Demensplan for Aukra

Transkript

1 Demensplan for Aukra Aukra kommune

2 Innhald 1. Innleiing Bakgrunn Nasjonale føringar Føremål Organisering Kva er demens Dagens tenestetilbod i Aukra kommune Oppretting av demensteam Målsetting Mål sentralt Mål for demensomsorga lokalt.7 5. Strategiar og tiltak Utredning og diagnostisering, demensteam Auka kunnskap og kompetanse for helsepersonell Etablere dagtilbod til personar med demens Omsorg for pårørande Buformer.. 10 Dikt Kilder 1

3 1.Innleiing 1.1 Bakgrunn for demensplan Ei av dei største omsorgsutfordringane vi står over for som følgje av auka levealder og endra alderssamansetning i befolkninga, er at talet på menneske med ulike demenslidingar truleg vil fordoblast i løpet av 35 år. Den sterkaste veksten vil skje om år. Dette vil skape store utfordringar for helse og omsorgstenestene og vil stille store krav til planlegging av tenestetilbodet i kommunane. Ulike statistikkar viser at antal eldre vil føre til stor auke i aldersgruppa over 80 år og Aukra kan vente at tal på personer med demenssjukdomar vil stige i kommunen. I Norge er det ca personar med demens, og talet vil fordoblast i løpet av nokre tiår. Omlag halvparten av desse bur heime. Nærmare personar, både sjuke og pårørande, er råka av sjukdommen i dag. Sosial- og helsedirektoratet har gitt ut ein rapport om demensomsorg og framtidas utfordringar. «Glemsk, men ikkje glemt». Personar med demens er den største diagnosegruppa blant brukarane av dei kommunale omsorgstenestene. Det må vere eit mål at alle skal få sjansen til å bu heime så lenge som dei kan, men det føreset at kommunen har nok avlastnings- og dag tilbod. Nokre av utfordringane for helse- og omsorgstenesta er å gi god nok informasjon til pårørande og pasient, god brukarmedverknad, individuell tilrettelegging, god tilgjengelegheit av tenestetilboda, god samhandling mellom dei som yter tenester i kommunen og mellom helsetenesta og spesialisthelsetenesta blant anna. 1.2 Nasjonale føringar Regjeringa har lagt fram si demensplan (delplan til Omsorgsplan 2015) som er ei oppfølging av St. meld nr. 25( ) «Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringar». Her ligg det klare føringar på at alle kommunane i landet skal ha demensplan innan

4 1.3 Føremål Planas føremål er å vidareutvikle demensomsorga og heve kvaliteten på dei kommunale tenestene til personar med demens og deira pårørande. Plana inneheld ei beskriving av demens som sjukdom og kvalitetskriterium for god demensomsorg. Situasjonsbeskriving og utfordringa for framtidas kommunale tenestetilbod kjem som temakapittel, og her vil det bli utreda behov for kvalitetsutvikling og det kjem anbefaling om tiltak som bør gjennomførast i kommunen fram mot Organisering Pleie og omsorgssjef oppretta følgjande arbeidsgruppe som består av: Kari Strand geriatrisk sjukepleier leiar for gruppa Selma Angel Hoem ergoterapeut Maritta Krenz- fagarbeider med vidareutdanning i aktiv omsorg Randi Fredriksen- avd.sjukepleiar som koordinator Styringsgruppe for arbeidet vert leiarane i pleie og omsorg. Gruppa skal samarbeide med kommuneoverlege og alderspsykiatriske team frå spesialisthelsetjenesta 2. Kva er demens Demens er ein fellesnemnar for ei gruppe hjernesjukdomar som medfører symptom som Hukommelsessvikt Sviktande handlingsevne Sviktande språkfunksjon Personlegdomsendringar Endring av åtferd Tilstanden er kronisk, irreversibel og forverrar seg. Det fører til svikt i psykologiske prosessar som hukommelse, merksemd, læring, tenking og kommunikasjon. Demens kan delast inn i typar avhengig av årsaksforhold: 3

5 Alzheimers sjukdom % av tilfella Demens som følge av sviktande blodforsyning til hjernen (vaskulær demens) ca % av tilfella. Parkinson sjukdom med demens Lewy body demens Frontallapsdemens Andre former relatert til alkoholmisbruk, vitaminmangel og kreftsjukdom. Personer som får demens blir sjukare etter kvart som tida går og blir meir avhengig av hjelp frå andre. Sjukdomsbildet utviklar seg ulikt, for nokon går det langsamt 8-12 år, for andre kan det gå fort 2-3 år. Figur: Omsorgstrapp Figur: Berger skala. Omsorgstrappen viser utvikling av tenester ved Alzheimers sjukdom i en års periode. Personar med demens får problem med å oppretthalde innlærte ferdigheiter og å meistre dagleglivets aktivitetar. Ein del personar utviklar endring i personlegdom med manglande innsikt og redusert dømmekraft. Andre symptom kan vere angst, depresjon, mistenksomheit, vrangførestillingar og tvangsmessig åtferd. 4

6 Forekomst av demens på landsbasis Alder Prosent , , , , , ,7 Statistikken viser at demensforekomsten i Aukra kommune aukar framover. 3. Dagens tenestetilbod i Aukra kommune Heimesjukepleie Praktisk bistand Matombringing Støttekontakt 5

7 Tilbod ved dagopphald ved Aukraheimen, plass til ca 10 personer per dag. Det er til saman 30 brukarar per i dag som nyttar tilbodet. Korttids og avlastingsopphald ved Aukraheimen Tryggheitsalarm Langtidsopphald ved Aukraheimen: 44 plassar til saman, Norbo 16 plassar, Sørbo 22 plassar og Lillbo har 6 plassar til personar med demens i skjerma avdeling. Ved Aukraheimen avdeling Sørbo er det planlagt ombygging som gir 4 plassar til personar med demens som treng skjerming. Aukra kommune har eit ganske godt utbygd tenestetilbod for eldre og sjuke, men tilbodet til personar med demens og deira pårørande har forbetringspotensial. Vi bur i ein liten kommune med dei fordelane det fører med seg. Gode mulegheiter for godt tverrfagleg samarbeid. Kommunen har framtidige utfordringar i demensomsorga, som til dømes å ha nok fagleg utdanna personale i institusjon og heimeteneste. Å etablere eit dagaktivitetsenter for personar med demens kan være eit godt tiltak, og eigna lokale for å kunne gi eit godt nok tilpassa tilbod til denne brukargruppa. Få gode rutinar på utredning, diagnostisering og behandlinga/tiltak. 3.1 Opprette eit demensteam i kommunen. Demensteam er ei tverrfagleg gruppe helsepersonell som har ansvaret for utredning av personar ved mistanke om demens, oppfølging av personar med demens og deira pårørande. Demensteam har som målsetting: Betre kvaliteten på helse- og omsorgstenesten i kommunen for personar med demenssjukdom Kartlegge og utrede ved mistanke om kognitiv svikt Sikre at personar med demens får rett demensdiagnose. Det er ikkje nok med diagnose alderdomsdemens. Sikre rett tenestenivå til personar med demens Oppfølging av heimebuande personar med demensdiagnose kvar 6. månad. Vere ein instans kor personar med demens og deira pårørande kan vende seg til og få hjelp Vare med i dagaktivitetsenterets aktivitetar Demensteamet kan møte pasientane og deira pårørande ved dagaktivitetsenteret eller i heimen for samtale og utredning. 6

8 4. Målsetting 4.1 Mål sentralt Målet med tiltaka i demensplana sentralt er at personar med demens skal oppleve livskvalitet, tryggleik og meining i kvardagen, trass i alvorleg sjukdom og funksjonsvikt. Dette kan ein oppnå ved å auke kunnskap og kompetanse, betre dagaktivitetstilbudet, og bidra med tidleg utredning og diagnostisering for å oppnå god oppfølging av personar med demens. 4.2 Mål for demensomsorga lokalt Målet med tiltaka i demensplana lokalt er at brukarane skal oppleve Aukra kommune som ein imøtekomande og løysingsfokusert medspelar, der innbyggarane er godt informert om tilbod og rettigheitar. Vidare skal kommunen sitt/sine tilbod til personar med demens og deira pårørande vere av god fagleg kvalitet, og godt tilgjengeleg og vere tilpassa den enkelte brukar sitt behov. Slik vil ein kunne oppnå tryggleik og verdigheit i demensomsorga som blir utført. 5. Strategiar og tiltak For å oppnå lokale målsettingar om ein verdig demensomsorg er følgjande strategiar sentrale: Slik vil vi ha det Tilbod om god utredning og diagnostisering Tilbod om dagtilbod til personar med demens Omsorg for pårørande Høg kunnskap og kompetanse hos helsepersonell Gode buformer for personar med demens Slik gjer vi det Opprette et demensteam Opprette dagaktivitetssenter Avlasting og pårørandesamtaler Vidareutdanning og kurs Tilpassa bueiningar for personar med demens 5.1 Utredning og diagnostisering, demensteam Ein føresetnad for å kunne gi god behandling og omsorg er at pasienten er tilstrekkeleg utreda. Ei diagnose gir både pasienten, pårørande og hjelpeapparatet ein realistisk mulegheit for planlegging og iverksetting av nødvendige tiltak. 7

9 For personar med demens vil ei tidleg diagnostisering gje moglegheit til å avgjere viktige beslutningar medan vedkomande framleis har samtykkekompetansen. Tidleg diagnose gir mulegheit til å informere pårørande i ein fase av sjukdomsutviklinga kor det vil vere store moglegheiter for auka forståing og meistring av sjukdomen, og gjere dei tryggare i si rolle. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har utarbeidd prosedyre og verktøy som kan brukast for utredning og diagnostisering av demens i primærhelsetenesta. Vert utredninga for vanskeleg, eller den kommunale helsetenesta ikkje har naudsynt kompetanse, skal det henvisast til spesialisthelsetenesta. Demensutredning bør skje i samarbeid mellom fastlege og kommunen sitt helsepersonell. I regjeringa si omsorgsplan 2015 er det ei målsetting at alle kommunar organiserer eit demensteam som er ansvarleg for utredning av ein person med mistanke om demens. Slik vil vi ha det Slik gjer vi det Når Ansvar At Aukra har et demensteam Fagpersonar med utvida kompetanse om demens -Ansvar for utredning og kartlegging av funksjonsevne/heimesituasjon -Tett samarbeid med legane -Heile kommunen som arbeidsområde Pleie og omsorgsjef Gode rutinar for utredning av personar med demens Tilbod om individuell plan -Utredningsverktøy brukast av legar og kvalifisert helsepersonell ved mistanke om demens -Personar med demens som har behov for fleire og tverrfagleg tenester får tilbod om individuell plan -Sikre brukar behandling med felles målsetting Legar Demensteam Helsepersonell Koordinator 5.2 Auka kunnskap og kompetanse hos helsepersonell Å sikre framtida ved å ha tilstrekkelig og kvalifisert personell i demensomsorg vil bli ei stor utfordring for kommunen i åra framover. Nasjonalt kompetansesenter har utarbeidd eit opplæringsprogram for både ufaglærte og faglærte. Aldring og helses ABC. Personell som tek dette blir viktige demenskontaktar på sine avdelingar. Dei skal og vere ressurspersonar innan faget demens for både kollegaer, brukarar og pårørande, og skal ha eit tett samarbeid med ambulerande demensteam. 8

10 Slik vil vi ha det Slik gjer vi det Når Ansvar Tilsette som jobbar i demensomsorga har relevant utdanning -Grunnopplæring til ufaglærte og faglærte -Gjennomføring aldring Avdelingsleiar Kompetanseplan Vidareutdanning i demens og geriatri og helse ABC Personale til demenskurs for kontinuerlig oppdatering Motivere og legge til rette for at fagutdanna personell kan auke sin kompetanse Pleie-og omsorgssjef Avdelingsleiar Pleie- og omsorgssjef Personalavdeling avdelingsleiar 5.3 Etablere dagtilbod til personar med demens Føremålet med dagtilbodet er å aktivisere og stimulere, gje gode opplevingar og ein meiningsfull kvardag til heimebuande personar med demens. Personar som treng tett oppfølging og har orienteringssvikt eller skapar uro i miljøet vil kanskje ikkje ha nytte av dagtilbodet. Den vert vurdert i kvart tilfelle kven som vil ha utbytte av tilbodet. Tenestene som vert tilbydde er måltid, hjelp til handling, individuell aktivisering, trim, turar, besøk andre instansar, mental stimulering og sosial kontakt. Ein arbeider for gruppeaktivitetar som Bingo, mimregrupper, song- og musikk, orientering/og diskusjonsgrupper, lese aviser med notidsfokus. Dagens dagopphaldstilbod er ikkje spesielt tilrettelagt for personar med demens. Slik vil vi ha det Slik gjer vi det Når Ansvar Dagaktivitetssenteret For personar med demens -Tilsette fagpersonar med relevant utdanning -Åpent 3 dagar i veka Pleie-og omsorgsjef Aktiv kvardag for brukarane Stimulerande miljø og bruker lokale ressursar -Aktivitør Gruppeaktivitetar Som Musikkterapi -Mimring -Felles turar -Matlaging m.m. Trekke inn eksterne inspiratorar f.eks. besøkstenester, frivillighetsentralen Avdelingsleiar og helsepersonell Tilsette dagaktivitetssenter Helsepersonell 9

11 5.4 Omsorg for pårørande Personar med diagnosen demens treng mykje hjelp og støtte etter kvart som sjukdommen utviklar seg. Det er ofte dei pårørande som oppdagar dei første symptoma og vert konfrontert med den enkelte sin angst og usikkerheit. Å vere familieomsorgsgivar for ein person med demens kan vere belastande og aukar risikoen for helseskadar. Symptoma på demens utviklar seg gradvis, og dei pårørande strekkjer seg ofte langt i å hjelpe før dei tek kontakt med helsetenesta i kommunen. Fortviling, stress og avmakt for om ein meistrar omsorgsoppgåva kan vere høgare hos pårørande for personer med demens enn hos andre pårørandegrupper. Pårørande treng kunnskap om demenssjukdommen, aktuell behandling og tilgjengelege støttetiltak, og dei må inkluderast i utredningsarbeidet. Erfaring viser at pårørande opplever høgare livskvalitet når dei får kunnskap om og rettleiing i korleis dei skal handtere sjukdommen. Eit godt tilrettelagt dagtilbod og avlastningstilbod for personar med demens kan gi mindre belastning på dei pårørande og dei kan greie å ha den sjuke lengre heime. 5.5 Buformer I fagmiljøa er det einigheit om at optimale buformer for personar med demens er små bugrupper i eit oversiktleg fysisk miljø med få bebuarar (4-8 personar) og eit stabilt personale med nødvendig kompetanse. Det bør og leggast til rette for sosialt fellesskap og direkte tilpassa uteareal. Personar med ein demens sjukdom som har særlege åtferdsproblem har behov for eit spesielt tilrettelagt tilbod i små forsterka einingar. På dette området er det nødvendig med kompetanseutvikling og samarbeid mellom fagmiljøa og kommunane. Aukraheimen har 6 plassar på demensavdelinga Lillebo. Plangruppa ser eit stort behov for å opprette fleire skjerma plassar/avlastningsplassar. Det er ikkje alltid riktig å tilby personar med demens avlastningsplass på vanlege kortidsavdelingar eller sjukeheimsplassar med ulike pasientgrupper. Dei treng spesielt tilpassa deira sjukdom og aktivitetsnivå. Ved Aukraheimen avdeling Sørbo er det politisk vedtak om å få til eit skjerma butilbod for fire personar med demens. I rundskriv frå Helsedirektoratet frå 2013 er det bedt om at kommunane har spesiell fokus på tilpassa bustadar. Bustadane skal oppfylle krav om universell utforming og være tilpassa personar med demens. Slik vil vi ha det Slik gjer vi det Når Ansvar Tilrettelagte buformer for personar med demens i Aukra Opprette 4 skjerma plasser ved avdeling Sørbo Pleie og omsorgssjef Avdelingsleiar 10

12 Husker du? Nå går årene baklengs. Husker du da og da? Husker du stevnemøter? Husker du hva han sa? Husker du gledens gullstøt? Husker du smertens ild? Den gang da øyeblikket Og intet annet var til? Langsynt blir alderdommen. Bra er vel også det. Godt at vi har en fortid Som vi kan huske med! Inger Hagerup 11

13 Kilder Helse- og Omsorgsdepartementet, 2007.Demensplan 2015 «Den gode dagen» Sosial- og Helsedirektoratet, Glemsk, men ikke glemt! Helsedirektoratet, Nasjonale mål og prioriterte områder for 2013 Helsedirektoratet, Aldring og Helse, Etablering og drift av demensteam 12