Energi og klimaplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energi og klimaplan 2010-2013"

Transkript

1 Energi og klimaplan

2 FORORD I statlige retningslinjer for oppfølging av Norsk klimapolitikk heter det at alle kommuner skal ha en energi- og klimaplan innen 1. juli 2010 (Miljøverndepartementet (MD) 2009). Formålet med planretningslinjene er å redusere energiforbruket, øke andelen fornybar energi og generelt skape grunnlaget for klimavennlige lokalsamfunn. Utarbeidelse av energi- og klimaplan er vedtatt som en del av Harstad kommunes planstrategi. Harstad kommune satte i gang arbeidet med sin første energi- og klimaplan med oppstart desember Planen er utarbeidet med økonomisk støtte fra ENOVA. Den gir en oversikt over dagens energibruk i kommunen, ubenyttede energiressurser og utslipp av klimagasser. I planen presenteres også den forventede utviklingen av klimagassutslipp. I planens tiltaksdel presenteres hvordan kommunen kan bidra til blant annet redusert energibruk og reduserte klimagassutslipp. Prosjektansvarlig Prosjektleder: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Rådmann Anja Julie Nilsen Rådmann Roald Andersen (Økonomi og utvikling) Per Roald Amundsen (Bygg og eiendom) Marianne Kvensjø (Økonomi og utvikling) Anja Nilsen (Økonomi og utvikling) Morten Hanssen (Bygg og eiendom) Svein Arne Langseth (Bygg- og eiendom) Camilla Anita Spansvoll (Areal og byggesak) Elin Holte Utnes (Drift- og utbygging) Konsulentfirmaet Sweco Norge AS ble engasjert til å utarbeide planen. Oppdragsansvarlig er Stig Andersen, gruppeleder for vann og miljø ved Sweco-kontoret i Narvik. Mikael af Ekenstam har hatt oppdragsledelsen og Helle Beer Urheim har ytt faglig bistand. 2 Energi- og klimaplan for Harstad kommune

3 Innhold Forord... 2 Oppsummering av faktadelen Rammebetingelser ved klima- og energiplanlegging Energi- og klimaplanens hensikt Nasjonal energi- og klimastatus Harstads kommunes planstrategi Beskrivelse av kommunen Generelt om kommunen Miljø- og friluftslivshensyn Status og utvikling for energibruk Energibærere og energiforbruk Energibruk i stasjonær sektor Energiforbruk i mobil sektor Energibruk i kommunal bygningsmasse Energi og transport Status for klimagassutslipp fra energibruk, prosesser, landbruk og deponier Generelt Historiske klimagassutslipp i forhold til sektorer Indirekte utslipp Ressurskartlegging og energikonvertering Produksjon og potensial av ulike energibærere - ressurskartlegging Energidistribusjon Oppsummering av energikartleggingen Fremtidig utvikling og fremskrivninger Fremtidige klimagassutslipp i kommunen DEL II: Tiltaksplan Kommunale virkemidler for energi- og klimaarbeid Harstad kommunes rolle som tilrettelegger Holdningsskapende arbeider Mål, resultatmål, indikatorer og tiltak Struktur for energi- og klimamål Indikatorer for resultatmåling Referanser Energi- og klimaplan for Harstad kommune

4 DEL I: Faktagrunnlag og fremskrivning OPPSUMMERING AV FAKTADELEN Dagens energibruk og utslipp Kommunens totale energibruk i 2007 var cirka 648 GWh. Stasjonær energibruk (i hovedsak oppvarming) i husholdninger og i tjenestesektoren står for over to tredeler av det totale energibruket. Drivstoff i veitrafikken står for mesteparten av resterende energibruk. Elektrisitet, diesel og bensin er de dominerende energibærerne. Det produseres forholdsvis lite energi lokalt. Klimagassutslippene i kommunen i 2007 er beregnet til å ha vært tonn CO 2 - ekvivalenter. Veitrafikken er den desidert største utslippskilden, men også oljefyring i bygninger og landbruksvirksomhet er vesentlige utslippskilder. Mulighet for bruk av fornybar energi og energifrigjøring Harstad har ressurser som kan gi opphav til ny fornybar energi og energifrigjøring i størrelsesorden på nesten 100 GWh årlig. Potensialet innen vannkraft og vindkraft er forholdsvis stort. Skogen i Harstad kan gi et bidrag i form av bioenergi til pellets eller flisfyring. Videre finnes et potensial for energifrigjøring ved enøk-tiltak, bruk av solfangere og bruk av ulike typer varmepumper. Fremtidig utvikling av klimagassutslipp Det er gjort en framskrivning av klimagassutslipp i kommunen, basert på historisk utvikling av klimagassutslipp. For den stasjonære energibruken peker framskrivningen mot en reduksjon av klimagassutslipp, drevet av effektivisering i bygningsmasse og utfasing av fossilt brensel til oppvarming. Også for prosessutslipp kan det forventes en reduksjon i framtiden. Klimagassutslipp som kan tilskrives transport viser en stigende trend og er drevet av økende mobilitet og høyt bilhold. Stasjonære utslipp reduseres med 42 % fra 2007-nivå nivå frem mot 2020 Prosessutslipp reduseres med 22 % fra 2007-nivå frem mot 2020 Mobile utslipp økes med 14 % fra 2007-nivå mot 2020 Totalt sett viser framskrivningen av klimagassutslipp en svak økning frem mot Energi- og klimaplan for Harstad kommune

5 1 RAMMEBETINGELSER VED KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING 1.1 Energi- og klimaplanens hensikt Energi- og klimaplanen er en handlingsplan som viser hvordan kommunen skal arbeide med energi- og klimaspørsmål i et helhetlig perspektiv. Den inneholder konkrete mål, prioriterte tiltak og tidsrammer. Planen omfatter energiproduksjon og energibruk, tilgang på ressurser og utslipp av klimagasser. Den viser hvilke områder dette arbeidet har betydning for, som for eksempel utbygging av boligområder og næringsbygg, etablering av fjernvarme og energieffektivisering i kommunale bygninger. Planen sier også noe om hvilke faggrupper den berører, og den skal være et underlag for alle beslutninger som involverer energibruk og klimaspørsmål. Med en energi- og klimaplan vil kommunen ha en langsiktig og bærekraftig strategi for energi- og klimaarbeidet. Energi- og klimaplanen vil synliggjøre gode tiltak innenfor både energieffektivisering og energiforsyning og inneholde en konkret handlingsplan for realisering av tiltakene. Arbeidet med både planen og tiltakene vil heve kompetansen innad i kommunen og gjøre kommunen bedre kvalifisert til å løse utfordringer knyttet til energi og klima. Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står ovenfor. Hvis vi skal klare å løse klimaproblemene i fremtiden, må vi gjøre det der folk bor og arbeider; i byer, bydeler, bygder og landsbyer. Ca 20 prosent av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunal virksomhet. Norske kommuner eier 25 prosent av alle næringsbygg i Norge og står for en tredjedel av energibruken innen sektoren. Etter hvert som alle kommuner tar dette arbeidet på alvor, vil det samlede resultatet gi et betydelig bidrag til det globale klimaarbeidet. Figur 1-1: Global middeltemperatur, basert på faktiske målinger. Kilde: Klima forklart/cicero Kommunene har mange ulike roller som berører klima og energispørsmål. Kommunene er lokal planmyndighet og kan også fatte enkeltvedtak innenfor mange saksområder. Kommunen er også en stor tjenesteprodusent og stor byggeier og innkjøper. Innenfor alle disse områdene kan kommunene legge til rette for mer effektiv energibruk og reduserte klimautslipp i egen organisasjon og i lokalsamfunnet. Ved nybygg kan kommunen legge til rette for at det bygges med mindre energikrevende byggematerialer, effektive energiløsninger og bruk av fornybar energi. Kommunene har også viktige roller i arbeidet med å få befolkningen til å medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og for å lage partnerskap mellom kommune, næringsliv og befolkning. Utarbeidelsen av dokumentet er basert på tilgjengelig informasjon. Dette medfører at det er noe avvik i årstall i figurer og lignende fra eksempelvis Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Statistisk sentralbyrå (SSB) og lokale energiutredninger (LEU). Tilgjengelig tallmateriale oppdateres dermed samtidig med revidering av planen. Energi- og klimaplan for Harstad kommune

6 For å skille mellom kommunen som organisasjon og kommunen som geografisk avgrenset område er følgende betegninger brukt i planen: Harstad kommune kommunen som organisasjon Kommunen kommunen som geografisk avgrenset område 1.2 Nasjonal energi- og klimastatus Norsk energi- og klimapolitikk Norsk klimapolitikk påvirkes av endringer i det internasjonale rammeverket, men bygger i hovedsak på: Nåværende klimamål ble vedtatt av regjeringen juni 2007 (MD 2007). I vedtaket heter det at Norge skal overoppfylle våre Kyoto-forpliktelser med 10 %, noe som betyr at vi innen 2012 må redusere utslippene med 9 %, i forhold til 1990-nivå. Man har definert reduksjoner slik at finansiering av klimatiltak i andre land inkluderes. Videre skal Norge i 2030 ha redusert utslippene av klimagasser med 30 % i forhold til 1990-nivå. Også her teller tiltak i utlandet med i regnskapet (MD 2007a). I januar 2008 ble det inngått et klimaforlik i Stortinget mellom regjeringen og deler av opposisjonen (Klimaforliket, 2008). Det er foreslått ulike planer for hvordan kravene i forliket skal innfris (Energibedriftenes landsforbund (EBL) 2009 og Bellona 2009). I desember 2008 vedtok Den europeiske union (EU) et fornybardirektiv. Olje- og Energiministeren sa i januar 2009 at Norge legger til grunn at fornybardirektivet er EØS-relevant, og at Norge derfor vil gjennomføre samtaler med EU om norsk tilpasning til fornybardirektivet (Olje- og energidirektoratet (OED) 2009 og EU 2008). Ved utarbeidelse av denne planen foregår det arbeid, som vil ha innvirkning på norsk klimapolitikk, på flere fronter. En gruppe etater arbeider, under navnet Klimakur2020 og Klifs ledelse, med å vurdere virkemidler og tiltak for å oppfylle klimamålsetningen om at de norske utslippene av klimagasser skal reduseres med 15 til 17 millioner tonn innen Denne utredningen ble ferdig i februar 2010 og vil danne grunnlag for regjeringens vurdering av klimapolitikken, som skal legges fram for Stortinget i Regjeringen, ved OED, forhandler med Sverige om et mulig felles el-sertifikatmarked. Ambisjonen er å ha på plass de sentrale prinsippene for hvordan dette markedet skal utformes, og andre relevante spørsmål, ved starten på en ny periode med el-sertifikat i 2013 (OED 2009). Fornybardirektivet EUs fornybardirektiv som ble vedtatt ved årsskiftet 2008/2009, skal sørge for at andelen fornybar energi øker fra 8,5 % i 2005 til 20 % i Norges totale energiforbruk slik EU regner (og eksklusiv petroleumssektoren) var i 2005 på 217 TWh/år. Vår andel av fornybar energi i det totale energiforbruk var da ca. 62 %. Norge og EU Forhandlingene med EU om Norges implementering av fornybardirektivet er ikke avsluttet. Dersom sluttresultatet blir i tråd med det EU har lagt til grunn for sine medlemsland, må vi regne med at vår andel fornybart skal øke til ca. 75 % i Målene om 20 % energieffektivisering, 20 % reduserte klimagassutslipp og minst 10 % fornybart drivstoff i transportsektoren vil sannsynligvis også gjelde for Norge (OED 2009, PointCarbon 2008). Klimanøytralt 2050 Regjeringen har foreslått en ambisjon om at Norge skal være klimanøytralt (karbonnøytralt) i Dette innebærer at landet netto har null utslipp av klimagasser. For å oppnå målsettingen mener Regjeringen at det vil være nødvendig med innkjøp av klimakvoter og kreditter fra utlandet, i tillegg til de tiltakene som gjøres i Norge (MD, 2007a). 6 Energi- og klimaplan for Harstad kommune

7 Nasjonale klimagassutslipp De samlede norske klimagassutslippene var på 53,8 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Dette er 1,2 millioner tonn eller 2,2 prosent mindre enn i 2007, men en oppgang på vel 8 prosent sammenliknet med Dette utgjør i overkant av 12 tonn per innbygger som er høyere enn snittet i Europa, men lavere enn i USA og Russland. For å innfri forpliktelsene i Kyotoprotokollen må de gjennomsnittlige utslippene i perioden ikke være høyere enn 50,1 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Tabellen under viser nasjonale klimautslipp i Norge i 2008, sammenlignet med 2007 og De tre største kildene til utslipp i Norge er industri, olje- og gassvirksomhet og veitrafikk, som til sammen sto for 72 % av de samlede utslipp i Selv om utslippene fra olje- og gassvirksomheten ble nesten doblet mellom 1990 og 2008, er det forventet at denne vil synke på grunn av redusert produksjon av råolje. Utslipp fra industrien har vært jevnt synkende de siste ti åra, bl.a. på grunn av investering i ny teknologi som har redusert utslippene. I tillegg har nedleggelse av noen bedrifter bidratt til at utslippene har gått ned. Utslipp fra veitrafikk har vært jevnt stigende siden Tabell 1-1: Utslipp av klimagasser i Norge 2008, etter kilde. Millioner tonn CO 2 - ekvivalenter. Kilde: Klif 2008 Prosentvis endring Prosentvis endring Totalt 53,8-2,2 8,4 Industri 14,1-3,7-27,0 Olje- og 14,3-0,7 90,3 gassvirksomhet Veitrafikk 10,4 0,4 33,8 Andre mobile 6,8-7,3 16,4 utslipp Landbruk 4,3 1,0-1,8 Andre utslipp 3,9-2,6-18,6 Energi- og klimaplan for Harstad kommune

8 1.3 Harstads kommunes planstrategi Kommuneplanen Utarbeidelse av energi- og klimaplan er vedtatt som en del av Harstad kommunes planstrategi 1. Kommuneplan for Harstad Ved egne krefter 2 beskriver noen fremtidsbilder for Harstad i 2030: Korttidsbyen, seniorbyen og kraftsenter. Disse bygger på en analyse av utviklingstrendene demografiske og næringsmessig i Harstad. Blant kommuneplanens strategier for planperioden er følgende prioriteringer særlig relevant for energi- og klimaarbeidet: Målet om en helhetlig sentrumsplan Ønsket om å vedta den transportpolitiske tiltakspakken Harstadpakken Fortetting og boligpolitikk i sentrum Restriktiv parkeringspolitikk og utvikling av grøntarealer i sentrum Utarbeiding av miljø- og energiplan for offentlige bygg Tilrettelegging for fjernvarme i kommunale bygninger Utarbeidelse av temaplan for kollektivtrafikk og temaplan for gående og syklende Tilrettelegging for alternativ (fornybar) energi Utarbeiding av virksomhetsplan og energi- og klimaplan Miljø- og klimaplanen Harstad kommunes visjon er at Harstad skal utvikles i bærekraftig retning Visjonen er hentet fra kommunens Miljø- og klimaplan Der defineres fire innsatsområder i arbeidet mot visjonen: Hentet fra kommuneplan : Stedsutvikling Legge til rette for en bærekraftig og universelt utformet by- og infrastruktur Harstad sentrum Harstad sentrum skal være bærekraftig, attraktivt og fremtidsrettet Samferdsel og infrastruktur Utvikle en miljøvennlig bystruktur som videreutvikler og utnytter eksisterende infrastruktur Visjon Harstad skal være en attraktiv by hele livet innen Harstad skal prioritere kreativitet og verdiskapning. Harstad skal ha en stedsutvikling med gode byog miljøkvaliteter samt et samordnet areal- og transportsystem. Sjøen gir stedskarakter og historisk identitet som skal bevares og styrkes, spesielt i forhold til sentrum. Samfunnsutvikling og ressursforvaltning Klima og energi Forurensning og avfall Miljøinformasjon I Miljø- og klimaplanen for Harstad kommune er kommunens miljømål identifisert. I tillegg er strategi og ansvar for gjennomføring av planen beskrevet og det er også konkretisert i en handlingsplan med mange relevante tiltak. 1 Vedtatt i kommunestyret Vedtatt i kommunestyret Vedtatt i kommunestyret Energi- og klimaplan for Harstad kommune

9 Det vil være naturlig å bygge videre på handlingsplanen som er nevnt i Miljø- og klimaplan Blant de kritiske suksessfaktorene som er opplistet for å sikre bærekraftig utvikling er: Miljøfyrtårnsertifisering Energisparing Kildesortering/gjenvinning Begrensning av papirforbruk, restavfall og klimagassutslipp Reduksjon i arealspesifikt energiforbruk i kommunale bygninger Tjenestereiser med fly og bil Kommunale miljøfyrtårn og antall miljøsertifiserte bedrifter i forhold til innbyggertall Ut over dette er det satt konkrete mål om maksimalt utslipp til luft av SO2, NOx, NMVOC, CO og utslipp av klimagasser målt i CO 2 -ekvivalenter per innbygger. I miljøhandlingsprogrammet er disse tiltakene hittill gjennomført: Innen fokusområde miljøinformasjon: Miljørådgiverstilling økes fra 50% til 100% Årlig kampanje mot forsøpling i samarbeid med byens næringsliv Innen fokusområde samfunnsutvikling og ressursforvaltning: Utarbeide oversikt/temakart over eksisterende gang-/sykkelveier for fylkes- og riksveger De viktigste naturområdene innarbeides i kommuneplanens arealdel med tanke på hvor industriområder/tomter kan legges ut Utarbeide oversikt/temakart for grøntområder i sentrumsområdene Tilrettelegge for tursti tilgjengelig for alle langs Bergselva Innen fokusområde forurensning og avfall: Oppfølging planlagte miljøtiltak i indre havn Harstad Virksomhetsplanen Virksomhetsplanen løfter frem noen strategiske grep som er relevant for energi- og klimaplanen og som setter rammer for sammensetning av tiltak. Som stikkord omfatter det: Byfortetting Etablering av kollektivakser Tilrettelegging for gående og syklende Veiprising Parkeringspolitikk Utvikling av grøntarealer i sentrum Klima-ROS (risiko- og sårbarhetsanalyse) Miljøvennlig bilpark Energi- og klimaplan for Harstad kommune

10 Målformuleringer og innsatsområder Harstad kommune definerer i denne planen følgende målsetninger med sitt arbeid innenfor energi og klima: o o o o Energibruk Harstad kommune skal redusere eget energibruk Energiproduksjon Harstad kommune skal fremme bruk av alternative energikilder Klimagassutslipp Harstad kommune skal arbeide aktivt for å bidra til Stortingets mål om 30 % reduksjon av nasjonale klimagassutslipp frem til 2020 (sammenlignet med 1990). Holdninger Harstad kommune skal arbeide aktivt for en energi- og klimabevisst kommune. Målsetningene er forankrede i nasjonale målsetninger og kommunens øvrige planverk. De konkretiseres og utdypes i kapitel 8. Målsetningene og indikatorene skal ses i sammenheng med de målsetninger og indikatorer som er definert i Miljø- og klimaplan Energi- og klimaplan for Harstad kommune

11 2 BESKRIVELSE AV KOMMUNEN 2.1 Generelt om kommunen Harstad har et stabilt innbyggertall, med en svak vekst sett over lang tid. Karakteristika ved arealbruk, industri og annet næringsliv er nevnt i faktarammer. Figur 2-1 under viser bosettingsmønsteret i kommunen. Figur 2-1: Bosettingsmønster i Harstad kommune (www.ssb.no ) Innbyggere Harstad kommune er en kystkommune. De fleste innbyggerne er bosatt i områdene Harstad, Kanebogen og Seljestad. Kommunens areal er på nesten 356 kvadratkilometer og i 2010 var det innbyggere (SSB). Bebyggelse I 2008 bodde 85 % av innbyggerne i kommunen i tettbygde strøk. Til sammenligning bodde 65 % av innbyggerne i Troms og 78 % av innbyggerne i landet i tettbygde strøk (SSB). Husholdninger En stor andel av eneboliger gjør at boligarealet per person i Harstad kommune er relativt stort, og energibehovet til oppvarming er stort. I følge Folke- og boligtellingen i 2001 var andelen eneboliger i Harstad kommune 65 % av totalt antall boliger (SSB). Dette kan sammenlignes med landsgjenomsnittets 57 %. Geografi I tillegg til å omfatte den nordøstlige delen av Hinnøya og den sørvestlige delen av Grytøya omfatter også kommunen mange småøyer og fjell. Kommunen grenser til Bjarkøy i nord, Kvæfjord i vest og Tjeldsund (i Nordland fylke) i sør. Næringsliv Den totale arbeidsstyrken i Harstad omfatter cirka 69 % av befolkningen. Kommunen har vært preget av nedlegging av tradisjonell industri og arbeidsplasser innen Forsvaret, men klart å omstille seg. Etablering av Høgskolen i Harstad, Kulturhuset og StatoilHydro er eksempler på bedrifter/organisasjoner som har bidratt til et stabilt innbyggertall. Næringsstrukturen i Harstad preges av sysselsetting innen privat sektor og offentlige foretak. Energi- og klimaplan for Harstad kommune

12 2.2 Miljø- og friluftslivshensyn Harstad kommune har identifisert to miljøutfordringer i miljø- og klimaplanen , som kan tenkes å kunne komme i konflikt med målsetningene for energi- og klimaplanen i spesielle tilfeller: grøntområder i sentrum samt biologisk mangfold og friluftsliv er spesielt fremhevet. Grøntområder i byen er nødvendig for å tilfredsstille krav til gode lekearealer og for at byen skal lykkes med å bli attraktivt til boligformål og et sammensatt næringsliv. Hensynet til opparbeiding av gode grøntområder i sentrum er i utgangspunktet en prioritering som er godt forenlig med en sentrumsutvikling som også er energi- og klimavennlig. Generelt er fortetting en nyttig strategi for klimavennlige lokalsamfunn, såfremt fremkommeligheten og tilgjengeligheten for gående, syklende og kollektivreisende har tydelig prioritet. Det kan imidlertid tenkes at meget tett og energibesparende bymessig bebyggelse i noen tilfeller vil kunne komme i konflikt med hensynet til grøntområder. Harstad er i dag lite effektivt utnyttet som sentrum og det er derfor ingen grunn til å tro at disse hensynene vil skape uløselige konflikter. I Harstad finnes vernete naturområder og inngrepsfrie områder i fjellene. I Miljø- og ressursprogram fra 1994 er det listet opp særlig viktige naturområder. Der er beskrevet type natur og inngrepsbegrensninger sammen med lokalisering og hva slags naturverdier det er snakk om. Miljø- og ressursprogrammet vil naturlig sette rammer for hvor det kan tenkes uttak av fornybare energiressurser som jordvarme, varme fra sjøvann, vindressurser fra vindmøller eller uttak av bioenergi fra skog. En konkret vurdering av konfliktnivået mellom hensyn til biologisk mangfold og friluftsliv opp mot energi- og klimahensynet er ikke mulig før forslag om inngrep og lokalisering av slike foreligger. 12 Energi- og klimaplan for Harstad kommune

13 3 STATUS OG UTVIKLING FOR ENERGIBRUK 3.1 Energibærere og energiforbruk En måte å illustrere hvor energi brukes og hvilke energikilder som brukes er i et såkalt flytskjema. Figur 3-1 viser energibruk i kommunen i 2007 fordelt på energibærere og brukergrupper. Pilenes tykkelse avhenger av mengdene energi målt i GWh. Figuren viser fra hva slags energibærer energien er lagret i og til slutt til hva slags formål/sektor energien ender opp. Se faktaboks for ordforklaring. Som man ser av figuren er elektrisitet og fossile brensel de energibærere som brukes mest i kommunen. Husholdninger, tjenesteyting og veitrafikk står for mesteparten av energibruket i kommunen. Tallene for bruk av omgivelsesenergi angir hvor mye energi som installerte varmepumper i kommunen har hentet fra omgivelsen, som kan sies å være energibesparelsen ved bruk av varmepumper. Ettersom tallene for bruk av omgivelsesenergi er beregnet utefra et nasjonalt estimat som Norsk Varmepumpeforening har laget (NVE, 2009), er de forholdsvis usikre. Totalt energibruk i kommunen i 2007 var for øvrig cirka 648 GWh. En detaljert sammenstilling av energiforbruk i kommunen vises i Tabell 3-1. Energikilde Kilde der energi kan utnyttes direkte eller ved hjelp av en omforming til en energibærer (se definisjon under). Energikilder deles ofte inn i fossile energikilder og fornybare energikilder. Sol, vind og vann er eksempler på fornybare energikilder, mens olje og naturgass er eksempler på fossile energikilder. Energibærer Fysisk form som energi er bundet i. Strengt tatt er de fossile energikildene egentlig energibærere, ettersom de opprinnelig kommer fra solenergien som fotosyntesen har omdannet til biologiske materialer. Elektrisitet og varmt vann er andre typiske eksempler på energibærere. Energiformål og sektor Energi kan brukes til en rekke formål. I denne planen skilles det først og fremst mellom stasjonær og mobil energibruk. Energiforbruk i stasjonær sektor omfatter all energibruk som foregår på faste steder, slik som oppvarming av hus og varmtvann, lys og elektrisk utstyr, men også energiforbruk som inngår i prosesser for å produsere varer, materialer eller stoffer. Energiforbruk i mobil sektor omfatter all energibruk innen transport, både transport på vei og på sjø, utmark, elver o.s.v. Energikvalitet/eksergi Ulike energibærere har ulik evne og fleksibilitet med hensyn til å utføre arbeid. Energien i form av elektrisitet har for eksempel en høyere kvalitet enn tilsvarende mengde energi i form av varmt vann. Derfor sier man ofte at elektrisitet ikke bør brukes til oppvarming, fordi det er tilstrekkelig med en energibærer med lavere kvalitet. Energi- og klimaplan for Harstad kommune

14 Figur 3-1: Flytskjema over energibruk i kommunen i 2007 (basert på tall fra SSB) Tabell 3-1: Energiforbruk i Harstad i 2007 (SSB) Primærnærinytinningetrafikk Industri Tjeneste- Hushold- Vei- Skip Annen SUM mobil Elektrisitet 3,7 16,9 159,2 206, ,2 Kull, kullkoks og petrolkoks , ,1 Ved, treavfall og avlut 0 0 0,1 29, ,2 Gass 0 0,3 0,8 0,3 0, ,5 Bensin, parafin 0 0 0,3 5,2 54,2 0 1,8 61,5 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, 0,4 8,4 18,2 3,6 78,8 9,5 14,3 133,2 spesialdestillat Tungolje og spillolje 0 0, ,9 0 2 Avfall TOTALT 4,1 25,7 178,6 244,6 133,1 11,4 16,1 613,7 14 Energi- og klimaplan for Harstad kommune

15 3.2 Energibruk i stasjonær sektor Forbruk og bærere: Energiforbruket i stasjonær sektor var i 2007 på totalt cirka 453 GWh. Av dette var mesteparten (386 GWh) elektrisitet, mens petroleumsprodukter og biobrensel sto for resterende energiforbruk (henholdsvis 38 og 29 GWh). Tallene er hentet fra SSB og LEU 2009 for Harstad. I tillegg kan man altså (se forrige side) estimere at varmepumper bidrar med cirka 34 GWh i kommunen. Fordelingen av energibærere i Harstads energikretsløp er nokså typisk sammenliknet med landet for øvrig, unntaket er fremst en litt større andel elektrisitetsforsyning enn for gjennomsnittet av kommunene i Norge. Energiformål/brukergrupper: I stasjonær sektor var husholdninger den største brukergruppen av energi i 2007, med et forbruk på 245 GWh. Tjenesteyting, industri og primærnæring hadde et energiforbruk på henholdsvis 179 GWh, 26 GWh og 4 GWh. Sammensetning av det stasjonære energiforbruket i kommunen vises i Figur 3-2. Figur 3-2: Stasjonær energibruk i kommunen i 2007 (Kilde: SSB) Utvikling over tid: Manglende sammenfall i energistatistikk fra SSB gjør det vanskelig å trekke noen konklusjoner om utviklingen av energibruk i kommunen. Det kan likevel se ut som at den generelle trenden over tid er noe synkende energibruk, spesielt i tjenesteytingen. 3.3 Energiforbruk i mobil sektor Energibruken i mobil sektor domineres av veitrafikken. Med sine 133,1 GWh, står veitrafikken for om lag 83 % av den mobile energibruken. Skip står for 11,4 GWh, mens andre mobile kilder bruker 16,1 GWh. Andre mobile kilder er for eksempel snøscootere, småbåter og motorredskaper. En del av båttrafikken fanges ikke opp i nasjonal statistikk ettersom kun forbruk innen en halv nautisk mil fra havn er inkludert i statistikken. Energi- og klimaplan for Harstad kommune

16 Figur 3-3: Mobil energibruk i kommunen i 2007 (Kilde: SSB) 3.4 Energibruk i kommunal bygningsmasse Det finnes per i dag ikke sikre tall på energiforbruk i de enkelte kommunale bygningene. Derfor er det ikke mulig å estimere om de kommunale bygningene har et forholdsvis høyt eller lavt forbruk, sammenlignet med landsgjennomsnittet og forbildesprosjekter. Det kan likevel nevnes at når Harstad kommune søkte Enova om støttemidler innenfor Regjeringens tiltakspakke i 2009 ble det totale energieffektiviseringspotensialet i Harstad rådhus 1B og Hagebyen skoles gymsal estimert til nesten kwh/år. Dette potensialet dekker dog tiltak med en svært lang tilbakebetalingstid, men viser likevel at det er mye å hente på effektiviseringstiltak i eksisterende bygninger. 3.5 Energi og transport I kommunen kan 67 % av klimagassutslippene knyttes til mobile kilder. Av dette er veitransporten av gods og personer dominerende og står for nesten 83 %. Generelt I kommunen er bebyggelsen samlet først og fremst i områdene nær Harstad sentrum, men den strekker seg også langs de viktigste veiene langs kysten til Trondenes, Sandtorg og Kvæfjord. Veien vestover til Kvæfjord er også mye brukt til Sortland. Det preger transportmønsteret og de mulighetene som finnes for utvikling av en by med god energi- og klimaprofil. Mulighetene for fortetting i Harstad sentrum er forholdsvis gode, noe som kan legge til rette for klimavennlige reisevaner. Veisystem, trafikk og parkering Det er ikke kjent om fremkommeligheten for gående og syklende oppleves som god nok til at bilen blir overflødig på korte lokalreiser i fritiden. En kartlegging og vurdering av fremkommeligheten for gående og syklende for de største Miljøvennlig Trafikkbelastningen arbeidsplassparkering på veisystemet Ved arbeidsplasser i Harstad kan man Telling legge kundeparkering av gjennomsnittlig nær årsdøgntrafikk inngangen og parkering (ÅDT) for for 2009, gir ansatte et bilde på et av mindre transportstrømmenes gunstig sted. fordeling i kommunen. Ved Gangsås i Harstad Det er også har mulig Rv 83 for en ÅDT på arbeidsgivere og utviklingen å belønne fra tidligere år arbeidstakere viser en svak som økning. ikke gjør Ved bruk Vollestad av parkeringsplassen, ligger ÅDT på gi 4066 for 2009 parkeringsplass- privilegiet og med en moderat økning. til biler med minst en passasjer eller alternativt behovsprøve Hvilke bilreiser kan parkeringsplassene. overføres til aktive transportformer? Der man vil tilrettelegge for bruk For av kollektivtransport, korte reiser på inntil bør et par km parkeringsplassene potensialet for plasseres overføring noe fra lenger bil til unna gange enn eller nærmeste sykkel til stede. holdeplass. Godt vedlikeholdte og belyste traseer med liten konflikt med motorkjøretøyer gjør at folk Bolig med bildeling velger gange eller sykling til De viktigste fordelene med korte turer så lenge bilkollektiv er at det er billigere parkeringspolitikken ikke enn å eie egen bil samtidig som samtidig favoriserer bilisme det bidrar til reduserte sterkt. klimagassutslipp. Parkering Bilkollektiv knyttet er alfa til og boligen gir omega! de fordelene at henting og Studier hensetting av virkemidler av bil vil være i i så å si transportpolitikken ved egen dør, slik de og fleste folks er reisevaner vant til med og sine reisevalg egne viser at tilgang privatbiler. på gratis og rikelig parkering i umiddelbar nærhet til målet for reisen er en svært sterk stimulans til å bruke Kameratkjøring privatbil som transportmiddel. Kameratkjøring vil si å øke Miljøvennlig parkeringspolitikk antallet personer per kjøretøy i handler om å endre konkurranseforholdet mellom bilisme og vanlige private personbiler. andre transportformer. Det er i første rekke personer som har det samme startpunktet eller målpunktet for reisen som organiserer seg slik. Naboer kjører sammen eller kollegaer plukker hverandre opp. Arbeidsreiser er i utgangspunktet godt egnet for kameratkjøring fordi de er så regelmessige. 16 Energi- og klimaplan for Harstad kommune

17 boligområdene og i Harstad sentrum vil kunne være nyttig, fordi nasjonale reisevaneundersøkelser viser at korte lokalreiser med bil utgjør en stadig større del av de daglige reisene. Se kapittel 1.3 for hvordan Harstad kommune ivaretar dette temaet i sin nåværende planstrategi. Parkeringssituasjonen i Harstad er typisk for områder med høy andel eneboliger. Parkering ved egen bolig er tilgjengelig for de aller fleste. Arbeidsplassene har også god parkeringsdekning og det meste er gratis. Harstad kommune kan, som stor arbeidsgiver gå foran med et eksempel på hvordan arbeidsgivere kan bidra med sin parkeringspolitikk. Denne type tiltak er naturligvis bare aktuell på arbeidsplasser som er lokalisert der kollektivtilbudet er tilfredsstillende og folk kan gå/sykle til jobb. Kollektivtrafikk En reisevaneundersøkelse fra 2009 viser at kollektivandelen i Harstad er forholdsvis lave 4,6 %. Et tiltak som ble iverksatt for å stimulere vanen med å reise kollektivt er rimelig ungdomskort innført fra august 2009 (Troms fylkeskommune, 2010). Som en kommune med forholdsvis få innbyggere og spredt bebyggelse har Harstad ikke optimale forutsetninger for at bildeling, slik det praktiseres i store byer, vil oppleves som et tilstrekkelig fleksibelt personbiltilbud i dag. Transport i kommunens tjeneste En betraktelig del av Harstad kommunes energibruk og klimagassutslipp kan knyttes til transporter. Ønsker man å redusere utslippene fra egen transport må både transportmengden og kjøretøyteknologien evalueres. Energi- og klimaplan for Harstad kommune

18 4 STATUS FOR KLIMAGASSUTSLIPP FRA ENERGIBRUK, PROSESSER, LANDBRUK OG DEPONIER 4.1 Generelt De fleste menneskelige aktiviteter medfører utslipp av klimagasser. Det vi selv gjør fører som oftest til utslipp der og da. Når vi konsumerer eller bruker en vare, kan man si at vi indirekte gir opphav til utslippene som var forbundet med produksjonen av varen. Slike utslipp skjedde et helt annet sted og til et helt annet tidspunkt enn der varen ble brukt/konsumert. For å skille mellom disse ulike utslippene benyttes ofte begrepene direkte og indirekte klimagassutslipp. I denne energi- og klimaplanen vil i første rekke behandle direkte klimagassutslipp fra lokale aktiviteter i kommunen, men det vil også bli vist hvordan økt fornybar energiproduksjon lokalt kan føre til reduserte klimagassutslipp utenfor kommunegrensene. 4.2 Historiske klimagassutslipp i forhold til sektorer De to figurene og tabellen under viser at det både har vært en liten reduksjon i de totale klimagassutslippene fra kommunen siden 1991 og at den største andelen av utslippene kan tilskrives mobile kilder. I perioden 1991 til 2007 er klimagassutslippene redusert med om lag 4 %. Dette skyldes blant annet reduksjon i utslipp relatert til stasjonær forbrenning i husholdninger og tjenesteyting, som en følge av redusert bruk av fyringsolje. Det har også vært en vesentlig reduksjon av utslippene fra deponi og landbruk. Økte utslipp fra mobile kilder veier til stor grad opp de nevnte utslippsreduksjonene, de har økt med 24 % i perioden. Dette er også fremhevet i Tabell 4 1. Andre utslippsposter viser kun små endringer. 18 Energi- og klimaplan for Harstad kommune

19 Figur 4-1: Totale utslipp av klimagasser i kommunen i 1991, 1995, 2000 og 2007 (Kilde: Klifs klimakalkulator). Økningen fra mobile kilder er forholdsvis større enn i mange andre kommuner, men likevel litt lavere enn landsgjennomsnittet. I underkategoriene for utslipp fra mobile kilder kommer utslippsøkningen i hovedsak fra veitrafikk (personbiler og tungtransport). Utslipp fra andre mobile kilder (primært knyttet til transport innen landbruket) har også økt betraktelig. Figur 4-2: Sektorvise klimagassutslipp for kommunen i I 2007 sto mobile kilder for 67 % av de totale utslippene av klimagasser, mens prosessutslipp og utslippene fra stasjonær forbrenning sto for henholdsvis 16 % og 17 % av de totale utslippene. Som mobil utslippskilde er personbiler dominerende. Energi- og klimaplan for Harstad kommune

20 Tabell 4-1: Detaljert oversikt over sektorfordelte klimagassutslipp i kommunen. Tall i tonn CO 2 -ekvivalenter. Sektorer med kraftig utslippsvekst er framhevede. Kilder: SSB og Klif CO 2 -ekvivalenter Stasjonær forbrenning 17579, , , ,8 Industri 2424,4 3253,2 1930,8 2344,2 Annen næring 8072,8 7122,9 6739,4 5228,1 Husholdninger 7081,0 4880,1 5324,2 3086,1 Annen stasjonær forbrenning 1,0 2,0 1,7 1,4 Prosessutslipp 14399, , , ,1 Industri 158,9 179,6 257,1 279,0 Deponi 3585,9 1761,3 2100,1 1133,9 Landbruk 9147,3 9283,6 8036,8 7032,2 Andre prosessutslipp 1507,8 1881,8 1782,7 1744,0 Mobile kilder 34636, , , ,1 Veitrafikk 28428, , , ,0 Personbiler 22063, , , ,1 Lastebiler og busser 6364,9 7640,8 6587,5 8227,9 Skip og fiske 2820,0 2770,1 3031,7 3085,7 Andre mobile kilder ,2 3746,5 5348,2 5289,4 TOTALE UTSLIPP 66615, , , ,1 Tallene for utslipp av klimagasser som er vist i figurene og tabellen ovenfor er hentet fra Klif sin klimakalkulator. Disse tallene har varierende grad av nøyaktighet og de er heller ikke gjenstand for årlig oppdatering. For trafikkutslipp har tallene en høy grad av nøyaktighet på riksveinivå, ettersom de er basert på trafikktellinger og gjennomsnittlige utslippstall for norske kjøretøy. For kommunale veier gjøres det ikke trafikktellinger, slik at usikkerheten i transportutslippene er større for kommuner med stor andel kommunale veier. Sammenlignet med landsgjennomsnittet har kommunen en svært høy andel kommunale veier, gjennomsnittlig andel for hele landet er 35 % og kommunens andel er 61 %. Utslipp fra landbruket beregnes ut fra dyrket areal og husdyrproduksjon og ansees å være beheftet med relativt store feilmarginer. Landbruksutslippene påvirkes av klima, gjødselsintensitet og type dyrefor, faktorer som det er vanskelig å skaffe detaljert kjennskap til. Gjennomsnittsbetraktninger, som fordelingsnøkkelen er bygget på, kan derfor gi store feil når de brukes i en lokal setting. Utslippstallene fra stasjonær sektor har litt lavere nøyaktighet, fordi man ikke har detaljert oversikt over hvilke oppvarmingsløsninger som benyttes i private husholdninger. Usikkerheten i utslippstallene som er vist ovenfor betyr at Klifs beregninger for kommunale klimagassutslipp ikke alltid fanger opp konsekvensene av lokale tiltak. Dersom Harstad kommune ønsker å måle konsekvensene av gjennomførte tiltak mer nøyaktig, må kommunen få utarbeidet en egen statistikk over klimagassutslippene. 4 For eksempel snøscootere og motorredskap i blant annet jordbruk, skogbruk og forsvar. 20 Energi- og klimaplan for Harstad kommune

21 4.3 Indirekte utslipp Indirekte utslipp for lokale aktiviteter kan altså knyttes til lokalt forbruk, men vises oftest ikke i statistikken til Klif ettersom varene som konsumeres produseres andre steder. Gjennom å beregne en utslippsfaktor (for eksempel kilo CO 2 per krone) for ulike typer produkter kan man finne ut de indirekte utslippene som aktivitetene i en kommune forårsaker. Det finnes ulike klimakalkulatorer som gjør enkle beregninger av direkte og indirekte utslipp fra forbruk. MiSA har for eksempel tatt fram en kalkulator som beregner utslippene for aktivitetene til en kommune, basert på innrapporteringen til KOSTRA. Figur 4-3: De direkte og indirekte utslippene for aktivitetene til Harstad kommune. [Kilde: MiSA, Harstad kommunes utslipp ligger nært landsgjennomsnittet. Analyser med dette verktøyet tyder på at klimafotavtrykket når et minimum med kommuner i størrelsesorden til innbyggere, mens klimafotavtrykket øker noe for mer folkerike kommuner. Den økonomiske situasjonen i Harstad kommune kan også påvirke klimafotavtrykket, ettersom det ofte fører til et høyere forbruk i tjenesteproduksjonen. Energi- og klimaplan for Harstad kommune

22 5 RESSURSKARTLEGGING OG ENERGIKONVERTERING 5.1 Produksjon og potensial av ulike energibærere - ressurskartlegging I dette kapitlet vil det bli gjort grove estimater over potensialet for de forskjellige fornybare energiressursene som er tilgjengelig innenfor kommunegrensene. Harstad kommunes mulighet til å kunne påvirke varierer imidlertid for de forskjellige ressursene. Energifrigjøring og konvertering i kommunal bygningsmasse er et eksempel der kommunen selv bestemmer hvor langt den skal gå. For andre energiressurser som solenergi (solfangere til oppvarming) og varmepumper har Harstad kommune andre virkemidler som for eksempel gjennom arealplanlegging å legge til rette for at disse energiressursene blir tatt i bruk også av private aktører. I dette kapitlet går vi gjennom de forskjellige energiressursene og gir en kort beskrivelse av de forskjellige teknologiene som benyttes. For mer utfyllende beskrivelser, samt en oversikt over nasjonale energiressurser henvises det til publikasjonen Fornybar Energi 2007 (www.fornybar.no). Vannkraft I kommunen finnes det to vannkraftverk: Øvrefoss og Nedrefoss. Disse kraftverkene har en normalproduksjon på til sammen 22,2 GWh. Det foreligger ikke noen nye planer om ny vannkraftproduksjon i kommunen, men det finnes vassdrag der slike prosjekter vil kunne være aktuelle. Her kan nevnes områdene Harstadbotn, Kasfjord, Dale, Kanebogen, Medkila, Storelva og Bergselva. Eventuell utbygging vil være opp til grunneierne, forutsatt godkjenning fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det er en sterk vekst av utbygging av småskala vannkraft i landet. Potensialet for utbygging av småskala vannkraft i kommunen er estimert til cirka 16 GWh i årlig produksjon (NVE 2004). Energiressurser fra skogen Landbruksadministrasjonen i Harstad kommune angir den årlige tilveksten i skogen til m 3. Uttaket av skog er på om lag m 3, og GROT (greiner og topper) brukes ikke i dag. Med dette utgangspunktet kan det gjøres et overslag på hvilke ubrukte skogsressurser som kunne vært brukt til energiformål i kommunen. Bioenergi-ressursen for skog er beregnet å være om lag 22 GWh årlig. I tillegg er moderate avstander fra skoger i nabokommunene til kommunens planlagte fjernvarmeanlegg og andre bioenergianlegg. Trondheim Energi Fjernvarme, som har fått konsesjon å bygge fjernvarmeanlegg i Harstad, har inngått avtale med Hålogaland BIO. Dette betyr at flisleveransene til fjernvarmeanlegget vil baseres på skogressurser i hele Hålogalandsregionen. 22 Energi- og klimaplan for Harstad kommune

23 Driftsteknisk og økonomisk er uttak av flisvirke en utfordring, noe som blant annet krever et godt utbygd skogsvegnett. Skogsbilvegnettet ville sannsynligvis måtte bygges noe ut. Bioenergi fra jordbruket Fornybar energiproduksjon fra jordbruket deles i to hovedformer. Halm kan benyttes i forbrenningsanlegg og varmeproduksjon mens husdyrgjødsel kan benyttes i produksjon av biogass. I Norge er både halmforbrenningsanlegg og fermenteringsanlegg basert på husdyrgjødsel lite utbredt, men kan betraktes som et potensial f. eks tilknyttet gårdsanlegg. Per i dag er det ikke produksjon av bygg, havre eller vete i Harstad og derfor ikke noen potensial for halmforbrenning. I Tabell 5-1 nedenfor er det gjort en overslagsberegning over potensialet for gassproduksjon fra husdyr i kommunen. Overslaget er basert på produksjonstall for husdyr gitt fra landbruksadministrasjonen i Harstad kommune og gjennomsnittlige tall for gassproduksjon fra de forskjellige husdyrsortene. Tabell 5-1: Antall husdyr i kommunen og potensial for energiproduksjon fra husdyrmøkk. Gjødseltype Antall dyr i produksjon Årlig energiproduksjon [GWh/år] Storfe ,78 Gris 252 0,07 Høner 751 0,02 Sauer ,00 SUM ,86 Fra jordbruket er det teoretisk samlet potensial for årlig energiproduksjon fra biogass på cirka 2,86 GWh. Harstad kommune er avhengig av et godt samarbeid med jordbruket dersom den ønsker å få realisert dette potensialet. Vedfyring Ved kan benyttes i form av vedovner eller vedkjeler for vannbårne varmeanlegg. Vedkjeler er større ovner med god forbrenning som ofte lagrer varme på akkumulatortanker for videre distribusjon av varme til bygg med vannbåren oppvarming. Vannbårne oppvarmingssystemer er ikke vanlig i Harstad; det er cirka 7 % av boligene som har dette (SSB, 2001). Flisfyring Energivirke kan flises opp og benyttes i flisfyringsanlegg, som i all hovedsak også knyttes til vannbårne varmeanlegg. Dette er anlegg i skalaen fra gårdsanlegg til fjernvarmeanlegg. Pellets Pellets er foredlet energi fra skogene som benyttes i tilsvarende pelletskaminer eller pelletskjeler. Det finnes ikke pelletsproduksjon i Harstad kommune i dag, men pellets kan på samme måte som olje og gass importeres til kommunen og leveres via tankbil eller sekkvis Biogass Utvinning av biogass (metan) fra landbruket kan gjøres gjennom en prosess der husdyrgjødselen råtner (fermenteres) i tank uten tilgang på luft. Dermed utvinnes en metanrik gass som ofte benyttes til oppvarming. Metangass kan også brukes i en gassmotor for elektrisitetsproduksjon, men på grunn av høye investeringskostnader forutsetter slik produksjon tilgang på relativt store gassmengder. Energi- og klimaplan for Harstad kommune

24 Varmepumper De fleste varmepumper kan ikke levere like høye temperaturer som man kan få fra for eksempel olje- eller biokjeler. For vannbårne systemer betyr dette at varmepumper ofte ikke er spesielt godt egnet til å erstatte oljekjeler. I systemer der radiatorene er overdimensjonert kan en varmepumpeløsning være et godt alternativ. Dersom dette ikke er tilfelle, og man likevel ønsker å bytte en oljekjel med en varmepumpe kan man oppgradere det vannbårne systemet, redusere varmebehovet ved for eksempel etterisolering eller benytte seg av en olje- eller elkjel for heving av temperaturen til ønsket nivå (spisslast). I vannbårne systemer med gulvvarme er temperaturnivået mye lavere og denne typen systemer passer derfor svært godt sammen med varmepumper. For nye byggeprosjekter kan man legge til rette for lavtemperatursystemer tidlig i prosjekteringsfasen slik at forholdene ligger til rette for varmepumper helt fra starten av. Fjorden i kommunen kan benyttes som energikilde ved bruk av sjøvannsvarmepumper. Sjøens relativt stabile temperatur gjennom hele året gjør at slike varmepumper kan være svært effektive. Sjøvannsvarmepumper finnes i størrelser som passer for eneboliger og opp til store anlegg. Sandnessjøen Fjernvarme baserer for eksempel store deler av sin energiproduksjon på sjøvannsvarmepumper. Varmepumper Isolert sett er varmepumpeteknologien ikke en produksjonsteknologi for energi, men varmepumper gjør det mulig å utnytte lokale varmekilder som har for lav temperatur til at de kan benyttes direkte. Forenklet kan man si at varmepumpen løfter temperaturen på varmekilden, den oppgraderer da kvaliteten på energien. Alle typer varmepumper må bruke energi (normalt elektrisitet) for å kunne produsere varme, på samme måte som et kjøleskap bruker energi for å produsere kjøle. Hos Norges Geologisk Undersøkelse (NGU) finnes det ni registrerte energibrønner, som henter grunnvarme, i kommunen. Antallet installerte grunnvarmeanlegg er sannsynligvis langt større. Erfaringer fra eksisterende brukere av varmepumper som benytter seg av energibrønner vil kunne være viktige for å øke spredningen av slike systemer. Bruk av varmepumper er en svært viktig potensiell energikilde i Harstad. Ettersom det er et stort spekter på varmepumpene og eksisterende oppvarmingssystemer er det imidlertid vanskelig å tallfeste potensialet. En undersøkelse fra TNS Gallup viser at 34 % av Norges eneboligeiere har installert varmepumpe (TNS Gallup 2009). Hvis man antar at dette gjelder også i Harstad kan man estimere det teoretiske potensialet for varmepumper til 68 GWh, med bakgrunn i dagens bruk av varmepumper (se kapitel 3.1 og 3.2). Bruk av varmepumper i nye byggeprosjekter vil kunne gjøre dette potensialet enda større. 24 Energi- og klimaplan for Harstad kommune

25 Solvarme I prinsippskissen nedenfor er det vist hvordan solenergi kan benyttes til både bolig- og tappevannsoppvarming i et aktivt solvarmeanlegg. I Harstad vil man typisk kunne anta at et solfangeranlegg vil kunne produsere kwh årlig, per kvadratmeter solfangerareal. Dette tallet varierer både med type solfanger, bruksmønster og bruksområde, og lokale skyggeforhold. Figur 5-1: Prinsippskisse for et solfangeranlegg. [Kilde: Bruk av solfangere kan være en viktig potensiell energikilde i Harstad. Spesielt for oppvarming av tappevann vil solfangere kunne ha en plass i bygningers energiforsyningssystem. En regneøvelse der man lar solfangere dekke halvparten av det årlige tappevannsbehovet for alle innbyggere i Harstad viser at potensialet er cirka 12 GWh i kommunen. Potensialet for bruk av solenergi til romoppvarming, spesielt i nye byggeprosjekter, kommer i tillegg til dette. Vindkraft Det er gjort en første vurdering for muligheter for vindkraft i kommunen, basert på vindkart og andre relevante kart tilgjengelig hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE 2009b). Informasjon i vindkartet er basert på datasimuleringer som er validert mot målinger. Det vil være nødvendig med en nærmere studie av vindforhold, terreng og lignende før man kan gi et eksakt produksjonsestimat. Det er i den midtre delen av kommunen det ser mest aktuelt ut for vindkraftprosjekter. Her er det gode vindforhold, med begrenset isingsproblematikk og terrengkompleksitet. Disse områdene ligger ved fjorden, noe som er en fordel med tanke på muligheter for kai. Her finnes det også eksisterende kraftnett (ved Gausvik vannkraftverk) og nærliggende veier som vil redusere kostnadene ved en utbygging. En eventuell utbygging i slike bynære strøk vil nok kunne møte noe motstand fra andre interesser, for eksempel Forsvaret, friluftsliv og kulturminner. Energi- og klimaplan for Harstad kommune

26 1) Middagsfjellet (565 moh) ligger rett øst for områdene Kilbotn og Breivika og er godt eksponert for vind. Det bør her undersøkes hva som er hovedvindretning og sjekke konsekvensene av en tilsynelatende bratt nordvestlig side av fjellet, hvor man kan få problemer med vertikal vind. På Middagsfjellet kan man se for seg cirka 3-4 møller á 2 MW. 2) Sørvikfjellet (607 moh) ligger rett sør for Middagsfjellet. Området har, ifølge vindkartet, tilsvarende vindforhold som Middagsfjellet. Grunnet større areal på høyplatået ved Sørvikfjellet, enn ved Middagsfjellet, vil størrelsesorden på vindkraftspotensialet være større, kanskje 6-8 møller á 2 MW. Områdene er vist i Figur 5-2, der kan man også se de simulerte vindforholdene på forskjellige plasser i kommunen. Til sammenligning er de simulerte vindforholdene i de foreslåtte områdene bedre enn ved Nygårdsfjellet vindkraftpark i Narvik kommune. Hvis man antar at det installeres vindturbiner med generatoreffekt på 2 MW og at driftstiden er på cirka 2900 timer i året, vil hver enkelt turbin kunne produsere cirka 5,8 GWh i året. Følgelig vil en vindpark på 10 møller produsere 58 GWh/år, noe som tilsvarer energiforbruket til nesten eneboliger. Figur 5-2: Årlig antall produksjonstimer i vindkraftverk ved full last, 80 meter høyde over bakken. Kilde: NVE/Kjeller Vindteknikk Hva som egentlig kan være en egnet lokalisering for et vindkraftverk i Harstad kan først, som tidligere nevnt, avgjøres etter en nærmere sjekk av terreng og vegetasjon koplet sammen med informasjon om framtidige planer for boligutbygging og om befolkningens bruk av utmarka i kommunen. 26 Energi- og klimaplan for Harstad kommune

27 Avfall og deponi Harstad kommune har ansvaret for og utfører innsamling av renovasjonsavfall for kommunens private husholdninger. Hålogaland Ressursselskap IKS (HRS) tar seg av behandling av det innsamlede avfallet. HRS eies av 12 kommuner i Midtre Hålogaland. Ved Stangnes Miljøpark i Harstad har HRS mottaksplass for grovavfall fra regionen. Avfallsmengden i Harstad i 2008 var i følge SSB 322 kg husholdningsavfall per innbygger. Dette er noe høyere enn gjennomsnittet for Troms, men betraktelig lavere enn landsgjennomsnittet. Basert på tall fra KOSTRA (SSB 2009) estimeres energipotensialet knyttet til biogassproduksjon fra våtorganisk avfall (matavfall) til 1,6 GWh årlig. Tidevannskraft Energien i tidevann kan produseres enten ved å utnytte nivåforskjellen mellom høy og lav vannstand (potensiell energi) eller utnytte vannstrømmer som oppstår som resultat av tidevannsforskjellene (kinetisk energi). Det finnes noen få tidevannskraftverk i drift i verden, og det gjenstår mye utviklingsarbeid før denne typen kraftverk vil være konkurransedyktig med annen type strømproduksjon. Harstadbedriften Hydra Tidal vil i løpet av 2010 sette et pilotkraftverk i drift i Gimsøystraumen. Kraftverket vil utnytte den kinetiske energien i de kraftige vannstrømmene. 5.2 Energidistribusjon Elektrisitet Infrastruktur for elektrisitet er godt utbygd i kommunen. Detaljert beskrivelse av kapasitet på ulike strekninger er å finne i lokal energiutredning for kommunen (HLK 2010). Energiutredningen betegner kapasiteten som generelt god og uten kritisk behov for utvidelse eller utskifting. Fjernvarme Det er bygd ut et mindre fjernvarmenett i Havnegata. Nettet forsyner i dag Høgskolen, Kulturhuset, Hotell Arcticus, Havnegata 1 og 4, samt fortauene i hele Havnegata med vannbåren varme. Det er også bygd ut deler av et fjernvarmenett nordover i denne delen av byen, uten at dette foreløpig er tatt i bruk. Energien produseres av Havnegata energisentral, eid av Kvæfjord Eiendom. Sentralen drives i dag med olje og strøm. Deponiforbudet Norge er som følge av sitt medlemskap i EØS forpliktet til å følge EUs direktiver om avfallshåndtering. Fra 2009 er det derfor forbudt å deponere nedbrytbart avfall også i Norge. Dette innebærer at avfallsbransjens nåværende infrastruktur med deponier ikke vil være tilstrekkelig for å løse avfallsproblemet. Biogass fra avfall Biologisk materiale i matavfall og slam kan benyttes til gassproduksjon i en prosess der det biologiske materialet råtner uten tilgang på luft. Gassen som dannes har typisk et metaninnhold på mellom 60 og 70 %. Brennverdien på denne gassen er således ca % av tilsvarende volum naturgass. Likevel kan gassen gjøre nytte for seg både i kjøretøyer som er bygget for gassdrift og til varmeog elektrisitetsproduksjon. Et biogassanlegg produserer store mengder næringsrik biogjødsel. Matavfallet som kommer inn til anlegget tilsettes store mengder vann, så mengdene som kommer ut av anlegget er større enn de som kommer inn. Transportmessig er det derfor en fordel med nærhet til jordbruksarealer. Trondheim Energi Fjernvarme har fått konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til å bygge fjernvarmeanlegg i Harstad. Anlegget vil ha en effekt på 22 MW og grunnlasten vil dekkes av biobrensel. Harstad kommunestyre har vedtatt 5 at det vil vurderes finansiering av kostnadene med 5 Vedtak i kommunestyret Energi- og klimaplan for Harstad kommune

28 konvertering av kommunale bygg til Trondheim Energi Fjernvarme i forbindelse med behandling av virksomhetsplanen I vedtaket ble det også sagt at dersom utbygger på bygg med tilknytnings-plikt kan vise til bedre miljømessige løsninger innvilges fritak fra tilknytningsplikten. Andre energiformer Det finnes foreløpig intet kommersielt basert distribusjonssystem for naturgass (LNG) i Hålogaland-området. I forbindelse med ilandføringen av naturgass i Finnmark forventes det imidlertid at flere regioner i Nord-Norge vil få tilgang til denne energibæreren. 5.3 Oppsummering av energikartleggingen Figur 5-3 viser et søylediagram over tilgjengelige fornybare ressurser i kommunen basert på forutsetninger lagt til grunn for denne planen. Tallene bak søylene vises i Tabell 5-2. Figur 5-3: Tilgjengelige fornybare energiressurser i kommunen. Potensialet for vannkraft og vindkraft er betydelig i kommunen. Utnyttelse av dette potensialet vil kunne være kontroversielt, ettersom det fører til naturinngrep og kan være i konflikt med andre interesser, for eksempel friluftsliv. Vi finner også et betydelig potensial for bioenergi fra skogen. Denne energikilden er sammenlignet med mange andre energikilder mindre kontroversiell og bør kunne nyttes i flere energiprosjekter i kommunen. Større utnyttelse av skogressursene vil også kunne føre til oppbygging og styrking av lokal næringsaktivitet. Energipotensialet for bruk av solenergi og varmepumper er tett knyttet til både bruksområder og de enkeltstående prosjektene. Det er derfor svært vanskelig å estimere det overordnede energipotensialet disse to energikildene representerer uten å gjøre detaljerte utredninger. Men begge mulighetene bør vurderes videre som henholdsvis energisparetiltak og til varmtvannsproduksjon i offentlige og private bygg. 28 Energi- og klimaplan for Harstad kommune

29 Tabell 5-2: Oversikt over fornybare energikilder i kommunen. Energikilde Ny energiproduksjon / energifrigjøring GWh/år Vannkraft 15,9 Vindkraft 58,0 Biogass fra husdyr 2,9 Bioenergi fra skog 22,0 Biogass fra våtorganisk avfall 1,6 Varmepumper 68,0 Solvarme 12,0 SUM 180 Utnyttelse av fornybare energikilder er ikke bare gunstig fra et lokalt energiforsyningsperspektiv, det vil også kunne redusere klimagassutslipp lokalt og på andre plasser, for eksempel fra kullkraftverk i Tyskland. At norsk energiforbruk kan knyttes til kullkraftprodusert elektrisitet, forklares med at dette er marginalproduksjonen i Europa og at Norge er en del av dette kraftmarkedet. Klimagassutslipp knyttet til elektrisitetsforbruk skjer for øvrig utenfor kommunen, og de fremkommer derfor ikke i Klifs klimagassregnskap. De kan således betraktes som indirekte klimagassutslipp. Energi- og klimaplan for Harstad kommune

30 6 FREMTIDIG UTVIKLING OG FREMSKRIVNINGER 6.1 Fremtidige klimagassutslipp i kommunen Fremskrivingen av klimagassutslipp i kommunen bygger på utviklingen i direkte utslipp i kommunen mellom 1991 og 2007 ved lineær regresjon. Historisk utvikling direkte etterfulgt av fremskrevne tall vises i de tre figurene 6-1, 6-2 og 6-3. Man kan se at utslipp fra transport (mobile utslipp) øker stadig, mens utslippene fra stasjonær forbrenning og prosessforbrenning er synkende. Slått sammen går økningene og reduksjonene av utslippene i minus. Tallene gir følgende trend: Stasjonære utslipp reduseres med 42 % fra 2007-nivå nivå frem mot 2020 Prosessutslipp reduseres med 22 % fra 2007-nivå frem mot 2020 Mobile utslipp økes med 14 % fra 2007-nivå mot 2020 I den utviklingen som vises i figurene 6-1, 6-2 og 6-3 er det ikke tatt hensyn til internasjonale og nasjonale tiltak som vil kunne få effekt på utslippene i Harstad. Figur 6-1: Stasjonære utslipp historisk og fremskrevet (datakilde: SSB). For eksempel kommer det stadig strengere krav til utslipp fra kjøretøy. I tillegg ser vi en historisk utvikling i bilmarkedet, der man innen noen få år vil ha et stort tilbud av lavutslippskjøretøy. Utslippene fra transportsektoren er så entydig økende at det er usannsynlig å oppnå utslippreduksjon kun på bakgrunn av slike krav. Dette fordi økningen i transportmengdene er så store. 30 Energi- og klimaplan for Harstad kommune

31 Tilsvarende kan det forventes strengere krav til energieffektivisering og varmetap i bygninger, noe som vil bidra i gunstig retning. Når det gjelder utslipp fra avfallsektoren, kan det forventes minkende utslipp av CH 4. Dette fordi det fra 1. juli 2009 er forbudt å deponere nedbrytbart avfall. Figur 6-2: Prosessrelaterte klimagassutslipp historisk og fremskrevet (datakilde: SSB). Figur 6-3: Transportrelaterte klimagassutslipp historisk og fremskrevet (datakilde: SSB) Energi- og klimaplan for Harstad kommune

32 DEL II: TILTAKSPLAN 7 KOMMUNALE VIRKEMIDLER FOR ENERGI- OG KLIMAARBEID I dette kapitlet beskrives en del eksempler og forslag til hvordan Harstad kommune kan være en aktiv pådriver for endring. Av de nasjonale utslippsreduksjonene på millioner tonn CO 2 -ekvivalenter innen 2020, som norsk klimapolitikk er basert på, har Klif estimert at de tiltak som er gjenstand for kommunale virkemidler har et mulig reduksjonspotensial på til sammen 8 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Av dette har kommunene stor grad av virkemidler for tiltak som gir 2,8 millioner tonn i reduksjon. Figur 7-1: Gruppering av mulige kommunale tiltak, rangert etter reduksjonspotensial og grad av kommunale virkemidler (Klif 2007). 32 Energi- og klimaplan for Harstad kommune

33 7.1 Harstad kommunes rolle som tilrettelegger Reduksjon i klimagassutslippene i Harstad må gjennomføres både gjennom langsiktig planlegging og konkrete, tidsavgrensede prosjekter som skaper omstilling og ny praksis. Klimautfordringen krever en omstilling i alle sektorer, som betyr at det må utvikles nye løsninger og ny praksis. Harstad kommune har mange muligheter til å lede og tilrettelegge for dette utviklingsarbeidet, både som myndighet og gjennom det administrative apparatet. Se også kapitel 1.1 for informasjon om Harstad kommunes ulike roller. Arealplanlegging og utbygging Harstad kommunes egne, tradisjonelle virkemidler er først og fremst knyttet til kommunal planlegging og myndighet etter plan - og bygningsloven av 2008 (PBL). Våren 2008 la Regjeringen fram en lovproposisjon til ny plan- og bygningslov som åpner for å kunne ivareta flere miljøhensyn gjennom kommunal planlegging. Som arealplanmyndighet kan Harstad kommune blant annet legge til rette for et konsentrert utbyggingsmønster, som fremmer bruk av kollektivtransport og fjernvarme/nærvarme. Gode, varierte tjenestetilbud i nærmiljøene, et trivelig sentrum med sosiale møteplasser og godt utbygd gang- og sykkelveinett er også svært viktige tiltak som kan bidra til at folk reiser mindre ut av kommunen i fritida og reduserer bilbruken for daglige gjøremål. Transportmessige konsekvenser skal derfor vurderes med hensyn til utbygging. Energibehovet i nye bygg er avhengig av mange faktorer, ikke bare tekniske installasjoner. Man bør planlegge boligområder i forhold til klima og sette krav til arkitektonisk utforming av bygg hvor hensyn til klima og energisparing er rammekrav. Dette gjelder i første omgang offentlige bygg, dernest private større leilighetsbygg og i næringsbygg. For private boliger kan man sette klimakrav som går lenger enn teknisk forskrift, særlig i klimautsatte boligområder dersom disse ligger klimamessig ugunstig til, for eksempel i lavere områder som er utsatt for inversjon eller vindutsatte områder. TEK07 TEK 07 er forkortelse for Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk gjeldende fra 2007 (Lovdata 2007). Forskriften er en del av PBL. Der er det blant annet stilt krav om tiltak for å oppnå økt energieffektivitet. Forskriften setter rammer for maksimalt energibehov i ulike typer bygg som skal overholdes. Det stilles videre krav om at alle bygninger skal utformes slik at omtrent halvparten, og minimum 40 prosent, av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler. Dette gjelder både for varme og varmtvann. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Kvalitetsprogram For et boligfelt kan det beskrive: 1. skånsom innplassering i landskapet og orientering av byggene slik at de får mest mulig solinnstråling og passiv oppvarming 2. miljøvennlig oppvarmingsløsninger 3. krav til materialbruk og isolasjon 4. mål/ forventninger til maksimal energibruk 5. krav til maksimal boligstørrelse I forbindelse med regulering av nye områder kan Harstad kommune sørge for at det utarbeides et helhetlig miljø- eller kvalitetsprogram. Miljømål og kvalitetskrav til utbyggingen kan så fastsettes i reguleringsbestemmelser og forhandles inn i utbyggingsavtaler. Miljøvennlig transport PBL gir Harstad kommune utvidet mulighet til å legge til rette for miljøvennlig transport, blant annet ved bruk av parkeringsrestriksjoner. PBL styrker også grunnlaget for regional planlegging. Fremtidens byutvikling innen areal- og transport forutsetter løsninger på tvers av kommunegrenser og sektorer Energi- og klimaplan for Harstad kommune

34 der lokale, regionale og statlige aktører samordner virkemidler og innsats. Regionalt samarbeid kan ha fokus på ulike deler av transportmarkedet, som for eksempel skoletransport, transport til nytteområdene i regionen, godstransport og pendling. Fylkesplanen for Troms inneholder overordnede mål for transport, mens samferdselsplanen for Troms viser vedtatte mål for et differensiert transporttilbud. Kjørestil (bil): Måten man kjører på påvirker utslippene. Kurs i økonomisk kjøring har vist seg å redusere drivstofforbruk og småskader. Transportmengde: I mange tilfeller vil en mer effektiv organisering av logistikken for vare- og persontransport kunne bidra til reduksjon av både kostnader og klimagassutslipp. Kjøretøyteknologi og drivstoff: Det finnes mange faktorer som skal evalueres i denne sammenhengen, og det foregår en diskusjon mellom forskjellige fagmiljøer i forhold til klimavennlighet av forskjellige typer kjøretøy. Ser man klimagassregnskap og drivstoffutgifter i sammenheng er det mye som taler for at elektriske biler bør inkluderes i den kommunale bilparken, men uten å føre til en redusert framkommelighet til for eksempel hjemmetjenesten. Tromsø kommune har sett denne fordelen med el-biler og har modellen Think City i sin bilpark. Kommunestyret i Harstad har vedtatt å opprette et investeringsprosjekt for innkjøp av seks el-biler 6. Når kan man bruke videokonferanse? Det er gjennom en årrekke samlet erfaringer med videokonferanser i ulike firma (Avinor m. fl., 2008) Videokonferanser egner seg ikke til møter der man skal etablere relasjoner, utvikle nye ideer eller forhandle med nye samarbeidspartnere. Mellom personer som kjenner hverandre allerede og i statusoppfølging og som arbeidsmøter vil videokonferanser kunne gi besparelser i forhold til reisekostnader, tidsbruk og klimagassutslipp. Dersom Harstad kommune sørger for utbygging av ladestasjoner på utvalgte steder som kjøpesentre, parkeringsplasser for pendlere og andre godt besøkte steder, vil det bli vesentlig mer attraktivt for kommunens innbyggere å benytte elektriske biler. I dag finnes det flere eksempler på kommuner som har en bevisst strategi for utbygging av slike parkeringsplasser. Den samme problemstillingen gjelder for biodrivstoff. Dersom det ikke finnes biodrivstoff på bensinstasjonene i Harstad, er dette heller ikke et alternativ for kommunens innbyggere. Transport med fly og videokonferanser: Flytransport er viktig for næringsliv i Troms og for folks mobilitet generelt. Det er imidlertid hevet over tvil at klimabelastningen ved både innenlands og utenlands flytrafikk ikke er ubetydelig. Det kan derfor være nyttig å se på klimagassutslippene for typiske flyreiser til og fra Harstad/Narvik lufthavn og sammenlikne med den klimagassreduserende gevinsten man kan ha ved bruk av for eksempel videokonferanser. Beregning av utslipp fra flyreiser er hentet fra SAS sin klimakakulator og tar ikke hensyn til at effekten av utslipp i høyere luftlag er større enn ved bakkenivå (www.sasbraathens.no). Anslagene er derfor meget konservative. 6 Vedtatt i kommunestyret Energi- og klimaplan for Harstad kommune

35 Beregningen av klimabelastningen ved bruk av videokonferanseutstyr tar hensyn til de utslippene produksjonen og driften av alt utstyret som er nødvendig for gjennomføringen av konferansen. En gjennomsnittlig levetid for utstyret er antakelig også lagt inn (EPA, 2008). Tabell 7-1: Sammenlikning mellom ulik klimabelastning for ulike reiser og aktiviteter. Eksempel Klimagassutslipp (CO 2 -ekv.) Flytur Evenes Gardermoen tur-retur 206 kg Flytur Evenes Spania via Gardermoen turretur 692 kg Gjennomføring av en times videokonferanse 20 kg 7 Ett års gjennomsnittlig årlig bilbruk (ca km) 2250 kg Et regneeksempel kan illustrere klimaeffekten ved bruk av videokonferanser: Dersom 50 personer sine Oslo-reiser ikke lenger blir nødvendig fordi man heller bruker videokonferanseutstyr i 30 timer, vil kg CO 2 -ekvivalenter kunne erstattes med kg CO 2 -ekvivalenter. Det gir en besparelse på om lag ni tonn. Landbruk For å redusere utslippene fra jordbruk er det viktig å se på gårdsdrifta som en helhet. Omdisponering av jordbruksjord bør begrenses så langt det er mulig for å sikre beite for husdyr og lokal produksjon av fôr og produksjon av øvrige landbruksvarer. Ved nybygg bør det beregnes en lagringskapasitet som sikrer at husdyrmøkk kan lagres uten at dette fører til utslipp av avgasser eller redusert kvaliteten som gjødsel. Den faktiske bruken av jorda har stor betydning for utviklingen av et mer klima- og miljøvennlig landbruk. Produksjon på åpen åker som innebærer mye jordarbeiding bidrar til stor nedbryting av organisk materiale, og kan dermed tappe jorda for karbon. Figur 7-2: Prinsippskisse av karbonstrømmen i jordbruket (Landbruks- og matdepartementet 2009) 7 Indirekte utslipp og energibruk i drift Energi- og klimaplan for Harstad kommune

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Energi- og klimaplan. Kommunedelplan 2011-2015. Vedtatt av kommunestyret i Agdenes den 22.06.201 som KST sak nr. 22/11 - jnr 09/74

Energi- og klimaplan. Kommunedelplan 2011-2015. Vedtatt av kommunestyret i Agdenes den 22.06.201 som KST sak nr. 22/11 - jnr 09/74 Energi- og klimaplan Kommunedelplan 2011-2015 Vedtatt av kommunestyret i Agdenes den 22.06.201 som KST sak nr. 22/11 - jnr 09/74 2 Energi- og klimaplan for Agdenes kommune 2011-2015 Forord 01.12.2010 I

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Energiarbeidet mot VAsektoren

Energiarbeidet mot VAsektoren Energi i VA-sektoren - forbruk, sparing, produksjon, 15. september 2009 Energiarbeidet mot VAsektoren Hvordan er interaksjon ENOVA/VA-bransjen og hva kan bli bedre? Frode Olav Gjerstad Fakta om Enova SF

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger

Drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi for energi- og klimaarbeidet En energi- og klimaplan vil: Synliggjøre gode tiltak innenfor energieffektivisering, energiforsyning og reduksjon

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer