Lekkasjekontroll og GIS

Transkript

1 Lekkasjekontroll og GIS Årsrapport februar 2013 / RAD Revisjon: 21. mars 2013/ RAD Hagevanningsanlegg - Lier. Foto: Flemming Lekkasjekontroll

2 Total vannforsyning m 3 /år Vannforsyning per person l/pers/dag 1. Innledning Årsrapport 2012 for GIS & lekkasjekontroll. Rapporten inneholder status og nøkkeltall for GVDs arbeid innen disse 2 felt. Rapporten er knyttet tett opp til gruppen for aktiv lekkasjekontroll, og virker derfor også som "møtereferat" fra møter i denne gruppe. Dette betyr at Årsrapporten ikke kun summerer året som gikk, men også ser lidt fremover og blant annet inneholder planer for aktiv lekkasjekontroll i I forbindelse med utarbeidelsen av årsrapporten er også websiden med resultater og nøkkeltall for GVD oppdatert med tall for Årsrapporten trekker frem utvalgte tall og figurer fra denne webside. WEB siden med resultat og nøkkeltal finnes her: Lekkasjekontroll Resultater og nøkkeltall 2. Vannforbruk og lekkasjer 2.1 Vannforbruk Med hovedplan vann for 2004 ble det vedtatt klare mål for vannforbruket i regionen. I utgangspunkt var dette kun gjeldende for Glitrevannverket's eierkommuner, men med revisjon av hovedplan i 2010 har det blitt alminnelig akseptert at dette også skal gjelde de øvrige kommuner som deltar i GVD samarbeidet. Mål: Vannforbruket skal ikke overstige 2004 nivå. Resultat: I 2012 var vannforbruket 5,5 % under 2004 nivå svarende til 1,3 mill. m ,0 600, ,0 550, ,0 500, ,0 450, ,0 400, ,0 350,0,0 300, Hovedplanens mål GVD Vannforsyning per år Fig Vannforbruk fra 2002 til 2012 for m 3 /år relatert til hovedplanens målsetning. I tillegg er vist vannforsyningen per person som l/pers/dag. M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2012.docx - 2 -

3 Overordnet sett er resultatet for året tilfredsstillende, men som man ser av etterfølgende avsnitt er det variasjoner mellom kommunene og i slutten av året har det for noen kommuner vert en lidt negativ utvikling. Figur viser utviklingen i 2012 for hver av kommunene over året. Det ses at det har vert reduksjon i vannforbruket i Drammen, Lier og Øvre Eiker, mens det har vert en økning i vannforbruket i Røyken, Nedre Eiker og Hurum. Som helhet er vannforbruket i sistnevnte kommuner dog lavere end tidligere år. I desember ses en økning i vannforbruket i Drammen, Modum, Røyken og Lier som nok er noe høyere end normalt for desember. I 2012 blev gjennomført aktiv lekkasjesøk i Drammen, Lier og Øvre Eiker, og det kan se ut til at det er en positiv sammenheng mellom aktiv lekkasjesøk og utviklingen i vannforbruket , ,0 Hurum Modum , ,0 N. Eiker , ,0 Røyken Sande , ,0 Svelvik Ø. Eiker 50000,0,0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des ,0,0 Drammen (Akse 2) Lier (Akse 2) Fig Vannforbruket i 2012 i de 9 GVD kommuner. Figur viste at vannforsyningen per person er nede på 387 l/pers/dag for GVD som helhet. Figur viser vannforsyningen for de enkelte kommuner. Det er stor forskjell fra kommune til kommune: Fra 290 l/p/d i Øvre Eiker til 503 l/p/d i Lier. For alle kommuner gjeller dog at vannforsyningen per forbruker er mindre end tidligere. Spesielt positivt er utviklingen i vannforbruket for Lier de siste 3 år. M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2012.docx - 3 -

4 l/p/d l/p/d Levert vann per person (forsynte personer) [l/p/d] 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0,0 Drammen Hurum Lier Modum N. Eiker Røyken Sande Svelvik Ø. Eiker GVD , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,962 Figur 2.1.3: vannforbruket per person som forsynes. Herunder spesifikt vannforbruk. Hvis vi ser en fallende trend over årene i disse tall, vil dette etter hvert vise, om innføring av husvannmålere har effekt på det samlede vannforbruk. 250,0 Spesifikt vannforbruk [l/p/d] 200,0 150,0 100,0 50,0,0 Drammen Hurum Lier Modum N. Eiker Røyken Sande Svelvik Ø. Eiker GVD ,0 136,0 204,0 126,0 134,0 129,0 118,0 194,0 122,0 150, ,0 120,30 175,0 137,0 123,0 125,0 185,0 98,0 136,0 133,0 Figur 2.1.4: Spesifikt vannforbruk. (Fakturert vann per person for kunder med beboelse). Det ses at forbruket for de fleste kommuner, ligger mellom 100 og 150 l/p/d tallen er beheftet med noen feil tall vill ikke foreligge før april/mai I Sande og Svelvik har kun en liten andel av innbyggerne vannmåler, så tallene herfra er derfor usikre. M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2012.docx - 4 -

5 2.2 Indikatorer for vanntap Det er fortsatt ikke mulig å komme med troverdige tal for lekkasje, da vi ikke har troverdige tall for det diffuse vannforbruk. For beregninger basert på nattforbruk mangler vi tall for reduksjon i lekkasje på dagtid grunnet lavere trykk om dagen, vi mangler tall for industriens nattforbruk, og for tappinger. Vi kan estimere person-nattforbruket, men dette er helt ubetydelig. For beregninger basert på vannbalanse, mangler vi tall alle typer umålte uttak (Tappinger, arbeids-vann, Tyveri, brann etc.) Det er derfor i tabellen her valgt å presentere andre, men beslektede indikatorer. Selv de viste tall er dog forbunnet med en vis usikkerhet. Blant annet er nattforbruket for flere kommuner beregnet som en ekstrapolasjon av nattforbruket sist på måneden, hvilket ikke alltid er representativt. Tabell 2.2.1:Indikatorer for vanntap Nattforbruk [m 3 /år] Ikke målt vann 1 [m 3 /år] % Nattforbruk [% av levert vann] % ikke målt vann 2 [% av levert vann] Tap per m. ledning 3 [l/m/d] Basis-> nattforbruk vannbalanse nattforbruk vannbalanse nattforbruk vannbalanse Drammen Hurum Lier Modum N. Eiker Røyken Sande Svelvik Ø. Eiker GVD Ikke målt vann inneholder et estimat av vannforbruk et hos abonnenter som faktureres etter areal. 2. Lekkasje fra vannbalanse beregnes ved å sammenholde levert vann og solgt vann. Ved beregning skal det prinsipielt tas hensyn forbruk (legalt og illegalt) som ikke selges. I mangel på gode tall for dette forbruk, er dette er ikke gjort. Videre skal spesifikt vannforbruk for areal abonnenter estimeres, og i motsetning til for eksempel Bedre VA, benyttes ikke samme tall for hver sone, men et tall som fremkommer ved en beregning av de enkelte soners spesifikke vannforbruk fra abonnenter med husvannmåler. 3. Tap per meter ledning er basert på registrert offentlig ledning + estimert privat ledningslengde. (estimert privat ledningslengde = antall abonnenter * 27,6 meter) Det er interessant, at selv om prosentindikatorene er i samme størrelsesorden for de fleste kommuner, så er det stor forskjell i indikatoren lekkasje per meter ledning. Antagelig avspeiler dette alderen på ledningsnettet. Tapet per meter ledning er således størst i de store bymessige kommuner og minst i mindre og mere landlige kommuner. En annen forklaring kan være valg av materiale. Dette bør undersøkes ved en senere anledning. M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2012.docx - 5 -

6 Indikatoren Tap per meter ledning sier noe om kvaliteten på ledningsnettet. Man kan godt ha store prosenttap, og likevel ha relativt god kvalitet på ledningsnettet hvis nettet er stort/langt i forhold til forbruk. Dette er for eksempel tilfellet for Sandes vedkommende. Omvendt har Drammen & Lier mye lekkasje/meter ledning og bør derfor satse relativt mer på ledningsfornyelse. 2.3 Lekkasjeantall Tabell under viser antall lokaliserte og utbedrede lekkasjer de siste 5+ årene. Data i tabellen er veldig avhengig av kommunenes innmeldinger av lekkasjer de selv finner og innmelding av reparerte lekkasjer. Antall registrerte lekkasjer i 2012 er lavere end tidligere. Årsaken til dette må dessverre nok finnes i manglende innmelding av lekkasjer som kommunene finner selv. Reparasjonstiden er et særdeles usikkert tall, men viser likevel, at det er stor forskjell i reparasjonstiden for private og kommunale lekkasjer. Tabell 2.3.1: Antall kommunale og private lekkasjer Kommunale lekkasjer Drammen 0602 Hurum 0628 Lier 0626 Modum 0623 Nedre Eiker 0625 Røyken 0627 Sande 0713 Svelvik 0711 Øvre Eiker 0624 Glitrevannverket 0999 <= 2009 Lekkasjer: Reparert: Reperasjonstid (timer): Lekkasjer: Reparert: Reperasjonstid (timer): Lekkasjer: Reparert: Reperasjonstid (timer): Lekkasjer: Reparert: Reperasjonstid (timer): Lekkasjer: Reparert: Reperasjonstid (timer): Totalt Private lekkasjer Drammen 0602 Hurum 0628 Lier 0626 Modum 0623 Nedre Eiker 0625 Røyken 0627 Sande 0713 Svelvik 0711 Øvre Eiker 0624 <= 2009 Lekkasjer: Reparert: Reperasjonstid (timer): Lekkasjer: Reparert: Reperasjonstid (timer): Lekkasjer: Reparert: Reperasjonstid (timer): Lekkasjer: Reparert: Reperasjonstid (timer): Lekkasjer: Reparert: Reperasjonstid (timer): Totalt Sist oppdatert: 01. februar :49 M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2012.docx - 6 -

7 2.4 Skadetype, årsak og reparasjonsmetode Det er ingen endringer fra i 2011, med hensyn til typiske skader, antatt årsak og reparasjonsmetode for lekkasjer. Tverbrud og rusthull angis som de mest alminnelige skader. Setninger og utvendig korrosjon som de mest alminnelige årsaker (hvilket er i god overenstemmelse med skadetype). Reparasjonsklammer er suverent den mest benyttede metode for utbedring. Figur 2.4.1: Skadetype Figur 2.4.2: Lekkasjeårsak Figur 2.4.3: Reperasjonsmetode 3 Lekkasjegruppen Gruppen arbeider etter en 4 strenget strategi: aktiv lekkasjekontroll, ledningsfornyelse, trykkreduksjon og effektiv utbedring av lekkasjer. I 2012 har gruppen ligget stille. Arbeidet i gruppen har i året vært noe redusert pga. manglende resurser hos nøkkelpersoner i arbeidsgruppen. I 2013 bør gruppen samles igjen. Fokus må da være fortsatt å jobbe med etableringen og vedlikehold av forbrukssoner, men det er også mulig at vi bør vurdere en ekstern gjennomgang av lekkasjeprosjektet for å se om det er ting vi bør gjøre annerledes. 3.1 Etablering av forbrukssoner Siden 2004 har lekkasjegruppen arbeidet med etablering av forbrukssoner. Forbrukssoner gir grunnleggende kunnskap, nødvendig for målrettet arbeid med lekkasjekontroll. Dette arbeid innebærer: Planlegging av forbrukssoner Etablering av vannmålere der dette mangler Fjernavlesning av målerne, inklusiv overføring av data til Drift og vedlikehold av DIMS (programvare for overvåking av forbruket i sonene) I 2012 er det først og fremst arbeidet med å få frem fjernavlesning av målere i Drammen. Status er, at vi er kom et stykke i forhold til Røysjø forsyningssone i Drammen, men fortsatt mangler det noen målere og noe overføring av data fra resten av Drammen. M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2012.docx - 7 -

8 Forbrukssone planene for Hurum, Modum, Nedre Eiker, Svelvik og Sande er gjennomgått og revidert i Arbeidet med å etablere målere og forbrukssoner i Nedre Eiker, går langsomt, men planmessig fremover, men det vil ta flere år før de planlagte forbrukssoner i Nedre Eiker er fult etablerte. Svelvik begynte arbeidet med å etablere 3 nye sonevannmålere i 2011 og har i 2012 ferdigstilt arbeidet med den fysiske del. Fortsatt gjennstår å koble dem til driftskontrollanlegget. Sande, Hurum og Modum har heller ikke i 2012 påbegynt det praktiske arbeid med etablering av vannmålere og forbrukssoner. Den oppdatering av DIMS (Forbrukssone-overvåkingen) som blev påbegynt i starten av 2012 har fortsatt gjennom hele året, og vil fortsette videre også i Overføring av data fra Øvre Eiker, og Sande til DIMS har kommet tilbake i Soneovervåking av Lier har blitt veldig bra i Røyken som fungerte bra i 2011, har slitt lidt med å vedlikeholde sine forbrukssoner. Dette betyr at oversikten over forbruk i Røykens soner ikke er godt nok i slutten av Ledningsfornyelse Ledningsprioritering I 2011 er det gjennomført en mindre revisjon i programvaren for prioritering av vannledninger. Etterfølgende er det gjennomført beregninger for hele Drammen og hele Øvre Eiker, således at disse kommunene i 2012 hadde et forslag til hvilke ledninger som burde fornyes, når fokuset var lekkasjekontroll. Da beregningene ble foretatt sent i 2011, er det ikke gjennomført nye beregninger i I stedet er det planlagt å gjennomføre nye beregninger i februar / mars 2013, således at resultatet kan benyttes ved planlegging av ledningsfornyelse for Det vil bli gjennomført beregninger for alle kommuner som deltar i prosjektet (Drammen, Hurum, Lier, Røyken, Sande & Øvre Eiker) Ledningsfornyelse Hovedplanen 2010 har også en målsetning for den årlige investering i ledningsfornyelse som kommunene påtenker å benytte for å redusere lekkasjemengden. For å vurdere måloppnåelsen i henhold til dette mål, utarbeides det årlig tabeller over gjennomført og planlagt ledningsfornyelse, dels i meter, dels som mill. kr. Det har vist seg vanskelig å få tak i disse tall fra kommunene. I 2012 har kun Modum, Sande og Øvre Eiker svart i år. Tabellene er gjengitt herunder. Kommunalt ledningsnett 2012 [meter] Gjennomført ledningsfornyelse 2010 [meter] Gjennomført ledningsfornyelse 2011 [meter] Gjennomført ledningsfornyelse 2012 [meter] Planlagt ledningsfornyelse 2013 [meter] Ledningsfornyelse Snitt 3 år [%] År før alt er fornyet Drammen #I/T #I/T #I/T #I/T Hurum #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T Lier #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T Modum #I/T #I/T #I/T N. Eiker #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T Røyken #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2012.docx - 8 -

9 Sande , Svelvik #I/T , Ø. Eiker #I/T #I/T 650 #I/T #I/T #I/T Totalt #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T Tabell 3.2.1: Gjennomført ledningsfornyelse for samt planlagt ledningsfornyelse for All fornyelse av vannledninger er inkludert i denne tabell. #I/T: Tall ikke oppgitt fra kommunen. Tabell 3.2.2: Gjennomført og forventet investering i ledningsfornyelse (mill. kr) sammenholdt med forventningene fra hovedplanen Det er kun medtatt ledningsfornyelse som gjennomføres med redusert lekkasje som målsetning. 1) Ledningsfornyelse Hovedplan 2010 [mill. kr] Planlagt ledningsfornyelse 2012 [mill. Kr] Gjennomført ledningsfornyelse 2012 [mill. Kr] Lednings- fornyelse % av hovedplan 2012 [%] Planlagt ledningsfornyelse 2013 [Kr] Lednings- fornyelse % av hovedplan 2013 [%] Drammen 14,0 8,0 #I/T #I/T #I/T #I/T Hurum 1,5 #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T Lier 6,5 #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T Modum 1,0 #I/T #I/T #I/T 1,0 100 N. Eiker 5,2 #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T Røyken 4,9 #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T Sande 1,6 4,0 0,3 19 0,8 50 Svelvik 1,5 2,5 4,5 #I/T #I/T #I/T Ø. Eiker 2,9 #I/T 0,0 0 0,0 0 Totalt 39,1 #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T 1) #I/T: Tall ikke oppgitt fra kommunen 4 Aktiv lekkasjekontroll Aktiv lekkasjekontroll er GVD's satsning på oppsøkende lekkasjekontroll. Aktiv lekkasjekontroll bidrar til den overordnede målsetning om å holde vannforbruket i regionen stabilt. Der finnes ikke per i dag en offisiell og vedtatt målsetning :for dette arbeid, men kontrollørene har internt som mål, at ingen forbrukssone vi har oversikt over, skal ha et nattforbruk korrigert for industri og annen legal forbruk på mer end 2 l/s. Med 3 lekkasjesøkere og den innsats som kommunene selv gjør på området har vi god tro på at dette mål er innenfor rekkevidde i løpet av noen år. GVD har 3 lekkasjekontrollører: Jon Henning Haugnæs, Marianne Sjåstad og Flemming Larsen. Lekkasjekontrollørene supporteres av GVD gruppen "Aktiv lekkasjekontroll" Gruppen arbeider med praktiske forhold i samarbeidet mellom kommunene og lekkasjekontrollørene. Gruppen har i 2012 avholdt 3 møter. Etter de 2 første møtene utarbeides tertialrapport med aktuell status og planer for aktiv lekkasjekontroll. Etter 3. møte utarbeides nærværende årsrapport. I tillegg til den daglige lekkasjekontroll har følgende hatt fokus i 2012: M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2012.docx - 9 -

10 Marianne har jobbet i Modum. Metodikk: Clamp on målere og avtale med kommunen. Etterfølgende har Marianne jobbet i Øvre Eiker og senest i Nedre Eiker. Flemming startet med å jobbe i Røyken. Metodikk: soneovervåking. Senere har han arbeidet i Lier med hovedfokus på Tranebysonene. Resultatet fra Lier var særdeles vellykket. Avsluttet året i Svelvik. Jonn Henning har base i Drammen. Fokus har blant annet vært på utsetting og oppfølging av loggere & repetere. I tillegg har han tatt mange av de ad hoc oppgavene som har vist sig i løpet av perioden. Rapportering, oppfølging og tilbakemelding av/på lekkasjer er et løpende tema som til stadighet krever oppmerksomhet. Det har blitt markant dårligere med innmelding av de lekkasjer som kommunene selv finner i 2012 Marianne er aktiv involvert i RIN sitt arbeid. Sist på året har lekkasjekontrollen vært noe rammet av sykdom, og har derfor ikke helt hat den aktivitet som man kunne ønske. 4.1 Arbeidsplan 2012 og timebalanse Timebalanse Prioritering av hvilken kommune/soner vi skal jobbe i, skjer ut fra en vurdering av timebalansen og utviklingen i vannforbruket. Figur viser den prosentvise fordeling av lekkasjekontrollen som hver kommune har til rådighet. Med 3 lekkasjekontrollører, ser man at Drammen skal ha en lekkasjekontrollør i kommunen mere eller mindre permanent. Lier, Nedre Eiker, Røyken og Øvre Eiker ca. 3-4 måneder om året og de øvrige kommuner ca. 2 måneder om året Figur 4.1.1: Foredling av tid på kommuner i prosent av tilgjengelig tid Figur 4.1.2: Balanse over timer utskrevet 6. mars 2012 Det føres løpende regnskap med tidsforbruket per kommune og figur viser den aktuelle balanse over timer i forhold til fordelingsnøkkel. Negative timer = Timer som kommunen har til gode hos GVD. Vi har beklageligvis en langtidssykemeldt lekkasjekontrollør for tiden, hvilket har medført at vi ikke klarer å levere de timene vi skal for perioden. Dette kombinert med at det i Røyken har M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2012.docx

11 vert en uheldig utvikling i vannforbruket, har medført at vi har justert planen for hvor vi skal arbeide i Arbeidsplan 2013 Prioriteringen av hvilke soner vi skal jobbe i, foretas etter en vurdering av nattforbruket i soner, der dette er mulig. Pt. gjeller dette for Lier, Røyken, Øvre Eiker og til dels Drammen (Røysjø forsyningsområde) og Nedre Eiker. I 2012 har Jon Henning hatt Drammen som base i forhold til systematisk lekkasjekontroll, men han har i tillegg fokus på vedlikehold og oppfølging av loggere og repeatere. Dette har vist seg å være en utmerket måte å jobbe på, og vi har funnet mange lekkasjer på bakgrunn av registrert støy fra loggere. Tabell 4.1.1: Arbeidsplan: 1. & 2. tertial 2013 Det er foreløpig ikke laget plan for 3 tertial, da vi ønsker å se sitasjonen an i forhold til bemanning og vannforbruk M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2012.docx

12 Budsjett 2013 Detaljbudsjettet for aktiv lekkasjekontroll er vist til høyre. De fleste poster avspeiler det daglige arbeid. 4.2 Annet Gamle lekkasjer Også i år har vi forsøkt å ha fokus på de meget gamle lekkasjer som ikke var meldt som utbedret til GVD. Flere kommuner har registrerte lekkasjer fra før 2009 som ikke er meldt utbedret. SMS Loggere I 2011 skiftet vi strategi med våre loggere. Strategien er å bruke kr årlig på innkjøp og vedlikehold av loggere med tilhørende SMS repetere. Det antas at vi med denne investering kan drifte og vedlikeholde omkring loggere. I 2012 blev det således innkjøpt 18 nye logger og 54 SMS-repetere som etter hvert er plassert ut i regionen, bl.a. i Øvre Eiker. Status på loggerne kan til en hver tid avleses på: velg kart: Permaloggere. Figur WEB - kart med status for loggere: 5 - GIS GVDs GIS gruppe arbeider med felles oppgaver innen GIS for kommunenes vann og avløps avdelinger. Hovedoppgaver er etablering av GIS løsning for GVD, kvalitetsheving av kartverk, og erfaringsutveksling. Christian Svebak Johansen er GVDs medarbeider innen GIS. Hans hovedarbeidsoppgaver er: Drift og vedlikehold av GVDs GIS løsning; Utvikling av WEB løsninger som gjør GVDs GIS tilgjengelig for kommunene; Fagansvarlig for GIS innen signalkabler; Support til Glitrevannverket, Drammen kommune og tilsynet for små avløpsanlegg, som anvender GVD's GIS løsning. 5.1 GIS Gruppen Møtene i GIS gruppen er alltid interessante, og det er ofte vi ikke rekker i gjennom dagsordenen, da GIS tydelig engasjerer de som deltar i gruppen. I tillegg til den M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2012.docx

13 erfaringsutveksling som møtene på denne måte bidrar med, har GIS gruppen i 2012 hatt fokus på følgende prosjekter: 1. VA-GIS norm. GIS gruppen har i 2012 ferdigstilt en VA-GIS norm. Normen er en målsetning for den standard som GIS i vår region bør ha. Normen kan finnes på GVDs webside: 2. VA-GIS normen peker kun på ønsket kvalitet, ikke på hvordan og i hvilket tempo den skal oppfylles. GIS gruppen har derfor i samarbeid med GVD programstyret nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere om, og hvordan GVD kan bidra til å nå målene. Arbeidsgruppen består av Tore Stockinger Lier kommune, Ole Karlsen Nedre Eiker kommune og René Astad Dupont - GVD 3. Via Norsk Vann er René Astad Dupont engasjert i Statens Kartverks arbeid med en ny SOSI modell for ledninger (Versjon 4.5). Per februar 2013 er den lagt ut til offentlig høring. Høringsnotatet kan hentes her: 4. Forbedre utvekslingen av data. Det jobbes med å forbedre utvekslingen av data mellom kommunene og GVD. Til nå har datastrømmen for det meste gått fra kommunene til GVD, men etter hvert som GVD har etablert data som ikke finnes i kommunens GIS systemer er det også behov for at data flyttes i motsatt retning. Christian Svebakk-Johansen har ansvaret for dette. 5.2 Signalkabel registrering Signalkabel registrering for Drammen VA, Drammen IKT, Glitrevannverket IKS, og Sande er i 2012 ferdigstilt med detaljer for utstyr og koblingsbokser. Sender kablene til Geomatikk for Gravemeldingstjenesten. Detaljert registrering av fiberkabel trase og type, koblinger, patchinger (tilkoplinger), tilknyttet utstyr på patchepanel / port nivå. M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2012.docx

14 Figur Signalkabel kart med detaljer fra en koblingsboks 5.3 GEO tagging av vannmålere og kundepunkter. Christian Svebakk-Johansen har også i 2012 brukt mye tid på at GEO-feste kommunens vannmålere og kundepunkter. Nytt av i år er at og abonnenter for avløp er med, og kvaliteten av GEO taggingen her blitt ennå bedre. Resultatet av dette gir mange nye muligheter i GIS, blant annet: Statistikk på vannforbruk innen forbrukssoner, kommuner og andre områder. Statistikk på vannmålere dekning innen forbrukssoner, kommuner og andre områder. Statistikk på kundepunkter innen forbrukssoner, kommuner og andre områder. Kart over vann og avløps kunder som er tilkoblet det kommunale ledningsnett Kart over avløpskunder som ikke er koblet på det kommunale ledningsnett Denne type informasjon blir blant annet brukt av Lekkasjekontrollen, Drammen kommune, Tilsynet for små avløpsanlegg og Øvre Eiker kommune. Et eksempel kan ses på WEB siden: M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2012.docx

15 5.4 Etablering av hydraulisk modell. I 2012 er det jobbet mye med etableringen av hydraulisk modell for hele Glitrevannverket inklusiv Sande og Svelvik. Modellen er nå teknisk fungerende. Simuleringer konvergerer mot en løsning. De fleste styreregler for reduksjonsventiler og pumper er lagt inn. Ennå mangler oppsett av forbruk, og kalibrering av modellen mot måledata. Figur Modellresultat med indikasjon av beregnede trykk. Kartet viser at modellen kan regne, men også at det gjenstår noe kalibrering. Bl.a. er trykket alt for stort flere steder. M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2012.docx

16 5.5 DIMS. DIMS er det verktøy som benyttes til å innsamle data fra kommunenes driftskontroll systemer, og videre bearbeide disse for overvåking av vannforbruk i forbrukssonene. På slutten av 2011 begynte arbeidet med å sette i gang en ny versjon av programmet. Det har i hele 2012 blitt arbeidet mye med dette, men det har vert en større overgang end først antatt, så den nye versjon er ennå ikke operativ i samme omfang som den gamle. Av samme grunn er programmet ikke distribuert til andre brukere ennå. Arbeidet går dog fremover, og det er håp om at det kan distribueres til andre brukere i staren av Figur Oversikt fra nye DIMS M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2012.docx