Miljømagasinet fra Vefas 2/2008. Se side 7. Kildesortering er enkelt! Selv voksne burde klare det... Hvordan kan du gi ditt bidrag?

Transkript

1 Miljømagasinet fra Vefas 2/2008 Papiravfall AVFALL ELLER RESSURS? Se side 7 Kildesortering er enkelt! Selv voksne burde klare det... Hvordan kan du gi ditt bidrag?

2 Kildesortering av papir er lønnsomt! Vefas posten har denne gangen satt fokus på PAPIR. En avfallstype som vi alle får ganske så mye av gjennom postkassa. Den største kilden til den store papirmengden er uten tvil all reklamen. Reklame er sikkert en viktig informasjonskilde for mange, men er vi nå så opptatt av hva svinekotelettene og toalettpapiret koster på RIMI eller REMA i kommende uke. Kanskje et oppslag på nærbutikken eller en annonse i avisa ville gjøre samme nytten. For Vefas utgjør papir og papp en av de største avfallstypene, og store mengder går fra sorteringsanlegget på Stengelsmoen og til Norske Skog sine fabrikk på Skogn i Trøndelag. Som et av verdens nordligste avfallselskap er vi storforbruker av trailertransport. Dette er en konsekvens av at vi lever i utkanten av Norge, og har lange distanser til alle gjenvinningsanlegg. Så for oss er det spesielt viktig å jobbe med avfallsminimering, og du som abonnent kan bidra ved å følge rådet: Reserver deg i forhold til reklame i egen postkasse. I høst ble Vefas IKS valgt ut til å være med i et avfallsprosjekt i Bulgaria, og undertegnede var så heldig å få være med en delegasjon til en liten kommune ved navn Omortuga. Målet med reisen var å kvalitetssikre et deponi-prosjekt som var søkt finansiert via Innovasjon Norge. Prosjektet var greit nok det, men vi så også et kjempestort behov for skolering av innbyggerne. Når vi snakket om hvor viktig det er å få samlet inn alt av farlig avfall, så tenkte nok de fleste på giftstoffer og kjemikalier, og det hadde nok forsvaret kontroll på. Når vi da påpekte at mobiltelefoner, olje, batterier etc. også er farlig avfall, så ristet de bare oppgitt på hodet. Vi er heldigvis kommet litt lengre her hjemme, men når man ser slike forhold på nært hold, undres man av og til på verdien av den kildesorteringsjobben som gjøres her i Norge. Kanskje noe av ressursene burde vært styrt til land som trenger et miljøløft så mye bedre enn oss. Forurensing stoppes som kjent ikke av landegrenser. Vennlig hilsen Vefas IKS Kjetil Romsdal Daglig leder Oafirbláππi lea dán háve almmustahttán BÁHPIRA. Poastakássas oa ut oalle mihá ollu dákkár mállet bázahusaid. Reklámat leat eahpitkeahttá stuorámus gáldun dan stuora báberhivvodahkii. Rekláma lea sihkkarit dehálaª informaªuvdnagáldun ollugiidda, muhto beroªtit go mii nu ollu das man ollu spiinne askát ja hivssetbábir máksá RIMIS dahje REMAS boahtte vahkus. Soaittáªii seaidne állosis lagasrámbuvrras dahje áviisaalmmuhusas seamma ávki. Oafirii leat báhpirat ja garra báhpirat okta dain stuorámus bázahusmálliin, ja ollu das fievrreduvvo Stengselsguolbana sirrenrusttegis Norske Skog fabrihkaide Skognii Trøndelagas. Mii geavahit hirbmat ollu guorbmebiillaid fievrredeapmái go leat okta dain máilmmi davimus doapparfitnodagain. Dát leat dan geaωil go mii ássat boaittobealis Norggas, ja mis leat guhkes gaskkat buot oππasit ávkkástallanrusttegiidda. Danin lea midjiide earenoam᪠dehálaª bargat unnideame bázahusaid, ja di gojeaddjin sáhtát don veahkehit go uovut rávvaga: VÁRRE AHTE IT ÁIGGO REKLÁMAID IE AT POASTAKÁSSII. Åpningstider / Rahpanáiggit Hovedkontor / Hálddahus Mandag fredag Mánnodagas bearjadahkii Stengelsmoen avfallsanlegg Mandag fredag Torsdag Mánnodagas bearjadahkii Duorastaga Omlastestasjon Kautokeino / Guovdageaidnu Torsdag/Duorastaga mai 23. sept tirsdag distaga Omlastestasjon Loppa / Láhppi Torsdag/Duorastaga Omlastestasjon Hasvik /Áknoluokta Torsdag/Duorastaga Hjemmeside/Interneahttasiidu: Mail: firmapost@vefas.no ak at Oafir SGF válljejuvvui leat fárus bázahusproªeavttas Bulgarias, ja mus lei nu lihkku ahte bessen delegaªuvnna mielde ovtta unna suohkanii mas lei namma Omortuga. Ulbmil mátkkiin lei kvalitehtasihkkarastit deponiijaproªeavtta masa ledje ohcan ruhtadeami Innovasjon Norges. Proªeakta gal lei doarvái buorre, muhto mii oinniimet maiddái hirbmat stuora dárbbu oahpahit ássiid. Go humaimet man dehálaª lea ohkket sisa buot várálaª ribaid, de eatnasat jurddaªit mirkoávdnasiid ja kemikálaid, ja gal suodjalus gal dan gozihii. Go dasto ujuheimmet ahte mobiltelefuvnnat, olju, báhtterat jnv. maiddái leat várálaª doabbarat, de sii vuollánemiin duªªe ªluvge oaivvi. Muhto lihkus leat joavdan veah᪠guhkkelii dáppe min guovllus, muhto go oaidnit dakkár dilálaªvuoπaid lahka, de muhtomin jurddaªallat makkár ávki lea dan gáldosirrenbarggus maid mii dahkat dáppe Norggas. Soaittáªe muhtin návccat galgan biddjojuvvot riikkaide mat dárbbaªit birasloktema mihá eanet go mii. Nugo diehtit, de riikkarájit eai bisset nuoskkidemiid. Telefoner Hovedkontor/Váldohálddahus Storengveien Stengelsmoen avfallsanlegg Omlastestasjon Kautokeino/Guovdageaidnu Omlastestasjon Loppa/Láhppi Omlastestasjon Hasvik/Áknoluokta Renovatør Alta/Kautokeino Renovatør Loppa/Hasvik

3 Vefas viser Europa veien Kjetil Romsdal og Vefas ble plukket ut av Innovasjon Norge for å representere de norske interessene da EU-midlene skulle vurderes brukt i Bulgaria. For Romsdal hadde byen Omurtag klare likhetstrekk med Alta for 30 år siden... Det var ingen tilfeldighet at det var nettopp Vefas som ble plukket ut. Omurtag hadde klare likhetstrekk med Alta tilbake i tid; mange ulike «piratdynger» hvor folk kastet avfall ukritisk i naturen til dagens situasjon hvor de lokale myndighetene ønsket å få kontroll over avfallsmengden. For Vefas sin del er jobben gjort så grundig at dette har blitt lagt merke til langt utover fylkesgrensene. Situasjonen i Omurtag var i grunn ikke så ille som vi hadde trodd i forkant, sier Romsdal. Deponiet som skulle avsluttes inneholdt svært lite farlig avfall. Problemet som vi hjalp til å omdefinere var at man måtte tenke større og finne en løsning som også innbefattet resten av regionen. Vi kunne ikke gå god for å bruke tre millioner norske skattekroner på å fylle et gammelt deponi med jord. Her måtte man tenke mer Vefas og Kjetil Romsdal skal hjelpe til å sette miljøet i fokus. Erfaringer fra Alta er veldig relevant. langsiktig, og forsøke å skape en hold-ningsendring blandt innbyggerne. Vår klare anbefaling til de norske myndighetene var å kreve at «piratdyngene» ble gjerdet inne, og at man gjennom informasjonsarbeid skapte en holdningsendring blant innbyggerne i regionen. Slik vi så det ville det nye deponiet de skulle bygge opp ha kapasitet til å betjene hele regionen, og da begynte det å ligne et prosjekt. Istedenfor å kun hjelpe en landsby, så hjelper vi en hel region! Vi ser uansett fram mot fortsettelsen, og anser det som veldig sannsynlig at vår kompetanse og våre erfaringer vil bli tatt i bruk i Omurtag i løpet av det nærmeste året. Kjetil Romsdal ja Oafir lea leamaªan Bulgarias mátkkis. Norgga doapparsirrema gelbbolaªvuoπafitnodahkan galgá Oafir juogadit ieωas vásáhusaid min ránnáiguin Nuortan, ja oahpahit buriid birasdábiid Omurtag ássiide. Ovttasbargu lea ªaddan dan geaωil go Omurtag lea ohcan norgga EU-ruπaid proªektii, ja Oafir lea válljejuvvon ovddastit norgga beroªtumiid ja dohkkehit proªeavtta. 3

4 Fyrtårnet midt Kronstad barnehage tar miljøet på alvor. Morgendagens menn og kvinner er ikke i tvil; yoghurtbegrene skal i den blå posen og bleien i den hvite! Vi møter fire aktive gutter som forbereder seg til bladmaling. Maledressen er på og malingen er på bordet alt er klart til å skape nye kunstverk. Til tross for intens konsentrasjon tar de seg likevel tid til å dele noen tanker om kildesortering. «Det er viktig å legge avfallet i riktig pose», sier David på 5 år. Tenk hvor trist Vefas ble dersom alt ble puttet i samme pose? Kris Gjøran og Kay Arne er helt enig. Hvordan skulle det gå med makkene dersom både plast og papir ble kastet på haugen? Det de sikter til er makkgropa i barnehagen. Gjennom flere år har den blitt matet med diverse hageavfall, og har etterhvert blitt et yndet tilholdssted både for unger og et myldrende liv i bakken. Guttene vet mye om avfall, og hvordan det skal sorteres. De vet for eksempel veldig godt at aviser og tegnepapir skal i den røde boksen, og at papiret kommer tilbake som skrivepapir etter at det har reist en tur, og blitt blandet sammen med nytt papir. Brage knekker nesten sammen av latter når han ser for seg hva som kunne skjedd dersom brukte bleier havnet i papiravfallet. «Da hadde det jammen luktet bæsj av papiret». Det er tydelig at makkgropa tiltrekker både store og små. Maina og Rikke på 3 år viser både ferdigheter og mot(!) når de med et fast grep tar spaden, og vipper opp noen velvoksne makk til ære for fotografen. «Denne skal jeg ta vare på og legge inn i votten», forklarer Maina omsorgsfullt. Hun er ikke det minste bekymret for fotografens forsiktige hint om at hverken mamma eller pappa vil være forberedt på innholdet neste gang votten vrenges. MILJØENGASJEMENT VIKTIG Liv Merete Opgård er miljøansvarlig og forteller om et bevisst miljøfokus som har resultert i at barnehagen har fått status som «miljøfyrtårn». For oss er dette et viktig engasjement som vi ønsker at barna skal bli oppmerksomme på. Gjennom gode rutiner og bevisste holdninger har vi håp om at ungene skal få et sterkt miljøfokus, og kunne foreta de rette miljøvalgene senere i livet. Kronstad mánáidgárddis ohppet gáldosirrema birra. Plánalaª oahpahemiin mánát árrat juo oωωot buori oktavuoπa birrasii, ja leat dihtomielala at dasa man mávssolaª lea geavahit rievttes doapparseahkaid. David, Kris Gjøran, Kay Arne og Brage har kontroll på det som har med kildesortering å gjøre. 4

5 i blant oss E dæm ikke fin? Maina, 3 år 5

6 Papiravfall Avfall eller ressurs? Kaster du «pæng» i søpla? Thor Arnfred Johansen hos Vefas er miljøengasjert han brenner for miljøet, og har lite til overs for dem som stiller seg på sidelinja og forholder seg passiv til kildesortering. Kort sagt er kildesortering en utrolig viktig brems for det stadig voksende søppelberget. Vår tids velferd har skapt en kjøp-og-kast mentalitet som vi er nødt til å få kontroll på. Skyggesiden er et stadig økende avfallvolum som stiller krav både til bedriftene, avfallsselskapene og husholdningene, forteller Thor Arnfred. Gjennom kildesortering får vi sortert avfallet, og tatt vare på viktige ressurser som kan brukes til gjenvinning. Papir er et utmerket eksempel på en ressurs hvor vi har flotte syste mer og prosesser for gjenvinning bare folk kaster dette papiret i den røde posen for papiravfall. Hvilket papir snakker vi om kan alle typer papir brukes til gjenvinning? Ikke alt, men som en generell regel kan alt papir som har trykksverte material gjenvinnes, og bli til Å forholde seg passiv til kildesortering, er som å skjite i eget rede Thor Arnfred Johansen nytt papir. Annet papir kan gå til energigjenvinning, dersom dette blir sortert. Det er bare å se på hva som kommer i posten; reklamer og brosjyrer som få av oss har bedt om men som bombarderes oss hver uke gjennom postkassen. Her gjelder det å holde hodet kaldt, og sørge for at mest mulig at dette kommer tilbake som gjenvunnet papir. Hva med de som mener at det ikke nytter å kildesortere papir, har du en oppfordring til dem? Papiravfall som blir sortert er både en ressurs som både sparer miljøet, i tillegg til at dette bidrar økonomisk til å holde renovasjonsavgiftene på et moderat nivå. Sammenligningen med å skjite i eget rede synes jeg er svært treffende for dem som ikke bidrar på denne betalte dugnaden. Det er «pæng» vi snakker om, jo mere pæng vi får inn, jo mindre må vi kreve av husholdningene, avslutter Thor Arnfred. I 2007 samlet Vefas inn ca. 394 tonn papir. Av dette gikk ca. 90 tonn til direkte papirgjenvinning, mens resten gikk til energigjenvinning. Følgende papir kan ikke materialgjenvinnes, men kastes i restavfall: vokset papir matpapir bakepapir saltposer melposer vinduskonvolutter Thor Arnfred Johansen ávωωuha buot geavaheddjiid gáldosirret bázahusaid. Eanasoassi reastabázahusain geavahuvvo oππasit ja lea danin mávssolaª. Bábir mii gáldosirrejuvvo geavahuvvo juogo ráhkadit oππa materiálaid dahje oππa energiija. Materiálaid oππasit geavaheamis ªaddá dán báhpiris bábir maid sáhttá fas geavahit. 6

7 Når man trykker på knappen på toalettet skylles det ned både «tørt og vått». Man klarer dette fint alene, og få stiller spørsmål knyttet til den tause hjelperen toalettpapiret. Hvor kommer det egentlig fra? DET NATURLIGE KRETSLØPET: Fra unødvendig reklame til sårt tiltrengt toalettpapir I en hektisk hverdag hender det vel fra tid til annen at systemet slår seg vrang, og man må tilbringe mer enn tilpasset tid på toalettet. I en slik situasjon forutsatt at man har nok toalettpapir tilgjengelig så burde man ha sendt noen varme tanker til alle de tusen som bidrar til at nettopp du har det du trenger for hånden, når du virkelig trenger det! Det handler om resirkulering, om det å bidra der vi alle kan til å få gjenbruk av de ressursene som vi faktisk kan gjøre noe med i det daglige. Oafir bargiin lea ávωωuhus buot di gojeddjiide; geavat duppal uolmma go uolbmadat doapparseahkaid ja jorggo seahkaid. Mii daπibahábut vásihit beare dávjá ahte ea kil uolmmat seahkain rahpasit ja doabbarat gah et olggos. Typiske produkter vi sitter igjen med etter resirkulering av papir: Papir/trykksaker er avgjort en slik ressurs. Alt papir som har trykksverte på seg, er ypperlig egnet til gjenbruk. Gjennom å bruke returordningen og den røde posen for papiravfall, sikrer vi alle sammen verdifull papirmasse som uavkortet går direkte til gjenvinning. Av et totalt forbruk på ca tonn trykksaker, så blir ca. 2/3 av dette innsamlet. Dette papiret går til nye papirprodukter, eller blir omgjort til energi. Produksjon av resirkulert papir foregår på Norske Skog sitt anlegg på Skogn. Toalettpapir Tørkeruller Oljelenser Husisolasjon Isolasjon Skrivepapir Avispapir Brosjyrepapir 7

8 Dobbel knute! GRAFISK PROD.: BJØRKMANNS, ALTA Vefas har en innstendig oppfordring fra våre renovatører og ansatte ved Stengelsen; Vær snill å knyte igjen de ulike avfallsposene med dobbel knute. Årsaken er enkel; en dobbel knute holder all påkjenning posen får under transport og håndtering og sørger for at innholdet holder seg på innsiden av posen. Det er dessverre for mange tilfeller av enkle knuter, og disse holder kun veien fram til din egen avfallsdunk. Allerede inni dunken begynner deler av innholdet å sive ut fordi knuten utvider seg, og framme på Stengelsen er det synlig for «hele verden» hva innholdet av denne posen besto av. Vi kjenner alle til posen med restavfall men er det noen som har glemt at denne skal vrenges? Så, lag en skikkelig dobbeltknute omså trippelknute, så bidrar du til å gjøre arbeidsdagen vår langt hyggeligere. GPS-sporing på tømming av avfallsdunkene 9276 dunker skal registreres og legges inn på systemet. Arbeidet gjøres for at Vefas med sikkerhet skal vite at nettopp din dunk er blitt tømt. I disse dager gjennomgår ansatte i Vefas opplæring i bruk av det nye systemet. Systemet er utviklet for avfallsbransjen, og har klare fordeler: fullstendig logg over alle meldinger/ avvik hver dunk registreres inn, og sikres tømming kjørerute er plottet inn via systemet «gratispassasjerer» avdekkes, og hentes inn Oafir álggaha dáid beivviid barggu mas bidjet buot doapparlihtiid dihtorii. Gurrenruvttut vuddjojuvvojit ja juohke lihtti registrerejuvvo GPS:i. Go vuogádat doaibmagoahtá, de álohii sáhttá oaidnit makkár lihtti lea gurrejuvvon ja goas. Nå er vinteren snart her... En ny årstid har befestet seg, og med denne kommer det både snø og is. Sørg for at avfallsdunken står lett tilgjengelig når den skal tømmes, og at det ryddes for snø rundt den. Visste du forresten at det er kun den store røde posen for bølgepapp som kan stå ved siden av dunken? Sett likevel ikke ut avfallsposen ved siden av dunken før tømmedag, da vær & vind kan ta posen. 8