Lekkasjereduksjon og GIS

Transkript

1 Lekkasjereduksjon og GIS Årsrapport mars 2012 / RAD Revisjon 19. mars 2012 / RAD Utbedring av lekkasje på Tuverudveien -. Foto: Marianne Tuverudveien Lekkasjekontroll

2 1. Innledning Årsrapporten 2011 kombinerer Tertialrapporten for Aktiv Lekkasjekontroll og den tidligere Årsrapport for lekkasjekontroll. Grunne til dette er at det var stort sammenfall i innhold mellom disse rapporter. Dette betyr at Årsrapporten ikke kun summerer året som gikk, men også ser lidt fremover og blant annet inneholder planer for 1. tertial 2012 innen aktiv lekkasjekontroll. I forbindelse med utarbeidelsen av årsrapporten er også websiden med resultater og nøkkeltall for GVD oppdatert med tall for Årsrapporten trekker frem utvalgte tall og figurere fra denne webside. WEB siden med resultat og nøkkeltal finnes her: Lekkasjekontroll Resultater og nøkkeltall 2. Vannforbruk og lekkasjer 2.1 Vannforbruk I 2011 kom sonevannmålerne for forsyningsområdet Røysjø i noenlunde på plass. Hermed har vi et godt overblikk over vannforbruket i disse soner, og vi har for første gang kunne jobbe målbevisst med lekkasjekontroll i. Fra tidligere har vi (med noe avvik) overblikk over forbruket på sonenivå i, og Øvre Eiker. Tall for det samlede forbruk på kommunenivå, fås dog fortsatt best ved manuell avlesning målerne. Mål: Vannforbruket skal ikke overstige 2004 nivå. Resultat: I 2011 lå vannforbruket i snitt 1 % under 2004 nivå, og året slutter 4 % under 2004 nivå Hurum N. Eiker 90 Sande Svelvik 80 Ø. Eiker GVD 70 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 2.1.1: Vannforbruket i 2011 relativt til referanseår [%]. Referanseår for Glitrekommunene er gjennomsnitt av 2003, 2004 og Referanseår for, Sande, Svelvik & Øvre Eiker er Referanseår for Hurum er M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2011.docx - 2 -

3 Figur viser at vi i 2011 har ligget der vi skal. I snitt har GVD kommunene hatt et vannforbruk som ligger 1 % under 2004 nivå og året slutter 4 % under 2004 nivå, så resultatet er akseptabelt. Der er store variasjoner mellom kommunene og der er også månedsvis store variasjoner for de enkelte kommuner. Nærmere undersøkelser av årsaken til dette viser at det er flere, men også forklarlige årsaker til dette. En forklaring, er at små kommuner er mere sårbare over for naturlige variasjoner i vannforbruk, end større kommuner. Figur 2.1.2: vannforbruket per person som forsynes (dvs. vannforbruket korrigert for befolkningstilveksten) Figur viser at GVD i forhold til 2005, leverer ca. 60 l vann mindre per dag per person som forsynes med vann fra GVD. Spesielt for og er denne utvikling tydelig. Det bemerkes at generelt ser ut til at bruke mere vand per person end de øvrige kommuner. Det høye vannforbruk for finner vi også når det spesifikke vannforbruk beregnes (figur 2.1.3). Forklaringen kan være at har mange landbruk/gartnerier som har et stort vannforbruk knyttet til sin virksomhet som samtidig benyttes til beboelse. Figur 2.1.3: Spesifikt vannforbruk. (Fakturert vann per person for kunder med beboelse). Det ses at forbruket for de fleste kommuner ligger mellom 100 og 150 l/p/d M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2011.docx - 3 -

4 2.2 Lekkasjeindikatorer Beregning av lekkasjeindikatorer er fortsatt beheftet med stor usikkerhet, men er dog blitt noe bedre end tidligere. Indikatorene minste nattforbruk (NFB) og % NFB er øyeblikks verdier avlest 31. desember Av blant annet den grunn er det ikke sammenfall med indikatoren % lekkasje 2011, som er beregnet på basis av fakturert vann og produsert vann for hele året. Med det arbeid som i år er lagt i registeringen av kundepunkter og vannmålere mener jeg at indikatoren % lekk 2011 er rimelig troverdig. Likeledes er lekkasje per meter offentlig ledning noenlunde troverdig. Tabell 2.2.1:Lekkasjeindikatorer (NFB =minste nattforbruk) NFB 1 [l/s] % NFB 1 [%] % Lekk [%] 2 Lekk. per m. ledning [l/m/d] 3,4, Hurum #I/T #I/T , , Sande 6 #I/T #I/T 41 8 Svelvik Øvre Eiker GVD #I/T #I/T NFB er avlest 31. desember Egentlig burde denne indikator bli baseres på total ledningslengde, men lengden av private ledninger er foreløpig kun sporadisk kartlagt. 3. Det er ikke tatt hensyn til fylling/tømming av høydebasseng, hvilket erfaringsmessig gir høyere verdi for nattforbruk end hva som er reel, dette gjeller spesielt. 4. Flere av vannmålerne er 2 veis vannmålere, men kun 1 retning kan hentes fra driftskontrollen. Resultatet er derfor i noen grad basert på et ufullstendig datagrunnlag. 5. Sylling inngår ikke i beregningen for 6. Vann levert fra til Sande er inkludert i s regnskap 7. Inntil vi får samlet sammen data for 2011 forbruk, er lekkasjeprosenten beregnet på basis av fakturert forbruk for Det er interessant, at selv om lekkasje prosenten er i samme størrelsesorden for alle kommuner, så er det stor forskjell i indikatoren lekkasje/meter ledning. Antagelig avspeiler dette alderen på ledningsnettet. Lekkasjetapet per meter ledning er således størst i de store bymessige kommuner og minst i mindre og mere landlige kommuner. En annen forklaring kan være valg av materiale. Dette bør undersøkes ved en senere anledning. Indikatoren lekkasje/meter ledning sier noe om kvaliteten på ledningsnettet. Man kan godt ha en stor lekkasjeprosent men likevel ha relativt god kvalitet på ledningsnettet hvis nettet er stort/langt i forhold til forbruk. Dette er for eksempel tilfellet for Sandes vedkommende. M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2011.docx - 4 -

5 Omvendt har & mye lekkasje/meter ledning og bør derfor satse relativt mere på ledningsfornyelse. 2.3 Lekkasjeantall Tabell under viser antall lokaliserte og utbedrede lekkasjer de siste 5+ årene. Data i tabellen er veldig avhengig av kommunenes innmeldinger av lekkasjer de selv finner og innmelding av reparerte lekkasjer. Antall registrerte lekkasjer i 2011 er på samme nivå som 2010, men andelen av lekkasjer på private ledninger er høyere end tidligere. Innmelding av reparasjonstiden er fortsatt så usikker at den ikke kan brukes til noe fornuftig. Tabell 2.3.1Antall kommunale og private lekkasjer Kommunale lekkasjer 0602 Hurum Sande 0713 Svelvik 0711 Øvre Eiker 0624 Glitrevannverket 0999 <= 2008 Lekkasjer: Reparert: Reperasjonstid (timer): Lekkasjer: Reparert: Reperasjonstid (timer): Lekkasjer: Reparert: Reperasjonstid (timer): Lekkasjer: Reparert: Reperasjonstid (timer): Lekkasjer: Reparert: Reperasjonstid (timer): Totalt Private lekkasjer 0602 Hurum Sande 0713 Svelvik 0711 Øvre Eiker 0624 <= 2008 Lekkasjer: Reparert: Reperasjonstid (timer): Lekkasjer: Reparert: Reperasjonstid (timer): Lekkasjer: Reparert: Reperasjonstid (timer): Lekkasjer: Reparert: Reperasjonstid (timer): Lekkasjer: Reparert: Reperasjonstid (timer): Totalt Sist oppdatert: 24. februar :51 M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2011.docx - 5 -

6 2.4 Skadetype, årsak og reparasjonsmetode Antall av registrerte lekkasjer er nå så stort at det er mulig å lage statistikk over typiske skader, antatt årsak og reparasjonsmetode for lekkasjer. Tverbrud og rusthull angis som de mest alminnelige skader. Setninger og utvendig korrosjon som de mest alminnelige årsaker (hvilket er i god overenstemmelse med skadetype). Reparasjonsklammer er suverent den mest benyttede metode for utbedring. Figur 2.4.1: Skadetype Figur 2.4.2: Lekkasjeårsak Figur 2.4.3: Reperasjonsmetode 3 Lekkasjegruppen Gruppen arbeider etter en 4 strenget strategi: aktiv lekkasjekontroll, ledningsfornyelse, trykkreduksjon og effektiv utbedring av lekkasjer. I 2011 har hovedfokus vært på etablering av forbrukssoner og ledningsfornyelse. Arbeidet i gruppen har i året vert noe redusert pga. manglende resurser hos nøkkelpersoner i arbeidsgruppen. 3.1 Etablering av forbrukssoner Siden 2004 har lekkasjegruppen arbeidet med etablering av forbrukssoner. Dette arbeid innebærer: Planlegging av forbrukssoner Etablering av vannmålere der dette mangler Fjernavlesning av målerne, inklusiv overføring av data til Drift og vedlikehold av DI (programvare for overvåking av forbruket i sonene) I 2011 er det først og fremst arbeidet med å få frem fjernavlesning av målere i. Status er, at vi er kom et stykke i forhold til Røysjø forsyningssone i, men fortsatt mangler det noen målere og noe overføring av data fra resten av før arbeidet er ferdig. Forbrukssone planene for Hurum,,, Svelvik og Sande er gjennomgått og revidert i Arbeidet med å etablere målere og forbrukssoner i, og går planmessig fremover, men det vil ta flere år før de planlagte forbrukssoner i er fult etablerte. M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2011.docx - 6 -

7 Svelvik har på egen hånd begynt arbeidet med å bygge 3 vannmåler, og det forventes at de er ferdige i løpet av Sande, Hurum og har ennå ikke påbegynt det praktiske arbeid med etablering av forbrukssoner. GVD har for disse kommuner lyst ut et forprosjekt, for å få etablert fremdriftsplaner for disse kommuner. Ved årsskiftet var det kommet in et anbud på dette prosjekt og videre fremdrift vurderes nå. I desember 2011 og januar 2012 har Glitrevannverket & gjennomført omfattende oppdateringer av henholdsvis Glitrevannverkets driftskontroll og DI (Forbrukssone-overvåking). Dette har medført avbrekk i oppsamlingen av data i DI på ca. 1 måned. Overføring av data fra Øvre Eiker har ikke fungert for Planen er å ta tak i dette når den nye DI er operativ. Soneovervåking av, har fungert bra i Kun mindre justering er nødvendige. 3.2 Ledningsfornyelse Ledningsprioritering I 2011 er det gjennomført en mindre revisjon i programvaren for prioritering av vannledninger. Etterfølgende er det gjennomført beregninger for hele og hele Øvre Eiker, således at disse kommuner nå har et forslag til hvilke ledninger som bør fornyes, når fokus er lekkasjekontroll. Planen er at dette gjentas i 2012 for alle kommuner som deltar i prosjektet., og Svelvik deltar per i dag ikke i dette arbeidet. Ledningsfornyelse For ytterligere å øke fokus på ledningsfornyelse av vannledninger, utarbeides det årlig en tabell over gjennomført og planlagt ledningsfornyelse, dels i meter, dels som mill. kr. Det har vist seg vanskelig å få tak i disse tall fra kommunene. Kun, Sande og Svelvik har svart i år. Tabellene er gjengitt herunder. Tabell Gjennomført ledningsfornyelse for 2010 og 2011 samt planlagt ledningsfornyelse for Det er ikke tatt hensyn til om fornyelse skylles hensynet til lekkasjereduksjon eller andre årsaker. Med de relativt få tilgjengelige data er det vanskelig å trekke generelle konklusjoner om tilstrekkeligheten av innsatsen. Kommunalt ledningsnett 2011 [meter] Gjennomført ledningsfornyelse 2010 [meter] Gjennomført ledningsfornyelse 2011 [meter] Planlagt ledningsfornyelse 2012 [meter] Ledningsfornyelse Snitt 3 år [%] År før alt er fornyet ,25 80 Hurum #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T 1, #I/T #I/T 0, Nedre Eiker #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T Sande , Svelvik #I/T ,69 59 M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2011.docx - 7 -

8 Øvre Eiker #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T Totalt #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T 1) Forutsetter samme fornyelsestakt som snitt de siste 3 år. #I/T betyder at vi mangler tall fra kommunene Tabell 3.2.2: Gjennomført og forventet investering i ledningsfornyelse (mill. kr) sammenholdt med forventningene fra hovedplanen Det er kun medtatt ledningsfornyelse som gjennomføres med redusert lekkasje som målsetning. Det er ikke mulig generelt, å si noe om kommunenes innsats innen ledningsfornyelse. Ledningsfornyelse Hovedplan 2010 [mill. kr] Gjennomført ledningsfornyelse 2011 [mill. Kr] Ledningsfornyelse % av hovedplan 2011 [%] Planlagt ledningsfornyelse 2012 [Kr] Ledningsfornyelse % av hovedplan 2012 [%] 1 14,0 4,0 29 8,0 57 Hurum 1,5 #I/T #I/T #I/T #I/T 6,5 #I/T #I/T #I/T #I/T 1,0 #I/T #I/T #I/T #I/T 5,2 #I/T #I/T #I/T #I/T 4,9 #I/T #I/T #I/T #I/T Sande 1,6 3, ,0 250 Svelvik 1,5 4, ,5 167 Øvre Eiker 2,9 #I/T #I/T #I/T #I/T Totalt 39,1 #I/T #I/T #I/T #I/T 1) brukte i 2011 ytterligere 20 mill. kr og budsjetterer med ytterligere 14 mill. kr i 2012 på ledningsfornyelse som ikke er lekkasjerelatert. #I/T betyder at vi mangler tall fra kommunene 4 Aktiv lekkasjekontroll Aktiv lekkasjekontroll er GVD's satsning på oppsøkende lekkasjekontroll. Aktiv lekkasjekontroll bidrar til den overordnede målsetning om å holde vannforbruket i regionen stabilt. Der finnes ikke per i dag en offisiell og vedtatt målsetning for dette arbeid, men kontrollørene har internt som mål at ingen forbrukssone som vi har oversikt over, skal ha et vannforbruk på mere end 2 l/s. Med 3 lekkasjesøkere og den innsats som kommunene selv gjør på området har vi god tro på at dette mål er inne for rekkevidde i løpet av noen år. GVD har 3 lekkasjekontrollører: Jon Henning, Marianne Sjåstad og Flemming Larsen. Lekkasjekontrollørene supporteres av GVD gruppen "Aktiv lekkasjekontroll" Gruppen arbeider med praktiske forhold i samarbeidet mellom kommunene og lekkasjekontrollørene. Gruppen har i 2011 avholdt 3 møter. Etter de 2 første møter utarbeides en tertialrapport med aktuell status og planer for neste tertial for aktiv lekkasjekontroll. Etter 3. møte er nærværende årsrapport utarbeidet. I tillegg til den daglige lekkasjekontroll har følgende prosjekter hatt fokus i 2011: Status og planer for lekkasjekontrollens arbeid. Spesielt kan nevnes arbeidet i sonene LS18 Amtmannsvingen og DS12 Fjell. Begge disse soner blev prioritert på basis av M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2011.docx - 8 -

9 soneovervåking og innbar tett samarbeid med kommunene, med blant annet nettkampanjer med ventilstengning. Rapportering, oppfølging og tilbakemelding av/på lekkasjer er et løpende tema som til stadighet krever oppmerksomhet. Vi testet en sonde med mikrofon, og var rimelig begeistrede for denne. Den har potensial for å bli veldig anvendelig, men krever noe videreutvikling. Blant annet lengre rekkevidde og et system for desinfeksjon. Sonden blev levert tilbake til importør som var positiv til å jobbe vider med produktet. Også i år har vi hatt nært samarbeid med Vestfold Interkommunale Vannverk. og vårt årlige møte med dem blev gjennomført med besøk på vannbehandlingsanlegget ved Eikeren. Alle lekkasjekontrollørene deltok på del 1 og 2 av den nyetablerte fagutdannelse for Lekkasjekontrollører. Alle hatt etterfølgende fått utestedet operatørbevis. Utdannelsen holdes i regi av Rørinspeksjon Norge (RIN). René underviste på del 1 i generell vannforsyning. Marianne har siden innvilget i å delta som arrangør kursvirksomhet som RIN har. 4.1 Arbeidsplan 2012 og timebalanse Timebalanse Prioritering av hvilken kommune vi skal jobbe i skjer ut fra en vurdering av timebalansen. Figur viser den prosentvise fordeling av lekkasjekontrollen som hver kommune har til rådighet. Med 3 lekkasjekontrollører, ser man at skal ha en lekkasjekontrollør i kommunen mere eller mindre permanent.,, og Øvre Eiker ca. 3-4 måneder om året og de øvrige kommuner ca. 2 måneder om året Figur 4.1.1: Foredling av tid på kommuner i prosent av tilgjengelig tid Figur 4.1.2: Balanse over timer utskrevet 6. mars 2012 Det føres løpende regnskap med tidsforbruket per kommune og figur viser den aktuelle balanse over timer i forhold til fordelingsnøkkel. Negative timer = Timer som kommunen har til gode hos GVD. M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2011.docx - 9 -

10 Arbeidsplan 2012 Prioritering av hvilke soner vi skal jobbe i skjer ellers vurdering av nattforbruket i soner der dette er mulig. Pt. gjeller dette for,, Øvre Eiker og (Røysjø forsyningsområde) Til nå har alle 3 lekkasjeoperatører jobbet systematisk i forskjellige soner i kommunene. Flemming og Marianne vil fortsatt gjøre dette, mens Jone Henning jobbe mere med loggere, og ta oppgaver der det behøves. Utgangspunktet er at han skal ha base i, og fokusere på loggere og repeatere. For 2012 vil han således jobbe primært i sone DS1-Åssiden og DS7-Bragernes, hvor vi har loggere plassert, men også følge opp DS12-Fjell og innspill fra og andre kommuner. Tabell 4.1.1: Arbeidsplan: 1. & 2. tertial 2012 Periode Kontrollør Kommune Sone Januar Februar Mars April 2 tertial Foreløpig Mai Juni Juli August 3 tertial Foreløpig September Oktober November Desember m. fl. m. fl. m. fl. Øvre Eiker m. fl. Øvre Eiker Øvre Eiker Øvre Eiker m. fl.?? m. fl.?? Røysjø + soneovervåking LS04 Tranby LS04 Tranby Etter soneovervåking LS04 Tranby Soneovervåking LS04 Tranby Etter soneovervåking LS04 Tranby Etter soneovervåking?? Etter soneovervåking?? Etter soneovervåking M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2011.docx

11 Budsjett 2012 Detaljbudsjettet for aktiv lekkasjekontroll er vist til høyre. De fleste poster avspeiler den daglige arbeid. Kun postene 21 Loggere inkl. fjernovervåking og 22 Peileutstyr, representerer nye strategiske prioriteringer. Se neste avsnitt. 4.2 Annet Gamle lekkasjer Vi hadde i årets løp fokus på de riktig gamle lekkasjer som ikke var meldt utbedret. Flere kommuner var registrert med lekkasjer fra før 2008 som ikke var meldt utbedret. Den styrkede innsats på disse lekkasjer, har resultert i, at det nå kun er Hurum som har lekkasjer fra før 2008 som ikke er meldt som utbedret. Konto Tekst Budsjett lekkasjesøkebiler Drift av 3 biler Lytteutstyr 21 Loggere inkl. fjernovervåk Peileutstyr Vannmålere (Clamp on) 24 Annet lytte og søkeutstyr 25 Komplmentering & vedlikehold Datautstyr, programvare Div. utstyr (Klær, verktøy, trafikk) Vannamålere (Næring) Telefon, kommunikasjon Personell 100 Lønn Forsikring (utstyr) Innleie privat firma Diverse & annet Møter, kurs etc Sum Total Sum Clamp On målere Våre nyinnkjøpte Clamp On måler (Mobil ultralyds vannmåler) har vert flittig benyttet, og har vist seg å være et sterkt og nyttig verktøy når forbrukssoner skal deles inn i mindre områder. Utfordringen er alltid å finne et passende rettstrek, for plassering av måleren, men for det meste finner vi en løsning. Som erstatning for den medfølgende og relativt dyre ultralyds gel, som brukes til å sikre god kontakt mellom sensor og rør, har vi gått til innkjøp av ultralyds gel beregnet for graviditets undersøkelser, så vi forventer at vi kan starte et nytt forretningsområde i Loggere I 2011 skiftet vi strategi med våre loggere. Til nå har strategien vert å kjøpe ca. 80 loggere hvert år og plassere disse permanent ut. Dette medførte at vi alt for sjeldent leste av loggerne, og hadde for liten nytte av resultateten. Fra 2011 har vi gått til innkjøp av foreløpig 80 repeatere, som kan samle opp data fra loggerne og deretter sende en S med loggeravlesningen til kontoret, hvor vi får resultatet inn i kartet. Jon Henning har ansvaret for utplassering av disse. Målet er å få plassert ut alle disse i løpet av 2012, følge opp de som er signaliserer lekkasje og M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2011.docx

12 finne årsaken til dette. Videre planlegger å kjøpe nye logger og nye repeatere i 2012, for plassering i Øvre Eiker. Peileutstyr I 2011 testet vi og kjøpte inne peileutstyr fra Seba Nor til Jon Henning. Testen av peileutstyret var veldig overbevisende. I forbindelse med arbeidet på Reservevannforsyning syd peilet vi bl.a ledninger på Fjell, som ingen ellers hadde klart å peile. Som følge av dette er det planen og kjøpe 2 sett til, således at alle 3 lekkasjekontrollører har samme høye kvalitet på peileutstyret. 5 - GIS GVDs GIS gruppe arbeider med felles oppgaver innen GIS for kommunenes vann og avløps avdelinger. Hovedoppgaver er etablering av GIS løsning for GVD, kvalitetsheving av kartverk, og erfaringsutveksling. Christian Svebak Johansen GVDs medarbeider innen GIS. Hans hovedarbeidsoppgaver er: Drift og vedlikehold av GVDs GIS løsning for vann, signalkabler. Utvikling av WEB løsning som gjør GVDs GIS løsning tilgjengelig for kommunene. Fagansvarlig for GIS innen signalkabler. Support til kommune og tilsynet for små avløpsanlegg, som begge anvender GVD's GIS løsning. 5.1 GIS Gruppen Møtene i GIS gruppen er alltid interessante, og det er ofte vi ikke rekker i gjennom dagsordenen, da GIS tydelig engasjerer de som deltar i gruppen. I tillegg til den erfaringsutveksling som møtene på denne måte bidrar med har GIS gruppen i 2011 hat fokus på følgende prosjekter: 1. GIS gruppen startet i 2010 prosjektet: Kvalitetsheving av innmåling og kartverk COWI var rådgiver i prosjektet. Prosjektet som blev ferdigstilt i 2011, hadde 2 hovedtema: a. Utarbeide en standard tekst til bruk ved anbudskonkurranser, som sikrer god innmåling av VA anlegg. b. Gjennomgå datamodellen for Gemini, således at vi får en felles og bedre forståelse av muligheter og bruk av Gemini VA. GIS gruppen jobber videre med kvalitetshevingen og vurderer nå det videre arbeid. 2. Christian Svebakk-Johansen har i 2011 brukt mye tid på den krevende, men viktig oppgave å få GEO-festet kommunens vannmålere og kundepunkter. Se avsnitt Via Norsk Vann er René engasjert i Statens Kartverks arbeid men en ny SOSI modell for ledninger. Foreløpig mål er at Statens Kartverk skal være klar med den nye modell i juni GEO festing av vannmålere og kundepunkter. Christian Svebakk-Johansen har i 2011 brukt mye tid på den krevende, men viktig oppgave å få GEO festet kommunens vannmålere og kundepunkter. Dette kan virke som en enkel M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2011.docx

13 oppgave, men er i praksis utfordrerne. Resultatet av dette gir mange nye muligheter i GIS, blant annet: Statistikk på vannforbruk innen forbrukssoner, kommuner og andre områder. Statistikk på vannmålere dekning innen forbrukssoner, kommuner og andre områder. Statistikk på kundepunkter innen forbrukssoner, kommuner og andre områder. Kart over vann og avløps kunder som er tilkoblet det kommunale ledningsnett Kart over avløpskunder som ikke er koblet på det kommunale ledningsnett Denne type informasjon har allerede blitt brukt av Lekkasjekontrollen, kommune, Tilsynet for små avløpsanlegg og Øvre Eiker kommune. Et eksempel kan ses på WEB siden: Etablering av hydraulisk modell. I 2011 blev en hydraulisk modell for Øvre Eiker ferdigstilt. Den har allerede vert anvendt ved flere anledninger til vurdering av slokkevanns kapasitet ved ulike bygg i Øvre Eiker. Den er også anvendt som grunnlag ved vurdering av hvilke ledninger som Øvre Eiker bør skifte ut for å redusere lekkasjenivået i kommunen. 5.4 DI. DI er det verktøy som benyttes til å innsamle data fra kommunenes driftskontroll systemer, og videre bearbeide disse for overvåking av vannforbruk i forbudssonene. I desember 2011 påbegyntes en større oppdatering av denne programvare. Arbeidet er omfattende, og vil trolig ikke være helt på plass før midt M:\GVD\Lekkasjekontroll\Rapportering & resultatmåling\årsrapport 2011.docx