Bermitseri vil selge ozoiigass til u laiid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bermitseri vil selge ozoiigass til u laiid"

Transkript

1 Skal Bermitseri vil selge ozoiigass til u laiid Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen vil eksportere den meget ozonnedbrytende gassen halon til u-land. Dette skal skje gjen nom opprettelsen av en ny halonbank. Berntsen mener at eksporten vil være fordelaktig for miljøet. Jon K. Berg Halon brukes i brannsioknings apparater og har en stor del av skylden for uttynningen av ozon laget. Halon dekker hele 50 pro sent av det totale ozonnedbry tende potensialet i Norge, ifølge Berntsen. Det er i et brev til Stortingets miljø- og energikomité at miljø vernministeren kommer med de nye signalene i ozonlagspolitik ken. Det er idag leveringsplikt for brukt halon i Norge, men det er ikke noe fist mottakssted. Dette vil Berntsen nå endre på. Han vil Nr mai årgang opprette en nasjonal halon bank som skal sørge for at gassen eksporteres, blant an net til u-land. I Montrealprotokollen ble det vedtatt å stanse produksjo nen av halon innen i år, mens det er tillatt å importere og eksportere brukt halon. Med dette har Berntsen ryggdek ning for sitt eksportforslag. Meningen er at dette vil gjøre det lettere for andre land som er medparter under protokol len å gjennomføre produk sjonsstans for halon. I denne sammenhengen blir u-land Berntsens brev Ved opprettelse av en nasjonal halonbank vil forholdene bli lagt til rette for salg av norsk halon på det interna sjonale markedet også etter (1995). Dette vil gjøre at (...) stoffet blir mer verdifullt som vare. (Berntsen i brev til energi- og miljøkomitéen på Stortinget.) spesielt nevnt. Berntsen mener at denne ordningen i global målestokk vil føre til mindre utslipp av halongasser enn hvis den norske gassen blir ødelagt. Den nasjonale halonbanken skal videreformidle halongas sen til en internasjonal halon bank som er under opprettelse i UNEP-regi. Dårlig politikk Fagsjefi Norges Naturvernfor bund, Fredrik Theisen, har en helt annen oppfatning enn Berntsen. Han mener at halon eksport er dårlig miljøpolitikk. det først drives u-hjelp på dette området, er det bedre at Norge gir penger til ombyg ging av brannslokningsanlegg, slik at halongassen blir over flødig. Ved å eksportere halon til u-land, bidrar Norge til å forlenge den perioden halon brukes. Resultatet blir at mer halon slippes ut til atmosfæren enn hva som ellers ville vært tilfellet. Norge burde heller ha destruert halon-gassen pä en forsvarlig måte, sier Theisen. Han oppfatter denne saken som avfallseksport, og ikke råvare eskport, slik Berntsen hevder. Defineres det som avfall, står det i strid med Norges generel le holdning om at farlig avfall ikke skal eksporteres til u-land. Tjener penger Det kan bli mye penger å tjene som dem som setter i gang med halon-eksport. I og med pro duksjonsforbudet vil det bli knapphet påhalon. Stoffet blir mer verdifullt som vare, heter det i Berntsens brev. Han me ner at dette vil være bra for miljøet, fordi det vil motivere eiere av brannslokninganlegg til å ta vare på halongassen på en sikker måte. Men det er ikke all halon gassen som kan eksporteres. En del må destrueres, fordi den er ubrukelig. Berntsen vil løse dette problemet med å opprette en halonbank i tilknytning til dagens spesialavfallssystem på Flesland. Innleveringen vil an takeligvis være gratis, finansi ert over Berntsens budsjett. Men det er uklart hva som skj er med halongassen etter at den er ankommet Flesland. 4- Berntsen_sier nei til KFK-innsamling side 3 Misdannede barn ved Nordsjoen? 4 Vegdirektoratet mener_norge_klarer NOE-målet side 6 Svensk-norsk_nasjonalpark? 8 rykter radioaktiv_lekkasje fra Komsomolets? side 12

2 Norge blir gjerne sett på som et foregangsland i miljøvern, bå for produktsikkerhet og tilset stadig økende produksjon av tignok er det fortsatt tvil om maendring økonomi og norsk livsstil pe plet her er C02-utslippene som hvor stort dette er, men hvis land De statene som har store ut slipp og fossil-avhengig øko blir tydeligere og tydeligere at leumshungeren i vår egen øko ropakommisjonen), som gan rett og slett bli presset til å av disse utslippene, for ikke å og Portugal? Eller skal Dan ningsstoffer enn de fleste an han seg med å konstatere at vi ger. å øke sine utslipp, ut over gjen den konklusjon at i-landene må På den andre siden er det mange eiere av kj øleanlegg som tidsinnstilt miljøbombe: Det Jon Knut Berg FNs klimakonvensjon ledet til som ville blitt saumfart av et kritisk, uavhengig organ (Eu utslippene på 13 prosent frem dusentene i EU raser over at Norges miljøvennlige stoffer, men lighet. Her ligger i realiteten en bum. samarbeid myndigheter gjøre da Han viser blant annet til Sta tar vare på gassen. årets KFK-import. finnes i Norge i dag. Det vil koste staten 85 millioner kro dag. leggene. 2 Nr mai 1994 Nr mai nomi, har mest å tape på effek tive internasjonale klimatiltak. flertallet av klimaforskeme ikke er helt på jordet, står vi her ver store transportmengder i forhold til folketallet. Norsk rammer oss håndfast og direk miljøpolitiske regnestykket, ler mot sur nedbør og uttynning også spilt en ledende rolle i ger. På mange områder har vi av ozonlaget, problemer som internasjonalt miljødiplomati, dre. Norske myndigheter har da også strengere regler f.eks. er den viktigste kilden til det problemet, blir bildet et annet. som i forhandlingene om avta de av nordmenn og utlendin utgangspunktet relativt klart: globale klimaproblemet. Rik Det mest nærliggende eksem d.v.s. blir netto bidragsyter til Fridtjof Nansens Institutt HEgepjrese brensle? og vi har bygget opp ler lavtliggende områder med stor befolkning i tørre el De som er mest utsatt for kli ne i det kommende århundre. over på den andre siden av det aller viktigste miljøprobleme sannsynligvis overfor et av de at regjeringen har store proble grunn er det ikke overraskende økende utslipp. På denne bak har reserver igjen) og stadig ker begge i samme retning et samfunnsmønster som kre grei: Vi lever av å selge fossile ges plassering i dette bildet er fra føre-var prinsippet. Nor sjonale samfunnet handler ut mest å vinne på at det interna øystatene, har Her er interessemønsteret i Når vi flytter regnestykket petroleum (så langt Moderj ord utslippene av C02. I den miljøpolitiske redegjørelsen Thor problemer med å fremlegge en troverdig plan for stabilisering nok til å reise spørsmålet: Er det rimelig at et av Europas redusere utslipp som vi i dag har full suverenitet over. Lenge handlingsplan for å stabilisere mer med å utarbeide en norsk vil kreve en vesentlig sterkere til år 2000, og at stabilisering get for en måned siden nøyer virkemiddelbruk enn dagens. norske myndigheter har store forblir en godt bevart hemme bjøm Bemtsen holdt i Stortin man skal unngå risikable kli maendringer. Hva skal norske gå lengre enn stabilisering, hvis merke malerspann, men petro det grønne flagget og innrøm dig har diskusjonene innenfor snakke om reduksjon. Samti verden at vi er de flinke til å me vår hjelpeløshet, fortelle nomi harvi ingen kontroll over? senke Men hva det betyr i praksis, ligger an til en økning i CO kompensere for dette? Spania plass for petro-norge i det eu nomsnittlig nivå per hode? ha fremlagt en handlingsplan ropeiske klimaregnskapet? Her kan det lett bli farlig å mark og Tyskland redusere si Hvilke andre land skal i så fall aller rikeste land skal fortsette ske sikkert ville vært dristig av EU, for da måtte vi allerede ne utslipp enda mer for å gi oppgi seivråderetten. Vi kunne Enda godt vi ikke er medlem Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen tende gassen KFK fra sier nei til innsamling av den ozonnedbry dyrt, mener han. husholdinger og næringsliv. Det blir for Det er i et brev til Stortingets Bemtsen nå tar stilling til KFK miljø- og energikomité at innsamlingen. Bakgrunnen er det tillatt å handle med brukt KFK, selv etter atproduksj ons veringsplikt for all brukt KFK. et forslag fra SV, som blant Komitéen skal avgi innstilling annet omhandler returordning om saken 8. juni. for brukte hvitevarer og innle redusert med 82 prosent siden senest 1. januar Spørs at det norske KFK-forbruket er med den KFK-gassen som al målet nå er hva som skal skje lerede finnes på markedet? Gro fra Russland tonn brukt KFK skal Importen skal stanses Ifølge Montreal-protokollen, ulovlig importert KFK EU oversvømmes av importeres til EU i år. ozonnedbrytende stoffene, er som regulerer bruken av de rer at russisk KFK innføres til forbudet trer i kraft neste år. EU i stor stil. Dette er nyprodu ne, og EU-kommisj onen har gitt som brukt. Dermed omfattes sert KFK, men det kamufieres tillatelse til importen. Flere for det ikke av importrestriksjone har blitt stanset ved grensene. søk på å smugle inn KFK til EU Bemtsen opplyser i sitt brev Avisen Information avslø tens forurensningstilsyns (SFT) overslag over kostnader forbun det med å samle inn KFK fra Det tilsvarer femten ganger ve anslag viser at det i kuldemøbler i private hjem og i in gionen. Til dette svarer Bernt sen vagt at en panteordning vil dustrien fmnes 3000 tonn KFK. ingen ordning for å ta hånd om kommisjonen gir så store im porttillatelser. Produsentene er 85 muilioner markedet for disse stoffene kan undergraves ved den store im porten av såkalt brukt KFK. med at alt skal fortsette som i denne gassen, noe altså SV ønsker å gjøre noe med. Bernt sens svar kan oppsummeres hvitevarene i husholdningen. EU i år. Til sammenligning er årets norske import på rundt 200 tonn. ner per år å samle inn dette, noe ozonnedbrytende gasser som Bemtsen ikke vil gå inn for. sen står for ti prosent av alle gjennom renovasjonsavgiften, SFT mener at denne KFK-gas at innsamlingen finansieres slik det gjøres i Stavanger-re i ferd med å gå over til mer har et desperat behov for KFK, teres tonn brukt KFKti1 foreta meget dyre ombygnin ikke i Norge slik at de for en stund slipper å tert brukt KFK til Norge, og det Hittil har det ikke vært impor er heller ingen som har søkt om I dag finnes det så godt som SV foreslår imidlertid også Flere av de store kjemipro Tilsammen skal det impor vedtatt i Sverige. Miljøvernmi nisteren har tidligere lovet i dustrien lekker ut til atmosfæ ren hvert år. SV foreslår derfor hvitevarebransjen. Men det er bli vurdert i samarbeid med fordi det vil gjøre skapene som vil gå inn for en panteordning, selges dyrere. lite trolig at hvitevarebransjen at det fortsatt ikke er tatt stil nr , ty ling til om det skal etableres en landsomfattende innsamling av KFK fra hvitevarer, slik det er innen der alt på at det blir flertall for Lekker ut i Stortinget. Som vi skrev i Stortinget at det skulle skje returordning for hvitevarer. å etablere en landsomfattende i kuldeanlegg i butikker og in at all brukt KFK må leveres til bli destruert. Berntsen sier nei til dette, av hensyn til nærings Returprosjektet, for deretter å livets kostnader og hvor lang tens forurensningstilsyn (SFT) tatt stilling til når en søknad til. Det er ikke importtillatelse, opplyser avde prosent av KFK-gassen lingsdirektør Per Døvle i Sta eventuelt kommer. avgjort om Norge vil tillate en slik import. Det vil det først bli Uansett betyr Berntsens svar Men Berntsen kan få motbør legg er ifølge forurensningslo ven pliktige til å holde anlegge tid det vil ta å skifte ut kuldean apparat for KFK som skal de strueres, skriver han. tillegg inn for å oppheve da KFK, fordi eierne av kuldean gens leveringsplikt for brukt at knappheten på KFK vil sti mulere eierne av anleggene til ne tette. Berntsen mener også å holde dem tette. ten oppheves. Prosjektet vil en fare for at Returprosjektet imidlertid fortsatt kunne fun for brukt KFK kan bli svekket som følge av at leveringsplik på at bilpressefirmaer får støtte gere som et frivillig mottaks ta vare på KFK-gassen. Han vil til pressing av hvitevarer uten å unngå at de som ikke tar vare på KFK-gassen får konkurran at det sannsynligvis vil bli slutt sefordeler i forhold til de som Samarbeidet Arktiske Barentsregionen kan ressursleverandør for verdens Flykter Barents føre til at Nordkalotten blir en industrisentra, sier Gunnar Al om Den Euro Miljøvemministeren går i Han skriver videre at det er For øvrig opplyser Bemtsen Album er fagkonsulent i

3 Direkte Etter Det 4 N&M Nr nai Nr mai 1994 N&M Bulletifl Misdannede barn ved Nordsjøen? I Tyskland og Storbri tannia slås det alarm etter funn som kan tyde på at det fødes flere misdannede barn langs Nordsjøen enn i resten av landet. I Norge har forskerne ikke klart å påvise en slik sammenheng. Langs den britiske Nordsjøkys ten har man funnet 30 tilfeller av barn født uten hender eller med andre såkalte reduksjon deformiteter. Den britiske re gjeringen har nedsatt en egen kommisjon som skal undersø ke saken. I Tyskland reagerer regje ringen etter at 20 barn langs kysten har blitt født med ulike fysiske misdannelser. Den dan ske avisen Politiken skriver at ekspertene er usikre på om mis dannelsene skyldes havforuren sing. Det kan komme fra drik kevannet, luften eller finne vei til mennesket via andre kana ler. Men utviklingen betegnes som alarmerende. 18 ganger større Den tyske barnelegen og mil jømedisineren Stefan Böse O Reilly sa på tysk TV at vade fugl som fanger fisk i områder med stor avrenning med kunst gjødsel frajordbruket, rar flere unger med misdannelser enn gjennomsnittet. dyreforsøk med mus viser at en overbelastning av tungmetallet kadmium kan føre til samme misdannelser, sa Böse-O Reilly. Det giftige metallet kadmi um brukes blant annet i elek tro- og metallindustrien. Dette har fått den tyske regjering til å sende en delegasjon til Wil helmshaven-områdetved nord sjøkysten. I dette området er det 18 ganger så mange mis dannede fostre enn gjennom snittet i Tyskland. Wilhelms havenområdet ligger ved store kjemi- og metallvirksomhet og en oljehavn, og det spørres n om det kan være en sammen heng her. ikke sammen heng i FJorge at den britiske undersø kelsen ble offentliggjort, fikk Norge en forespørsel fra det internasjonale senteret som overvåkermisdannelser, ICBD, om å utføre en tilsvarende un dersøkelse i Norge. Her i lan det fant vi ingen sammenheng mellom misdannelser og bosted langs Nordsjøkysten, sier førstekonsulent Erik Lie-Niel sen ved Medisinsk fødselsre gister, Universitetet i Bergen, i en kommentar til N&M Bulle tin. Vi tok utgangspunkt i kom muner med flere enn to tilfeller av fysiske misdannelser. Utifra dette kan vi ikke trekke den slutningen at det er større sjan se for å bli født med misdannel ser dersom du bor langs kysten, sier Lie-Nielsen. Han under strekervidereatblantde barn som fødes hvert år, så er det bare 30 som blir født med reduksjonsdeformitet. Dette er tall som har vært stabile de sis te 30 årene, ifølge Lie-Nielsen. - Liberalisert jordlov er liasardiøs politikk Forslaget om å endre jordloven og å lempe på driveplikten, vil gi et svakere vern av våre små flekker med dyrket jord. Denne jorden vil vi trenge til livsviktig dyrking av mat. Det er en hasardiøs Bør Børson-politikk å liberalisere Iowernet av jord og jord bruk i en tid med fallende matproduksjon nes ten over alt i verden. Dette sier lederen i Naturvernforbundets Landbruksutvalg, Erik Solheim, i en kommentar til landbruksdepartementets forslag om revisjon av jordlo ven og endring i praksisen om bo- og driveplikt. Uforenhige ønsker Blant de målene NNV har satt opp for en framtidsrettet og bærekraftig landbrukspolitikk, finner en ønsket om en kraftig økning i selvbergingsgraden og mer miljøvennlig produksjon. Sistnevnte kan nås bl.a. ved bruk av lokale, fornybare ener gikilder og kortere avstand mellom produsent og forbru ker for å minske transportbe hovet. Vi avviser ikke atregjerin gen har gode ønsker om en na turvennlig og sikker matforsy ning, men vi avviser at dette blir konsekvensene av den po litikken regjeringen legger opp til. Der regjeringen har grønne ønsker, kolliderer de nesten konsekvent med de blå, frihan delsøkonomiske kravene fra den samme regjeringen. I slike tilfeller har blå krav en sterk tendens til å vinne over grønne ønsker, mener Solheim. Sentrulisering Solheim kritiserer lovforslaget på flere punkter. Han framhe ver at jordloven i større grad enn før blir en lov for sammen slåing av gårdsbruk og sentra lisering av jordbruket. Han frykter en utvikling der nedleg ging forsterker nedlegging på grunn av en hardere konkur ranseøkonomi i landbruket. er også kritikkverdig at det legges opp til å skille boplikten fra driveplikten ved å svekke kravet om driveplikt. Det er lett å tenke seg at mange tilfeller med boplikt uten at ei eren driver gården, vil gi argu ment for i neste omgang å lem pe på kravet til boplikt. Som landbrukspolitisk virkemiddel j vil boplikt uten driveplikt i mange tilfeller være menings løst, sier Erik Solheim. EU-tilpusning Erik Solheim ser lovforslaget i sammenheng med regjeringens positive holdning til handelsli beraliseringengjennom GATTavtalen og ønske om medlem skap i Europaunionen. EU-priser til norske pro dusenter og mindre produksjon på grunn av større matvareim port fra andre EU-land, vil gi en vesentlig inntektsnedgang for norske bønder. Dette vil utløse en kamp for kostnadsre duksjoner gjennom sterkere konkurranse om stordriftsfor deler. Dette vil igjen dra i ret ning av færre bønder og større driftsenheter. De mest konkur ransesterke vil presse på for å få tak i lettdrevne areal og ten dens blir at mindre rasjonelle areal går ut av drift, mener han. NORSK KJØTT Det er ikke for b.ndenes skyld vi har et norsk landbruk NHO organiserer ca bedrifter innen håndverk, industri og tjenester. Bedriftene er samtidig organisert i bransjeinndelte landsforeninger. Tilsammen sysselsettermedlemsbedriftene over arbeidstakere. NHO erettalerørformedlemsbedriftene ogarbeiderforetkonkurransedyktignæringsliv. NHO arbeidermedlønns- og arbeidsvilkà, nænngspolitkk og samfunnskonfaktinnenfor tre pnonterte programområder * Offensive bedrifter * Produktive rammebetingelser * En opinion som verdsetterøkonomisk verdiskaping 6 Daglig leder Miljømarkeds Forum NHO engasjement - to år Stavangerske Linjefart as - miljøvennlig godstransport. TIL Fax: BRANNVESENET I GJESDAL 4330 Ålgård Tif.: Som et ledd i arbeidet med nænngsutvikling gjennom produktive rammebetingelser, er Næringspolitisk seksjon i ferd med å etablere NHOs Miljømarkeds Forum. Forumet skal bidra til et nært samarbeid mellom norsk næringsliv og offentlige myndigheterforå komme i inngrep med miljomarkedetpå utvalgteområder. En stynngsgruppe med medlemsbedntter, NHOs landsforeningerog miljøvemforvaltning vil bli etablert. Arbeidet er en viderefønng av Miljøteknologisk Forum. Miljømarkeds Forumetstøttes med midlerfra Nærings- og energidepartementetog Statens forurensnings tilsyn. Hovedoppgaver: daglig ledelse i tråd med prioriteringer fra styringsgruppen og NHO etablei nettverkav bedrifterpåprioriterte delerav miljømarkedet Informasjonsaktiviteter om miljømarkedet i pnvat og offentlig sektor følge opp miljoprosjekter i form av forslag til offentlige utviklingskontrakter, industnelleutvik]ingskontrakterogbiståmed tinansienngspakker ønskede kvalifikasjoner: høyere relevant utdanning og erfaring fra lederstilling god skriftlig og muntlig framstillingsevne gode samarbeidsevner erfaring fra nænngslivet og miljømarkedetvil bli tillagtstorvekt Vi kan tilby: - En interessantog selvstendig stilling Lønn og arbeidsvilkåretternærmere avtale Fornærmere opplysningerom stilingen henv. fagsjef Geir Høibye, tif eller rådgiver Anne Lindseth, tlf Søknad med attester og vitnemål sendes NHO, Personalseksjonen, Postboks 5250 Majorstua, 0303 Oslo, innen 20. mai1994. LA

4 positive er at alle landene stil ha arbeidet med reduksjon av sitt foredrag. motsatte: målsettingen blir oppfylt. Ut der (NO) med 30 skelig. Sette grenser sjoner sjon. meren. Jon K. Berg tikerne ikke gjør nok for å be land finner veien til Norske sedimenter, burindyr og fisk. Trond Syvertsen i SFT. Etter å Skjærstad kommune renna og hoper seg opp i bunn MIUØ In4I Gbr ikke nok ligstemplet. havet. Jon Knut Berg TINE Kompen ge NOx-utslippene med 30 pro let om å redusere de helsefarli i forrige uke. Hun mente at Prognosene ferd med å endres? Kontorsjef friskt ut under Norsk Petrole sent innen slippene fra personbilparken vil jøpådrivere. Kanskje dette er i Anne Underthun Marstein i Vegdirektoratet gikk ihvertfall vemdepartemenet uttalt seg om kurat vært kjent som noen mil det utdelte manuskriptet. Men giver Unni Mathisen i Miljø Vegmyndighetene har ikke ak umsforenings drivstoffseminar Norge vil klare å oppfylle må tyder på at denne reduseres betydelig, stod det i hun utelot disse setningene i For like før hadde politisk råd NOxutslippene, som vegsek Marstein fremhevet ellers de understreket hun virkningen av ne fra biltrafikken øvrig at NOx-utslippe rektoratet mener for tet er skeptisk. Vegdi prosent innen fører til lungekreft. Opseth, holder på sin side hard tene har altså tydeligvis kom Mathisen, kom under semina ble mer vegbygging Det forstyrrelser og lærevansker. ningen var å redusere miljøbe TPIO-kritikk ret. Hun viste til Vegdirektora et setter grenser for veibyggin ke miljøutsagn under semina om å redusere utslip til å oppfylle målet Vegdirektoratet me Miljoverndepartemen ratet kom også med andre fris nakket på at mer veibygging er toren er en stor bidragsyter til. Politisk sekretær i Ml), Unni lastningen fra samferdselssek Kontorsj efen fra Vegdirekto sene av vegtrafikken. Spesielt toren. Resultatet har blitt det ner at Norge kommer pene av nitrogenoksi sa hun at det blir dyrt og van tets hovedprinsipp om at miljø gen. Hennes politiske sjef Kjell På spørsmål fra om Norge vil klare NOx-målet, bra for miljøet, fordi det skaper flyt i trafikken. Vegmyndighe store negative miljøkonsekven gekreft, nedsatt konsentrasj ons ret med kraftig kritikk av den den samme problemstillingen. met til en noe annen konklu Hun sa at NOx-utslipp fører til blant annet luftveis lidelser, lun evne, økt blodtrykk, adferds såkalte TP1O-planen, der me ponenter i bensinen skal av giftsbelegges, men Mathisen ponenter det her er snakk om. Mathisen framhevet ellers at Norge faktisk en sinke i skan i bensinprisen. Departementet Milj øverndepartementet BORTE: Ti prosent av Bra opplyst at det nå bare selges kj øretøyenes miljøegenskaper. avgiftspolitikken. Hun sa at MD ville ikke gå innpå hvilke kom blyfri bensin i Sverige og Dan mark. startet. (Daily Telegraph.) som på litt lengre sikt kan få ere engangsavgiften og/eller årsavgiften. Et interndeparte at TP1O-arbeidet hadde framkalt nye samarbeidsmønstre, positiv miljøbetydning. Mathisen kom også inn på ønsker graderte avgifter ut fra mentalt utvalg vil legge fram vurderer også om avgiften på bensinen skal legges om. I dag inngår C02-, S02- og blyavgift vurderer om også andre kom blyfriandelen av bensinsalget nå er på 82 prosent. Men her er stoffseminaret i Oslo ble det hun. Samtidig understreket hun Det ble veldig mye vei, sukket Det kan bli aktuelt å differensi dinavisk sammenheng. På driv siden 1978, da overvåking 4001 Stavanger og mindre kollektivtransport. en innstilling om dette før som sils regnskog er forsvunnet S,,,, P,.,bI378 Ik,V I (J,io 0181 O,V flf gir.: si i 6737 Komposten som går åmtmndtt MjIj,v,nhi, noi,rois, 1085 SoIa,s, Ij.a deg n,ed 0berdk tremaier,.ier 588,88881 nad 005,! l81mm,o0 Prie 150 1,1cr sl.35o, P8!, 250 ler 5,1.400, ROROS OG HOLTALEN ARBEIDSSAM VIRKE AS Tønder. Peder Klowsgt.27 kompetansesenter Rogaland kurs- og DÀGN(NGEN vi;t for LiHeI.a,o,orr og (udi,ra,.d..tbic,, UrBk,.doo. Samvirke 2en,. Lenk Trøndelag Meieri NOiiiålet Takk for støtten! -Norge klarer 6 Nr g. 14. mai 1994 Nr g. 14. mai har vært forbudt i flere år finnes ennå i de truer selbestan den. gjeringene i Nordsjølandene. Rapporten gir en rekke skrem Alarmereiide stand er fortsatt dårlig, går det fram av Nordsjøens helsetil en ny offisiell ekspertrapport. Stoffer som så store mengder at Rapporten, som har tittelen North Sea Quality Status Report 1993, ble lagt fram 18. misjonene, skriver avisen In april av London- og Pariskom 0111 Nordsjøeii mende eksempler på Nordsjø North Sea Task Force for re formation. Den er laget av Norskerenna vært forbudt i de fleste landene havmiljøet i store konsentra ser, slik som DDT og PCB, har ens bedrøvelige tilstand: i mange år, men finnes stadig i fruktbarheten blir nedsatt. selbestanden. Grunnen er at tilstanden i Nordsjøen. skekysten. Det slås fast påviser det norske miljømyn hoper seg opp og blir Miljøgifter fra resten av (SFT) er man glad for at det nå Nordsjø-området finnes forskningsresultater som I Statens Forurensningstilsyn len ny rapportom til Nordsjøen er redusert, men digheter i lengre tid har hevdet. Norges mengde av utslipp liggende utenfor for Miljogiter samles i Klororganiske forbindel store nok til å true hydrokarboner (PAH) tilføres Nordsjøen i uante mengder fra pighet av leverkreft hos fisk, nedsatt vekst blant muslinger, sjoner er funnet i fiskelever i Doggerbanken. sneglen utvikler trekk fra hann sneglen og blir steril. ken virkning de enkelte kje miske stoffene har på miljøet i ken. Stoffene finnes igjen i sto oljeplattformer, industri på land re mengder i Doggerbanken, porten heter det at Økt hyp og gjennom luften fra trafik ler seg bak rapporten og at rap portens innhold vil legge grunn Skagerrak og Kattegat. I rap bunnlag i Nordsjøen. zym i leveren hos flyndre tilskrives høye PAH-nivåer i samt dannelsen av et giftig en kjønnskarakter, slik at hunn fjerningsmiddelet TBT viser seg å forstyrre en snegletypes imidlertid at det i mange tilfel ler er vanskelig å påvise hvil Ekspertgruppen uttaler at poli skytte havet mot forurensning miljøgifter fra andre nordsjø nytt stoff for oss i SFT. Det ministrene møtes i juni neste rekke år, skal ministrene møtes lag for nye mål når miljøvern miljøgifter til Nordsjøen i en år, sier assisterende direktør om vel et år for å trekke opp linjene for neste generasjon Polysykliske Det Rapportens Høye kadmium-konsentra Rapporten understreker giftige alge- og sopp innhold er ikke aromatiske lier og giftige metaller som kommer via elvene. I tillegg blir havbunnen ødelagt av nye fiskeredskaper. soner i Nordsjøen, slik at det kan være mulig å finne ut hvor dan fiskebestandene kan byg ges opp igjen. I tillegg anbefa fra oljeindustrien og kjemika Nordsjøavtalen om å redusere vet noen steder har gått tilbake, mens det øker andre steder. Forskerne sier ifølge avisen The også må bidra mest når det gjel der reduksjon av miljøgifter, Guardian at giftinnholdet i ha nødvendig å innføre fiskerifrie 70 prosent av 17 giflstofl er Rapporten tar også opp overfisket. Forskerne mener det er det tvilsomt om det er nok til å pene forbedres, slik at havbun forbedre forholdene, heter det. per. I Norge følges rapporten ler forskerne at fangstredska til Miljøvemdepartementet om ne. Statens forurensningstilsyn opp av miljøvemmyndighete nen skånes og småfisk unnslip tiltak og overvåkning. Men har kommet med en anbefaling denne anbefalingen er hemme Nordsjøen, men i første rekke målsetninger. all tilførsel av miljøgifter til er det viktig å få aksept for at de mener Syvertsen. landene som forurenser mest, Selv Målet om det er enighet i er selvsagt å fjerne Tif.: MISVÆR Brannvesenet MER ENN EN VALGKAMPSAK Fax TIt Fra idr fi1jerdio hykk Oslo grafiske 1j RANHEIM I T MII Iøl SKAP MID KONSI SIUN FPA 510 Å MOl IAK 01. RENSINI, AV SKI SIALAVFAL industrservice as c SLOVÀG SPABLDANKEN PLUSS Takk for støtten! BORREG4ARE

5 Troms. Sverige, foreslår Norsk Bryggeri- og meter uvemet område på svensk Troms. norsk side. nasjonalpa rken kommune slås GLASS omkring 400 km2 Råstojavri, som delvis ligger i PAPIR Mange Fordeler I OSLO Positive len nasjonalpark i Jon Knut Berg garantien. svensk hold. innstillingen fra domstolens vert) for innbyggeme i de andre lan mot Danmark, og juridiske ek jogarantien. Danmark har i ste har kommisjonen anlagt sak TRORN EMI UUEIE A/S om at PCB-produkter skal væ er mer skadelig for tyskere enn det unnlatt å innføre direktivet disse dager gir EU I et brev til Direktora produkter, med visse grenser tilgang på rundt goo.ooo anlagt sak mot Tyskland, og Også Danmark vil forby PCB, men landet har ikke brukt mil vil Forby Danmark i alle landene. Frankrike har for PCB-innholdet, må tillates Takk for støtten! TL.F.: TRavis FYu<EsKOMMuNEs ENØK-FOND ta da kontakt med: reduseé energikostnadene dine, Vil du vite hvordan du kan ENØK - BEvissT ENERGIBRuK i dette området ligger sjøen parken og den allerede eksiste foreslår i sitt brev at også dette nasjonalparken slik at man et sammenhengende vernet side mellom denne nasjonal mune. Slik den svenske planen rende Dividalen nasjonalpark i ser ut nå, vil det stå igjen et Norge og har avløp til begge landene. Naturvernforbundet området innlemmes i den nye Tavvavuo et rikt myr- og fjellområde på Svenskene planlegger vern av ma nasjonalpark i Kiruna kom belte på mellom fem til 12 kilo det får opplyst, positiv til forslaget. Fylkesman for forskning på flere arter. til den norske grensen. Ved å å utvide Tavvavuoma nasjo ikke imøtekommet ønsket fra sammen med Divida Tavvavuoma i Kiruna I tillegg reklameres det med sommerstid og snøscooter på vinterstid fra svensk side. på området reduseres. Det er svenske-grensen har tidligere at den planlagte Naturvernforbundet et av ferdsel med småfly på to nasjonalparkene, vil presset et vernet område på rundt ti km Naturvårdsverk i en slik utvidelse og sammen ning (DN) og Statens Naturvemforbundet i Troms vil Fylkesmannens milj øvernav myndigheter for å få opprettet ville ifølge fylkesmannen i Når det gjelder forslaget om tet for Naturforvalt Ifølge Hans Prestbakmo i slåing ha flere fordeler. Divi dalen nasjonalpark er idag tru forbindelse selges det pakketu rer til områder som ligger opp nen og enkelte kommuner ved tatt initiativ overfor svenske Troms redusert presset på gren seområdene i Indre Troms, men nalpark, er Statens Naturvårds område på nærmere 2000 km2. rikt fiske på norsk side, I den innlemme området mellom de også planer om jaktforbud på begge sider av grensen som vil gi spesielle muligheter deling i Troms stiller seg, etter mot den norske grensen. Dette svenske myndigheter har til nå feldige landegrenser. utstrekning er oppslittet av til ende økosystemer som i stor lik forvaltning av sammenheng fra DN til departementet. ten. Forslaget skal videre etablere større, flernasjonale råder i fjord- og havstrøk er sendt til Direktoratet for temer langs hele norskekys rundt 50 marine verneom slaget omfatter vem av un dersjøiske arter og økosys naturforvaltning (DN). For Et forslag om å opprette Verneområder noe for å bedre bevare de vernede områdene. I Stortingsmelding over nasjonale grenser. Ved å grad kunne sikre en mest mulig DEN PROFESJONELLE PARTNER FOR ET RENERE MILJO! S.rviytem ISS AIS ULVENVEIEN 03 POSTBOKS 32 OKERU 2509 OSLO TELEFON S0-- relef*x 32 SS R44? III Servisystem nasjonalpark? Takk for støtten! Sve iisk 110 i S I( G Nr mai.igg :MBuIIetin g Nr mai 1994! ningsfasen, og at lite vil bli avgjort før Det er derfor mulig å påvirke de nåværende, foreløpige planene, sies det fra ket at forslaget om nasjonal verk mer åpne. Til N&M Bul parken fremdeles er i innled letin opplyser Naturvårdsver dre samarbeid over grensene bundet også på den norske re vemeområder vil en i større på å opprette verneområder med våre naboland med tanke re fordeler ved et samarbeid annet: Departementet ser fle nr heter det blant gjeringens målsetting om be I brevet pekernaturvernfor Saken gjelder Tysklands for bud mot PCB-holdige produk innført i 1986, og den saken avgjøres i disse dager. Vil miljøgarantien i EU aksepteres i praksis? I bestemt. Mil] ogarantien er ba spørsmålet. Innstillin at et land kan innføre strengere re brukt én gang siden den ble EU-landene i fellesskap har Miljøgarantien i EU innebærer gen til domstolen dette meget viktige domstolen et svar på miljøregler for en vare enn det Spenning oni ter. EUs felles regel er at slike lover ikke godt for iiiiljégarantien Mineralvannindustris Forening dene, hvis landet skal vinne fram. lover ikke bra for PCB-forbu rike. Han mener at Tyskland generaladvoktat G. Tesauro det. Tesauro holder med Frank må bevise at PCB-produktene re tillatt. På denne bakgrunnen sperter mener at danskenes sak Det avgir dioksiner ved for brenning, og stoffet har vært juridisk sett står svakt, skriver Danmark gjorde en tabbe da Information. Mange mener at landet ikke ble med på Tysk lands bruk av miljøgarantien. PCB anses som meget giftig. og i Tyskland siden forbudt i Danmark siden 1981 liter i året. Gårder sentralt på østlandsområdet skal I Brobekkvn. 87 og på Grønmo kan husholdningene hyllene fra oktober. Nor økomelk på vel økologisk melk blir sann ske Meieriers Landsfor bund (NML) er sikret en synligvis å finne i butikk lig i Oslo-området. (Jord økomelken blir hovedsake levere til NML, salget av samles inn fra storhusholdninger og g?ir til grisefôr. KILDESORTERING Miljøstasjoner (utpiassert på bensinstasjoner) der Restavfallet etter sortering tar vi hånd om i våre levere inntil 2,5 m3 avfall gratis (må sorteres). flere borettslag og sameier, på kjøpesentre, o.l. Papirbeholdere/containere utpiasseres i stadig 2forbrenningsanlegg med røykgassrensing husholdningene leverer spesialavfall gratis. Igloer på mange sentrale steder i byen. GJENBRUKSSTASJONER Oslo kommune Renholdsverket Spesialavfall- og gjenbrulcsstasjon tif SPESIALAVFALL og energigjenvinning. Avd. for miljø og utvikling tif MATAVFALL j O[l /i l BRATTVAAG rnofo Tif Fax: (_J INDUSTRIER

6 Tiltaket Dette Nr mai 1004 N mai Takk for sto#en Mer til erstatninger Alternativ energi Scandi Line SANDEFJORD STROMSTAD - TS Duqzla GPI (i. TI 4e5DT 0,1.650S ** Norske Skog AKTIETRYKKERIET Sorgenfrivn Trondheim Tif.: SAUDA KOMMUNE SencrIk,rd ( Il 42(11),ALI)A Bønder som krever erstatning for rovdyr skader, skal få erstat ningen utbetalt med en gang. Det ligger inne i regjeringens forslag til revidert statsbudsjett. Samtidig barberes støtten til kollektivtiltak. Ole P. Pedersen I regjeringens forslag til revi dert statsbudsj ett, som ble lagt fram forrige uke, legger Thor bjøm Bemtsen opp til å gi Di rektoratet for Naturforvaltning (DN) 40 millioner kroner til erstatning for barskogplanen og rovdyrskader. Meningen er at folk med erstatningskrav skal få disse utbetalt så raskt som mulig, og ikke lenge etter, slik situasjonen er i dag. er absolutt bra. Det er viktig med raske erstatnin ger, men samtidig må vi ikke bare sitte på gjerdet og tro at erstatninger er godt nok, sier Morten Bilet, leder i Forenin gen Våre Rovdyr til N&M Bul letin. Stort koliektivkutt demper nok konflik Fullt på ministermøte i juni tene, men det er viktig å endre strukturen på sauebeitene. Vi måhaflere fellesbeiter, og støt te omlegging av driften, sier Bilet. På kuttsiden i statsbudsjettet er det viktigste for miljøet at statens særskilte satsing på in vesteringer i kollektivtrafikken kuttes kraftig. Bevilgningen var først på 212,5 millioner for I revidert budsjett kuttes dette med hele 25 prosent, til 158,8 millioner kroner. I følge Samferdselsdeparte mentet skyldes kuttet blant an net at en del planer og prosjek ter har fått senere fremdrift enn forutsatt. Elleve miljøvemministre hartil derskrives. Blant gjestene er Den nye svovelprotokollen nå meldt sin ankomst til minis- John Gummer fra Storbritan- blir antakelig underskrevet av termøtet i Oslol3. og 14.juni i nia og Klaus Töpfer fra Tysk- snaut tretti europeiske land og år. Da skal den nye avtalen om land. Canada. reduksjon av svovelutslipp un DEBATT Harald N. Røstvik, SunLab nr. 7 bringer en artikkel om miljø i EU. Jeg ønsker ikke å gå inn i en EU-debatt, men vil gjerne pre sisere at innen ett område alternativ energi bringer ar tikkelen direkte feil informa sj on. i overskriften Verre for alternativ energi kan man få inntrykk av at EU ikke gir noen fordeler ved å ta i bruk nye fornybare energikilder. Dette er misvisende. 1. Norge er i øyeblikket den absolutt verste sinke i Vest- Europa, med hensyn til støtte til forskning, utvikling og in troduksjon av nye fornybare energikilder. Situasjonen er så ille at ekspertmiljøet faktisk er lammet. Det signaliseres heller ingen bedring. Statsbudsjettet. for 1994 viser at Norge er et olje- og atomkraftland. Sol og vind skal ikke fremmes. 2. I EU er satsingen enorm. Dette gir resultater ved utvik lingen av nye produkter og ska ping av nye arbeidsplasser og økt bruk av ren energi. Faktum er at det vil være et drømme skritt i riktig retning om EUs store satsing på sol, vind og bioenergi også kunne gjelde i Norge. 3. Det underlige er at det i Norge i øyeblikket kun disku teres rensing av utslipp. Å unn gå utslipp ved overgang til rene energikilder er et ikke-tema. Dette er i sterk kontrast til de batten ellers i Europa som mer er sentrert omkring løsninger enn om symptombehandling. 4. At nei-siden ikke fatter at norsk politikk på dette området er katastrofalt dårlig og at det vil få dramatiske konsekvenser at Norge kveler aktiviteten innen sol, vind og biomasse, samtidig som EU, USA og Ja pan storsatser, er uforståelig. (Innleggelerforkortet. Red) Feil om SFTs syn Karl Holden Statens Forurensningstilsyn I 6/94 står det å lese at SFT stiller seg negativ til innsamling av KFK fra kjø leskap og frysere. Dette er feil. SFT har ikke funnet faglig grunnlag for om dette tiltaket skal gjennomføres eller ikke. Det vil være en politisk avvei ning om miljønytten står i for hold til kostnaden. Det SFT har uttalt seg om er at dersom uttak av KFK fra kuldemøbler skal finansieres innenfor dagens rammer for miljøbudsjettet, bør tiltak ikke gjennomføres i denne omgang. Tynnere ozonlag Det vil koste 86 millioner kro ner per år, eller totalt i 1,3 mil liarder i løpet av 15 år. Det ville eventuelt gå utover andre tiltak som er enda nyttigere for mil jøet. Det er altså trange bud sjettrammer i tilfelle offentlig finansiering som er SFTs be kymring. Om kostnaden for samfunnet er for stor, har ikke SFT uttalt seg om. Dersom uttak av KFK fra kuldemøbler iverksettes uten at andre prioriterte milj øtiltak blir skadelidende, må enten bud sjettrammene økes eller så må den som eier kjøleskap eller fryser betale kostnaden for uttaket (400 kr.). Ozonlaget over Europa blir stadig tynnere. Det viser en under søkelse fra World Meteorological Organization (WMO). I vinter og vår har ozonlaget i snitt vært tre prosent tynnere enn normalt. I mars og april i år var det mer enn ti prosent tynnere over det meste av Europa og Sibir. Ifølge WMO ble det i september og oktober sist år målt det hittil laveste ozonnivået over Antarktis. (Berlingske Tidende) Forsvaret forsvarer rniijet Forsvarsdepartementet Senterpartiet 6734 ST OLAVS PLASS HELLIK TEIGEN A/s Jern og metallforrotning Bilfrag Gjenvinning av Bilvrak, Hvitevarer Datautstyr og alle andre typer Stcl og Metaller Det er Shell-selskapenes målsetting å drive sin virksomhet slik at de best mulig verner om ansattes og andres helse og sikkerhet, ( I BEVAR Returprosjektet er et lands omfattende mottak av brukte KFK-gasser for miljøsikker gjenvinning og destruksjon. RETURPROSjEKTET Boks 324 Tf; CdI 1324 Lysaker Fax: ( Anders Utkilens Rederi as Komediebakken 11 Hellik Teigen AS Postboks 2 Loesmoveien i 3301 Hokksund Tif.: Fax: og at de beskytter miljøet. 0 AIS Norske Shell

7 Bergen TIf.: Nord - men. Jeg BÖh ENERGI i Nederland. mer et intervju med. russiske ubåtflåten, sier Large i net deltok. Der ble det lagt fram gard til. Russiske og engelske russiske studien. Bulletin. truksjon. Komsomolets faktisk hele den er meget bekymret for Norge. Large var til stede på et alvoret i situasjonen. år, hvor også det norske tilsy møte i St. Petersburg tidligere i Large. 12 N&M uiietiri Nr mai Oslo Boks 2113 Grünerløkka Natur & Miljø Bulletin Returadresse: varig adresseendring. Ettersendes ikke ved mellom sjøvannet, de to atom torpedoene ombord på Komso torpedoene ruster hurtigere enn tidligere antatt. Det viser den vil være ubetydelig. vern mener strålingen store mengder radioaktivitet i løpet av året. Statens Stråle skal begynne å lekke teller at radioaktiviteten kan Frykter atoiriutslipp En studie utført ved atomsik fra sunket ubåt meter, forteller den britiske kerhetssenteret i Moskva, for som sank utenfor ubåten Komsomolets, forskere frykter at atomingeniøren John Large til spre seg over flere tusen kilo Reklameatelier AS PAVA FINESS ANS. molets og titanskroget gjør at avisen The Times. De kjemiske reaksjonene mellom 10 og 20 centimeter per sekund. Strømningene kan Ole P. Pedersen SIKTEDUKFABRIKKEN AS Krystallarmatur AS Fax: QKONGSBERG Norge AS Fornekter - Norge området hvor båten ligger asjonen, sier Large. har hatt flere feil i utgangs punktet, som har forverret situ De Strømmene Sterke strøm norskekysten i 1989, raskt. Det viser seg at ubåten at det kan ffi store konsekven to atomtorpedoene ruster er sterke i det hvor planktonet reproduserer så føre forurensningen opp dit Large kommer også med sterk Komsomolets, for Greenpeace utarbeidet en rapport om ser for fisket. Han har nylig seg, mener Large, som frykter kritikk av Statens Strålevem i lelser på møtet (...) at et ukon trollert utslipp av hele det ra er Greenpeace overrasket over at den norske delegasjonen ty forundret meg, sier Large. I sin motsa disse rapportene, og det to rapporter som understreker rapport til oppdragsgiver dioaktive innholdet i Komso molets til det marine miljøet Greenpeace, skriver Large: ikke vil forårsake noen signifi Greenpeace avviser klart utta kant miljøskade. På samme vis ren er den ene av ubåtens to standpunktet. deligvis valgte å støtte dette Hele tonn sjøvann. hadde sunket. Korrosjonen har atomrealctorer f lt med over tre derte inne i ubåten etter at den lagt, fordi en torpedo eksplo påmelding: 20. mai. Bli med Natur Miljø til Praha! ferie, ispedd litt natur og kultur! får vi fem hele dager i Tsjekkia, hvorav fire i Praha. Avreise fra Oslo 16. juli, retur 25. juli. Vi tar buss Natur & Miljø inviterer sine lesere til å bli med Av miljøprogrammet kan vi nevne rundturen i det vei ned, og et døgn i Berlin på vei hjem. Tilsammen kulturhovedstad på nært hold. Dette blir mest sorte triangelet, med utgangspunkt i Litvinov i på sommerferie til Praha. Opplev Europas begge veier, og stanser et døgn i Nord-Böhmen på utflukter). For mer informasjon: Kontakt Boreas Pris: kr. 4450,- (med buss, hotell, ferje, omvisning og Reiser (tlf: , fax: ). Siste frist for ubåten er kraftig øde De I følge den engelske forske norske representantene av radioaktiviteten etter Komsomolets. Men jeg under fra de opplysningene vi har fått fra russerne, sier Gussgard. Sta akseptere noen økning i radio- økning ingen målbar Norge Vi Våre aktiviteten i disse farvannene, mulighet for en målbar økning ved Statens StråleverntilN&M sier Knut Gussgard, direktør tens Strålevem er ikke fornøyd ne, om ubåtens innhold og kon streker at dette er vår mening ut med informasjonen fra russer ren skulle starte opp under buk sering av ubåten, legger Guss naturligvis ikke hvis våpnene skulle gå av, eller hvis reakto kan overhodet ikke er i svært dårlig forfatning, sier siden ført til at hele strukturen oppfatninger holder tror ikke det er noen

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten.

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten. 1 Kanonball-kluss Nå har jeg deg! Frank Har dy brå snud de. En ball kom flygen de mot ham. Han duk ket i sis te li ten. Du bommet! svarte han. Så bøy de han seg og tok opp en an nen ball fra bak ken. De

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le Innhold Ut ford rin ger sett fra nord... 15 Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le D en nye nord om r å de p o li t ik ken... 18 Stat lig sat sing før og nå... 20 De sentrale arenaene...

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Vindkraft og energieffektivisering Trondheim Mads Løkeland

Vindkraft og energieffektivisering Trondheim Mads Løkeland Vindkraft og energieffektivisering Trondheim 15.03.2016 Mads Løkeland Skiftet i miljøpolitikken «Vi har gått frå energisparing og tiltak som fungerer til visjonar og stor tru på framtidas teknologi» «Innsatsen

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Sandnes Klepp sin behandling av jordbruks jord starter og ble en utfordring i Hegre område.

Sandnes Klepp sin behandling av jordbruks jord starter og ble en utfordring i Hegre område. Tjelta 16-01-2012 (totalt 10 sider) Sandnes Klepp sin behandling av jordbruks jord starter og ble en utfordring i Hegre område. Sandnes Kommune har en godkjent adkomst veg til denne nye store industri

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

En kamp på liv og død

En kamp på liv og død 1 En kamp på liv og død Frank og Joe Har dy sto an sikt til an sikt på en øde klip pe. Ne den for slo bøl ge ne hardt inn mot land. Beg ge gut te ne holdt et syl skarpt sverd i hen de ne. De stir ret på

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

La drømmen bli virkelig!

La drømmen bli virkelig! La drømmen bli virkelig! Eneboliger med privat brygge Byggeklare eneboliger fra kun 3.650.000,- Unik beliggenhet midt i Tromøysundet Gode solforhold Barnevennlig område Båtplass - egen brygge Din egen

Detaljer

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser...

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser... Innhold Kapittel 1 Forsk ning på entreprenørskapsopplæring...13 Ve gard Johansen og Liv Anne Stø ren Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas

Detaljer

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06.

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06. Erfaringer fra tidligere brede kommunerettede programmer Hva er kritiske suksessfaktorer for å nå fram til folk, skape entusiasme og påvirke at atferd endres? Carlo Aall Vestlandsforsking Workshop om erfaringer

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

Innhold. 1 Innledning...13. 2 Integrert design...25

Innhold. 1 Innledning...13. 2 Integrert design...25 Innhold 1 Innledning...13 1.1 Hvor for må vi byg ge passivhus og plussenergihus i fram ti den?...13 1.2 Et pa ra doks...16 1.3 Hvil ken kunn skap lig ger til grunn for bygg fa ge ne?...17 1.4 Definisjoner

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Straf fe sa ker Pressens tilgang til dokumenter under hovedforhandling Sivile saker... 73

Straf fe sa ker Pressens tilgang til dokumenter under hovedforhandling Sivile saker... 73 Innhold 01 Offentlighet og medienes rolle i rettergangen... 11 1.1 Of fent lig hets prin sip pet... 11 1.2 Dommernes taushetsplikt og diskresjonsplikt... 13 1.3 Redaktøransvaret ligger hos den ansvarshavende

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

LIZA MARK LUND. Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO

LIZA MARK LUND. Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO LIZA MARK LUND Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO PROLOG Et menneske kan bare opp fat te en viss meng de smerte. Og så be svi mer man. Be visst he ten slår seg av, akkurat som sikringen

Detaljer

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Hamen: Kan synke når som helst

Hamen: Kan synke når som helst Østfold 02.08.2011 Hamen: Kan synke når som helst KAN SYNKE NÅR SOM HELST. Svensk bergingskonsulent mener det haster å få MS Hamen tømt og fjernet. Foto: Privat Svensk bergingskonsulent frykter Hamen blir

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Høringsuttalelse om ny lov om kosmetiske produkter

Høringsuttalelse om ny lov om kosmetiske produkter Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 30.11.04 Deres ref: 200403697-/JHN Høringsuttalelse om ny lov om kosmetiske produkter Bakgrunn For å nå målsetningen om en bærekraftig utvikling,

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

Eksempler på feiltolking av forskningsresultater

Eksempler på feiltolking av forskningsresultater Eksempler på feiltolking av forskningsresultater Ottar Hellevik Institutt for statsvitenskap Åpen dag 4. mars 10 Universitetet i Oslo Kopi av plansjene ligger på http://folk.uio.no/stvoh1 Eksempler på

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365

Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365 Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365 1950 2008 Salamanderdam Bekk Hus Vei Barskog Lauvskog Jorde Hogstflate Tenkt salamanderlandskap før og nå. Vi ser at landskapet blir fragmentert

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge først og fremst

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet Hva observeres og dokumenteres søppel gjør det noe at det ligger søppel på bunnen? Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet SØPPEL et stort internasjonalt problem 5-10 millioner tonn hvert år Søppel

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

úø ø úø ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø ú øî ø ø ú ø ø ú ø Î Î ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø nø øl ø J ú úl ø Kom, tro, og kom, glæde

úø ø úø ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø ú øî ø ø ú ø ø ú ø Î Î ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø nø øl ø J ú úl ø Kom, tro, og kom, glæde Kom, tro, kom, glæde Engelsk Christmas Carol Korar.: Uffe Most 1998 Dansk tekst: Johannes Johansen 4 4 4 4 4 w 5 w n L j J L J F 1) Kom, 3) Kom, F 1) Kom, 3) Kom, F 1) Kom, 3) Kom, 9 { Kom, tro, kom, glæde

Detaljer

Holdninger til livsstil og forbruk Norsk Monitor 2007

Holdninger til livsstil og forbruk Norsk Monitor 2007 Holdninger til livsstil og forbruk Norsk Monitor 27 Energipriser - holdning Vi bør øke prisen på all energi (bensin, olje, parafin, strøm osv.) for å redusere forbruket og dermed miljøforurensningen Helt

Detaljer

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Landbrukets utredningskontor første år - EU-kampen 1989-94 Agri Analyse Seminar 3. desember 2014 P-hotels Grensen, Oslo Oddvar M Nordnes LUs første år EU-kampen

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Billig er bra i miljøpolitikken!

Billig er bra i miljøpolitikken! Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi

Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi 30. mars 2017 Laget av Maskinen i samarbeid med NFFA Innhold Side O m d ø m m e s t r a t e g i Innledning 2 Visjon 3 Misjon 3 Verdier 3 Personlighet

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EUs grønne pakke Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Navn Dag Christensen Rådgiver, EBL EBL-K

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:

Detaljer