Plan for psykososial oppfølging ved kriser og katastrofer i Hamarregionen

Transkript

1 Plan for psykososial oppfølging ved kriser og katastrofer i Hamarregionen 1 mai 2016

2 2 Innhold 1. Bakgrunn og hensikt Bakgrunn Hensikt Plassering Hedmarken legevakt Definisjoner og begrepsforståelse Potensielt traumatiserende hendelser Kriser Katastrofer Psykososialt kriseteam Psykososiale tiltak Rammede Evakuerte- og pårørendesenter (EPS) Ressurser og samarbeid innenfor psykososial oppfølging Organisering av psykososialt kriseteam Forankring Sammensetning Fast møteplan Økonomisk kompensasjon Aktivering av psykososialt kriseteam Kompetanseutvikling, opplæring og øvelser Ivaretakelse av fagpersoner som yter psykologisk førstehjelp Operativ del Aktivering av psykososialt kriseteam se tiltakskort Psykososialt kriseteam mottak av melding Psykososialt kriseteam innsats etter varsling når raskest mulig bistand blir vurdert som nødvendig Viktige punkter i møter for statusoppdatering og evaluering i henhold til møteplan Psykososiale kriseteam overføring til ordinære tjenester Proaktiv oppfølging Tilpasset oppfølging inntil 3 uker Kontakt etter 2 3 måneder Kontakt etter 6 12 måneder Dokumentasjon... 11

3 15. Avslutning Vedlegg Fordelingsliste

4 1. Bakgrunn og hensikt Bakgrunn Plan for psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer i Hamarregionen er et resultat av prosjektet Psykososiale kriseteam faglig innhold. Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange, interkommunalt kriseteam og Hedmarken legevakt. Prosjektledelsen er lagt til Samfunnsmedisinsk enhet. Dette er det første av flere prosjekter for å nå tilsvarende avtaler og forankring som i Gjøvikregionen. Prosjektet i Gjøvikregionen er forankret i en samarbeidsavtale mellom kommunene i Gjøvikregionen (Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Søndre Land, Nordre Land), Sykehuset Innlandet v/divisjon for prehospitale tjenester og Vestoppland politidistrikt. RVTS (regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) har vært en viktig medspiller og pådriver i Gjøvikregionen. Hamarregionen har fått tilgang til alle dokumentene i prosessen og har lagt disse til grunn for prosjektet. RVTS er også medspiller i Hamarregionen, men i mindre grad enn i Gjøvikregionen. Kommunene er gjennom Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) og Forskrift om kommunal beredskapsplikt pålagt å ivareta også de behov for psykososial støtte som oppstår ved kriser og katastrofer. Planens faglige fundament bygger på Helsedirektoratets veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, MESTRING, SAMHØRIGHET OG HÅP, IS Der beskrives lovhjemmel, nasjonale føringer, organisering og det faglige grunnlaget for arbeidet i psykososial oppfølging og psykososiale kriseteam Hensikt Planens hensikt er å være en organisatorisk mal s kommuner for å sikre ensartet struktur og tilgjengelighet for psykososiale kriseteam. 2. Plassering I kommunens planhierarki ligger planen som delplan under helseberedskapsplanen. Den er lagt inn i kvalitetssystemet EQS med tilhørende tiltakskort under relatert. Den er omforent med politiets og Sykehuset Innlandets beredskapsplaner. Planen med vedlegg er delt med kommunene, Sykehuset Innlandet og politiet i BLIKSUND WEB. Området er passordbeskyttet. 3. Hedmarken legevakt Hedmarken legevakt har et spesielt ansvar. Dette fremgår av tiltakskortene: «Psykososial oppfølging ved kriser og katastrofer i Hamarregionen» - vedlegg 1 «Legevaktas tiltakskort ved anmodning om psykososiale støttetiltak i Hamarregionen» - vedlegg 7

5 4. Definisjoner og begrepsforståelse Potensielt traumatiserende hendelser Hendelser som kjennetegnes ved at de truer eget eller nære andres liv og helse. De kan, men behøver ikke, resultere i både akutte og langsiktige konsekvenser for den eller de som rammes. Psykologisk førstehjelp og støtte kan likevel være nødvendig for å unngå disse Kriser Kriser defineres som dramatiske, uventede og potensielt traumatiserende hendelser som kan true eller svekke viktige funksjoner og verdier hos enkeltpersoner, familier eller lokalsamfunn. Det er hendelsens karakter som er avgjørende. Dette kan være selvmord, brå og uventet død knyttet til ulykker eller drap, brå barnedødsfall, brå og uventet trussel med fare for liv og helse knyttet til ulykker, overgrep eller vold. Det å være vitne til disse, uten selv å være i fare, og leteaksjon etter savnede kan oppleves som krise Katastrofer Med en katastrofe menes en uventet og potensielt traumatiserende hendelse der antall rammede personer med hjelpebehov langt overskrider ordinære tilgjengelige ressurser. Her inngår transportulykker, naturkatastrofer, storbranner, terror og massedrap Psykososialt kriseteam Hver kommune har et psykososialt kriseteam (PKT) som kan rykke ut i ordinær arbeidstid. I tillegg ble det i 2007 inngått en avtale mellom kommunene om å opprette et interkommunalt kriseteam (IKKT) med virketid i helgene. De psykososiale kriseteamene er kommunale ressursgrupper som aktiveres ved kriser og katastrofer, i stedet for, eller som et supplement til, de øvrige ordinære tjenestene i kommunen. De er tverrfaglig sammensatt og har ansvar for tidlig innsats ved psykososial oppfølging. Kriseteamene har i tillegg en oppgave i å medvirke til at rammede og berørte enkeltpersoner, familier og lokalsamfunn får tilbud om forsvarlig psykososial oppfølging og støtte fra det ordinære tjenesteapparatet i etterkant av en kritisk hendelse Psykososiale tiltak Målrettede og oppsøkende tiltak som nødetater eller akutt medisinsk personell, helse- og omsorgstjenesten, kirken/trossamfunn, psykososiale kriseteam og andre aktører, setter inn for å bistå enkeltpersoner, familier og grupper. Målet er å mobilisere og støtte sosialt nettverk så langt mulig, bistå til normalisering av situasjonen, gi menneskelig støtte, forebygge fremtidige psykiske, rusrelaterte, somatiske og sosiale problemer relatert til hendelsen, og fange opp dem som trenger mer hjelp og behandling. Tiltakene innebærer også konkret informasjon, råd og ulike former for praktisk hjelp til de rammede.

6 4.6. Rammede Begrepet rammede brukes om personer som direkte rammes av en krise eller katastrofe. En rammet vil kunne omfatte både overlevende, etterlatte og pårørende Evakuerte- og pårørendesenter (EPS) EPS er et fysisk oppmøtested for pårørende og/eller fysisk uskadde evakuerte som har behov for hjelp, omsorg, informasjon og samtaletjenester. EPS vil også være et sted for gjenforening og formidling av dødsbudskap. Det bør, så langt mulig, organiseres med separate enheter for evakuerte og pårørende. Medlemmer av PKT inngår i bemanningen av disse og skal primært ivareta de evakuerte og pårørende. PKT deltar ikke i drift og ledelse av EPS dersom det vil gå på bekostning av primæroppgavene. Kommunene i Hamarregionen har egne prosedyrer for etablering og drift av EPS. Det er inngått avtale om å bistå hverandre i situasjoner der pågangen av evakuerte og pårørende overstiger kommunens kapasitet. Det skal lages en felles plan for EPS i Hamarregionen. Den skal beskrive etablering, drift, rolle- og ansvarsfordeling mellom politiet og kommunene. Politidirektoratet ferdigstilte veilederen «Politiets håndtering av pårørende og evakuerte ved store hendelser» i august Dette dokumentet vil være blant dokumentene som legges til grunn for den nye planen. 5. Ressurser og samarbeid innenfor psykososial oppfølging Kommunen har flere ressurser i det ordinære tjenesteapparat å spille på innenfor oppgavene med psykososial oppfølging. Felles forståelse for hverandres roller, tilgjengelighet og oppgaver er avgjørende for et godt samarbeid. Fragmentering av tilbudet til rammede må unngås. Helhetlig psykososial oppfølging forutsetter at alle involverte innenfor nødetater, akutt medisinsk personell og aktuelle ordinære tjenester også er i stand til å tilby umiddelbar grunnleggende psykologisk førstehjelp og støtte. Informasjon om kommunens rutiner for psykososial oppfølging gjøres tilgjengelig for innbyggerne på kommunens hjemmeside. Varslingslister skal ikke være offentlige.

7 6. Organisering av psykososialt kriseteam Forankring Psykososialt kriseteam er organisert under helse og omsorg. Leder rapporterer årlig til virksomhetsleder/kommunalsjef om virksomheten, og årsmeldingen inngår i rådmannens årsberetning. Kommunen omdisponerer egne ansatte fra relevante tjenesteområder til dette arbeidet. Ledere av de tjenesteområdene som oppnevner ansatte til psykososialt kriseteam, har ansvar for oppnevning av stedfortreder eller nye medlemmer ved lengre fravær eller fratreden. De enkelte avdelingene finansierer drift, inkludert kompetanseutvikling og lønn til egne medarbeidere. Interkommunalt kriseteam er et «spleiselag» mellom kommunene i Hamarregionen. Ansvaret for avtaler og lønn til ansatte rullerer mellom kommunene. Stange kommune tok over oppgaven etter Hamar kommune 1. januar Fagansvar for teamet er lagt til kommuneoverlegen med ansvarsområde helseberedskap i. En ansatt i teamet har ansvar for å lage turnusplan. Ved fravær på minst 3 måneder skal vakansen brukes som opplæringsvikariat for deltakere i kommunale psykososiale kriseteam. Fortrinnsvis skal tilbudet gå til ansatt i samme kommune som den som er fraværende. Vikariatet kan ha en varighet på inntil 6 måneder Sammensetning Kommunene har ansvar for at PKT har en tverrfaglig sammensetning. Det kan rekrutteres fra ulike faggrupper som sykepleiere med og uten spesialisering i psykiatri, helsesøstre, leger, psykologer, barnevernsarbeidere, lærere, lensmann/politi, sosionomer, prester/diakoner og andre. Kommunen oppnevner en leder. Dersom annen enn leder kontaktes, skal mottaker av varsel ha funksjon som koordinator for innsats, inntil denne eventuelt avløses av leder. Kommuneoverlegen kan ikke være leder av PKT, ettersom kommuneoverlegen er med i kommunens kriseledelse og må prioritere den rollen når kriseledelse blir satt. PKT skal raskt kunne knytte til seg nødvendig kultur- og livssynskompetanse for å gi adekvat oppfølging til personer med ikke-norsk etnisitet Fast møteplan PKT skal ha regelmessige møter, minst 4 ganger i året, uavhengig av aktuelle oppdrag. Møtene skal ha fokus på refleksjon, erfaringsutveksling og kompetanseheving, slik at medlemmene kan utvikle trygghet i forhold til hverandre og egen rolle. Møter avtales også ved behov for gjennomgang av hendelser etter endt oppdrag. Ekstern bistand og veiledning kan være nødvendig ved hendelser av særlig belastende karakter Økonomisk kompensasjon PKT er ikke en stående beredskap, men stiller seg til disposisjon. Medlemmer bør ha hensiktsmessig fast kompensasjon for å være tilgjengelig på varslingsliste. Dette

8 kommer i tillegg til kompensasjon for medgått tid når oppdraget er utenom ordinær arbeidstid. Lederfunksjonen anbefales honorert særskilt. Det vil være opp til den enkelte kommune å vedta dette (jf pkt. 6.1) Aktivering av psykososialt kriseteam Med unntak av interkommunalt kriseteam, har PKT i Hamarregionen ikke formalisert akuttberedskap eller vaktordning som forplikter til døgntilgjengelighet. Det skal likevel være mulig å alarmere leder for PKT på kort varsel når kommunens kriseledelse er etablert og nødetatenes vurdering av situasjonen krever rask respons. Den som varsler tar utgangspunkt i den som er definert som leder i varslingslista. De enkelte medlemmer har ikke plikt til tilstedeværelse eller tilgjengelighet, men har gitt aksept på, ved å stå på varslingsliste, å kunne bli kontaktet ved behov. Ved langvarige endringer, f. eks ferier, skal leder informere instanser med rett til å varsle hvordan PKT kan nås. I situasjoner der det ikke vurderes å være behov for umiddelbar respons rett etter hendelsen, vil de rammede bli kontaktet av PKT første virkedag etter hendelsen slik at man kan sikre at involverte får den støtten de trenger, en proaktiv oppfølging. Den operative delen av PKT sin virksomhet beskrives i punkt Kompetanseutvikling, opplæring og øvelser Personell som skal arbeide med kriser, ulykker og katastrofer må ha nødvendig teoretisk og praktisk kompetanse samt være personlig egnet for denne type arbeid. Kommunene, Innlandet politidistrikt og Sykehuset Innlandet sørger for at egne personellgrupper kan følge en helhetlig kompetanseplan innenfor psykososial beredskap. RVTS er en viktig tilbyder av relevant opplæring. I tillegg til deltakelse på kurs skal medlemmer av PKT/IKKT kunne fristilles (permisjon med lønn) for å delta på årlige regionale samlinger for aktører innenfor psykososial beredskap og beredskapsøvelser arrangert av politiet, Fylkesmannen og andre. 9. Ivaretakelse av fagpersoner som yter psykologisk førstehjelp Krise- og katastrofearbeid er krevende både fysisk og psykisk. Dette gjør ivaretakelse av de som yter psykososial krisehjelp svært viktig. I akutt fase bør PKT s medlemmer opptre parvis for å yte best mulig støtte, samt sikre god observasjon og dokumentasjon. Etter endt innsats og med tidsmessig avstand til den aktive oppfølgingsfasen, bør det gjennomføres en mer grundig gjennomgang av hendelsen. I dette erfaringsmøtet vurderes innsats og læringsmomenter samlet. Målet er også å støtte mestring og

9 fange opp de som trenger mer støtte. Leder for PKT har ansvar for at dette blir gjort rutinemessig. Spesielt belastende situasjoner bør følges opp med gjennomgang både i gruppe og ved individuell oppfølging. 9 Annet innsatspersonell: Lederen bør også vurdere, sammen med ledere for andre involverte instanser, om det er hensiktsmessig å gjennomføre avlastningssamtaler og/eller erfaringsmøter sammen med andre som har vært involvert i samme oppdrag. PKT bør også ha fokus på at frivillige og tilfeldige involverte som yter førstehjelp må kunne tilbys samtale og oppfølging. 10. Operativ del Aktivering av psykososialt kriseteam se tiltakskort Tiltakskortet «Psykososial oppfølging ved kriser og katastrofer i Hamarregionen» ligger som vedlegg 1 til denne planen. I EQS ligger tiltakskortene under relatert. Målet for tiltakskortet er at det skal gjøres en vurdering av behovet for psykososiale støttetiltak for å bidra til normalisering av livssituasjonen, mobilisere nettverk, forebygge psykiske, rusrelaterte, somatiske og sosiale problemer. Det er store individuelle variasjoner når det gjelder umiddelbare reaksjoner, og når eventuelle hjelpebehov melder seg. Brosjyren «Til deg som har vært utsatt for en alvorlig hendelse» - Informasjon fra Hamarregionens psykososiale kriseteam, overleveres når dette finnes hensiktsmessig. Brosjyren ligger som vedlegg 6 til planen og under relatert i EQS Psykososialt kriseteam mottak av melding Tiltakskortet «Mottak av melding om akutt hendelse og vurdering av behov for psykososial oppfølging», vedlegg 2 til planen, er et skjema som skal fylles ut av den personen som mottar meldingen. Sammen med melder skal det besluttes om saken kan vente på ordinære tjenester neste dag eller om raskest mulig respons er nødvendig Psykososialt kriseteam innsats etter varsling når raskest mulig bistand blir vurdert som nødvendig Tiltakskortet «Mottak av melding om akutt hendelse når raskest mulig psykososial bistand er nødvendig», vedlegg 3 til planen, inneholder et skjema som er hensiktsmessig å fylle ut i en slik situasjon. Begrunnelsen for at saken ikke kan vente til neste dag skal dokumenteres. For de to personene som reiser ut finnes en sjekkliste i tiltakskortet «Psykososialt kriseteam reiser ut, sjekkliste», vedlegg 4. Feltloggen som skal utfylles under og etter oppdraget ligger i vedlegg 5.

10 11. Viktige punkter i møter for statusoppdatering og evaluering i henhold til møteplan Hvem trenger avløsning 2. Beskriv status. Grad av eksponering og faktiske og/eller mulige konsekvenser på alle nivåer for alle berørte undergrupper vurderes. Ulike forventede behov kartlegges hos: De rammede Indirekte berørte Nettverk rundt den/de rammede 3. Behov for å legge til rette for livssynsforankrede tiltak vurderes. 4. Ressursvurdering. Er det behov for å involvere nabokommuners PKT? 12. Psykososiale kriseteam overføring til ordinære tjenester Psykososiale kriseteam skal lage en oppfølgingsplan som er formidlet til de rammede. Hvert teammedlem har ansvar for dokumentasjon av egen innsats, som så samles ved statusmøtene. Det gjøres en evaluering av de individuelle rammedes behov. Ved behov for videre oppfølging av ordinære tjenester i kommunen, hos fastlege eller i sykehus, skal behovene formidles til oppfølgende instans. Dette dokumenteres i logg. 13. Proaktiv oppfølging I veilederen «MESTRING, SAMHØRIGHET OG HÅP» er det fokus på proaktiv oppfølging. I dette begrepet legges at en rammet skal følges opp over tid selv om det kan se ut til personen håndterer situasjonen relevant og også gir uttrykk for dette Tilpasset oppfølging inntil 3 uker Gjennomføring av samtaler med enkeltpersoner, familier og/eller relevante grupper. Evaluere om det finnes personer som antas å: o behøve mer støtte fra kommunen o behøve akutt henvisning til spesialisthelsetjenesten. Ambulant Akutt Enhet (AAE) er den primære samarbeidspartneren som kan bistå med veiledning og råd. Vakttelefon: på hverdager mellom kl og Kontakt etter 2 3 måneder Evaluering av forløpet: «Hvordan går det?»

11 11 Avklare i hvilken grad berørte/rammede selv opplever å ha fått /får tilstrekkelig oppfølging og foreta nødvendige justeringer i oppfølgingsarbeidet: Hva trenger du fra oss? Avklare eventuelle behov for ytterligere bistand/spesialisthenvisning. Forutsatt informert samtykke: Gi tilbakemelding. Vurder veiledning av involverte og/eller ordinære oppfølgingstjenester (fastlege, psykisk helse/omsorgstjeneste, andre). Alle evalueringer og tiltak dokumenteres i logg Kontakt etter 6 12 måneder Som hovedregel avslutter PKT sitt oppdrag når ordinære tjenester tar over oppfølgingen. Det anbefales at oppfølgende instans holder kontakt (avventende overvåking) inntil 12 måneder. 14. Dokumentasjon Når personer er i behov for oppfølging i form av helsehjelp etter en hendelse, skal det opprettes en pasientjournal. Selve hendelsen skal beskrives i feltloggen som også er unntatt offentlighet på grunn av sensitiv informasjon. Oppsummering og annen dokumentasjon/logg for hendelsen samles i egen mappe, og oppbevares i henhold til regelverket. Ansvarlig for oppbevaring er kommunens leder for det psykososiale kriseteamet. De fire kommunene i Hamarregionen har avtalt at interkommunalt kriseteam skal dokumentere hendelsen i CIM i den kommunen der hendelsen fant sted. CIM er et elektronisk loggføringsverktøy som brukes av alle kommunene i beredskapssituasjoner. På grunn av at CIM er ugradert, må det ikke legges inn sensitiv dokumentasjon. 15. Avslutning Leder lager en oppsummering av hendelsen, innsats, forløp og eventuelle oppfølgingsbehov. De rammede informeres om at PKT sin aktive rolle nå avsluttes, og at videre oppfølging skjer i regi av de ordinære tjenestene. Dette gjelder også om det er et medlem av PKT som viderefører kontakt/oppfølging i egenskap av vanlig tjenesteutøver.

12 16. Vedlegg Vedleggene til planen følger etter plandokumentet i papirversjonen og i BLIKSUND WEB. I EQS finnes de under relatert. 12 Vedlegg 1: Tiltakskort Psykososial oppfølging ved ulykker, kriser og katastrofer Vedlegg 2: Registreringsskjema Mottak av melding om akutt hendelse og psykososial bistand er ønsket Vedlegg 3: Registreringsskjema - Mottak av melding om akutt hendelse og raskest mulig psykososial bistand er vurdert nødvendig Vedlegg 4: Registreringsskjema Feltlogg for psykososialt kriseteam sendes leder for PKT etter hendelsen. NB: Interkommunalt kriseteam rapporterer i CIM som tidligere. Vedlegg 5: Tiltakskort Psykososialt kriseteam reiser ut, sjekkliste Vedlegg 6: Brosjyren «Til deg som har vært utsatt for en alvorlig hendelse» Vedlegg 7: Tiltakskort for Hedmarken legevakt når det anmodes om psykososiale støttetiltak

13 17. Fordelingsliste 13 Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune Innlandet politidistrikt Sykehuset Innlandet v/ Prehospitale tjenester Hedmarken legevakt Lillehammer legevakt Hedmark Fylkeskommune Fylkesmannen i Hedmark ved beredskapsleder og fylkeslege Den norske kirke

14 14