Prof. Knut Papendorf VS 2011 Debatten om likhet og rett klasser, kjønn, etnisitet samt Debatten om rettens enhet (IV)

Transkript

1 Prof. Knut Papendorf VS 2011 Debatten om likhet og rett klasser, kjønn, etnisitet samt Debatten om rettens enhet (IV) 1 Likhet og rett klasser, kjønn og etnisitet? Innebærer formell likhet for loven en reell likhet eller skjuler den en reell ulikhet? (Anatole France) a) Likhet, rett og klasser: eksempel straffeloven Fangebefolkningen skjevt sammensatt. Fra tyvsforbryteren til stoffbrukeren. Preget av ressursfattighet (Skardhamar/Thorsen). Dette kan forklares som et sluttresultat av en prosess: - lovgivningens definisjon av kriminell adferd (fokus: trad. vinningskriminalitet) - oppdagelsesrisiko (synlighet; den typiske konkursbedriften er liten) - skjevheten når det gjelder muligheten til å kunne gjøre opp for seg (Hedlund 1982) - forskjellige videre selektive mekanismer (politiblikket; økokrim og fokus på trygge saker, gjennomsnittslengden av den ubetingede fengselsstraffen var på 7 måneder (for Økokrims saker ). - domstolen: sammenheng mellom sosial status og sanksjon? (Aubert 1972/1982) - tiltaltes kroppsspråk, hudfarge, kultur av betydning ved avgjørelse av skyldspørsmålet (Bratholm/Stridbeck spørreskjemaundersøkelse blant advokater) (Senter mot etnisk diskriminering (Smed) b) Likhet, rett og kjønn Forholdet mellom formell likhet og reell ulikhet i kjønnssammenheng har vært sentral i kvinnekampen. Kvinneretten (Tove Stang Dahl m.m.) igjen har avlevert sentrale teoretiske og empiriske bidrag, opprettet 1974 etablert som fag. JURK Fødselsrett - Pengerett - Husmorrett - Lønnsarbeid fra et kvinnerettslig synspunkt

2 - Tanker omkring et tredelt førsørgersystem : ekteskap, trygd, lønn Bakgrunn: forsinket studentopprør i 1974/75, kritisk juss -bevegelse; Rettspolitisk forening. - Likhet og urett (1976): det store spørsmål om forskjellsbehandling (onde eller nødvendig for å gi kvinner rettigheter og muligheter på lik linje med mannen på langt sikt) Hvordan fungerer rettigheter i samband med graviditet, fødsel og omsorg for barn i realiteten? (Widerberg (1991), Reformer for kvinner på mannens premisser): Undersøkelse av 4 arbeidsplasser i Sverige med typiske kvinneyrker: - fabrikk (kveldsskift, deltid) - sykehus (nattvakt) - varehus (kort-deltidsansatte; mindre en 20 timer: faller ut av arbeidsløshetstrygd), - forvaltning (3/4 stillinger: lavere lønn, men ikke mindre arbeid). Hovedkonklusjon: Rettighetene fungerte "bra", så lenge kvinnene ikke benyttet seg av dem. - Gravide kvinner med tungt arbeid har rett til omplassering. Hvis omplassering ikke er mulig, rett til permisjon med graviditetstilskudd. - Gjør hun dette, plasseres hun automatisk i en "pool" (slags arbeidskraftreserve uten faste arbeidsoppgaver). - blir flyttet etterpå rundt fra avdeling til avdeling; blir kastet ut først (fabrikk) - hvis de ønsker redusert arbeidstid, må de arbeide om kvelden. Konsekvens: fra heltidsstilling til deltidsstilling. (fabrikk) - utvidete rett for å være hjemme med et sykt barn: blir brukt lite, fordi da får arbeidskameratene mer arbeid. Også arbeidsmarkedsituasjonen! (fabrikk) Den mannsstyrte arbeidsorganisering typisk for arbeidslivet som helhet: problemene med organisasjon av lønnet arbeid og omsorgsarbeid sees ikke (personlig problem) Men det er forskjell mellom arbeidsplassene: lettere for kvinner i forvaltningsorganet å benytte seg av rettighetene.

3 Tema lovvirkning: Svensk omsorgslovgivning er et illustrerende eksempel for viktigheten av den politiske, sosiale og økonomiske konteksten en lov "lander" i. c) Likhet, rett og etnisitet Diesen m.fl. 2005: Personer av utenlandsk herkomst diskrimineres i alle ledd i rettskjeden: - anmeldes oftere (diskriminering eller innvandrerekriminalitet høyere? Politiblikket?) - tiltales oftere - dømmes oftere - får strengere straffer - behandles dårligere i kriminalomsorgen A.Graver m.fl. 2002: Intervju av førstegenerasjons innvandrerkvinner (59) - udekkede rettshjelpsbehov blant innvandrerkvinnene ikke størrre enn i befolkningen ellers, men hadde andre behov: - sammenblanding av økonomiske, sosiale og juridiske problemer - 80 % offentligrettslige problemer (særlig utlendingsrettslige), lite privatrettslige (ingen arverettslige) - i 70 % av sakene hadde innvandrerkvinnenes krav godt grunnlag (vesentlig lavere i befolkningen ellers) Fasit: oppsøkende moment og kunnskapsformidling viktig. 2 Er retten én? Mathiesens videre rettsbegrep omfatter det samlede system av formelt vedtatte regler, de institusjoner som har ansvarer for utøvelsen av disse, og de ikke formelt vedtatte regler basert på ulovfestet rett, innbefattet sedvanerett. Denne sentralistiske definisjon av rettsbegrepet knytter retten til staten. På denne måten har vi bare ett rettssystem i Norge. Men er dette syn riktig? Problem at det kan utvikle seg ulike rettskulturer.

4 Her må vi se på en parallell diskusjon, nemlig synet på "staten". Også staten har vært sett på som én. Men: - Ofte er det store ulikheter i saksbehandlingsform, eller til og med store konflikter mellom forskjellige etater (Departementskultur). Rettsanvendelsen i staten preget av tre rettskulturer: - den judisielle rettskulturen - den byråkratiske rettskulturen - ikke-juristenes rettskultur a) Den tradisjonelt judisielle rettskultur (lovavdeling i Justisdep.) - benytter seg av dommerens fremgangsmåte - formell lovgivning - Rettskildelære - Subsumpsjonslogiske avgjørelsesmåter Er den i seg selv så enhetlig? Sandgrens emp. undersøkelse: - det brukes bare en begrenset del av tiden (15-25 %) til rent juridisk arbeid (40 % av dommerne brukte mer enn 30 timer i uken til annet en rent juridisk arbeid) - rettsanvenderen ser rettskildematerialet som en helhet. b) Den byråkratiske rettskulturen Den er basert på forhåndstolkninger som sentrale myndigheter allerede har forsynt dem med. Typisk for standardiserte masseavgjørelser (standardiserte oppslagsverker som "Lignings- ABC"). c) Ikke-juristenes rettskultur Andenæs ser på sosionomenes rettsanvendelse. Rettsregler spiller en tilbaketrukket rolle. Økonomi, organisatoriske forhold, moral og verdier kommer inn som tunge faktorer i sosionomenes beslutninger. Spørsmål: finnes det ulike rettskildelærer på ulike sektorer? ( Vi som rettsanvendere?)

5 d) Rettspluralisme svak og sterk Retten er ikke én, men flere. Svak rettspluralisme: handler om spaltninger mellom ulike rettskulturer innenfor ett rettssystem. Sterk rettspluralisme: handler om parallelle rettssystemer, for eksempel forhold mellom kolonial rett og lokal sedvanerett, eller forhold mellom norske og samiske rettsoppfatninger, eller forholdet mellom norsk rett og Sharia lovgivning. To eksempler for særskilte rettsordninger: Idrettens egne strafferegler og særskilte interne rettsordninger i partier (eksempel FrP). e) Lokal, nasjonal og internasjonal (globalisert) rett EU-rett - globalisering av retten? Mister Stortinget som lovgivningsmakt en del av makten sin? Globalisering av retten (law withour a state) og global lawyering.