Det er inngått avtale mellom skoleeigar og organisasjonane om å nytte Sentral avtale i SFS 2213, som

Transkript

1 rundskriv nr. 6/12 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: /2012/062 - Praktisering av Sentral avtale i SFS 2213, om oppbygging av årsverket og utarbeiding av arbeidsplanar Innhald: Bakgrunn Prosess lokalt Fylkesutdanningssjefen si innleiing til Sentral avtale Sentral avtale, SFS 2213 med fylkesutdanningssjefen sine kommentarar og presiseringar Vedlegg: - Retningsliner for utarbeiding av arbeidsplaner for undervisningspersonell - Mal for komplett arbeidsplan 1. Bakgrunn Det er inngått avtale mellom skoleeigar og organisasjonane om å nytte Sentral avtale i SFS 2213, som arbeidstidsavtale, for undervisningspersonalet for skoleåret Fylkesutdanningssjefen har fått mange spørsmål frå organisasjonar og skoleleiarar rundt ulik praksis når det gjeld oppbygging av arbeidsplanar. Derfor vil fylkesutdanningssjefen med dette rundskrivet legge grunnlaget for korleis skolane på ein meir einskapleg måte kan bygge opp undervisningsårsverket og utarbeide arbeidsplanar for lærarane i tråd med skolen sitt behov. Ved å vere bevisst på dette vil ein til dømes kunne gi tilbod om fleire fag, tolærarsystem eller vikartimar, utan å bruke ressursar på overtid. Vidare kan frigjorte ressursar nyttast til mellom anna etter- og vidareutdanningstiltak. Praktiseringa av avtalen og arbeidsplanoppbygginga vil bli evaluert i dialog mellom fylkesutdanningssjefen, rektorane og organisasjonane, ved årsskiftet 2012/ Prosess lokalt Arbeidet med arbeidsplan for lærarane på skolen er knytt til mange planprosessar og møtepunkt med dei tillitsvalde. Det er ein føresetnad at desse aktivitetane kjem fram på skolens årshjul for samhandling mellom skoleleiinga og ATV. Arbeidsplana bygger på m.a. på: Stillingsplan Medarbeidar- og utviklingssamtalen Skolens årsplan Prinsipp for utarbeiding av arbeidsplan ved skolen Timeplan Fag- og timefordeling Kvalitetsplan og skolens tiltaksplan Bruk av det skoleadministrative systemet (Exstens) Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

2 Fylkesutdanningssjefen har revidert Retningslinene for utarbeiding av arbeidsplaner for undervisningspersonell med tilhøyrande verktøykasse til hjelp for skolane. Her finn ein også nokre omgrepsforklaringar. Sjå vedlegg. 3. Fylkesutdanningssjefen si innleiing til SFS 2213, Sentral avtale Praktiseringa av arbeidstidsavtalen skal støtte opp om og underbygge utviklingsområda og utviklingsmåla slik dei kjem fram i "Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring", og skolane si oppfølging av Kvalitetsplan og lokal tiltaksplan og Arbeidsgivarpolitikk for framtida (T-sak 7/09.) Det er et hovudmål å auke merksemda på møtet mellom elev og lærar. Møre og Romsdal fylkeskommune er ein organisasjon med tydeleg kultur for læring, der leiarar og medarbeidarar viser vilje til kontinuerleg utvikling og refleksjon over eigen praksis. Kompetanseutvikling og utviklingsarbeid er ein naturlig del av arbeidet i den vidaregåande skolen i Møre og Romsdal fylkeskommune, og er helt nødvendig for at elevane skal få god nok opplæring. Praktiseringa av arbeidstidsavtalen skal bidra til størst muleg profesjonalitet i lærarane si yrkesutøving slik at opplæringstilbodet til elevane blir best muleg. Avtalen legg til rette for varierte arbeidsformer og til at arbeidstida skal kunne nyttast best muleg i forhold til organiseringa av arbeidet på den enkelte skolen. Avtalen sikrar den enkelte læraren nok tid til dei oppgåvene som følgjer direkte eller indirekte av undervisninga. I tillegg til sjølve undervisninga består lærarane sitt arbeid i hovudsak av anna tid saman med elevane, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med føresette og instansar utanfor skolen. Læraren har saman med skolen ansvar for fagleg og pedagogisk kompetanseheving i eigen regi eller saman med kollegaer og innanfor skolen si ramme på/utanfor eigen arbeidsplass. På basis av dialog mellom leiar og medarbeidar skal den tilsette levere inn forslag til plan for dette arbeidet ved skolestart. Arbeidet skal synleggjerast i den enkelte sin årlege arbeidsplan. Avtalen gjer det muleg å vurdere forholdet mellom tid til undervisning og tid til andre oppgåver ut i frå ei vurdering av kor byrdefull undervisninga er. Sjå elles pkt. 6 i SFS2213 Sentral avtale med kommentar. Vi ber skolane spesielt sjå på korleis dei skal nytte dei 6 dagane til auka utviklings- og kompetansesatsing ved skolen. Både skoleleiing og undervisningspersonell har eit særskilt ansvar for at arbeidstida blir brukt effektivt til kjerneoppgåver som handlar om elevane si læring. I den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal fylkeskommune skal det planfestast tid til fagleg (pedagogisk og didaktisk) refleksjon over eigen praksis i ein fagfellesskap. Omfang og organisering skal fastsettast lokalt. Arbeidstidsordninga for mellomleiarar/avdelingsleiarar er fastsett i ein eigen avtale. 4. Sentral avtale, SFS 2213 med fylkesutdanningssjefen sine kommentarar og presiseringar Berre avtaletekst som er relevant for vidaregåande skolar er med (originaltekst markert med grå bakgrunn): 1 - Årsverket Lærernes samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og over). Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår. I tillegg avsettes 6 dager til kompetanseutvikling og planlegging m.m.

3 2 - Inndeling av årsverket Lærerne får avsatt tid til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og etterarbeid, samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen, faglig-administrative oppgaver og andre planlagte aktiviteter med: 1150 timer i videregående opplæring Dette er arbeidsplanfestet tid der tid utover 38 uker (190 dager) ligger inne med 7,5 timer pr dag og tid til undervisning slik den framkommer som årsrammer i vedlagte tabell. Lærerne spiser og legger nødvendig pausetid innenfor arbeidsplanfestet tid. Resten av årsverket disponeres av læreren til for- og etterarbeid og faglig ájourføring. Fylkesutdanningssjefen sine kommentarar: Inndeling av årsverket kan illustrerast slik: Inndeling av årsverket 537, Arbeidsplanfestet tid styrt av arbeidsgiver (Undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og etterarbeid, samarbeid med foresatte og andre, faglige- administrative oppgaver. Tid disponert av lærer (Tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Det er utarbeidd eigne lokale avtalar for UPA-skolen og fagskolane grunna anna lesepliktsavtale. For ytterligare presiseringar sjå vedlegg til reknearkverkty. 3 - Arbeidsplaner Prinsipper vedrørende innhold, utarbeiding og endring av arbeidsplaner drøftes på den enkelte skole. Det skal være minimum to planperioder. Den enkelte lærers arbeidsbelastning søkes fordelt mest mulig jevnt over planperiodene. Arbeidsgiver utarbeider arbeidsplan for den enkelte med grunnlag i tildelte arbeidsoppgaver. Dette gjøres etter samtale med arbeidstaker som kan la seg bistå av sin tillitsvalgte. Gis læreren arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning, behandles dette i samsvar med bestemmelsene i punkt 5. Arbeidsplanfestet tid fordeles med maksimalt 37,5 timer pr. uke og maksimalt 9 timer pr. dag innenfor arbeidsåret. Fast overtid kan avtales for en kortere eller lengre periode ved at årsrammen for undervisningstid økes. Overtidsbetaling gis for det antall timer årsrammen for undervisning er økt med. Pålagt arbeid ut over oppsatt arbeidsplan, eller arbeidsplaner som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse, utløser overtidsgodtgjøring.

4 Fylkesutdanningssjefen sine kommentarar og presiseringar: a) Oppbygging av arbeidsplan Det blir gjort mykje positivt og godt arbeid med elevane utanom den reine undervisninga. Det er likevel viktig at skolane har ein grundig diskusjon om kva for alternative aktivitetar skolen vil prioritere framfor undervisning i fag. Desse aktivitetane bør vere klare, og lagt inn i årsplanen så tidleg som muleg, og seinast ved starten av skoleåret. Datofesting skjer fortløpande. Her kan grep som ploging /periodisering vere aktuelle ved alternative aktivitetar som strekkjer seg over tid (døme: praksisveker, utplassering, ekskursjonar, internasjonale prosjekt, eksamenssavvikling). Alternative aktivitetar for elevane vil variere, avhengig av trinn og utdanningsprogram. Timar der elevane har alternative aktivitetar som læraren ikkje skal delta i som del av sitt pedagogiske opplegg, skal ikkje leggast inn på lærarens arbeidsplan som undervisning. Det er undervisning i fag og det reelle undervisningstimetalet som skal leggast inn. Det er ingen direkte tariffmesseg samanheng mellom elevtimetal i fag og lærar sine undervisningstimar sjølv om målet sjølvsagt er flest mulig fagtimar. Både tidlegare og noverande Sentral avtale i SFS 2213, samt Karmøydommen og Vestfolddommen har lagt dette til grunn. Det er rektor som fastset kva alternative aktivitetar som skal inngå som pedagogisk opplegg for den enkelte læraren. Det vil vere vesentlig for den konkrete vurderinga av enkelttilfelle om det til den aktuelle arbeidsoppgåva er knytt for- og/eller etterarbeid (jf. konklusjonen i Karmøydommen ). I høyringsprosessen har det vore ytra ønske frå enkelte rektorar om lister med døme på dagar som ikkje skal reknast. Ei liste med døme vil aldri kunne bli uttømmande og den kan bli oppfatta så bokstaveleg at handlingsrommet for pedagogisk leiing blir utilsikta innskrenka. Hovudsaka er at det blir gjort vurderingar i tråd med grunnintensjonane: at arbeidstida blir brukt effektivt til kjerneoppgåver som handlar om elevane si læring. Stikkordsmessig vil det som døme på annet arbeid med elevene (jf. pkt. 2 i SFS 2213) vere naturleg å vurdere område som reint lærarvakthald ved heildagsprøver, reint tilsyn på aktivitetsdagar, praksisveker og eksamensdagar. Om ein tek dette med i berekningane er avhengig av korleis planlegging, gjennomføring og etterarbeid er organisert. Sjå også om ploging og periodisering ovanfor. Det periodiserte undervisningsårsverket til læraren skal så langt som råd samsvare med talet på undervisningsøkter læraren kan gjennomføre. Det er også ein føresetnad for utbetaling av overtid at skolen har oversyn og tal på undervisningsøkter som faktisk er gjennomført. Vidare må skolen ha ein oversikt over dei fagtimane elevane har fått. b) Kortvarige timeplanavbrot: Det er ikkje ønskjeleg at ein innfører ei fintelling som gjer at til dømes kortvarige økter som skolefotografering, elevundersøking, stemmegiving ved skoleval osb. vert rekna frå i fag- og timefordelinga/undervisningsårsverket. c) Uføresette endringar og fleksibilitet: Det let seg ikkje gjere å detaljplanlegge absolutt alle timeplanavbrot i ein heil termin. For elevane sin del er det likevel viktig at ein held så god oversikt som muleg for å kunne dokumentere elevårsverket. Skoleleiarane bør vere kritisk til at raskt påkommande mindre endringar i planane vert rekna inn i årsverket til lærarane undervegs i perioden. Dette kan medføre uønskt byråkratisering og fintelling. Medfører likevel endringane for nokon reelt meirarbeid, leverer ein oversikt over dette i form av timeliste og får dette kompensert. d) Undertid Når ein bygger læraren sitt årsverk på grunnlag av årsrammer i fag (leseplikt), sit ein ofte att med ein liten prosent undertid. Dette kjem til uttrykk i læraren si fag- og timefordeling i arbeidsplanen. Slik undertid vert karakterisert som systemgenerert undertid, og rektor kan bruke denne typen undertid som vikartimar utan at det krevst avtale med den enkelte læraren.

5 Rektor skal planlegge slik at det blir minst muleg undertid. Dersom det på grunn av alternative aktivitetar ikkje er muleg å legge ut alle timane, kan desse timane nyttast til tolærarsystem, generere eit nytt fag, eventuelt planleggast som vikartimar. Dersom rektor bevisst vel å legge dette i ein vikarpott skal det gjerast avtale med den enkelte lærar. Skolen kan gjere avtalar individuelt om disponering av undertid, ut over den systemgenererte, med fortløpande varsling og avrekning av t.d. vikartimar. Dersom lærar med undertid ikkje ønskjer å avtale vikartimane fortløpande, må skolen planleggje all undertid t.d. som vikartimar i 2. termin og så varsle om at dei kan bli flytta ved behov. Dette kan gjerast på kort varsel dersom ein ikkje går ut over dei ytre rammene i læraren sin arbeidsplan. Lærar skal varslast 14 dagar på førehand ved endring av ytre rammer. 4 - Seniortiltak Lærere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8% og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 55 og 60 år. Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon. Fylkesutdanningssjefen sine kommentarar og presiseringar: Partane er samde om å løfte Arbeidsgivarpolitikken spesielt fram som viktig verktøy når skolane skal vurdere seniortiltak. Lærarar har ein individuell rett til å få redusert årsramma for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets byrjing det kalenderåret dei fyller hhv. 55 og 60 år. Partane er einige om at denne retten bør meldast på eige skjema så tidleg som muleg, seinast innan 1. mars. Det er høve til å avtale med kvar enkelt lærar eit redusert uttak av seniortiltaket, eventuelt at læraren ikkje tek ut seniortiltaket i det heile. Heilt, eller delvis uttak av seniortiltak, medfører ikkje trekk i lønn. Læraren kan redusere uttaket av seniortiltaket i staden for å bruke den omfordelte tida til anna pedagogisk arbeid. Dersom han blir bedt om å ta undervisning i tillegg til dei oppgåvene som det var tenkt at vedkommande skulle utføre i den omfordelte tida, skal det godtgjerast med ordinær timelønn for undervisninga i tillegg. 5 - Andre arbeidsoppgaver Har lærere arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning, behandles dette på følgende måte: a) Arbeidet utføres i arbeidsplanfestet tid om ikke annet avtales. Overtid blir berre gitt for undervisning ut over den ordinære årsramma for undervisning, eller for b) Reduksjon for å utføre kontaktlærertjeneste, kontaktlærer for elevrådet og andre arbeid ut funksjoner over arbeidsplanfesta der reduksjonen tid. samlet utgjør 15 % av årsrammen for undervisning eller mindre, medfører ingen endring i arbeidsplanfestet tid. c) Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarende 40 % av årsrammen for undervisning eller mer, kan arbeidsplanfestet tid økes inntil 1462,5 timer. d) For arbeidsoppgaver der det gis reduksjon i årsrammen for undervisning som i størrelse ligger mellom b og c, fastsettes arbeidsplanfestet tid med bakgrunn i bestemmelsene i b og c. e) Tildeling av andre oppgaver i henhold til seniortiltakene, jf punkt 4, medfører ikke økning i arbeidsplanfestet tid. f) Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarende 70 % av årsrammen for undervisning eller mer, kan arbeidsåret økes inntil 40 uker.

6 6 - Bestemmelser om tidsressurser (gjelder ikke fagskolene) a. Tidsressurspott Ressurs til lærere med en byrdefull arbeidssituasjon fastsettes til 2/ * årsrammetimer per elev ved den enkelte grunnskole og enhet i voksenopplæringen, og 2/ * årsrammetimer per elev ved den enkelte skole/enhet i videregående opplæring. Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole/enhet. Ved partsenighet på kommunalt/fylkeskommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene. Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens, herunder kontaktlærer for elever, og/eller skolelederens arbeidssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes arbeidsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av arbeidsoppgaver. b. Kontaktlærertjeneste for elevene Lærere i grunnskolen og i videregående opplæring som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 28,5/38* årsrammetimer. d. Sosiallærer/rådgiver ved egne skoler for spesialundervisning og ved skoler ved sosiale og medisinske institusjoner Lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning for elever på ungdomstrinnet, får redusert årsrammen for undervisning med inntil 57/76* årsrammetimer pr. 6 elever. e. Rådgiver i videregående opplæring På den enkelte skole avsettes det minimum 28,5/38* årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk til lærere som utfører rådgivning. h. Prosedyre ved krav om nye eller endrete årsrammer i fag i videregående opplæring Forhandlinger om nye eller endrete årsrammer opptas etter krav fra en av partene. Til vanlig vil dette være i forbindelse med nye/endrede læreplaner i fagene. Bestemmelsen hjemler ikke adgang til å foreta andre endringer i avtalen. * Årsrammetimer her er i 60/45 minutters enheter. Fylkesutdanningssjefen sine kommentarar og presiseringar: Fylkesutdanningssjefen legg til grunn at skolane vurderer forholdet mellom tid til undervisning og tid til andre oppgåver ut i frå ei vurdering av reell byrdefullheit knytt til undervisninga, ikkje til dømes automatisk flatt tillegg til alle kontaktlærarar.

7 5. Vedlegg - Retningsliner for utarbeiding av arbeidsplaner for undervisningspersonell - Mal for komplett arbeidsplan Med helsing Per Hoem fylkesutdanningssjef Iver Kåre Mjelve rådgivar Gjenpart: Fylkesrådmannen Fylkesordføraren Lærarorganisasjonane Utdanningsutvalet Yrkesopplæringsnemnda