invitert til å avgi et høringssvar.
ARBEIDSGIVERFORENINGEN Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo MOTTATT 13 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTET Oslo, 09.12.2010 Vår ref. 32928/HS24 Deres ref. 200900242-/AVDH Høringssvar - vikarbyrådirektivet
DetaljerDe viktigste tallene fra lønnsoppgjøret
De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere
DetaljerTariffinformasjon. Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016
Tariffinformasjon Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016 Mekling og mulig streik Parat og Norsk Industri ble ikke enige i årets revisjon av Industrioverenskomsten. Det
DetaljerBedriftsklubben ber med dette om et møte for å drøfte hvordan vi kan øke og forbedre egenbemanningen og egenproduksjonen i bedriften.
Til ledelsen. Bedriftsklubben ber med dette om et møte for å drøfte hvordan vi kan øke og forbedre egenbemanningen og egenproduksjonen i bedriften. Bedriftsklubben ønsker i den anledning særlig å snakke
DetaljerNORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF
NHF NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF Vil du bli medlem i NHF eller ønsker du mer informasjon? Ta kontakt med NHF`s kontor som er betjent alle virkedager, mandag til fredag mellom klokken 08.00
DetaljerTil deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert!
Til deg som er Lærling - det lønner seg å være organisert! Litt om oss selv Fellesforbundet er det største LO-forbundet i privat sektor, med over 140.000 medlemmer over hele landet. En av våre viktigste
DetaljerAVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA
AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.
DetaljerArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/ / LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER
ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/4116-9 14/14568 410 18.06.2014 LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER 1. INNLEDNING Strand kommune ønsker å ha en aktiv og stimulerende lønnspolitikk som gir forutsigbarhet
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSE
MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål
DetaljerNorske Landbrukstjenester 14.11.12
Norske Landbrukstjenester 14.11.12 Lokale lønnsforhandlinger lokalt lønnssystem 14.11.2012 2 Tariffavtalen er en minstelønnsoverenskomst 3.1.2 Lokale forhandlinger En gang hvert år forhandle om en eventuell
DetaljerVeileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015
Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet
DetaljerMØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Grim Syverud, SAKLISTE
Lillehammer kommune Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Møterom Sandvig Møtedato: 28.08.2017 Tid: 12.00-15:00 Eventuelt forfall meldes til Grim Syverud, grim.syverud@lillehammer.kommune.nno
DetaljerPRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA
PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma
DetaljerUndersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015
Undersøkelse blant utmeldte medlemmer Fellesforbundet, mai 05 Prosjektinformasjon På oppdrag fra Fellesforbundet har Ipsos MMI gjennomført denne undersøkelsen blant tidligere medlemmer som er utmeldt eller
DetaljerMedarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis
Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet
DetaljerRIKSMEKLINGSMANNENS FORSLAG
1 RIKSMEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak: NORSK ARBEIDSMANDSFORBUND på den ene side og NORSK INDUSTRI på den annen side og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i det samme tariffområdet.
DetaljerOg bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.
MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som
DetaljerArbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no
Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største
DetaljerVI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA
VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post postmottak@gran.kommune.no
DetaljerVelkommen som tillitsvalgt i NNN
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer
DetaljerTillitsvalgt på din arbeidsplass. viktig for deg. Deltidsansatte og fortrinnsrett. Denne brosjyren handler om AFP i privat sektor.
Tillitsvalgt på din HK informerer Pensjon er Avtalefestet arbeidsplass Deltidsansatte og fortrinnsrett viktig for deg Denne brosjyren handler om AFP i privat sektor. 1 For deg som er tillitsvalgt Arbeidsmiljølovens
DetaljerFagforbundet sjekker lønna di. omtanke solidaritet samhold
Fagforbundet sjekker lønna di omtanke solidaritet samhold Forord Fagforbundet skal være synlig og nær medlemmene. Det er vi når vi oppsøker medlemmer og verver nye. Hvorfor ikke gi tilbud om en lønns-
DetaljerLynkurs i arbeidsrett
Grunnkurs for tillitsvalgte i Norsk Lektorlag 14-15 september 2017 Lynkurs i arbeidsrett Med vekt på partenes rettigheter og plikter v/marianne Pedersen Juridisk rådgiver Oversikt Arbeidsrett en oversikt
DetaljerPersonalpolitiske retningslinjer
Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt
DetaljerHK informerer Mobbing og trakassering i arbeidslivet
HK informerer Mobbing og trakassering i arbeidslivet 1 Hva er mobbing og trakassering? Trakassering: Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke
DetaljerDen reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen
Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen
DetaljerSpørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta
Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de
DetaljerLØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015
LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken
DetaljerINNLEIE ELLER ENTREPRISE?
INNLEIE ELLER ENTREPRISE? En veileder for tillitsvalgte Reglene om at vikarbyråansatte skal likebehandles med fast ansatte trer i kraft 1. januar 2013. Det gjør også regjeringens tiltakspakke for å sikre
DetaljerKrav 1 Mellomoppgjøret i Staten 1. MAI 2019
Krav 1 Mellomoppgjøret i Staten 1. MAI 2019 Fra LO Stat 23. april 2019 kl. 12.00 Forhandlingsgrunnlag 1. Reguleringsbestemmelse Det vises til HTA for LO Stat, YS Stat og Unio pkt. 1.5 Reguleringsbestemmelse
DetaljerDerfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig
Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Derfor er jeg medlem 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks:
DetaljerHaustsamlingane 2010. Kommunikasjon og ledelse
NLT Haustsamlingane 2010 *** Kommunikasjon og ledelse Nikolai Astrup Westlie Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA) nikolai.westlie@la.no 90 17 43 09 1 Dagsorden: I. Medarbeidersamtalen (MAS) II. Lønnssamtalen
DetaljerLOKALE LØNNSFORHANDLINGER I PRIVAT-SEKTOR 2018
Til - Styret i Naturviterne - Privat - Forhandlingsutvalg - Tillitsvalgte Oslo, april 2018 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER I PRIVAT-SEKTOR 2018 De årlige lokale lønnsforhandlingene er nå mange steder i gang.
DetaljerArbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no
Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje
DetaljerEN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE
EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE Sammen står vi sterkere! 1 Fellesskapet er vår styrke! I dette heftet kan du lese mer om NTLs syn på lønn i staten. NTL krever at det skal forhandles sentralt om hvordan mesteparten
DetaljerArbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte
Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for
DetaljerVERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering
VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering Medlemsinformasjon fra Norsk Sjøoffisersforbund 2014 Innhold: Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Hvis Norsk Sjøoffisersforbund streiker Hvis et annet
DetaljerRapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen.
Rapport 4:2011 Bitten Nordrik og Paul Bjerke Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen Foto: Nina Harbo Innhold Innhold... 2 Forord... 3 1 Fleksibelt arbeidsliv hva betyr
DetaljerNITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015
NITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015 NITO har i flere år utarbeidet lønnspolitiske dokumenter for hvert av de mest sentrale avtaleområdene der NITO har opprettet egne forhandlingsutvalg
DetaljerOslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere
Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet
DetaljerLO-leder Hans-Christian Gabrielsens tale til LOs representantskap 23. april 2019 Kontrolleres mot fram-føring
1 LO-leder Hans-Christian Gabrielsens tale til LOs representantskap 23. april 2019 Kontrolleres mot fram-føring Lønnsoppgjøret Kjære representantskap. Dagens hovedtema er resultatet av årets lønnsoppgjør
DetaljerLønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger
TEMASKRIV Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Sist oppdatert januar 2011 For de fleste av NITOs medlemmer avtales lønnen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker individuelt ved ansettelse. Den
DetaljerKapittel 13 - Forholdet til de tillitsvalgte
Kapittel 13 - Forholdet til de tillitsvalgte Kapittel 13 - Forholdet til de tillitsvalgte Henrik Munthe, advokat, Næringslivets Hovedorganisasjon I de aller fleste mediebedriftene er det inngått en eller
DetaljerOversikt over arbeidsretten. Grunnopplæring GK 2
Oversikt over arbeidsretten Grunnopplæring GK 2 Agenda Hva er arbeidsrett Arbeidsgivers styringsrett Tillitsvalgtrollen muligheter og utfordringer Arbeidsrett er den rettslige reguleringen av arbeidsforhold
DetaljerFakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften
Detaljer