Oversender på vegne av sykehusapotekene i Arendal og Kristiansand høringssvar til strategiplanen for SSHF. Med vennlig hilsen
|
|
- Anders Lauritzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 From: Hermund Alne Sent: 27. november :39:23 To: SSHF PB Postmottak, Felles Cc: Rune Vatnøy; Bente Hayes Subject: Høringssvar strategiplan, ref 14/06676 Attachments:Anbefalinger tilvirkning SSHF.docx; Strategiplan Høreingssvar fra Sykeusapotekene HF V docx; Presentasjon ledergruppen om IMM.pdf Oversender på vegne av sykehusapotekene i Arendal og Kristiansand høringssvar til strategiplanen for SSHF Med vennlig hilsen Hermund Alne Sykehusapoteker Mobiltelefon: Dir. telefon: E-post: hermund.alne@sykehusapotekene.no Sykehusapoteket Arendal Besøksadresse: Sykehusveien 1, 4838 Arendal Postadresse: Postboks 783, Stoa, 4809 Arendal Telefon:
2 Utkast Utkastet er utarbeidet av Sykehusapoteket Kristiansand ved sykehusapoteker Rune Vatnøy Sterile legemidler. Anbefalinger Sørlandet sykehus HF 1 Innledning Anbefaling Samhandling og skifte mellom omsorgsnivåer Definisjoner, lover og forskrifter Lover og forskrifter Definisjoner Tilvirkning av legemidler Tilberedning av legemidler Enkle tilberedninger Mer kompliserte tilberedninger Tilberedning på post i sykehuset Krav Risikovurdering Begrunnelse for anbefaling Pasientsikkerhet HMS for ansatte Ytre miljø Ressursbruk i helsevesenet Karakteristika ved produktene Cytostatika Antibiotika Total Parenteral Ernæring (TPN) Andre sterile løsninger Sykehusapotekenes rolle Sykehusapotekene HF Tilvirkning av sterile legemidler Tilvirkning i klassifisert område Kvalifisert og trenet personale Farmasøytisk kompetanse Dokumentert og kvalitetssikret sammensetning Referanser
3 Utkast Utkastet er utarbeidet av Sykehusapoteket Kristiansand ved sykehusapoteker Rune Vatnøy 1 Innledning Kvalitet er det overbyggende begrepet for strategiplanen for Sørlandet sykehus HF. Pasientsikkerhet et sentralt begrep i strategidokumentet. Sørlandet sykehus HF skal sikre og utvikle bred kompetanse og en sterk kultur for å bedre pasientsikkerhet og redusere risiko i pasientbehandling. Økte krav til dokumentert kvalitet i behandling og pleie skal oppfylles. Sørlandet sykehus HF skal bli det beste foretaket utenfor regionsykehusene i kreftbehandling. For å oppnå disse målsetningene må det sikres en stabil tilgang på bruksferdige legemidler. Sykehuset har behov for en rekke sterile legemidler som ikke finnes bruksferdige på markedet. Dette gjelder en rekke sterile løsninger, som cytostatikaløsninger, smertekassetter, antibiotikainfusjoner, infusjonsløsninger til total parenteral ernæring (TPN), og i standgjøring av andre legemidler for injeksjon eller infusjon. Anbefalingene for sterile legemidler gir retningslinjer for anskaffelse av disse legemidlene. 2 Anbefaling Sterile legemidler skal tilberedes etter følgende retningslinje: Cytostatika løsninger skal tilberedes ved produksjonsenhet ved Sykehusapoteket. Dersom dette ikke er praktisk gjennomførbart kan cytostatika løsninger tilberedes i sikkerhetsbenk i egne lokaler ved sykehuset Kompliserte parenterale ernæringsløsninger (TPN) og legemidler skal tilberedes ved produksjonsenheten på Sykehusapoteket Kristiansand Sterile løsninger som skal gis over lang tid bør tilvirkes ved produksjonsenheten ved Sykehusapoteket Kristiansand Enkle og standardiserte tilsetninger kan uføres i medisinrom på post. Forsvarligheten vurderes etter forutsetninger i produksjonslokaler, beskrevet i anbefalingene. Dersom dette ikke kan oppfylles skal tilberedning gjøres på Sykehusapoteket. 3 Samhandling og skifte mellom omsorgsnivåer Som en konsekvens av Samhandlingsreformen, vil pasienter overføres til annet omsorgsnivå enn tidligere. Dette kan være overføring til sykehjem eller til hjemmet. Flere pasienter vil ha behov for parenterale legemidler og ernæringsløsninger for å kunne fortsette igangsatt behandling ved sykehuset. Dosejusteringer gjøres av sykehuset. Pasienten er avhengig av sikker leveranse av disse legemidlene. I Agder-fylkene er det bare Sykehusapoteket som har lokaler for framstilling av disse legemidlene og ernæringsløsningene. 2
4 Utkast Utkastet er utarbeidet av Sykehusapoteket Kristiansand ved sykehusapoteker Rune Vatnøy 4 Definisjoner, lover og forskrifter 4.1 Lover og forskrifter Framstilling av legemidler er regulert av en rekke lover og forskrifter. Lov om tilvirkning av legemidler definerer hva som skal regnes som legemiddel og stiller krav til at legemidler skal oppfylle bestemte kvalitetskrav og at tilvirkning av legemidler kun må skje med særskilt tillatelse fra departementet. Myndighet til å gi tillatelse til tilvirkning er delegert til Statens legemiddelverk. Forskrift om legemiddelhåndtering i virksomheter som yter helsehjelp regulerer legemiddelhåndtering i helsetjenesten. Denne forskriften gjelder for tilberedning av legemidler i sykehus (på post). Punkt 8 gir en oversikt over aktuelle lover og forskrifter for tilvirkning/ tilberedning av legemidler. 4.2 Definisjoner Tilvirkning av legemidler Tilvirkning omfatter framstilling, pakking, ompakking, etikettering, ometikettering og frigivelse av legemidler, samt de nødvendige kontroller i forbindelse med disse aktivitetene. Tilvirkning krever tilvirkertillatelse fra Statens legemiddelverk. Tilvirkning i apotek skal skje i henhold til forskrift om tilvirkning av legemidler i apotek. Sykehusapoteket har tilvirkertillatelse fra Statens legemiddelverk, og er underlagt jevnlig tilsyn fra legemiddelverket Tilberedning av legemidler Legemiddelhåndtering i helsetjenesten er regulert i forskrift om legemiddelhåndtering i virksomheter som yter helsehjelp (Legemiddelhåndteringsforskriften) I henhold til denne forskriften skal tilberedning forstås som klargjøring av legemidler som på grunn av holdbarhetsforhold må gjøres bruksferdig umiddelbart eller kort tid før utdeling til pasient. Slik tilberedning omfatter f.eks tilsetning til infusjonsvæsker og oppløsning av tørrampull Enkle tilberedninger Enkle tilberedninger som tillates utført i sykehus er tilberedninger som på grunn av legemidlets holdbarhet må utføres like før bruk. Slik tilberedning kan være opptrekk fra ampulle/hetteglass til injeksjonssprøyte, oppløsning eller utblanding av tørrstoff til injeksjons- eller infusjonsløsninger samt enkle tilsetninger til infusjonsløsninger Mer kompliserte tilberedninger Mer kompliserte tilberedninger innebærer fortynning og/ eller blanding av legemidler, f.eks tilberedning av cytostatikakurer og blanding eller fortynning av legemidler i henhold til interne prosedyrer. Slike tilberedninger skal om mulig utføres på sykehusapoteket som har dekkende tilvirkertillatelse, men kan av beredskapsgrunner også måtte utføres i sykehuset. Dette er tilberedningsaktiviteter som også krever farmasøytisk kompetanse, både med henblikk på vurdering av legemidlenes farmasøytiske egenskaper, som løselighet og kompatibilitet med mer. Dette er videre tilberedninger som må utføres like før bruk, delvis av hensyn til legemiddelets holdbarhet, men også som følge av at forholdene ved tilberedning i sykehus ikke er ekvivalente med 3
5 Utkast Utkastet er utarbeidet av Sykehusapoteket Kristiansand ved sykehusapoteker Rune Vatnøy de forhold som kreves av en godkjent tilvirker (sykehusapoteket). Om mulig bør slik virksomhet utføres i sykehusapoteket, som har dekkende tilvirkertillatelse. 5 Tilberedning på post i sykehuset. 5.1 Krav Det stilles funksjonskrav til lokaler eller områder som benyttes til tilberedningsaktiviteter, til hygiene, arbeidsmetodikk og dokumentasjon. Tilberedning av legemidler i sykehus er regulert i Legemiddelhåndteringsforskriften: Tilberedning av legemidler skal skje på faglig forsvarlig måte og på bestemte områder som er innrettet til dette. Det skal om nødvendig skje i egne lokaler, som er utformet og dimensjonert slik at risikoen for sammenblanding av produkter, for krysskontaminasjon og annen forurensing av produktene er akseptabel for den aktuelle tilberedning. Hygieneinstrukser, arbeidsmetodikk og dokumentasjon skal være tilpasset art og omfang av tilberedning. Den tilberedning som kan gjøres på post i sykehuset faller innenfor en av følgende kategorier: Enkle tilberedninger Mer kompliserte tilberedninger Kravene til enkle tilberedninger (4.2.3.) og mer kompliserte tilberedninger (4.2.4.) bør differensieres, bl.a. med henblikk på krav til utforming, drift og kontroll av utstyr, arbeidsmetodikk, kompetanse og dokumentasjon. For tilberedning som kommer inn under mer komplisert tilberedning må det tilstrebes at denne formen for tilberedning standardiseres og kvalitetssikres. Denne virksomheten skal være underkastet ekstern kvalitetskontroll, og det overordnede faglige ansvaret for tilberedningen tildeles en bestemt person. Det må være utarbeidet detaljerte retningslinjer som beskriver god praksis for tilberedningen. Disse retningslinjene skal inneholde krav til kompetanse og organisering av virksomheten, lokaler og utstyr, hygiene, kvalitetssikring og internkontroll. 5.2 Risikovurdering For å kunne tilberede sterile legemidler på post i sykehuset, må det være utført en risikovurdering som dekker følgende forhold: Type tilberedning Omfang av tilberedningen Pasientgruppen som mottar tilberedt produkt. De mest sårbare pasientene vil kunne være barn, svake pasienter, pasienter med redusert/ dårlig immunforsvar. Disse vil være mest utsatt dersom en kontaminert IV løsning gis Personalets dokumenterte kunnskap om arbeidsmetodikk, hygiene og dokumentasjon Sannsynlighet for mikrobiologisk kontaminasjon Sannsynlighet for feil innhold, manglende kompatibilitet. 4
6 Utkast Utkastet er utarbeidet av Sykehusapoteket Kristiansand ved sykehusapoteker Rune Vatnøy Sannsynlighet for kontaminasjon med potensielt skadelige stoffer. Risiko for personalet som eksponeres Sannsynlighet for krysskontaminering med potente stoffer, eksempelvis antibiotika 6 Begrunnelse for anbefaling 6.1 Pasientsikkerhet Det vil alltid foreligge en kontaminasjonsrisiko forbundet med bruk av et sterilt legemiddel. Sterile legemidler skal tilberedes under forhold som minimerer risikoen for mikrobiell kontaminasjon, som derved kan overføres til pasienten. Norsk legemiddelstandard (NLS) gir retningslinjer for å redusere kontaminasjonsrisiko: Ved anbrudd/ uttak av en beholder som inneholder et sterilt legemiddel, foreligger risiko for mikrobiell kontaminasjon. Denne risiko er avhengig av en rekke faktorer som lokalenes hygieniske standard, utstyr og arbeidsteknikk under tilberedning og antall uttak av legemidlet. Kontaminasjonsrisikoen øker dersom tilberedning foregår under betingelser som ikke er optimale. I slike tilfeller bør brukstiden settes kortere. Tilsetning til infusjonsvæsker som gir gode vekstbetingelser for mikroorganismer, som for eksempel væsker til total parenteral ernæring (TPN), bør foregå på steder spesielt innrettet for slik virksomhet. Sykehusapoteket har produksjonslokaler og utstyr som er godkjent av Statens legemiddelverk for slik virksomhet (se punkt 7.2.) Tilvirkning utført av trenet personell i et aseptisk produksjonsmiljø reduserer risiko for kontaminerte legemidler. Dette har stor betydning for pasientsikkerheten, da pasienter som får disse produktene ofte er mer mottakelige for infeksjoner. Internasjonale studier viser at tilberedninger på post uten fokus på aseptisk arbeidsteknikk gir opp mot 40 % mikrobiologisk kontaminasjon i produktet, mot mindre enn 1 % hos trenet personell i aseptisk produksjonsmiljø. 6.2 HMS for ansatte Forskriften om systematisk helse-, miljø-, og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) stiller krav om at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten. Virksomheten skal «kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene». Flere legemidler inneholder potente og miljøskadelige forbindelser. Dette gjelder i første rekke cytostatika og antibiotika. Denne strategiplanen tar hensyn til at håndtering av disse forbindelsene må ivaretas ut i fra hensyn til helse, miljø og sikkerhet, både for personalet som håndterer preparatene og det ytre miljøet. 6.3 Ytre miljø Legemidler som Cytostatika og antibiotika vil kunne påvirke det ytre miljø. Disse legemidlene skal tilvirkes under forhold der risikoen for slik påvirkning er minimale. 5
7 Utkast Utkastet er utarbeidet av Sykehusapoteket Kristiansand ved sykehusapoteker Rune Vatnøy 6.4 Ressursbruk i helsevesenet Sykehusapotekene er sykehusets leverandør av bruksferdige legemidler. Sykehusapotekenes produksjonskapasitet skal benyttes for å sikre vedlikehold av kompetanse og dermed sikre beredskapshensyn for leveranse av sterile legemidler 6.5 Karakteristika ved produktene Cytostatika For legemidler som faller inn under begrepet farlige kjemikalier gjelder forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften). Forskriften stiller i 24 særskilte krav når det gjelder arbeid med cytostatika, bl.a. at håndtering av cytostatika skal foregå i eget rom innredet med avtrekkskap og med ventilasjon adskilt fra øvrig ventilasjon. Statens Helsetilsyn har utarbeidet retningslinjer for håndtering av cytostatika utenfor sykehus (IK- 2520/1995). Disse inneholder anbefalinger vedrørende lokaler og utstyr, herunder verneutstyr, samt veiledning vedrørende tilberedning av cytostatika. Det framgår av retningslinjene at dersom det er praktisk mulig bør cytostatika tilberedes i apotek. Ved Sørlandet sykehus Arendal og Kristiansand tilvirkes skal all cytostatika av sykehusapoteket. Ved Flekkefjord sykehus tilvirkes cytostatika av sykehusets personale i sikkerhetsbenk Antibiotika Det er utarbeidet retningslinjer for håndtering av antimikrobielle midler helsevesenet (IK-2568/1997) med målsetning å sikre at yrkesmessig eksponering av antimikrobielle midler for den enkelte arbeidstaker holdes på et minimalt nivå, samt i størst mulig grad unngå forurensning av miljøet. Disse retningslinjer stiller bl.a. krav til teknisk utstyr (avtrekk/ sikkerhetsbenk) og til at det for slikt utstyr etableres tilfredsstillende vedlikeholds- og kontrollrutiner. Disse retningslinjene skal følges for å hindre krysskontaminering til andre legemidler, og for å redusere spredning til miljøet. Dette vil også hindre resistensutvikling for antibiotika Total Parenteral Ernæring (TPN) Dette er sterile ernæringsløsninger som gir god grobunn for mikrobiologisk vekst, gis ofte over lengre infusjonstid, opp mot 20 timer. Norsk Legemiddelstandard (NLS) angir at tilsetning til infusjonsvæsker som gir gode vekstbetingelser for mikroorganismer, som for eksempel væsker til total parenteral ernæring, bør foregå på spesielle steder innrettet for slik virksomhet, f.eks sykehusapotek. Norsk Legemiddelstandard gir også anbefalinger om veiledende brukstider etter anbrudd. For injeksjons-/ infusjonsløsninger uten konserveringsmiddel settes som veiledende brukstid høyst 12 timer i romtemperatur, og inntil 24 timer ved kald lagring. Veiledende brukstid i henhold til NLS omfatter også den tiden det tar å administrere legemiddelet til pasienten. Den veiledende brukstiden for sterile legemidler forutsetter aseptisk arbeidsteknikk og at brukstid p.g.a. kontaminasjonsrisiko bør settes kortere dersom tilberedning foregå under betingelser som ikke er optimale Andre sterile løsninger Med begrepet andre sterile løsninger menes følgende: Smertepumper Smertekasetter 6
8 Utkast Utkastet er utarbeidet av Sykehusapoteket Kristiansand ved sykehusapoteker Rune Vatnøy TNF-hemmere m.m. i bruksferdige løsninger Sprøyter 7 Sykehusapotekenes rolle 7.1 Sykehusapotekene HF Sykehusapotekene HF er sykehusets leverandør av legemidler. Sykehusapotekene HF skal bidra til å gjøre sykehusets legemiddelbruk bedre. Sykehusapotekene HF skal være sykehusets og pasientenes kompetansesenter for legemidler, og bidra til øket pasientsikkerhet. Sykehusapoteket skal aktivt bidra til at kostnadene for sykehuset og dets pasienter forbundet med legemiddelanskaffelse, - distribusjon, - produksjon og bruk holdes så lav som mulig. Sykehusapoteket har gjennom sin tilvirkertillatelse fra Statens legemiddelverk godkjenning for å framstille sterile legemidler tilpasset enkelte pasientgrupper. 7.2 Tilvirkning av sterile legemidler Sykehusapoteket Kristiansand har produksjonsanlegg for tilvirkning av sterile legemidler for Sørlandet sykehus HF. Produksjonsanlegget er lokalisert i et separat bygg lokalisert ved Senter for kreftbehandling. Produksjonsanlegget inneholder to spesialrom for tilvirkning av sterile legemidler. Adgangen til produksjonsrommene går gjennom egne sluser, og tilvirkningen foregår inne i lukkede prosessisolatorer. Det er etabler et separat produksjonsrom for tilvirkning av cellegift (cytostatika), og et separat produksjonsrom for andre sterile legemidler. Innenfor sin tilvirkertillatelse tilbyr Sykehusapoteket legemidler som ikke finnes på markedet, herunder legemidler spesielt tilpasset enkelte pasientgrupper som eksempelvis cytostatikaløsninger, smertekassetter, infusjonsløsninger til total parenteral ernæring (TPN), antibiotika tilberedninger, og andre sterile løsninger. Sykehusapoteket har kompetanse og kapasitet til å tilvirke disse sterile legemidlene i bruksferdig form: Bruksferdige oppløsninger til enkeltpasienter: Preparater som ikke leveres av farmasøytisk industri Spesialformulerte legemidler, eksempelvis til barn Legemidler til hjemmebehandling Forskrift om tilvirkning av legemidler i apotek stiller detaljerte krav til tilvirkning med henblikk på organisering, kvalitetssikring, dokumentasjon, utstyr, lokaler, produksjon, kvalitetskontroll og frigivelse. Sykehusapoteket Arendal har produksjonsanlegg for tilvirkning av cytostatikaløsninger. 7
9 Utkast Utkastet er utarbeidet av Sykehusapoteket Kristiansand ved sykehusapoteker Rune Vatnøy Tilvirkning i klassifisert område Oppfyller kravene nedfelt i GMP-retningslinjene PIC/S Produksjonslokalene har separate ventilasjonssystem, for å beskytte produksjonsmiljøet og personalet. Dette er viktig for tilvirkning av cytostatika og antibiotika. Produksjonsmiljøet testes og kvalifiseres etter definerte intervaller Personalet har egen bekledning i produksjonsrommene Adgangskontroll til produksjonsrommene Rengjøringsprosedyrer detaljert beskrevet og dokumentert Fysisk monitorering av produksjonsrom og tilvirkningssone (isolator) etter definerte frekvenser o Måling av trykkdifferanser mellom renhetssoner o Partikkel tellinger o Måling av antall luftskifter/ time o Tetthetskontroll av HEPA filtre Mikrobiologisk monitorering o Mikrobiologisk prøvetaking av produksjonsmiljø (ukentlig, månedlig, kvartalsvis) o Trending av mikrobiologiske prøveresultater Kvalifisert og trenet personale Grunnopplæring i steril arbeidsmetodikk GMP-opplæring dokumenteres og gir grunnlag for kvalifisering som operatør. Individuell initial kvalifisering og periodisk rekvalifisering av personell for å arbeide i renrom Farmasøytisk kompetanse Farmasøytene ved sykehusapoteket har legemiddelproduksjon som en av sine kjernekompetanser Kjennskap til blandbarhet (forlikeligheter) Kjennskap til holdbarhetsbestemmelser Sikring og kontroll av komposisjon Etablere og kvalitetssikre gode produksjonsprosedyrer Dokumentert og kvalitetssikret sammensetning Standardiserte produksjonsmetoder Produktenes sammensetning kvalitetssikres ved kontroll mot blandbarhetstabeller og holdbarhetsstudier Kommunikasjon med farmasøytisk industri om forlikeligheter og doseringer 8
10 Utkast Utkastet er utarbeidet av Sykehusapoteket Kristiansand ved sykehusapoteker Rune Vatnøy 8 Referanser Nedenfor er listet de lover og forskrifter som må tas med i vurdering av hvilke tilvirkningskrav som gjelder i apotek og helsetjenesten: 1 LOV nr 64 Lov om helsepersonell (helsepersonalloven) 2 LOV nr 132 Lov om legemidler (legemiddelloven) 3 LOV nr 61 Lov om spesialisthelsetjenesten m. m 4 LOV Lov om helsetjenesten i kommunene 5 FOR Forskrift om tilvirkning og import av legemidler 6 FOR Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp (legemiddelhåndteringsforskriften) 7 FOR nr 1731 Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten 8 LOV nr 39 Lov om apotek (apotekloven) 9 FOR nr 178 Forskrift om apotek 10 FOR nr 738 Forskrift om tilvirkning av legemidler i apotek 11 FOR nr 455 Forskrift og rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek 12 FOR nr 698 Forskrift om legemidlers kvalitet, standarder mv 13 FOR nr 02 Retningslinjer om produksjonshygiene ved legemiddeltilvirkning 14 FOR nr 433 Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften) 15 FOR nr 1127 Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) 16 Norsk Legemiddelstandard 9
11 Ledergruppen SSHF IMM og økonomiske effekter
12
13 Dystre tall Legemiddelrelaterte dødsfall : ca Skader under sykehusopphold : (16%) * Herav legemiddelskader : * liggedøgn på grunn av legemiddelfeil Feil legemiddelbruk er en av de hyppigst uønskede hendelsene i helse- og omsorgstjenestene 1 Bivirkninger forårsaker innleggelser (2,4-12%) % av dødsfall i sykehus forårsaket av bivirkninger/legemiddelbruk Meld. St. 10 ( ) God kvalitet-trygge tjenester 2.Schneeweiss S. et al Pirmohamed M et al, Mjörndal T et al Lazarou J et al Juntti-Patinen L Wester K et al 2008 * GTT
14
15 Utfordring: Mange feil i alle faser Innleggelse Opphold Utskrivning 62 % avvik 1 87 % HSM 86 % SiV 84 % AHUS 77 % OUS 60 % OUS 6-7 legemiddelrelaterte problemer pr. pasient 1 50 % inneholder minst en feil/mangel 2
16 Tiltak : IMM Innleggelse Opphold Utskrivning Legemiddelsamstemming Legemiddelliste & pasientorientering Legemiddelgjennomgang = Integrated Medicines Management
17 Økonomiske effekter av IMM-modellen Det finnes få gode vitenskapelige studier som undersøker økonomi. Noen presenteres her: Christensen 2013 (Cochrane) Gillespie 2009 Scullin 2007 Mueller 2012 (review) Legemiddelgjennomgang IMM IMM Legemiddelsamstemming Det er betydelig variasjon mellom ulike land når det gjelder sykehustjenestene og finansiering av disse
18
19 Conclusion: If implemented on a population basis, the addition of pharmacists to health care teams would lead to major reductions in morbidity and health care costs.
20 Inklusjon: Pasienter med økt risiko for legemiddelrelaterte problemer, minst ett av kriteriene: 65 år eller eldre 4 eller flere legemidler fast bruker høyrisikolegemidler (definert) sykehusinnleggelse siste 6 måneder Ca 750 pasienter randomisert til IMM eller standard behandling A numbers-needed-to-treat calculation indicated that for approximately every 12 patients receiving the IMM service, one readmission to hospital, within 12 months of discharge, would be prevented. The new service was welcomed by cognate health care professionals. Conclusion The IMM service proved very effective and can be used as a template to support the implementation of comprehensive pharmaceutical care as a routine service across Northern Ireland and beyond.
21 Conclusions: Rigorously designed studies comparing different inpatient medication reconciliation practices and their effects on clinical outcomes are scarce. Available evidence supports medication reconciliation interventions that heavily use pharmacy staff and focus on patients at high risk for adverse events. Higher-quality studies are needed to determine the most effective approaches to inpatient medication reconciliation.
22 - Morten Finckenhagen
23
24
25 Hva gjøres ved SSHF i dag? 6 farmasøyter under eller ferdig med opplæring for gjennomføring av delprosesser i IMM Innleggelse Opphold Utskrivning Prosedyre for legemiddelanamnese, inkl at samstemming skal gjøres Farmasøyt på post ved 12 enheter + KPH Prosedyre for informasjon til pasient ved utskrivning og for epikrise Medikamentmodul Journalnotat i DIPS Medikamentmodul
26 Fra ledergruppen 10/ (sak ) Sammenstilling av legemiddellister Oppfølgingssak fra Det har vært en kort høringsrunde i klinikkene som ble diskutert. Vedtak: Ledergruppen slutter seg til anbefalingene fra lokal arbeidsgruppe, i tråd med anbefalinger fra det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. 1. SSHF skal sikre opptak og oppfølging av legemiddelanamnese ved innleggelse i sykehus/polikliniske behandlinger ved at: Samstemming utføres v/innleggelse senest 1. legevisitt < 24 timer Klinikkene vurderer bruk av klinisk sykehusfarmasøyt til legemiddelsamstemming på sengepost Tekst i innkallingsbrev til innleggelse/polikliniske konsultasjoner endres slik at pasienten minnes på å ta med oppdatert legemiddelliste.
27 Foreløpig inntrykk fra internrevisjon oktober 2014; Punkter framkommet ved intervju og befaring der enhetens praksis ikke samsvarer med gjeldende rutiner: Prosedyrene Legemiddelinformasjon og legemiddelanamnese ved innleggelse og Samstemming av legemiddelliste, dokumentering på medisinkurve oppleves ikke kjent blant de intervjuede. Flere av enhetens rutiner samsvarer med beskrivelsene i disse prosedyrene. Innkomstnotat Kilde for legemiddelopplysninger er som oftest ikke oppgitt. Generisk navn og bruksområde er som regel ikke oppgitt. Det mangler opplysninger om pasienten bruker reseptfrie legemidler eller naturpreparater. Informasjon om hvorvidt legemiddellisten er fullstendig er ikke oppgitt. Utført samstemming dokumenteres ikke.
28
29 Tiltak fremover "Grunnsteinen må på plass" Hele IMM-modellen hviler på riktig liste over legemidler i bruk Få kvalitetssikret samstemming ved å etablere omforent definisjon av og prosedyre for samstemming opplæring/oppfølging med farmasøyt? (prosjekt ved SiT feb 2015 (og SiV, evt SSHF??)) Samstemming i akuttmottak? (jmfr Hillerød Hospital og Diakonhjemmet) Mer farmasøyt på post, jmfr opptrappingsplan = mer IMM = bedre sykehusøkonomi og bedre pasientsikkerhet
30
31 STRATEGIPLAN FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) HØRINGSINNSPILL Høringsinnspill fra: Sykehusapotekene HF Referanse til kapittel i høringsdokument Kommentarer og innspill Generelle kommentarer: Våre kommentarer er knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet i legemiddelhåndteringen ved SSHF2 vedlegg: Sterile legemidler. Anbefalinger Sørlandet sykehus HF IMM : Presentasjon holdt for ledergruppen SSHF 27/ Om kvalitet og pasientsikkerhet Tilvirkning av sterile legemidler o SSHF etablerer en klar rutine for hvordan sterile legemidler skal tilberedes (jmfr vedlegg) Integrated Medicines Management (IMM) o IMM implementeres som metodikk i SSHF (vedlegg) : Kliniske fagprosedyrer skal gjelde på foretaksnivå >>> IMM implementeres på foretaksnivå Planlegge sette mål - SSHF skal ha system for å kartlegge og følge opp risikopasienter - Bedring av 30- dagers overlevelse - Redusere andel reinnleggelser >>> IMM vil bidra til å oppnå disse målsetningene Utføre vi gjør det vi har planlagt - Følge kliniske fagprosedyrer (IMM) - Følge nasjonale veiledere (IMM) >>> IMM vil bidra til å oppnå disse målsetningene Standardisere og følge opp - Kritiske områder knyttet til pasientsikkerheten skal systematisk avdekkes og gjennomgås for å bedre kvaliteten på prosedyrer og rutiner. >>> Tilvirkning av sterile legemidler bør i størst mulig grad foregå i lokaler som er tilpasset dette formålet, med personell som er kvalifisert for oppgaven (ref. vedlagt anbefaling) Likeverdige tilbud til alle pasienter på Agder >>> Tilvirkning av cytostatika for SSF bør også utføres av Sykehusapotekene HF
32 >>> Ordningen med farmasøyt på post bør etableres ved aktuelle enheter også ved SSF Robuste fagmiljøer på tvers i SSHF >>> Produksjonsmodulen i Kristiansand blir senter for kompetanse for steril tilvirkning i SSHF. Volumet må være stort nok til at kompetanse vedlikeholdes på nivå som beskrives i nasjonale veiledere (ny forskrift om legemiddelhåndtering). >>> Opplæring i og gjennomføring av delprosessene i IMM ved SSHF koordineres fra Sykehusapotekene HF 2.3 Samhandling for høyere kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet >>> Sykehusapotekene brukes aktivt for å sikre tilgang på legemidler ved overføring mellom omsorgsnivå >>> Sykehusapotekene brukes aktivt for å sikre riktig informasjon om legemidler ved overføring mellom omsorgsnivå MDT (multidisiplinære team) Moderne kreftomsorg kjennetegnes ved at forskjellige medisinske disipliner i fellesskap bidrar med kunnskap, erfaring og metodikk for å utforme individuelt tilpassede forløp innen utredning, behandling og oppfølging. Kreftbehandlingen ved SSHF skal forankres i diagnosespesifikke MDT. >>> Smertebehandling og steril tilvirkning se vedlegg >>> Farmasøyter inkluderes i MDT og arbeider etter IMM-modellen Felles praksis på tvers av SSA, SSK og SSF >>> Mest mulig av tilvirkning av cellegiftkurer skal foregå ved Sykehusapotekene Øvrige sterile løsninger til denne pasientgruppen tilvirkes ved Sykehusapotekene 2.6 Elektiv kirurgi >>> IMM vil bidra til gode rutiner for samstemming i forkant av innleggelse Pasientens deltakelse i og eierskap til egen behandling må styrkes. >>> IMM-modellen inkluderer utskrivningssamtale (pasientorientering) Helhetlig utredning og behandling >>> Inkludering av farmasøyter i MDT bidrar til dette Kvalitet og pasientsikkerhet - beste praksis Rask utvikling og økt kompleksitet krever en tydelig satsing på å bedre kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten for å gi befolkningen gode, trygge og effektive helsetjenester. Dette er både en lovpålagt oppgave og en etisk forpliktelse. Med pasientsikkerhet forstås Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser >>> IMM bidrar til å oppnå dette målet, se vedlegg Vurdering av ernæringsstatus skal være en del av det kliniske undersøkelsesog behandlingstilbudet >>> Se anbefalinger om tilvirkning (vedlegg) Unngå krysskontaminering mellom antibiotika og andre preparater samt unngå
33 eksponering av helsepersonell for antibiotika ved at tilvvirkning foregår ved SaHF. >>> Se anbefalinger om tilvirkning (vedlegg) Strategiske valg Sørlandet sykehus vil i planperioden bygge opp tjenestetilbudet til eldre pasienter for å møte utfordringene nærmere IMM er best dokumentert på geriatri-pasienter Vedlegg Innspill og kommentarer til følgende spesifikke tema: Hvordan kan ambisjonen om utvidet samarbeid med kommunene realiseres? Hvordan kan ambisjonen om styrket samarbeid med fastlegene gjennomføres? Hvordan kan SSHF jobbe videre med kultur for helhet kommende strategiperiode (til forskjell fra inneværende strategiplanperiode) for å skape en helhetskultur som fremmer samarbeid? Hvordan kan SSHF bidra til å møte utfordringer knyttet til levekår på Agder? Hvilken rolle skal SSHF ha i forhold til forebygging og tidlig intervensjon? Er strategien beskrevet under pasientmedvirkning relevant og gjennomførbar? På hvilke måter kan pårørende-perspektivet styrkes i SSHF? Hvordan kan utviklingen av tjenester og arbeidsform i SSHF løpende avstemmes i forhold til utviklingen i kommunenes tjenestetilbud, jfr. f.eks. utviklingen innenfor rus og psykiatri? (Jf. utvikling fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse, kap ). Vedrørende overgang fra døgn- til dagbehandling i psykiatrien bes det om at også pårørendeperspektivet vurderes
34 Utvidelse av strategisk satsningsområde rus til også å gjelde selvmordsforebygging
35 STRATEGIPLAN FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) HØRINGSINNSPILL Høringsinnspill fra: Sykehusapotekene HF Referanse til kapittel i høringsdokument Kommentarer og innspill Generelle kommentarer: Våre kommentarer er knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet i legemiddelhåndteringen ved SSHF2 vedlegg: Sterile legemidler. Anbefalinger Sørlandet sykehus HF IMM : Presentasjon holdt for ledergruppen SSHF 27/ Om kvalitet og pasientsikkerhet Tilvirkning av sterile legemidler o SSHF etablerer en klar rutine for hvordan sterile legemidler skal tilberedes (jmfr vedlegg) Integrated Medicines Management (IMM) o IMM implementeres som metodikk i SSHF (vedlegg) : Kliniske fagprosedyrer skal gjelde på foretaksnivå >>> IMM implementeres på foretaksnivå Planlegge sette mål - SSHF skal ha system for å kartlegge og følge opp risikopasienter - Bedring av 30- dagers overlevelse - Redusere andel reinnleggelser >>> IMM vil bidra til å oppnå disse målsetningene Utføre vi gjør det vi har planlagt - Følge kliniske fagprosedyrer (IMM) - Følge nasjonale veiledere (IMM) >>> IMM vil bidra til å oppnå disse målsetningene Standardisere og følge opp - Kritiske områder knyttet til pasientsikkerheten skal systematisk avdekkes og gjennomgås for å bedre kvaliteten på prosedyrer og rutiner. >>> Tilvirkning av sterile legemidler bør i størst mulig grad foregå i lokaler som er tilpasset dette formålet, med personell som er kvalifisert for oppgaven (ref. vedlagt anbefaling) Likeverdige tilbud til alle pasienter på Agder >>> Tilvirkning av cytostatika for SSF bør også utføres av Sykehusapotekene HF
36 >>> Ordningen med farmasøyt på post bør etableres ved aktuelle enheter også ved SSF Robuste fagmiljøer på tvers i SSHF >>> Produksjonsmodulen i Kristiansand blir senter for kompetanse for steril tilvirkning i SSHF. Volumet må være stort nok til at kompetanse vedlikeholdes på nivå som beskrives i nasjonale veiledere (ny forskrift om legemiddelhåndtering). >>> Opplæring i og gjennomføring av delprosessene i IMM ved SSHF koordineres fra Sykehusapotekene HF 2.3 Samhandling for høyere kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet >>> Sykehusapotekene brukes aktivt for å sikre tilgang på legemidler ved overføring mellom omsorgsnivå >>> Sykehusapotekene brukes aktivt for å sikre riktig informasjon om legemidler ved overføring mellom omsorgsnivå MDT (multidisiplinære team) Moderne kreftomsorg kjennetegnes ved at forskjellige medisinske disipliner i fellesskap bidrar med kunnskap, erfaring og metodikk for å utforme individuelt tilpassede forløp innen utredning, behandling og oppfølging. Kreftbehandlingen ved SSHF skal forankres i diagnosespesifikke MDT. >>> Smertebehandling og steril tilvirkning se vedlegg >>> Farmasøyter inkluderes i MDT og arbeider etter IMM-modellen Felles praksis på tvers av SSA, SSK og SSF >>> Mest mulig av tilvirkning av cellegiftkurer skal foregå ved Sykehusapotekene Øvrige sterile løsninger til denne pasientgruppen tilvirkes ved Sykehusapotekene 2.6 Elektiv kirurgi >>> IMM vil bidra til gode rutiner for samstemming i forkant av innleggelse Pasientens deltakelse i og eierskap til egen behandling må styrkes. >>> IMM-modellen inkluderer utskrivningssamtale (pasientorientering) Helhetlig utredning og behandling >>> Inkludering av farmasøyter i MDT bidrar til dette Kvalitet og pasientsikkerhet - beste praksis Rask utvikling og økt kompleksitet krever en tydelig satsing på å bedre kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten for å gi befolkningen gode, trygge og effektive helsetjenester. Dette er både en lovpålagt oppgave og en etisk forpliktelse. Med pasientsikkerhet forstås Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser >>> IMM bidrar til å oppnå dette målet, se vedlegg Vurdering av ernæringsstatus skal være en del av det kliniske undersøkelsesog behandlingstilbudet >>> Se anbefalinger om tilvirkning (vedlegg) Unngå krysskontaminering mellom antibiotika og andre preparater samt unngå
37 eksponering av helsepersonell for antibiotika ved at tilvvirkning foregår ved SaHF. >>> Se anbefalinger om tilvirkning (vedlegg) Strategiske valg Sørlandet sykehus vil i planperioden bygge opp tjenestetilbudet til eldre pasienter for å møte utfordringene nærmere IMM er best dokumentert på geriatri-pasienter Vedlegg Innspill og kommentarer til følgende spesifikke tema: Hvordan kan ambisjonen om utvidet samarbeid med kommunene realiseres? Hvordan kan ambisjonen om styrket samarbeid med fastlegene gjennomføres? Hvordan kan SSHF jobbe videre med kultur for helhet kommende strategiperiode (til forskjell fra inneværende strategiplanperiode) for å skape en helhetskultur som fremmer samarbeid? Hvordan kan SSHF bidra til å møte utfordringer knyttet til levekår på Agder? Hvilken rolle skal SSHF ha i forhold til forebygging og tidlig intervensjon? Er strategien beskrevet under pasientmedvirkning relevant og gjennomførbar? På hvilke måter kan pårørende-perspektivet styrkes i SSHF? Hvordan kan utviklingen av tjenester og arbeidsform i SSHF løpende avstemmes i forhold til utviklingen i kommunenes tjenestetilbud, jfr. f.eks. utviklingen innenfor rus og psykiatri? (Jf. utvikling fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse, kap ). Vedrørende overgang fra døgn- til dagbehandling i psykiatrien bes det om at også pårørendeperspektivet vurderes
38 Utvidelse av strategisk satsningsområde rus til også å gjelde selvmordsforebygging
39 Utkast Utkastet er utarbeidet av Sykehusapoteket Kristiansand ved sykehusapoteker Rune Vatnøy Sterile legemidler. Anbefalinger Sørlandet sykehus HF 1 Innledning Anbefaling Samhandling og skifte mellom omsorgsnivåer Definisjoner, lover og forskrifter Lover og forskrifter Definisjoner Tilvirkning av legemidler Tilberedning av legemidler Enkle tilberedninger Mer kompliserte tilberedninger Tilberedning på post i sykehuset Krav Risikovurdering Begrunnelse for anbefaling Pasientsikkerhet HMS for ansatte Ytre miljø Ressursbruk i helsevesenet Karakteristika ved produktene Cytostatika Antibiotika Total Parenteral Ernæring (TPN) Andre sterile løsninger Sykehusapotekenes rolle Sykehusapotekene HF Tilvirkning av sterile legemidler Tilvirkning i klassifisert område Kvalifisert og trenet personale Farmasøytisk kompetanse Dokumentert og kvalitetssikret sammensetning Referanser
40 Utkast Utkastet er utarbeidet av Sykehusapoteket Kristiansand ved sykehusapoteker Rune Vatnøy 1 Innledning Kvalitet er det overbyggende begrepet for strategiplanen for Sørlandet sykehus HF. Pasientsikkerhet et sentralt begrep i strategidokumentet. Sørlandet sykehus HF skal sikre og utvikle bred kompetanse og en sterk kultur for å bedre pasientsikkerhet og redusere risiko i pasientbehandling. Økte krav til dokumentert kvalitet i behandling og pleie skal oppfylles. Sørlandet sykehus HF skal bli det beste foretaket utenfor regionsykehusene i kreftbehandling. For å oppnå disse målsetningene må det sikres en stabil tilgang på bruksferdige legemidler. Sykehuset har behov for en rekke sterile legemidler som ikke finnes bruksferdige på markedet. Dette gjelder en rekke sterile løsninger, som cytostatikaløsninger, smertekassetter, antibiotikainfusjoner, infusjonsløsninger til total parenteral ernæring (TPN), og i standgjøring av andre legemidler for injeksjon eller infusjon. Anbefalingene for sterile legemidler gir retningslinjer for anskaffelse av disse legemidlene. 2 Anbefaling Sterile legemidler skal tilberedes etter følgende retningslinje: Cytostatika løsninger skal tilberedes ved produksjonsenhet ved Sykehusapoteket. Dersom dette ikke er praktisk gjennomførbart kan cytostatika løsninger tilberedes i sikkerhetsbenk i egne lokaler ved sykehuset Kompliserte parenterale ernæringsløsninger (TPN) og legemidler skal tilberedes ved produksjonsenheten på Sykehusapoteket Kristiansand Sterile løsninger som skal gis over lang tid bør tilvirkes ved produksjonsenheten ved Sykehusapoteket Kristiansand Enkle og standardiserte tilsetninger kan uføres i medisinrom på post. Forsvarligheten vurderes etter forutsetninger i produksjonslokaler, beskrevet i anbefalingene. Dersom dette ikke kan oppfylles skal tilberedning gjøres på Sykehusapoteket. 3 Samhandling og skifte mellom omsorgsnivåer Som en konsekvens av Samhandlingsreformen, vil pasienter overføres til annet omsorgsnivå enn tidligere. Dette kan være overføring til sykehjem eller til hjemmet. Flere pasienter vil ha behov for parenterale legemidler og ernæringsløsninger for å kunne fortsette igangsatt behandling ved sykehuset. Dosejusteringer gjøres av sykehuset. Pasienten er avhengig av sikker leveranse av disse legemidlene. I Agder-fylkene er det bare Sykehusapoteket som har lokaler for framstilling av disse legemidlene og ernæringsløsningene. 2
41 Utkast Utkastet er utarbeidet av Sykehusapoteket Kristiansand ved sykehusapoteker Rune Vatnøy 4 Definisjoner, lover og forskrifter 4.1 Lover og forskrifter Framstilling av legemidler er regulert av en rekke lover og forskrifter. Lov om tilvirkning av legemidler definerer hva som skal regnes som legemiddel og stiller krav til at legemidler skal oppfylle bestemte kvalitetskrav og at tilvirkning av legemidler kun må skje med særskilt tillatelse fra departementet. Myndighet til å gi tillatelse til tilvirkning er delegert til Statens legemiddelverk. Forskrift om legemiddelhåndtering i virksomheter som yter helsehjelp regulerer legemiddelhåndtering i helsetjenesten. Denne forskriften gjelder for tilberedning av legemidler i sykehus (på post). Punkt 8 gir en oversikt over aktuelle lover og forskrifter for tilvirkning/ tilberedning av legemidler. 4.2 Definisjoner Tilvirkning av legemidler Tilvirkning omfatter framstilling, pakking, ompakking, etikettering, ometikettering og frigivelse av legemidler, samt de nødvendige kontroller i forbindelse med disse aktivitetene. Tilvirkning krever tilvirkertillatelse fra Statens legemiddelverk. Tilvirkning i apotek skal skje i henhold til forskrift om tilvirkning av legemidler i apotek. Sykehusapoteket har tilvirkertillatelse fra Statens legemiddelverk, og er underlagt jevnlig tilsyn fra legemiddelverket Tilberedning av legemidler Legemiddelhåndtering i helsetjenesten er regulert i forskrift om legemiddelhåndtering i virksomheter som yter helsehjelp (Legemiddelhåndteringsforskriften) I henhold til denne forskriften skal tilberedning forstås som klargjøring av legemidler som på grunn av holdbarhetsforhold må gjøres bruksferdig umiddelbart eller kort tid før utdeling til pasient. Slik tilberedning omfatter f.eks tilsetning til infusjonsvæsker og oppløsning av tørrampull Enkle tilberedninger Enkle tilberedninger som tillates utført i sykehus er tilberedninger som på grunn av legemidlets holdbarhet må utføres like før bruk. Slik tilberedning kan være opptrekk fra ampulle/hetteglass til injeksjonssprøyte, oppløsning eller utblanding av tørrstoff til injeksjons- eller infusjonsløsninger samt enkle tilsetninger til infusjonsløsninger Mer kompliserte tilberedninger Mer kompliserte tilberedninger innebærer fortynning og/ eller blanding av legemidler, f.eks tilberedning av cytostatikakurer og blanding eller fortynning av legemidler i henhold til interne prosedyrer. Slike tilberedninger skal om mulig utføres på sykehusapoteket som har dekkende tilvirkertillatelse, men kan av beredskapsgrunner også måtte utføres i sykehuset. Dette er tilberedningsaktiviteter som også krever farmasøytisk kompetanse, både med henblikk på vurdering av legemidlenes farmasøytiske egenskaper, som løselighet og kompatibilitet med mer. Dette er videre tilberedninger som må utføres like før bruk, delvis av hensyn til legemiddelets holdbarhet, men også som følge av at forholdene ved tilberedning i sykehus ikke er ekvivalente med 3
42 Utkast Utkastet er utarbeidet av Sykehusapoteket Kristiansand ved sykehusapoteker Rune Vatnøy de forhold som kreves av en godkjent tilvirker (sykehusapoteket). Om mulig bør slik virksomhet utføres i sykehusapoteket, som har dekkende tilvirkertillatelse. 5 Tilberedning på post i sykehuset. 5.1 Krav Det stilles funksjonskrav til lokaler eller områder som benyttes til tilberedningsaktiviteter, til hygiene, arbeidsmetodikk og dokumentasjon. Tilberedning av legemidler i sykehus er regulert i Legemiddelhåndteringsforskriften: Tilberedning av legemidler skal skje på faglig forsvarlig måte og på bestemte områder som er innrettet til dette. Det skal om nødvendig skje i egne lokaler, som er utformet og dimensjonert slik at risikoen for sammenblanding av produkter, for krysskontaminasjon og annen forurensing av produktene er akseptabel for den aktuelle tilberedning. Hygieneinstrukser, arbeidsmetodikk og dokumentasjon skal være tilpasset art og omfang av tilberedning. Den tilberedning som kan gjøres på post i sykehuset faller innenfor en av følgende kategorier: Enkle tilberedninger Mer kompliserte tilberedninger Kravene til enkle tilberedninger (4.2.3.) og mer kompliserte tilberedninger (4.2.4.) bør differensieres, bl.a. med henblikk på krav til utforming, drift og kontroll av utstyr, arbeidsmetodikk, kompetanse og dokumentasjon. For tilberedning som kommer inn under mer komplisert tilberedning må det tilstrebes at denne formen for tilberedning standardiseres og kvalitetssikres. Denne virksomheten skal være underkastet ekstern kvalitetskontroll, og det overordnede faglige ansvaret for tilberedningen tildeles en bestemt person. Det må være utarbeidet detaljerte retningslinjer som beskriver god praksis for tilberedningen. Disse retningslinjene skal inneholde krav til kompetanse og organisering av virksomheten, lokaler og utstyr, hygiene, kvalitetssikring og internkontroll. 5.2 Risikovurdering For å kunne tilberede sterile legemidler på post i sykehuset, må det være utført en risikovurdering som dekker følgende forhold: Type tilberedning Omfang av tilberedningen Pasientgruppen som mottar tilberedt produkt. De mest sårbare pasientene vil kunne være barn, svake pasienter, pasienter med redusert/ dårlig immunforsvar. Disse vil være mest utsatt dersom en kontaminert IV løsning gis Personalets dokumenterte kunnskap om arbeidsmetodikk, hygiene og dokumentasjon Sannsynlighet for mikrobiologisk kontaminasjon Sannsynlighet for feil innhold, manglende kompatibilitet. 4
43 Utkast Utkastet er utarbeidet av Sykehusapoteket Kristiansand ved sykehusapoteker Rune Vatnøy Sannsynlighet for kontaminasjon med potensielt skadelige stoffer. Risiko for personalet som eksponeres Sannsynlighet for krysskontaminering med potente stoffer, eksempelvis antibiotika 6 Begrunnelse for anbefaling 6.1 Pasientsikkerhet Det vil alltid foreligge en kontaminasjonsrisiko forbundet med bruk av et sterilt legemiddel. Sterile legemidler skal tilberedes under forhold som minimerer risikoen for mikrobiell kontaminasjon, som derved kan overføres til pasienten. Norsk legemiddelstandard (NLS) gir retningslinjer for å redusere kontaminasjonsrisiko: Ved anbrudd/ uttak av en beholder som inneholder et sterilt legemiddel, foreligger risiko for mikrobiell kontaminasjon. Denne risiko er avhengig av en rekke faktorer som lokalenes hygieniske standard, utstyr og arbeidsteknikk under tilberedning og antall uttak av legemidlet. Kontaminasjonsrisikoen øker dersom tilberedning foregår under betingelser som ikke er optimale. I slike tilfeller bør brukstiden settes kortere. Tilsetning til infusjonsvæsker som gir gode vekstbetingelser for mikroorganismer, som for eksempel væsker til total parenteral ernæring (TPN), bør foregå på steder spesielt innrettet for slik virksomhet. Sykehusapoteket har produksjonslokaler og utstyr som er godkjent av Statens legemiddelverk for slik virksomhet (se punkt 7.2.) Tilvirkning utført av trenet personell i et aseptisk produksjonsmiljø reduserer risiko for kontaminerte legemidler. Dette har stor betydning for pasientsikkerheten, da pasienter som får disse produktene ofte er mer mottakelige for infeksjoner. Internasjonale studier viser at tilberedninger på post uten fokus på aseptisk arbeidsteknikk gir opp mot 40 % mikrobiologisk kontaminasjon i produktet, mot mindre enn 1 % hos trenet personell i aseptisk produksjonsmiljø. 6.2 HMS for ansatte Forskriften om systematisk helse-, miljø-, og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) stiller krav om at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten. Virksomheten skal «kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene». Flere legemidler inneholder potente og miljøskadelige forbindelser. Dette gjelder i første rekke cytostatika og antibiotika. Denne strategiplanen tar hensyn til at håndtering av disse forbindelsene må ivaretas ut i fra hensyn til helse, miljø og sikkerhet, både for personalet som håndterer preparatene og det ytre miljøet. 6.3 Ytre miljø Legemidler som Cytostatika og antibiotika vil kunne påvirke det ytre miljø. Disse legemidlene skal tilvirkes under forhold der risikoen for slik påvirkning er minimale. 5
44 Utkast Utkastet er utarbeidet av Sykehusapoteket Kristiansand ved sykehusapoteker Rune Vatnøy 6.4 Ressursbruk i helsevesenet Sykehusapotekene er sykehusets leverandør av bruksferdige legemidler. Sykehusapotekenes produksjonskapasitet skal benyttes for å sikre vedlikehold av kompetanse og dermed sikre beredskapshensyn for leveranse av sterile legemidler 6.5 Karakteristika ved produktene Cytostatika For legemidler som faller inn under begrepet farlige kjemikalier gjelder forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften). Forskriften stiller i 24 særskilte krav når det gjelder arbeid med cytostatika, bl.a. at håndtering av cytostatika skal foregå i eget rom innredet med avtrekkskap og med ventilasjon adskilt fra øvrig ventilasjon. Statens Helsetilsyn har utarbeidet retningslinjer for håndtering av cytostatika utenfor sykehus (IK- 2520/1995). Disse inneholder anbefalinger vedrørende lokaler og utstyr, herunder verneutstyr, samt veiledning vedrørende tilberedning av cytostatika. Det framgår av retningslinjene at dersom det er praktisk mulig bør cytostatika tilberedes i apotek. Ved Sørlandet sykehus Arendal og Kristiansand tilvirkes skal all cytostatika av sykehusapoteket. Ved Flekkefjord sykehus tilvirkes cytostatika av sykehusets personale i sikkerhetsbenk Antibiotika Det er utarbeidet retningslinjer for håndtering av antimikrobielle midler helsevesenet (IK-2568/1997) med målsetning å sikre at yrkesmessig eksponering av antimikrobielle midler for den enkelte arbeidstaker holdes på et minimalt nivå, samt i størst mulig grad unngå forurensning av miljøet. Disse retningslinjer stiller bl.a. krav til teknisk utstyr (avtrekk/ sikkerhetsbenk) og til at det for slikt utstyr etableres tilfredsstillende vedlikeholds- og kontrollrutiner. Disse retningslinjene skal følges for å hindre krysskontaminering til andre legemidler, og for å redusere spredning til miljøet. Dette vil også hindre resistensutvikling for antibiotika Total Parenteral Ernæring (TPN) Dette er sterile ernæringsløsninger som gir god grobunn for mikrobiologisk vekst, gis ofte over lengre infusjonstid, opp mot 20 timer. Norsk Legemiddelstandard (NLS) angir at tilsetning til infusjonsvæsker som gir gode vekstbetingelser for mikroorganismer, som for eksempel væsker til total parenteral ernæring, bør foregå på spesielle steder innrettet for slik virksomhet, f.eks sykehusapotek. Norsk Legemiddelstandard gir også anbefalinger om veiledende brukstider etter anbrudd. For injeksjons-/ infusjonsløsninger uten konserveringsmiddel settes som veiledende brukstid høyst 12 timer i romtemperatur, og inntil 24 timer ved kald lagring. Veiledende brukstid i henhold til NLS omfatter også den tiden det tar å administrere legemiddelet til pasienten. Den veiledende brukstiden for sterile legemidler forutsetter aseptisk arbeidsteknikk og at brukstid p.g.a. kontaminasjonsrisiko bør settes kortere dersom tilberedning foregå under betingelser som ikke er optimale Andre sterile løsninger Med begrepet andre sterile løsninger menes følgende: Smertepumper Smertekasetter 6
45 Utkast Utkastet er utarbeidet av Sykehusapoteket Kristiansand ved sykehusapoteker Rune Vatnøy TNF-hemmere m.m. i bruksferdige løsninger Sprøyter 7 Sykehusapotekenes rolle 7.1 Sykehusapotekene HF Sykehusapotekene HF er sykehusets leverandør av legemidler. Sykehusapotekene HF skal bidra til å gjøre sykehusets legemiddelbruk bedre. Sykehusapotekene HF skal være sykehusets og pasientenes kompetansesenter for legemidler, og bidra til øket pasientsikkerhet. Sykehusapoteket skal aktivt bidra til at kostnadene for sykehuset og dets pasienter forbundet med legemiddelanskaffelse, - distribusjon, - produksjon og bruk holdes så lav som mulig. Sykehusapoteket har gjennom sin tilvirkertillatelse fra Statens legemiddelverk godkjenning for å framstille sterile legemidler tilpasset enkelte pasientgrupper. 7.2 Tilvirkning av sterile legemidler Sykehusapoteket Kristiansand har produksjonsanlegg for tilvirkning av sterile legemidler for Sørlandet sykehus HF. Produksjonsanlegget er lokalisert i et separat bygg lokalisert ved Senter for kreftbehandling. Produksjonsanlegget inneholder to spesialrom for tilvirkning av sterile legemidler. Adgangen til produksjonsrommene går gjennom egne sluser, og tilvirkningen foregår inne i lukkede prosessisolatorer. Det er etabler et separat produksjonsrom for tilvirkning av cellegift (cytostatika), og et separat produksjonsrom for andre sterile legemidler. Innenfor sin tilvirkertillatelse tilbyr Sykehusapoteket legemidler som ikke finnes på markedet, herunder legemidler spesielt tilpasset enkelte pasientgrupper som eksempelvis cytostatikaløsninger, smertekassetter, infusjonsløsninger til total parenteral ernæring (TPN), antibiotika tilberedninger, og andre sterile løsninger. Sykehusapoteket har kompetanse og kapasitet til å tilvirke disse sterile legemidlene i bruksferdig form: Bruksferdige oppløsninger til enkeltpasienter: Preparater som ikke leveres av farmasøytisk industri Spesialformulerte legemidler, eksempelvis til barn Legemidler til hjemmebehandling Forskrift om tilvirkning av legemidler i apotek stiller detaljerte krav til tilvirkning med henblikk på organisering, kvalitetssikring, dokumentasjon, utstyr, lokaler, produksjon, kvalitetskontroll og frigivelse. Sykehusapoteket Arendal har produksjonsanlegg for tilvirkning av cytostatikaløsninger. 7
46 Utkast Utkastet er utarbeidet av Sykehusapoteket Kristiansand ved sykehusapoteker Rune Vatnøy Tilvirkning i klassifisert område Oppfyller kravene nedfelt i GMP-retningslinjene PIC/S Produksjonslokalene har separate ventilasjonssystem, for å beskytte produksjonsmiljøet og personalet. Dette er viktig for tilvirkning av cytostatika og antibiotika. Produksjonsmiljøet testes og kvalifiseres etter definerte intervaller Personalet har egen bekledning i produksjonsrommene Adgangskontroll til produksjonsrommene Rengjøringsprosedyrer detaljert beskrevet og dokumentert Fysisk monitorering av produksjonsrom og tilvirkningssone (isolator) etter definerte frekvenser o Måling av trykkdifferanser mellom renhetssoner o Partikkel tellinger o Måling av antall luftskifter/ time o Tetthetskontroll av HEPA filtre Mikrobiologisk monitorering o Mikrobiologisk prøvetaking av produksjonsmiljø (ukentlig, månedlig, kvartalsvis) o Trending av mikrobiologiske prøveresultater Kvalifisert og trenet personale Grunnopplæring i steril arbeidsmetodikk GMP-opplæring dokumenteres og gir grunnlag for kvalifisering som operatør. Individuell initial kvalifisering og periodisk rekvalifisering av personell for å arbeide i renrom Farmasøytisk kompetanse Farmasøytene ved sykehusapoteket har legemiddelproduksjon som en av sine kjernekompetanser Kjennskap til blandbarhet (forlikeligheter) Kjennskap til holdbarhetsbestemmelser Sikring og kontroll av komposisjon Etablere og kvalitetssikre gode produksjonsprosedyrer Dokumentert og kvalitetssikret sammensetning Standardiserte produksjonsmetoder Produktenes sammensetning kvalitetssikres ved kontroll mot blandbarhetstabeller og holdbarhetsstudier Kommunikasjon med farmasøytisk industri om forlikeligheter og doseringer 8
47 Utkast Utkastet er utarbeidet av Sykehusapoteket Kristiansand ved sykehusapoteker Rune Vatnøy 8 Referanser Nedenfor er listet de lover og forskrifter som må tas med i vurdering av hvilke tilvirkningskrav som gjelder i apotek og helsetjenesten: 1 LOV nr 64 Lov om helsepersonell (helsepersonalloven) 2 LOV nr 132 Lov om legemidler (legemiddelloven) 3 LOV nr 61 Lov om spesialisthelsetjenesten m. m 4 LOV Lov om helsetjenesten i kommunene 5 FOR Forskrift om tilvirkning og import av legemidler 6 FOR Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp (legemiddelhåndteringsforskriften) 7 FOR nr 1731 Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten 8 LOV nr 39 Lov om apotek (apotekloven) 9 FOR nr 178 Forskrift om apotek 10 FOR nr 738 Forskrift om tilvirkning av legemidler i apotek 11 FOR nr 455 Forskrift og rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek 12 FOR nr 698 Forskrift om legemidlers kvalitet, standarder mv 13 FOR nr 02 Retningslinjer om produksjonshygiene ved legemiddeltilvirkning 14 FOR nr 433 Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften) 15 FOR nr 1127 Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) 16 Norsk Legemiddelstandard 9
48 Ledergruppen SSHF IMM og økonomiske effekter
49 Har vi råd til å la være? Legemiddelanamnese i HSØ RHF. «60-80% av pasientene har uoverensstemmelser i medisinlistene. Potensiell langtidseffekt: 1/9 pasienter risiko for død eller irreversibel skade pga. uoverensstemmelsen 1». 1. Lao Y, Lea M, Nilsson N, Gløersen G og Wendelbo K: Masterprosjekt 2012, Helse Sør-Øst + Lovisenberg.
50 Dystre tall Legemiddelrelaterte dødsfall : ca Skader under sykehusopphold : (16%) * Herav legemiddelskader : * liggedøgn på grunn av legemiddelfeil Feil legemiddelbruk er en av de hyppigst uønskede hendelsene i helse- og omsorgstjenestene 1 Bivirkninger forårsaker innleggelser (2,4-12%) % av dødsfall i sykehus forårsaket av bivirkninger/legemiddelbruk Meld. St. 10 ( ) God kvalitet-trygge tjenester 2.Schneeweiss S. et al Pirmohamed M et al, Mjörndal T et al Lazarou J et al Juntti-Patinen L Wester K et al 2008 * GTT
51
52 Utfordring: Mange feil i alle faser Innleggelse Opphold Utskrivning 62 % avvik 1 87 % HSM 86 % SiV 84 % AHUS 77 % OUS 60 % OUS 6-7 legemiddelrelaterte problemer pr. pasient 1 50 % inneholder minst en feil/mangel 2
53 Tiltak : IMM Innleggelse Opphold Utskrivning Legemiddelsamstemming Legemiddelliste & pasientorientering Legemiddelgjennomgang = Integrated Medicines Management
54 Økonomiske effekter av IMM-modellen Det finnes få gode vitenskapelige studier som undersøker økonomi. Noen presenteres her: Christensen 2013 (Cochrane) Gillespie 2009 Scullin 2007 Mueller 2012 (review) Legemiddelgjennomgang IMM IMM Legemiddelsamstemming Det er betydelig variasjon mellom ulike land når det gjelder sykehustjenestene og finansiering av disse
55 Cochrane review 2013 Authors conclusions It is uncertain whether medication review reduces mortality or hospital readmissions, but medication review seems to reduce emergency department contacts. [... ] High quality trials with long follow-up are needed before medication review should be implemented.
56 Conclusion: If implemented on a population basis, the addition of pharmacists to health care teams would lead to major reductions in morbidity and health care costs.
57 Inklusjon: Pasienter med økt risiko for legemiddelrelaterte problemer, minst ett av kriteriene: 65 år eller eldre 4 eller flere legemidler fast bruker høyrisikolegemidler (definert) sykehusinnleggelse siste 6 måneder Ca 750 pasienter randomisert til IMM eller standard behandling A numbers-needed-to-treat calculation indicated that for approximately every 12 patients receiving the IMM service, one readmission to hospital, within 12 months of discharge, would be prevented. The new service was welcomed by cognate health care professionals. Conclusion The IMM service proved very effective and can be used as a template to support the implementation of comprehensive pharmaceutical care as a routine service across Northern Ireland and beyond.
58 Conclusions: Rigorously designed studies comparing different inpatient medication reconciliation practices and their effects on clinical outcomes are scarce. Available evidence supports medication reconciliation interventions that heavily use pharmacy staff and focus on patients at high risk for adverse events. Higher-quality studies are needed to determine the most effective approaches to inpatient medication reconciliation.
59 - Morten Finckenhagen
60 Interaksjoner kan påvirke både behandlingskvalitet og -kostnad
61 Moment: Resultater på kvaliteten ved bruk av IMM-metodikk Lege/Farmasøyt/ Sykepleier Innleggelse Farmasøyt Opphold Lege/farmasøyt Utskrivning Prosedyre: LM-samstemming LM-gjennomgang/ pasientveiledning symptomevaluering Pas. undervisning LM-rapport/ (Oppfølging av pasient etter utskrivning) Resultat: Liggetid 1 Reinnleggelser 1 LM-relaterte reinnleggelser 3 Gjenbesøk på akuttmottaket 3 Tid til reinnleggelse 1 Kvalitet i behandling (MAI 4,7 & Start/Stopp 3 ) Kostnader 1,3,5 Tilfredshet/nytteverdi 1,3,7 Tidsbruk 7 1. Scullin C et al. 2007, Christensen AB Gillespie U et al. 2009, Helström L et al Ghatnekar O et al Eriksson T et al Bergkvist A et al 2009
62 Hva gjøres ved SSHF i dag? 6 farmasøyter under eller ferdig med opplæring for gjennomføring av delprosesser i IMM Innleggelse Opphold Utskrivning Prosedyre for legemiddelanamnese, inkl at samstemming skal gjøres Farmasøyt på post ved 12 enheter + KPH Prosedyre for informasjon til pasient ved utskrivning og for epikrise Medikamentmodul Journalnotat i DIPS Medikamentmodul
63 Fra ledergruppen 10/ (sak ) Sammenstilling av legemiddellister Oppfølgingssak fra Det har vært en kort høringsrunde i klinikkene som ble diskutert. Vedtak: Ledergruppen slutter seg til anbefalingene fra lokal arbeidsgruppe, i tråd med anbefalinger fra det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. 1. SSHF skal sikre opptak og oppfølging av legemiddelanamnese ved innleggelse i sykehus/polikliniske behandlinger ved at: Samstemming utføres v/innleggelse senest 1. legevisitt < 24 timer Klinikkene vurderer bruk av klinisk sykehusfarmasøyt til legemiddelsamstemming på sengepost Tekst i innkallingsbrev til innleggelse/polikliniske konsultasjoner endres slik at pasienten minnes på å ta med oppdatert legemiddelliste.
64 Foreløpig inntrykk fra internrevisjon oktober 2014; Punkter framkommet ved intervju og befaring der enhetens praksis ikke samsvarer med gjeldende rutiner: Prosedyrene Legemiddelinformasjon og legemiddelanamnese ved innleggelse og Samstemming av legemiddelliste, dokumentering på medisinkurve oppleves ikke kjent blant de intervjuede. Flere av enhetens rutiner samsvarer med beskrivelsene i disse prosedyrene. Innkomstnotat Kilde for legemiddelopplysninger er som oftest ikke oppgitt. Generisk navn og bruksområde er som regel ikke oppgitt. Det mangler opplysninger om pasienten bruker reseptfrie legemidler eller naturpreparater. Informasjon om hvorvidt legemiddellisten er fullstendig er ikke oppgitt. Utført samstemming dokumenteres ikke.
65 Legemiddelanamnese i HSØ RHF. «60-80% av pasientene har uoverensstemmelser i medisinlistene. Potensiell langtidseffekt: 1/9 pasienter risiko for død eller irreversibel skade pga. uoverensstemmelsen 1». 1. Lao Y, Lea M, Nilsson N, Gløersen G og Wendelbo K: Masterprosjekt 2012, Helse Sør-Øst + Lovisenberg.
NSF- Fagmøte 20.03.14 Ny legemiddelhåndteringsforskrift
NSF- Fagmøte 20.03.14 Ny legemiddelhåndteringsforskrift Adm.dir Gunn Fredriksen 1 I hovedsak 2 endringer Dette har vi ventet på så lenge 1. Ordinering etter prosedyre (endring av 7) 2. Presisering av krav
DetaljerAure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.
Prosedyre for samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang (LMG) i Aure og Tustna Sjukeheim for pasienter med langtidsopphold og andre. Prosedyren tar utgangspunkt i nasjonal veileder for legemiddelgjennomgang
DetaljerDen kliniske farmasøytens rolle
Den kliniske farmasøytens rolle IMM-modellen Pasientsikkerhetskonferansen 20.02.2014 Navn på forfatter av presentasjonen. Velg View, Header and footer for å endre IMM ledermøte HSØ, Astrid Johnsen Redusert
DetaljerRevisjon av legemiddelhåndteringsforskriften - hvilken betydning kan de foreslåtte endringene få. Bjørg Abotnes, seniorrådgiver - Helsedirektoratet
Revisjon av legemiddelhåndteringsforskriften - hvilken betydning kan de foreslåtte endringene få NSF fagdag 20. mars 2014 Bjørg Abotnes, seniorrådgiver - Helsedirektoratet Forskriftens formål: Formålet
DetaljerPsykiatrien i Vestfold HF
Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen skal komme med forslag hvordan rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan styrkes overfor barn og unge med psykiske lidelser og for unge rusmiddelmisbrukere.
DetaljerIMM modellen som verktøy for å øke pasientsikkerheten
IMM modellen som verktøy for å øke pasientsikkerheten Vidar Hagerup, Kvalitetsjef HMR (Ålesund/Volda) Anne-Lise Sagen Major, Sykehusapoteket Marie Thoresen, Lege Medisinsk Avdeling Læringsnettverk 2 november
DetaljerOversikt over leveringspunkter i kommunene*
Bilag 1, vedlegg 3 Oversikt over leveringspunkter i kommunene* Kommune Ant. punkter Aure kommune 9 Averøy kommune 3 Eide kommune 4 Fræna kommune 12 Gjemnes kommune 3 Halsa kommune 2 Kristiansund kommune
DetaljerDel 2 Vedlegg 2 Kravspesifikasjon
Tjeneste for validering av ventilasjon i produksjonslokaler i apotek, samt LAF- og sikkerhetsbenker i apotek og sykehus Del 2 Vedlegg 2 Kravspesifikasjon Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Anskaffelsens
DetaljerKODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft
KODEVEILEDER Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Diagnostisk pakkeforløp
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forskrift om legemiddelgjennomgang i sykehjem 1 Innhold 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 3 2 Bakgrunn... 3 2.1 Om legemiddelgjennomgang... 4 3 Gjeldende rett...
DetaljerBedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem
Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem 4 av 12 tiltak omhandler legemidler Riktig legemiddelbruk i sykehjem Riktig legemiddelbruk i
DetaljerHvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?
Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene? Gia Thanh Tran Masterstudent i farmasi Institutt for global helse og samfunnsmedisin Senter for farmasi UiB Fordi: Agenda
DetaljerAvtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og
DetaljerRisikovurdering av legemiddeltilberedning i sykehusavdeling Pasientsikkerhetskonferansen 14. Februar 2018
Risikovurdering av legemiddeltilberedning i sykehusavdeling Pasientsikkerhetskonferansen 14. Februar 2018 Kirsti Wang Forså Farmasøyt Sykehusapotek Nord Helgelandssykehuset Det går jo alltid bra eller?
DetaljerLegemiddelsamstemming
Legemiddelsamstemming I februar 2012 ble det opprettet en arbeidsgruppe med gitt mandat som var i tråd med føringer fra den Nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen. Mandatet avgrenset dette arbeidet i første
DetaljerVeien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF
Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF Hvor er vi? Psykiatrien i Vestfold HF har prøvd å legge seg tett opp til en desentral modell
DetaljerInformasjon og medvirkning
Informasjon og medvirkning Formålet med denne veilederen er å legge opp til gode prosesser i forbindelse med fysiske endringer på arbeidsplassen, slik at arbeidstakernes helse og arbeidsmiljø blir tatt
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for usikker somatisk kjønnsutvikling Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus
DetaljerHvordan sikrer vi samhandlingen både i egen organisasjon og mellom 1. og 2. linje? Struktur i avtaleverket mellom 1. og 2. linje?
Har vi helhetlige tjenester til personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester? Hvordan sikrer vi samhandlingen både i egen organisasjon og mellom 1. og 2. linje? Struktur i avtaleverket mellom
DetaljerBRUKER og ETAT MØTES 21. OKTOBER 2011. Helseforetaket og brukerperspektivet i samhandlingsreformen. Kvalitet, Respekt, Trygghet. Kari Bratland Totsås
BRUKER og ETAT MØTES 21. OKTOBER 2011 Helseforetaket og brukerperspektivet i samhandlingsreformen Kvalitet, Respekt, Trygghet Kari Bratland Totsås Samhandlingssjef HNT Husker vi hovedfokuset i utfordringsbilde?
DetaljerSaksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10923-2 Dato: 07.01.15
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10923-2 Dato: 07.01.15 HØRING FORSLAG TIL NY AUTORISASJONSORDNING FOR HELSEPERSONELL UTDANNET UTENFOR EØS â INNSTILLING
DetaljerOmfang tjenestetilbud
Omfang tjenestetilbud Tjenestemottaker: Jente 13 år med dobbeldiagnose, har Aspergers Syndrom og tilleggsdiagnose bipolar lidelse, manisk/hypomanisk episode (tentativ diagnose). Tjenesten skal gjennomføres
DetaljerAvtale mellom. Harstad kommune. XX kommune
Avtale mellom Harstad kommune og XX kommune om Interkommunalt samarbeid (kommunelovens kp 5a) om kommunens tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig
DetaljerOppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A.
Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A. Antonsen Som del av foretaksgruppen Helse Nord har Sykehusapotek Nord et ansvar
Detaljerebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01
ebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01 Internkontrollforskriften stiller krav til organisering, involvering og drift. Sticos har gjort kravene
DetaljerSaksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister
Saksframlegg Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Arkivsak.: 15/46843 Forslag til vedtak: Formannskapet avgir
DetaljerArkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014
Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014 Nasjonal IKTs Fagforum Arkitektur forvalter arkitekturen for spesialisthelsetjenesten Som en del av dette er det
DetaljerLegemiddelhåndtering. Greta Irene Hanset. 21. okt 2019
Legemiddelhåndtering Greta Irene Hanset 21. okt 2019 Tema tilsyn Tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming Om kommunen legg til rette for at mennesker med utviklingshemming
DetaljerBilag A4: Anskaffelse, akseptering og implementering av medisinskteknisk utstyr. Kjøp av ambulansehelikoptertjenester.
Bilag A4: Anskaffelse, akseptering og implementering av medisinskteknisk utstyr Kjøp av ambulansehelikoptertjenester for perioden 1.juni 2018-31.mai 2024 med mulighet for forlengelse 2 + 2 år Bodø 17.12.2015
DetaljerTRYGG INJEKSJON OG INFUSJONSPRAKSIS
TRYGG INJEKSJON OG INFUSJONSPRAKSIS Farmasøyt Merethe Nilsen og farmasøyt Marianne Matre November 2017 Legemiddelhåndteringsforskriften 8 Tilberedning av legemidler skal skje på en forsvarlig måte og i
DetaljerSAK NR 100 2014 OPPFØLGING AV UØNSKEDE HENDELSER I SYKEHUSET INNLANDET
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 18.12.14 SAK NR 100 2014 OPPFØLGING AV UØNSKEDE HENDELSER I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar framstillingen om oppfølging av uønskede hendelser i Sykehuset
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON LILLEHAMMER KOMMUNE
LILLEHAMMER KOMMUNE KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON LILLEHAMMER KOMMUNE 2013 2015 Behandlet i kontrollutvalget 1. november 2012 Innhold 1. Bakgrunn 3 2. Formål 3 3. Prosessen for valg av
DetaljerJeg vil helst bo hjemme
Jeg vil helst bo hjemme Turid Lohne Velund sleder 25. September 2008 Bærum kommune Landets 5. største kommune 105 000 innbyggere Balansert målstyring Resultatledelse for ca. 200 tjenesteledere Brukerundersøkelser
DetaljerInspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Ragn-Sells avd. Sarpsborg
Ragn-Sells AS avd. Sarpsborg Att. Terje Lillegaard Postboks 49 2001 LILLESTRØM Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår ref.: 2007/5099 472 LTH Vår dato: 02.06.2015 Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Ragn-Sells
DetaljerKravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune
Vedlegg 1 BÆRUM KOMMUNE Kravspesifikasjon Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Websaknr. 15/60720 Innholdsfortegnelse 1.
DetaljerVår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2015/116-2563/2015 Sigrid Aas, 15.04.2015
Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerOVERORDNET HMS MÅLSETTING
OVERORDNET HMS MÅLSETTING Våre aktiviteter skal gjennomføres på en forsvarlig, organisert og sikker måte, slik at menneskers liv og helse, det ytre og indre miljø, samt materielle verdier ivaretas og ikke
DetaljerSamhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen
Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen Liv Overaae Seniorrådgiver, KS Fornebu 8.mai 2014 Jeg får den hjelp jeg trenger, når jeg trenger det Strategisk interessepolitikk Kunnskaps- grunnlag
DetaljerVeileder for risikovurdering av tilberedning av legemidler ved sykehusenes avdelinger
Veileder for risikovurdering av tilberedning av legemidler ved sykehusenes avdelinger Vedlegg: 1. Særlige vurderinger ved tilberedning av antibiotikaløsninger 2. Særlige vurderinger ved tilberedning av
DetaljerUtvikling av kreftbehandling ved St. Olavs Hospital Diagnostikk, behandling og oppfølging
Utvikling av kreftbehandling ved St. Olavs Hospital Diagnostikk, behandling og oppfølging Stein Kaasa 1 Hovedelementer Økende insidens og prevalens Flere lever lenger med «aktiv» sykdom Flere langtidsoverlevere
DetaljerSamhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler
Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Flekkefjord 30. januar 2013 Jan-Roger Olsen, adm. dir. Per Engstrand, fagdirektør Bernhard Nilsen, samhandlingssjef Agenda Hva har SSHF fått
DetaljerHva er en god utskriving? Informasjon, medikamenter og ansvarsfordeling. Anton Rodahl, allmennlege Martin Weisshaar, avd.leder, nevrologisk avd, SSHF
Hva er en god utskriving? Informasjon, medikamenter og ansvarsfordeling Anton Rodahl, allmennlege Martin Weisshaar, avd.leder, nevrologisk avd, SSHF Agder legekonferanse 2013 Totalt 69613 66153 61050
DetaljerRapportnummer: 2014.037.I.FMAA Ildikó Nordensvan, 37 01 75 51 Dato for inspeksjonen: 7.2.2014 e-post:
Norsk gjenvinning AS, Gjenvinning Kristiansand Mjåvannsveien 68 4628 KRISTIANSAND S Saksbehandler, innvalgstelefon Rapportnummer: 2014.037.I.FMAA Ildikó Nordensvan, 37 01 75 51 Dato for inspeksjonen: 7.2.2014
DetaljerSTRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676)
STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) HØRINGSINNSPILL Høringsinnspill fra: Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring i HSØ (Regionalt LMS ) i Fagavdelingen ved
DetaljerAngstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i
DetaljerHåndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie
Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot
DetaljerMini-HTA som ledd i Kvalitetssatsingen i Helse Vest RHF
Mini-HTA som ledd i Kvalitetssatsingen i Helse Vest RHF Stig Harthug Forsknings- og utviklingsavdelingen Helse Bergen HF Kvalitetssatsingen t t i Styrevedtak i 2005 forankret i alle organ i underliggende
DetaljerKunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA
Kunnskapsbehov Torleif Husebø Innhold Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Noen andre spesifikke forhold / utfordringer Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Bidrar risikovurderingene
DetaljerTiltakspakken for samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten
Tiltakspakken for samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Formålet med tiltakspakken samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten er å forebygge og avdekke legemiddelrelaterte
DetaljerUtfordringsbildet Sykehusapotekene i Midt Norge. Styremedlem Svanhild Schønberg Styreleder og direktørmøte 17.oktober
Utfordringsbildet Sykehusapotekene i Midt Norge Styremedlem Svanhild Schønberg Styreleder og direktørmøte 17.oktober 1 Sykehusapotekene i Midt Norge Hovedoppgaver fra Styringsdokumentet: Sørge for en sikker
DetaljerKommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØHD) Namdalseid helsetun. Avtale og rutinebeskrivelse med legevakt
Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØHD) Namdalseid helsetun For kommunene Namdalseid, Osen og Flatanger Avtale og rutinebeskrivelse med legevakt Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Hensikt... 3 3. Omfang...
DetaljerSømløs legemiddelhandtering HMR. Fagavdelingen Helse Møre og Romsdal HF
Sømløs legemiddelhandtering HMR Samstemming av legemiddelliste inn i og ut av sykehus og legemiddelgjennomgang Opptak og dokumentasjon av legemiddelanamnese Legemiddelsamstemming Legemiddelgjennomgang
DetaljerOslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 27. juni 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Ingen SAK 38/2013: BUDSJETT 2014 Forslag til vedtak: 1. Styret gir sin
DetaljerOversendelse av inspeksjonsrapport - Gangdalen slambehandlingsanlegg i Grimstad kommune
Miljøvernavdelingen Grimstad kommune Postboks 123 4891 Grimstad Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/1627 / FMAAINO 06.05.2014 Oversendelse av inspeksjonsrapport - Gangdalen slambehandlingsanlegg
DetaljerStyresak 4-2016 Pasienthendelser, tilsyn og NPE-saker for NLSH HF i 2015
Direktøren Styresak 4-2016 Pasienthendelser, tilsyn og NPE-saker for NLSH HF i 2015 Saksbehandler: Terje Svendsen og Eystein Præsteng Larsen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 02.02.2016 Dokumenter i saken: Trykt
DetaljerLOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER, KAPITTEL 9
MIUH, Årsmøtet 27.oktober 2013 LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER, KAPITTEL 9 Nils Olav Aanonsen avdelingsleder Avdeling for nevrohabilitering OUS Formål KHOL Kapittel 9-1 Hindre at personer med
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerFylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med kommunale hjemmesykepleietjenester til eldre som har vedtak om hjelp til legemiddelhåndtering og kommunens tiltak for å forebygge og behandle feilernæring
DetaljerOppsummeringsrapport fra inspeksjon ved. serveringsteder i Rogaland og Agder høsten 2011
Oppsummeringsrapport fra inspeksjon ved serveringsteder i Rogaland og Agder høsten 2011 Mattilsynet Regionkontoret for Rogaland og Agder, tilsynsseksjonen februar 2012 Sammendrag: Mattilsynets fem distriktskontorer
DetaljerEr helsetjenester fra apotek samfunnsnyttige? Legemiddeldagen 8. mai 2008
Er helsetjenester fra apotek samfunnsnyttige? Legemiddeldagen 8. mai 2008 Torunn Janbu president Den norske legeforening Farmasøyt lege pasient : samarbeid Kompetanse Habilitet Helsetjenester i apotek
DetaljerKurskatalog. Bluegarden Kurssenter
Kurskatalog Bluegarden Kurssenter Om Bluegarden Praktiske opplysninger Bluegarden er en total leverandør av systemer, outsourcing, tjenester og rådgivning innen lønn og personal. Ca 20 % av Skandinavias
DetaljerPraktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.
Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom
DetaljerHMS - ansvar i mindre prosjekter
HMS Risikostyring 28.02 02.03 2005, Storefjell 1 HMS - ansvar i mindre prosjekter Mandag 28. februar 14:40 15:25 Uprofesjonell byggherre Ansvarsroller Risikostyring Arild Berglund, HMS sjef, Skanska Norge
DetaljerHvordan ønsker vi å bli målt?
Hvordan ønsker vi å bli målt? ola.marstein@uus.no Utvalg for helseøkonomi og helsetjenester Norsk psykiatrisk forening Vår faglige fattigdom I mangel av noe bedre, grep statsråden(e) til antallet konsultasjoner
DetaljerNasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO
Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt Senter for Selvmordsforebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet
DetaljerBrukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i. Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008. - hvor står vi? - hvor går vi?
Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008 - hvor står vi? - hvor går vi? Prosjektleder Finn Aasheim, Sosial- og helsedirektoratet Opptrappingsplanen
DetaljerSaksbehandling av vedtak etter 3-2 nr. 6
Saksbehandling av vedtak etter 3-2 nr. 6 Av seniorrådgiver Eilin Reinaas og rådgiver Karin Sjåholm Iversen Lovens virkeområde, jf. 9-2 Vedtak om tvang og makt gjelder som ledd i tjenester etter 3-2 nr.
DetaljerVeileder for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer. - for god hygienepraksis og anvendelse av HACCP prinsippene
Veileder for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer - for god hygienepraksis og anvendelse av HACCP prinsippene 1. Innledning Denne informasjonen retter seg til bransjeorganisasjoner innen produksjon,
DetaljerInstruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF. Vedtatt av styret xx.xx.2016
Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF Vedtatt av styret xx.xx.2016 Innhold 1. Formål med instruksen... 3 2. Overordnet rolleavklaring... 3 3. Administrerende direktørs myndighet... 3
DetaljerKunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 11.06.2013 www.kunnskapsbasert.no Som pasient Møtt med respekt
DetaljerN a s j o n a l e r e t n i n g s l i n j e r o g v e i l e d e r e. Innhold
N a s j o n a l e r e t n i n g s l i n j e r o g v e i l e d e r e Innhold 1 Målet med nasjonale retningslinjer og veiledere 2 2 Sosial- og helsedirektoratets normerende rolle 3 3 Nasjonale retningslinjer
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008
Notat Til : Bystyrekomite byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008 LOKAL FORSKRIFT OM TILSYN I BYGNINGER I OMRÅDER MED SÆRLIG STOR
DetaljerVeileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring
Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat,
DetaljerRisikovurderinger av overordnede styringsmål 2011
Risikovurderinger av overordnede styringsmål 2011 Sammendrag av evaluering ved årsslutt Helse Stavanger HF har i det følgende laget en kort sammenfatning av risikovurderingen av de overordnede styringsmålene
DetaljerProsess for klinisk farmasi
Hjemme eller Innskrivning Sykehusopphold - Legemiddelcoaching* Utskrivning Hjemme eller Prosess for klinisk farmasi Kristine Lundereng Cand.pharm Sykehusapotekene Midt-Norge Bakgrunn Den enkeltes lmbruk
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato 10.05.16 Sak nr: 019/2016 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - tredje tertial 2015 Vedlegg: Oppsummering nasjonale kvalitetsindikatorer Bakgrunn for
DetaljerSamlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem
Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem 2008 Tilsynet ble gjennomført over to dager i tre kommuner/sykehjem i perioden 3. juni til 24. juni 2008 1 Innhold:
DetaljerSluttrapport for POP gruppe nr 3. Opp å gå etter brudd
Sluttrapport for POP gruppe nr 3 Opp å gå etter brudd Prosjektgruppa: Linda S. Johansson, prosjektleder og fagsykepleier ortopedisk sengepost SSK Pål Friis, overlege geriatrisk seksjon SSK Stein H. Ugland,
DetaljerNr.3 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling
Nr.3 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling Formål Rutinen gjelder alle pasienter som er innlagt i SI og som sannsynligvis trenger bistand
DetaljerLegemiddelsamstemming. Niklas Nilsson Klinisk farmasøyt 22.10.15
Legemiddelsamstemming Niklas Nilsson Klinisk farmasøyt 22.10.15 Agenda Hva er en legemiddelsamstemming Hvorfor er legemiddelsamstemming viktig Hvordan ser det ut i dag Hvordan kan vi bli bedre Bakgrunn:
DetaljerOPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV MANDAT FOR IDÉFASEN. 1. Styret godkjenner mandatet for idéfasen for Sykehuset Innlandet.
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.05.14 SAK NR 047 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV MANDAT FOR IDÉFASEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret godkjenner mandatet for idéfasen for Sykehuset
DetaljerPasientsikkerhet - 30-dagers overlevelse
Arkivsak Dato 15.03.213 Saksbehandler Per Engstrand Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 21.03.2013 Sak nr 033-2013 Sakstype Temasak Sakstittel Pasientsikkerhet - 30-dagers overlevelse Ingress
DetaljerForbedring i pasientsikkerhet gjennom systematisk reduksjon av legemiddelfeil.
Forbedring i pasientsikkerhet gjennom systematisk reduksjon av legemiddelfeil. Generell indremedisinsk sengepost, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus HF Hanne Steen*, Kristin Hestad**, Marianne
DetaljerHøring - utviklingsplan for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling i Helse Nord
Journalpost:16/46843 Saksnummer Utvalg/komite Dato 152/2016 Fylkesrådet 10.05.2016 075/2016 Fylkestinget 06.06.2016 Komite for næring 06.06.2016 Høring - utviklingsplan for psykisk helsevern og tverrfaglig
DetaljerLEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG
LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato Referanse Vår saksbehandler Roger Bratland Unntatt offentlighet.: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato Kommunestyre 28.02.13 Sak nr. Tittel: 16/13
DetaljerHelsetilsynet i fylket. Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering. Fylkesmannen. Historisk tilbakeblikk
Helsetilsynet i fylket Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering Knut Fredrik Thorne seniorrådgiver Helsetilsynet/Fylkesmannen i Østfold Helsetilsynet i fylket: Fører tilsyn med alt som har
DetaljerHøring - Forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: 2015/2286-14475/2016 Saksbehandler: Hanne Løvereide Årstad 51963803 Dato: 25.01.2016 Høring - Forskrift om styringssystem
DetaljerMedarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal
Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale
DetaljerHelse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester
Helse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester Informasjonsmøte om anskaffelse av behandlingstilbud innen psykisk helsevern og spiseforstyrrelser Hamar - 25.oktober 2013 Anne Aasen Visjon: Gode og likeverdige
DetaljerPasientsikkerhetsarbeid i norske sykehus status 2012 fokus på menneskelige faktorer. Unni Krogstad seniorforsker dr.philos
Pasientsikkerhetsarbeid i norske sykehus status 2012 fokus på menneskelige faktorer Unni Krogstad seniorforsker dr.philos Intervjuer med pasientsikkerhetsansvarlige ved 28 helseforetak i Norge - høsten
DetaljerFylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71
Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2014.056.I.FMTE Saksnummer: 2014/3890 Dato for kontroll: 15.10.14
DetaljerSikker Jobbanalyse. Dokumentnr.: POP-PRO-TEN-013. Versjon Dato Versjonsbeskrivelse 01 01.05.2010
Sikker Jobbanalyse Dokumentnr.: POP-PRO-TEN-013 Versjon Dato Versjonsbeskrivelse 01 01.05.2010 Navn Tittel Dato Utarbeidet av Magne Gundersen HMS rådgiver Revidert av Terje Løvereide Operation manager
Detaljer3. Generelt om endringene i forslaget til forskrift. Statens vegvesen. Likelydende brev Se vedlagt liste
Statens vegvesen Likelydende brev Se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Lars-Erik Kjellesvig - 22073232 2010/141853-022
DetaljerSamarbeidsavtale om jordmortjenester
Delavtale nr. 8 Samarbeidsavtale om jordmortjenester Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold Parter 3 Bakgrunn 3 Formål 3 Virkeområde 3 Rettskilder
DetaljerInnherred samkommune Brannforebygging
Innherred samkommune Brannforebygging AMU møte 11.4.2016 1 Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn. Fra 1990. Opphevet 1.1.2016 Erstattet av Forskrift om brannforebygging Ikrafttredelse 1.1.2016
DetaljerHandlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2010 2013
Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2010 2013 ANP 2010:704 Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2010 2013 ANP 2010:704 Nordisk Ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2003-0
DetaljerOppfølging etter inspeksjon ved Norsk Gjenvinning Metall AS avd. Skjeberg
Norsk Gjenvinning Metall AS avd Skjeberg Holmegil 4 1739 SKJEBERG Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår ref.: 2009/3165 473 KAV Vår dato: 7.5.2014 Oppfølging etter inspeksjon ved Norsk Gjenvinning Metall
DetaljerMELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2016/147-3 Roger Andersen, 74 39 33 13 033 10.03.2016
VIKNA KOMMUNE Vikna kommune «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2016/147-3 Roger Andersen, 74 39 33 13 033 10.03.2016
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerOversendelse av inspeksjonsrapport - Norsafe AS, avd. Akland
Miljøvernavdelingen Norsafe AS, avd. Akland Postboks 115 4852 FÆRVIK Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/44 / FMAAINO 21.01.2015 Oversendelse av inspeksjonsrapport - Norsafe AS,
Detaljer