Biobank Norge 2 en tjenesteytende plattform og tilrettelegger for bedre utnyttelse av biobanker og helsedata

Transkript

1 1 Biobank Norge 2 en tjenesteytende plattform og tilrettelegger for bedre utnyttelse av biobanker og helsedata Kristian Hveem, MD, PhD Leder Biobank Norge

2 2 Biobank Norge 1 (BN1) Nasjonalt biobanknettverk siden 2010 Finansiert gjennom Forskningsrådets første INFRAutlysning med 80 mill NOK En videreføring og utvidelse av BioHealth Norway til å omfatte alle populasjonsbaserte og kliniske biobanker Universitet i Tromsø Helse Nord Helse Midt-Norge NTNU (koordinator) Universitet i Bergen Helse Vest Helse Sør-Øst FHI Universitet i Oslo

3 3 BN 1 har hatt hovedvekt på: Betydelig oppgradering av teknologiske løsninger for de nasjonale biobankene Sporingsløsninger for kliniske biobanker Etablering av regionale biobankløsninger (OUS/FHI, Helse Vest/UiB Helse Nord/UiT) Utvikling av Best Biobank Practice en dynamisk webbasert protokoll/ manual Utvikling av analyseverktøy for GWAS-data (Haplin) med nasjonalt kursprogram

4 4 BBMRI-ERIC Sterk involvering i det europeiske biobanknettverket (pt kun observatørstatus, fullt medlem fra jan 2016?) Assembly of Members (Karianne Solaas) Management Committee (Kristian Hveem) QC-nettverk (Ida Eriksson) Common Services - ELSI (Berge Solberg) Common Services - IT (Rolf Terje Lie, Pål Sætrom. Kristian Hveem)

5 5 Annet utviklingsarbeid Aktive i utvikling av verktøy for dataharmonisering (DataShaper) og for sikker lagring og tilgang for analyser (Opal/DataShield) (BioSHaRE) Initiativtakere og aktive bidragsytere i et nordisk/nordeuropeisk nettverk for høyteknologiske biobankløsninger Organisering av vitenskapelige studier av biobankprosedyrer (generell prøvehåndtering, holdbarhet, ulike metoder for DNA/RNA-ekstraksjon, beste lagringsløsninger ved ulike temperaturer, preanalytisk kvalitet (BBMRI-LPC)) Leder av Nordic Biobank Network fra 2014.

6 6 Etiske utfordringer ved bruk av biobanker, spesielt innenfor populasjonsgenetiske studier EUs Data Protection Act Øke utnyttelsegraden av norske biobanker Innlemming av Kreftregisteret i BN-ledergruppe Et betydelig antall vitenskapelige publikasjoner

7 7 Biobank Norge 2 Foreslått finansiert med 80 mill NOK Legge til rette for bedre utnyttelse av infrastrukturen Etablering av én felles portal for tilgang til biobankene (WP 5) hvor forskere kan finne nødvendige opplysninger om søknadsprosedyrer, lovmessige krav, prispolitikk, og informasjon om de ulike biobankene

8 8 BN2 Etablere et nytt biobankregister og et biobank inventory (WP 6) Forskere og publikum skal kunne finne detaljert informasjon om karakteristika ved biobankene og det biologiske materialet, hente ut anonymiserte data om bl.a. kliniske endepunkt, om prøvematerialet og tidspunkt for lagring i forhold til sykdomsutvikling Dette er et utviklingsarbeid som allerede er igangsatt i regi av NIASC, en nordisk e-infrastruktur finansiert av NordForsk

9 9 Lifandis Incident cancer cases from HUNT2 ( ) to 2012 Years from HUNT2 visit to cancer diagnosis 0 to 1 year 1 to 2 years 2 to 3 years 3 to 4 years 4 to 5 years 5 to 10 years > 10 years Total Prostate Colon Breast Lung Melanoma Rectum Ureter, bladder Lymphoma Leukemia Pancreas Kidney Stomach Uterus Ovaries Myeloma Cervix Testis Thyroid Liver Oesophagus Total

10 10 BN2 Etablering av sykdomsspesifikke, prospektive kliniske biobanker for å øke forskningsaktiviteten i sykehusene (WP2) med et sterkt fokus på donorkommunikasjon/samtykke Bedre teknologiske løsninger for kliniske biobanker (Helse Vest, Helse Nord) Gjennomføre en nasjonal pilot for innsamling av vevsprøver (WP3) Øke utnyttelsen av Janusbanken ved Kreftregisteret gjennom etablering av et nytt automatisert lagersystem

11 11 BN2 Økt samarbeid med andre nasjonale infrastrukturer Norwegian Sequencing Center (WP7) Samordne sekvenseringsstudier for bedre og raskere utnyttelse av nasjonale ressurser bl.a. gjennom en service pipeline Elixir (WP4) Finne de beste løsninger for utnyttelse av eksisterende IT/bioinformatikkressurser og utvikle kompetansen der denne mangler. Større vekt på regionalt samarbeid for å skape universitetsmiljøer med nødvendig kunnskap om lagring og håndtering av big data samt etablering av tilstrekkelig analytisk kapasitet og kompetanse innen befolkningsgenetikk

12 12 BN2 Lette tilgang til registerdata gjennom tett samarbeid med den nasjonale plattformen «Helseregistre for forskning» og anvendelse av Kreftregisterets kompetanse som partner i Biobank Norge 2 Delta aktivt i et pågående initiativ for bedre utnyttelse av registerdata

13 13 BN2 Nye serviceplattformer Common Service for ELSI (Ethical, Legal, and Social Issues) Bygge et nasjonalt nettverk for ELSI med et aktivt diskusjonsforum for forskere og i det offentlige rom Bistå forskere i fortolkning av regelverk og lovanvendelse Helseforskningslov vs. Bioteknologilov Kliniske studier vs populasjonbaserte studier Prosedyrer for tilbakemelding til den enkelte deltager Ulike former for samtykke Etablere en ELSI-helpdesk

14 14 BN2 Common Services Biobanking Etablere en biobanking help desk Tilby råd og veiledning innen Prøvehåndtering Kvalitetshåndtering Tekniske løsninger Valg av «labware» (rørtyper, topper), reagenser o.l. Kvalitetsstudier (RNA/DNA-ekstraksjon, holdbarhet o.l.) LIMS/databaseløsninger Nye biobanketableringer

15 15 BN2 Økt utnyttelse gjennom innovasjon og industrielt samarbeid Utvikle en nasjonal ramme og modell for industrielt samarbeid, Kartlegge mulighetene for industrielt samarbeid og det etiske rammeverk ved den enkelte biobank Etablere et «advisory board» av industriell R&D-ekspertise Identifisere og definere industrirelevant biobankmateriale, inklusive fenotypisk karakterisering Bygge på erfaringer gjort av mer erfarne biobankselskaper som Lifandis/HUNTBiociences og institusjonenes TTOer Jobbe aktivt for å etablere et nasjonalt biobankselskap Inviterer til nasjonal workshop 22. eller 23. oktober

16 16 BN2 Økt brukermedvirkning, ikke bare gjennom lettere tilgang for forskere, men også gjennom en langt mer direkte dialog med bidragsyterne og ulike brukergrupper/pasientforeninger (WP1 og WP5).

17 17 Takk Takk til hundrevis av entusiastiske biobankaktivister og biobankledere ved helseforetakene, universitetene og FHI Takk til 1,4 millioner nordmenn som har gitt aktive, samtykkebaserte personlige bidrag til biobankene Takk til Forskningsrådet som gjennom et generøst INFRA-program legger så godt til rette for biobankbasert forskning

18 18 Takk for oppmerksomheten