HANDLINGSPLAN FOR OPPFØLGINGSTENESTA

Transkript

1 Møre og Romsdal fylkeskommune HANDLINGSPLAN FOR OPPFØLGINGSTENESTA 2010 Vedlegg 1a VISJON Hjelpe vide alle ungdomm som ikkje t imot eller slutt i tilbod om videgåande opplæring. MÅL Alle tilbod som blir midla gjennom OT skal være tilpassa den enkelte ungdom med tanke på vide opplæring eller sysselsetting. VERDIAR OT skal vere brukorientert, sambeidsorientert, kunnskapsbasert og prega av ope framferd Handlingsdel 1

2 I følgje opplæringslova er målet med OT å sørgje at all ungdom som høyrer til målgruppa får tilbod om opplæring, beid eller anna sysselsetting. OT kan også beide å redusere fråfallet frå videgåande opplæring gjennom sambeid med rådgivingstenesta i grunnskole og videgåande opplæring. Lovpålagte oppgåver er å: ha oversikt over ungdom i målgruppa at det blir tatt kontakt med kv enkelt ungdom i målgruppa at alle ungdommane i målgruppa får tilbod om rettleiing at alle ungdomm i målgruppa får tilbod om opplæring, beid eller anna sysselsetting Ha oversikt over aktuelle tilbod ungdom i målgruppa Følgje opp ungdom som h tatt imot tilbod gjennom OT I handlingsdelen vil vi definere kva beidsrutin og tiltak vi vil legge vekt på å få ei kvalitativt god oppfølgingsteneste ungdom. Det er viktig at førebygging blir retta mot heile årskull, risikogrupper og mot individ med etablerte vansk. Tiltaka vil vere skjellige alt avhengig av målgruppa og målsettingane med tiltaka. Sjølv om OT som regel kjem i kontakt med ungdommane etter at dei h slutta på skolen er det viktig at OT sin kunnskap om fråfall og fråfallsførebygging blir brukt i skolen. Fagleg eining PPT definerte i 1997 førebygging som: Primær førebygging: Omfatt hele befolkninga/heile årskull å unngå at særskilte problem oppstår. Til dømes kompetanseheving, bruk av pedagogisk materiale. Sekundær førebygging: Er retta mot grupper der ein finn høg risiko utvikling av visse vansk eller, der ein finn indikasjon på visse vansk. Tertiær førebygging: Er tiltak mot identifiserte eller vige problem. Tiltaka er retta mot einskilde individ eller grupper med same problem. Målet er å minske omfanget av problem eller verring av situasjonen. Vi vil bruke same inndelinga i oppbygginga av handlingsplanen. I Primær førebygging Retta mot heile årskull II Sekundær førebygging Retta mot risikogrupper III Tertiær førebygging Retta mot individ med etablerte vansk Generell inmasjon om OT sitt beid: Til elev/ungdomm og føresette Til grunnskolane/ videgåande skol Til sambeidspt i nav og kommun OT kan bidra med kunnskap om risiko fråfall i sitt sambeid med videgåande skole: OT må sambeide med skolane og kjenne til gjennomføringsbeidet i fylket: kontaktlæransvet kriererettleiing ped. utviklingsprosjekt alternative opplæringsenaer i sambeid med næringsliv og nav tidlig midling opplæringskontrakt OT sitt oppfølgingsbeid: Ta personlig kontakt og gi tilbod om oppfølging av ungdommen slik det er beskrive i OT sitt årshjul Delta i tverretatlege sambeid i alle kommun slik at kv ungdom får mest mogleg heilskaplege tiltak. Etter avtale med NAV følgje opp ungdom i praksisplass. Tverretatlege team i kommunane minimum to gonger årleg. Føremålet er å samordne og utvikle beidet Handling retta mot heile årskull 2

3 Primær førebygging Primær førebygging er tiltak retta mot heile årskull. For oppfølgingstenesta betyr dette at ungdom i alderen år, elev, føresette og skolane sitt personale skal ha kunnskap om OT og OT sine ansvsområde. Mål primær førebygging skole eig h ansv Ungdomm og føresette i grunnskole og videgåande skole og fagopplæring skal vere kjende med OT sine oppgåver, ansvsområde og organisering. Legge til rette inmasjon om OT ved å: 1. Utdanningsavdelinga sender ut brev til rettselev med bruknamn og passord og opplysning om søknadsfrist i janu. Søkjane blir inmert om at dei vil bli kontakta av OT i mai om dei ikkje legg inn opplysning om årsak til at dei ikkje søkjer om skoleplass på Vigo-web. 2. Ha oppdaterte nettsider på mrfylke.no 3. Utbeide ny OT-brosjyre. rektor h ansv OT h ansv Legge til rette inmasjon om OT ved å: 1. Rektor på kv skole h ansv at det blir lagt til rette inmasjonsbeid til elev og føresette. 2. Alt pedagogisk personale i skolen skal ha kjennskap til OT og OT sine ansvsområde. Inmasjon om OT sitt beid ved å: 1. Regelmessige sambeidsmøte med rekor og rådgiv i dei videgåande skolane i regionen. 3

4 1.2. Handling retta mot risikogrupper Sekundær førebygging Sekundær førebygging betyr at ein set inn tiltak mot elev som er i risiko å utvikle vansk eller mot elev med indikasjon på vansk. For skolen betyr dette at dei må sjå på unge sitt samspel med kvandre, med lærane, og andre i vaksenmiljøet i og utan skolen. Kor vidt skolen skal utvikle alternative opplæringsenaer må og vurderast. Skal ein redusere fråfall i skole og andre opplæringsenaer, krevst det ein samla innsats frå mange faggrupper og instans i og utan skolen. Eit organisert sambeid mellom fylke, kommune og lokalt beids- og næringsliv må utviklast vide. OT skal delta med sin kompetanse om fråfall og fråfallsførebygging i det pedagogiske og spesialpedagogiske tilretteleggingsbeidet i skolen. Mål se ku nd ær førebygging sk ole eig h an sv rek tor h an sv OT h an sv OT sin kompetanse om årsaker til fråfall og kjennskap til beids- og næringsliv må nyttast i videgåande opplæring. Dette at moglegheitene som finns i videgåande opplæring skal verte betre utnytta med tanke på å legge til rette, organisere og tilpasse opplæringa den enkelte ungdom. Skal skolen/ot lykkast i sitt førebyggande beid, må skoleleiinga sørgje at OT h ei tydeleg ankring og ei tydeleg rolle i skolen sitt pedagogiske miljø. Følgje opp beidet OT skal gjere ved å: 1. Bidra til kunnskapsutvikling og midling om risikogrupper og fråfallsførebygging. 2. Ha aktuell og oppdatert faglitteratur på OT-rommet på fronter. 3. Oppfølgingsmøte med kv OT-region minimum ein gong årleg. 1. Ha rutin som legg til rette ein god overgang frå skole til opplæring i bedrift risikoelev innan dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. 2. Sambeide med lokalsamfunnet/beidslivet gjennom prosjekt til djuping. Med spesiell vekt på tilrettelegging risikoelev. 3. I sambeid med opplæringskontora nytte entreprenørskapsmetod, utdanningsval og prosjekt til djuping til å knytte kontakt med aktuelle lærebedrifter den enkelte elev og samtidig rekruttere nye lærebedrifter. 4. Ha rutine å hjelpe elev vide til anna hjelpeappat (PPT, bnevern, helseteneste) når det er nødvendig. 1. OT skal sambeide med skolen og kjenne til gjennomføringsbeidet i fylket. 2. OT skal vere med å videutvikle skolane sine rutin tidleg midling og god overgang frå opplæring i skole til opplæring i bedrift. 3. OT skal kjenne til og ha eit sambeid med næringslivet i sin region. 4. OT skal kalle inn til tverretatleg sambeid i kommunane minimum to gonger årleg. Grupper av ungdom er i risiko å utvikle vansk på fleire livsområde og treng tilpassa og koordinerte tiltak. OT h ei viktig rolle i å koordinere tverretatleg beid samt å kjenne til tilboda i dei ulike kommunane. Føremålet er å bidra med kunnskap og utvikle det lokale sambeidet med NAV og kommun. 4

5 1.3. Handling retta mot elev med sterkt behov oppfølging Tertiær førebygging Tertiær førebygging er tiltak retta mot einskilde individ eller grupper med same problem. Målet er å minske omfanget av problem eller verring av situasjonen. For Oppfølgingstenesta er dette ungdomm, i alderen år, som ikkje h søkt skoleplass eller h slutta i skole eller i opplæring. Mål tertiær førebygging skoleeig h ansv OT skal ha god oversikt over målgruppa gjennom dataprogrammet OTTO. Ungdom i OT si målgruppa skal vere sikra tilbod om god rettleiing. Gode oppfølgingsrutin og sambeidsrutin skal sikre at den enkelte OT-ungdom får best mogleg fleksible og tilpassa tilbod. Følgje opp beidet OT skal gjere ved å: 1. April: Oversikt over ikkje-søkj blir overført til OTTO 2. September: Søkj som h takka nei til plass eller søkj som ikkje h møtt på skolen blir overført til OTTO. 3. Registrering av sluttmelding og overføring frå Vigo til OTTO den første i kv månad over elev/lærling/lærekandiat som slutt. rektor h ansv 4. Fagopplæring t kontakt med OT-rettleiane å samordne beidet rundt ungdom som er vanskelege å midle/ikkje h fått lærekontrakt/opplæringskontrakt. Rektor h ansv at skolen h rutin å følgje opp og legge til rette elev som h vansk gjennom heile skoleåret. 1. Gjennom kontaktlærordninga skal elevane få tilbod om regelmessige trivselsog utviklingssamtal (elevsamtal). Skolen skal og ha eit opplegg som inneber at dei ser den enkelte elev, og får ein god relasjon til kv enkelt. OT skal vere ein drøftingspt når elev er i risiko å slutte på skolen. 2. Rektor h ansv at OT er ein integrert del av den sosialpedagogiske organiseringa av skolen. 3. Rektor h ansv at OT blir knytt til skolen sitt beid med kriererettleiing og tidleg midling. OT h ansv 4. Rektor skal sende sluttmelding til utdanningsavdelinga med kopi til OT så snt ein ungdom h slutta i skole/opplæring. Dette å sikre at OT raskt t kontakt med ungdommen å tilby oppfølging. 1. OT h ei viktig rolle i å koordinere tverretatleg sambeid samt å kjenne til tilboda i dei ulike kommunane. 2. April: OT-rettlei t ut liste over ikkje-søkj og sørgjer at det blir oppretta kontakt med dei. Tilbyr rettleiing. 3. September: OT-rettlei t ut liste over ikkje-søkj/ikkje møtte og sørgjer at det blir oppretta kontakt med dei. Tilbyr rettleiing. 4. Oktober: OT-rettlei får tilsendt liste over ungdom som h søkt om spesialundervisning inneverande eller tidlege år, men som no ikkje er i skole/opplæring. Tilbyr rettleiing. 5. OT skal ta kontakt og følgje opp nye ungdomm som blir overført til OTTO den første i kv månad. 6. Etter avtale med NAV følgje opp ungdom i praksisplass. 5

6 1.4 Interne kvalitetshevingstiltak Kvalitet i OT handl kvalitet om beidsrutin internt i OT og kvaliteten på den rådgivinga og dei tilretteleggingstiltaka OT kan tilby. Det er utbeidd ei kvalitetshandbok OT sitt beid. Kvalitetshandboka inneheld mellom anna eit årshjul OT. Her er det rutin oppfølging av ungdom, når ein skal ta kontakt og korleis ein t kontakt samt rutin sakshandsaming og tverretatleg sambeid. Mål Kvalitet i OT sitt beid skoleeig h ansv OT skal ha oversikt over målgruppa gjennom gode dokumentasjons- og registreringsrutin. OT skal ha kunnskap og gode rutin i sitt beid i møte med ungdom, skol, bedrifter og i sambeidet med kommun. Legge til rette kvalitet i OT sitt beid ved å: 1. Sørgje at det til ei kv tid finnest oppdatert oversikt over målgruppa gjennom dataprogrammet OTTO. 2. Halde kvalitetshandbok, OT-brosjyre og OT-rommet på fronter oppdatert. 3. Analyse av data, resultatvurdering og kunnskap som grunnlag tiltak. 4. Legge til rette fagleg kompetanseutvikling i OT. Arrangere OT-samling som fagleg um jfr. OT sitt årshjul. 6. Samordne OT sitt beid. Oppfølgingsmøte med kv OT-region ein gong årleg. 7. kompetanseheving inna yrkes- og utdanningsrettleiing. rektor h ansv 8. Vurdere organiseringa av OT. Legge til rette kvalitet i OT sitt beid ved å: 1. Rektor er nærmaste overordna til tilsette i skolen og h ansv at OT utfører det beidet dei skal gjere i følgje kvalitetshandbok og handlingsplan. 2. Rektor skal sørgje at OT er ein del av skolen sitt pedagogiske miljø ved at OT skal: vere ein del av den sosialpedagogiske organiseringa i skolen vere knytt til skolen sitt beid med kriererettleiing vere knytt til skolen sitt beid med tidleg midling 3. Rektor skal sørgje at sambeidsrutin mellom skole og OT-rettlei blir betra og videutvikla gjennom årleg planleggingsmøte. OT h ansv 4. Pedagogisk personale i skolen og støttefunksjon, som PPT, skal ha kjennskap til OT og OT sine ansvsområde. OT skal ha god kvalitet i sitt beid ved å: 1. OT skal vere oppdaterte og ha innsikt i gjeldande lover og plan videgåande opplæring. 2. Gjennom dataprogrammet OTTO og kvalitetshandboka skal OT ha oversikt over målgruppa og gode rutin i sitt beid. 3. Regelmessige sambeidsmøte med dei videgåande skolane i regionen og OT. 6

7 1.5. Tverretatleg sambeid Oppfølgingstenesta skal sikre tverretatleg sambeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlege instans som h ansv målgruppa, og midle, eventuelt samordne, tilbod frå ulike instans. Ein del ungdomm h vansk på fleire livsområde og bruker tenester frå fleire instans. For at ungdommane skal få eit mest mogleg heilskapleg tilbod er det nødvendig at OT h eit godt sambeid med grunnskol, videgåande skol, nav og kommun. Mål tverretatleg sambeid skoleeig er ansvleg OT skal ha kunnskap og gode rutin i sitt beid i møte med skol, bedrifter og i sambeidet med kommun. OT må ha oversikt over kommunane og nav sine tilbod til målgruppa i tillegg til at dei h god kjennskap til tilboda i videgåande skole og fagopplæring. Skoleeig, OT-koordinator, OT-rettlei, rådgiv og kontaktlær og rettlei/instruktør i bedrifter skal vere kjende med OT sine oppgåver, ansvsområder og organisering. Sambeidspt skal ha fått inmasjon om OT. Følgje opp beidet OT skal gjere ved å: 1. Sørgje at sambeidsavtal på fylkesnivå blir utvikla, ført vide og nya. 2. Møte med nav-fylke minimum to gonger årleg. Føremålet er å samordne og utvikle beidet. rektor er ansvleg OT er ansvleg Rektor h ansv å følgje opp og legge til rette at OT sitt tverretatlege sambeid opp mot skol/nav/kommun/næringsliv. 1. OT skal kalle inn til tverretatleg team i kommunane minimum to gonger årleg. Deltak er rådgiv i ungdomsskole, PPT, bnevern, nav. Føremålet er å samordne og utvikle den tverretatlege verksemda retta mot brukane. 7