1. Innledning Utvikling av støttekontakttilbudet Hva er en støttekontakt Når og hvorfor brukes en støttekontakt...

Transkript

1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning Utvikling av støttekontakttilbudet Hva er en støttekontakt Når og hvorfor brukes en støttekontakt Krav til en støttekontakt Hva slags informasjon er nødvendig Taushetsplikt Hva er veiledning Avtale om støttekontaktoppdrag/ Halvårsrapport Avlønning, utgiftsdekning, transportutgifter Oppdragstakernes rettigheter... 8 VEDLEGG

3 1. Innledning Dette heftet er utarbeidet for å gi støttekontakter en kort innføring i målsetting og innhold for støttekontaktvirksomheten i Bodø kommune. Heftet inneholder også en del praktiske opplysninger. Ytterligere informasjon kan fås hos din veileder. 2. Utvikling av støttekontakttilbudet Første gang betegnelsen støttekontakt ble brukt i Norge, var i Da ble støttekontakter brukt som et forebyggende tiltak for barn og ungdom med psykiske problemer. Fagfolk mente det var viktig å trekke "ikke-profesjonelle" personer inn i arbeidet med barn og unge som trengte hjelp. Erfaringene med å bruke mennesker med tid, varme, medmenneskelighet og overskudd i et slikt arbeid var gode. Bruk av støttekontakter har etter hvert blitt utvidet til også å omfatte mennesker med ulike funksjonshemninger, psykiske lidelser eller ulike sosiale problemer. Bestemmelsene om støttekontakttilbud er hjemlet enten i Lov om sosiale tjenester: 4-2, pkt. c: De sosiale tjenester skal omfatte... Støttekontakt til personer eller familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer eller i Lov om barnevernstjenester: 4-4: Barnevernstjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunne har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, for eks. ved å oppnevne støttekontakt... 3

4 3. Hva er en støttekontakt En støttekontakt er definert som: "En lønnet person som over tid, gjennom mange samvær og ulike fritidsaktiviteter, har som oppgave å bidra til å øke et annet menneskes evne til å utfolde seg, mestre ulike livssituasjoner og øke troen på seg selv." ( Soldal 1991:9) En støttekontakt skal altså være en støtte og ha regelmessig kontakt med et annet menneske. En overordnet oppgave er å hjelpe dem som har behov for assistanse, til å få en meningsfull fritid. Tyngdepunktet i rollen som støttekontakt skal ligge på kontakt og støtte på brukerens premisser og etter dennes ønsker. Støttekontaktvirksomhet utøves oftest av privatpersoner uten spesiell fagbakgrunn. Støttekontakten er ikke en behandler. Men det er en forutsetning at støttekontakten får nødvendig informasjon og veiledning av saksbehandler og/eller veileder, slik at støttekontakten kan utføre oppgaven til beste for brukeren. 4. Når og hvorfor brukes en støttekontakt Støttekontakter blir brukt i mange ulike forbindelser: I forebyggende arbeid blant barn, ungdom og voksne i en vanskelig livssituasjon For å dekke behov for sosial kontakt og trivsel blant ulike grupper mennesker For å assistere funksjonshemmede i forbindelse med ulike fritidsaktiviteter Mennesker som har behov for hjelp av andre på grunn av funksjonshemming, eller fordi de har sosiale eller følelsesmessige vansker, er ulike seg imellom slik som alle andre mennesker. De har imidlertid det til felles at de kan trenge hjelp på grunn av praktiske eller psykiske hindringer som følge av funksjonshemmingen eller livssituasjonen. En del grunnleggende behov fins hos alle mennesker: Behov for trygghet, kjærlighet og tilhørighet Behov for selvtillit, anerkjennelse og selvutfoldelse Behov for aktivitet og for å forstå Behov for å være til nytte 4

5 Selv om behovene er de samme hos alle mennesker, er mulighetene for å dekke behovene forskjellige. Dette har blant annet med ulike ferdigheter å gjøre. Grovt forenklet kan vi dele opp menneskers ferdigheter i tre hovedgrupper: 1. Selvstendighetsferdigheter Det vil si evnen til å mestre dagligliv; stelle seg, kle på seg, lage mat, bevege og forflytte seg 2. Kommunikasjonsferdigheter Det vil si evnen til å snakke og forstå 3. Sosiale ferdigheter Det vil si evnen til å forholde seg til en eller flere personer og til å ferdes ute blant andre mennesker Disse ferdighetene vil variere fra person til person alt etter hvor omfattende funksjonshemmingen er. Fordi brukerne er så forskjellige, er det vanskelig å si noe helt generelt om støttekontaktens viktigste oppgave. Likevel er det ett mål som er overordnet i de aller fleste støttekontaktoppdrag: At brukeren får utvidet sine muligheter til å delta i det vanlige samfunnslivet, får nye erfaringer, stimulerende opplevelser og en hyggelig og meningsfull fritid. 5. Krav til en støttekontakt En støttekontakt er en person som har tid og interesse for - og ikke minst lyst til - å være sammen med andre mennesker. De fleste som ønsker seg en slik oppgave, begrunner det med at de er glad i å være sammen med mennesker. De ønsker å være til nytte og gi av sitt overskudd. Mange støttekontakter synes også at de har stort personlig utbytte av arbeidet. I arbeidet med å kople rett støttekontakt med rett bruker, vil faktorer som alder, kjønn, personlighet, interesser osv. være av betydning for den avgjørelsen som tas. Fordi brukerne er så vidt forskjellige, kan og må støttekontaktene være forskjellige! Det er viktig at du som påtar deg oppdrag som støttekontakt er klar over hva oppdraget går ut på før du starter med oppgaven. Det er nødvendig at du tenker gjennom hva du ønsker av en slik oppgave, hva du mener at du kan gi, og ikke minst hva du håper å få igjen. Støttekontaktoppgaven dreier seg mye om å være medmenneske og ha innlevelsesevne. Du trenger også en god porsjon selvinnsikt og evne til å vurdere deg selv og din egen kompetanse. Evne til å samarbeide er viktig, både med brukeren, hans eller hennes familie, brukerens øvrige 5

6 nettverk, og dem som har ansvar for støttekontaktvirksomheten i kommunen. En viss stabilitet i livssituasjonen er også viktig, slik at du kan være støttekontakt for den samme brukeren over en viss tid. Å holde avtaler og være pålitelig er naturligvis helt nødvendig. Det er på mange måter et puslespill å kople riktig støttekontakt til riktig bruker. Derfor er det viktig med et grundig intervju før du begynner, der du forteller om deg selv, og får informasjon om hva oppdraget går ut på og hva som forventes av deg. Å stå på "venteliste" i kommunen betyr slett ikke at du egner deg dårlig som støttekontakt, men at det i øyeblikket vurderes slik at det ikke er noen bruker som du passer spesielt godt til. Personer som engasjeres som støttekontakt kan bli bedt om å fremlegge vandelsattest/ politiattest. 6. Hva slags informasjon er nødvendig Før du begynner på oppgaven som støttekontakt, trenger du en del informasjon om den personen du skal være støttekontakt for. Det er opp til dem som engasjerer deg å bestemme hva du trenger å vite for å kunne utføre oppgaven på en tilfredsstillende måte. Det er også nødvendig at du stiller spørsmål underveis og ber om informasjon. Brukeren selv vil også være en viktig informasjonskilde. Men selv om brukeren er åpen og lett å prate med, er det nødvendig at du får en del bakgrunnsopplysninger av saksbehandler eller veileder. 7. Taushetsplikt Alle som utfører støttekontaktoppdrag for kommunen vil kunne få tilgang til personopplysninger som er taushetbelagt. Den som engasjeres som støttekontakt må underskrive taushetserklæring. Når en skriver under på en taushetserklæring, forplikter en seg til å tie om personlige forhold(opplysninger) og hindre at andre uvedkommende får muligheter til å skaffe seg kunnskap om slike forhold. Med personlige forhold mener en blant annet helse, familieforhold og økonomi. Også navn, adresse, fødselsdato, yrke og arbeidssted kommer inn under taushetsløftet dersom slike opplysninger røper et hjelpeforhold til det offentlige. Med uvedkommende mener en i prinsippet alle. Støttekontakten kan likevel få godkjenning fra 6

7 tjenestemottaker om å gi opplysninger videre til andre. Noen er ikke i stand til å gi en slik godkjenning. I slike tilfeller må støttekontakten få godkjenning fra hjelpevergen eller bruke sunn fornuft. Opplysninger skal fritt gis foreldre når barnet er under 12 år ( Westergård 1999). 8. Hva er veiledning Veiledning er et samarbeid mellom støttekontakten og saksbehandler/veileder, der de sammen skal bearbeide spørsmål som gjelder forholdet mellom støttekontakten og brukeren. Målet med veiledning er at støttekontakten skal fungere best mulig i forhold til brukerens forutsetninger og behov. Det sentrale elementet i veiledningen blir de spørsmål og erfaringer som støttekontakten bringer med seg til veilederen. En veileder skal være faglig ansvarlig for den oppgaven støttekontakten gjør. Veilederen har ansvar for å følge opp støttekontakten gjennom regelmessige samtaler. 9. Avtale om støttekontaktoppdrag/ Halvårsrapport Oppdragsavtalen gir rammene for støttekontaktoppdraget, og er basert på vedtak om støttekontakttiltaket. Arbeid med å formulere målsetting for støttekontaktvirksomheten er viktig. I forbindelse med støttekontaktenes arbeid med halvårsrapporter, vil målsettingen for oppdraget være viktig for å ha noe å kunne vurdere aktiviteten mot. 10. Avlønning, utgiftsdekning, transportutgifter Følgende regler gjelder i forhold til avlønning, utgiftsdekning og transport: Støttekontakter i Bodø kommune lønnes fra med kroner pr. time. Lønn utbetales etter innlevert timeliste. Timelister skal leveres månedlig, senest innen den 5. i måneden. Timelisten skal attesteres av foresatte når det gjelder barn under 18 år. Dokumenterte utgifter i forbindelse med støttekontaktvirksomheten dekkes med inntil kr. 250,- pr. mnd. Utgiftsdekningen skal normalt dekke støttekontaktenes utgifter i forbindelse med støttekontaktoppdraget. Utgifter til transport dekkes etter en individuell vurdering. Utgiftsdekning og dekning av transportutgifter skal omfattes av vedtaket om støttekontakttilbud. En voksen bruker med egen inntekt, skal i utgangspunktet dekke sine utgifter selv. 7

8 Det er primært støttekontakten som skal få dekket sine utgifter av utgiftsdekningen. 11. Oppdragstakernes rettigheter Støttekontakter er ikke ansatt i Bodø kommune. Støttekontakter er oppdragstakere som utfører et oppdrag for Bodø kommune. Oppdragstakere har ikke de samme rettighetene som en ansatt har (Kommunenes sentralforbund 1995): : Sykepenger: For å få rett til sykepenger må man forut for sykdommen ha en inntekt som på årsbasis tilsvarer halvparten av folketrygdens grunnbeløp (kr pr ) og være arbeidsufør pga. en lidelse som faller inn under sykdomsbegrepet. Forutsett a, har oppdragstakere rett til sykepenger fra folketrygden med 100 % dekning av arbeidsinntekt fra og med 15 sykedag. Kommunen er uten ansvar for å utbetale sykepenger til oppdragstakere i arbeidsgiverperioden, Det blir derfor ikke utbetalt sykepenger de første 14 dagene man er syk. Feriepenger: Støttekontakter får utbetalt feriepenger. Ytelser ved fødsel og barneomsorg: For å motta fødselspenger må oppdragstakeren oppfylle to vilkår: 1. Vedkommende må ha vært i inntektsgivende arbeid i seks av de ti siste måneder før nedkomst. 2. En må ha tjent minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp, pr kr Inntekten kan være inntjent som oppdragstaker. Ytelsens størrelse blir som for sykepenger. Rett til fødselspenger innebærer også rett til fri fra arbeid. Permisjonsrettigheter etter arbeidsmiljøloven kommer imidlertid ikke til anvendelse. 8

9 Litteraturliste Kommunenes Sentralforbund Støttekontakter, fosterhjem, avlastere m.v. Kommunen som oppdragsgiver. (KS personalbibliotek 1995) Soldal, Kristin Støttekontakt som ressurs. Organisering og veiledning. (Norsk fjernundervisning, Oslo 1991) Sosialdepartementet Rundskriv I 1/93: Lov om sosiale tjenester mv. Westergård, Britt-Evy Støttekontaktarbeid med fokus på det mellommenneskelige (Gyldendal norsk forlag, Oslo 1999) VEDLEGG punkter for støttekontakter 2. Registreringsskjema for støttekontakt / avlastnings- / besøkshjem 3. Avtale om støttekontaktoppdrag 4. Timeliste 5. Rapportskjema for støttekontakter/avlastere 6. Taushetserklæring 9

10 10 PUNKTER FOR STØTTEKONTAKTER: 1. RESPEKTER INNHOLDET I TAUSHETSLØFTET. 1. OVERHOLD TIDSRAMMEN FOR SAMVÆRET MED DEN DU ER STØTTEKONTAKT FOR. 2. PRØV Å HOLDE EN RIMELIG DISTANSE TIL BRUKEREN ELLER BRUKERENS FORESATTE. 3. DET ER BRUKERENS BEHOV OG INTERESSER SOM SKAL TILGODESES I STØTTEKONTAKTFORHOLDET. 4. HVIS DU ER I TVIL OM NOE, HENVEND DEG TIL SAKSBEHANDLER ELLER VEILEDER. 5. TA INGEN KONTAKTER MED INSTANSER, EKS, SKOLE OG ARBEIDSSTED, ANGÅENDE BRUKEREN. DRØFT ALLTID SLIKE SPØRSMÅL MED SAKSBEHANDLER ELLER VEILEDER. 6. TENK PÅ AT DU I DETTE FORHOLDET HEVDER MENINGER OG OPPTRER I SAMSVAR MED NORSKE LOVER, EKS. OVERHOLDER ALDERSGRENSER PÅ KINO. 7. DET GJØR DET LETTERE FOR DEG OG OPPDRAGSTEDET OM DU FØLGER DE OPPSATTE REGLER OG RUTINER. 8. DERSOM DU HAR TENKT Å GÅ UT AV STØTTEKONTAKTFORHOLDET, TA DETTE FØRST OPP I GOD TID MED SAKSBEHANDLER ELLER VEILEDER. 9. GLEM IKKE AT DU ER EN VIKTIG PERSON FOR DEN SOM DU ER STØTTEKONTAKT FOR. Kilde: Støttekontaktarbeid med barn og unge (Rosenlund/Wrånes, Universitetsforlaget 1983) 10