Høringssvar fra Akademikerne i NAV til; Forslag til forenklinger og endringer i regelverket om arbeidsmarkedstiltak.

Transkript

1 Høringssvar fra Akademikerne i NAV til; Forslag til forenklinger og endringer i regelverket om arbeidsmarkedstiltak. Akademikerne i Nav har mottatt overnevnte forslag som vi har videresendt til våre medlemmer. Det har kommet en del innspill og vi ønsker med dette å gi vårt høringssvar. Innledning Vågeng utvalget har i sin nylig publiserte sluttrapport tematisert behovet for en grunnleggende profesjonalisering av NAV-kontorene. Viktige elementer i dette er medarbeiderutvikling for veiledere i NAV-kontorene igjennom forsknings- og profesjonsbasert kvalifisering i regi av universitets- og høyskolesystemet. Videre at dagens kartleggingsverktøy som eksempelvis arbeidsevnevurderinger erstattes av markedsrelevante kartleggingsverktøy og profileringsverktøy, og at NAV utvikler relevant IT-infrastruktur for en arbeidsrettet virksomhet. Disse elementene er i utgangspunktet uavhengig av de foreslåtte regelverksendringene, men er likevel i svært stor grad forutsetninger for at disse endringene skal ha ønsket effekt. En dreining av tiltak mot ordinært arbeidsliv vil kreve at medarbeidere i NAV har relevant kompetanse for å kunne være relevante samarbeidspartnere for bedrifter og tiltaksarrangører. Når det er fokus på at NAV skal ha økt oppfølging av arbeidsgivere, tiltaksdeltagere/arbeidssøkere og tiltaksarrangører, vil dette først og fremst kreve at medarbeidere i NAV har relevant kompetanse, kunnskap, IT-infrastruktur og organisatoriske ressurser til å kunne gjøre denne oppfølgingen. Det vurderes at en tematisering og drøfting av disse forutsetningene knyttet til faglige ressurser hadde vært naturlig som en del av et høringsnotat knyttet til endringer i regelverk. Vi er i utgangspunktet positiv til mange av forenklingene som foreslås. Forenklinger er nødvendig på tiltaksområdet, og vil kunne gjøre arbeidet lettere både for veiledere i NAV, arbeidsgivere og brukerne. Nav er avhengig av et velfungerende samarbeid med arbeidsgivere. Når virksomhetene selv i større grad kan sette seg inn i virkemidlene, mener vi at samarbeidet vil kunne bli enda bedre. Forenklinger for oss som jobber i Nav vil frigjøre tid som kan brukes til å gi tett oppfølging av arbeidssøkere og arbeidsgivere. Forenklinger av tiltaksstruktur og regelverk er positivt og nødvendig, men det kan føre til mindre fleksibilitet og større pågang til de ulike tiltakene da det blir færre tiltak å velge mellom. I Ekspertutvalg rapporten blir det etterlyst større lokal frihet for at NAV selv skal få utvikle og drive tiltak (f.eks. Jobbhus og Kjerneoppgaver i Nav) vi kan ikke se at dette er diskutert i forslagene til endringer. 1

2 Mer bruk av ordinært arbeidsliv Akademikerne i Nav støtter fokuset på det ordinære arbeidslivet i målet om å få flere i arbeid. Noe som også var sentralt i Ekspertutvalgets rapport. Målet med å bruke ordinært arbeidsliv som tiltaksarena må være å gi flere av de som står utenfor mulighet for arbeid gjennom tilsetting. Gjennom kvalitetssikret oppfølging og bruk av tilskuddsordninger vil risiko for arbeidsgiver bli redusert. Forsking tyder på at det er kapasitet, riktig matching og kvalitet i oppfølgingen som er avgjørende for om tilsetting blir vellykket eller ei. Jobbtrening i seg selv vil ikke bidra til vesentlig økning av sysselsetting for sårbare grupper på arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedet må også få kunnskap og forståelse for inkluderingsarbeid blant annet gjennom IA arbeidet til arbeidslivssentrene. Forslaget om å utvide mulighet til midlertidig tilsetting i inntil 3 år for personer med nedsatt arbeidsevne er unødvendig og vil virke stigmatiserende. Har en person først vist arbeidsevne som tilsier mulighet for tilsetting skal det være unødvendig å ha vedkommende på prøve i inntil 3 år. Helsesituasjonen kan endre seg og da er det bedre å gi langvarig oppfølging kombinert med bruk av lønnstilskudd eller fritak for arbeidsgiverperiode. En kan risikere med innføring av en slik ordning at arbeidsgiver spekulerer i ansettelsesforholdet så lenge de får dekket midlertidig lønnstilskudd (maks 3 år for personer med nedsatt arbeidsevne) og deretter sier opp vedkommende. (viser til Fleksibel jobb prosjektet) Å skulle arbeide i uvisshet over så lang tid, vil bryte ned motivasjon til den enkelte og åpne for misbruk av tiltaksordninger. Det er vanlig med 6 måneder prøvetid og en vil ha opparbeidet seg ny sykepengerett innen den tid. Når ordningen om midlertidig tilsetting er utvidet til 1 år bør det gjelde for alle arbeidstakere. En midlertidig tilsetting på inntil 3 år vil også gi personer med nedsatt arbeidsevne større vanskeligheter knyttet til å få boliglån. Det kan føre til økt press på andre NAV tjenester/ytelser. Det er også en bekymring at det har vært flere store endringer innenfor tiltaksområdet, noe som kan være krevende for både veiledere, deltakere og arbeidsgiver på kort sikt. I tillegg kan det i ettertid bli vanskelig å finne ut hvilke endringer som har ført til hvilke effekter. Tettere oppfølging Det bør vies spesiell oppmerksomhet på å frigjøre kapasitet til bedre oppfølging. Noen av endringene kan også se ut til å øke forventningene og krav til oppfølging fra NAV. Vi skulle derfor ønske at NAV sine ressurser til oppfølging også styrkes i takt med forventingene til kvalitet og hyppighet i oppfølgingen. Lønnstilskudd Midlertidig lønnstilskudd Forslaget om å utvide målgruppen for bruk av midlertidig lønnstilskudd til også å gjelde sykmeldte etter sykepengeperioden er positivt. Dette forslaget mener vi er en fornuftig strategi for å hindre utstøting av langtids sykmeldte. Det kan være en utfordring at en 2

3 del arbeidsgivere vil søke om dette for mange ansatte. Vi mener at det må være klare retningslinjer for bruken av dette, for å unngå misbruk. Videre ser vi at i forslaget også ligger en viktig presisering at tilskuddet ikke skal kompensere for redusert arbeidstid. Dette innebærer en ryddighet i praksis. Å øke tilskuddssatsen for personer med nedsatt arbeidsevne anser vi også som et viktig tiltak. Dette kan bidra til å senke terskelen for å ta inn personer med nedsatt arbeidsevne og bedre mulighetene for å komme i ordinært arbeid. Det påpekes at ordningen ikke bare skal være et økonomisk insentiv, men at det også er behov for intensivert oppfølgingsarbeid, både i tiltaksperioden og for å sikre et varig tilsettingsforhold. Videre at oppfølgingsstøtte kan eventuelt suppleres med andre ordninger, deriblant fast kontaktperson både i NAV og hos arbeidsgiver. Ulike geografiske forhold, samt ulik næringsstruktur rundt om i landet, betinger dog ulike, skreddersydde løsninger tilpasset lokale forhold. Det må legges til rette for dette. Varig lønnstilskudd Dette har vært en ordning som vi mener har vært et av de viktigste tiltakene NAV har for å bidra til at personer med nedsatt arbeidsevne kan fungere i arbeidslivet. For svært mange har dette vært et godt alternativ til uføretrygd, og spesielt har det vært hensiktsmessig fordi det ikke har vært stilt krav til prosentvis nedsatt arbeidsevne. Vi har også erfart at brukerne opplever dette som en mer verdig arbeidshverdag enn om de skulle mottatt uføretrygd, og at den yrkesmessige statusen og verdien har bidratt til motivasjon for å stå lengre i arbeid. Også her ligger en viktig presisering med formålet, der det er nedsatt arbeidsevne som skal kompenseres, og ikke redusert arbeidstid. Videre er det vektlagt at tiltaket i størst mulig grad bør gjennomføres i ordinært arbeidsliv, noe vi mener vil kunne styrke tilknytningen til arbeidslivet. I forslaget til det nye, varige lønnstilskuddet framkommer at det ønskes en vridning av tiltaket i retning av et rekrutteringstiltak, og at det som hovedregel skal kunne benyttes der arbeidsgivere tilsetter personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Videre at det åpnes for at det fortsatt kan gis der tilsatte står i fare for å falle helt ut av arbeidslivet etter utløp av sykmeldingsperioden, men at dette er et unntak fra hovedregelen. Akademikerne i NAV er svært kritiske til en slik innstramming, ettersom dette kan være et godt alternativ for flere til å bli stående i arbeid. Ansatte som har vært gjennom en lengre sykeperiode har en ekstra sårbarhet og en forhøyet terskel for å komme tilbake til arbeidslivet, og muligheten til å bli i et eksisterende tilsettingsforhold mener vi vil styrke muligheten for å komme tilbake til arbeidslivet vesentlig, framfor å måtte ut på markedet og lete etter ny jobb. Vi har i tiltagende grad sett at tilbøyeligheten til å bruke TULT har vært for nedadgående, med den begrunnelse at dette skaper varige bindinger på tiltaksbudsjettet. Vi er derfor positive til at det ikke lenger skal settes et øvre tak på antall brukere av tilskuddet, men ber samtidig om at man vurderer om dette tilskuddet kan overføres til å bli 3

4 folketrygdfinansiert, slik at budsjettildelinger ikke setter begrensninger for bruken av tiltaket. Den største utfordringen når det gjelder TULT i dag er at det er for få plasser. I og med at det er et langvarig tiltak, blir det ikke frigjort plasser. Forslaget om at bruken skal legges inn i den samlede rammen kan delvis løse problemet med mangel på plasser, men vil trulig skape nye problem gjennom at en større andel av midlene er bundet opp over lang tid. Ved eventuell reduksjon i rammen vil det få relativt store konsekvenser for andre tiltak. Størrelsen på tilskuddet er høyt og nesten overlappende med VTO/VTA. NAV har i flere fylker valgt å gi flat sats på lønnstilskudd for at ordningen skal kunne gis til flest mulig. Når det ikke blir satt et øvre tak på tallet av brukere vil vi risikere at fastsatt ramme er problematisk å holde. I dag er det slik at det er venteliste på TULT og det enkelte kontor har noen få plasser hver for at ordningen skal være rettferdig fordelt. Akademikerne i NAV har foreslått å gi tilskudd til arbeidsgiver gjennom redusert arbeidsgiveravgift som alternativ for ansatte med nedsatt arbeidsevne. En slik ordning vil være enklere å administrere (skatt) og ikke være tidsbegrenset. Alternativt må det vurderes om rammen for lønnstilskudd bør økes, når fleksibiliteten og målgruppen utvides. Det er NAV-kontorene som bestemmer hvor stor del av tiltaksbudsjettet som skal gå til lønnstilskudd og hvor høy månedsverkprisen skal være. Vårt inntrykk er at nivået på lønnstilskudd i dag begrenses mer av budsjetter enn av tiltaksforskriften i seg selv. En økning i lønnstilskudd i det omfang som beskrives i forslaget, vil måtte medføre en helt annen prioritering med tanke på antall lønnstilskudd, kostnad pr. stykk og varighet. Dette vil få konsekvenser for den samlede tiltaksporteføljen, antall tiltaksplasser totalt vil mest sannsynlig måtte justeres ned i takt med kostnadsøkningen. Det vil også bli mer krevende for NAV-veileder og NAV-kontor å følge opp tiltaket og sikre at tilskuddet brukes hensiktsmessig. Kombinasjonen lange løp, høye tilskudd og utvidet bruk av midlertidige ansettelser stiller høye krav til NAV i oppfølgingen for å sikre rett tilskuddsnivå. Arbeidstrening vs. Arbeidspraksis Vi ser ikke poenget med å endre navn fra arbeidspraksis til arbeidstrening. Arbeidspraksis beskriver et større bruksområde enn arbeidstrening. Tiltaket brukes også til personer som ikke har behov for arbeidstrening i seg selv, men trenger praksis for å få en fot innenfor i en bedrift. Da blir ordet Arbeidstrening noe misvisende. Praksiserfaring kan telle positivt med tanke på å få fagbrev/kompetanse bevis og lønnet arbeid. Arbeidspraksis som begrep er vanlig i utdanning og arbeidsliv. Praksis er også eget felt på CV hvor arbeidserfaring kan beskrives. Arbeidstrening som navn signaliserer sterkere nedsatt funksjonsevne og/eller manglende arbeidserfaring. Det kan også gi inntrykk av å være mindre seriøst. 4

5 Vi er også skeptiske til at det settes begrensninger på varighet på maks 1-1,5 år. Enkelte brukere vil ha behov for lange løp og denne begrensningen svekker handlingsrommet til NAV for å lage individuelle løsninger for bruker. Løsningen vil muligens bli økt bruk av høye lønnstilskudd, men det er langt mer kostbart og betinger at det er rom for dette i budsjettet. Det er spesielt ungdom som trenger lang tid, denne begrensningen kan slå feil ut i ungdomssatsingen til NAV. Personer med nedsatt arbeidsevne kan ha behov for å prøve flere praksisplasser og det kan og være behov for mer enn 1 års praksistid dersom opplæringen er omfattende eller arbeidssøker bare kan jobbe deltid. Når erfaringen er at det er unntaksvis forlenging av arbeidspraksis utover 1 år, mener vi at det er unødvendig å endre varighet og regelverk knyttet til dette. Inkluderingshensyn Arbeidsforberedende tiltak og Varig tilrettelagt arbeid Navnet AFT er dårlig, av same grunner som for arbeidspraksis/ arbeidstrening. Slik AFT er presentert er det vanskelig å se forskjell på Arbeidstrening/Oppfølgings tiltak utover varighet på inntil 2 år. De som blir søkt inn til nåværende APS tiltak er personer som ikke i første omgang kan nytte gjøre seg av arbeidspraksis i ordinær virksomhet. Det kan være sammensette lidelser/psykiatri eller at de trenger lang tid på å bli så stabile at de kan formidles til ordinært arbeid. Vi kan ikke forvente den samme tålmodighet fra en arbeidsgiver når det gjelder ustabilt oppmøte som vi kan fra AMB. Slitasjen på arbeidsplassene blir stort dersom mange skal for raskt ut. Vi har behov for arbeidsmarkedsbedrifter som kan gi tilrettelagte arbeidsoppgaver mens personalleder kan observere, rettlede og motivere den enkelte. Etter hvert kan målet være å få praksis eller arbeid i ordinær virksomhet. Det står ingen ting om lengden for «Utprøving av arbeidsevne og arbeidstrening i et tilrettelagt og skjerma arbeidsmiljø» men for enkelte vil dette kreve tid. Videre står det at deler av det nye tiltaket skal skje i det ordinære arbeidsliv. Vi kan risikere at det blir mange aktører som etablerer ulike avtaler og ordninger med arbeidsgivere. Det kan føre til stor pågang og forvirring hos arbeidsgiver. Spørsmålet blir om brukerne heller burde tilbakeføres til NAV kontor for tiltaks kjeding til arbeidspraksis/lønnstilskudd med oppfølging når de har oppnådd stabilitet. VTA/VTO Vi er positive til at deltakere i varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet får mulighet til å prøve seg på en ordinær arbeidsplass, og samtidig beholde plassen i AMB gjennom permisjonstiden. En bør imidlertid tenke gjennom muligheten til å honorere den ordinære arbeidsplassen også (i permisjonstiden), slik at utprøvingen blir best mulig for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet er også begrenset av tiltaksbudsjettet i det enkelte kontor. Vårt inntrykk er at antallet VTAO ikke handler om manglede formidling 5

6 fra arbeidsmarkedsbedriftene, men av mangel på penger. Det framgår ikke av høringsnotatet hva som skal prioriteres. Vi er derfor usikre på hva ønsket effekt av denne endringen er, og hvorvidt den blir oppnådd. En løsning er å skille varig tilrettelagt arbeid i både skjermet og ordinær virksomhet fra de øvrige rammestyrte virkemidlene. Det bør vurderes å opprette flere VTA og VTO plasser. Det vil gi flere uføre meningsfull arbeidsaktivitet og bidra til at flere på sikt kan få ordinært arbeid. Inkluderingstilskudd for arbeidssøker Bortfall av driftstilskuddet vil muligens kunne frigjøre saksbehandlingsressurser, men vil kreve mer skjønnsmessig bruk av tilskuddsordningen og bli mer krevende å budsjettere det nye tilskuddet. Når man ikke lenger forhånds godkjenner tilskudd, vil det kreve god kjennskap fra veileder om budsjettsituasjonen i det enkelte kontor og trygghet i egne fullmakter når man er i dialog med arbeidsgiver og bruker om behov for tilskudd. Det nye inkluderingstilskuddet krever at arbeidsgivere dokumenterer utgifter knytt til arbeidspraksis, tilsetting og tilrettelegging. Mange arbeidsgivere vil vurdere det som mer krevende enn å søke driftstilskudd. Arbeidsgiver som er villig til å ta inn personer på arbeidspraksis bør få kompensasjon til å dekke kostnader til arbeidstøy, forsikring m.m. uten å måtte dokumentere disse utgiftene, så kan heller kostnader utover driftstilskudd omfattes av inkluderingstilskuddet. Ny tilretteleggings og oppfølgingsavtale Vi stiller oss positive til at tilretteleggingsgarantien i nåværende form fjernes. Det er mulig å jobbe for at opplæringsplanen som ligger i bunnen for alle arbeidsrettede tiltak kan justeres til å gi den nødvendige tryggheten for alle parter i et oppfølgingsløp, i stedet for å innføre en Ny tilretteleggings- og oppfølgingsavtale for arbeidssøker. På den andre siden er det en vanlig oppfatning at hele ordningen er unødvendig. Det virker bortkastet å gi enkelte en avtale/garanti om noe de har rett til. Det er viktig å arbeide for at informasjon til bruker og arbeidsgiver sikres på en god måte uten at dette medfører merarbeid som går på bekostning av nettopp tid og mulighet for tettere oppfølging. Oppsummering Akademikerne i NAV stiller seg positive til mange av endringsforslagene i notatet. Men endringene vil kunne medføre økte kostnader pr. tiltaksplass, større krav til budsjettstyring og betydelig større forventninger til veileder i NAV. Endringene vil gi større muligheter til individuelle skjønnsvurderinger, men det skaper større forventninger 6

7 hos brukere og arbeidsgivere, og vil medføre at NAV-veilederne må bruke mer tid på hver enkelt sak for å sikre kvalitet og hindre misbruk. Har de den tiden til rådighet? Med hilsen Akademikerne i NAV 7