TEKNIKK KOMMUNAL 12/2006. Hammerfest og Snøhvit-utbyggingen. Nå bygges Norges største biogassanlegg.

Transkript

1 KOMMUNAL 12/2006 TEKNIKK God jul og Godt nytt år! Hammerfest og Snøhvit-utbyggingen Nå bygges Norges største biogassanlegg HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2

3 Innhold Administrasjon og ledelse Leder: Universiell utforming... 5 Hammerfest i endring og tuvikling... 6 Melkøya ga ny vei og småbåthavn Store utfordringer og et kraftig personellbehov Slam og matavfall skal bli grønn energi og høykvalitets jord Dokumentasjon av avfallsdeponier Avfall og renovasjon Vellykket Byggesaksnettverk i Romsdal Avfall i Norge - midtveis mellom to olympiader Fra175 til 355 millimeter uten graving Rent vann i dalen Felles VA-norm? Byutvikling i Stockholm Vann og avløp Info Nyheter Messer & Konferanser Leverandørguide Telefon: Telefax: Siemens-Milltronics fra AxFlow AS Som distributør for Siemens feltinstrumenter er det en glede for AxFlow - Norsk Pumpe & Gregersen, å presentere den nye generasjonen av «The Probe». Siemens Sitrans Probe med to teknologier, velg mellom Radar eller Ultralyd. Instrumentene leveres i kjemikaliebestandig materiale, 24 VDC 2-lederutførelse, ma/hart utgang. Måleområde opp til 20 meter. AxFlow - din leverandør av instumentering innen temeratur, trykk, nivå og mengde. Ta kontakt med oss i dag for mer informasjon!

4 DRIFTSKONTROLL OG FJERNSTYRING VANN OG AVLØP Guard Systems Engineering AS er en totalleverandør av moderne Driftskontroll og Fjernstyringsanlegg til offentlige vannog avløpsanlegg. Selskapet har nå levert systemer til over utestasjoner fordelt på ca. 40 kommuner i Norge og Sverige. Om du skal ha et helt enkelt varslingssystem ved driftsfeil i utestasjoner eller et komplett moderne driftskontroll og fjernstyringsanlegg så kan Guard Gystems Engineering være din leverandør. Systemene er basert på kun anerkjente PLS- og skjermsystemer som alltid kan bygges ut, noe som gir en langsiktig og trygg investering. Selskapet har hovedkontor i Porsgrunn med 13 ingeniører som daglig arbeider med vann- og avløpsanlegg. Fjernstyring og overvåking Automatisk journalføring og rapportering Alarmsystem for hjemmevakt Brukervennlig Drift og Vedlikeholdssystem WEB-løsninger Guard Systems har spesialisert seg med lang erfaring innen gode kommunikasjonsløsninger med radio, GSM, Ethernet, faste linjer eller oppringte linjer. Selskapet har spisskompetanse innen trådløs signaloverføring. Guard Systems Engineering AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Telefon: Telefax:

5 KOMMUNAL 12/2006 TEKNIKK ISS x HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b Vika, 0124 Oslo Tlf Fax E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b, 2. etg. ÅRSABONNEMENT kr. 300, for 11 utgaver. REDAKSJON: Ans. redaktør: Per Næss Tlf Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: astrid.oygard@ kommunalteknikk.no ANNONSER: Annonsekontoret AS Salgsansvarlig Hanne Hverven Pb. 74, 1321 Stabekk Tlf Fax Besøksadr.: Martin Linges vei 15-25, 1367 Snarøya E-post: annonser@kommunalteknikk.no TRYKK: Haakon Arnesen as Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf Kolbjørn Bjørkestad Medlem av Norsk Kommunalteknisk Forenings hovedstyre Universiell utforming Universiell utforming vil si å legge til rette for at alle mennesker, uansett alder og funksjonsevne, på en likeverdig måte skal kunne bruke de samme bygde omgivelsene. Universell utforming er som begrepet tilsier, bredt og omfangsrikt sammensatt, og fordrer spisskompetanse på en rekke fagområder både innen lyd, lys, ventilasjon, inneklima, materialvalg og arkitektonisk konsept med detaljplanlegging. Den norske politikken for funksjonshemmede har siden 1981 hatt full deltaking og likestilling som overordnet målsetting. Teknisk forskrift til planog bygningsloven fikk bestemmelser om tilgjengelighet og brukbarhet for funksjonshemmede i Senere er forutsetningen om deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse også kommet inn i annet lovverk som for eksempel barnehageloven, arbeidsmiljøloven og opplæringsloven. L e d e r OPPLAG: Foreningsabonnement 2752 Betalt abonnement 412 Regelmessig gratis 3650 Totalt distribuert 6814 hvorav utenlands 215 Bekreftet av rev.fi rmaet Ernst & Young Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr MILJØMERKET Universell utforming skal sikre likeverd og fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse, uavhengig av funksjonsevne. Universell utforming bidrar til et samfunn som inkluderer. Når vi får større grad av universell utforming, vil behovet for særløsninger reduseres. Alle nye bygg som bygges etter den , skal være universelt utformet. Alle eksisterende bygg og anlegg som er rettet mot allmennheten, skal være universelt utformet innen Har kommunene kompetanse og resurser til å makte dette? Trykksak FORSIDEFOTO: Høydebasseng, Hammerfest Foto: Ivar Greiner noka 1/ :46 Side 1 UV Service Membranfilter Pilotkjøring Fellingsanlegg Prosessløsninger Hegdalveien 105, Hegdal Næringspark, NO-3261 Larvik Tel: Fax: noka@noka.com 5

6 Administrasjon og ledelse Hammerfest i endring og utvikling Nå er det bare måneder igjen til tankene vil fylles med nedkjølt flytende gass (LNG). Hammerfest strutter av optimisme. Snart kan nedkjølt flytende gass skipes fra Melkøya - en liten øy noen steinkast fra sentrum. Men veien fram til i dag har bydd på utfordringer. Og kommunen står overfor flere. Av Red. Foto: Ivar Greiner Rådmannen i kommunen, Dagny Haga, har vært med i prosessen knyttet til Snøhvitprosjektet nesten helt fra utbyggingsvedtaket. I april 2001 ble konsekvensutredningen for utbygging av Snøhvitfeltet og et LNG-anlegg på land utarbeidet. Høsten samme år ble Plan for utbygging og drift (PUD) for LNGanlegget ved Hammerfest lagt fram for Stortinget. Våren 2002 ble det godkjent utbygging på Snøhvitfeltet og etablering av LNG-anlegg på Melkøya. Hammerfest var da en kommune som hadde vært preget av både stagnasjon og nedgang. Rett utenfor byporten stod Statoil, klare til å sette i gang. Få måneder senere startet arbeidet. Men hvor stod Hammerfest kommune? Var de klare som vertskap? Hadde rådmannen ressursene som skulle til for å ta i mot Statoil? Finansierte stillinger Da vedtaket om å starte utbygging ble gjort 7. mars 2002, var Statoil klar, men Hammerfest kommune var nok ikke like klar. For kommunen var det veldig kort tid til å forberede seg. Allerede utpå sommeren startet anleggsvirksomheten. Og kommunen måtte snu seg rundt. Basert på Statoils konsekvensutredning fra 2001, sammen med en åpen dialog med Statoil, gikk kommunen først inn for å styrke de Dagny Haga har vært rådmann siden vedtaket om utbygging av Melkøya ble gjort. Vedtaket har fått store konsekvenser for kommunen. avdelingene som var ventet å få økt arbeidstrykk på grunn av Snøhvitprosjektet. - Vi fikk til en avtale med Statoil som innebar at de finansierte flere stillinger i kommunen. Det var særlig plan- og utviklingsavdelingen som ble styrket, sier Haga. Til tross for denne styrkingen av planavdelingen, medførte behovene tilknyttet Snøhvitutbyggingen et sterkt arbeidspress på avdelingen. Kommunen hadde en planberedskap som relativt enkelt kunne absorbere en del boligbygging. Men næringsarealer måtte stort sett planlegges og utbygges fra grunnen av. Rekrutteringsproblemer har gjort at planavdelingen fremdeles ikke har nok personell til å utrede planer innen arealutvikling til bolig og industri så raskt som ønskelig. Kapasiteten på andre 6

7 områder var imidlertid god, for eksempel innen skole og barnehage. Kommunen har hatt gående et omfattende rehabiliteringsprogram for skoler, svømmehaller mv de siste årene. Press i boligmarkedet Konsekvensutredningen forutsatte at alle arbeiderne og de med tilknytning til Melkøya skulle bo på øya. Det skjedde ikke. En rapport fra Norut NIBR Finnmark peker på en av årsakene til dette. For Melkøya-arbeiderne, som i utgangspunktet betalte relativt mye for å bo i brakkerigger, var det gunstigere økonomisk å slå seg sammen for å leie boliger på det private markedet. - Det ble raskt et ganske stort trykk i boligmarkedet. Vi baserte oss på utredningen og hadde ikke tatt høyde for at det var så mange som ville etablere seg i selve byområdet, sier Haga. Det har ført til høy etterspørsel og en stor prisstigning. I følge rapporten har prisene steget 142 prosent i perioden fra 2000 til 2005, og av dette anslår de at 110 prosentpoeng kan tilskrives Snøhvitutbyggingen. De høye prisene har gjort det vanskeligere for unge og tilflyttere å etablere seg i Hammerfest. Kommunen har gjennomført flere tiltak for å bedre boligsituasjonen. Det er gjennomført et ungdomsboligprosjekt der kommunen har medvirket økonomisk, kommunen har bygget leiligheter for spesielle grupper, refusjonssatsene for kommunaltekniske anlegg er subsidiert og husbyggere i kommunens ytterdistrikter får i tillegg tilskudd for å bygge der. I privat regi er det bygget over 300 boliger fra 2002 til 2005, slik at boligtilbudet i kommunen har økt sterkt i anleggsperioden. Samtidig har prisstigningen på boliger faktisk også en positiv side. - Den høye verdistigningen på boligene har ført til at alle boligeiere har økt sin formue betydelig, sier Haga, og dette en av de viktigste økonomiske konsekvensene av Snøhvitutbyggingen for folk flest i Hammerfest og Kvalsund. Behov for kunnskap og kompetanse For å møte de utfordringene til bemanning som hele Hammerfest opplever, har kommunen vært interessert i at det skal etableres høyere utdanning innen Snøhvitrelaterte fag. Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Finnmark og Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Tromsø har over tid arbeidet med dette. Rådmannen har sammen med miljøet rundt Hammerfest Næringshage jobbet aktivt for å få etablert høyere teknisk utdanning. Det kan bli oppstart av en ingeniørutdanning på bachelor-nivå allerede neste år, men dette avhenger av utdanningsintstitusjonenes vilje til satsing. Videre har NTNU planer om å gjennomføre deler av sine masterstudier med spesialisering innen I Hammerfest har mye skjedd på få år. Og kommunen har hatt kort tid på å forberede all utbyggingen som fulgte med Snøhvitutbyggingen. Fakta om Snøhvitprosjektet Snøhvit er det første petroleumsprosjektet i Barentshavet. Snøhvitfeltet ble oppdaget i 1984 og består av de tre feltene Snøhvit, Askeladd og Albatross. Utbyggingsplanene ble vedtatt av Stortinget 7. mars 2002 og anleggsarbeidene på Melkøya startet opp ut på sommeren Produksjonen skal skje fra siste halvdel av 2007 og cirka 30 år framover. Statoil er operatør og selskapene Petoro, Total og Gaz de France er de største partnerne. Utviklingen av feltene er basert på etablering av undersjøiske installasjoner, hvorfra brønnstrøm (ubehandlet naturgass) blir fraktet gjennom rør til Melkøya like ved Hammerfest by i Hammerfest kommune 140 kilometer unna. Der blir brønnstrømmen prosessert og nedkjølt til flytende form ( Liquified Natural Gas - LNG), før den transporteres til markedene ved hjelp av spesialskip. På Melkøya skal også CO2 innholdet i gassen fra reservoaret fjernes og returneres til feltet der den skal reinjiseres. Kilde: Norut NIBR Finnmark 7

8 Administrasjon og ledelse gassteknologi og vedlikeholdsarbeid i Hammerfest. Universitetet i Tromsø samt høgskolene i Narvik, Tromsø og Finnmark har sammen med Universitets- og høgskolesenteret i Hammerfest utformet masterstudiet Energi Dette er et erfaringsbasert mastergradsprogram som imøtekommer de kompetansebehovene som en olje- og gassutbygging i nordområdene krever. Studiet er forventet å starte i Hammerfest ser mot fremtiden - Ser vi på nå-situasjonen, er det mye en kan glede seg over på vegne av Hammerfest kommune, sier Haga. Hun trekker fram en tydelig framtidstro som kanskje den viktigste gevinsten av Snøhvitprosjektet. Haga ramser opp positive erfaringer og ringvirkninger av Snøhvitprosjektet. Vi har hele tiden hatt en åpen dialog og har kunnet ta opp aktuelle saker med utbygger. Kommunen har lagt til rette for at flere private aktører har kunnet sette i gang med boligbygging, og mange har satset på dette. Vi har fått en vekst i næringslivet generelt, og kunnskapsrelaterte bedrifter spesielt. Nå skal Melkøya mest sannsynlig øke produksjonskapasiteten («Tog 2»). Haga ser fram mot neste byggetrinn. Hun mener samfunnet vil stå godt rustet til å ta imot en ny utbygging. Det er flere bolig- og leilighetsprosjekter på gang, samtidig som kommunale tomteprosjekter også er under utvikling. - Vi har flere planer for bolig- næringsområder. Dersom vi får en ytterligere befolkningsvekst, vil vi være godt forberedt på skolesiden, mens vi må utvide barnehagetilbudet. I dag er det god barnehagedekning, men dersom vi blir flere, må vi bygge ut tilbudet, forklarer hun, men påpeker samtidig at kommunen møter daglig nye utfordringer, og trenger kontinuerlig arbeidskraft og kompetanse. - Vi trenger fremdeles personell med høyere teknisk utdanning. Det er en større utfordring enn vi hadde regnet med, å få tak i ingeniører og folk med kompetanse innen planlegging. Dette blir et viktig område for oss fremover, avslutter Haga Varerør og gategods Vi støtter UNICEF med kroner Derfor finner du ingen julehilsen fra Norsk Kommunalteknisk Forening og fagforaene i postkassen din i år. Velkommen til vår webside! God Jul! 8

9 Vi takker våre forretningsforbindelser for året som har gått, og ønsker samtidig God Jul og Godt Nytt År!

10 Plan- og byggesak Høydebassenget leverer opptil 1000 kubikkmeter vann daglig til Melkøya. Hammerfest kommune: Melkøya ga ny vei og småbåthavn Ikke bare ett, men tre næringsområder. Ikke bare ny atkomstvei til Melkøya, men også en ny småbåthavn. Det var spennende planer om gasskraftverk og fiskeoppdrett. Alt dette åpnet seg sammen med Snøhvitprosjektet. Av Red. Foto: Ivar Greiner Inne på Hammerfest kommunes plankontor sitter plansjef Bjørg Kippersund, virksomhetsleder Tore Holm og overingeniør Øyvind Moberg Larsen. De ble alle sterkt involvert i planutvikling og gjennomføring, da det ble bestemt at Statoil skulle etablere sitt LNG-anlegg utenfor stuevinduet til Hammerfestingene. Plan- og teknisk avdeling møtte flere utfordringer for å legge til rette for utbyggingen, men også mange muligheter åpnet seg. - Det som er spennende med slike prosjekter er at man kan se på mange løsninger samtidig, sier plansjef Bjørg Kippersund. Ny vei og småbåthavn Det er kun én trasé gjennom byen. For å komme til Melkøya, måtte man tidligere kjøre gjennom boligfeltet i Rosmolla. Atkomsten til Melkøya ble en hovedutfordring. Plansjefen ventet en økt trafikk av tungtransport og økt generell trafikk fram og tilbake til Melkøya. Den smale gaten i boligområdet var uegnet for slik trafikk. - Vi vurderte flere alternativer. Én mulighet var å fylle ut i fjæresonen for å lage en bedre vei der. Men da ville vi mistet fjæra og den verdien den har for beboerne. Vi falt til slutt på løsningen vi har i dag, en trasé som går ute i havet, forteller Kippersund. Plansjefen gikk inn for at atkomstveien skulle 10

11 Plansjef Bjørg Kippersund. Det var et sterkt behov for en bedre atkomst til Melkøya. Plan og teknisk fant en løsning som både skånet beboerne i Rosmolla, samtidig som det ble mulig å etablere en småbåthavn. Overingeniør Øyvind Larsen har vært med på den spennende prosessen med å legge til rette for aktivitet tilknyttet Melkøya. gå ut i havet for skjerme boligområdet mest mulig. Traséen går cirka meter ut i havet. Halvveis på traséen er det en bro som båter på opp til 4,5 meter kan passere under. Dermed lå det vel til rette for å etablere en småbåthavn på innsiden av veien. Den har båtfolket stor glede av i dag. Nå var hovedutfordringen med å opparbeide god tilkomst til Melkøya løst, men verken plan- eller teknisk avdeling stoppet her. Ny industri nær Snøhvit Hammerfest er omringet av bratte fjellsider, noe som igjen gjør at alle bor tett og nærme havet. Det er få flater, og de lettest bebyggelige arealene er allerede dekket med boliger. Det har vært få områder regulert til industriformål. Dette var noe man tok tak i samtidig med at man startet med arbeidet med å bedre atkomsten til Melkøya. Samtidig med utbyggingen av den nye veien, ble det fylt ut i sjøen for å legge til rette for industri og næringsvirksomhet. I dag ligger det et 32,5 mål stort område der det tidligere var hav. Plasseringen er så godt som det nærmeste en kommer Melkøya. - Det var viktig å legge til rette for industri så nærme Melkøya som mulig. Kort avstand til prosessanlegget gir logistikkmessige fordeler, sier Kippersund. Dette er tanker som bærer frukter. Nå er det to spennende aktører som vil utnytte denne gunstige lokasjonen. Det ene selskapet er Hammerfest Energi (delvis eid av Hammerfest kommune) som planlegger å bygge et miljøvennlig gasskraftverk basert på naturgassen fra Snøhvitfeltet. Den andre aktøren ønsker 180 kommuner formidler i dag eiendomsinformasjon, kart- og plandata gjennom Infoland Infoland - hent den kommunale informasjon du trenger fra din egen arbeidsplass Finn ønsket eiendom ved hjelp av kartsøk

12 Plan- og byggesak Fotomontasje som viser utbygging i tråd med alternativ 2A, sett fra Rossmollgata 40. Skisse som viser ståsted. Rosmollgata 40. Fotomontasje som viser utbygging med framtidig I-område, sett fra Rossmollagata 40. å bygge et landbasert oppdrettsanlegg. Målet er å utnytte det oppvarmede kjølevannet fra Melkøya. Bygde flere industriområder Hammerfest kommune har altså ikke bare fokusert på å løse de konkrete utfordringene som kom i kjølvannet av Snøhvitutbyggingen, men har også Sumpvirvelen Regnpåvirket avløpsvann, Virveloverløpet FluidSep og ekstremnedbør og springflo kloakkpumpestasjon i ett sørget for at det har åpnet seg nye muligheter. - I begynnelsen hadde vi få ressurser. Vi hadde ikke tid eller personell til å drive forskning og utvikling, og jobbet etter tradisjonelle metoder, sier Øyvind Larsen. De tradisjonelle metodene har gitt resultater. Larsen sørget for at det ikke bare ble etablert industriområde i Rosmolla, men etablerte to til i Leirvika, fire kilometer sør for byen. - Det gjaldt å gjøre det beste ut av det. Vi trengte mye fyllmasse til vei og industriområdet ved Melkøya. Massen hentet vi fra et annet område nær sentrum, for å åpne opp for et større industriområde her også. Istedenfor ett område, har vi nå fått tre områder, sier Larsen. Dermed ble det 32,5 mål i Rosmolla og 48 mål i Leirvika. Sikker vanntilførsel Statoil krever en sikker vannforsyning, både til daglig forbruk og for brannsikkerhet. Det gjorde at plan og teknisk avdeling måtte øke vanntilgangen. Hvordan skulle de gjøre det? - Vi har benyttet oss av den eksisterende vannkilden. Vi har sanert det gamle ledningsnettet og bygd et høydebasseng i nærheten av Melkøya. De er en storforbruker av vann, og det var viktig for kommunen at vi tilpasset vannsforskyningen etter dette, sier Tore Holm. Bassenget er på tusen kubikkmeter, eller tilnærmet ett døgns forbruk på Melkøya. Til renseanlegg Innløp regnvannsoverløp overvannsmagasin mengderegulering nivåregulering tilbakeslagsventiler luker spylesystemer Til resipient Best tilgjengelig teknologi laaby@mft.no Telefon: Telefax: Den nye traséen går rett ut i havet. Broen har gitt muligheten for en etterlengtet småbåthavn. 12

13 X-Stream fremtidens komplette overvannssystem Ekstreme værforhold regn, frost, tele og tøff behandling stiller store krav til våre rørsystemer. X-Stream er et nytt konsept dobbeltveggede overvannsrør, som er konstruert nettopp for å tåle disse utfordringene. X-Stream er produsert i PP, noe som gir høy slagfasthet, høy korrosjonsbestandighet og lang levetid. X-Stream er et fleksibelt rørsystem som kan ta opp setninger og bevegelser i bakken, og likevel opprettholde sin funksjon. Med vårt nye patenterte muffesystem kan nå også store dimensjoner monteres med håndkraft. Delene er sprøytestøpt og har derfor langt høyere kvalitet enn konvensjonelle segmentsveisede deler. Deler som ikke finnes i vårt standard sortiment produseres i henhold til våre kunders individuelle ønsker. X-Stream er fremtidens overvannssystem. Et komplett system med rør, rørdeler og kummer. Besøk vår hjemmeside og les mer om X-Stream, eller kontakt oss for ytterligere informasjon!

14 Plan- og byggesak Hammerfest kommune: Store utfordringer og et kraftig personellbehov Hammerfest kommune i full gang med planlegging. Her ser vi artikkelforfatterne Arild Johansen, og bygningssjef Bjarne Hammervoll. Avdelingen for plan og utvikling i Hammerfest kommune har store oppgaver foran seg. Det er særlig arealplanlegging som utgjør de store prosjektene framover. Avdelingen skal legge planer som gjør at kommunen kan takle en befolkningsvekst på opp mot 25 prosent. Av Arild Johansen, leder for Plan og utvikling og Bjarne Hammervoll, bygningssjef, Hammerfest kommune Foto: Ivar Greiner Fra anleggsvirksomheten startet på Melkøya og fram til i dag, har Plan og utvikling vært på hælene. Avdelingen har til dels løst oppgaver etter ad hoc- metoden, og har ikke vært ressurssterk nok til å løse alle oppgavene. Vi har måttet konsentrere oss om de viktigste kommunale oppgavene. Etter interne omrokkeringer på personellsiden opplever vi nå en viss lettelse på arbeidstrykket, og kan i større grad enn tidligere se framover. Areal til industri og bolig, sammen med planlegging av infrastruktur, står nå øverst på lista. Forventer befolkningsvekst Etter en tid med kontinuerlig vekst er det et stort behov for areal til utbygging. Utfordringen er å få lagt til rette for store områder til både industri og boliger. Bedrifter ønsker å etablere seg i nærheten av Hammerfest, og med dette følger tilflyttere og en befolkningsvekst som gir behov for leiligheter og eneboliger. Det har vært vanskelig for plan og utvikling å spå boligtrendene. Det vi har sett i ettertid er at behovet for eneboliger har vært mye høyere enn tilbudet. Per i dag er det flere leilighetsprosjekter på gang. Framover skal vi legge til rette for en økning fra nærmere innbyggere til opp mot innbyggere innen Planlegger å flytte flyplassen Utfordringen er å finne ledig areal til boligbygging. Som i storbyer er det også i Hammerfest slik at folk ønsker å bo så nærme sentrum som mulig. Her er så godt som alle grønne flekker bebygd. På planbordet ligger det i dag et løst forslag om å flytte flyplassen i Hammerfest tjue kilometer lenger sør. Dette vil 14

15 Planlegger Maria Wirkola ser på de mest spennende reguleringsplanene for den nærmeste tiden. Plan og utvikling ser etter arealer til bolig og industri. Det kan bli flere løsninger som her i Rosmolla, hvor det er valgt å fylle ut i sjøen. frigjøre et område hvor det vil være plass til fem hundre eneboliger, og området kan bli Hammerfest svar på Fornebu med en spennende blanding av boliger og næringsvirksomhet. Videre ser vi på flere aktuelle steder utenfor sentrum. En trenger ikke kjøre mer enn ti minutter fra sentrum før en kommer til både ideelle og idylliske områder for boligbygging. Dersom flyplassen blir flyttet, kan vi etablere boligområder som ligger midt mellom den nye flyplassen og sentrum av Hammerfest. Alternative løsninger til industri og næring I dag er etterspørselen etter industriområder så stor at Plan og utvikling må vurdere hver enkelt søker i forhold til størrelse, tidspunkt for etablering, og omfang av virksomheten. Flere aktører har fått nei på grunn av for liten kapasitet. Tidlig i prosessen fremmet bedrifter behov for arealer nært Melkøya, blant annet av hensyn til logistikken til Snøhvit. Det er etablert et industriområde på 35 mål så nært Melkøya som mulig. Det vi nå ser er at beliggenheten til Hammerfest i forhold til både fjell og reinbeiteområder byr på utfordringer i forhold til en videre utvikling av industriområder. Det finnes knapt områder i nærheten av sentrum som egner seg til industri. Derfor ser vi nå på alternative løsninger. Én løsning er å ta i bruk nye deler av sjøen, ved å fylle ut med masse. Det er nye næringsarealer for fiskerirelaterte formål i Fiskerihavna på Fuglenes et eksempel på. Nye trafikkutfordringer Ny aktivitet har også skapt trafikkutfordringer. Da det kun er en vei som leder inn og gjennom sentrum av Hammerfest, blir det en stor trafikal belastning på både bykjerne og boligområder. Økt befolkning Mange interessante reguleringsplaner gir flere personbiler, et større behov for varer og tjenester medfører en større tungtransport, og store anleggsmaskiner passerer gjennom byen i økende grad. Det er behov for å avlaste dagens innfartsåre. Igjen er det topografi som setter grenser. Dette er også en utfordring for planavdelingen. Vi ser på ulike løsninger for å avlaste hovedinnfartsåren til byen. Et De viktigste kommunale reguleringsplaner for boliger og næring Boligfeltet B2 i Fuglenesdalen er småhusbebyggelse med vekt på klimatilpasning, energiøkonomisering, universell utforming og arkitektonisk kvalitet. Overordnet planlegging pågår. Man regner med å starte arbeidet med reguleringsplanen i februar Utbygging etter planen kan starte sommer Det er planlagt næringsarealer for fiskerirelaterte formål i Fiskerihavna på Fuglenes (utfylling i sjø). Reguleringsplanen er under utarbeidelse. Det er også ønskelig med næringsarealer i indre Rypefjord (utfylling i sjø). Reguleringsplanen er under utarbeidelse. De viktigste private reguleringsplaner for boliger og næring Utbygging av området nedenfor Hesteskoblokka et allmennmedisinsk senter for privat helsevirksomhet og boligblokker med ca.70 leiligheter. Planen er i sluttfasen. Boligområdet i Storsvingen (er campingplass nå) med lavblokkbebyggelse for ca.400 leiligheter pluss areal til næring/forretning. Planen er i tidlig fase. Utvikling i Skjærvika området en tilrettelegging for videreføring av Melkøya anlegget («Tog 2»). Det innebærer opparbeidelse av anleggsområder på Melkøya og i Skjærvika, samt utfylling i Melkøysundet. Planen er i tidlig fase. Både kommunen og private aktører har flere andre planer under utarbeidelse til forskjellige formål. 15

16 Plan- og byggesak alternativ er å lage tunnel gjennom fjellet som veien slynger seg forbi i dag. En slik løsning kunne kombineres med et vel utbygd parkeringstilbud inne i fjellet. Parkering er en annen utfordring som vi da kan få løst. Den rådende optimismen skaper stor aktivitet i sentrumsnære områder. Det medfører at det er et akutt behov for å utvide parkeringstilbudet. Personell til plan og utvikling Statoil og andre store aktører relatert til oljeindustrien har støvsugd markedet for kompetansepersonell. Siden starten av utbyggingen på Melkøya og fram til i dag har Plan og utvikling vært underbemannet. Parallelt med at Statoil og leverandører til Melkøya har krevd sine ingeniører, har Plan og utvikling hatt Contur AS har på vegne av ByBo AS, Allmed Senter AS og Elvestrand borettslag utarbeidet reguleringsplan for området rundt Elvestad borettslag ved Storvannet, Hammerfest. Foto: Contur AS det samme behovet for kompetanse. På grunn av underbemanning har avdelingen til tider jobbet mer i nåtid enn i framtid. En sterk økonomi i kommunen og en sterk vekst i næringsaktivitet og boligbygging, gjør at det nå er viktigere med solide planer, spesielt for areal og infrastruktur. Avdelingen trenger flere dyktige ingeniører og planleggere. Plan og utvikling har derfor fått igjennom at avdelingen skal kunne tilby en mer konkurransedyktig lønn til personell med kritisk kompetanse 16

17 Vi ønsker alle våre forbindelser en riktig God Jul og et Godt nytt år! JENSEN FLISHUGGERE FLISHUGGER SPESIALISTEN Magnetventiler Prosessventiler Pneumatikk Instrumenter Målere Systemløsninger for kontroll og regulering av Flow Nivå ph Trykk Temperatur Ledningsevne Bürkert-Contromatic AS Postboks 243, 2026 Skjetten Tlf Faks A 425 m/ 37Hk. di. trediameter: 18cm, 8 modeller for trediameter cm. Traktor eller tilhengermontert Ring for info.: Røne Gård 2340 Løten Tlf.: Mob.: thtek@c2i.net Leverandør til statens veivesen Trepleiere og anleggsgartnere Norge rundt Alt i vekter og veiesystemer til miljøbransjen, fra bilvekter til benkvekter. Scanvaegt Norge AS LEDENDE LEVERANDØR AV FLISHUGGERE I 24 ÅR Husk: Nytt arbeidsvarslingsreglement fra Vi er leveringsdyktige og har hyggelige priser. TA KONTAKT... Tlf / KULLFILTER FOTOOKSIDASJON BIOFILTER OZONSYSTEMER OKSIDASJONSFILTER NUTRIOX CLAIRS Clean Air Systems LUKT, ET PROBLEM? Vi er din samtalepartner og løsningsleverandør Nutriox CLAIRS leverer i enheter a 15 liter, 25 liter og 1000 liter. Telefon Fax E-post post@clairs.no web:

18 Avfall og renovasjon Slam og matavfall skal bli grønn energi og høykvalitets jord! Viruset skilles ut i store mengder i smittede fuglers avføring, og viruset kan overleve i vann i lengre perioder. 41 kommuner i Trøndelag og Sør-Helgeland samarbeider om å bygge et høyteknologisk, lukket biogassanlegg i Verdal i Nord-Trøndelag. Med organisk og animalsk avfall som råstoff vil det bli produsert store mengder fornybar energi og jordprodukter, med garantert smittebrudd. Av Øyvind Nybakken Siviling. RG-prosjekt as, prosjektleder/daglig leder Ecopro as Ecopro as eies av interkommunale avfallsselskaper og kommuner. Tanken bak samarbeidet er at det vil være lettere og billigere å imøtekomme fremtidige krav på matavfall, slam og annet organisk/animalsk avfall ved å drive et stort prosessanlegg sammen enn flere små anlegg. Det planlagte biogassanlegget (med termisk hydrolyse) vil være lukket i hele prosessen, fra mottak til utkjøring. Miljøaspektet er vesentlig, og her er smitte, beredskap, lukt, ytre miljø, reduksjon av klimagasser, bioenergi/ grønn energi/biodrivstoff og kretsløp viktige nøkkelord. Jeg skal her beskriveprosessen fra vi mottar matavfall og slam til energi og jord produseres. Slik så det ut ved byggestart i august Mottak Mottak skjer i en egen bygning med integrert vaskeplass, sluse og kjølelager. Det er kapasitet til å motta våtorganisk avfall i to til tre dager uten at anlegget er i drift. Det er bygget inn separate rom for henholdsvis våtorganisk avfall, spillvannsslam og industriavfall. Anlegget blir bygget til også å kunne motta varer fra supermarkeder, som kan være vanskelig å håndtere på grunn av emballasje. Forbehandling, tørr og våt Tørr forbehandling skal sortere vekk uønskede komponenter i en autogenmølle. Det er en trommel hvor materialet vil slå seg selv i stykker. Den er montert med kniver for å rive i stykker poser. Det er viktig at en ikke skjærer posene i små stykker, da det blir vanskelig å få tak i små stykker plastikk. I tilfeller med feilsortering, skal denne anleggsdelen håndtere det. Tørr forbehandling har dessuten to steder på transportsystemet hvor magnetisk materiale blir fanget og samlet opp i containere. Mengden av utsortert avfall må fraktes vekk, og derfor er det viktig å minimere denne mengde. Maskinutrustningen skal være solid og robust, slik at også harde feilsorteringer kan håndteres. Våt forbehandling foregår i fire trinn: 1. Oppblanding med 18

19 Ecopro Ecopro bygger et høyteknologisk, lukket biogassanlegg som fullt ut imøtekommer verdens strengeste lovverk, EU-forordningen 1774/2002 om animalske biprodukter(abp). Mattilsynet jobber nå med å innføre denne i norsk lovgivning. Ecopro as er et samarbeid mellom 41 kommuner i Trøndelag og Helgeland, og eies av avfallsselskapene Helgeland Avfallsforedling (Mo i Rana), Søndre Helgeland Miljøverk (Mosjøen), Midtre Namdal Avfallsselskap (Overhalla), Steinkjer kommune og Innherred Renovasjon (Verdal). Det norske teknologiselskapet Cambi as (Asker) skal levere behandlingsanlegg med termisk hydrolyse (høyt trykk og temperatur: hygienisering/sterilisering opp mot C). Kapasitet i dag ca tonn/år, stigende til ca tonn/år. Råstoff: Våtorganisk avfall, slam, slakteavfall, matavfall fra butikker(bl.a. utgått på dato) og øvrig organisk og animalsk avfall (ABP, kat. II og III). Sluttprodukter: GWh biogass (samt ca 5 GWh deponigass), via gassmotor/chp til ca 14 GWh fornybar, grønn elektrisitet og 10 GWh (lavtemperatur) varme, ca tonn høykvalitet biorest (blomsterjord) og m 3 næringsrikt flytende gjødsel. Reduksjon av klimagasser med ca tonn CO 2 -ekvivalenter. Alt pr år. Leveransens omfang inkluderer prosjektering, innkjøp, oppføring av bygg, installasjon, oppstart, opplæring av driftspersonell og dokumentasjon av det leverte anlegg. Avtalen reguleres i en Turn Key - kontrakt. Ecopro har også gjort avtale med Cambi som regulerer ansvaret for teknisk drift av anlegget i anleggets første driftsperiode, som er fra dato for overlevering av anlegget og i tre år. Leveransen innebærer følgende kostnadselementer: 1. Prosessanlegget ca NOK 2. Bygnings- og tomtetekniske arbeider ca NOK 3. Adm. av bygningstekniske entreprise ca NOK Sum ca NOK Energianlegget (for eksempel gassmotorer), ca NOK, er ekskl. ovennevnte leveranse. Byggherre: Ecopro as Totalentreprenør: Cambi as Entreprenør bygg: NCC Construction as Arkitekt: Hartmann Arkitekter as Byggingeniør: NT Consult as / Planstyring as Cambi, NCC Construction, Hartmann Arkitekter og NT Consult har inngått en partnerring, som skal stå for byggingen av anlegget. Byggested: Verdal, Nord-Trøndelag. Byggestart august Driftsklart er mars Norsk teknologi i verdensklasse. Kilde: CAMBI 19

20 Avfall og renovasjon Enheter i anlegget Viruset skilles ut i store mengder i smittede fuglers avføring, og viruset kan overleve i vann i lengre perioder. Mottak Trommelseparator Miksetank Termisk hydrolyse(thp) Råtnetanker Avvanning SLUTTPRODUKTER: Combined Heat and Power(CHP) Elektrisitet og varme Blomsterjord / Gjødning Drivstoff / biofuel 20

21 Her skal det bygges et høyteknologisk, lukket biogassanlegg som fullt ut imøtekommer verdens strengeste lovverk Ecopro as er et samarbeid mellom 41 kommuner i Trøndelag og Helgeland. gjenbruksvæske fra avvanning av biorest fra råtnetanken. 2. Bunnfelling og utskilling av tunge partikler. Glass, grus og bruskorker som ikke er fanget på de tidligere tromlemagnetene. Denne rejektmengden blir vasket ren og vann blir presset fra, før den kan transporteres vekk i lukkede containere. Da mengden av organisk materiale er meget lav, kan den brukes som dekkmasse på deponianlegget. 3. Flotasjon av lette partikler. Her er det først og fremst snakk om korker fra vinflasker, men også små plastikkstykker vil flyte opp og kan utskilles. Materialet som blir sortert fra, blir vasket og vannet presses fra. Det er et restprodukt, som enten må deponeres eller brennes. 4. Pulpning (sammenblanding) av væske og våtorganiske råvarer. For å spare energi vil det samtidig foregå en forvarming under denne prosessen. Nå er varen klar til å bli kokt sammen med slam og annet organisk/animalsk, som pumpes fra buffer i mottaksbygningen. Behandlingsanlegget (hygienisering/sterilisering) Koking er en gammel og velkjent behandlingsform for matlaging. Leverandøren Cambi har gjort litt mer ut av teknikken. Det foregår i en trykkoker. Før trykkokeren er det en tank, for å få fatt i energien når det går fra 165 o C til 100 o C. I tanken etter trykkokeren skjer det en meget hurtig trykkreduksjon. Det betyr at alle matbitene eksploderer inne i tanken, og plutselig blir maten meget enkel å spise for bakteriene, som babymos, men uten sukker! Den er fortsatt litt varm, så den må kjøles ned. Det vi har oppnådd er 100 % hygienisering (sterilisering) av all maten. Smittekjeden er brutt. Men det er også dannet lett omsettelige organiske syrer, som bakteriene i råtnetanken elsker. Anlegget skal ligge i Skjørdalen i Verdal og har en prislapp på 150 millioner kroner. Biogassproduksjon (anaerob utråtning) I en råtnetank finnes mange innbyggere med hvert sitt spesialfelt. Hvis temperaturen ligger på o C eller o C, (Ecopro har valgt en mesofil prosess på 37 o C) finnes det bakterier som spiser næringen, og som takk produserer de metangass. Det finnes også andre som nedbryter maten til syrer, som kan spises av dem som produserer metan. Disse bakterier takker ved å produsere CO 2. Derfor består biogassen av en blanding av metan og CO 2. Bakteriene er meget takknemlige. Så snart de får næring, begynner produksjonen. Får de ikke mat ligger de bare og venter. De har sitt eget liv, og med tiden blir det for mange, så derfor må det fjernes biorest fra råtnetanken. Dette skjer i avvanningsenheten. Avvanning av biorest Når en skal skille biorest fra vannet, brukes her en 21

22 Avfall og renovasjon Ecoproanlegget bygges etter verdens strengeste lovverk. Kilde: Hartmann Arkitekter sentrifuge. Ved å rotere bioresten raskt blir de tyngste bestanddelene slynget ut i periferien av sentrifugen, og vannet blir i sentrum. Denne atskillelsen hjelpes litt på vei ved å tilsette polymer, som får bioresten til å klumpe seg. Ecopro vil sette krav til kvalitet på råstoff inn, og vi skal selvsagt foreta nødvendig analyse og dokumentasjon på bioresten. Denne skal videreforedles til et gjødnings-/ jordforbedringsmiddel og blomsterjord. Energiproduksjon Anlegget har bruk for damp for å kunne kjøres. Denne dampen produseres fra en kjel. Ved gassproduksjon fra råtnetanken blandes biogassen med gass fra deponiet like ved, som ledes til gassmotorene. De vil da levere elektrisitet til anlegget, og salg av elektrisitet ut på nett. Røykgassene fra gassmotorene er varme nok til å kunne produsere damp. Derfor ledes disse til en kjele der de kan hjelpe til med dampproduksjonen. Det betyr mindre gass til kjelen og mer til motorene, og dermed økt produksjon av strøm. Prosessluftanlegget Anlegget er lukket, med rene/urene soner (blå, grønn og oransje soner), for å minimere muligheten for lukt og sikring mot smitte fra uren til ren sone. Et luktbehandlingsanlegg skal sikre anlegget mot lukt. En felles ventilator sørger for å skape det nødvendige undertrykk. Luften ledes til et befuktertårn (våtscrubber) før den renses biologisk i et biofilter. Prosessvannanlegget Viruset skilles ut Med i store ca 25-30% TS i råvaren har anlegget overskudd av vann. Men vi må mengder i smittede fuglers avføring, og viruset kan overleve i vann allikevel tilsette rentvann i lengre perioder. for å sikre råtnetankenes drift mot for høyt innhold av ammonium-nitrogen (NHH4-N). På anlegget er det to systemer for håndtering av væske, et system for rentvann og et system for urent vann. En stor andel av væsken gjenbrukes, bl.a. som tynnevann. En ny dimensjon Den teknologiske utvikling har gjort avfallet til råstoff for produksjon av energi og gjødsel-/ jordprodukter. Materialgjenvinning og et lukket kretsløp gir derfor kildesortering av matavfallet en ny dimensjon. Planprosessen Forprosjektrapport 2001 Selskapsdannelse/Aksjeeieravtale: Ecopro as (tidl. Midt-Norsk Kompost as) stiftes Møte med leverandører på konseptløsning, budsjettpris, teknologivalg, Befaringer i Sverige, Danmark, Tyskland Rapport kapitalutvidelse. Rettet emisjon fra 1 til 10 millioner kroner Leveringsavtaler (intensjonsavtaler) på matavfall og slam med eierne Rapport teknologivalg Oppstart anbudsprosess, prekvalifisering Bedriftsøkonomisk oppsett. Langtidsplan, finansiering, likviditet, resultat/balanse. Tilbud/anbud mot fem finansieringsinstitusjoner Juridisk betenkning vedrørende offentlige anskaffelser Rapport stedsvalg Kommunikasjonsplan. Informasjon media (fortløpende) Prekvalifisering av engineeringsmiljøer. Valg, tilbudsdokument fase 1 Teknologi Oppstart Konsekvensutredning(KU) - Melding om tiltaket, vår 2004 (stedsalternativ 1: Ørin). Informasjonsmøter - Melding om tiltaket, høst/vinter 2004 (nytt sted: Ravlo/Skjørdalen). Informasjonsmøter Konsekvensutredning (KU), politisk behandling, informasjonsmøter Engineering, oppfølging Finansiering. Rettet emisjon (fra 10 til 18 millioner kroner). Leveringsavtaler Endelig vedtak om bygging juni Byggestart august 2006 Oppstart ny emisjon og selskapsutvidelse /

23 Marianne Næss Aslak Bonde Manuel Knight Liv Signe Navarsete år med anleggsbransjen i vekst - hva med kapasiteten? Kompetanse Arbeidskraft Rekruttering Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Anleggsbransjens årlige fagsamling januar 2007 Vil du ha mer informasjon? se eller ring oss på Påmelding innen fredag 15. desember

24 Avfall og renovasjon Dokumentasjon av avfallsdeponier Viruset skilles ut i store mengder i smittede fuglers avføring, og viruset kan overleve i vann i lengre perioder. SFT har utgitt en veileder som stiller strenge krav til bunn- og sidetetting av avfallsdeponier, uten å gi praktiske retningslinjer for hvordan det skal dokumenteres at kravene er innfridd. Dermed måtte NGI utvikle sin egen løsning, som etter en godkjenning i Østfold er klar for bruk og bør kunne benyttes på en rekke deponier over hele landet. Av Bjarne Røsjø, NGI Eierne av avfallsdeponier rundt om i Norge har en stor jobb å gjøre fram mot 2009, da Miljødepartementets deponiforskrift fra 2003 trer i kraft for fullt. Forskriften fastslår blant annet at alle avfallsdeponier som drives etter 2009 enten må ha dobbel bunntetting eller en godkjent dispensasjon fra kravet. Bunntettingen må blant annet tilfredsstille de strenge kravene som er definert i SFTs Veileder om bunn- og sidetetting av deponier (SFT 2005). Bunn- og sidetettingen på et avfallsdeponi skal sørge for at sigevann kan samles opp og renses, istedenfor å lekke ut og forurense miljøet. SFTs veileder inneholder blant annet et krav om at konstruerte geologiske barrierer i bunntettingen må ha en permeabilitet som er mindre enn 1,0 x 10-9 meter per sekund, som tilsvarer at sigevannet trenger gjennom barrieren med en fart på bare 3-4 centimeter i året. Men hvordan skal avfallsdeponiene kunne dokumentere at permeabiliteten virkelig er innenfor denne grensen? - SFTs veileder har ikke gitt noe klart svar på det spørsmålet. Ifølge veilederen må det nemlig brukes bentonitt for å oppnå den nødvendige tettheten, men her støtter SFT seg til en formel som ikke gjelder for materialer med den tettheten og kornstørrelsen det her er snakk om. Det finnes også naturlige og bedre alternativer enn bentonitt, som for øvrig er et materiale som kan sprekke opp hvis det blir utsatt for frost eller uttørking, påpeker Tor Løken ved NGI. Løsninger for norsk leire Miljødepartementets deponiforskrift og SFTs veileder sier i utgangspunktet at avfallsdeponier som skal brukes etter 2009 må ha dobbel bunntetting, bestående av en kunstig tetningsmembran og en naturlig geologisk barriere, atskilt av et avlastningslag. De nye forskriftene er en oppfølging av miljøkrav som kommer fra EUs regelverk, og er inspirert av amerikanske og mellomeuropeiske forhold. Men de geologiske forholdene NGI-ekspertene Gudny Okkenhaug og Tor Løken demonstrerer hvordan en Troxler-test kan gjennomføres for å dokumentere bunntettingen i et avfallsdeponi. Freddy Tangen og Lars Didrik Kittilsen (MOVAR) og Terje Andersen (Råde Graveservice AS) følger interessert med. i Norge er til dels annerledes enn i USA og andre deler av Europa, og derfor er det nødvendig med lokale tilpasninger. NGI ble våren 2005 engasjert av Råde Graveservice AS (RGS) til å vurdere og teste forskjellige masser som skulle brukes til bunntetting under utvidelsen av deponiet på Solgård avfallsplass i Moss. Siden SFT-veilederen ikke svarte på problemet med å dokumentere bunntettingen måtte NGI utvikle sin egen metode, og det var ingen enkel sak. På Østlandet og i Trøndelagsfylkene ligger mange deponier i områder med tett og mektig blåleire, og under slike forhold har NGI dokumentert at det ikke er behov for dobbel bunntetting. Det er lett å ta prøver av intakt (uforstyrret) marin blåleire og teste den i laboratoriet, for å vise at den tilfredsstiller myndighetenes krav til permeabilitet. Derfor har vi oppnådd dispensa- 24

25 sjon fra kravet om dobbel bunntetting ved en god del deponier, forteller Løken. I tillegg ligger gjerne det typiske deponiet i et leireområde i en ravine hvor sigevannet renner inn mot deponiet. Dermed foreligger det ikke noen risiko for forurensning av omgivelsene, men resultatet blir at noe større vannmengder må behandles i renseanlegg. Løsninger for de andre deponiene Men de fleste avfallsdeponiene i Norge ligger utenfor leirområdene på Østlandet og i Trøndelagsfylkene, hvor det isteden er snakk om for eksempel fjellgrunn eller grove masser med sand og grus. Disse deponiene har ikke en naturlig geologisk barriere som er tett nok. Da kan man isteden legge en konstruert geologisk barriere av egnede masser, for eksempel leire eller morenemateriale, som komprimeres og legges i bunnen av deponiet. Kravet til slike barrierer er at de skal ha en lagtykkelse på minst 1 meter og en permeabilitet mindre enn 1,0 x 10-9 meter per sekund, dersom det er snakk om et deponi for ordinært avfall. Men hvordan dokumenterer vi en så lav permeabilitet ute i felt? Det var dette problemet vi møtte på Solgård avfallsplass, og som SFT-veilederen ikke svarte på, forteller Løken. NGI og Råde Graveservice AS brukte mye tid og krefter på å løse problemet, og kom til sist fram til en løsning. Solgård Avfallsplass er klarert for oppfylling med nytt avfall på det området som er dekket av grus. Området i forgrunnen skal dekkes til med sand, fiberduker, membran og et gruslag før oppfyllingen kan begynne. Dokumentasjonen foregår i flere trinn, hvor det første trinnet består i å karakterisere kornfordelingen i det materialet vi vurderer å bruke til bunntetting. Deretter bestemmer vi vanninnholdet og permeabiliteten ved hjelp av laboratorietester, men vi vet samtidig at de resultatene vi får i laboratoriet kan avvike fra virkeligheten ute i felten. Avviket skyldes blant annet at materialet blir forstyrret og forandrer egenskaper når vi graver det opp og frakter det til laboratoriet, forklarer Løken. De gode, gamle testene er best Tor Løken og NGI-kollegene hentet til slutt fram den hederskronte Proctor Optimum-testen, som var mye brukt i forbindelse med tetting av jord- og steinfyllingsdammer på og 1960-tallet. Testen går ut på å stampe kjerner av materialet som skal vurderes med et spesielt lodd, og deretter måles romvekt og permeabilitet ved ulike vanninnhold. Dermed kunne NGI-ekspertene teste ulike sammensetninger av materialer som var tilgjengelige i nærheten av deponiet, og til slutt fant de fram til en passende blanding av morenemateriale og leire som så ut til å tilfredsstille kravene til tetthet. - Men dette var fortsatt en laboratorietest, som måtte verifiseres ute i felten. Vi konstaterte fort at det var lettere sagt enn gjort. Det gikk for eksempel ikke an å måle så lave permeabiliteter som det her er snakk om ved hjelp av vanninfiltrasjonsforsøk, forteller Løken. Dermed dykket ekspertene ned i den geotekniske verktøykassen en gang til og hentet ut den såkalte Troxler-testen. Denne ble mye brukt til damkontroll av både NGI og andre konsulenter i perioden fra ca 1950 til I Troxler-testen bruker vi et apparat som måler tetthet og vanninnhold i naturlige masser ved hjelp av radioaktiv stråling fra en gamma-kilde. Resultatene fra Troxler-testen kan samkjøres mot resultatene fra laboratorietestene, og våre forsøk viste at dette i kombinasjon ga en god dokumentasjon på permeabiliteten, forteller Løken. Dermed hadde NGI løst det problemet SFTs veileder ikke behandlet, ved å bruke to metoder som mer eller mindre var gått i glemmeboken. SFTs veileder omtalte riktignok Proctor Optimum-testen, men NGIs erfaringer viser at denne metoden ikke løser dokumentasjonsproblemet med mindre den kombineres med en Troxler-test. Vi dokumenterte en permeabilitet på 5 x meter per sekund, som er godt innenfor SFTs krav. Vi har skrevet en rapport om dette til Fylkesmannen i Østfold, og denne rapporten er nå godkjent som dokumentasjon på at bunntettingen ved Solgård Avfallsplass er tilfredsstillende. Dette innebærer i praksis at den samme metoden bør kunne benyttes også på andre deponier. Metoden er åpenbart mest relevant for de deponiene som ikke ligger i leirområdene på Østlandet og i Trøndelag, forteller Løken. Stor sanering av avfallsdeponier Løken rakk å presentere metoden på en konferanse i regi av Norsk renholdsverks-forening (NRF) før han gikk av med pensjon i februar Han har 25

26 Avfall og renovasjon også formidlet metoden til kollegene ved NGI, hvor Gudny Okkenhaug skal lede arbeidet med avfallsdeponier i tiden fremover. -Vi står foran en forholdsvis stor sanering av avfallsdeponier fram mot Deponier som ikke oppfyller de nye kravene kommer til å bli lagt ned, samtidig som mange deponier vil få lov til å fortsette på grunnlag av en miljørisikovurdering. Det går blant annet an å få dispensasjon fra kravet om dobbel bunntetting ved utvidelse av deponier, hvis det kan dokumenteres at tiltaket har liten eller minimal effekt på miljøet. NGI har allerede gjennomført slike miljørisikovurderinger for en rekke deponier, og mange av dem har fått dispensasjon, forteller Okkenhaug. Skeptisk til kunstige membraner Tor Løken er for øvrig skeptisk til det generelle kravet om at bunntetting av avfallsdeponier må gjennomføres med en kunstig membran i såkalt High Density polyetylen (HDPE). Det er ingen som vet om disse membranene holder i 50 eller 100 år, rett og slett fordi materialet ikke har eksistert så lenge! Vi vet for eksempel ikke hvordan HDPEmembraner står seg mot langtidspåvirkninger fra de mange kjemiske forbindelsene som kan forekomme i sigevannet. Dessuten kan membranen føre til at den geologiske barrieren under membranen tørker ut og får økt permeabilitet. Dermed kan membranen rett og slett virke mot sin hensikt, antyder Løken. De deponiene som ikke kan drives etter 2009 må lukkes og dekkes med et tett topplag. NGIs erfaringer viser at det er bedre å bruke en moreneliknende jordart enn leire til denne topptildekkingen, forteller Løken og Okkenhaug. Leire er nemlig utsatt for tørking og oppsprekking, mens for eksempel bearbeidede morenemasser tåler både frost og uttørking mye bedre. Viruset skilles ut i store mengder i smittede fuglers avføring, og viruset kan overleve i vann i lengre perioder. Avfallsdeponering en ung vitenskap Avfallsdeponering er på en måte en ung vitenskap, tatt i betraktning at de første kommunale avfallsdeponiene ble opprettet så sent som i 1950-årene. Det er fortsatt en enkel sak for forbrukerne å kvitte seg med avfall, men til gjengjeld har avfallsdeponiene utviklet seg til avanserte kompetansebedrifter. Solgård Avfallsplass ligger et par steinkast fra Mosseporten og E18 gjennom Østfold, og er nå i ferd med å bli utvidet for å ta imot avfall fra kommunene Moss, Rygge, Råde, Vestby og Våler fram til ca Det var imidlertid ingen enkel sak å få tillatelse til å utvide deponiet, tatt i betraktning de strenge reglene som er blitt innført gjennom Miljødepartementets deponiforskrift. Jeg tror folk flest ville bli forbauset hvis de fikk se hvor mye planlegging og kompetanse Freddy Tangen (t.v.) og Terje Andersen (t.h.) inspiserer bunntettingen sammen med Lars Didrik Kittilsen, som er MOVARs avdelingsleder på Solgård avfallsplass. som ligger bak et moderne avfallsdeponi, sier Freddy Tangen i det interkommunale selskapet MOVAR. MOVAR skal ivareta de samarbeidende kommunenes forpliktelser innenfor vannproduksjon, avløpsrensing, renovasjon og brann- og feiervesen. Selskapet driver ett moderne vannverk, tre avløpsanlegg og ett regionalt avfallsanlegg. MOVAR har også det operative ansvaret for brann- og feiervesenet i mosseregionen. - Vi har lagt ned mye arbeid for å sikre at det utvidete deponiet tilfredsstiller alle krav, forteller Freddy Tangen. Bunnog sidetettingen består til sammen av hele seks komponenter, med både et leirelag og et sandlag i tillegg til to fiberduker og en membran. Aller øverst ligger et tykt gruslag, og på toppen av dette kan MOVAR deponere avfall i en høyde på opptil 25 meter i årene som kommer. Vi kommer til å begynne oppfyllingen på den siden som vender mot E18, og plante til med trær etter hvert som vi når toppnivået, forteller Tangen. - Det var en utfordring å finne masser som var egnet til å brukes i bunntettingen. Vi var så heldige å finne en tipp-plass med leire som kunne blandes med andre leireforekomster, slik at vi fikk akkurat de egenskapene som var nødvendig. NGIs målinger har bekreftet at leirefyllingen i bunnen tilfredsstiller de offentlige kravene, så nå vet vi hvordan dette skal gjøres. Vi vet også hvor vi skal finne mer leire av den riktige typen, så nå er vi klare for nye oppgaver på andre deponier, sier daglig leder Terje Andersen i Råde Graveservice AS. 26

27 Plan- og byggesak Vellykket Byggesaksnettverk i Romsald Byggesaksbehandlerne i Romsdal har gjennom flere år deltatt i et nettverk i regi av Norsk Kommunalteknisk Forening. Fylkesmannen i Møre og Romsdal samarbeider med nettverket og ser den store nytten dette nettverket tilfører byggesaksbehandlingen i romsdalskommunene. Av Helge Mogstad Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kommunestrukturen i Møre og Romsdal gjør at flere av byggesaksbehandlerne til daglig jobber i små fagmiljø. Byggesaksnettverket tar opp aktuelle faglige temaer, og gir med dette en verdifull kompetanseheving for deltakerne. I tillegg fungerer nettverket som en arena for faglige diskusjoner der deltakeren kan få luftet konkrete problemstillinger. Fylkesmannen, som klageinstans etter plan- og bygningsloven, er særlig opptatt av rettsikkerheten til borgerne i deres møte med bygningsmyndighetene. Vi har derfor deltatt med faglige innlegg i nettverket i håp om at dette kan gjøre saksbehandlingen i kommunene best mulig. Dette har vært ulike tema innenfor saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, og mer materielle regler i plan- og bygningsloven, som vilkårene for Gruppearbeid om estetikk under nettverksmøte i Molde den 24. oktober. Fra venstre Kjartan Tangen Aukra kommune, Eldar Sæterøy Haram kommune, Vigdis Grefstad Gjemnes kommune og Rolf Heggem Vestnes kommune. Under nettverksmøte i Molde den 24. oktober innledet overarkitekt Helge Aarset (i midten) og juridisk rådgiver Aage Hammervik (til høyre) fra Møre og Romsdal fylke om dagens tema estetikk. Her sammen med nettverkskoordinator Anne Lene Helgetun. dispensasjon og kravene til estetikk. Gjennom samarbeidet har vi fått god kontakt med deltakerne i nettverket slik at terskelen for å ta kontakt blir redusert. Samarbeidet innebærer en erfaringsutveksling mellom kommunene og fylkesmannen som gjør at vi begge skaffer oss kunnskap om hverandres rolle og oppgaver. For å få et slikt nettverk til å fungere, er man avhengig av ressurspersoner som kan dra lasset. I Romsdal har nettverket i mange år vært koordinert av overingeniør Anne Lene Helgetun i Molde kommune. At hun i en travel hverdag har funnet å kunne prioritere arbeid for nettverket, er helt avgjørende for at nettverket fungerer så godt. Fylkesmannen ser hva den store verdien dette nettverket har betydd for kvaliteten på de vedtakene vi får til behandling. Sakene er gjennomgående bedre utredet. Og gjennom kunnskapsformidlingen i nettverket blir saksbehandlerne bedre i stand til å gi politikerne den støtten som er nødvendig for å fatte vedtak innenfor lovens ramme. 27

28 Avfall og renovasjon Avfall i Norge - midtveis mellom to olympiader Viruset skilles ut i store mengder i smittede fuglers avføring, og viruset kan overleve i vann i lengre perioder. Tre norske byer har søkt om å få arrangere OL i Lykkes en av dem, står vi nå midt mellom to norske olympiader. Hva har skjedd med rammebetingelsene for avfall siden Lillehammer-OL i 1994, og hva kan vi forvente frem mot 2018? Mange av de utviklingstrekk vi ser idag, var til stede allerede i Av Sissel B. Eggen Rådgiver, Rambøll Norge AS Region Midt-Norge Veien til deponiet blir stadig smalere. På begynnelsen av 1990-tallet kom de første forbudene mot å deponere matavfall. Nå er det stoppskilt for alt våtorganisk avfall. I 2009 kommer deponiforbudet for alt nedbrytbart avfall, hvis da ikke regjeringen setter på bremsene. I 2005 fremmet EU forslag om å gjøre Europa til et gjenvinningssamfunn. Deponienes glanstid er definitivt forbi. Smittevern Da renovasjon ble innført i norske byer, var målet å verne mennesker og dyr mot smittsomme sykdommer. Trondheim kommune har i dag trebeholdersystem for de fleste husholdningsabonnenter. Det samme hadde man på 1930-tallet. Matavfallet ble utsortert og gjenvunnet som svinekjøtt i kommunal svinestall. Ordningen Trondheim har hatt trebeholdersystem side Forrige gang var i mellomkrigstida (Foto: Sissel B. Eggen) ble stoppet fordi noen av grisene fikk tuberkulose. Hygienen var ikke god nok. Hensynet til smittevern følger oss fortsatt. I 1994 ble det i Mjøs-regionen etablert et behandlingsanlegg der matavfall skulle gjøres om til flytende svinefôr. Anlegget skulle ta hånd om alt matavfall fra Lillehammer-OL og kunne takle smitterisiko i internasjonale miljøer. Man var redd for matbåren smitte av dyresykdommer, slik som afrikansk svinepest. Denne løsningen ville ikke vært lovlig i dag. Hensynet til smittevern skaper et press nedover i gjenvinningshierarkiet og oppover i teknologisk nivå. Den som skal gjenvinne animalsk matavfall nå, må lete etter løsninger der sluttproduktene er energi eller gjødsel. Strenge myndighetskrav gir på den annen side grunnlag for mer prosessutvikling. Teknikken går fremover. Avfallsveksten fortsetter Da OL-bruset steg over skiløypene på Lillehammer, hadde man fortsatt ambisjoner om å redusere avfallsmengdene hos norske husholdninger. Senere er dette målet nedjustert. Avfallsveksten skal ikke overstige den økonomiske veksten. Men også dette har vist seg vanskelig. Næringslivet har klart det, men ikke husholdningene. Forslaget til nytt EUdirektiv stiller krav om nasjonale programmer for forebygging av avfall. Dette blir antakelig tatt inn i norsk lovverk. Vi venter spent. Hvordan kan vi lage et norsk program for forebygging av avfall? Flere farlige stoffer Kampen mot farlig avfall er avfallsbransjens svar på skyting mot bevegelig mål. Ikke bare øker mengden av det avfallet vi kjenner som farlig. Nei, stadig flere stoffer og produkter havner under Farlig avfall-paraplyen. Vi får nemlig mer kunnskap om hvordan stoffene virker, og mange av dem har dessverre ikke bare gode sider. Derfor må også innsamlings- og gjenvinningsmålene revideres jevnlig. Forbrenning stuereint På 1990-tallet var det en påtagelig kløft mellom forbrenningsentusiaster og 28

29 Det etableres returordninger for stadig flere avfallsfraksjoner. EE-avfall fra er en av dem. (Foto: Sissel B. Eggen) Mange returpunkter kan fortsatt bli vakrere (Foto: Sissel B. Eggen) overbeviste motstandere av avfallsforbrenning, mellom avfallspyromaner og miljøaktivister. Dette har endret seg. Avfallsbehandling er blitt et energipolitisk spørsmål. Og mange har konkludert med at det ikke skal være enten eller, men både og. Forbrenning blir én av flere behandlingsløsninger i et helhetlig system for håndtering av avfall. Politisk dragkamp Vi er vitner til en politisk dragkamp om næringsavfallet. Dette toppet seg ved lovendring sommeren 2004, da næringslivet fikk eiendoms- og styringsrett til avfall fra egen virksomhet. Her er det dels ideologiske skillelinjer, dels rene markedsinteresser. Den videre utviklingen vil måtte påvirkes av hvor godt partene spiller sine roller i årene som kommer. Er hele næringslivet oppgaven voksen? Klarer kommunene å løse de oppgavene de allerede har? Ansvar og profesjonalitet Produsentansvaret iverksettes i form av returordninger for stadig flere avfallsfraksjoner. Trenden synes å være at myndighetene vil ha full oversikt over alle avfallsstrømmer og alle stoppesteder for avfallet. Det nye avfallsdirektivet fra EU legger opp til at gjenvinningshierarkiet beholdes, men at det skal suppleres av livssyklusbetraktninger. Det vil stille økte krav til kunnskap og profesjonalitet når man skal velge behandlings- og disponeringsstrategi for avfallet. Det skal også bli mulig å friskmelde avfallsbaserte produkter. Hvilken avfallslege skal gjøre dette? Rettsvern for søppeldunken Sentralisering er tidens tegn og fortetting er bevisst politikk. Derfor har vi også kamp om arealene. En stadig rikere befolkning krever høyere standard og kaster mer avfall. Behovet for økt rettsvern innen oppsamling og innsamling av avfall blir tydeligere. Ofte ser vi byggeprosjekter der ingen har tenkt på avfall i driftsfase. Som et resultat blir løsninger for avfallet improvisert og ikke integrert. Avfallsbeholdere havner under verandaer og legger beslag på parkeringsplasser. Andre steder må avfallsbeholdere settes på annen manns eiendom, og man blir avhengig av naboens gode hjerte. Hvor lenge skal avfallsbeholderen være en statsløs asylsøker, mens både vei- og vannrett er innskrevet i grunnboka? Tiden er moden for et bedre rettsvern i forholdet mellom avfall og fast eiendom. Renovasjon må bli en del av den forberedte infrastrukturen for et boligområde, ikke noe man slenger på når alt annet er bestemt. Større mangfold Hytta blir hjem nummer to. Studenttallene vokser, og flere pendler. Det byr på spesielle utfordringer for både byer og hyttekommuner. I tillegg har vi innvandring, etter hvert også betydelig arbeidsinnvandring. I god lokaldemokratisk ånd har hver kommune eller region sine egne avfallsløsninger. Å nå frem til avfallsbesitter slik at han eller hun kan sortere og kaste avfallet på den måten som er riktig i den kommunen avfallet oppstår, blir et pedagogisk og informasjonsfaglig kunststykke. Dårlig planlegging gir uheldig plassering av avfallsbeholdere. Kjøper vi utsikt mot søppelkassen? (Foto: Sissel B. Eggen) Kan avfall bli vakkert? I 1994 gikk skillelinjene mellom dem som mente at en orange container er vakker, og dem som ikke gjorde det. Idag trenger vi å gi oppsamlingsutstyr og returpunkter et utseende som gjør at de ikke trekker ned helhetsinntrykket for en lokalitet. Det vil koste, men vi kan ikke la være. Slipp til avfallets kulturdimensjon! Ta avfallet på alvor, og trekk inn arkitektene. Så kan vi med det samme trekke inn hensynet til universal utforming. Avfallstilbud skal være tilgjengelige for alle. 29

30 Vann og avløp Fra 175 til 355 millimeter uten graving Tenk deg et vann- og avløpsanlegg der vannledninger skal fornyes fra 175mm til 355 mm i en meget trafikkert gate med trikker, busser og biltrafikk. Og at vannledningen ligger delvis under den ene trikkeskinnen. Hele gaten må derfor graves opp og trikkeskinnen midlertidig fjernes, med det resultat at trafikken omreguleres i flere uker! Denne artikkelen handler om det motsatte, nemlig at trikker og busser går som normalt fordi det er lite graving. Av Lars A. Wermskog Prosjektleder, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune Anleggsmetoden som gir slike resultater, kalles for NO-dig eller gravefri metode. Det er en renoveringsmetode som er tidsmessig effektiv, krever lite graving og er rimeligere enn full oppgraving. Grønlandsområdet i Oslo Anlegget er ca. 350 meter langt og utføres i deler av Schweigaards gate, Grønlandsleiret og Oslogate i som alle ligger sentralt hovedstaden. Disse gatene er meget trafikkerte av både trikker, busser og biltrafikk samt av fotgjengere. Vannledningene som skal renoveres er fra ca tallet. De har en dimensjon på 175 mm og ligger i omtrent 2 meters dybde. Disse skal fornyes med nye polyetylenrør med dimensjon 355 mm. I tillegg ligger vannledningene Trekkemaskinen monteres i gropen. Denne maskinen kan trekke inntil 125 tonn. Det er viktig å ha tilstrekkelig reservekraft. i såkalt automatisk fredete kulturminnelag. Det medfører at Riksantikvaren følger med på hva anlegget kan avdekke av verneverdig historie. Avdekkes det arkeologiske funn i gravegropen, stoppes anleggsutførelsen og det graves videre med teskje. Utblokking av gammel vannledning og inntrekking av ny Hva er så denne renoveringsmetoden som kalles NO-dig eller på norsk gravefri metode? Jo, det legges først en provisorisk vannledning som dekker vannforbruket på det ledningsstrekket som skal skiftes ut. Deretter graves en grop i hver ende av ledningsstrekket. I disse gropene vil den gamle ledningen bli blottlagt, ledningen kappes etter at den nå er tømt for vann. Nå kan inntrekkingsmaskinen monteres i den ene gropen og dytte inn trekkstenger som festes i hverandre etter hvert. Når trekkstengene som utgjør en lang streng, har nådd den andre gropen, festes en rullekniv, populært kalt pizzakniven. Etter rullekniven monteres et såkalt utviderhode med en diameter litt større enn den nye vannledningen og deretter den nye vannledningen. Når trekkmaskinen trekker dette til seg, vil rullekniven skjære et langsgående snitt i den gamle vannledningen, utviderhodet bryter i stykker den snittede ledningen og trekker med seg den 30

31 nye ledningen. Alt dette i én eneste arbeidsoperasjon. Den nye vannledningen har vanligvis omtrent samme diameter som den gamle. Utblokking av 175 mm vannledning og inntrekking av 355 mm ny vannledning Metoden som er beskrevet over har vært brukt i Norge siden 1980-tallet og er således ikke noen nyhet. Det som er nytt og banebrytende, er at det utblokkes en vannledning med diameter 175 mm og trekkes inn en ny med diameter 355 mm i én eneste arbeidsoperasjon. Løsningen ligger i skjærekniven og utviderhodet. Denne løsningen har to kniver og to utviderhoder. I fronten sitter den velkjente rullekniven (pizza kniven). Som nevnt skjærer denne kniven i stykker vannledningen og eventuelt reparasjonsmuffer. Den andre kniven er ikke en rullekniv, men fire faste kniver eller skjæreblader som er sveiset fast på et konisk rør. Disse knivene skjærer opp vannledningen ytterligere samt presser jordhullet noe større. Deretter følger utviderhodene hvor den siste har størst diameter. Det er første gang i Europa at det benyttes slikt utstyr. Det har fungert svært bra uten noe stopp under inntrekking, eller andre problemer av noen art. Polyetylenrør med diameter 355mm trekkes ned i gropen. Utføres i egen-regi med metodeentreprenør Anlegget startet i august og avsluttes i desember 2006 og utføres i egenregi av Oslo kommune ved Vann- og avløpsetaten (VAV). Prosjekt- og byggeledelse ivaretas av VAV sammen med VAVs interne anleggsstyrke. Metodeentrenøren for utblokking og inntrekking av ny vannledning, er firmaet Sandum AS. VAV graver de gropene som behøves og koordinerer samarbeid med Samferdselsetaten, Trafikkpolitiet og Oslo sporveier samt busselskapene. Om det ønskes ytterligere informasjon om dette anlegget eller generell informasjon om NOdig som anleggsmetode (gravefri VA-metode) ta kontakt med artikkelforfatteren. Novapoint er klar! ViaNova Systems tlf: ALT I 3D!

32 Vann og avløp Rent vann i dalen Turistene setter standard for avløpsrensing i Hemsedal, der kommunen har latt bygge et av landets mest kompakte anlegg Av Tommy Olsen Borgvin For å RENSE de store mengder kloakk under turistsesongene har Hemse dølingene investert i landets mest moderne avløpsrenseanlegg. - Vi har valgt å gjøre dette skikkelig, for å ha nok kapasitet for høysesong og fremtid. Det er blitt et fint anlegg i tråd med nye krav, forteller driftsansvarlig Jørgen Hagen ved Hemsedal kommune, teknisk drift. To og tyve tusen Utenom høysesong er Hemsedal ei stille bygd på to tusen fastbo ende. Under skisesongen øker antall innbyggere med ti-gangen. Samme kveld som turistene har inntatt hotell og fjellheim, vil det begynne å rumle i avløpssystemet og renseanlegget må være klar for å rense en stormflod av av løpsvann, det vil si bli 7-8 ganger så stor belastning som bare noen dager tidligere. -Alle deler av anlegget, og spesielt de biologiske filterne er laget for å takle stor variasjon i avløpsmengde, kan Hagen fortelle. Både pumper og prosessutstyr er bygget for å kunne jobbe effektivt på flere gear, og skal fungere godt til å rense for både 1,800 og 12,000 p.e. Anlegget er allikevel ikke stort, med en grunnflate på hele anlegget på 500 kvadrat, inkludert kontrollrom, personalfløy og to store nye garasjer for slamcontainere. God planlegging og lite plasskrevende teknologi gjør det mulig å utnytte eksisterende bygningsmasse. -Ved å legge biologisk rensing i kjeller, og med kompakt fellings- og flotasjons teknologi har vi har god plass til å jobbe, og til utvidelse, sier Hagen. Turisme framfor alt Hemsedal er det meste av En naturperle sommer som vinter. En krystallkarler ørretelv og Hydnefossen fra Veslehorn setter naturligvis høyeste standard for avløpsrensing i bygda året en landbrukskommune av kjøtt og melk, men det er turismen som bærer bygdas økonomi, og de fastboende har gjennom mange år satset gård og grunn på turistnæringen. Hva de har fått til trenger ingen nærmere presentasjon. Og nå er man i ferd med å utvikle elva Hemsila til en av Euro pas mest ettertraktede ørretelver. Krystallklart vann, vakre omgivelser og storvokst fisk trekker årlig tusenvis av fluefiskere. - Folk her oppe er klar over at natur og omgivelser er bygdas viktigste ressurs. Dette stiller høyeste krav til kommunale miljøtjenester, og særlig avløpsrensing, sier Hagen, som selv har deltatt på landslaget i fluefiske. Lukket biologisk avdeling Avløpsrensingen starter med fjerning av faste partikler; sand, papir plast osv. 32

33 Hva turister i Hemsedal legger igjen foruten penger: slam som kan benyttes i landbruket -Etter rensing er det visuelt ikke lett å skille dette fra vanlig springvann, sier en fornøyd Oddvar Mythe, innfødt Hemsedøling og rådgivende ingeniør for avløpsprosjektet Moderne flokkuleringsreaktorer, ved Trøim renseanlegg i Hemsedal, bygget i forskjellige parallelle størrelser for å kunne respondere optimalt på varierende vannmengder. som blir til komprimert avfall Videre går vannet til to parallelle lengdestrøms biofilter med Kaldnes moving bed teknologi der god lufting sørger for omrøring og nødvendig oksygen til bakteriene. Disse konsumerer tilgjengelig næring i vannet på en meget plassbesparende og effektiv måte. Bioanlegget er plassert i lukket avdeling under gulvet, med separat ventilasjonssystem. - Biofilmteknologien er i stadig utvikling, og i dag vet vi at bioanlegget på sikt har volum til å klare dobbel så høy belastning, bare ved å øke fyllingen av de effektive bio-legemene, forteller Hagen. Flokkulering i rør I tre rørflokkulatorer skjer tilsetting av fellingskjemikalier. Jernkloridet doseres etter et avansert prosessprogram som både tar hensyn til mengde avløpsvann og ph. - Ved sterk nedbør utenom turistsesongen kan overflatevann spe ut avløpsvannet. Det har vært en utfordring å finne en dosering som tar hensyn til konsentrasjonen i avløpsvannet. Vår styringsmodell tilpasser seg en slik variasjonen og gjør Fremtiden er servert. De ligner pasta, men er norske biolegemer, som sammen med kompakt flokkulering og flotasjon vist som figur (under) har tatt avløpsrensing til en ny dimensjon at anlegget alltid arbeider optimalt, forklarer Hagen. Flokkuleringsanlegget er utformet som et langt foldet rør. Montert inntil veggen tar det svært liten plass. Flotasjon i stillhet Vannet med fnokkene går umiddelbart til et svært kompakt flotasjonsbasseng på 16 kvadratmeter. Innvendig er det bygget med skråstilte lameller som gir kontrollert vertikal bevegelse og optimale hydrauliske forhold for flotasjon. Dette skjer ved at det tilsettes vann overmettet med luft, som gir en sky av små luftbobler, som løfter fnokkene til overflaten. Det rene vannet synker nedover mellom lamellene, forlater bassenget og anlegget. Flotatet, i form av skum skrapes kontinuerlig av og føres til sentrifuge for avvanning, og videre til containere. Det avvannede slammet blir kompostert og utnyttet til landbruksformål. Gode resultater Kravene til rensing av vannet er fjerning av % av fosfor, alt av partikler samt 75 % av det organiske stoffet. Anlegget var ferdigstilt i oktober 2006, og den første innkjøringen er i mål, med svært lovende resultater. -Visuelt er det vanskelig å skjelne det rensede vannet fra vanlig drikkevann, forteller Hagen. Det er foretatt en del målinger og det tyder på at anlegget kan drives til å rense langt mer effektivt enn forskriften sier. -Kommunens vannverk henter sitt råvann bare noen hundre meter nedenfor avløpsrenseanlegget, dermed er det naturlig at kravet til rensing må være høyt, understreker Hagen. 33

34 Vann og avløp Avansert styring av renseprosessen, bl.a. basert på feedback ph måling etter dosering Leder Jørgen Hagen og driftsoperatør Gunnar Haugo har ryddige skjermbilder å forholde seg til når de skal skjøtte vann- og avløpsrensingen for Hemsedal Helt automatisk Kommunen regner med at anlegget vil kreve mindre bemanning enn før, med faste inspeksjonsrunder og etterfylling av kjemikalier og hjelpestoffer etter behov. Ny teknologi gjør det mulig med automatisk drift og kun varsling etter behov. Til avløpsanlegget er lagt en driftssentral for alt av vann og avløpstekniske anlegg, og blir hovedbase for avdeling for dette i kommunen. Guard Systems Engineering fra Porsgrunn har levert sd-anlegget med elektro/styring. - Vi er godt fornøyde med resultatet, og synes vår lokale erfaring gjennom mange år er blitt bygget inn i utformingen, understreker Hagen. Oppgraderingen har resultert i et anlegg som i dag kan ta i mot 160 kubikkmeter kloakk pr time, med en maks belastning på det dobbelte. Hemsedal kommune drifter 4 renseanlegg, hvorav Trøim er hovedrenseanlegget. På sikt ønsker man å knytte til avløpet fra tettstedet Tuv. Hele prosjektet har kommet på nærmere 20 mill. kr, og den prosessmessige delen er levert at Sterner Aquatech på Ski. Dimensjonerede belastning er 440 kg BOF5/døgn (40 kg BOF /time), minimum belastning er 25 kg/time. 34

35 Stedfestet serviceinformasjon Gemini Melding Bakgrunn: Daglig får offentlige etater og andre servicebedrifter et stort antall henvendelser, forespørsler og klager. Utfordring: Hvordan kan vi behandle disse utfordringene på en effektiv måte til beste for publikum og planarbeidet i organisasjonen? Gemini Melding samordner og deler informasjon fra publikum, samt annen relevant faginformasjon Bidrar til at servicepersonell raskt kan gi korrekte, kvalifiserte svar ved henvendelser Planlegging og varsling ved avbrudd, f.eks: Vannstenging / vannstopp Startet i prosjekt med Oslo kommune, og brukes nå av kommuner og e-verk med fra til abonnenter Fornøyde kunder er et fortrinn Powel ASA Storetveitvegen 98, 5072 Bergen - tlf: faks: E-post: mail@powelgemini.no

36 Vann og avløp Felles VA-norm? - Det er på tide at vi tar et internt oppgjør med mange kommunale særbestemmelser, sier leder ved Norsk Rørsenter i Drammen, Live Johannessen, til Kommunalteknikk. - Dersom kommunene virkelig vil spare på offentlige kostnader kan de begynne med å samarbeide om flest mulig felles normer for VA-tekniske anlegg, slår hun fast. Av Odd Borgestrand Borg Medier AS Live Johannessen ønsker å være en varm men bestemt talskvinne for å samle det norske VA-miljøet til ett rike. Det startet egentlig for mange år siden, da Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og NORVAR dannet et spleiseslag for å utarbeide VA/Miljøblad som skulle vise hvordan konkrete arbeidsoppgaver innen vann og avløp kunne løses på en praktisk og miljøgunstig måte av flest mulig rundt om i landet. Nå er 65 blader utgitt, og flere er under utarbeidelse. Det er Norsk Rørsenter som har prosjektleder-rollen for stiftelsen NKF og NOR- VARsVA/Miljø-blad. Det første VA/Miljøbladet tok for seg hva en vannverkskum skulle inneholde. Renovering av kummer og grøfteutførelse av stive og fleksible rør er også emner som er omtalt i bladene. Faglige temaer om trykkprøving av trykkledninger, valg av rørmateriell, slamavskillere og minirenseanlegg kan man også oppdatere seg på i disse bladene. Et av de siste eksemplene er bekkeinntak med innløpskontroll, der dimensjonering Sjefen på Norsk Rørsenter AS, Live Johannesen, i Drammen vil ta et oppgjør med kommunale særinger i VA-bransjen. Felles norm for hele landet kan spare kommunene for millionbeløp hvert år, mener hun. og utføring blir omtalt. Etter noen år med VA/ Miljø-blad ble det utarbeidet en forenklet form for VA-norm, og nå er det også utviklet en webbasert mal. VA-normen skal gjøre det enkelt for alle aktører i bransjen å finne ut hva som er kommunenes krav til VA-tekniske anlegg. Felles norm for flest mulig - Jo flere kommuner som benytter NORVARs VAnorm, jo enklere og mer oversiktlig blir det for konsulenter, entreprenører, rørleggere og leverandører å forholde seg til oppdragsgiveren, mener sivilingeniør Asle Kvam, som følger opp VA-normen i Norsk Rørsenter. Nå er det 80 kommuner som har gått sammen i arbeidet for en felles norm, og kommuner som Bergen, Trondheim og Stavanger er aktivt med i utviklingen av normen. Også Oslo kommune vurderer å basere sine kravspesifikasjoner på NORVARs VA-norm. -Dette er kommunenes eget verktøy, og kommunene legger stor vekt på å komme fram til flest mulig felles løsninger. Derfor arrangeres det faste årlige brukermøter, nettopp for å oppnå en felles norm, sier Kvam. -Jo flere kommuner som knytter seg til dette arbeidet, jo raskere får vi samlet landet til ett VArike, sier han med et smil. 36

37 norm sidene, der de også kan legge inn lokale bestemmelser som kommer i tillegg til den felles normen. En nynorsk versjon er også under utarbeidelse. - Det er rimelig og effektivt for kommunene å knytte seg opp mot VA-normen, mener sivilingeniør Asle Kvam i Norsk Rørsenter AS. Rimelig og effektivt -Ved å knytte seg opp mot VA-normen vil dette også bli en rimelig og meget effektiv måte for den enkelte kommune til å publisere sine krav til VA-tekniske anlegg. Kommunene slipper å legge ned betydelige ressurser i å utarbeide sin egen VA-norm, mener Asle Kvam. -VA-normen gir faglig oppdatert informasjon, samt korrekte henvisninger (linker) til alle VA-relevante lover, forskrifter, normer og standarder, og VA-norm blir dermed et sentralt oppslagsverk og brukervennlig søkeverktøy for hele VA-bransjen, sier Kvam. Ved utstrakt bruk av internett som verktøy er det lagt vekt på brukervennlige web-basert løsning for redigering av lokale bestemmelser for offentlig ledningsnett, norm for sanitære installasjoner og kommunal VA-info. Alle lokale bestemmelser, samt kommunal VA-info kan nå hentes ned fra nettet og legges inn et vanlig dokument. Gratis VA-norm Bruk av VA-norm på internett er gratis for privatpersoner og private firma. For å få tilgang til VA/ Miljø-blad, som mange av detaljkravene henviser til, kreves det abonnement. Kommuner som ønsker å basere sitt regelverk på NORVARs mal for VAnorm, og som dermed tegner medlemsskap, får fri tilgang til alle VA/Miljø-bladene. Kommunene får passordbeskyttet skrivetilgang til sitt eget område på VA- Samarbeid også regionalt -Det skjer mye på VAfronten i Norge, mener Live Johannessen. Som daglig leder i Norsk Rørsenter følger hun utviklingen spesielt tett. Hun gleder seg over at det nå er tatt et initiativ til samarbeid mellom de fleste kommunene i Rogaland når det gjelder tekniske løsninger. Et felles løft er tatt i Hamar-området og i Østerdalskommunene. Vi kan ikke lenger ha 50 forskjellige løsninger på hvordan en vannverkskum skal bygges. Det er viktig med rasjonelle og oversiktlige normer, sier Live Johannessen. -På dette feltet kan vi virkelig spare på offentlige ressurser, slår hun fast. 37

38 Fysisk planlegging, miljøvern parker og grøntanlegg Byutvikling i Stockholm Hvordan ivareta hensynet til stedskarakter som byggehøyder, utsikt mot sjøen, offentlig tilgjengelig strandsone og gode grøntområder? Og hvordan få en god kollektivdekning? Hva med miljøvennlige løsninger som fjernvarme, resirkulering av varme, vann og avfall eller bildelingsordning? Tenker vi på gode allmenne tilbud innen kultur og skole og på omsorg? Finnes alt dette på et sted eller en i en bydel? Av Ståle Undheim Styremedlem i NKF`s Forum for Fysisk Planlegging (FFP). Til daglig jobber han som fagleder arealplan i Sandnes kommune Men et eksempel på fremtidens byutvikling fant vi under et studiebesøk i Stockholm. Bydelen Hammarby sjøstad er svært spennende og bør være til inspirasjon også for den ekspansive byutviklingen i byer og tettsteder i dagens nyrike Norge. Vi som daglig jobber med å planlegge morgendagens fysiske omgivelser er avhengig av å løfte blikket med jevne mellomrom. Et slik løft er for min, og mine medarbeideres del, nettopp gjennomført i Stockholm. Stockholmsregionen har vokst fra en halv million innbyggere i år 1910 til opp mot to millioner innbyggere i dag. Byen imponerte fra første stund. Det var en fryd å sitte på flybussen og suse forbi sent flytende bilkøer inn til sentrum. Det var muliggjort fordi søta bror hadde anlagt eget kollektivfelt i begge retninger på den overbelasta seksfelts motorveien. Vi kom dermed raskt fram til sentralbanestasjonen, hvor et tre dagers kollektivkort ble kjøpt for en rimelig penge. All intern transport var dermed sikret i hovedstaden over Kjølen. For vår del ble undergrunnsbanen eller tunnelbana som det heter på svensk, mest benyttet. Det var i det hele tatt ukomplisert å reise kollektivt på kryss og tvers i storbyregionen. I sentrum imponerte Gamla Stan og byens kontakt med fersk- og saltvannet, henholdsvis Riddarfjorden og Saltsjøen, men det var like vel besøket på Hammarby sjøstad som løftet meg mest i Stockholm. Hammarby sjøstad Sørøst av Stockholms sentrum fantes en gang et gammelt industri- og havneområde. Dette området er nå i ferd med å bli transformert til en moderne og fremtidsrettet bydel. Prosjektet startet i Hovedideèn i planarbeidet var, ut av en unik tomt, å skape en sentral og fremtidsrettet bydel med vann i fokus. Når Hammarby sjøstad er ferdig utbygget vil området komme til å romme byboliger med drøye innbyggere. Totalt kommer personer til å bo og arbeide innen denne rimelig avgrensa bydelen. I 2015 er sjøstaden planlagt ferdig utbygd. Stedet regnes i dag som et av Nord-Europas største byutviklingsprosjekt. I Stockholm utgjør Hammarby en naturlig utvidelse av den indre bykjernen. Det er derfor lagt vekt på gode fysiske planer, allsidig og robust infrastruktur, samt sikker kvalitet i bebyggelsen. Rundt bydelen er det anlagt parker, kaier og gangveier. Ellers har bydelen i stor grad kontakt, både fysisk og visuelt, med sjøen og vannkanalene i nord. I sør grenser sjøstaden til Sickla-Skarpnacks bynaturreservat, hvor du kan vandre i fri natur til du blir avbutt i vest av Stockholms unike skjærgård. Sjøstaden har skapt noe nytt i Stockholms indre by. Mens vi i Norge, i nye byutviklingsprosjekter i til dømes Tromsø, Stavanger og Sandnes bygger høyt mot sjøen, slik at bakenforliggende bebyggelse mister kontakten/utsikten til sjøen. Det motsatte er tilfelle i Hammarby. Her er bebyggelsen gradvis trappet ned mot strandsonen og det er anlagt park og/eller strandpromenade mellom byboligene og sjøen. Banebrytende miljøprogram Sjøstaden har et eget miljøprogram som skal ha fokus på miljøspørsmål i planlegging og gjennomføring. En egen kretsløpsmodell er etablert med et renseverk hvor avløpsvannet blir renset og vannet blir gjenvunnet og næringsstoffene resirkulert ved bruk av ny teknikk, for så å blir tilbakeført til landbruket. Regnvannet/overflatevannet blir renset lokalt og belaster dermed ikke renseanlegget. Energien til oppvarming blir produsert i et lokalt fjernvarmeverk som blir oppvarmet kun av fornybar brensel. Videre kommer det brennbare avfallet tilbake i form av varme og matavfallet i form av biogass. Modellen for håndtering av energi, avfall og vann kalles for Hammarby modellen. Informasjon og medvikning er viktig. Derfor finnes et eget miljøinformasjonshus hvor bydelens 38

39 Sickla kai er en sentral del av Hammarby sjøstad. Området er ferdig utbygd og inneholder 1000 byboliger som grenser ut mot fint opparbeidde grøntområder, men påkosta gangveier med vann i sentrum. Foto. Ove Fosså miljøløsninger blir presentert. I bygget kan lokalbefolkningen også få råd og veiledning i ulike miljøspørsmål. I tillegg blir det arrangert ulike utstillinger her. Huset nyttes også til å ta imot studiebesøk. Transport Skal en by eller bydel kalle seg miljøvennlig må det satses tungt på kollektivtransport for å Sumpvirvelen Virveloverløpet FluidSep og kloakkpumpestasjon i ett Til renseanlegg Innløp Best tilgjengelig teknologi laaby@mft.no redusere bilavhengigheten. I Hammarby finnes av den grunn både lokale passasjerbåter, som går til og fra sentrum med høgt intervall, og gode bussforbindelser. Egen bybane er anlagt og knytter sjøstaden dermed opp mot resten av Stockholms bybanenett. Det var lett å la seg imponere av bydelens kollektivsatsing, men det var også lett å la seg imponere av bydelens alternative satsing på biltilbud igjennom Til resipient Telefon: Telefax: bildelingsordningen. Et selskap som heter City car driver ordningen som er åpen for alle fastboende samt de som arbeider i området. Til nå er ca 350 personer med i ordningen. Disse deler i dag 25 biler. Service, fritid, kultur og universell utforming I sjøstaden blir skoler, barnehager og eldreboliger oppført etter hvert som bydelen bygges ut. Her finnes også dagligvarehandel og kafé/restaurant. Langs sjøen er det anlagt et 70 talls småbåtplasser. Egen idrettshall Sjøstadhallen er åpnet og bydelen har unike muligheter til mosjon med sin kontakt med by-naturreservatet i sør. Om sommeren er det gode muligheter for utendørs bading og om vinteren er her sågar en liten slalåmbakke. Bydelen er også kulturell. Sentralt plassert ligger et bibliotek, som utenom skoleundervisning formidler kultur til barn og ungdom. Tilbud innen kristenliv finnes også, da et eget Sjøstadkapell er i full drift. I en gammel fabrikk dieselfabrikken, finnes teater- og konsertlokaler og kulturverksteder. I Hammarby skal all ny bebyggelse være i samsvar med bydelens plan for universell planlegging. Alle bygninger skal dermed være tilgjengelige for funksjonshemmede. Fremtidsrettet organisering Hele prosjekt Hammarby sjøstad drives av et kommunalt selskap. Det er sammensatt av representanter fra kommunens eiendoms- og byplanavdeling. Selskapet har ansvar for planlegging, økonomistyring, eiendomserverv, samt oppføring av broer, ledningsnett, gater/gangveier og parker inne i bydelen. Poenget er at kommunen eier grunnen og har dermed styringen på den offentlige infrastrukturen. Hammarby viser vei inn i fremtidens byutvikling. Tiden synes moden for at også by-regioner i Norge bør kunne ha ambisjoner om å planlegge og gjennomføre større bærekraftig byutviklingsprosjekter. 39