Forord DEL 1. Innledning og utgangspunkt 1. Emnet og oversikt 2. Avgjørelsestyper og ulike former for påtaleskjønn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord DEL 1. Innledning og utgangspunkt 1. Emnet og oversikt 2. Avgjørelsestyper og ulike former for påtaleskjønn"

Transkript

1 Forord... 5 DEL 1. Innledning og utgangspunkt Emnet og oversikt Introduksjon Rettsutvikling og rettslige rammer for påtalemyndighetens skjønn ved håndheving av straffelovgivningen Et rettshåndhevingsansvar mellom rett og plikt en innledende oversikt Etterforskings- og påtalepresumsjonen Opportunitetsprinsippet en kort presentasjon De opportunitetsforankrede kompetanseregler Opportunitetsprinsippet eller en generell håndhevingsbemyndigelse? Ingen tiltale- eller iretteføringsplikt Påtalemyndighetens funksjonelle betydning for strafferettssystemet. Noen utviklingstrekk, statistiske utgangspunkt og forutsetninger Noen ytterligere presiseringer En oversikt over den videre fremstilling og de problem stillinger som behandles Perspektiv, valg av tilnærming og metodiske spørsmål Avgjørelsestyper og ulike former for påtaleskjønn Avgjørelsestyper og begrepsbruk Henleggelsesbeslutningen Beslutningsformens rettslige betydning På hvilket stadium kan det foretas etterforskings- og påtalebegrensninger? Håndhevingsskjønn og annen skjønnsutøvelse Avgjørelseskategorier og skjønnstema Det polisiære håndhevingsskjønn. Offentlig anmelderskjønn Påtalemyndighetens rettsanvendelsesskjønn

2 3.4 Reaksjonsskjønn. Påtalemyndighetens adgang til å ilegge påtaleunnlatelse og bøter ved forelegg Tvangsmiddelskjønn. Hensiktsmessighet og forholdsmessighet ved bruk av tvangsmidler Rettsmiddelskjønn Andre særlige rettsgrunnlag for håndhevingsskjønn Foretaksstraff Rettergangsstraff Allmenne hensyn som norm for anvendelse av norsk straffejurisdiksjon Organisatoriske rammer Utgangspunkt En oversikt over de organisatoriske rammer og etatsutviklingen Innledning Noen hovedtrekk i utviklingen av den offentlige påtalemyndigheten En kort oversikt over påtalemyndighetens nåværende struktur Hvem utøver håndhevingsskjønnet? Utgangspunkt Iverksetting av etterforsking og andre positive påtaleavgjørelser under etterforskingen Påtaleinstruksens 17-1 andre ledd begrensning i politiets henleggelseskompetanse i sak med en siktet Særlig om polititjenestemenns adgang til å unnlate straffeforfølgning Noen særlige regler og kompetansebegrensninger Særlig stor allmenn interesse som kriterium for å fravike de ordinære kompetansegrenser Andre instruksfestede foreleggelsesplikter Varslingsplikter til andre håndhevende organ av betydning for etterforskingen Makt- og funksjonsfordeling i strafferettshåndhevelsen Utgangspunkt Domstolene og håndhevingsskjønnet Anklageprinsipp og anklageautonomi Rettstilstanden før straffeprosessloven 62a Prøving av henleggelsesbeslutninger Den juridiske teoriens kritikk Medfører strpl. 62a endringer i dette utgangspunktet? Prøving av kompetanseoverskridelser som inhabilitetsog ugyldighetsgrunn

3 DEL 2. Håndhevingsskjønnets rettslige forankring Nærmere om håndhevingsskjønnets rettslige grunnlag Påtalerettslige prinsipp og andre grunnleggende krav til påtaleutøvelsen Statsanklage- og anklageprinsippet Legalitets- og opportunitetsprinsipp Innledning og utgangspunkt Opportunitetsprinsippets opprinnelse. En arv fra tysk-østerriksk rett Opportunitetsprinsippets normuttrykk i den tyske lov Opportunitets- og legalitetsprinsippene i den nordiske teori Begrunnelser for valg av håndhevingsprinsipp Nærmere om opportunitetsprinsippets betydninger og normative innhold Deskriptive og normative tilnærminger Opportunitetsprinsippets uttrykk i norsk rett Opportunitetsprinsippet som et rettferdighetsprinsipp Opportunitetsprinsippet og forhold til andre grunnleggende krav til den straffeprosessuelle myndighetsutøvelse Saklighetskrav, likhetsprinsipp, lojalitets- og objektivitetsplikt Påtalerettsreformen ved straffeloven 2005 Allmenne hensyn blir en generell håndhevingsnorm Etterforskings- og påtaleplikt og påtalepresumsjon En generell ubetinget offentlig påtalerett og et offentlig anklagemonopol Strpl. 62a og allmenne hensyn som håndhevingsnorm En oversikt over lovens regler om etterforskings- og påtaleplikter Innledning Normstruktur og etterforskings- og påtalepliktens forankring i lov Straffeprosessloven 62a og 224 og utfyllende bestemmelser Normstruktur. Påtalekompetansens rett- og pliktnormer Særlig om bakgrunnen for og rekkevidden av prinsippet om offentlig påtalerett De rettslige rammer for øvrig Menneskerettslige forpliktelser som ramme for håndhevingsskjønnet Forvaltningsretten som bakgrunnsrett Regler for god påtaleskikk Påtalemyndighetens praksis

4 5. Utsyn og et nordisk komparativt perspektiv Innledning Etterforskings- og påtalepliktens regulering i svensk rett Etterforskings- og påtalepliktens regulering i finsk rett Etterforskings- og påtalepliktens regulering i dansk rett Et utsyn til kontinentet og Europarådets anbefalinger En funksjonelt forankret håndhevingsfullmakt Innledning Krever henleggelsesbeslutninger hjemmel i lov? Et spørsmål om legitime grunner for å unnlate straffeforfølgning Krav til normering av håndhevingsskjønnet ved unnlatt straffeforfølgning? Ekskurs og opptakt: Rettsgrunnlag for inngrep og unnlat elser i politiretten Utgangspunkt Politiets generalfullmakt inngrepsretten Det polisiære opportunitetsprinsipp adgang til å unnlate inngrep OPS-kompetansens klassifisering polisiær eller påtalekompetanse? En funksjonelt forankret håndhevings- og prioriteringsfullmakt uavhengig av den til enhver tid gjeldende positive lovgivning Nærmere om påtalemyndigheten som ressursforvalter, prosessøkonomiske hensyn og prioriteringsansvar Noen utgangspunkt Ressurs- og prioriteringshensyn i lovgivning Innledning Særlig om påtaleklassifisering som prioriteringsog håndhevingsdirektiv Behovet for fleksibilitet Prosessomkostningenes relevans og vekt De tidligere påtaleinstrukser Gjeldende påtaleinstruks og rundskriv Nærmere om påtaleinstruksen 7-5 og riksadvokatens mål og prioriteringer Bakgrunn Mål- og prioriteringsdirektivene Avslutning

5 DEL 3. Noen grunnleggende rettslige føringer for håndhevingsskjønnet Strafferettens føringer for håndhevingsskjønnet Innledning og utgangspunkt Straffelovgivningen angir håndhevingsskjønnets «hovedretning» Håndheving som en forutsetning for kriminalisering Skadefølgeprinsippet og beskyttelsesinteressens rangering Straffutmålingsmomenter og straffverdighetsvurderinger Særlig om håndheving i straffansvarets randsone Avslutning allmennprevensjonen som hovedrettesnor Den strafferettslige yttergrense for håndhevingsskjønnet. Straffansvar for unnlatt straffeforfølgning og brudd på straffeforfølgningsplikter Innledning Straffeloven Straffeloven Rettergangsstraff for kompetanseoverskridelser Prinsipp for påtaleutøvelsen Utgangspunkt Påtalemyndighetens lojalitetsplikt Utgangspunkt lojal myndighetsutøvelse Påtalemyndighetens lojalitet til kriminaliseringen og lovgivers forutsetninger Særlig om lojalitetsplikt til lovgivers intensjon for håndhevingspraksis Lojalitet overfor domstolene Lojalitetskravet i rettspraksis. Kasuistikk Påtalemyndighetens objektivitetsplikt Utgangspunkt og rettslig forankring Nærmere om objektivitetspliktens innhold på ulike stadier Allment Objektivitetsplikten forut for og ved innledning av etterforskingen Objektivitetskravet under etterforskingen Objektivitet ved vurdering av etterforskingsmaterialet og påtalespørsmålet Objektivitetskrav ved uttalelser og begrunnelser Objektivitetskrav i forbindelse med iretteføringen Rettsvirkninger av mangelfull opplysning av saken Organisatoriske og personelle forutsetninger for objektivitet Påtalemyndighetens uavhengighet Habilitet

6 4 Objektivitetsplikten og forsvarlighetskravet ved tilrette legging av skjønnsfakta Forsvarlighetsstandarden. Krav til forsvarlig saksbehandling Objektivitetsplikt og forsvarlighetskravet. Noen utgangspunkt Skjønnsfakta vedrørende «rimelig grunn» til å etterforske Særlig om krav til skjønnsfakta og vurderingen av allmenne hensyn rettstilstanden før og etter strpl. 62a Utgangspunkt Krav om en reell og overveid beslutning Mangelfulle skjønnsfakta Kort om rettsvirkninger når henleggelsesbeslutninger er basert på mangelfullt faktagrunnlag Kort om forholdet mellom objektivitetsplikten, beviskrav, bevisbedømmelse og skjønnsfakta Utgangspunkt Beviskrav ved innledning og avslutning av etterforsking etter strpl Kort om beviskravet ved de positive påtaleavgjørelser Avslutning DEL 4. Menneskerettslige skranker for håndhevingsskjønnet Straffeforfølgningsplikter etter den europeiske menneskerettskonvensjon Innledning og rettslige utgangspunkt Overordnede rettslige normer En oversikt over påtalemyndighetens oppgave som beskytter og ivaretaker av individuelle menneskerettigheter Oversikt over de ulike situasjoner Inngrepstilfellene rettsanvendelsesskjønn og håndheving Plikt til å sikre en rettferdig rettergang og respekt for anklagedes rettigheter Straffeforfølgningspliktenes rettslige utgangspunkt Negative og positive forpliktelser Positive plikter knyttet til statens strafferett og straffeprosess Hvilke typer straffbare forhold kan utløse straffeforfølgningsplikter? Utgangspunkt og det faktiske grunnlag for etterforskingsplikt

7 2.2 EMK artikkel EMK artikkel EMK artikkel Kort om positive plikter etter øvrige artikler Artikkel TP 1 art Rasistisk motivert kriminalitet og diskriminering Innholdet i kravet til «effective offical investigation» En relativ forpliktelse Ulike element i minimumskravet til effektiv straffeforfølgning Hurtig respons og rask saksbehandling som et selvstendig effektivitetskrav Særlig om prevensjonshensyn vs. ressurs- og prioriteringshensyn Særlig om krav knyttet til den påtalerettslige regulering og påtalepraksis Forholdet til art. 6 ingen privat rett til etterforsking, påtale og straff Det private straffekravets konvensjonsvern ligger i statens positive plikter Offentlig etterforskingsinitiativ og krav til regulering av den offentlige påtalerett Betinget offentlig påtale og etterforskingsbegrensning Hvor langt rekker kravet om ubetinget offentlig påtale? Særlig om familievoldssakene En iretteføringsplikt? Krav til begrunnelse ved unnlatt straffeforfølgning? Er unnlatt eller begrenset håndheving i visse tilfeller en positiv forpliktelse? Avslutning DEL 5. Den relative påtalepliktens rettslige utvikling og rettshistoriske rammer Utviklingen av det offentliges rett og plikt til straffeforfølgning Innledning og klargjøring av perspektiv Norske lov 1687, embetspliktene og håndhevings reguleringen Oversikt. De rettshåndhevende myndigheter Reguleringen av øvrighetens embetsplikter i straffesakene Regulering av påtaleretten og enkelte påtalefunksjoner under NL

8 2.4 Nærmere om utviklingen av de offentlige anklageres funksjon og kompetanse Rettspleieforordning Straffeprosessen og påtalehierarkiet tar form Landfiskalanordningen Innskjerping av embetspliktene og institusjonalisering av straffeforfølgningen for embetsforsømmelser Nærmere om krav til etterforsking, forhør og rettslig forundersøkelse og utvikling av regler om etterforskings- og påtalebegrensninger Oversikt Delinkventforordning 1741 og rettspleieforordning Rettspleieforordning Krav om rettslig etterforsking Særlig om prosessøkonomiens betydning for utviklingen av den offentlige påtalerett og det offentlige påtaleinitiativ Innledning Omkostningsforordningene som prioriterings- og håndhevingsdirektiv Noen særskilte håndhevingstiltak for bekjempelse av tyveri Prosessøkonomi og relativisering av krav om og krav til domstolsbehandlingen En sammenfatning Utviklingen etter eneveldet Grunnloven 1814 og tiden frem til criminalloven Criminalloven 1842 og prinsippet om offentlig påtale Innføring av prinsippet om offentlig påtale i criminalloven Bakgrunnen for påtaleregulering i criminalloven Offentlig toleranse ved håndheving av sedelighetsforbrytelser Den departementale påtaleinstruks 1840 og påtaleretts reformen Innledning Den departementale påtaleinstruksen Prosessøkonomiske straffeforfølgningsbegrensninger Straffeprosessloven Lovregulering av etterforskings- og påtalebegrensninger Politiets foreleggskompetanse gis en generell hjemmel i strpl Prosesslovkommisjonen ( )

9 12. Opportunitetsprinsippet og strpl Innledning Forløpet. Innføring av skjønnsmessige påtalevilkår i criminalloven Opportunitets- og legalitetsprinsippet i straffeprosessloven Innledning. Opportunitetsprinsippet uttrykkes i lov Jurykommisjonens utkast etterforskings- og påtaleplikt Departementalkomiteens utkast en relativ etterforskings- og påtaleplikt Forholdet til «offentlig interesse» som påtaleforutsetning i criminalloven Straffeprosessloven og forholdet til den eldre rettstilstand Hvilket uttrykk fikk opportunitetsprinsippet i strpl. 1887? Innledning Normering og klassifisering av påtaleunnlatelsene Håndhevingskompetansen og politiforseelsene Påtaleunnlatelsens utvikling Påtaleunnlatelsens utvikling som strafferettslig sanksjon Riksadvokatens forslag til normering av påtaleunnlatelsen i Endringen i Kort om den videre utvikling og straffeprosessloven Noen korte utviklingstrekk under gjeldende straffeprosesslov En sammenfatning og overgang DEL 6. Påkrevd av allmenne hensyn? Straffeprosessloven 62a andre ledd og allmenne hensyn som norm for håndhevingsskjønnet Innledning. Straffeprosessloven 62a andre ledd som kodifisering av opportunitetsprinsippet og påtalemyndighetens håndhevingsfullmakt Anvendelsesområdet for henleggelseskompetansen i strpl. 62a andre ledd Et utgangspunkt Strafferammen og Straffelovkommisjonens «generelle prinsipper» for å fravike hovedregelen om ubetinget påtale Gir strpl. 62a andre ledd adgang til å foreta «partielle henleggelser»? Forholdet til påtaleunnlatelsene Felles normering før og nå

10 2.4.2 Grensesnitt for anvendelsesområdet: Skyldspørsmålets avklaring Etterforskings- og påtalebegrensninger ved forventet påtaleunnlatelse? Forholdet til håndhevingsskjønnet etter strpl Straffeprosessloven 224 opprinnelse og innhold Overgangen fra instruks til lov Et perspektiv: Eldre retts etterforskingsterskler Fra lov og tilbake til instruks Nærmere om anvendelsesområdet Kort om forholdet mellom «rimelig grunn», «allmenne hensyn» og andre grunner for å unnlate straffeforfølgning Nærmere om «allmenne hensyn» som norm for håndhevingsskjønnet i strpl. 62a andre ledd Utgangspunkt, oversikt og forholdet til innholdet i den eldre rettstilstand Overtredelsens grovhet og hensynet til den alminnelige lovlydighet Noen utgangspunkt Hensynet til den sosiale ro Hensynet til fornærmede og andre som rammes Innledning Fornærmedes interesser trekker i forskjellig retning Betydningen av fornærmedes «egeneksponering» for skade Straffeforfølgningen medfører uønsket eksponering av fornærmede Hvem etterforskingen rammer Særlig om hensynet til vitner og beskyttelse av sensitive opplysninger, liv, helse eller frihet Utgangspunkt Kort om den særlige henleggelsesadgangen etter strpl. 72 første ledd andre punkt Adgangen til å utsette påtalespørsmålet av hensyn til andres liv, legeme og helbred Hensynet til den siktede Alder, skyldevne, livssituasjon og andre personlige forhold Unnlatt straffeforfølgning mot personer i særlig sårbar situasjon Subsidaritetshensyn og alternativ håndheving Innledning

11 5.2 Subsidaritetshensyn i strpl Straffeprosessloven 70 første ledd Straffeprosessloven 70 andre ledd Henleggelse for overføring til forvaltningen. Sanksjonsutvalgets lovforslag Kort om subsidaritetshensyn etter strpl. 224 første ledd Henleggelser av kapasitetsgrunner Kapasitetshensyn og strpl. 62a andre ledd Særlige vilkår og saksbehandlingskrav for kapasitetsbegrunnede henleggelser Henleggelser av hensiktsmessighetsgrunner og strpl. 62a Bevissikrings- og oppklaringshensyn Problemstilling og utgangspunkt «Motytelsens» betydning Løfteforbudet i strpl. 92 andre ledd og adgangen ellers til å gi tilsagn Henleggelsesadgangen Straffbare forhold hvor særlige hensyn gjør seg gjeldende Sammenfatning Særlig om likhets- og likebehandlingshensyn Problemstilling og utgangspunkt Rettslige utgangspunkt og grunnleggende forutsetninger Likhetsprinsippets rettslige forankring Kort om delegasjon av påtalekompetanse som problem Noen prinsipielle utgangspunkt. Ideelle krav vs. håndhevingsapparatets funksjonalitet Nærmere om likhetsmarkører og rettslig relevant sammenligningsgrunnlag Prinsippet om den individuelle behandling Sammenligning med påtalepraksis nedfelt i rundskriv eller direktiv Kort om ulik håndhevingspraksis betydning for rettsanvendelsen Prinsippavgjørelsen i Rt s. 652 og det funksjonelle argument Innledning Rt s. 652 og senere høyesterettspraksis Rettspraksis for øvrig Rettspraksis betydning for henleggelsesbeslutningene Nulltoleranse, personforfølgelse og noen spesielle utvelgelseskriterier

12 DEL 7. Avslutning Noen konklusjoner og endringsforslag Noen hovedkonklusjoner Et lovforslag Kilderegister I. Lover, lovforarbeider, tidsskrift mv II. Litteratur III. Rettspraksis VI. Annet Stikkord

KAN DOMSTOLEN OVERPRØVE PÅTALESPØRSMÅLET VED BRUDD PÅ LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET?

KAN DOMSTOLEN OVERPRØVE PÅTALESPØRSMÅLET VED BRUDD PÅ LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET? KAN DOMSTOLEN OVERPRØVE PÅTALESPØRSMÅLET VED BRUDD PÅ LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET? EN PÅTALERETTSLIG UGYLDIGHETSLÆRE Kandidatnummer: 199159 Veileder: Hans Nikolai Førde Antall ord: 11 152 JUS399 Masteroppgave

Detaljer

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16

Detaljer

Rundskriv fra Rundskriv nr. 3/2016 Riksadvokaten Oslo, 19. oktober HENLEGGELSE PÅ GRUNN AV MANGLENDE SAKSBEHANDLINGSKAPASITET MV

Rundskriv fra Rundskriv nr. 3/2016 Riksadvokaten Oslo, 19. oktober HENLEGGELSE PÅ GRUNN AV MANGLENDE SAKSBEHANDLINGSKAPASITET MV Rundskriv fra Rundskriv nr. 3/2016 Riksadvokaten Oslo, 19. oktober 2016 201601086 641.1 HENLEGGELSE PÅ GRUNN AV MANGLENDE SAKSBEHANDLINGSKAPASITET MV I. INNLEDNING (1) Riksadvokaten gir generelle retningslinjer

Detaljer

OSLO STATSADVOKATEMBETER

OSLO STATSADVOKATEMBETER OSLO STATSADVOKATEMBETER Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 2014/00787-001 RT0006 601 Vår ref.:2014/00803 Dato: 12. mai 2014 ENDRING A V REGLENE OM PÅTALEKOMPETANSE VED IKRAFTTREDELSE

Detaljer

Innf0ring i straffeprosess

Innf0ring i straffeprosess Steinar Fredriksen Innf0ring i straffeprosess GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Kapittel 1 Innledning 17 1.1 Hva er straffeprosess? 17 1.2 Hvem gjelder reglene i straffeprosessen for? 17 1.3 Hvilke hensyn skal

Detaljer

Rundskriv fra Riksadvokaten Ra Rundskriv nr. 4/2004 Oslo, 31. mars 2004

Rundskriv fra Riksadvokaten Ra Rundskriv nr. 4/2004 Oslo, 31. mars 2004 Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 04-135 612.2 Rundskriv nr. 4/2004 Oslo, 31. mars 2004 GENERELLE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV PÅTALEKOMPETANSE I MEDHOLD AV STRAFFEPROSESSLOVEN 67 TREDJE LEDD ANNET PUNKTUM

Detaljer

Forbud mot tilbakevirkende lover

Forbud mot tilbakevirkende lover Benedikte Moltumyr Høgberg Forbud mot tilbakevirkende lover UNIVERSITETSFORLAGET Innholdsfortegnelse Forord 5 1 Innledning 15 1.1 Formål og struktur 15 1.2 Presisering og rammeverk 19 1.2.1 Den rettsstridige

Detaljer

steinar fredriksen innføring i straffeprosess

steinar fredriksen innføring i straffeprosess steinar fredriksen innføring i straffeprosess Gyldendal Norsk Forlag AS 2013 1. utgave 2006 2. utgave 2009 3. utgave 2013, 1. opplag ISBN 978-82-05-44925-1 Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: Type-it

Detaljer

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63 Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn

Detaljer

Lovskravet - oppsummering

Lovskravet - oppsummering Lovskravet - oppsummering Tre hovedspørsmål: i. Hva krever hjemmel i lov? ii. Hva menes med hjemmel i lov? iii. Når foreligger hjemmel i lov? Nærmere om (1): Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig

Detaljer

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol ET TRYGT SAMFUNN Samarbeidsprosjekt initiert av politiet, konfliktrådet og friomsorgskontoret i Nord- Trøndelag Formål: mer helhetlig innsats for å redusere tilbakefall til kriminalitet blant lovbrytere

Detaljer

Påtalemyndighetens etterforskningsplikt

Påtalemyndighetens etterforskningsplikt Påtalemyndighetens etterforskningsplikt - en fremstilling av de rettslige rammene for avgjørelsen av etterforskningsspørsmålet Kandidatnummer: 7 Antall ord: 14 994 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet

Detaljer

Fagplan med pensum 4. avdeling - UiT

Fagplan med pensum 4. avdeling - UiT Fagplan med pensum 4. avdeling - UiT Fjerde avdeling utgjør fjerde året på masterstudiet i rettsvitenskap. Avdelingen er bygget opp rundt menneskerettigheter, rettergang og strafferett. Avdelingen består

Detaljer

Rundskriv fra Riksadvokaten Ra Rundskriv nr. 5/2001 Oslo, 17. desember 2001 INNLEDNING

Rundskriv fra Riksadvokaten Ra Rundskriv nr. 5/2001 Oslo, 17. desember 2001 INNLEDNING Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 01-183 566.1 LOV OM HELSEPERSONELL Rundskriv nr. 5/2001 Oslo, 17. desember 2001 PÅTALEMESSIGE DIREKTIVER INNLEDNING Lov om helsepersonell av 2. juli 1999 nr. 64 trådte som

Detaljer

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4 Justisdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Sendes også på e-post til; postmottak@jd.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 200801226-/Ibf PEL/swb,jof Mandag 16. juni 2008 VOLDTEKTSUTVALGET

Detaljer

PÅTEGNINGSARK Riksadvokatembetet Postboks 8002 Dep 0030 Oslo. Dok nr 01,20. 8904329 4320/07-63/AGR012 26. september 2008

PÅTEGNINGSARK Riksadvokatembetet Postboks 8002 Dep 0030 Oslo. Dok nr 01,20. 8904329 4320/07-63/AGR012 26. september 2008 PÅTEGNINGSARK Riksadvokatembetet Postboks 8002 Dep 0030 Oslo Dok nr 01,20 8904329 4320/07-63/AGR012 26. september 2008 BERGEN KOMMUNE KLAGE OVER HENLEGGELSE Sendes med vedlegg Hordaland statsadvokatembeter

Detaljer

Innhold DEL II PERSPEKTIVER... 51

Innhold DEL II PERSPEKTIVER... 51 Innhold DEL I INNLEDNING... 15 1. Emne og opplegg... 17 1.1 Definisjon av mekling... 17 1.2 Mekling og rettsvitenskap... 18 1.3 Opplegget for fremstillingen... 23 1.3.1 Emneavgrensning. Hovedproblemstilling...

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Avtaler om straffetilsagn

Avtaler om straffetilsagn Avtaler om straffetilsagn av Maritha Hågensen Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet Våren 2009 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 1.1 Oppgavens tema...

Detaljer

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 01-4 630.0 Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskrivet gir retningslinjer for etterforskingsmessige tiltak i forbindelse

Detaljer

Retningslinjer for behandling av saker etter helsepersonelloven 67

Retningslinjer for behandling av saker etter helsepersonelloven 67 Utgitt av Statens helsetilsyn Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep, 0032 Oslo Telefon 21 52 99 00 Telefaks 21 52 99 99 e-post: postmottak@helsetilsynet.no internett: www.helsetilsynet.no Rundskriv IK-2/2008 Saksnr.

Detaljer

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV.

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV. Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 02-283 833 Rundskriv nr. 3/2002 Oslo, 30. august 2002 POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV. INNLEDNING Ved lov 15. juni 2001 nr. 54 om endringer i politiloven

Detaljer

Det viktigste målet for politiet og påtalemyndigheten er å redusere kriminaliteten i Norge.

Det viktigste målet for politiet og påtalemyndigheten er å redusere kriminaliteten i Norge. Rundskriv fra Del II - nr. 1/1999 Riksadvokaten Oslo, 14. januar 1999 Ra 99-19 810/6 820/4 Statsadvokatene i Politimesteren i PRIORITERINGER FOR IVERKSETTING OG GJENNOMFØRING AV ETTERFORSKING OG MÅL FOR

Detaljer

1.6 Metode og materiale Utgangspunkt Rettskildegrun

1.6 Metode og materiale Utgangspunkt Rettskildegrun Innhold del 1 introduksjon....................................... 19 kapittel 1 innledning...................................... 20 1.1 Emnet.................................................... 20 1.2

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Straflbare handlinger begått av utenlandsk militært personell i Norge og av norsk militært personell i utlandet - noen jurisdiksjonsspørsmål

Straflbare handlinger begått av utenlandsk militært personell i Norge og av norsk militært personell i utlandet - noen jurisdiksjonsspørsmål Rundskriv Del II-nr. 2/1999 fra Oslo, 10. august 1999 Riksadvokaten Ra 96-272 046.5 555.0 Statsadvokatene, politimestrene, overvåkingssjefen og sjefen for Kriminalpolitisentralen Straflbare handlinger

Detaljer

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Disposisjon: Kort om tilskuddskriminalitet Forholdet mellom anmeldelse

Detaljer

Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen

Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen Innhold Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet........................... 17 1.1 Offentlig forvaltning «utøvende makt».................... 17 1.2 Forvaltningsvirksomhet.................................

Detaljer

Vedtatte foreleggs betydning for avvisningsplikten i forskrift om offentlige anskaffelser kommentar til Robert Myhre

Vedtatte foreleggs betydning for avvisningsplikten i forskrift om offentlige anskaffelser kommentar til Robert Myhre LOV OG RETT, vol. 47, 5 6, 2008, s. 380 384 ISSN 0024-6980 paper, ISSN 1504-3061 online Vedtatte foreleggs betydning for avvisningsplikten i forskrift om offentlige anskaffelser kommentar til Robert Myhre

Detaljer

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Ugyldighetsgrunner II. Ugyldighetsvirkninger III. Særlige om erstatningsansvar I. Ugyldighetsgrunner Rettslige feil er en betingelse

Detaljer

Juridisk tolkning av strpl. 224 sett i lys av utelivsvold

Juridisk tolkning av strpl. 224 sett i lys av utelivsvold Juridisk tolkning av strpl. 224 sett i lys av utelivsvold Juridisk oppgave BACHELOROPPGAVE (OPPG300) Politihøgskolen 2016 Kand.nr : 139 Antall ord: 6519 Innholdsfortegnelse 1 PROBLEMSTILLING... 2 2 INNLEDNING...

Detaljer

KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK

KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK 1. Innledning Det vises til klage 24. juni 2014 fra NRK ved advokat Ane Stokland over Spesialenhetens avslag

Detaljer

PÅTALEMYNDIGHETENS PRAKSIS SOM RETTSKILDE 1

PÅTALEMYNDIGHETENS PRAKSIS SOM RETTSKILDE 1 Open Access innebærer at vitenskapelige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelig på web. Forfatter eller opphavsmann beholder opphavsretten til publikasjonen, men gir brukere tillatelse til å lese, laste

Detaljer

Instruksjonsmyndighet og delegasjon

Instruksjonsmyndighet og delegasjon Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, våren 2015 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten skal ha god

Detaljer

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

Oppgaven inviterer heller ikke i særlig grad til å ta opp strafferettslige spørsmål (selv om det vises til strl. 162).

Oppgaven inviterer heller ikke i særlig grad til å ta opp strafferettslige spørsmål (selv om det vises til strl. 162). Sensorveiledning JUS4211 (dag 2) I Innledning Oppgaven reiser spørsmål innenfor straffeprosess og menneskerettigheter. De rettslige grunnlagene er å finne i straffeprosessloven (til dels også domstolsloven

Detaljer

Høring forslag om å innføre hjemmel til å ilegge bokføringspålegg og betinget tvangsmulkt ved overtredelser av bokføringslovgivningen

Høring forslag om å innføre hjemmel til å ilegge bokføringspålegg og betinget tvangsmulkt ved overtredelser av bokføringslovgivningen Finansdepartementet Postboks 8011 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 7. august 2006 Deres ref.: 03/1098 SL EF/RLa Vår ref.: Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks:

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Økokrim Ulovlige tiltak i strandsonen

Økokrim Ulovlige tiltak i strandsonen Økokrim Ulovlige tiltak i strandsonen førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland Fjell, 12. mars 2009 Hva er miljøkriminalitet? forurensingskriminalitet natur-/faunakriminalitet Kunst og kulturminnekriminalitet

Detaljer

KAPITTEL 4 OVERORDNEDE BEGRENSNINGER: GRUNNLOVEN IO2. 95

KAPITTEL 4 OVERORDNEDE BEGRENSNINGER: GRUNNLOVEN IO2. 95 Innhold FORORD 7 KAPITTEL I INNLEDNING 17 1.1 Prosjektet i korte trekk 17 1.2 Tre grunnleggende valg 20 1.2.1 Valget av tilsynsfeltet 20 1.2.2 Valget av regier om undersokelse og beslag 22 1.2.3 Valget

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Bevisavskjæring i straffesaker på grunn av ulovlig ervervede bevis.

Bevisavskjæring i straffesaker på grunn av ulovlig ervervede bevis. Bevisavskjæring i straffesaker på grunn av ulovlig ervervede bevis. Av Hanne Saur Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet Høsten 2007 Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Saksbehandlinger for hvordan Påtalenemnda skal utføre sitt mandat, NFFs lov 6-9 (5)

Saksbehandlinger for hvordan Påtalenemnda skal utføre sitt mandat, NFFs lov 6-9 (5) Saksbehandlinger for hvordan Påtalenemnda skal utføre sitt mandat, NFFs lov 6-9 (5) 1 Bakgrunn og mandat Forbundstinget vedtok i 2010 å opprette en påtalenemnd. I motiveringen fra forslagsstiller fremheves

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Forbudet mot gjentatt straffeforfolgning

Forbudet mot gjentatt straffeforfolgning Jon Petter Rui Forbudet mot gjentatt straffeforfolgning UNIVERSITETSFÖRLAGET Innhold Forord 13 DEL I INTRODUKSJON 15 Kapittel 1 Innledning 17 1.1 Temaet 17 1.2 Fremstillingen av temaet 22 1.3 Presentasjon

Detaljer

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige 1. Granskingskommisjoner oppnevnes av det offentlige for å utrede et bestemt saksforhold.

Detaljer

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub 1. Problemstillingen Plan- og bygningsloven har flere bestemmelser om tilsyn 25-1 og 25-2: Tilsyn mens arbeidet pågår Kommunen

Detaljer

Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer

Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer Innhold 1 Innledning.................................................. 17 1.1 Presentasjon av temaet......................................... 17 1.2 Rettslig plassering.............................................

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 Rundskriv Regionene KITT KRUS Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Arbeids- og inkluderingsdepartementet Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 RUNDSKRIV VEDRØRENDE

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 19

Innhold. Forkortelser... 19 0000 FFb Tvangrus 070101M.book Page 9 Friday, July 20, 2007 12:50 PM Innhold Forkortelser... 19 1 Innledning... 25 1.1 Presentasjon av emne og problem... 25 1.2 Oversikt over fremstillingen... 26 1.2.1

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER RUNDSKRIV fra RIKSADVOKATEN R. 2988/81 Delnr. 411981. Oslo, 21. desember 1981. Statsadvokaten i Politimesteren i NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER I. Lovendringer og endringenes

Detaljer

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum Lover: struktur, anatomi og språk Dag Wiese Schartum Hva ønsker vi å oppnå med lovgivningen? Lover som effektivt styringsverktøy (eller bare som politisk signal?) Lover for å gjennomføre internasjonale

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Andreas Schei) mot A (advokat

Detaljer

Jan Magne Juul-Langseth, Anders Thue, Per Kristian Bryng, Peder Østbye, Martin Jonassen og Sofia Lazaridis

Jan Magne Juul-Langseth, Anders Thue, Per Kristian Bryng, Peder Østbye, Martin Jonassen og Sofia Lazaridis Forord Det er en utfordring å beskrive hele konkurranseretten i et nøtteskallformat. Området er komplekst, og en fullstendig beskrivelse av konkurranseretten vil også berøre andre rettsområder som forvaltningsrett,

Detaljer

Sjak R. Haaheim. Straffe!!! Innf0ring i strafferettens regier. i FORLAGET

Sjak R. Haaheim. Straffe!!! Innf0ring i strafferettens regier. i FORLAGET Sjak R. Haaheim Straffe!!! Innf0ring i strafferettens regier i FORLAGET Innholdsoversikt Forord 25 Dell Forspill 27 1 Hvordan knekke den juridiske kode? 28 1.1 Referater og hjernekart 28 1.2 Les og visualiser

Detaljer

Bevisforspillelsesfare som grunnlag for. varetektsfengsling

Bevisforspillelsesfare som grunnlag for. varetektsfengsling Bevisforspillelsesfare som grunnlag for varetektsfengsling Martin Grønnslett Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet Høsten 2011 1 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

MEDDELELSER TIL OFFENTLIGHETEN OM STRAFFE SAKER.- OPPLYSNINGER OM ETTERFORSKNING,

MEDDELELSER TIL OFFENTLIGHETEN OM STRAFFE SAKER.- OPPLYSNINGER OM ETTERFORSKNING, RUNDSKRIV fra RIKSADVOKATEN R. 2291/80 Del II nr. 1/1981. Oslo, 12. februar 1981. Statsadvokaten i Politimesteren i MEDDELELSER TIL OFFENTLIGHETEN OM STRAFFESAKER.- OPPLYSNINGER OM ETTERFORSKNING, PÅTALEAVGJØRELSERM.V.

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog

Detaljer

KRAVENE TIL TILTALEBESLUTNINGEN ETTER STRPL. 252

KRAVENE TIL TILTALEBESLUTNINGEN ETTER STRPL. 252 Mastergradsoppgave JUS 399 KRAVENE TIL TILTALEBESLUTNINGEN ETTER STRPL. 252 særlig om kravet til konkretisering av det straffbare forholdet. Kandidatnummer: 152782 Veileder: Gro Berge Antall ord: 12591

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

1 Læringsmål og hovedlitteratur

1 Læringsmål og hovedlitteratur SENSORVEILEDNING JUS 4211 H 2014 EN SAMMENLIGNENDE FREMSTILLING AV REGLENE FOR SIVILE SAKER OG STRAFFESAKER OM ADGANGEN TIL Å ANKE OVER KJENNELSER OG BESLUTNINGER 1 Læringsmål og hovedlitteratur I hovedlitteraturen

Detaljer

Politiets etterforskning av trafikkulykker

Politiets etterforskning av trafikkulykker Politiets etterforskning av trafikkulykker Trondheim 22.sept 2015 Runar Karlsen Up-sjef 21.10.2015 Side 1 Politiets innbygger undersøkelse 2015 21.10.2015 Side 2 Dette handler om hvilke lovbrudd som generer

Detaljer

Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn

Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn Domstolsprøving av skjønn etter skatteloven 13-1 tredje ledd: Faktumskjønn vs. verdsettelsesskjønn Norsk Olje og Gass Skatteseminar 2013 7. mai 2013 Advokat Andreas Bullen (Phd) Del A: Innledning Skatteloven

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Sakens opplysning Bringe på banen andre interessenter Tvinge til eksponering og å presentere alternativer Refleksjon over kompenserende tiltak

Sakens opplysning Bringe på banen andre interessenter Tvinge til eksponering og å presentere alternativer Refleksjon over kompenserende tiltak 4) KU tiltak Hovedformål Sakens opplysning Bringe på banen andre interessenter Tvinge til eksponering og å presentere alternativer Refleksjon over kompenserende tiltak Fra generelle kompetanseregler til

Detaljer

Rundskriv Del II-nr. 2/1993 fra Oslo, 6. desember 1993 Riksadvokaten R. 2581/93. Konfliktråd

Rundskriv Del II-nr. 2/1993 fra Oslo, 6. desember 1993 Riksadvokaten R. 2581/93. Konfliktråd Rundskriv Del II-nr. 2/1993 fra Oslo, 6. desember 1993 Riksadvokaten R. 2581/93 29,* 0 Statsadvokatene i Politimesteren i Konfliktråd Regler og retningslinjer om megling i konfliktråd Rundskrivet behandler

Detaljer

MÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I 2011 POLITIET OG STATSADVOKATENE

MÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I 2011 POLITIET OG STATSADVOKATENE Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 11-33 820.6 Rundskriv nr. 1/2011 Oslo, 12. januar 2011 MÅL OG PRIORITERINGER FOR STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I 2011 POLITIET OG STATSADVOKATENE Innledning Inneværende år vil

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 17

Innhold. Forkortelser... 17 Innhold Forkortelser... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Fra fengselslov til straffegjennomføringslov... 19 1.2 Straffegjennomføringens rettskilder... 21 1.2.1 Overordnede rettskilder... 22 1.2.2 Grunnleggende

Detaljer

alminnelig strafferett

alminnelig strafferett thomas frøberg alminnelig strafferett i et nøtteskall Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10,5/15

Detaljer

Innst. O. nr. 18. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen. Ot.prp. nr. 98 (2002-2003)

Innst. O. nr. 18. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen. Ot.prp. nr. 98 (2002-2003) Innst. O. nr. 18 (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 98 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeprosessloven (utvidelse av politijuristenes

Detaljer

Kirsti Strøm Bull. Avtaler mellom ektefeller

Kirsti Strøm Bull. Avtaler mellom ektefeller Kirsti Strøm Bull Avtaler mellom ektefeller TANO Oslo 1993 Innhold Forord 11 I Innledning 13 1. Problemstilling 15 2. Opplegget 18 2.1. Struktur og innhold 18 2.2. Materiale og metode 20 II Avtaler om

Detaljer

161-Dom.book Page 9 Thursday, September 2, :49 PM. Innhaldsoversikt

161-Dom.book Page 9 Thursday, September 2, :49 PM. Innhaldsoversikt 161-Dom.book Page 9 Thursday, September 2, 2004 4:49 PM Innhaldsoversikt Kapittel 1 Innleiing... 15 1.1 Utgangspunktet... 15 1.2 Utviklinga av særreaksjonar i norsk strafferett... 18 1.3 Kort om rettskjeldesituasjonen

Detaljer

Høyesterett - Kjennelse.

Høyesterett - Kjennelse. Side 1 av 6 Se kilde: http://www.itslearning.no//file/fs_folderfile.aspx?folderfileid=1985 Høyesterett - Kjennelse. -------------------------------------------------------------------------------- INSTANS:

Detaljer

[start kap] Innholdsoversikt

[start kap] Innholdsoversikt personvern BOOK.book Page 7 Thursday, December 23, 2010 1:32 PM [start kap] Innholdsoversikt 1 Innledning... 17 2 Personvernteori... 21 3 Internasjonalt personopplysningsvern... 81 4 Personopplysningsloven...

Detaljer

Foretaksstraff et rettsområde i utvikling

Foretaksstraff et rettsområde i utvikling Foretaksstraff et rettsområde i utvikling Thomas Skjelbred, Partner 02. desember 2 Opplegg 01 02 03 04 05 06 Opptakt: hovedbegrunnelse mv Helt kort om foretaksansvaret i ny strl (2005) De sentrale vilkårene

Detaljer

DEL I Introduksjon DEL II Historiske, rettspolitiske og moralske forutsetninger

DEL I Introduksjon DEL II Historiske, rettspolitiske og moralske forutsetninger Innhold DEL I Introduksjon... 19 1 Emnet og avgrensninger... 21 1.1 Avhandlingens problemstilling og perspektiver... 21 1.2 Representasjonsansvar, kumulasjonsansvar og organisasjonsansvar innledende bemerkninger...

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN

OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN Rundskriv fra RIKSADVOKATEN Del II nr. 2/976. R. 2537/76. Oslo, 20. oktober 976. Statsadvokaten i a. OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN I. Merverdiavgiftsloven

Detaljer

Høring om kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester

Høring om kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester Justis- og politidepartementet Lovavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 9. oktober 2007 Deres ref.: 200703007 ES MVO/AME/mk Vår ref.:

Detaljer

Nr. Vår ref. Dato G - 13/ /05144 D AKN/BM G RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PERSONUNDERSØKELSE I STRAFFESAKER

Nr. Vår ref. Dato G - 13/ /05144 D AKN/BM G RUNDSKRIV RETNINGSLINJER FOR PERSONUNDERSØKELSE I STRAFFESAKER Rundskriv Direktør kriminalomsorgsregion Fengselsleder Friomsorgsleder Direktør KRUS Direktør KITT Tingrett - Lagmanssretter/Høyesterett Påtalemyndighetens kontor Riksadvokaten Nr. Vår ref. Dato G - 13/2003-4

Detaljer

Er det enkeltvedtak når forvaltningen ikke griper inn?

Er det enkeltvedtak når forvaltningen ikke griper inn? Er det enkeltvedtak når forvaltningen ikke griper inn? fung. lovrådgiver Gustav Haver Alta, «Lovavdelingen har anført at saken reiser `tvilsomme tolkningsspørsmål. Dette er jeg enig i.» Sivilombudsmannen

Detaljer

Politiets utgangspunkt

Politiets utgangspunkt Politiets utgangspunkt Straffeprosessloven 224. Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som

Detaljer

Etterforsking av saker mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten - De særskilte etterforskingsorganene (SEFO)

Etterforsking av saker mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten - De særskilte etterforskingsorganene (SEFO) Rundskriv fra Riksadvokaten R. 97-20 Del II - nr. 1/1997 Oslo, 3. mars 1997 Statsadvokatene i Politimesteren i Det scerskilte etteiforskingsorgan i Etterforsking av saker mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten

Detaljer

Høring om nasjonalt tiggeforbud. Saksordfører: Elisabeth Uggen

Høring om nasjonalt tiggeforbud. Saksordfører: Elisabeth Uggen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Halvard Grønli Saksmappe: 2015/544-3503/2015 Arkiv: F00 Høring om nasjonalt tiggeforbud. Saksordfører: Elisabeth Uggen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 17/15 Formannskapet 03.02.2015

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV ØKONOMISK KRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV ØKONOMISK KRIMINALITET STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV ØKONOMISK KRIMINALITET 15 studiepoeng Modul 2 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012 1. Innledning Økonomisk kriminalitet er et samlebegrep for en rekke lovbrudd

Detaljer

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15.

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15. Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet Utfordringer og muligheter Anders Henriksen 15. Oktober 2015 Fylkesmennenes barnevernssamling Side 2 Fagdirektorat og

Detaljer

OVERTREDELSESGEBYR - EN KORT OVERSIKT OVER REGELVERKET OG ERFARINGER FRA KLAGESAKER

OVERTREDELSESGEBYR - EN KORT OVERSIKT OVER REGELVERKET OG ERFARINGER FRA KLAGESAKER OVERTREDELSESGEBYR - EN KORT OVERSIKT OVER REGELVERKET OG ERFARINGER FRA KLAGESAKER TAGE A. T. ERIKSEN, JURIDISK RÅDGIVER 31.05.2013 1 Oversikt over tema Hva er overtredelsesgebyr? Pbl. 32-8 Kort om de

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET MODUL 2B KULTURMINNEKRIMINALITET 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innledning I Norge har vi lange tradisjoner for vern

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppe: Om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold og annen grov vold KRD - JD - POD - UDI

Rapport fra arbeidsgruppe: Om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold og annen grov vold KRD - JD - POD - UDI Rapport fra arbeidsgruppe: Om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold og annen grov vold KRD - JD - POD - UDI Rapport fra arbeidsgruppe om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold

Detaljer

KONFLIKTRÅD. Rundskriv fra Riksadvokaten Ra Rundskriv nr. 4/2008 Oslo 22. desember 2008 I. BAKGRUNN

KONFLIKTRÅD. Rundskriv fra Riksadvokaten Ra Rundskriv nr. 4/2008 Oslo 22. desember 2008 I. BAKGRUNN Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 08-546 642.2-0 Rundskriv nr. 4/2008 Oslo 22. desember 2008 KONFLIKTRÅD I. BAKGRUNN Konfliktråd har vært i bruk i Norge siden 1980-tallet og ble lovfestet i 1991. Det er nå

Detaljer

Kommunens ulovlighetsoppfølging etter kap 32 i plan- og bygningsloven

Kommunens ulovlighetsoppfølging etter kap 32 i plan- og bygningsloven Ulovlighetsoppfølging Kommunens ulovlighetsoppfølging etter kap 32 i plan- og bygningsloven v/ seniorrådgiver Hege Rasch-Engh Juridisk avdeling Fylkesmannen i Oslo og Akershus Disposisjon Innledning Hovedtema:

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING NOTAT Til Oslo tingrett Fra Frode Elgesem pva AUF Dato 2. februar 2012 Ansvarlig advokat Frode Elgesem NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING 1 BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunnen

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen?

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen? Hvordan finne fram i Oslo tingrett domstolsverdenen? SKUP 21.3.2015 Hva er utfordringene? Hvorfor er det ugreit? Vanskelig regelverk 66 tingretter og 6 lagmannsretter Mye skjønn ulik praksis De viktigste

Detaljer