steinar fredriksen innføring i straffeprosess

Transkript

1 steinar fredriksen innføring i straffeprosess

2 Gyldendal Norsk Forlag AS utgave utgave utgave 2013, 1. opplag ISBN Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: Type-it AS, Trondheim Brødtekst: Times New Roman 10,4/12,7 Papir: 90 g Amber Graphic Trykk: Dimograf, Polen 2013 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Juridisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo juridisk@gyldendal.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se

3 Innhold forkortelser... kapittel 1 innledning Hva er straffeprosess? Hvem gjelder reglene i straffeprosessen for? Hvilke hensyn skal reglene i straffeprosessen ivareta? To grunnleggende hensyn Særlig om hensynet til fornærmede Hensynet til hurtighet i saksbehandlingen Hvilke saker behandles etter reglene i straffeprosessen? Saker om straff, jf. strpl Saker om andre reaksjoner enn straff, jf. strpl Adgangen til å fremme krav på vegne av fornærmede eller andre skadelidte i sak etter strpl. 1 og 2, jf. strpl Generelt om betydningen av strpl Hvilke krav som kan fremmes etter Ulikt krav til bevis for straffekrav og sivilrettslige krav Erstatningsbetaling som vilkår for betinget dom... kapittel 2 straffeprosessen og menneskerettighetene Hva er menneskerettigheter? Et kort historisk overblikk Noen forutsetninger for menneskerettsvernets betydning i moderne rett Gjennomføringen av menneskerettighetene i norsk rett Oversikt over de menneskerettskonvensjonene Den europeiske menneskerettskonvensjon som har betydning i straffeprosessen EMK FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter SP Nærmere om retten til individklager etter EMK og SP Den europeiske torturkonvensjon ECPT FNs barnekonvensjon CRC

4 8 innhold kapittel 3 rettskildesituasjonen i straffeprosessen Litt om rettskildelære Regelinnhold og regelanvendelse Rettskildefaktorene Generelt Lovtekst Internasjonale konvensjoner Lovforarbeider Rettspraksis Reelle hensyn Avveiningen når ulike rettskildefaktorer gir motstridende bidrag til løsningen av et rettsspørsmål Oversikt over måter å gruppere tolkningsresultatene på Rettskildene i straffeprosessen... kapittel 4 aktørene i straffeprosessen Politiet Politiet iverksetter og utfører etterforskning Litt om forholdet mellom politi og påtalemyndighet under etterforskningen Påtalemyndigheten Påtalemyndighetens oppgaver og organisasjon Kompetansefordelingen mellom nivåene i påtalemyndigheten Generelt Ledelse av etterforskningen Avgjørelse av påtalespørsmålet Den mulige eller antatte gjerningspersonen Om betegnelsene «anmeldte», «mistenkte», «siktede», «tiltalte», og «domfelte» Når er en person å anse som mistenkt eller siktet? Status som mistenkt Status som siktet etter straffeprosessloven Status som siktet etter EMK art Betydningen av å ha status som mistenkt eller siktet Forsvareren Generelt om forsvarerens rolle i straffeprosessen Retten til å bruke forsvarer Oppnevning av forsvarer på det offentliges bekostning Det frie forsvarervalg Fornærmede og bistandsadvokaten Når får en person status som fornærmet i en straffesak? Fornærmedes posisjon i straffesaken Utgangspunktet: Fornærmede er et vitne Fornærmedes innflytelse på om straffesak skal igangsettes påtalebegjæring Fornærmedes og etterlattes rett til dokumentinnsyn

5 innhold Utvidete rettigheter til fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat Særlig om fornærmedes rett til bistandsadvokat Særlig om fornærmedes rett til voldsoffererstatning Domstolene... kapittel 5 taushetsplikt og habilitet Taushetsplikt Innledning Hva innebærer det å ha taushetsplikt? Hva har politiet taushetsplikt om ved behandling av straffesaker? Unntak fra politiets taushetsplikt Unntak etter 61 c første ledd nr Unntak etter 61 c første ledd nr Unntak etter 61 c første ledd nr Bestemmelser om politiets opplysningsplikt Kravet om habilitet Innledning Inhabilitetsgrunnene i straffeprosessloven Overordnedes inhabilitet Avgjørelsen av habilitetsspørsmålet Virkningene av inhabilitet Virkningen av brudd på habilitetsreglene... kapittel 6 straffesakens innledende fase Anmeldelsen Inngitte og mottatte anmeldelser Politiets plikt til å ta imot anmeldelser Særlig om mottak av muntlige anmeldelser Fornærmedes rett til fritt rettsråd ved vurdering av om anmeldelse skal fremsettes Hva skjer med anmeldelsen? Registrering og eventuell innhenting av påtalebegjæring mv Prioriterte sakstyper Henleggelse uten etterforskning Iverksetting av etterforskning... kapittel 7 etterforskningen Generelt om etterforskningsmetoder Hva er etterforskning? Særlig om det tosporede system Etterforskningens formål Etterforskningen skal danne grunnlag for påtaleavgjørelsen Etterforskningen tjener som forberedelse for rettens behandling av saken

6 10 innhold Etterforskning med sikte på å avverge eller stanse straffbare handlinger Etterforskning med sikte på fullbyrding av straff og andre reaksjoner Etterforskning for å forberede barneverntjenestens behandling av saken Plikten til objektivitet i etterforskningen Plikten til hurtighet i etterforskningen Avhør av mistenkte og vitner Politiavhør kan foretas på alle stadier av etterforskningen Ikke forklaringsplikt overfor politiet, men møteplikt Politiavhør Hva mistenkte skal opplyses om før avhøret og spørres om i forbindelse med avhøret Hva vitner skal opplyses om før avhøret og spørres om i forbindelse med avhøret Gjennomføringen av politiavhør Hva er et politiavhør? Litt om grensen mellom avhør og uformell samtale Personaliarapport, personundersøkelse og rettspsykiatrisk undersøkelse Etterforskningen og forholdet til vitners taushetsplikt Innledning Taushetsplikt og bevisforbud Bevisforbud som følge av offentlige tjenestemenns taushetsplikt (forvaltningsmessig taushetsplikt) Innledning Den forvaltningsmessige taushetspliktens omfang Adgangen til å gjøre unntak fra bevisforbudet når taushetsplikt foreligger Bevisforbud som følge av yrkesmessig taushetsplikt Taushetspliktregler som ikke omfattes av strpl. 118 eller DNA-profiler som bevismiddel DNA, DNA-analyse og DNA-profiler Innhenting av biologisk materiale til DNA-analyse fra mistenkte Registrering av DNA-profiler og bruk av registrene i etterforskningen Nærmere om identitetsregisteret Nærmere om etterforskningsregisteret Søk i registrene DNA-registrering og forholdet til EMK art «Utradisjonelle» etterforskningsmetoder. Særlig om provokasjon Litt om begrepet «utradisjonelle» etterforskningsmetoder Provokasjon som etterforskningsmetode Innledning Tiltaleprovokasjon og bevisprovokasjon Nærmere om tiltaleprovokasjon Grunnvilkåret for at tiltaleprovokasjon skal være lovlig

7 innhold Tilleggsvilkåret om at etterforskningen ikke må være beheftet med alvorlige mangler Øvrige tilleggsvilkår for lovlig tiltaleprovokasjon Konsekvensen av at grensene for lovlig tiltaleprovokasjon er overskredet Særlig om tiltaleprovokasjon foretatt av privatpersoner Nærmere om bevisprovokasjon Avsluttende bemerkninger om provokasjon Mistenktes og forsvarerens rett til innsyn i etterforskningsdokumentene Dokumentinnsyn og forholdet til EMK Innsynsretten etter strpl. 242 hovedregel Hva er «sakens dokumenter»? Unntak fra innsyn i sakens dokumenter etter Unntak fra innsyn i sakens dokumenter etter 242 a Gjennomføringen av innsynsretten på etterforskningsstadiet Retten til dokumentinnsyn etter at tiltale er tatt ut... kapittel 8 bruk av tvangsmidler i etterforskningen Innledning Oversikt over tvangsmidlene Pågripelse og varetektsfengsling Ransaking Kroppslig undersøkelse Beslag Tvangsmidler rettet mot siktedes formue Kommunikasjonskontroll, romavlytting, teknisk sporing mv Begrunnelsen for å behandle tvangsmidlene i et eget kapittel Nærmere om hva straffeprosessuelle tvangsmidler er. Særlig om grensen mot inngrep etter politiloven Kravet om hjemmelsgrunnlag for inngrep overfor borgerne: legalitetsprinsippet Samtykke som hjemmelsgrunnlag? Litt om oppbyggingen av tvangsmiddelbestemmelsene Straffeprosessloven 170 a nødvendighet og forholdsmessighet Pågripelse og varetektsfengsling Litt om hva pågripelse og varetektsfengsling er, og om forholdet mellom de to tvangsmidlene De materielle vilkår for pågripelse og varetektsfengsling etter strpl Skjellig grunn til mistanke om straffbare handlinger Kravet til øvre strafferamme Spesielt vilkår nr. 1 unndragelsesfare Spesielt vilkår nr. 2 bevisforspillelsesfare Spesielt vilkår nr. 3 gjentakelsesfare Spesielt vilkår nr. 4 egen begjæring

8 12 innhold De materielle vilkår for pågripelse og varetektsfengsling etter strpl De materielle vilkår for pågripelse og varetektsfengsling etter strpl. 173 annet ledd De materielle vilkår for pågripelse etter strpl. 173 første ledd Formelle vilkår for pågripelse Hovedregelen i 175 første ledd pågripelse besluttes av påtalemyndigheten Unntak etter 175 annet ledd pågripelse besluttes av retten Unntak etter 176 pågripelse besluttes av polititjenestemann eller av private Rettsregler om gjennomføringen av pågripelser Fremstilling for varetektsfengsling Rettens behandling av fengslingsspørsmålet Særlig om restriksjoner i fengslingsperioden Anke over rettens kjennelse Alternativer til pågripelse og varetektsfengsling Særlig om pågripelse og varetektsfengsling av personer under 18 år Ransaking Innledning Ransaking av «bolig, rom eller oppbevaringssted», jf. strpl Anvendelsesområdet for strpl Materielle vilkår for husransaking hos den mistenkte, jf. 192 første ledd Materielle vilkår for husransaking hos tredjemann, jf. 192 annet ledd Utvidet adgang til husransaking etter strpl Utvidet adgang til husransaking etter strpl. 194 «razzia» Ransaking i det fri, jf. strpl Personransaking, jf. strpl Anvendelsesområdet for strpl Materielle vilkår for personransaking av mistenkte, jf. 195 første ledd Materielle vilkår for personransaking av tredjemann, jf. 195 annet ledd Formelle vilkår for ransaking Ransaking besluttes primært av retten, sekundært av påtalemyndigheten Unntaksregler om polititjenestemannens beslutningskompetanse Rettsregler om gjennomføringen av ransakingen Hemmelig ransaking etter strpl. 200 a Kroppslig undersøkelse Beslag og utleveringspålegg Innledning De materielle vilkår for beslag De formelle vilkår for beslag Opphør av beslag Utleveringspålegg

9 innhold Hemmelig beslag og hemmelig utleveringspålegg Særlig om beslag og utleveringspålegg ved elektronisk kommunikasjon Tvangsmidler rettet mot siktedes formue Heftelse Forvaltning av siktedes formue Båndlegging av formuesgoder Skjult fjernsynsovervåking Teknisk sporing Teknisk sporing etter strpl. 202 b Teknisk sporing etter strpl. 202 c Kommunikasjonskontroll Avlytting av kommunikasjonsanlegg Annen kontroll av kommunikasjonsanlegg Fellesregler om avlytting og annen kontroll av kommunikasjonsanlegg Avlytting og opptak av samtale med den mistenkte som politiet selv deltar i, mv Romavlytting Bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed Besøksforbud og oppholdsforbud Besøksforbud etter strpl. 222 a Oppholdsforbud etter strpl. 222 b Oppholdsforbud etter strpl. 222 c... kapittel 9 påtalestadiet Innledning Henleggelse av saken Henleggelse som «intet straffbart forhold» og henleggelse «etter bevisets stilling» Underretning om henleggelse Omgjøring av henleggelsesbeslutninger Påtaleunnlatelse Innledning Påtaleunnlatelse etter opportunitetsprinsippet Påtaleunnlatelse av prosessøkonomiske grunner Domstolsprøving av påtaleunnlatelser Overføring til konfliktrådsbehandling Overføring til barnevernet Utferdigelse av forelegg Hva et forelegg kan gå ut på Forelegget som tilbud til siktede Hva et forelegg skal inneholde Vedtakelse av forelegg Virkningen av at et forelegg vedtas Virkningen av at et forelegg ikke vedtas Særlig om forenklede forelegg

10 14 innhold 9.7 Begjæring om at det blir avsagt tilståelsesdom Utferdigelse av tiltalebeslutning Når tiltalebeslutning skal utferdiges Hva en tiltalebeslutning skal inneholde Forkynning av tiltalebeslutningen for tiltalte og oversendelse til retten, forsvareren og bistandsadvokaten mv Klage over påtaleavgjørelser... kapittel 10 domstolsbehandlingen i første instans Innledning Hovedforhandling eller tilståelsesdom Anklageprinsippet Prinsippet om offentlighet i rettergangen Den videre fremstilling Forkynning av stevninger og tiltalebeslutninger Om begrepene «stevning», «forkynning» og «stevnevitne» Stevnevitneforsikring Hvordan forkynning gjennomføres Hvorfor forkynning skal foretas Varslingsfrister ved innkalling til rettsmøter Betydningen av rettidig forkynning Hovedforhandlingen i tingretten Oversending til retten av tiltalebeslutning og bevisoppgave, og beramming av hovedforhandlingen Oversikt over gangen i en hovedforhandling En påminnelse om sammenhengen mellom etterforskning og hovedforhandling Prinsippene om bevisumiddelbarhet og muntlighet Tiltaltes møteplikt. Uteblivelse Tiltaltes forklaring Vitneforklaringer Hovedregelen: møteplikt og forklaringsplikt Begrensninger i møteplikten Begrensninger i forklaringsplikten Vitners adgang til å støtte seg til tidligere opptegnelser Vitneansvaret Reaksjoner overfor vitner som ikke møter eller nekter å forklare seg Opplesning av politiforklaring når et vitne ikke møter, mv Anonyme vitner Bruk av bevis som er ulovlig ervervet Tingrettens dom Rettens ulike avgjørelsesformer: dommer, kjennelser og andre beslutninger Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom Bevisbyrde og beviskrav Saksomkostninger Domskonferanse, domsavsigelse og forkynning av dom

11 innhold Tilståelsesdom De viktigste forskjellene mellom behandling av sak om tilståelsesdom og hovedforhandling Vilkårene for avsigelse av tilståelsesdom Siktede må avgi en «uforbeholden tilståelse» Tilståelsens riktighet må styrkes av de øvrige opplysninger i saken Kravet til maksimumsstraff Siktede må samtykke til at det avsies tilståelsesdom Retten må ikke finne det betenkelig å avsi tilståelsesdom Særreaksjoner og forvaring kan ikke ilegges ved tilståelsesdom.. kapittel 11 anke og gjenåpning Innledning Adgangen til å anke tingrettens dommer til lagmannsretten Ankefrist Hva kan det ankes over? Lagmannsrettens adgang til å nekte anken fremmet Saksbehandlingen i lagmannsretten når anken tas til behandling Lagmannsrettens avgjørelse Adgangen til å anke tingrettens kjennelser og beslutninger til lagmannsretten Anke til Høyesterett og Høyesteretts ankeutvalg Anke over lagmannsrettens dommer til Høyesterett Anke over lagmannsrettens kjennelser og beslutninger til Høyesteretts ankeutvalg Gjenåpning Forskjellen på anke og gjenåpning Vilkårene for gjenåpning særlig om strpl. 391 nr Saksbehandlingen ved fremsettelse av krav om gjenåpning Behandlingen av saker som blir gjenåpnet... kapittel 12 erstatning i forbindelse med straffeforfølgning Innledning Tilfeller hvor siktede alltid har krav på erstatning for økonomisk tap Erstatning til siktede for økonomisk tap etter en konkret vurdering Nedsettelse eller bortfall av erstatning Oppreisning til siktede Erstatning og oppreisning til andre enn siktede Saksbehandlingen ved krav om erstatning i forbindelse med straffeforfølgning

12 16 innhold kapittel 13 fullbyrding av straff Innledning Beslutning om fullbyrding og iverksetting av fullbyrding Når skal fullbyrding skje? Hovedreglene om tidspunktet for fullbyrding av straff og andre rettsfølger fastsatt i dom, kjennelse eller forelegg Særlig om tidspunktet for fullbyrding av subsidiær fengselsstraff Foregrepet fullbyrding av dommer Utsatt fullbyrding Utsettelse på grunn av søknad om benådning Utsettelse på grunn av domfeltes helsetilstand Utsettelse av andre årsaker... litteratur... domsregister... lovregister... stikkord