Plan for psykososial oppfølging ved kriser og katastrofer i Gjøvikregionen

Transkript

1 Plan for psykososial oppfølging ved kriser og katastrofer i Gjøvikregionen

2 2

3 Innhold Bakgrunn og hensikt Bakgrunn Hensikt Definisjoner og begrepsforståelse Formelle ressurser, og samarbeid innenfor psykososial oppfølging Organisering av psykososialt kriseteam Forankring Sammensetning Fast møteplan Økonomisk kompensasjon Aktivering av psykososialt kriseteam Kompetanseutvikling, opplæring og øvelser Ivaretakelse av fagpersoner som yter psykologisk førstehjelp Operative del Aktivering av psykososialt kriseteam PKT innsats etter varsling Vedlegg Fordelingsliste Revisjoner og oppdateringer, endringer og evaluering

4 1. Bakgrunn og hensikt 1.1 Bakgrunn Plan for psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer i Gjøvik regionen er et resultat av utviklingsprosjektet Psykososiale tiltak etter kriser og katastrofer i Gjøvik regionen. Prosjektet er forankret i samarbeidsavtale mellom kommunene i Gjøvik regionen (Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Søndre Land, Nordre Land), Sykehuset Innlandet v/ Divisjon for prehospitale tjenester, og Vestoppland politidistrikt. Kommunene er gjennom Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven), og Forskrift om kommunal beredskapsplikt pålagt å ivareta også de behov for psykososial støtte som oppstår ved kriser og katastrofer. Planens faglige fundament bygger på Helsedirektoratets veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS-1810). Der beskrives lovhjemmel, nasjonale føringer, organisering og det faglige grunnlaget for arbeidet i psykososial oppfølging og psykososiale kriseteam. 1.2 Hensikt Planens hensikt er å være en organisatorisk mal for Gjøvikregionens kommuner for å sikre ensartet struktur og tilgjengelighet for psykososiale kriseteam. Den legges ved de kommunale beredskapsplanene og skal integreres i kommunenes helse- og sosial beredskapsplan. Planens operative del (underpunkt 8), legges ved Systemhåndboken for Gjøvik interkommunal legevakt (GIL) og nødetatenes alarmsentraler. 2. Definisjoner og begrepsforståelse 2.1 Potensielt traumatiserende hendelser Hendelser som kjennetegnes ved at de truer eget eller nære andres liv og helse. De kan, men behøver ikke, resultere i både akutte og langsiktige konsekvenser for den eller de som rammes. Psykologisk førstehjelp og støtte kan likevel være nødvendig for å unngå disse. 4

5 2.2 Kriser Kriser defineres som dramatiske, uventede og potensielt traumatiserende hendelser som kan true eller svekke viktige funksjoner og verdier hos enkeltpersoner, familier eller lokalsamfunn. Det er hendelsens karakter som er avgjørende. Dette kan være selvmord, brå og uventet død knyttet til ulykker eller drap, brå barnedødsfall, brå og uventet trussel med fare for liv og helse knyttet til ulykker, overgrep eller vold. Det å være vitne til disse, uten selv å være i fare, og leteaksjon etter savnede kan som regel oppleves som krise. 2.3 Katastrofer Med en katastrofe menes en uventet og potensielt traumatiserende hendelse der antall rammede personer med hjelpebehov langt overskrider ordinære tilgjengelige ressurser. Her inngår transportulykker, naturkatastrofer, storbranner, terror og massedrap. 2.4 Psykososialt kriseteam (PKT) Psykososiale kriseteam (heretter kalt PKT) er en kommunal enhet som aktiveres ved kriser og katastrofer - i stedet for, eller som et supplement til ordinære tjenester og kommunens øvrige beredskapsressurser. Dette er en tverrfaglig sammensatt faggruppe bestående av personer med krise-kompetanse, som bistår i tidlig innsats ved psykososial oppfølging av rammede enkeltpersoner, familier og grupper (skoler, barnehager etc.) i lokalsamfunnet. PKT medvirker til at de rammede får tilbud om forsvarlig oppfølging og støtte fra det ordinære tjenesteapparatet. Medlemmer av PKT kan også veilede og bistå personell i andre kommunale tjenesteområder som har oppgaver innenfor psykososial oppfølging. I Gjøvikregionen har de psykososiale kriseteamene brukt Sivilforsvarets POSOM (psykisk og sosial omsorg ved kriser og katastrofer) begrep. Dette navnet erstattes nå av Psykososialt kriseteam. 5

6 2.5 Psykososiale tiltak Målrettede og oppsøkende tiltak som nødetater eller akutt medisinsk personell, helseog omsorgstjenesten, kirken/trossamfunn, psykososiale kriseteam og andre aktører, setter inn for å bistå enkeltpersoner, familier og grupper. Målet er å mobilisere og støtte private nettverket så langt mulig, bistå til normalisering av situasjonen, gi menneskelig støtte, forebygge fremtidige psykiske, rusrelaterte, somatiske og sosiale problemer relatert til hendelsen, og fange opp dem som trenger mer hjelp og behandling. Tiltakene innebærer også konkret informasjon, råd og ulike former for praktisk hjelp til de rammede. 2.6 Rammede Begrepet rammede brukes om personer som direkte rammes av en krise eller katastrofe. En rammet vil kunne omfatte både overlevende, etterlatte og pårørende. 2.7 Evakuerte- og pårørendesenter (EPS) Et EPS er et fysisk oppmøtested for pårørende og/eller fysisk uskadde evakuerte som har behov for hjelp, omsorg, informasjon og samtaletjenester. EPS vil også være et sted for gjenforening og formidling av dødsbudskap. Det bør, så langt mulig, organiseres med separate enheter for evakuerte og pårørende. Medlemmer av PKT inngår i bemanningen av disse, og skal primært ivareta de evakuerte og pårørende. PKT deltar ikke i drift og ledelse av EPS, dersom det vil gå på bekostning av primæroppgavene. Innkalling av nabokommuners PKT for å bistå, vurderes straks det besluttes å opprette EPS. Etablering, drift og rolle- og ansvarsfordeling mellom politiet og kommuner er beskrevet i Felles plan for EPS i Gjøvik regionen. 3. Formelle ressurser, og samarbeid innenfor psykososial oppfølging Kommunen har ofte flere ressurser i det ordinære tjenesteapparat å spille på innenfor oppgavene med psykososial oppfølging. Felles forståelse for hverandres roller, tilgjengelighet og oppgaver er avgjørende for et godt samarbeid. Det gjelder imidlertid å unngå fragmentering av tilbudet til de rammede. Helhetlig psykososial oppfølging forutsetter at alle involverte innenfor nødetater, akutt medisinsk personell og aktuelle ordinære tjenester også er i stand til å tilby umiddelbar grunnleggende psykologisk førstehjelp og støtte. 6

7 Informasjon om kommunenes rutiner for psykososial oppfølging gjøres tilgjengelig for innbyggerne, f. eks. via kommunenes nettsider. Varslingslister skal ikke være offentlige. Ressurslista i psykososial håndtering av kriser og katastrofe utarbeides av egen kommune. 4. Organisering av psykososialt kriseteam 4.1 Forankring PKT er organisert under kommunens kriseledelse (KKL) v/rådmannen. Leder rapporterer årlig til rådmannen om virksomheten og årsmelding inngår i rådmannens årsberetning. Kommunen omdisponerer egne ansatte fra relevante tjenesteområder til dette arbeidet. Ledere av de tjenesteområdene som oppnevner ansatte til PKT, har ansvar for oppnevning av stedfortreder eller nye medlemmer ved lengre fravær eller fratreden. De enkelte avdelinger finansierer drift inkluderende kompetanseutvikling og avlønning av sine egne medarbeidere. 4.2 Sammensetning PKT er en tverrfaglig sammensatt faggruppe og det kan rekrutteres fra ulike faggrupper, som psykiatrisk sykepleiere/sykepleiere og helsesøstre, leger, psykologer, barnevernsarbeidere, lensmann/politi, sosionomer, prester/diakoner og andre. Det bør oppnevnes en leder. Dersom annen enn leder kontaktes, skal mottager av varsel ha funksjon som koordinator for innsats, inntil denne eventuelt avløses av leder. Det forutsettes legekompetanse i PKT. Kommuneoverlegen kan ikke være leder av PKT, ettersom kommuneoverlegen hører til KKL, og må prioritere den rollen, dersom kriseledelse blir satt. PKT skal raskt kunne knytte til seg nødvendig kultur- og livssyns kompetanse for å gi adekvat oppfølging til personer med ikke-norsk etnisitet. 4.3 Fast møteplan PKT skal ha regelmessige møter, minimum 4 ganger i året, uavhengig av aktuelle oppdrag. Møtene skal ha fokus på refleksjon, erfaringsutveksling og kompetanseheving, slik at medlemmene kan utvikle trygghet i forhold til hverandre og egen rolle. Møter 7

8 avtales også ved behov, for gjennomgang av hendelser etter endt oppdrag. Ekstern bistand og veiledning kan være nødvendig ved hendelser av særlig belastende karakter. 4.4 Økonomisk kompensasjon PKT er ikke en stående beredskap, men stiller seg til disposisjon. Medlemmer bør ha hensiktsmessig fast kompensasjon for å være tilgjengelig på varslingsliste. Lederfunksjonen anbefales honorert særskilt. Det vil være opp til den enkelte kommune å vedta dette (jfr. kap. 4.1). Fastleger som er selvstendig næringsdrivende, og som er medlem av PKT, skal ha avlønning etter avtale om offentlige timer (fastlegeavtale), samt praksiskompensasjon for medgått tid. 5. Aktivering av psykososialt kriseteam PKT i Gjøvik regionen har ikke formalisert akuttberedskap, eller vaktordning som forplikter til døgntilgjengelighet. Det skal likevel være mulig å alarmere leder for PKT på kort varsel hvis nødetatens vurdering av situasjonen krever rask respons. Den som varsler, tar utgangspunkt i den som er definert som leder i varslingsliste. De enkelte medlemmer har ikke plikt til tilstedeværelse eller tilgjengelighet, men har gitt aksept på, ved å stå på varslingsliste, å kunne bli kontaktet ved behov. Ved langvarige endringer (f. eks ferier ) skal leder informere de instanser med rett til å varsle, om hvordan PKT kan nås. I situasjoner hvor det ikke vurderes å være behov for umiddelbar respons rett etter hendelsen, vil de rammede bli kontaktet av PKT første virkedag etter hendelsen slik at man kan sikre at involverte får den støtten de trenger (proaktiv oppfølging). Den operative delen av PKT sin virksomhet beskrives i punkt 8. 8

9 6. Kompetanseutvikling, opplæring og øvelser Personell som skal arbeide med kriser, ulykker og katastrofer må ha nødvendig teoretisk og praktisk kompetanse samt være personlig egnet for denne type arbeid. Dette gjelder spesielt leder. Kommunene, Vestoppland politidistrikt og Sykehus Innlandet sørger for at egne personellgrupper kan følge Helhetlig kompetanseplan innenfor psykososial beredskap i Gjøvik regionen. Planen beskriver grunnkurs, påbygningsmoduler og andre muligheter for kontinuerlig oppdatering innen fagfeltet. De fleste tilbudene blir kanalisert gjennom kompetansesenter for Gjøvik regionen. I tillegg til deltakelse på kurs skal medlemmer av PKT kunne fristilles (permisjon med lønn) til å delta i årlige regionale samlinger for aktører innenfor psykososial beredskap, og katastrofeøvelser arrangert av politiet og Fylkesmannen. 7. Ivaretakelse av fagpersoner som yter psykologisk førstehjelp Krise- og katastrofearbeid er krevende både fysisk og psykisk. Dette gjør ivaretakelse av de som yter psykososial krisehjelp svært viktig. I akutt fase bør PKT medlemmer opptre parvis, for å yte best mulig støtte, samt sikre god observasjon og dokumentasjon. PKT: Etter innsats skal PKT samles rutinemessig, og gjennomføre en avlastningssamtale (defusing). Den skal omfatte både tekniske og stressrelaterte elementer i hendelsen. Etter endt innsats og med tidsmessig avstand til den aktive oppfølgingsfasen, bør det gjennomføres en mer grundig gjennomgang av hendelsen. I dette erfaringsmøtet vurderes innsats og læringsmomenter samlet. Målet er også å støtte mestring og fange opp de som trenger mer støtte. Leder for PKT har ansvar for at dette blir gjort rutinemessig. Spesielt belastende situasjoner bør følges opp med gjennomgang i gruppe og individuell oppfølging. Annet innsatspersonell: Lederen bør også vurdere, sammen med ledere for andre involverte instanser, om det er hensiktsmessig å gjennomføre avlastningssamtaler og/eller erfaringsmøter sammen med andre som har vært involvert i samme oppdrag. Dette inkluderer ansatte ved nødetater, akutt medisinsk personell, frivillige og andre hjelpere. PKT bør også ha fokus på at frivillige, og tilfeldige involverte som yter førstehjelp må også kunne tilbys samtale og oppfølging. 9

10 8. Operative del 8.1 Aktivering av psykososialt kriseteam Beredskapsnivå PKT har ikke stående akuttberedskap, eller utrykningsplikt. Varslingslisten gjør det likevel mulig å nå PKT, når omstendigheter tilsier det. Leder for PKT er den første som står på lista. Ved enkelthendelser som: Selvmord Brå og uventet død knyttet til ulykker eller drap, brå barnedødsfall Brå og uventet trussel med fare for liv og helse knyttet til ulykker, overgrep eller vold eller det å være vitne til disse Leteaksjon etter savnede vurderer politi, brann/redning, ambulanse og legevakt/amk, fastlege, øvrige kommunale tjenester umiddelbart: (se tiltakskort nødetater, vedlegg 2) De rammedes og pårørendes/etterlattes umiddelbare reaksjoner Om det private nettverk stiller raskt nok opp og er tilstrekkelig støtte i den umiddelbare fasen Om foreldre er i stand til å ivareta sine barn dersom barn og unge er involvert Om det er store grupper (spesielt ungdommer og barn) som er berørt Om det er andre spesielle omstendigheter knyttet til saken (stor medieinteresse) Om psykologisk førstehjelp gitt av innsatspersonell er tilstrekkelig i den umiddelbare ivaretakelsen av de rammede Om ordinære tjenester kan brukes. Legevaktsykepleier eller legevaktslege kan bistå som samtalepartner i vurderingen Det er store individuelle variasjoner når det gjelder umiddelbare reaksjoner, og når eventuelle hjelpebehov melder seg. Som hovedregel skal PKT alltid kontaktes på en av to hovedmåter etter nevnte enkelthendelser for å sikre oppfølging av de rammede: 10

11 A. Kontaktetablering når saken kan vente til neste virkedag Hvis den umiddelbare vurderingen tilsier at de rammedes reaksjoner er adekvate i forhold til hendelsen, privat nettverk er mobilisert og fungerer støttende, barn ikke er involvert eller godt ivaretatt og ordinære tjenester kan bistå tilstrekkelig, gjøres følgende: 1. Politi, brann/redning, ambulanse eller legevakt/amk sier til de rammede: Vi formidler kontakt til de psykososiale kriseteamet i kommunen rutinemessig. De tar kontakt med dere første virkedag for å høre hvordan det går, og om dere trenger mer støtte. Er det ok for dere? 2. Hvis de rammede ikke motsier seg dette 3. Formidler nødetater saken til GIL som fyller ut registreringsskjema (vedlegg 3) og tar kontakt med PKT første virkedag i henhold til varslingsliste. 4. Hvis man ikke får tak i leder, fungerer den første meldingsmottakeren som koordinator for PKT innsats inntil videre. Det tas telefonisk kontakt med de rammede samme dag. 5. Nødetater legger igjen brosjyre med info om vanlige krisereaksjoner og kontaktinfo til legevakt ved forverring av situasjonen. B. Raskest mulig respons fra PKT blir vurdert som nødvendig uansett tidspunkt 1. Ambulanse, politi, brann/redning og AMK melder saken til Gjøvik interkommunale legevakt (GIL) tlf Sykepleier ved GIL fyller registreringsskjema (vedlegg 3) og varsler PKT i den berørte kommunen i henhold til varslingsliste 3. Hvis man ikke får tak i leder, fungerer den første meldingsmottakeren som koordinator for PKT innsats, inntil videre 4. Vedkommende kontakter nødetaten som har meldt saken for å avtale videre oppfølging 11

12 Ved store hendelser og katastrofer som: Transportulykker Naturkatastrofer Storbranner Terror og massedrap. Kommunens kriseledelse har hovedansvaret for å aktivere PKT 1. PKT i den/de berørte kommunen/er varsles i henhold til PKT sin varslingsliste/r av KKL, politi eller GIL 2. Hvis man ikke får tak i lederen, fungerer den første meldingsmottakeren som koordinator for PKT innsats, inntil videre Når det gjelder PKT sin rolle i opprettelse av EPS, følges rutiner fra felles plan for EPS i Gjøvik regionen. Hendelseskommunen varsler eget PKT. Dersom hendelseskommunen ikke oppnår kontakt med eget nøkkelpersonell for EPS, eller at hendelsens dimensjon overgår egen kapasitet, rettes forespørsel om bistand fra tilsvarende personell til en eller flere av de øvrige kommunene i Gjøvik regionen. KKL er den sentrale koordineringsinstansen for disponering av kommunale resurser, også PKT, ut fra kriseledelsens vurdering av den aktuelle situasjonen. 8.2 PKT innsats etter varsling Når raskest mulig respons blir vurdert som nødvendig av nødetater og melding er mottatt av PKT: 1. Tilgjengelig informasjon føres i logg (vedlegg 3). Koordinator / leder har ansvar for at følgende punkter blir gjennomført: Supplerende informasjon innhentes for å forstå omfang og hendelsens konsekvenser Direkte kontakt med innsatsenhet på stedet Direkte kontakt med berørte/rammede av hendelsen 12

13 2. Behov for umiddelbar innsats og varsling av øvrige medlemmer vurderes. Dette gjøres i samråd med et annet medlem av PKT Ved umiddelbar innsats: Minst to representanter for PKT reiser ut Senere innsats: de berørte, inkludert innsatspersonell, blir informert om at PKT tar kontakt på avtalt tidspunkt. 3. Behov for bistand fra relevante livssynsrepresentanter vurderes. 4. Behov for rask varsling av ledere i berørte nettverk (skoler, barnehager, arbeidsplass) vurderes, for å kunne iverksette egne kriseplaner og forberede seg. NB må avklare med innsatsleder/informasjonsansvarlige (politi) at slik informasjon kan frigis. 5. De øvrige i teamet varsles på hensiktsmessig måte, og innkalles til møte for orientering, og planlegging av videre innsats. 13

14 Viktige punkter i orienteringsmøte/orienteringsfase. 1. Dersom hendelsens koordinator ikke er leder for PKT, og ønsker avløsing, avtales den videre koordinatorrollen internt i PKT under første orienteringsmøte. 2. Hendelsen beskrives. Grad av eksponering og faktiske og/eller mulige konsekvenser på alle nivåer for alle berørte undergrupper vurderes. Ulike forventede behov kartlegges hos De rammede Indirekte berørte Nettverk rundt den/de rammede 3. Behov for å legge til rette for livssynsforankrede tiltak vurderes. 4. Ressursvurdering er det behov for å involvere nabokommuners PKT. Plan for PKT innsats Sette opp oppfølgingsplan og spesifikke avtaler Møteplan for statusoppdatering, og evaluering. Planen dokumenteres i logg. PKT innsats i overgang fra akutt til videre oppfølging PKT skal ha en definert oppfølgingsplan for forutbestemte kontaktpunkter som er formidlet til de rammede. Hvert teammedlem har ansvar for dokumentasjon av egen innsats, som så samles ved statusmøtene. Det gjøres en evaluering av de individuelle rammedes behov. Det skal framgå av logg, når og hvordan videre oppfølging overføres til ordinære tjenester. 14

15 Oppfølging inntil 3 uker: Gjennomføring av samtaler med enkeltpersoner, familier og/eller relevante grupper. Bistå i overføring til ordinært hjelpeapparat, fastlege. Evaluere om det finnes personer som antas å: 1. Behøve mer støtte fra kommunen 2. Behøve akutt henvisning til spesialisthelsetjeneste. Ambulant Akutt Enhet (AAE) er den primære samarbeidspartner som kan også bistå med veiledning og råd. Vakt telefonnummer: / Enheten er operativ alle dager unntatt helg. Kontakt etter 2-3 måneder Evaluering av forløpet («Hvordan går det?») Avklare i hvilken grad berørte/rammede selv opplever å ha fått /får tilstrekkelig oppfølging og foreta nødvendige justeringer i oppfølgingsarbeide. Avklare eventuelle behov for ytterligere bistand/spesialisthenvisning. Forutsatt informert samtykke: Gi tilbakemelding, eventuell veiledning til involverte ordinære oppfølgingstjenester (fastlege, psykisk helse/omsorgstjeneste) Alle evalueringer og tiltak dokumenteres i logg. Kontakt etter 6 mndr 12 mndr : Som hovedregel avslutter PKT sitt oppdrag hvis ordinære tjenester tar over oppfølgingen. Der dette ikke skjer, anbefales det at PKT holder kontakt (avventende overvåking) inntil 12 mndr. 15

16 Avslutning. Lederen lager en oppsummering av hendelsen, innsats, forløp og eventuelle oppfølgingsbehov. De rammede informeres om at PKT sin aktive rolle nå avsluttes, og at videre oppfølging skjer i regi av de ordinære tjenester. Dette gjelder også om det er et medlem av PKT som viderefører kontakt/oppfølging i egenskap av vanlig tjenesteutøver. Oppsummering og annen dokumentasjon/logg for hendelsen samles i egen mappe, og oppbevares i hht regelverket. Ansvarlig for oppbevaring: Leder for PKT. 9. Vedlegg Vedleggene til planen følger bak i plandokumentet Vedlegg 1: Tiltakskort nødetater Vedlegg 2: Registreringsskjema Gjøvik interkommunal legevakt Vedlegg 3: Melding til psykososialt kriseteam om psykososial bistand Vedlegg 4: Skjema feltlogg 16

17 10. Fordelingsliste Gjøvik kommune Østre Toten kommune Vestre Toten kommune Nordre Land kommune Søndre Land kommune Vestoppland politidistrikt Sykehuset Innlandet v/ Prehospitale tjenester Gjøvik Interkommunale Legevakt Oppland Fylkeskommune Andre legevakter Fylkesmannen i Oppland ved Fylkesberedskapssjef og Fylkeslegen Den norske kirke Kommunene, politiet og Sykehus Innlandet er selv ansvarlige for nødvendig intern fordeling. 17

18 Vedlegg 1. TILTAKSKORT NØDETATER VARSLING AV PKT Dato for utarbeidelse Sist revidert: For politi, brann/redning, ambulanse, legevakt/amk Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Søndre Land og Nordre Land Psykososialt kriseteam (PKT) er en tverrfaglig faggruppe i kommunen som bistår det ordinære hjelpeapparatet. Det har ikke vaktberedskap, men en varslingsliste med ikke pålagt tilgjengelighet. Kan forventes operativ etter 24 timer. PKT skal varsles på enkelthendelser som: Selvmord Brå og uventet død knyttet til ulykker eller drap, brå barnedødsfall Brå og uventet trussel med fare for liv og helse knyttet til ulykker, overgrep eller vold eller det å være vitne til disse Leteaksjon etter savnede Nødetater vurderer på åstedet eller umiddelbart: er de rammedes reaksjoner adekvate BRUK stiller privat nettverk opp og er støttende GIL er barn og ungdommer som individer og grupper ivaretatt der og da SOM er psykologisk førstehjelp gitt av nødetater tilstrekkelig der og da SAMTALE- kan ordinære tjenester brukes PARTNER føler de rammede seg umiddelbart tilstrekkelig ivaretatt 18

19 Raskest mulig respons fra PKT vurderes som nødvendig 1. Saken meldes til Gjøvik interkom. legevakt GIL tlf De formidler saken til PKT 3. PKT kontakter nødetaten som har meldt saken for å avtale fortsettelsen Saken kan vente til neste virkedag 1. Nødetater sier til de rammede: Vi formidler kontakt til psykososialt kriseteam i kommunen rutinemessig og de tar kontakt med dere første virkedag for å høre hvordan det går og om dere trenger mer støtte. Er det ok for dere? 2. Hvis de rammede ikke motsier dette 3. Formidler nødetater saken til Gjøvik interkommunale legevakt tlf , som formidler saken til PKT kl. 8 første virkedag. 4. Nødetater legger igjen krisebrosjyre Større hendelser: den kommunale kriseledelsen og politiet varsler PKT 19

20 Vedlegg 2. MOTTAK AV MELDING OM AKUTT HENDELSE HVOR PSYKOSOSIAL BISTAND ER ØNSKET Dato for utarbeidelse Sist revidert: Unntatt offentlighet når utfylt. VARSLING AV PSYKOSOSIALE KRISETEAM I GJØVIKREGIONN 1. Mottak av melding om akutt hendelse Dato: Melding mottatt fra (navn): Klokkeslett: Mobil/tlf. melder: Rolle / tittel / etat: Mobil/tlf. evt. andre kontaktpersoner: Aktuell hendelse: Opplysninger om hvem henvendelsen gjelder: Navn: Adresse: Fødsels nr: Tlf nr til den rammede: Spesielt berørte pårørende/andre med nære relasjoner, inkl. hvordan ivaretas disse nå: Varslede og / eller andre involverte ressurspersoner og instanser: Fastlege(r) til aktuelle pårørende/berørte: 20

21 2. Raskest mulig respons fra PKT vurderes som nødvendig fordi: Dato og klokke Mottaker av varsling i kommunens PKT: Avtale som er gjort med kommunens PKT om oppfølging videre Varsling er utført av spl: 3. Saken kan vente til neste virkedag Saken formidlet til kriseteam dato kl. Mottaker av varsling: Varsling er utført av spl.: 4. Tilbakemelding til melder (nødetat) når nødvendig 21

22 Vedlegg 3. MELDING TIL PKT I KOMMUNE OM RASKEST MULIG PSYKOSOSIAL BISTAND Dato for utarbeidelse Sist revidert: Unntatt offentlighet når utfylt. Melding mottatt dato og klokkeslett: Mobil/tlf. melder: Melding mottatt fra, rolle / tittel / etat og navn: Mobil/tlf. evt. andre kontaktpersoner: Meldingsmottaker i kommune: Aktuell hendelse inkl. opplysninger om den/de som er kommet til skade/er omkommet: - hva har hendt - hvem er involvert - er barn involvert - når skjedde dette - hvor, åsted Spesielt berørte pårørende/andre med nære relasjoner, inkl. hvordan ivaretas disse nå: Varslede og / eller involverte ressurspersoner/instanser: Fastlege(r) til aktuelle pårørende/berørte: Hvorfor ønskes raskest mulig respons: 22

23 2. Innhenting av tilleggsinformasjon Vurder behov for tilleggsinformasjon og hvor denne evt. kan gis fra: AMK/Legevaktsentral Politi Fastlege(r) Andre Notater: 3. Vurdering av den aktuelle hendelsen Type hendelse omfang av skade? Spesielle forhold ved hendelsen av særlig alvorlig karakter? Hvor mange og hvilke grupper berøres spesielt av hendelsen? Berører hendelsen barn i barnehage eller skole? Er det trolig at media vil bli involvert? Hvilke ressurser har de mest berørte til selv å håndtere dette i akutte fase? Hvorfor skal PKT bistå raskest mulig? Samarbeid med ordinære tjenester? Notater : 23

24 4. Ta stilling til videre oppfølging Vurder og ta stilling til hvordan den aktuelle hendelsen skal håndteres evt. etter drøfting med aktuelle samarbeidspartnere (f.eks leder PKT, medlem PKT, beredskapssjef, kommunens kriseledelse): Gi tilbakemelding med råd til den som meldte fra om hendelsen Ta kontakt med berørte person(er)/pårørende og avtal videre oppfølging: Via ordinære hjelpeapparat første arbeidsdag avklar hvordan slik kontakt skal etableres. Innkopling av kommunalt kriseapparat (fastlege) Ta evt direkte kontakt med aktuell(e) fastlege(r) Varsle evt kommunale beredskapsledelse Annen løsning Medlem fra PKT som er ute og bistår på hendelsesstedet skal føre egen logg, se skjema Feltlogg for PKT (vedlegg 4) - som etter hendelsen oversendes leder for PKT. 5. Evt. råd til eller avtale med berørte/pårørende vedr. videre oppfølging/tiltak Notater: 6. Evt. kontakt med/aktivering av operative tjenesteytere for praktisk oppfølging Klokkeslett Kontakt med: Avtalt oppfølging 24

25 7. Varling av kommunal beredskapsledelse Der det er grunn til å tro at det kommunale tjenesteapparatet berøres av hendelsen varsles nærmeste ansvarlig leder. Ved behov varsles aktuelle personer i den kommunale kriseledelsen. Det informeres da om hvem som allerede er varslet og avklares hvem som varsler hvem videre. Klokkeslett Varslet: Avtalt oppfølging videre varsling Leder(e) for berørte kommunale tjeneste(r) Beredskapssjef/brannsjef Rådmann Leder av psykiatritjenesten. Varsles snarest mulig første arbeidsdag etter hendelsen Leder av skole- og helsestasjonstjenesten Varsles snarest mulig første arbeidsdag etter hendelsen 25

26 8. Oppfølging/logg 26

27 Vedlegg 4. FELTLOGG FOR PKT OVERSENDES LEDER FOR PKT ETTER HENDELSEN Dato for utarbeidelse Sist revidert: Unntatt offentlighet når utfylt. Dato: Klokkeslett mobilisert / varslet : Klokkeslett oppmøte : Hva har skjedd: Hvor er det: Hvem gjelder det: (Navn og tlf) Deltakere fra hjelpeapparatet: Oppsummering av situasjonen: Ressurspersoner i nærmiljøet: _ Ansvar for kontakt og informasjon til pårørende: Viderefordeling av oppgaver/behov for oppfølging: Navn: Oppgaver/oppfølging Ansvar: Forlater stedet kl. 27

28 Logg : 28

29 11. Revisjoner og oppdateringer, endringer og evaluering Planen evalueres årlig de to første årene etter ikrafttreden, siden annet hvert år. Det skal nedsettes en revisjonsgruppe bestående av ledere fra hvert PKT og minst en representant fra politiet, prehospitale tjenester ved Sykehus Innlandet og Gjøvik interkommunale legevakt. Leder for gruppen velges blant PKT-lederne. Den første lederen etter prosjektperioden er xx. Årlige nettverksmøter for aktører innenfor psykososial beredskap brukes også for å evaluere felles oppdrag og samle læringsmomenter. Dersom det avdekkes feil eller det oppstår behov for konkrete endringer, skal dette meldes fortløpende til leder av revisjonsgruppa som avgjør om revisjon mellom de fastsatte intervallene skal gjennomføres. Varslingslister oppdateres fortløpende ved behov, og minst en gang hvert år. Leder for PKT har ansvar for oppdatering og distribusjon av oppdatert liste. Opprettet dato: Av: Utviklingsprosjekt «Psykososiale tiltak etter kriser og katastrofer i Gjøvikregionen» - delprosjekt «Kriseteam» Delprosjektgruppa bestod av: Jens Mørch, kommuneoverlege Vestre Toten og Søndre Land (leder) Bodil Sægrov, fastlege og leder av kriseteamet i Gjøvik kommune Håvard Åsengen, regionsleder Vestoppland, Avdeling ambulanse, Divisjon Prehospitale tjenester, SI HF Bjørnar Eidsvik, helsesjef (til 12/2014) i Østre Toten Dato for siste revisjon: Gyldig til: Opprettet dato: Gruppen ved siste revisjon bestod av (navn, stilling, virksomhet): 29

30 30