Forord DEL 1. Innledning og utgangspunkt 1. Emnet og oversikt 2. Avgjørelsestyper og ulike former for påtaleskjønn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord DEL 1. Innledning og utgangspunkt 1. Emnet og oversikt 2. Avgjørelsestyper og ulike former for påtaleskjønn"

Transkript

1 Forord... 5 DEL 1. Innledning og utgangspunkt Emnet og oversikt Introduksjon Rettsutvikling og rettslige rammer for påtalemyndighetens skjønn ved håndheving av straffelovgivningen Et rettshåndhevingsansvar mellom rett og plikt en innledende oversikt Etterforskings- og påtalepresumsjonen Opportunitetsprinsippet en kort presentasjon De opportunitetsforankrede kompetanseregler Opportunitetsprinsippet eller en generell håndhevingsbemyndigelse? Ingen tiltale- eller iretteføringsplikt Påtalemyndighetens funksjonelle betydning for strafferettssystemet. Noen utviklingstrekk, statistiske utgangspunkt og forutsetninger Noen ytterligere presiseringer En oversikt over den videre fremstilling og de problem stillinger som behandles Perspektiv, valg av tilnærming og metodiske spørsmål Avgjørelsestyper og ulike former for påtaleskjønn Avgjørelsestyper og begrepsbruk Henleggelsesbeslutningen Beslutningsformens rettslige betydning På hvilket stadium kan det foretas etterforskings- og påtalebegrensninger? Håndhevingsskjønn og annen skjønnsutøvelse Avgjørelseskategorier og skjønnstema Det polisiære håndhevingsskjønn. Offentlig anmelderskjønn Påtalemyndighetens rettsanvendelsesskjønn

2 3.4 Reaksjonsskjønn. Påtalemyndighetens adgang til å ilegge påtaleunnlatelse og bøter ved forelegg Tvangsmiddelskjønn. Hensiktsmessighet og forholdsmessighet ved bruk av tvangsmidler Rettsmiddelskjønn Andre særlige rettsgrunnlag for håndhevingsskjønn Foretaksstraff Rettergangsstraff Allmenne hensyn som norm for anvendelse av norsk straffejurisdiksjon Organisatoriske rammer Utgangspunkt En oversikt over de organisatoriske rammer og etatsutviklingen Innledning Noen hovedtrekk i utviklingen av den offentlige påtalemyndigheten En kort oversikt over påtalemyndighetens nåværende struktur Hvem utøver håndhevingsskjønnet? Utgangspunkt Iverksetting av etterforsking og andre positive påtaleavgjørelser under etterforskingen Påtaleinstruksens 17-1 andre ledd begrensning i politiets henleggelseskompetanse i sak med en siktet Særlig om polititjenestemenns adgang til å unnlate straffeforfølgning Noen særlige regler og kompetansebegrensninger Særlig stor allmenn interesse som kriterium for å fravike de ordinære kompetansegrenser Andre instruksfestede foreleggelsesplikter Varslingsplikter til andre håndhevende organ av betydning for etterforskingen Makt- og funksjonsfordeling i strafferettshåndhevelsen Utgangspunkt Domstolene og håndhevingsskjønnet Anklageprinsipp og anklageautonomi Rettstilstanden før straffeprosessloven 62a Prøving av henleggelsesbeslutninger Den juridiske teoriens kritikk Medfører strpl. 62a endringer i dette utgangspunktet? Prøving av kompetanseoverskridelser som inhabilitetsog ugyldighetsgrunn

3 DEL 2. Håndhevingsskjønnets rettslige forankring Nærmere om håndhevingsskjønnets rettslige grunnlag Påtalerettslige prinsipp og andre grunnleggende krav til påtaleutøvelsen Statsanklage- og anklageprinsippet Legalitets- og opportunitetsprinsipp Innledning og utgangspunkt Opportunitetsprinsippets opprinnelse. En arv fra tysk-østerriksk rett Opportunitetsprinsippets normuttrykk i den tyske lov Opportunitets- og legalitetsprinsippene i den nordiske teori Begrunnelser for valg av håndhevingsprinsipp Nærmere om opportunitetsprinsippets betydninger og normative innhold Deskriptive og normative tilnærminger Opportunitetsprinsippets uttrykk i norsk rett Opportunitetsprinsippet som et rettferdighetsprinsipp Opportunitetsprinsippet og forhold til andre grunnleggende krav til den straffeprosessuelle myndighetsutøvelse Saklighetskrav, likhetsprinsipp, lojalitets- og objektivitetsplikt Påtalerettsreformen ved straffeloven 2005 Allmenne hensyn blir en generell håndhevingsnorm Etterforskings- og påtaleplikt og påtalepresumsjon En generell ubetinget offentlig påtalerett og et offentlig anklagemonopol Strpl. 62a og allmenne hensyn som håndhevingsnorm En oversikt over lovens regler om etterforskings- og påtaleplikter Innledning Normstruktur og etterforskings- og påtalepliktens forankring i lov Straffeprosessloven 62a og 224 og utfyllende bestemmelser Normstruktur. Påtalekompetansens rett- og pliktnormer Særlig om bakgrunnen for og rekkevidden av prinsippet om offentlig påtalerett De rettslige rammer for øvrig Menneskerettslige forpliktelser som ramme for håndhevingsskjønnet Forvaltningsretten som bakgrunnsrett Regler for god påtaleskikk Påtalemyndighetens praksis

4 5. Utsyn og et nordisk komparativt perspektiv Innledning Etterforskings- og påtalepliktens regulering i svensk rett Etterforskings- og påtalepliktens regulering i finsk rett Etterforskings- og påtalepliktens regulering i dansk rett Et utsyn til kontinentet og Europarådets anbefalinger En funksjonelt forankret håndhevingsfullmakt Innledning Krever henleggelsesbeslutninger hjemmel i lov? Et spørsmål om legitime grunner for å unnlate straffeforfølgning Krav til normering av håndhevingsskjønnet ved unnlatt straffeforfølgning? Ekskurs og opptakt: Rettsgrunnlag for inngrep og unnlat elser i politiretten Utgangspunkt Politiets generalfullmakt inngrepsretten Det polisiære opportunitetsprinsipp adgang til å unnlate inngrep OPS-kompetansens klassifisering polisiær eller påtalekompetanse? En funksjonelt forankret håndhevings- og prioriteringsfullmakt uavhengig av den til enhver tid gjeldende positive lovgivning Nærmere om påtalemyndigheten som ressursforvalter, prosessøkonomiske hensyn og prioriteringsansvar Noen utgangspunkt Ressurs- og prioriteringshensyn i lovgivning Innledning Særlig om påtaleklassifisering som prioriteringsog håndhevingsdirektiv Behovet for fleksibilitet Prosessomkostningenes relevans og vekt De tidligere påtaleinstrukser Gjeldende påtaleinstruks og rundskriv Nærmere om påtaleinstruksen 7-5 og riksadvokatens mål og prioriteringer Bakgrunn Mål- og prioriteringsdirektivene Avslutning

5 DEL 3. Noen grunnleggende rettslige føringer for håndhevingsskjønnet Strafferettens føringer for håndhevingsskjønnet Innledning og utgangspunkt Straffelovgivningen angir håndhevingsskjønnets «hovedretning» Håndheving som en forutsetning for kriminalisering Skadefølgeprinsippet og beskyttelsesinteressens rangering Straffutmålingsmomenter og straffverdighetsvurderinger Særlig om håndheving i straffansvarets randsone Avslutning allmennprevensjonen som hovedrettesnor Den strafferettslige yttergrense for håndhevingsskjønnet. Straffansvar for unnlatt straffeforfølgning og brudd på straffeforfølgningsplikter Innledning Straffeloven Straffeloven Rettergangsstraff for kompetanseoverskridelser Prinsipp for påtaleutøvelsen Utgangspunkt Påtalemyndighetens lojalitetsplikt Utgangspunkt lojal myndighetsutøvelse Påtalemyndighetens lojalitet til kriminaliseringen og lovgivers forutsetninger Særlig om lojalitetsplikt til lovgivers intensjon for håndhevingspraksis Lojalitet overfor domstolene Lojalitetskravet i rettspraksis. Kasuistikk Påtalemyndighetens objektivitetsplikt Utgangspunkt og rettslig forankring Nærmere om objektivitetspliktens innhold på ulike stadier Allment Objektivitetsplikten forut for og ved innledning av etterforskingen Objektivitetskravet under etterforskingen Objektivitet ved vurdering av etterforskingsmaterialet og påtalespørsmålet Objektivitetskrav ved uttalelser og begrunnelser Objektivitetskrav i forbindelse med iretteføringen Rettsvirkninger av mangelfull opplysning av saken Organisatoriske og personelle forutsetninger for objektivitet Påtalemyndighetens uavhengighet Habilitet

6 4 Objektivitetsplikten og forsvarlighetskravet ved tilrette legging av skjønnsfakta Forsvarlighetsstandarden. Krav til forsvarlig saksbehandling Objektivitetsplikt og forsvarlighetskravet. Noen utgangspunkt Skjønnsfakta vedrørende «rimelig grunn» til å etterforske Særlig om krav til skjønnsfakta og vurderingen av allmenne hensyn rettstilstanden før og etter strpl. 62a Utgangspunkt Krav om en reell og overveid beslutning Mangelfulle skjønnsfakta Kort om rettsvirkninger når henleggelsesbeslutninger er basert på mangelfullt faktagrunnlag Kort om forholdet mellom objektivitetsplikten, beviskrav, bevisbedømmelse og skjønnsfakta Utgangspunkt Beviskrav ved innledning og avslutning av etterforsking etter strpl Kort om beviskravet ved de positive påtaleavgjørelser Avslutning DEL 4. Menneskerettslige skranker for håndhevingsskjønnet Straffeforfølgningsplikter etter den europeiske menneskerettskonvensjon Innledning og rettslige utgangspunkt Overordnede rettslige normer En oversikt over påtalemyndighetens oppgave som beskytter og ivaretaker av individuelle menneskerettigheter Oversikt over de ulike situasjoner Inngrepstilfellene rettsanvendelsesskjønn og håndheving Plikt til å sikre en rettferdig rettergang og respekt for anklagedes rettigheter Straffeforfølgningspliktenes rettslige utgangspunkt Negative og positive forpliktelser Positive plikter knyttet til statens strafferett og straffeprosess Hvilke typer straffbare forhold kan utløse straffeforfølgningsplikter? Utgangspunkt og det faktiske grunnlag for etterforskingsplikt

7 2.2 EMK artikkel EMK artikkel EMK artikkel Kort om positive plikter etter øvrige artikler Artikkel TP 1 art Rasistisk motivert kriminalitet og diskriminering Innholdet i kravet til «effective offical investigation» En relativ forpliktelse Ulike element i minimumskravet til effektiv straffeforfølgning Hurtig respons og rask saksbehandling som et selvstendig effektivitetskrav Særlig om prevensjonshensyn vs. ressurs- og prioriteringshensyn Særlig om krav knyttet til den påtalerettslige regulering og påtalepraksis Forholdet til art. 6 ingen privat rett til etterforsking, påtale og straff Det private straffekravets konvensjonsvern ligger i statens positive plikter Offentlig etterforskingsinitiativ og krav til regulering av den offentlige påtalerett Betinget offentlig påtale og etterforskingsbegrensning Hvor langt rekker kravet om ubetinget offentlig påtale? Særlig om familievoldssakene En iretteføringsplikt? Krav til begrunnelse ved unnlatt straffeforfølgning? Er unnlatt eller begrenset håndheving i visse tilfeller en positiv forpliktelse? Avslutning DEL 5. Den relative påtalepliktens rettslige utvikling og rettshistoriske rammer Utviklingen av det offentliges rett og plikt til straffeforfølgning Innledning og klargjøring av perspektiv Norske lov 1687, embetspliktene og håndhevings reguleringen Oversikt. De rettshåndhevende myndigheter Reguleringen av øvrighetens embetsplikter i straffesakene Regulering av påtaleretten og enkelte påtalefunksjoner under NL

8 2.4 Nærmere om utviklingen av de offentlige anklageres funksjon og kompetanse Rettspleieforordning Straffeprosessen og påtalehierarkiet tar form Landfiskalanordningen Innskjerping av embetspliktene og institusjonalisering av straffeforfølgningen for embetsforsømmelser Nærmere om krav til etterforsking, forhør og rettslig forundersøkelse og utvikling av regler om etterforskings- og påtalebegrensninger Oversikt Delinkventforordning 1741 og rettspleieforordning Rettspleieforordning Krav om rettslig etterforsking Særlig om prosessøkonomiens betydning for utviklingen av den offentlige påtalerett og det offentlige påtaleinitiativ Innledning Omkostningsforordningene som prioriterings- og håndhevingsdirektiv Noen særskilte håndhevingstiltak for bekjempelse av tyveri Prosessøkonomi og relativisering av krav om og krav til domstolsbehandlingen En sammenfatning Utviklingen etter eneveldet Grunnloven 1814 og tiden frem til criminalloven Criminalloven 1842 og prinsippet om offentlig påtale Innføring av prinsippet om offentlig påtale i criminalloven Bakgrunnen for påtaleregulering i criminalloven Offentlig toleranse ved håndheving av sedelighetsforbrytelser Den departementale påtaleinstruks 1840 og påtaleretts reformen Innledning Den departementale påtaleinstruksen Prosessøkonomiske straffeforfølgningsbegrensninger Straffeprosessloven Lovregulering av etterforskings- og påtalebegrensninger Politiets foreleggskompetanse gis en generell hjemmel i strpl Prosesslovkommisjonen ( )

9 12. Opportunitetsprinsippet og strpl Innledning Forløpet. Innføring av skjønnsmessige påtalevilkår i criminalloven Opportunitets- og legalitetsprinsippet i straffeprosessloven Innledning. Opportunitetsprinsippet uttrykkes i lov Jurykommisjonens utkast etterforskings- og påtaleplikt Departementalkomiteens utkast en relativ etterforskings- og påtaleplikt Forholdet til «offentlig interesse» som påtaleforutsetning i criminalloven Straffeprosessloven og forholdet til den eldre rettstilstand Hvilket uttrykk fikk opportunitetsprinsippet i strpl. 1887? Innledning Normering og klassifisering av påtaleunnlatelsene Håndhevingskompetansen og politiforseelsene Påtaleunnlatelsens utvikling Påtaleunnlatelsens utvikling som strafferettslig sanksjon Riksadvokatens forslag til normering av påtaleunnlatelsen i Endringen i Kort om den videre utvikling og straffeprosessloven Noen korte utviklingstrekk under gjeldende straffeprosesslov En sammenfatning og overgang DEL 6. Påkrevd av allmenne hensyn? Straffeprosessloven 62a andre ledd og allmenne hensyn som norm for håndhevingsskjønnet Innledning. Straffeprosessloven 62a andre ledd som kodifisering av opportunitetsprinsippet og påtalemyndighetens håndhevingsfullmakt Anvendelsesområdet for henleggelseskompetansen i strpl. 62a andre ledd Et utgangspunkt Strafferammen og Straffelovkommisjonens «generelle prinsipper» for å fravike hovedregelen om ubetinget påtale Gir strpl. 62a andre ledd adgang til å foreta «partielle henleggelser»? Forholdet til påtaleunnlatelsene Felles normering før og nå

10 2.4.2 Grensesnitt for anvendelsesområdet: Skyldspørsmålets avklaring Etterforskings- og påtalebegrensninger ved forventet påtaleunnlatelse? Forholdet til håndhevingsskjønnet etter strpl Straffeprosessloven 224 opprinnelse og innhold Overgangen fra instruks til lov Et perspektiv: Eldre retts etterforskingsterskler Fra lov og tilbake til instruks Nærmere om anvendelsesområdet Kort om forholdet mellom «rimelig grunn», «allmenne hensyn» og andre grunner for å unnlate straffeforfølgning Nærmere om «allmenne hensyn» som norm for håndhevingsskjønnet i strpl. 62a andre ledd Utgangspunkt, oversikt og forholdet til innholdet i den eldre rettstilstand Overtredelsens grovhet og hensynet til den alminnelige lovlydighet Noen utgangspunkt Hensynet til den sosiale ro Hensynet til fornærmede og andre som rammes Innledning Fornærmedes interesser trekker i forskjellig retning Betydningen av fornærmedes «egeneksponering» for skade Straffeforfølgningen medfører uønsket eksponering av fornærmede Hvem etterforskingen rammer Særlig om hensynet til vitner og beskyttelse av sensitive opplysninger, liv, helse eller frihet Utgangspunkt Kort om den særlige henleggelsesadgangen etter strpl. 72 første ledd andre punkt Adgangen til å utsette påtalespørsmålet av hensyn til andres liv, legeme og helbred Hensynet til den siktede Alder, skyldevne, livssituasjon og andre personlige forhold Unnlatt straffeforfølgning mot personer i særlig sårbar situasjon Subsidaritetshensyn og alternativ håndheving Innledning

11 5.2 Subsidaritetshensyn i strpl Straffeprosessloven 70 første ledd Straffeprosessloven 70 andre ledd Henleggelse for overføring til forvaltningen. Sanksjonsutvalgets lovforslag Kort om subsidaritetshensyn etter strpl. 224 første ledd Henleggelser av kapasitetsgrunner Kapasitetshensyn og strpl. 62a andre ledd Særlige vilkår og saksbehandlingskrav for kapasitetsbegrunnede henleggelser Henleggelser av hensiktsmessighetsgrunner og strpl. 62a Bevissikrings- og oppklaringshensyn Problemstilling og utgangspunkt «Motytelsens» betydning Løfteforbudet i strpl. 92 andre ledd og adgangen ellers til å gi tilsagn Henleggelsesadgangen Straffbare forhold hvor særlige hensyn gjør seg gjeldende Sammenfatning Særlig om likhets- og likebehandlingshensyn Problemstilling og utgangspunkt Rettslige utgangspunkt og grunnleggende forutsetninger Likhetsprinsippets rettslige forankring Kort om delegasjon av påtalekompetanse som problem Noen prinsipielle utgangspunkt. Ideelle krav vs. håndhevingsapparatets funksjonalitet Nærmere om likhetsmarkører og rettslig relevant sammenligningsgrunnlag Prinsippet om den individuelle behandling Sammenligning med påtalepraksis nedfelt i rundskriv eller direktiv Kort om ulik håndhevingspraksis betydning for rettsanvendelsen Prinsippavgjørelsen i Rt s. 652 og det funksjonelle argument Innledning Rt s. 652 og senere høyesterettspraksis Rettspraksis for øvrig Rettspraksis betydning for henleggelsesbeslutningene Nulltoleranse, personforfølgelse og noen spesielle utvelgelseskriterier

12 DEL 7. Avslutning Noen konklusjoner og endringsforslag Noen hovedkonklusjoner Et lovforslag Kilderegister I. Lover, lovforarbeider, tidsskrift mv II. Litteratur III. Rettspraksis VI. Annet Stikkord

KAN DOMSTOLEN OVERPRØVE PÅTALESPØRSMÅLET VED BRUDD PÅ LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET?

KAN DOMSTOLEN OVERPRØVE PÅTALESPØRSMÅLET VED BRUDD PÅ LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET? KAN DOMSTOLEN OVERPRØVE PÅTALESPØRSMÅLET VED BRUDD PÅ LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET? EN PÅTALERETTSLIG UGYLDIGHETSLÆRE Kandidatnummer: 199159 Veileder: Hans Nikolai Førde Antall ord: 11 152 JUS399 Masteroppgave

Detaljer

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16

Detaljer

Rundskriv fra Rundskriv nr. 3/2016 Riksadvokaten Oslo, 19. oktober HENLEGGELSE PÅ GRUNN AV MANGLENDE SAKSBEHANDLINGSKAPASITET MV

Rundskriv fra Rundskriv nr. 3/2016 Riksadvokaten Oslo, 19. oktober HENLEGGELSE PÅ GRUNN AV MANGLENDE SAKSBEHANDLINGSKAPASITET MV Rundskriv fra Rundskriv nr. 3/2016 Riksadvokaten Oslo, 19. oktober 2016 201601086 641.1 HENLEGGELSE PÅ GRUNN AV MANGLENDE SAKSBEHANDLINGSKAPASITET MV I. INNLEDNING (1) Riksadvokaten gir generelle retningslinjer

Detaljer

OSLO STATSADVOKATEMBETER

OSLO STATSADVOKATEMBETER OSLO STATSADVOKATEMBETER Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 2014/00787-001 RT0006 601 Vår ref.:2014/00803 Dato: 12. mai 2014 ENDRING A V REGLENE OM PÅTALEKOMPETANSE VED IKRAFTTREDELSE

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Gangen i en straffesak Hva er straffeprosess? Tre hovedfunksjoner: Å avgjøre skyldspørsmålet Å avgjøre reaksjonsspørsmålet Å

Detaljer

STRAFFEPROSESS - Vår 2014

STRAFFEPROSESS - Vår 2014 STRAFFEPROSESS - Vår 2014 Jo Stigen, UiO INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang (fair hearing) - Offentlig forfølgning - Upartiskhet - Humanitet -

Detaljer

Innf0ring i straffeprosess

Innf0ring i straffeprosess Steinar Fredriksen Innf0ring i straffeprosess GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Kapittel 1 Innledning 17 1.1 Hva er straffeprosess? 17 1.2 Hvem gjelder reglene i straffeprosessen for? 17 1.3 Hvilke hensyn skal

Detaljer

STRAFFEPROSESS - Vår 2017

STRAFFEPROSESS - Vår 2017 STRAFFEPROSESS - Vår 2017 En tentativ oversikt over progresjonen (Jo Stigen, UiO) DAG 1: (Andenæs, kap. 1-5) INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og

Detaljer

Rundskriv fra Riksadvokaten Ra Rundskriv nr. 4/2004 Oslo, 31. mars 2004

Rundskriv fra Riksadvokaten Ra Rundskriv nr. 4/2004 Oslo, 31. mars 2004 Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 04-135 612.2 Rundskriv nr. 4/2004 Oslo, 31. mars 2004 GENERELLE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV PÅTALEKOMPETANSE I MEDHOLD AV STRAFFEPROSESSLOVEN 67 TREDJE LEDD ANNET PUNKTUM

Detaljer

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr Innholdsangivelse Innhold Lovteksten Margtekst Nøkkelkommentarer Straffenivå Utvalgte dommer Stikkordregister omfatter en henvisning til hver lovbestemmelse med tema og side. er à jour per april 2015.

Detaljer

Forbud mot tilbakevirkende lover

Forbud mot tilbakevirkende lover Benedikte Moltumyr Høgberg Forbud mot tilbakevirkende lover UNIVERSITETSFORLAGET Innholdsfortegnelse Forord 5 1 Innledning 15 1.1 Formål og struktur 15 1.2 Presisering og rammeverk 19 1.2.1 Den rettsstridige

Detaljer

steinar fredriksen innføring i straffeprosess

steinar fredriksen innføring i straffeprosess steinar fredriksen innføring i straffeprosess Gyldendal Norsk Forlag AS 2013 1. utgave 2006 2. utgave 2009 3. utgave 2013, 1. opplag ISBN 978-82-05-44925-1 Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: Type-it

Detaljer

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63 Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn

Detaljer

FORHANDLINGER OG AVTALER MELLOM PÅTALEMYNDIGHETEN OG SIKTEDE - KOMPETANSESPØRSMÅL OG RETTSVIRKNINGER

FORHANDLINGER OG AVTALER MELLOM PÅTALEMYNDIGHETEN OG SIKTEDE - KOMPETANSESPØRSMÅL OG RETTSVIRKNINGER FORHANDLINGER OG AVTALER MELLOM PÅTALEMYNDIGHETEN OG SIKTEDE - KOMPETANSESPØRSMÅL OG RETTSVIRKNINGER Kandidatnummer: 607 Leveringsfrist: 25. november 2007 Til sammen 17 932 ord 22.11.2007 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe Ytring Seniorrådgiver Morten Holmboe Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Påtalemyndigheten avgjør i en del tilfeller straffesaker ved å overføre dem til konfliktråd. I saker som

Detaljer

POLITIETS SKJØNNSMYNDIGHET PÅ ETTERFORSKNINGS- OG PÅTALESTADIET

POLITIETS SKJØNNSMYNDIGHET PÅ ETTERFORSKNINGS- OG PÅTALESTADIET POLITIETS SKJØNNSMYNDIGHET PÅ ETTERFORSKNINGS- OG PÅTALESTADIET - en fremstilling av de rettslige rammene for avgjørelsen av påtalespørsmålet, og andre avgjørelser som har innvirkning på saksgangen Kandidatnr:

Detaljer

24r. Påtaleunnlatelse. Rundskriv Del II-nr. 6/1989 fra Oslo, 17. november 1989 Riksadvokaten R.nr. 2250/89. Statsadvokatene i Politimesteren i

24r. Påtaleunnlatelse. Rundskriv Del II-nr. 6/1989 fra Oslo, 17. november 1989 Riksadvokaten R.nr. 2250/89. Statsadvokatene i Politimesteren i Rundskriv Del II-nr. 6/1989 fra Oslo, 17. november 1989 Riksadvokaten R.nr. 2250/89 Statsadvokatene i Politimesteren i 24r Påtaleunnlatelse I. Innledning Straffeprosessloven hjemler som kjent to former

Detaljer

Påtalemyndighetens etterforskningsplikt

Påtalemyndighetens etterforskningsplikt Påtalemyndighetens etterforskningsplikt - en fremstilling av de rettslige rammene for avgjørelsen av etterforskningsspørsmålet Kandidatnummer: 7 Antall ord: 14 994 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet

Detaljer

Lovskravet - oppsummering

Lovskravet - oppsummering Lovskravet - oppsummering Tre hovedspørsmål: i. Hva krever hjemmel i lov? ii. Hva menes med hjemmel i lov? iii. Når foreligger hjemmel i lov? Nærmere om (1): Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.

Detaljer

Innhold DEL II PERSPEKTIVER... 51

Innhold DEL II PERSPEKTIVER... 51 Innhold DEL I INNLEDNING... 15 1. Emne og opplegg... 17 1.1 Definisjon av mekling... 17 1.2 Mekling og rettsvitenskap... 18 1.3 Opplegget for fremstillingen... 23 1.3.1 Emneavgrensning. Hovedproblemstilling...

Detaljer

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol ET TRYGT SAMFUNN Samarbeidsprosjekt initiert av politiet, konfliktrådet og friomsorgskontoret i Nord- Trøndelag Formål: mer helhetlig innsats for å redusere tilbakefall til kriminalitet blant lovbrytere

Detaljer

Fagplan med pensum 4. avdeling - UiT

Fagplan med pensum 4. avdeling - UiT Fagplan med pensum 4. avdeling - UiT Fjerde avdeling utgjør fjerde året på masterstudiet i rettsvitenskap. Avdelingen er bygget opp rundt menneskerettigheter, rettergang og strafferett. Avdelingen består

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009

Detaljer

Rundskriv fra Riksadvokaten Ra Rundskriv nr. 5/2001 Oslo, 17. desember 2001 INNLEDNING

Rundskriv fra Riksadvokaten Ra Rundskriv nr. 5/2001 Oslo, 17. desember 2001 INNLEDNING Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 01-183 566.1 LOV OM HELSEPERSONELL Rundskriv nr. 5/2001 Oslo, 17. desember 2001 PÅTALEMESSIGE DIREKTIVER INNLEDNING Lov om helsepersonell av 2. juli 1999 nr. 64 trådte som

Detaljer

Dommerforeningens fagutvalg for strafferett og straffeprosess

Dommerforeningens fagutvalg for strafferett og straffeprosess Dommerforeningens fagutvalg for strafferett og straffeprosess Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo postmottak@jd.dep.no Deres ref. 15/2883 Høring forslag til prøveprosjekt i Oslo

Detaljer

UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK

UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK 0 Oversikt 1. Hva betyr «ugyldig»? 2. Ugyldighetsgrunner 3. Ugyldighetsvirkninger 4. Normer om ugyldighet? 5. Erstatningsansvar Hva betyr «ugyldig»? Dagligspråk Ugyldig

Detaljer

Strider bruk av påtaleunnlatelse mot uskyldspresumsjonen i EMK?

Strider bruk av påtaleunnlatelse mot uskyldspresumsjonen i EMK? Strider bruk av påtaleunnlatelse mot uskyldspresumsjonen i EMK? Kandidatnummer: 603 Leveringsfrist: 25.april 2013 Antall ord:17888 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Problemstilling... 1 1.2 Sakens

Detaljer

PÅTEGNINGSARK Riksadvokatembetet Postboks 8002 Dep 0030 Oslo. Dok nr 01,20. 8904329 4320/07-63/AGR012 26. september 2008

PÅTEGNINGSARK Riksadvokatembetet Postboks 8002 Dep 0030 Oslo. Dok nr 01,20. 8904329 4320/07-63/AGR012 26. september 2008 PÅTEGNINGSARK Riksadvokatembetet Postboks 8002 Dep 0030 Oslo Dok nr 01,20 8904329 4320/07-63/AGR012 26. september 2008 BERGEN KOMMUNE KLAGE OVER HENLEGGELSE Sendes med vedlegg Hordaland statsadvokatembeter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Erling Hansen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Erling Hansen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 14. mars 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-552-A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A B (advokat Erling Hansen til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Retningslinjer for behandling av saker etter helsepersonelloven 67

Retningslinjer for behandling av saker etter helsepersonelloven 67 Utgitt av Statens helsetilsyn Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep, 0032 Oslo Telefon 21 52 99 00 Telefaks 21 52 99 99 e-post: postmottak@helsetilsynet.no internett: www.helsetilsynet.no Rundskriv IK-2/2008 Saksnr.

Detaljer

TILSTÅELSE SOM GRUNNLAG FOR AVTALE MELLOM SIKTEDE OG PÅTALEMYNDIGHETEN - STRAFFERETTSLIG FORLIK?

TILSTÅELSE SOM GRUNNLAG FOR AVTALE MELLOM SIKTEDE OG PÅTALEMYNDIGHETEN - STRAFFERETTSLIG FORLIK? TILSTÅELSE SOM GRUNNLAG FOR AVTALE MELLOM SIKTEDE OG PÅTALEMYNDIGHETEN - STRAFFERETTSLIG FORLIK? Kandidatnr.: 187815 Veileder: Nils Terje Dalseide Antall ord: 14 185 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3

Detaljer

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4 Justisdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Sendes også på e-post til; postmottak@jd.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 200801226-/Ibf PEL/swb,jof Mandag 16. juni 2008 VOLDTEKTSUTVALGET

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett Forelesninger i Alminnelig forvaltningsrett høst 2015 Oversikt

Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett Forelesninger i Alminnelig forvaltningsrett høst 2015 Oversikt Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett Forelesninger i Alminnelig forvaltningsrett høst 2015 Oversikt I. Omgjøring 1. Hva er omgjøring? 2. Hvorfor særlige regler om omgjøring? 3. Bakgrunnen

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV.

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV. Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 02-283 833 Rundskriv nr. 3/2002 Oslo, 30. august 2002 POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV. INNLEDNING Ved lov 15. juni 2001 nr. 54 om endringer i politiloven

Detaljer

Avtaler om straffetilsagn

Avtaler om straffetilsagn Avtaler om straffetilsagn av Maritha Hågensen Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet Våren 2009 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 1.1 Oppgavens tema...

Detaljer

Det viktigste målet for politiet og påtalemyndigheten er å redusere kriminaliteten i Norge.

Det viktigste målet for politiet og påtalemyndigheten er å redusere kriminaliteten i Norge. Rundskriv fra Del II - nr. 1/1999 Riksadvokaten Oslo, 14. januar 1999 Ra 99-19 810/6 820/4 Statsadvokatene i Politimesteren i PRIORITERINGER FOR IVERKSETTING OG GJENNOMFØRING AV ETTERFORSKING OG MÅL FOR

Detaljer

Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen

Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen Innhold Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet........................... 17 1.1 Offentlig forvaltning «utøvende makt».................... 17 1.2 Forvaltningsvirksomhet.................................

Detaljer

1.6 Metode og materiale Utgangspunkt Rettskildegrun

1.6 Metode og materiale Utgangspunkt Rettskildegrun Innhold del 1 introduksjon....................................... 19 kapittel 1 innledning...................................... 20 1.1 Emnet.................................................... 20 1.2

Detaljer

side I. Innledende kommentar, 2005 et oppstartsår 2

side I. Innledende kommentar, 2005 et oppstartsår 2 STATISTIKK 2005 Innholdsfortegnelse side I. Innledende kommentar, 2005 et oppstartsår 2 II. Saksmengdestatistikk antallet mottatte saker i 2005 3 II.1 Saksmengdestatistikk saker etter strasak-koder 3 II.2

Detaljer

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ AGR/ggr

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/ AGR/ggr RIKSADVOKATEN Samtlige statsadvokatembeter og politimestre D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2016/01689-001 AGR/ggr 27.10.2016 331.1 GJENOPPTAKELSE AV STRAFFEFORFØLGING ETTER STRAFFEPROSESSLOVEN

Detaljer

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 01-4 630.0 Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskrivet gir retningslinjer for etterforskingsmessige tiltak i forbindelse

Detaljer

UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK

UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK UGYLDIGHET OG ANSVAR - HOVEDTREKK 0 Oversikt 1. Normer om ugyldighet 2. Ugyldighetsgrunner 3. Ugyldighetsvirkninger 4. Erstatningsansvar 1. Normer om ugyldighet 1.1 Ett normteoretisk perspektiv Avgrensning

Detaljer

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Disposisjon: Kort om tilskuddskriminalitet Forholdet mellom anmeldelse

Detaljer

Straflbare handlinger begått av utenlandsk militært personell i Norge og av norsk militært personell i utlandet - noen jurisdiksjonsspørsmål

Straflbare handlinger begått av utenlandsk militært personell i Norge og av norsk militært personell i utlandet - noen jurisdiksjonsspørsmål Rundskriv Del II-nr. 2/1999 fra Oslo, 10. august 1999 Riksadvokaten Ra 96-272 046.5 555.0 Statsadvokatene, politimestrene, overvåkingssjefen og sjefen for Kriminalpolitisentralen Straflbare handlinger

Detaljer

Straffeprosessuelle forlik i norsk strafferett

Straffeprosessuelle forlik i norsk strafferett Straffeprosessuelle forlik i norsk strafferett Hvorfor ikke plea bargaining i Norge? Kandidatnummer: 795 Leveringsfrist: 25.04.2016 Antall ord: 17 365 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Oppgavens

Detaljer

Vedtatte foreleggs betydning for avvisningsplikten i forskrift om offentlige anskaffelser kommentar til Robert Myhre

Vedtatte foreleggs betydning for avvisningsplikten i forskrift om offentlige anskaffelser kommentar til Robert Myhre LOV OG RETT, vol. 47, 5 6, 2008, s. 380 384 ISSN 0024-6980 paper, ISSN 1504-3061 online Vedtatte foreleggs betydning for avvisningsplikten i forskrift om offentlige anskaffelser kommentar til Robert Myhre

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Ugyldighetsgrunner II. Ugyldighetsvirkninger III. Særlige om erstatningsansvar I. Ugyldighetsgrunner Rettslige feil er en betingelse

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

8.2.3 Aktiva kan også bestå av annet enn krav Andre aktiva privatrettslige goder Andre aktiva offentligrettslige

8.2.3 Aktiva kan også bestå av annet enn krav Andre aktiva privatrettslige goder Andre aktiva offentligrettslige Innhold Kapittel 1: Tema og metode................................ 15 1.1 Tema............................................ 15 1.2 Temaets aktualitet og forskningsinteresse................. 17 1.3 Begrepsbruk

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. mai 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00974-A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, A (advokat Marius O. Dietrichson) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Innst. 243 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 62 L ( )

Innst. 243 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 62 L ( ) Innst. 243 L (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 62 L (2015 2016) Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i forvaltningsloven mv. (administrative sanksjoner mv.) Til Stortinget

Detaljer

Høring bruk av tvang overfor mistenkte eller tredjemann for å få tilgang til innhold i datasystem ved bruk av biometrisk autentisering

Høring bruk av tvang overfor mistenkte eller tredjemann for å få tilgang til innhold i datasystem ved bruk av biometrisk autentisering Høringsnotat Lovavdelingen Desember 2016 Snr. 16/7883 Høring bruk av tvang overfor mistenkte eller tredjemann for å få tilgang til innhold i datasystem ved bruk av biometrisk autentisering 1 Innledning

Detaljer

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen

Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar. Christoffer C. Eriksen Hovedtrekk om ugyldighet og ansvar Christoffer C. Eriksen Oversikt I. Ugyldighetsgrunner II. Ugyldighetsvirkninger III. Særlige om erstatningsansvar I. Ugyldighetsgrunner Rettslige feil er en betingelse

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

Instruksjonsmyndighet og delegasjon

Instruksjonsmyndighet og delegasjon Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, våren 2015 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten skal ha god

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Rettssystemet. Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse. Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK

UNIVERSITETET I OSLO. Rettssystemet. Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse. Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse Rett og plikt Rett og plikt Plikt (påbud) til å gå på skole Forbud (plikt til å la være) å stjele Fritak fra plikt (ikke

Detaljer

Høring forslag om å innføre hjemmel til å ilegge bokføringspålegg og betinget tvangsmulkt ved overtredelser av bokføringslovgivningen

Høring forslag om å innføre hjemmel til å ilegge bokføringspålegg og betinget tvangsmulkt ved overtredelser av bokføringslovgivningen Finansdepartementet Postboks 8011 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 7. august 2006 Deres ref.: 03/1098 SL EF/RLa Vår ref.: Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks:

Detaljer

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige 1. Granskingskommisjoner oppnevnes av det offentlige for å utrede et bestemt saksforhold.

Detaljer

Juridisk tolkning av strpl. 224 sett i lys av utelivsvold

Juridisk tolkning av strpl. 224 sett i lys av utelivsvold Juridisk tolkning av strpl. 224 sett i lys av utelivsvold Juridisk oppgave BACHELOROPPGAVE (OPPG300) Politihøgskolen 2016 Kand.nr : 139 Antall ord: 6519 Innholdsfortegnelse 1 PROBLEMSTILLING... 2 2 INNLEDNING...

Detaljer

KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK

KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK 1. Innledning Det vises til klage 24. juni 2014 fra NRK ved advokat Ane Stokland over Spesialenhetens avslag

Detaljer

Økokrim Ulovlige tiltak i strandsonen

Økokrim Ulovlige tiltak i strandsonen Økokrim Ulovlige tiltak i strandsonen førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland Fjell, 12. mars 2009 Hva er miljøkriminalitet? forurensingskriminalitet natur-/faunakriminalitet Kunst og kulturminnekriminalitet

Detaljer

I. Innledende kommentar 2

I. Innledende kommentar 2 STATISTIKK 2006 Innholdsfortegnelse I. Innledende kommentar 2 II. Mottatte saker/ anmeldelser 2006 2 II.1 Mottatte saker/ anmeldelser fordelt pr. region 2 II.2 Antall anmeldelser - fordelt etter politidistrikt

Detaljer

Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer

Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer Innhold 1 Innledning.................................................. 17 1.1 Presentasjon av temaet......................................... 17 1.2 Rettslig plassering.............................................

Detaljer

VEDERLAG TIL POLITIETS KILDER OG PROVOKASJON SOM ETTERFORSKINGSMETODE

VEDERLAG TIL POLITIETS KILDER OG PROVOKASJON SOM ETTERFORSKINGSMETODE Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 00-25 635.0 Rundskriv nr. 2/2000 Oslo, 26. april 2000 VEDERLAG TIL POLITIETS KILDER OG PROVOKASJON SOM ETTERFORSKINGSMETODE INNLEDNING Ved lov av 3. desember 1999 nr. 82

Detaljer

PÅTALEMYNDIGHETENS PRAKSIS SOM RETTSKILDE 1

PÅTALEMYNDIGHETENS PRAKSIS SOM RETTSKILDE 1 Open Access innebærer at vitenskapelige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelig på web. Forfatter eller opphavsmann beholder opphavsretten til publikasjonen, men gir brukere tillatelse til å lese, laste

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling.

Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling. Postboks 8019 Dep 0030 OSLO 2005/2310 200501903- /EVI 23.03.2006 HØRING - FORSLAG TIL NYE REGLER OM ANSATTES YTRINGSFRIHET/VARSLING Det vises til høringsbrev 23. desember 2005 om forslag til nye regler

Detaljer

Tilståelse. Lov, teori og praksis. Kandidatnummer: 636. Leveringsfrist: Antall ord:16 102

Tilståelse. Lov, teori og praksis. Kandidatnummer: 636. Leveringsfrist: Antall ord:16 102 Tilståelse Lov, teori og praksis Kandidatnummer: 636 Leveringsfrist: 25.04.2013 Antall ord:16 102 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Presentasjon av tema... 1 1.2 Bakgrunnen for oppgaven... 1 1.3

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 19

Innhold. Forkortelser... 19 0000 FFb Tvangrus 070101M.book Page 9 Friday, July 20, 2007 12:50 PM Innhold Forkortelser... 19 1 Innledning... 25 1.1 Presentasjon av emne og problem... 25 1.2 Oversikt over fremstillingen... 26 1.2.1

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i miljørett. Hege Jordbakke Advokatfullmektig I Advokatfirmaet Hjort

Gjennomgang av fakultetsoppgave i miljørett. Hege Jordbakke Advokatfullmektig I Advokatfirmaet Hjort Gjennomgang av fakultetsoppgave i miljørett Hege Jordbakke Advokatfullmektig I Advokatfirmaet Hjort 1. Innledning Redegjørelse for hvordan oppgaven forstås Sentrale: Domstolskontroll med forvaltningsvedtak

Detaljer

Kandidatnummer: 518 Leveringsfrist: Til sammen ord

Kandidatnummer: 518 Leveringsfrist: Til sammen ord Fremstilling av reglene om påtalemyndighetens organisasjon og kompetanse. Fremstilling og vurdering av hvorvidt dagens ordning er hensiktsmessig i lys av debatten om å skille politi og påtalemyndighet.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over

Detaljer

Straffeprosess. Innledning Straffeprosess og EMK

Straffeprosess. Innledning Straffeprosess og EMK Straffeprosess Innledning Straffeprosess og EMK Læringskrav og hovedlitteratur #http://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/ju S4211/sivil-straffe-prosess/index.html #http://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/ju

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

Forbudet mot gjentatt straffeforfolgning

Forbudet mot gjentatt straffeforfolgning Jon Petter Rui Forbudet mot gjentatt straffeforfolgning UNIVERSITETSFÖRLAGET Innhold Forord 13 DEL I INTRODUKSJON 15 Kapittel 1 Innledning 17 1.1 Temaet 17 1.2 Fremstillingen av temaet 22 1.3 Presentasjon

Detaljer

FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN (NYTT KAPITTEL OM SKOLEMILJØ) HØRINGSNOTAT HØRINGSUTTALELSE

FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN (NYTT KAPITTEL OM SKOLEMILJØ) HØRINGSNOTAT HØRINGSUTTALELSE 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN (NYTT KAPITTEL OM SKOLEMILJØ) HØRINGSNOTAT HØRINGSUTTALELSE Vi viser til Høringsnotatet fra departementet datert 20. april 2016 med frist for

Detaljer

KAPITTEL 4 OVERORDNEDE BEGRENSNINGER: GRUNNLOVEN IO2. 95

KAPITTEL 4 OVERORDNEDE BEGRENSNINGER: GRUNNLOVEN IO2. 95 Innhold FORORD 7 KAPITTEL I INNLEDNING 17 1.1 Prosjektet i korte trekk 17 1.2 Tre grunnleggende valg 20 1.2.1 Valget av tilsynsfeltet 20 1.2.2 Valget av regier om undersokelse og beslag 22 1.2.3 Valget

Detaljer

Oppgaven inviterer heller ikke i særlig grad til å ta opp strafferettslige spørsmål (selv om det vises til strl. 162).

Oppgaven inviterer heller ikke i særlig grad til å ta opp strafferettslige spørsmål (selv om det vises til strl. 162). Sensorveiledning JUS4211 (dag 2) I Innledning Oppgaven reiser spørsmål innenfor straffeprosess og menneskerettigheter. De rettslige grunnlagene er å finne i straffeprosessloven (til dels også domstolsloven

Detaljer

Saksbehandlinger for hvordan Påtalenemnda skal utføre sitt mandat, NFFs lov 6-9 (5)

Saksbehandlinger for hvordan Påtalenemnda skal utføre sitt mandat, NFFs lov 6-9 (5) Saksbehandlinger for hvordan Påtalenemnda skal utføre sitt mandat, NFFs lov 6-9 (5) 1 Bakgrunn og mandat Forbundstinget vedtok i 2010 å opprette en påtalenemnd. I motiveringen fra forslagsstiller fremheves

Detaljer

Forslag om straffetilsagn-

Forslag om straffetilsagn- Forslag om straffetilsagn- Domstolenes forhold til plea bargaining avtaler Kandidatnummer: 663 Leveringsfrist 26.11.07 Til sammen 15664 ord 25.11.07 1 INNLEDNING 1 1.1 Problemstilling og aktualitet 1 1.1.1

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. Justis- og beredskapsdepartementet, 18. november 2015 Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette

Detaljer

1 Læringsmål og hovedlitteratur

1 Læringsmål og hovedlitteratur SENSORVEILEDNING JUS 4211 H 2014 EN SAMMENLIGNENDE FREMSTILLING AV REGLENE FOR SIVILE SAKER OG STRAFFESAKER OM ADGANGEN TIL Å ANKE OVER KJENNELSER OG BESLUTNINGER 1 Læringsmål og hovedlitteratur I hovedlitteraturen

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Sjak R. Haaheim. Straffe!!! Innf0ring i strafferettens regier. i FORLAGET

Sjak R. Haaheim. Straffe!!! Innf0ring i strafferettens regier. i FORLAGET Sjak R. Haaheim Straffe!!! Innf0ring i strafferettens regier i FORLAGET Innholdsoversikt Forord 25 Dell Forspill 27 1 Hvordan knekke den juridiske kode? 28 1.1 Referater og hjernekart 28 1.2 Les og visualiser

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Andreas Schei) mot A (advokat

Detaljer

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub 1. Problemstillingen Plan- og bygningsloven har flere bestemmelser om tilsyn 25-1 og 25-2: Tilsyn mens arbeidet pågår Kommunen

Detaljer

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 Rundskriv Regionene KITT KRUS Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Arbeids- og inkluderingsdepartementet Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 RUNDSKRIV VEDRØRENDE

Detaljer

Tiltalebeslutningen som rettssikkerhetsgaranti i straffeprosessen

Tiltalebeslutningen som rettssikkerhetsgaranti i straffeprosessen Tiltalebeslutningen som rettssikkerhetsgaranti i straffeprosessen - Formål, funksjon og utformingskrav Kandidatnummer: 563 Leveringsfrist: 25.04.2015 Antall ord: 17 801 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer