Vår ref.: Dykkar ref.: Bergen, 18. april /JJME

Transkript

1 Rundskriv HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Personalseksjonen 5020 Bergen Telefon Telefaks Til: Dei vidaregåande skolane i Hordaland fylkeskommune Organisasjonane for dei tilsette Vår ref.: Dykkar ref.: Bergen, 18. april /JJME Rundskrivnr.: PERSONAL 1/2011 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i vidaregåande skole - skoleåret Innleiing Den sentrale arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet SFS 2213 er avgrensa i tid til å gjelde fram til 31. desember Dersom partane sentralt gjer avtale om å forlenge SFS 2213 fram til 31. Juli 2012 vil innhaldet og formuleringane i dette rundskrivet framforhandla lokalt i Hordaland fylkeskommune også gjelde vidare ut denne perioden. Dette rundskrivet er delt i tre, der den første delen omhandlar avklåring av sentrale omgrep nytta i og i forståing av sjølve avtalen. Den andre delen omhandlar sjølve arbeidstidsavtalen for lærarar og den tredje delen omhandlar arbeidstidsavtale for skoleleiarar med stillingskodane 9951 (rektor), (avdelingsleiar), (assisterande rektor), 7954(fagleiar) og (elevinspektør). Andre tilsette (leiarar, miljøarbeidarar, fagarbeidarar, kontortilsette mv) ved skolane følgjer andre arbeidstidsavtalar som ikkje vert omhandla her. Del 1: Sentrale omgrep 1. Undervisningsomgrepet skal forståast på følgjande måte: Dersom arbeid saman med elevar er ein del av læraren sitt pedagogiske opplegg med utgangspunkt i ein læreplan, og arbeidet dessutan medfører forog/eller etterarbeid, er dette å definere som undervisning slik omgrepet er nytta i SFS Omgrepet byrdefull arbeidssituasjon er ein tidsressurs som skal nyttast ved den einskilde skole. Arbeidsgjevar skal ikkje leggje sentrale føringar på korleis denne ressursen skal nyttast ut over det som går direkte fram av SFS Når det gjeld lærarar med seniorressurs som har rett til å få redusert årsramma for undervisning med inntil 5,8 % eller 12, 5 %, skal den omfordelte tida nyttast til pedagogisk arbeid som skal opplevast som ein lette for læraren. Den einskilde lærar disponerer denne tida innanfor arbeidsplanfesta tid etter avtale med rektor. Denne tida kan også nyttast til for- og etterarbeid, for lærarar over 63 år er dette ein rett. Ordninga vert evaluert etter eitt år, og vert samstundes i 2012 vurdert til også å verte utvida til å omhandle dei som fyller 62 år i kalenderåret før skolestart. 4. Elevane skal få oppfylt sin rett til undervisning i samsvar med årsramma i faga. Dette vert gjort ved at årsramma i eit fag vert lagt ut på arbeidsplanen til ein eller fleire lærarar slik at elevane i sum får fullført

2 undervisningstimane i samsvar med læreplanen. Presiseringar under dette punkt: 1. Sentralgitte eksamenar vert ikkje lagt ut på arbeidsplanen til einskilde lærarar. Organisert førebuingstid med lærar tilgjengeleg i samband med eksamen, vert rekna som undervisning for elevar og lærarar. 2. På dagar med særskilt organisering, så som Operasjon dagsverk, skidag, første og siste skoledag og liknande, vert undervisningstimar lagt ut til dei lærarane der kriteriet for undervisningsomgrepet (jf pkt 1 over) er oppfylt. Dersom lærar må være tilstades saman med elevar for at eit pedagogisk opplegg skal kunne gjennomførast, så er dette å rekna som undervisning. 3. Faget Prosjekt til fordjuping : FAFO rapporten Prosjekt til fordjuping mellom skole og arbeidsliv, del 2 stadfester på landsbasis at det er ujamn kvalitet på tilbodet elevane får i faget. Det er viktig at skolane syter for at kvaliteten i PTF stettar krava i lovverket. 5. Læraren må vurdere kva aktivitetar som er aktuelle for å oppnå måla i den generelle læreplanen og samstundes oppnå måla i den fagspesifikke læreplanen. Det er rektor sitt ansvar at måla i den generelle læreplanen vert oppfylt. 6. Arbeidsgjevar må ta ansvar for at den totale arbeidsmengda til den einskilde lærar ligg innanfor årsverket på 1687,5 timar. Det må spesielt sikrast nok tid til arbeid som følgjer direkte av undervisninga. 7. Det er viktig å stadfeste at arbeidsplanfesta tid ikkje er det same som tilstedeværelse på skolen. Det er rektor som etter samtale med den einskilde lærar avgjer korleis arbeidsplanfesta tid skal nyttast. Dersom rektor vurderer det slik at delar av arbeidsplanfesta tid best kan nyttast på andre plassar enn på skolen, kan dette avtalast særskilt med læraren. Del II: Avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i Hordaland fylkeskommune Avtalen er heimla i Hovudavtalen del A 4-3 og SFS 2213 og gjeld for perioden 1. august 2011 til 31. juli Avtalen gjeld for undervisningsstillingane i dei vidaregåande skolane i Hordaland fylkeskommune. 1. Årsverket Dei samla arbeidsoppgåvene for lærarane skal utførast innafor eit årsverk på 1687,5 timar (1650 timar for lærarar som er 60 år og eldre). Av årsverket er 38 veker samanfallande med elevane sitt skoleår. I tillegg vert avsett ei veke til kompetanseutvikling og planlegging m.m. 2. Inndeling av årsverket Lærarane får avsett tid til undervisning, anna arbeid med elever, samarbeid med kollegaer, for- og etterarbeid, samarbeid med føresette og instansar utanfor skolen, fagleg-administrative oppgåver, kompetanseheving og andre planlagde aktivitetar med 1150 timar i vidaregåande opplæring. Dette er arbeidsplanfesta tid der tid utover 38 veker ligg inne med 37,5 timar pr veke og tid til undervisning slik den kjem fram som årsramar i vedlegg til SFS 2213 og seinare endringar. Lærarane tek matpause og legg anna naudsynt pausetid innafor arbeidsplanfesta tid. Resten av årsverket vert disponert av læraren til individuelt for- og etterarbeid og fagleg ajourføring. 3. Arbeidsplanar Prinsipp vedkomande innhald, utarbeiding og endring av arbeidsplanar vert drøfta på den einskilde skole. Arbeidsplanen skal sikre den einskilde lærar rimeleg tid til dei oppgåver som følgjer direkte eller indirekte av undervisningsoppgåvene. Det skal være minimum to planperiodar. Den einskilde lærar sin arbeidsbelasting skal fordelast mest mogeleg jamt over planperiodane. 2

3 Arbeidsgivar utarbeider arbeidsplan for den einskilde med grunnlag i tildelte arbeidsoppgåver. Dette vert gjort etter samtale med arbeidstakar som kan la seg assistere av sin tillitsvalte. Arbeidsplanane for læraren skal for skoleåret 2011/2012 innehalde spesifisering av minimum 50 timar til etter- og vidareutdanning som del av den arbeidsplanfesta tida. Den einskilde lærar sin arbeidsplan skal som eit minimum angi planfesta arbeidstid, inkludert undervisningstid, den einskilde dag. Dei ytre ramane for arbeidsplanen kan verta endra med varsel minst to veker før endringa skal skje med mindre kortare frist er avtalt med tillitsvalte som generell ordning, eller at dette er avtalt med den einskilde lærar. Årsrama for undervisning kan etter avtale mellom den einskilde lærer og rektor verte redusert for at læraren skal kunne utføre andre arbeidsoppgåver i tilknyting til undervisninga. Vert læraren gjeve arbeidsoppgåver som medfører reduksjon i årsrama for undervisning, vert dette handsama i samsvar med føresegna i punkt 5. Arbeidsplanfesta tid vert fordelt med maksimalt 37,5 timar pr. veke og maksimalt 9 timar pr. dag innafor dei 39 vekene. Fast overtid kan avtalast for ei kortare eller lengre periode ved at årsrama for undervisningstid vert auka. Overtidsbetaling vert gjeve for det tal timer årsrama for undervisning er auka med. Pålagt arbeid ut over oppsett arbeidsplan, eller arbeidsplanar som overstig grensene for maksimalt nærvære, utløyser overtidsgodtgjering. 4. Seniortiltak Lærarar har rett til å få redusert årsrama for undervisning ( tida til teneste som kontaktlærar vert her rekna som undervisning) med inntil 5,8 % og 12,5 % frå starten av skoleåret i det kalenderåret dei fyller respektive 55 og 60 år. Reduksjonen i årsrama inneber ein omfordeling av arbeidsoppgåver innafor det ordinære årsverket. Den omfordelte tida vert nytta til pedagogisk arbeid og føreset å lette den einskilde lærar sin arbeidssituasjon. Den einskilde lærar disponerer denne tida innafor arbeidsplanfesta tid etter avtale med rektor. Denne tida kan også nyttast til for- og etterarbeid, for lærarar over 63 år er dette ein rett. Dersom den einskilde ikkje ønskjer å nytte heile eller delar av retten til reduksjon i årsrama skal dette gå klart fram av skriftleg avtale med den det gjeld. 5. Andre arbeidsoppgåver Har lærarar arbeidsoppgåver som fører til reduksjon i årsrama for undervisning, vert dette handsama på følgjande vis: a. Arbeidet vert utført i arbeidsplanfesta tid om ikkje anna vert avtala. b. Reduksjon for å utføre teneste som kontaktlærar, kontaktlærar for elevrådet og andre funksjoner der reduksjonen samla utgjer 15 % av årsrama for undervisning eller mindre, fører ikkje til endring i arbeidsplanfesta tid. c. Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarande 40 % av årsrama for undervisning eller meir, kan arbeidsplanfesta tid aukast inntil 1462,5 timar. d. For arbeidsoppgåver der det vert gjeve reduksjon i årsrama for undervisning som i storleik ligg mellom b og c, vert arbeidsplanfesta tid fastset med bakgrunn i føresegnene i b og c. e. Tildeling av andre oppgåver i samsvar med seniortiltaka, jf punkt 4, fører ikkje til auke i arbeidsplanfesta tid. f. Der reduksjonen utgjer undervisning tilsvarande 70 % av årsrama for undervisning eller meir, kan arbeidsåret verte auka inntil 40 veker. 3

4 6. Føresegner om tidsressursar a) Byrdefull arbeidssituasjon Ressurs til lærarar med ein byrdefull arbeidssituasjon vert fastset til 2 årsrametimar per elev ved den einskilde skole. Fordeling av ressursen vert drøfta på den einskilde skole. Ved semje mellom partane på fylkeskommunalt nivå kan ressursen verte omfordelt mellom skoler/skolane. Tidsressursen skal nyttast til å lette læraren og/eller skoleleiaren sin arbeidssituasjon. Dette vert som hovudregel gjort ved reduksjon av talet på undervisningstimar. Den einskilde sin arbeidsbør kan og ved semje mellom partane verte letta ved å auke personaltettleiken og på dette viset tilpasse fordelinga av arbeidsoppgåver. b) Kontaktlærarteneste for elevane Lærarar i vidaregåande opplæring som utfører teneste som kontaktlærar for elevane vert gjeve ein tidsressurs på 4,69% for dette arbeidet. c) --- d) --- e) Rådgjevar i vidaregåande opplæring/ fagskolar På den einskilde skole vert det avsett minimum 38 årsrametimar pr. påbegynte 25 elevar pluss 5 % av eitt årsverk til lærarar som utfører rådgjeving. f) Vaksenopplæring Der det er oppretta lokale funksjoner for kontaktlærar og/eller rådgjevar i vaksenopplæringa, vert det gjeve redusert undervisningstid i samsvar med føresegna i denne avtalen. g) --- h) Prosedyre ved krav om nye eller endra årsramar i fag i vidaregåande opplæring Hordaland fylkeskommune nyttar dei årsramane som følgjer som vedlegg til SFS 2213 med seinare endringar forhandla mellom partane sentralt. Del III: Arbeidstid og ferieavvikling for pedagogiske leiarar i vidaregåande skole Årsverket Skoleleiarar har et netto årsverk på 1687,5 timar med arbeidstid på 37,5 timer pr veke i 45 veker (årsverket er 1650 timar for lærarar som er 60 år og eldre). Leiarar som har undervisningsplikt som del av stillinga si, legg denne undervisninga inn i ordinær arbeidstid. Fordeling av oppgåver til leiing og eventuelle undervisningsoppgåver vert drøfta på den einskilde skole. HTA kap har som utgangspunkt at pålagt arbeid utover den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid. Regelen seier vidare at det For undervisningspersonalet gjelder egne arbeidstidsbestemmelser. Normalarbeidstid for skoleleiarar Under SFS 2213 Diverse bestemmelser pkt 2.1 finn ein regelen om årsverket for skoleleiarar: Skoleledere har et netto årsverk på 1687,5 timer med arbeidstid på 37,5 timer pr uke i 45 uker. Ledere som har undervisningsplikt som del av stillingen sin, legger denne undervisningen inn i ordinær arbeidstid. Fordeling av ledelsesoppgaver og eventuelle undervisningsoppgaver drøftes på den enkelte skole. Avtalen slår fast at alle skoleleiarar; rektor, assisterande rektor, og alle fagleiarar inkludert avdelingsleiarar skal ha eins normal arbeidstid fordelt på 45 veker og med kontortid 37,5 timer pr veke utan omsyn til omfanget av 4

5 administrativ ressurs. (Avtalen fastset talet på veker med bakgrunn i at normalarbeidsåret er 52 veker minus 5 veker ferie og minus maksimalt 10 bevegelege heilagdagar (2 veker) = 45 veker.) Om årsverket seier KS i B-rundskriv 5/2006 følgjande: For å unngå å komme i konflikt med lokale arbeidstidsordninger for lærerne, er nå bestemmelsen om komprimering av årsverket (ned til 41 uker) for skoleledere som har undervisning som del av sin stilling, tatt ut av avtalen. Dette betyr at komprimering av årsverket for skoleledere med tillagt undervisning, videreføres der dette anses hensiktsmessig, men nå etter nærmere avtale med arbeidsgiver. For skoleåret 2011/2012 gjeld følgjande: For mellomleiarar som har undervisningsoppgåver lagt til stillinga si vert det gjeve avspasering i høve det for- og etterarbeidet til sjølve undervisninga som vert gjort utanom ordinær arbeidstid. Avspaseringa er satt til 1 dag pr 5 % undervisning, avrunda opp til næraste heile dag (til dømes vil 6% undervisning gje 2 avspaseringsdagar). Overtid for skoleleiarar Rektor er leiar definert i samsvar med HTA kap. 3 pkt Hordaland fylkeskommune har bestemt at leiarar innan kapitel i hovudsak ikkje er omfatta av føresegnene om overtid, jf HTA kap andre leden. Deira særstilling går også fram av arbeidsmiljølova 10-2 der det klårt går fram at leiarar er unnateke arbeidstidsbestemmingane i lova. Eventuell pålagt overtid skal varslast i førehand av opplæringsdirektøren. Andre skoleleiarar er omfatta av hovudregelen i HTA kap Det er likevel viktig å presisere at regelen omfattar pålagt arbeid. Anna arbeid er omfatta av regelverket for fleksibel arbeidstid fleksitid. Fleksibel arbeidstid for skoleleiarar Til registrering av fleksitid vert nytta rekneark som er utarbeidd ved personalseksjonen. Ordinær arbeidstid for mellomleiarar er 7,5 timar pr dag over 45 veker. Arbeidsmiljølova 10-2 seier at Arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Mellomleiarar ved dei vidaregåande skolane skal ha ein felles fleksitidsavtale å halde seg til. Fleksitidsavtalen skal følgje den avtalen som elles gjeld i Hordaland fylkeskommune pr 1. august 2008, men med justering for dei særlege behov som arbeidet som mellomleiar fører med seg: a) avrekningstidspunkt vert sett til ein gong pr år: 1. januar. b) maksimalt uttak av dagar i samanheng vert sett til 10. c) Kjernetid og ytre arbeidstid vert tidfesta ved den einskilde skole. Ferieavvikling for skoleleiarar Ferieavvikling er omhandla i HTA kap. 1 7 under 7.2: Undervisningspersonale avvikler hele den lovbestemte feriefritid (4 uker + 1 dag) sammenhengende i juli måned med avslutning siste virkedag i måneden, dersom ikke annet er fastsatt etter drøftinger mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. De avtalefestede feriedagene tas ut uten at behovet for stillinger økes, og anses avviklet i de deler av året der det ikke er arbeidsplikt. Normalordninga innan Hordaland fylkeskommune er at annet er fastsatt etter drøftingar : Rektor gjer avtale om sin ferieavvikling med opplæringsdirektøren. Det er naturleg ut frå denne føresegna at rektor gjer avtale om ferieavvikling for den einskilde mellomleiar ved eigen skole, slik at skolen som driftseining har kontinuerleg forsvarleg drift gjennom sommaren. Ferieplanen for mellomleiarane må vere klart definert skriftleg før ferieavviklinga av omsyn til eventuelle seinare krav om erstatningsferie grunna sjukdom. Dersom det ikkje ligg føre slik avtale, gjeld hovudregelen i 7.2. Den sjette ferieveka for arbeidstakarar over 60 år vert avvikla i samsvar med føresegnene i ferielova. 5