OMSORGSPLAN 2015 VESTNES KOMMUNE

Transkript

1 OMSORGSPLAN 2015 VESTNES KOMMUNE

2 Forord og avgrensing av planen Eldreplanen for Vestnes kommune vart sist rullert av Vestnes kommunestyre den 16. juni 2005 i sak 37/2005 Dette reviderte planforslaget blir kalla omsorgsplan. Grunnen til det er at brukargruppa og omsorgsutfordringane dei siste åra er utvida til å gjelde mange brukarar som ikkje kjem inn under gruppa eldre. For å avgrense planarbeidet og unngå ein alt for omfattande plan, er ikkje tenestene for menneske med utviklingshemming (vertskommunetenestene våre) med i planen. I stor grad er desse tenestene ikkje integrerte fagleg eller organisatorisk i dei ordinære pleie- og omsorgstenestene, og bør difor omhandlast i eigen plan. Det same gjeld ein del av rusomsorga og det bustadsosiale arbeidet knytta til denne. Planen er utarbeidd administrativt ved administrasjonssjefen si leiargruppe, driftsleiarane for pleie- og omsorgstenestene og kommunelegen. Vi har lagt vekt på at planen skal vere realistisk både i forhold til både økonomiske og personellmessige ressursar. Vi har ikkje hatt kapasitet til å gjere dette arbeidet til eit prosjekt der vi inviterte brukargrupper til medverknad gjennom heile arbeidsprosessen. Vi meiner dette kan aksepterast, då Vestnes kommune i 2007 fekk gjennomført ei omfattande brukarundersøking : En dag om gangen : undersøkelse av behov for heldøgns omsorg blant eldre i Vestnes kommune. Undersøkinga vart gjennomført av Eli Kjersem, Høgskolen i Molde, og hovudfunna i undersøkinga vert tekne med i denne planen. Omsorgsplanen blir sendt ut til høyring før han blir lagt fram for politisk behandling. Høyringsuttalane vil følgje saka. 1

3 Innhald: 1. Nasjonale føringar og kommunale målsettingar side 3 2. Oppfølging av eldreplanen for side 4 3. Eldreundersøkinga En dag om gangen side 5 4. Vestnes kommune si befolkning side 6 5. Oversikt over Vestnes kommune sine omsorgstenester side 7 6. Utfordringar i planperioden side Forslag til tiltak på kort og lang sikt side Prioriteringar ved reduserte budsjettrammer side 26 2

4 1. Nasjonale føringar som ligg til grunn for planen St.meld. nr. 25 ( ), Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringar er tittelen på stortingsmeldinga som legg føringar for omsorgstenestene i Noreg fram mot I meldinga blir det lagt vekt på at den einskilde skal få bu og leve sjølvstendig så lenge som råd er. Tenestene skal individuelt tilretteleggast med sikte på å bidra til at den einskilde skal ha eit aktivt og meiningsfullt tilvære i fellesskap med andre. Stortingsmeldinga tek føre seg den framtidige auken i talet på eldre (frå 2015), kombinert med utfordringane som er knytte til kompetanseheving og rekruttering til omsorgsyrka. I dei nasjonale føringane vert det sett eit ekstra fokus på tenester for demente. Det er utarbeidd ein eigen delplan til Omsorgsplan 2015 som blir kalla: Demensplan 2015 : Den gode dagen. Satsingsområde er institusjonar etter smått er godt - prinsippet, samt auka satsing på dagsentertilbod til heimebuande demente. Auka kompetanse innan fagområdet er heilt naudsynt. Visjonar og målsettingar for omsorgstenestene i Vestnes Kommune Visjon: Innbyggarane i Vestnes kommune skal lengst mogleg få høve til å leve og bu sjølvstendig, og til å ha eit aktivt liv i fellesskap med andre. Mål: 1. Vestnes kommune sine omsorgstenester skal i samarbeid med brukarane gje eit individuelt tilrettelagt tilbod med rett hjelp til rett tid. Rett hjelp til rett tid inneber at hjelpenivået er tilpassa behovet til kvar tid. LEON-prinsippet : Lavaste Effektive OmsorgsNivå. Brukarane og dei pårørande skal høyrast gjennom brukarundersøkingar. 2. Vestnes kommune sine omsorgstenester skal ha eit høgt fagleg nivå. Eit høgt fagleg nivå inneber å arbeide systematisk med 1. Vestnes kommune sine omsorgstenester skal i samarbeid med brukarane fagleg gi eit oppdatering individuelt og tilrettelagt etter-/vidareutdanning tilbod med rett av dei hjelp tilsette rett tid. rekruttering av nye fagpersonar Rett hjelp til rett tid inneber at hjelpenivået er tilpassa behovet til eikvar tid. LEON-prinsippet : Lavaste Effektive OmsorgsNivå. Brukarane og dei pårørande skal høyrast gjennom brukarundersøkingar. 3

5 2. Oppfølging av eldreplanen for Eldreplanen vart rullert av kommunestyret i juni Under følgjer ei oversikt over dei vedtekne tiltaka i planen og gjennomføringa av desse. 2.1 Generelle tiltak: Det skal gjennomførast brukarundersøkingar. Resultat: Det vart gjennomført ei større brukarundersøking blant eldre i regi av kommunestyret i Vestnes sjukeheim: Redusert tal på plassar til 40 ved at dobbeltrom vert omgjort til enkeltrom. Resultat: Gjennomført ved ombygging i Tresfjord Trygdeheim: Drift i heile planperioden. Resultat: Gjennomført. Oppretting av dagsenter i første etasje. Resultat: Gjennomført. Opprusting av bad i 2.etg. Resultat: Ikkje gjennomført. 2.4 Hellandtun: Full drift av Mariebo og Oppigarden i heile planperioden. Resultat: Gjennomført 2.5 Ivartun (sjukeheim for utviklingshemma): Vurdere om plassane skal brukast til andre grupper enn utviklingshemma Resultat: Blir no brukt hovudsakleg til utviklingshemma grunna aukande behov. 2.6 Dagsenter for demente (Myra): Resultat: Gjennomført heile planperioden. 2.7 Heimetenestene: Utvide heimevaktmeistertenesta med ei halv stilling. Resultat: Ikkje gjennomført grunna innsparingar. 2.8 Frikjøp av personell til gjennomføring av brukarundersøkingar. Resultat: Ikkje gjennomført grunna innsparingar. Kommunestyret løyvde midlar til gjennomføring av eldreundersøking. Kjøpte inn hjelp frå Høgskulen i Molde for gjennomføring. 4

6 3. Eldreundersøkinga : En dag om gangen Vestnes kommunestyre løyvde i 2007 kr ,- til å få gjennomført ei behovsundersøking med formål å kartlegge behovet for alternative omsorgstilbod i kommunen. Undersøkinga vart gjennomført av Eli Kjersem, Høgskolen i Molde. 460 personar over 70 år i Vestnes kommune deltok i eldreundersøkinga. Gjennom telefonintervju eller personleg samtale og intervju fekk dei gje uttrykk for sine opplevde behov for heildøgns omsorg. Kort samanfatta gav undersøkinga følgjande resultat: 3.1 Får folk den hjelpa dei treng? 29 % av dei som var med i undersøkinga mottok hjelp frå kommunen. 1 % av dei spurte opplever at dei ikkje får den hjelpa dei treng. Ein del kunne ønskje seg meir hjelp. Av desse oppgav 6 % at dei ønskte meir heimehjelp, 2 % meir heimesjukepleie, 2 % aldersheim, 0,5 % at dei hadde behov for sjukeheimsplass, men berre avlastningsplass. 3.2 Behov for heildøgns omsorg : 6,4 % seier at dei ønskjer plass i aldersheim på Helland straks. 4,2 % ønskjer aldersheimsplass, men ikkje på Helland. 42 % ønskjer plass, men ikkje endå. 18,5 % ønskjer heller omsorgsbustad, medan 27,5 % ikkje veit. Mange gir i undersøkinga uttrykk for skuffelse over at Vestnes trygdeheim vart nedlagt. 3.3 Kvifor ønskjer folk å flytte? Behov for meir hjelp og omsorg. Bustaden er ikkje er tilpassa eldre. Det er einsamt eller uttrygt å bu åleine i eige hus. 3.4 Kvifor ønskjer dei å bli buande heime? Bevare fridom og sjølvstende, kjenslemessig tilknytning til bustad, tilknytning til bygda/området, friske og sjuke blir for lite skilde på institusjon prioritet for framtidig bustad : 59 % oppgir at dei helst vil bu heime til dei treng sjukeheimsplass. 16 % ønskjer omsorgsbustad, medan 16 % ønskjer aldersheim. Viktige omsyn ved val av framtidig bustad: 56 % oppgir at det viktigaste er døgnbemanning, medan 22 % meiner at enklare forhold når det gjeld husarbeid er viktigast. Det kjem fram mykje positivt i undersøkinga: Dei heimebuande eldre set stor pris på dagsenter- og eldresentertenesta, samt ordninga med matombringing og tryggleiksalarm. Det kjem m.a. fram kritikk på at det er for få avlastningsplassar og at heimetenestene er organisert slik at det lett vert for mange heimehjelper å forhalde seg til. Mange gir uttrykk for at hjelparane i heimetenestene har det for travelt. 5

7 4. Vestnes kommune si befolkning Innbyggartalet pr. i dag fordelt etter alder og kjønn Årsklasse Menn Kvinner Totalt år år år år år år Over 90 år Dagens innbyggarar fordelt etter alder og kjønn Antall Menn Kvinner Over 90 År Oppsummering Opp til 70 år er det fleire menn enn kvinner. I dei eldste aldersgruppene er det flest kvinner. Skilnaden vert større til høgre ein kjem opp i alder. Dette avspeglar nok også at gjennomsnittleg levealder er høgst hos kvinner. 6

8 Prognose neste 20 år År Over 90 Sum Prognosen byggjer på siste oppdaterte modell frå Statistisk sentralbyrå. Ein prognose kan sjølvsagt være usikker. Størst usikkerheit er det i dei yngste aldersgruppene. For dei eldste aldersgruppene, som er mest interessante i denne samanhengen, er prognosane rimeleg sikre, i alle fall dei første 10 åra. Oppsummering Talet på innbyggarar over 80 år vert stabilt i lang tid framover, heilt fram til 2025 då det kan bli ein auke. Derimot vil aldersgruppa år om nokre år byrje å auke og vil utover i perioden få ein kraftig vekst. 5. Oversikt over Vestnes kommune sine omsorgstenester 5.1 Omsorgstrappa Det er lovfesta at hjelpetilbodet skal gjevast ut frå individuelle behov. Når ein ut frå dette skal gje ei oversikt over hjelpetilbodet i ei kommune, er det vanleg å beskrive tenestene synleggjort i ei omsorgstrapp. Behovet for hjelp vil for nokre vere relativt enkelt, medan det for andre vil vere svært omfattande og samansett. For einskildmennesket kan også hjelpetilbodet endre seg over tid. Endringa kan vere av permanent karakter, eller mellombels, til det verre eller til det betre. Dette gjer også at tenestetilbodet må vere fleksibelt og godt organisert. Ein kan ha behov for hjelp på eit av dei mellomste trinna, men samstundes gjere seg periodevis nytte av tilbod på dei øvste trinna. Sjå neste side - 7

9 OMSORGSTRAPPA FOR VESTNES KOMMUNE Langtidsopphald i sjukeheim Skjerma eining/demensavd. Lindrande eining Langtidsopphald i trygdeheim Omsorgsbustad m/heildøgns omsorg Korttidsopphald i sjukeheim : - Utredning/behandling - Rehabilitering - Avlastningsopphald - Rullerande avlastning Trygdeheim (aldersheim) - Avlastning /rullerande - Korttidsopphald Brukarstyrt personleg assistent heime Omsorgsløn Dagsenter /avlastning på dagsenter Heimesjukepleie Omsorgsbustad Fysioterapi/dagrehabilitering Fysioterapi/dagrehabillitering Ergoterapi Heimehjelp Støttekontakt Fotterapi Matombringing frå sentralkjøkkenet Eldresenter Frivillighetssentral Frivillige organisasjonar og kyrkja Tryggleiksalarm Heimevaktmeisterteneste Transporttenesta for funksjonshemma ( drosjelappar ) 8

10 5.2 Dei tre lavaste trinna i omsorgstrappa (tenester i heimen): Heimetenestene: I store trekk kan ein seie at driftseininga Heimetenestene har ansvar for det meste av tenestene til den einskilde så lenge ein bur i eigen heim, i trygdebustad leigd av private, eller i omsorgsbustad leigd av kommunen. Dette utgjer dei 3 lavaste trinna av omsorgstrappa. Heimetenestene gir i dag hjelp til 240 brukarar. Alderssamansetjinga til brukarane er som følgjer : Aldersgruppe Menn Kvinner I alt 0-49 år år år år over 90 år Ein stor del får både heimehjelp (163 pers) og heimesjukepleie (188 pers). Naturleg nok er det flest kvinner som får hjelp frå heimetenestene. Heile 45 brukarar er under 67 år! Litt om tenestene : Trinn 1 i omsorgstrappa: a. Transporttenesta for funksjonshemma er tildeling av drosjelappar for ein viss sum pr år. Det er fylket som fastset talet på brukarar i kvar kommune. b. Frivillighetssentralen har ulike sosiale arrangement, bistår med skyss til kulturarrangement, gir hjelp til mindre vaktmestertenester, skaffer besøksvenn, og arrangerer lettare turar. c. Kyrkja og frivillige organisasjonar arrangerer sosiale treff og kyrkja yter diakonalt arbeid etter behov. d. Heimevaktmeisterordninga er ei praktisk teneste for å køyre ut og hente inn ulike hjelpemiddel som t.d. rullestol, tryggleiksalarmar, sjukehusseng, toalettstol og dusjstol. Vaktmestrane er med på tilpassing og utprøving i lag med ergoterapeut. Dei utfører også småreparasjonar på utstyr /hjelpemiddel. Heimevaktmeistrane har ansvar for 152 tryggleiksalarmar. Dei monterer alarmane og utfører med montering og kontroll 4 ganger pr år. I tillegg har vi 31 alarmar i Senior Plaza. Heimevaktmeister har også ansvar for leasingbilane som heimetenestene nyttar (service og dekkskift). 9

11 e. Eldresenter/dagsenter gir aktiv omsorg for heimebuande med dette utgangspunkt: Det er ingen sjukdom å være gammal. Vi må ikkje ha eit einsidig fokus på det sjuke, men også sjå etter det friske I Vestnes blir eldresenter/dagsentra nytta til ulike aktivitetar og til sosiale treffstader for heimebuande. Mat og trim er viktige element i tilbodet. Det er klare samanhengar mellom fysisk aktivitet, god helse og funksjonsevne. Fysisk aktivitet påverkar humøret, gir energi, reduserer stress og fremmer sosialt samvær Trinn 2 i omsorgstrappa: a. Heimehjelp/praktisk bistand Etter sosialtenestelova kan dei som har eit hjelpebehov av reint praktisk eller personleg art få innvilga hjelp til noko husarbeid. Vedkommande må vere omsorgstrengande eller heilt avhengig av praktisk eller personleg hjelp. Om lag 160 personar i Vestnes får slike tenester. b. Støttekontakt kan ytast etter sosialtenestelova til personar som av ulike grunnar treng hjelp til ei meiningsfull fritid. Det går ofte på å kunne delta i sosialt samvær og delta på ulike fritidsaktivitetar. I Vestnes har om lag 30 personar over 18 år slik hjelp. c. Rehabilitering kan gjevast på ulike nivå; alt frå enklare rådgjeving frå ergoterapeut og fysioterapeut til forholdsvis krevjande tiltak i sjukeheim på det høgste trinnet i omsorgstrappa. Vestnes kommune har eit rehabiliteringsteam der fysioterapeut, ergoterapeut og sjukepleiar arbeidar tverrfagleg kring den enkelte brukar. Rehabiliteringsteamet samarbeider med sjukehusa, behandlingsinstitusjonane i fylket, og dei ulike einingane i kommunen. Fysioterapitenesta i Vestnes har både kommunalt tilsette og privatpraktiserande fysioterapeutar. Vestnes kommune har eigen ergoterapeut. Ho skal hjelpe menneske som på grunn av sjukdom, skade eller anna funksjonsnedsetjing har vanskar med fungere optimalt i kvardagen. Ergoterapi inneber mellom anna: Trening av daglege gjeremål, kompensering for tapt funksjon med tekniske hjelpemiddel, tilrettelegging for aktiv fungering i heimen. Vestnes kommune har også tilsett eigen fotterapeut som gir hjelp både til heimebuande og institusjonsbebuarar. d. Sentralkjøkkenet (sjå side 16) Trinn 3 i omsorgstrappa a. Heimesjukepleie Tenesta vert ytt for å dekke kravet til nødvendig helsehjelp etter kommunehelsetenestelova. Døme på helsehjelp til heimebuande/heimesjukepleie: 10

12 v Pleie og stelleoppgåver Hjelp til å ivareta si personlege hygiene; dusj, av og påkledning. Tilrettelegging og tilpassing av hjelpemiddel kan gi hjelp til sjølvhjelp. Spesielt i rehab-fasen er motivasjon og tid viktige faktorar for å nå målet for tenesta. Når ein utfører pleie og stelleoppgåver har ein også høve til å observere sjukdomsutvikling og eventuelle biverknader av medisin. Stelle- og pleieoppgåver til personar som er i ei demensutvikling er særs krevande. v Medikamenthandtering Legen forordnar resept og medisin, medan heimesjukepleia ofte får i oppdrag å sørge for at medisin blir henta på apoteket, istandgjort, kontrollert og bringa ut til rett tid. Det er legen som vurderer kven som er i stand til å administrere medisinen sin sjølv. Heimetenestene har utarbeidd egne retningslinjer for medikamenthandtering i tråd med regelverk på området. I dag har heimetenestene ansvar for medikamenthandtering til ca 120 personar. Ca 1,5 årsverk blir nytta inne på eige medisinrom til slike oppgåver i dag. I tillegg skal medisin bringast ut og bli tatt til rett tid. v Motivasjon /støttesamtalar/mat Sjukdomsutvikling og aldring gjer at det er stort behov for daglege besøk og støttesamtalar i løpet av ei veke. Demens og psykiske lidingar kan ofte føre til redusert matlyst. God og næringsrik mat er viktig for å kome til krefter, og mange strevar med dårleg matlyst. Derfor vert også tilbereding av tørr mat også ei helseoppgåve når ein ser det i samanheng med observasjon og oppfølging. b. Dagsentertilbod og tilrettelagte aktivitetar er ofte langt meir enn ein sosial samlingsstad. Det utgjer eit heilt sentralt og grunnleggjande element i eit heilskapleg omsorgstilbod. I dei nasjonale føringane vert det lagt vekt på at dagsentertilbod vil vere avgjerande for at personar som utviklar demens vil kunne få bu heime. Ein reknar med at ein på den måten kan utsette fast plass i sjukeheim med inntil 1,5 år. Vestnes må styrke sitt tilbod til demente. Yngre med demens kan ha god nytte av grøn omsorg. Det vil vere viktig å satse på meir musikk, kunst og kulturopplevingar inn i omsorga, saman med nye faggrupper. Dagsentra blir også nytta til avlastning slik at dei pårørande får eit pusterom i ein elles hektisk kvardag. Viser her til heimel i Sosialtenestelova 4-2b. Vestnes må i tillegg prioritere også avlastningsplass i institusjon for heimebuande med demens. c. Omsorgsbustad Vi har totalt 38 husvære i Senior Plaza og Aktivitetssenteret, samt 3 på Øverbu. Det er utarbeidd eigne kriterium som vert nytta ved vurdering av søkjarane. 7 av leigetakarane er over 90 år, medan 6 av leigetakarane er under 65 år Ved siste utlysing av ledig husvære var det 11 søkjarar. Etterspurnaden er stor etter omsorgsbustad i Vestnes. Tenestetilbodet varierer stort frå tryggleik og trivsel ved å bu samlokalisert, til nokre timar heimehjelp og vidare til omfattande pleie og omsorgstenester på linje med sjukeheimstilbod. Etter kvart er det mange som har omfattande behov for tenester. 11

13 Ein omsorgsbustad med husbankfinansiering er tilpassa rørslehemma og ofte lagt til rette slik at bebuaren skal kunne ta imot heildøgns omsorg. Bustaden er bebuaren sin eigen heim, og heimetenester blir tekne imot på same vilkår som for andre heimebuande. Som sagt kan bistanden dreie seg om alt frå eit par timar heimehjelp til omfattande hjelp samansett av alle hjelpeordningane og tilsyn på natt. Heimetenestene sitt tilbod til dei dårlegaste av bebuarane i omsorgsbustad kan vere omfattande og dreie seg både om dag- og nattilbod, og såleis ligge nær omfanget av hjelp som blir gitt ved institusjonsopphald Trinn 4 på omsorgstrappa (kombinasjon heimeteneste/institusjon): Avlastning og korttidsopphald i institusjon. For heimebuande kan det vere avgjerande for å kunne å bu heime at ein periodevis har tilbod om plass i institusjon. Dette kan vere korttidsopphald, t.d. etter sjukehusopphald, eller avlastningstilbod som kan gi pårørande litt pusterom. Ein har no ein auka fokus på bruken av korttidsopphald. Også ved Vestnes sjukeheim har vi hatt ein auka bruk. Til no i 2008 (9 mnd): 38 vedtak om korttidsopphald. (3 har gått over til langtidsopphald). Same periode i fjor: 30 vedtak (men da med fleire rom i bruk, og 6 gjekk over til langtidsopphald). Avlastningsopphalda er her rekna med. Ein person kan ha hatt fleire opphald. Vedtak om avlastningsopphald vert gjeve for å gi omsorgspersonar ute i heimane ei avlastning. Alt etter behov kan ein ha tilbod om faste rullerande avlastningar, eller ein kan søke og få innvilga etter meir spredte ynskjer og behov. Vedtak om korttidsopphald vert gjeve ut frå tenestemottakaren sine behov. Det kan vere ulike observasjons- og utredningsbehov, samt behov for rehabilitering. Kartlegging av behov med tanke på å sette inn rett tenestetilbod i heimen slik at brukaren kan få bu og leve sjølvstendig i eigen heim. Ved korttidsopphald får ein også vurdert medisinering, ernæringstilstand eller anna behov for rehabilitering etter ulike skade-/ sjukdomstilstandar. Ein tenkjer ofte på rehabiliteringsopphald etter sjukehusinnlegging, men ein kan og bør like gjerne tenke opphald for å unngå sjukehusopphald. For mange gamle er det ei belastning å kome på sjukehus, og samfunnsøkonomisk er dette også viktig. I eldreundersøkinga kjem det fram at 0,5% ønskjer sjukeheimsplass, men dei presiserer samstundes at det er avlastningsplass dei ønskjer seg! Heimetenestene Omfattande tiltak i heimen på trinn 4: Vi har ein del omsorg med omfattande tiltak heime hos brukaren. Tilbod med eit høgt timetal vert utført i heimen, ofte i omsorgsbustad. Det er to hjelpeordningar som er alternative til ordinær heimeteneste. Dette er ordninga med Brukarstyrt personleg assistent og Omsorgsløn : 12

14 BPA-Brukarstyrt personleg assistent: Ei ordning der den hjelpetrengande ofte sjølv har eit hovudansvar for organisering av tenesta. Det vert gitt øyremerka statlege tilskott i 3 år for å få til gode fleksible ordningar i slike tilfelle. I Vestnes har 6 personar over 18 år slik ordning. Vi forventar ein auke i etterspurnaden av slike tenester. Omsorgsløn: Lønn til personar som har eit særleg tyngande omsorgsarbeid. Utfrå søknad og vurdering kan slik løn bli gitt. Vestnes kommune har utarbeidd eigne kriterium og retningslinjer til bruk i vurderingsarbeidet. I Vestnes har 13 personar ei slik ordning. Vi forventar ein auke i bruk av slike ordningar Dei tre øvste trinna i omsorgstrappa (institusjonsomsorg): På desse trinna i omsorgstrappa vert det gitt hjelp til dei sjukaste heimebuande og heildøgns omsorg i institusjon. Det kan vere ulik oppfatning om heildøgns omsorg berre skal gjelde for institusjonsomsorg, eller om det også kan femne om omsorgsbustader der det blir gitt hjelp heile døgnet for dei med størst hjelpebehov. Det finst ingen nasjonal eller alment akseptert definisjon her. Med heildøgns omsorg kan det vere eit spenn frå ein situasjon der det er nokon på vakt i bygninga (t.d. omsorgsbustader) heile døgnet, til ein situasjon det det er fleire tenesteytarar saman med brukaren kontinuerleg. Dette kan gjelde både institusjon og omsorgsbustad. Ein kan ofte sjå at dess yngre brukarane er, dess vanlegare er det å gi heildøgns omsorg i omsorgsbustad, medan det for eldre brukarar er vanlegare å gi institusjonsplass ved behov for heildøgns omsorg. Det kan hende at dette kan endre seg i framtida. Institusjonsomsorga Av institusjonar med heildøgns omsorg og pleie i Vestnes har vi Vestnes sjukeheim, Tresfjord trygdeheim, Mariebo og Oppigarden. Søknader om institusjonsplass vert behandla i kommunens fagråd, og kommunelegen har delegert mynde til å fatte enkeltvedtak om tildeling av plass. Klager vert behandla av klientutvalet, og eventuelt vidaresendt til fylkeslegen. Vestnes Tresfjord Aldersgruppe sjukeheim trygdeheim Mariebo Oppigarden Under 60 år år år år over 90 år Gj. Snitt alder 83,8 89,

15 På sjukeheimen er over 2/3 av brukarane i aldersgruppa år. Yngste 59 år, eldste 102. Ved Tresfjord trygdeheim er halvparten av brukarane over 90 år, og gjennomsnittsalderen er over 89 år. Yngste 75, eldste 104. På Mariebo og Oppigarden er dei fleste av brukarane i aldersgruppa år. a) Vestnes sjukeheim Institusjonen driv etter kommunehelsetenestelova med føreskrifter og regelverk som legg krav og føringar i høve tenestetilbodet. Overordna målsetting: om individretta omsorg, tryggheit og trivsel. Sikre god livskvalitet gjennom ei teneste bygd på respekt og forståing. 45 plassar fordelt på 2 etasjer. Alle enkeltrom. - post 2: 26 plassar, av dette er 7 plassar tilrettelagt for rehabilitering i eiga fløy i aktivitetsenteret. - post 3; 19 plassar, av dette 1 eige rom for lindrande behandling. Legeressurs / fast tilsynslege: 7,5 t pr.veke (0,17 legetime pr. pasient pr. veke ) Med det pasientgrunnlaget institusjonen har i dag, har vi eit større behov for legeteneste. Fast legeressurs er det beste, då kjennskap til pasienten gjer vurderingar lettare i høve behandling. Stillingsinstruks og rutinar er fastlagde for å sikre at pasientane får ei sjukepleieteneste som held fagleg standard. Vi har sjukepleiedekning i turnus, og er også sikra gjennom samordna kommunal sjukepleiedekning heile døgnet. Pasientgruppa ved sjukeheimen har svært samansette problemstillingar og diagnosar. Dei fleste bur i dag lengre heime og er langt dårlegare når dei kjem inn. Sjukehusa sender ut pasientane i ein tidlegare fase enn før. Auka bruk av korttidsopphald krev stadig nye individuelle tilretteleggingar. Institusjonen får ansvaret for pasientar med særskild krevjande pleie, og dette er både kompetanse og ressurskrevjande. Eining for palliativ / lindrande behandling er eit nytt tilbod ved sjukeheimen. Dette er eit spesialbygd pasientrom som kom i stand som eit samarbeidsprosjekt mellom institusjonen og heimetenesta. Oppbygging av rommet vart økonomisk støtta av helsedirektoratet. Tilbodet gjeld personar som av ulike årsaker treng smertelindring, og der det blir vanskeleg eller lite ønskjeleg å gi hjelp i heimen. Tilbodet treng ikkje gjevast på sjukehus. Dette kan gjelde kreftsjukdom eller andre alvorlege tilstander. Eit tilbod som dette er både ressurs- og kompetansekrevande. Det er krav om ekstra tid til samtale (pasient og pårørande), kompliserte medisinske prosedyrar, nært samarbeid med fastlege/ tilsynslege, samarbeid med andre kommunale instansar, samt 2 linjetenesta/spesialisthelsetenesta (kreftavdeling og palliativt team). Vestnes sjukeheim er bygd etter gammal sjukehusmodell. I ei stor samla avdeling skal ein altså gi eit samla fagleg forsvarleg tilbod, samtidig med at også individuell livskvalitet skal ivaretakast. Dette er ei av våre største utfordringar. Pr. i dag har vi 0,5 årsverk for aktivitør. Ho går inn i avdelingane og arbeider opp mot få pasientar og 14

16 også mot større grupper. I samarbeid med avdelingspersonalet gir ho det lille ekstra som skal vere med å gi livskvalitet. Behovet er større enn det vi i dag stettar. Observasjon og vurdering av pasienten er ein viktig sjukepleieoppgåve, men den medisinske behandlinga er legen sitt ansvar. Studier viser at sjukepleiarane sitt vurderingsansvar for skrøpelege eldre er omfattande og aukande. Situasjonane er kompliserte, og sjukepleiarar ivaretek i stor grad vurderinga av pasienten sitt behov for helsehjelp. Eldre menneske er ei pasientgruppe som har større behov for observasjon og behandling enn ein tidlegare har erkjent. b) Tresfjord trygdeheim Institusjonen driv etter sosialtenestelova og i tråd med tilhøyrande forskrifter og regelverk som legg føringar på tenestetilbodet. Overordna målsetting: Individretta omsorg, tryggleik og trivsel. Sikre god livskvalitet gjennom ei teneste bygd på respekt og forståing. Pr i dag har vi 26 faste plassar + 1 akuttplass. Fast tilsynslege med 4 t pr veke. Trygdeheimen har pensjonærar med til dels samansette hjelpe- og behandlingstilbod. Hos dei som søkjer plass i institusjon er ikkje alltid det fysiske funksjonsnivået den største utfordringa. Ofte er det menneske som bur heime som opplever aukande grad av sosial isolasjon og utryggleik og som difor søkjer institusjonsplass. Dei har nødvendigvis ikkje behov for den totale kompetanse som ligg i sjukeheim, men dei har eit større behov enn det ein kan klare å gi i heimen og i omsorgsbustad. Dei fleste som får langtidsopphald i trygdeheim har først hatt tilbod om fleire korttidsopphald. Dersom sjukdomstilstanden/hjelpebehovet vert endra vil ein vurdere behov for overflytting til sjukeheim. I 1. etasje ved trygdeheimen har vi felles dagsenter for heimebuande eldre og institusjonen sine pensjonærar. To dagar i veka er det ope for dei heimebuande. Dei er då ein dag saman med institusjonen sine pensjonærar og har ein dag åleine. Tilbodet til institusjonen sine pensjonærar er fram til middagstid, medan dei frå bygda er der til etter kaffitid. Ordninga med felles dagsenter er ei ordning som viser seg å fungere særs godt. c) Mariebo og Oppigarden For å få plass ved institusjonane skal ein være under utredning for demens eller ha fått diagnosen. Mariebo og Oppigarden arbeider etter smått er godt prinsippet. Der tek ein utgangspunkt i eit lite fysisk miljø, med få stabile personar ikring seg. Målet er å sikre ein god livskvalitet og tryggheit for personar med demens. Dei må møtast med respekt og forståing, tilrettelegging og omsorg, slik at dei kan få ivareta sine funksjonar lengst mogleg. Demenspasientar kan kome inn til avlastningsopphald eller korttidsopphald. Dette kan vere for å avlaste pårørande, eller til observasjonsopphald knytt opp til deira sjukdom. Målet er å kunne bruke ein plass til dette formålet. Dersom funksjonsnivået 15

17 endrar seg, må ein i kvart enkelt tilfelle vurdere flytting til anna tenestetilbod, t.d. sjukeheim. Etter salet av Vestnes trygdeheim vart det bestemt av kommunestyret at kr av inntektene frå salet skulle gå til opparbeiding av uteareal for Mariebo og Oppigarden. Eit organisert samarbeid mellom ei arbeidsgruppe samansett av tilsette ved institusjonen og tilsette frå tekniske tenester starta opp i Målet var å lage ein levande hage som bebuarar, personale og pårørande kan bruke aktivt. Arbeidet med hagen vore prioritert i Vi har fått ein fin, opparbeidd hage som er til stor glede for mange. Hagen er bygd med stiar som fører tilbake, blomster og frukttre, lysthus, fontene med sildrande vatn og hønsehus. Det største arbeidet med hagen er gjort, men den skal vedlikehaldast, og det skal plantast meir i åra framover. Tiltaket har vore svært positivt for både brukarar og personale ved avdelingane. d) Sentralkjøkkenet Sentralkjøkkenet skal produsere og framby alle produkt etter dei ernæringsmessige, hygieniske og sensoriske krav som blir stilt, innafor gitte økonomiske rammer (med utgangspunkt i retningslinjer for kosthaldet ved helseinstitusjonar av Statens ernæringsråd 1995). Sentralkjøkkenet leverer ut varm middag til alle institusjonane, dag/eldresenter og etter behovsprøving til heimebuande. Totalt produserer kjøkkenet i dag omlag 250 porsjonar middag m/suppe eller dessert yrkedagane. Ca 130 porsjonar på helg. Kaffimat lagar ein til ca halvparten dagleg. Mellom 70 og 90 heimebuande mottek middag dagleg gjennom veka i overkant av 20 på laurdag / søndag. Ut frå ressursar i sentralkjøkkenet / lav bemanning helg, klarer ein ikkje å halde same produksjonen på helg som på kvardagane. Utkøyringa i veka vert utført av Dagsenter Strandbo (klienttiltak ), og på helg er det eit privat firma som har oppdraget. Sentralkjøkkenet fungerer dessutan som avdelingskjøkken for sjukeheimen med all tørrmat og oppvask. Ei omlegging av det kommunale tenestetilbodet frå institusjon til fleire tiltak for heimebuande, vil vere ei ressursmessig utfordring for sentralkjøkkenet. Pakking og distribusjon av enkeltporsjonar er langt meir ressurskrevande enn distribusjon i bulk. Omlegging frå varmmat-distribusjon til kaldmat, har tidlegare vore diskutert. For sentralkjøkkenet si side ville dette vere eit godt alternativ. Men for mottakarsida er det ingen fordel. Institusjonane og dag/eldresentra har ikkje verken plass eller utstyret som blir kravd til dette. For heimetenesta ville det også by på auka behov for ressursar med tanke på å gi hjelp i heimane i samband med måltida. Difor er dette samla sett inga god løysing. 16

18 6. Utfordringar i planperioden og i eit langtidsperspektiv 1. Diagnosar der Vestnes kommune har store brukargrupper 2. Forholdet mellom trinna i omsorgstrappa Korleis gjere maksimal nytte av tilboda 3. Kompetanse og rekruttering 4. Bygningsmessige utfordringar 6.1 Diagnosar der Vestnes kommune har store brukargrupper Tenestetilbodet må ta utgangpunkt i den einskilde sine behov og utfordringar. Ein kan i denne samanheng sjå tilbodet ut frå spesielle utfordringar knytta til diagnose. Vi vil difor gå nærmare inn på brukargrupper der vi har særskilte utfordringar Demensomsorg: Demensplan 2015 (frå Helse- og omsorgsdept.) gir føringar for kommunane si satsing innan dette området. Det er forventa ei auka satsing p.g.a. at all informasjon pr i dag tyder på at det i åra framover vil verte ein stor auke i talet på personar med demens, også yngre. Ein vil få behov for fleire institusjonsplassar og auka kompetanse. Som sagt har vi i Vestnes kommune 16 spesielt tilrettelagde plassar for demente. Mange av dei som bur i vanlege sjukeheimsavdelingar har også demens, ofte i tillegg til andre sjukdommar og vanskar. Så mange som 80 % er i ein slik situasjon i dag. Heimetenestene gir i dag tilbod til om lag 30 personar der demensutviklinga er det mest framtredande og gjev funksjonstap. Aldersfordelinga er frå om lag 55 år og til over 90 år. Det er stor skilnad på tenesteomfang, alt frå støttesamtalar/oppfølging kvar 14 dag, til dagsentertilbod 4 dg pr veke med stor grad av helsetenester og praktisk bistand frå heimesjukepleia. 14 av desse bur i dag i lag med ektefelle, dei andre åleine. Tilrettelagde dagsentertilbod, støttekontakt og avlastningstilbod er heilt avgjerande for at desse menneska kan bu lengst mogleg i eigen heim MS og nevrologiske sjukdomar: (slagramma, Parkinsons sjukdom, ryggmarksbrokk): Heimetenestene gir i dag tenester til 36 personar med nevrologiske sjukdomar. 16 av desse er under 63 år. 17

19 Fleire har til dels store og omfattande hjelpebehov for å kunne greie seg i kvardagen i eigen bustad. Fleire nyttar seg av ordninga med omsorgslønn, og/eller brukarstyrt personleg assistent i kombinasjon med kommunale tenester. Heimetenestene nyttar i dag store ressursar til denne gruppa. Vestnes kommune har 2 sjukepleiarar som har tatt vidareutdanning i nevrologisk sjukepleie. Når det gjeld nevrologiske sjukdommar, må ein nemne at talet på personar i Vestnes kommune med MS-diagnose ligg langt over landsgjennomsnittet Kreftomsorg: Det siste året har vi hatt omlag 30 personar med kreftdiagnose. Utifrå erfaring veit vi at det kan variere noko. Fleire lever med sin sjukdom utan mykje tenester frå hjelpeapparatet. Historia syner oss at dei fleste med ei alvorleg kreftdiagnose vil bu heime lengst mogeleg. Mange ønsker regelmessig kontakt med heimesjukepleia for å være viss på at tenesteapparatet er der når behovet for tenester aukar. Ergoterapeut kjem ofte med ulike hjelpemiddel. God kontakt mellom den sjuke og deira pårørande og lege er her avgjerande for at folk skal føle seg trygge heime. Samarbeidsmøte og oppfølgingssamtaler er svært ressurskrevjande. Sjukdomsutvikling, ernæringsproblem og smertebehandlilng heng nøye saman, ofte er det opptrapping og endring på den medisinske behandlinga. Pårørande er også ein viktig del i denne omsorga. Dei kan være ein stor ressurs, men også kreve mykje ressursar. Vestnes kommune har 2 sjukepleiarar som har tatt vidareutdanning i kreftomsorg Rehabilitering: Rehabilitering er ei lovpålagt kommunal teneste. I Vestnes kommune driv vi rehabilitering både på sjukeheimen og ute i heimane. Dette er tidkrevande arbeid. Det er heilt avgjerande at Vestnes kommune raskt kan sette inn tilstrekkleg med tid og ressursar for at menneske som er utsette for akutt sjukdom eller ulukker, kan bli motiverte til aktivisering og rask tilbakeføring til sin eigen heim. Det er særs viktig for eldre at dei får vere i nærmiljøet sitt under rehabiliteringsperioden. Det er stor samfunnsøkonomisk gevinst i at folk menneske kan flytte heim att i staden for å bli verande på institusjon. Vestnes kommune har fleire sjukepleiarar som har vidareutdanning i rehabilitering. Økonomiske ressursar avgjer kor mykje desse kan arbeide med opptrening/rehabilitering i tillegg til pleie Psykiatri tenestene: Psykiatritenesta i Vestnes kommune er desentralisert ved at dei tilsette med vidareutdanning i psykiatri er spreidde i dei ulike einingane. Dei fleste menneske med psykiske lidingar ønskjer å bu i eigen heim, og leve eit så sjølvstendig liv som mogeleg. Brukarar med denne diagnosen nyttar dei ordinære tenestene. I tillegg driv vi eit eige psykiatrisk dagsenter som pr i dag gir hjelp til ca 15 brukarar. Mange bur i eigen bustad, ein del leiger både privat og kommunalt. Ein del menneske med psykiske problem har dårleg økonomi og økonomiske problem. Dette kan ytterlegare svekke den psykiske helsetilstanden. Oppfølging, støttesamtalar og motivasjon til å meistre kvardagen er det viktigaste. Vi har 6 omsorgsbustader i Aktivitetssenteret spesielt tilrettelagt for denne gruppa. Mange har oppfølging frå heimetenestene. Vestnes kommune har tilsett 12 hjelpepleiarar med vidareutdanning i psykiatri. 18

20 Ein av dei psykiatriske sjukepleiarane er koordinator for psykiatritenestene i Vestnes. Ho koordinerer psykiatritenestene mellom einingane og mellom barne- og vaksenpsykiatri. Ho er også kontaktperson overfor alderspsykiatrisk avdeling og kommunen, samt kontaktperson i forhold til psykisk helsevern innan 2. og 3. linjetenesta i helseføretaka. 6.2 Forholdet mellom trinna i omsorgstrappa Korleis nytte tilboda maksimalt Allereie i planen sine visjonar og målsettingar har ein lagt grunnlaget for korleis nytte tilboda maksimalt. Individuelle ønskje og behov skal ligge i botnen for å gi eit individuelt tilrettelagt tilbod med rett hjelp til rett tid (LEON-prinsippet). Behov kan endre seg over tid (kort- eller langvarig). Dette set krav om ei fleksibel teneste, der tenestemottakar skal kunne variere mellom tenestetilbod på dei ulike nivå i omsorgstrappa. Kommunehelsetenestelova, sosialtenestelova og lov om psykisk helsevern utgjer grunnstammen av lovverk som gir befolkninga retten til helsehjelp og rett til omsorg og pleie. Lovene definerer også kva type tenestetilbod som skal vere tilgjengelege. Tilbodet skal utformast i samarbeid med den hjelpetrengande. Det er i stor grad opp til kommunalt fagleg skjønn å vurdere omfang, kva teneste som skal innvilgast, og kvar (t.d. i heim eller institusjon). Tilbodet skal vere fagleg forsvarleg. Tenestetilbodet skal vere definert og gjevast i form av enkeltvedtak, og med informert rett til å klage. Dette krev at tenestene er godt organiserte med god kommunikasjon og samarbeid internt. Til dette formålet er det oppretta eit fagråd samansett av kommunelege, driftsleiarane for institusjonane og heimetenestene. Dei møtest kvar veke for å gjennomgå og koordinere tenestene, og for å gjere vedtak om inntak i institusjon. Vedtaksmynde er lagt til kommunelegen. Dette krev at både heimetenestene og institusjonane er klare i høve sine tenestetilbod. Dette gjeld ikkje minst type opphald i institusjon. Kriterium for plass ved avdelingane Mariebo og Oppigarden er definerte. Det er også nedfelt i vedtak om plass at ein ved endra funksjonsnivå må kunne rekne med til anna tenestetilbod (sjukeheim eller trygdeheim). Tresfjord trygdeheim med sine 27 plassar (26 faste og 1 akutt), bør definerast slik: 3 korttidsplassar (med variabel bruk i høve avlastning og utredning) 24 langtidsplassar Ved eventuell reduksjon i talet på plassar, bør talet på langtidsplassar reduserast. Det er behov for ei klårgjering av kva type plassar/tenestedefinering ein skal ha også ved Vestnes sjukeheim. Med 45 plassar; 6 korttidsplassar (dvs 2 avlastningsplassar og 4 rehabilitering-/ utredningssplassar) 1 palliativ plass 38 langtidsplassar 19

21 Innanfor langtidsplassane vil der, som i dag, vere nokre svært ressurskrevande brukarar. Signal frå sentralt hald, samt igangsette forsøk, gjer at ein for framtida nok vil få avdeling/institusjon på eit nivå mellom sjukehus og sjukeheim; såkalla intermediære avdelingar. Dette for å frigjere kapasitet og unngå ferdigbehandla pasientar i sjukehus. Dessutan vil det vere vanskeleg å sjå at dei mindre kommunane skal ha både kompetanse og ressursar nok til å ta i mot desse pasientane. Intermediære avdelingar kan kome til å bli oppretta gjennom interkommunalt samarbeid eller i samarbeid mellom kommune og helseforetaket. Dersom talet på institusjonsplassar skal reduserast, så bør reduksjonen kome på langtidsplassane. Ein vil meir enn nokon gong ha behov for korttids- og avlastningsopphald. Heimetenestene må også styrkast dersom talet på institusjonsplassar skal reduserast. Når ein skal vurdere korleis innsatsen i pleie- og omsorgstenesta i Vestnes kommune er, kan det vere informativt å sjå på KOSTRA-tal for Møre og Landet Vestnes Romsdal eks. Oslo Rauma Haram Molde Lønsutgifter pr årsverk Sjukefråvær 10,4 12,4 12,2 14,0 10,0 14,3 Nto utg institusjon pr innb Nto utg instit. pr innb over 80 år Nto utg pr institusjonsplass Plasser i inst i % av innb over 80 år 26,5 20,3 18,5 24,7 16,5 18,4 Plasser i inst og omsorgsbustader i % av innb over 80 år 37,3 32,0 29,0 29,0 21,0 21,0 Andel bebuarar på institusj under 67 år 8,1 10,3 11,9 12,8 Andel bebuarar på institusj over 80 år 70,7 77,9 73,8 83,2 85,7 71,1 Andel innb over 67 år som bur på inst 10,2 7,1 6,1 10,2 6,1 6,8 Andel innb over 80 år som bur på inst 20,4 14,9 13,9 20, ,6 Andel inst bebuarar på langtidsopphald 86,9 82,2 81,3 91, ,6 Andel bebuarar på tidsbegrensa opphald 13,1 18,9 20,2 8, ,4 Andel demente plassar i skjerma avd 15,2 18,7 21,5 26,9 16,3 12,6 Antall plassar avsatt til kortidsopphald 2,9 12,9 14,5 15,4 5,4 14,8 Tala er korrigerte for sjukeheimsavdelinga Ivartun (PU), slik at dei gjeld dei ordinære sjukeheimsplassane i kommunen. 20

22 6.3 Kompetanse og rekruttering Å styrke den faglige kompetansen er ein av dei viktigaste strategiane for å sikre kvaliteten på tenestetilbodet. Det er også ein naudsynt føresetnad i det langsiktige arbeidet med å sikre god ressursutnytting. Vi veit også at gode fagmiljø rekrutterer og motverkar høgt sjukefråver. Oversikt over personell innan omsorgstenestene: Vestnes sjukeheim: Personalressurs 42,25 årsverk (inkl. driftsleiar) Stor del av personale har fagutdanning (høgskule og vidareutdanning) Sjukepleiar 9,75 årsverk Hjelpepleiar 27,3 årsverk Sjukepleiar med vidareutdanning i kreftomsorg og geriatri Hjelpepleiarar med vidareutdanning innan psykisk helse Fysioterapeut 0,5 årsverk Aktivitør 0,5 årsverk Tilsynslege 0,20 årsverk Tresfjord trygdeheim: Personalressurs 20,55 årsverk Sjukepleiar 3,10 årsverk Hjelpepleiar 10 årsverk Aktivitør 0,9 årsverk Legeressurs / tilsynslege med 4 t pr.veke Mariebo og Oppigarden (institusjonar for demente) Personalressurs 21,2 årsverk 2,0 årsverk høgskuleutd m/ videreutdanning i geriatri. 1,6 årsverk høgskuleutdanning 2,6 årsverk hjelpepleiar m/videreutdanning 14,0 årsverk hjelpepleiar/omsorgsarbeidar 1,0 årsverk assistent 2,5 t pr. veke Heimetenestene Personalressurs 51,5 årsverk 15,56 årsverk sjukepleiar/vernepleiar (av desse 5 med vidareutdanning) 17,53 årsverk hjelpepleiar (av desse 3 med vidareutdanning) 8,70 årsverk heimehjelp 3,55 årsverk aktivitør/dagsenter 6 årsverk andre, dvs fysioterapeut, ergoterapeut, fotpleiar, heimevaktmeister Vi må ha fokus på vidareutdanning av eigne tilsette. Dette kan gjerast som tiltak ved bruk av eigne midlar, eller ved å nytte kompetansemidlar frå fylket. Det er også viktig å skolere våre ufaglærte tilsette ved eigne kurs, eller kurs i samarbeid med andre 21

23 kommunar. Vi får i 2008 ca kr frå Møre og Romsdal fylke til kompetanseutvikling. Dette blir brukt både til etterutdanning, kursing og vidareutdanning. Vi vil for framtida få bruk for alle type utdanningar; både tilsette med fagbrev og høgskoleutdanna innan helse og omsorg. Uønska deltid i pleie- og omsorg: Det vart gjennomført ei omfattande undersøking i forhold til uønska deltid i Undersøkinga viste at vi har svært få i helgestillingar som ønskjer heil stilling. Utfordringane ligg i at tilsette i 40-60% stilling ønskjer utviding til 80 eller 100%. Det er klart mest uønska deltid innan institusjonsomsorga. 6.4 Bygningsmessige utfordringar Heimetenestene har nye og gode bygningar. Aktivitetssenteret har gode lokale for kontor til heimetenesta, fysioterapi, ergoterapi, fotterapi, rehabiliteringsavdeling med 6 pl (no brukt som sjukeheimsavdeling), 7 husvære for menneske med psykisk liding, Senior Plaza vart bygt i 2002 og har 31 omsorgshusvære. Mariebo og Oppigarden er ny-renoverte. Vestnes sjukeheim vart teken i bruk i 1982 og er forholdsvis nedsliten. Mange små rom utan tilfredstillande bad og toalett. Vi har starta oppgradering i 2008 i tråd med politiske vedtak og er nett ferdig med 7 pasientrom. Vidare oppgradering er naudsynt. Inga totalrenovering er planlagt, men vil vere viktig både med omsyn til pasientane sin kvardag, samt dei tilsette sin arbeidssituasjon. Gjennomført: - 7 større og betre tilrettelagde pasientrom ( 3 i post 3 og 4 i post 2 ) - Renovert felles hovudbad og dusjrom Oppstarta, men ikkje gjennomført: - Stue som kan gi betre tilrettelegging for ulike daglege gjeremål og aktivitetar Er oppstarta i post 2 - Ein meir funksjonell arbeidssituasjon omkring servering av måltida Er oppstarta i post 2 Ikkje oppstarta: - Personalrom/ arbeidsrom som gir høve til å ta i bruk data som arbeidsverktøy, i tråd med vedtekne fagprogram for pleie og omsorg i kommunen. - Skifte av golvbelegg i avdelingane - Ombygging av eit par små lagerrom ( institusjonen var ikkje bygd med tanke på så mykje utstyr og hjelpemiddel som er i bruk dagleg no ) Seinare er det kome branntekniske krav til overrislingsanlegg i institusjonen. Dette vert no utført samtidig med anna ombygging. 22

24 Vedtekne rammer dekker ikkje total oppgradering/ombygging, og må vidareførast i investeringsbudsjettet for Tresfjord Trygdeheim vart teken i bruk i Ei arbeidsgruppe nedsett av administrasjonssjefen kom med følgjande vurdering sommaren Utbetringar det er behov for dersom institusjonen skal brukast i eit 5-årsperspektiv: Golvbelegg: bør skiftast i storparten av hovudetasjen, både pasientrom og gangar Pasientromma, mange av romma bør målast og få ei generell oppussing Alarmanlegg, må utskiftast. El. anlegg, feste ledninger og supplere kontakter så langt det let seg gjere utan omfattande tiltak/kostnad. Utbetringar det er behov for dersom institusjonen skal brukast i eit 10-årsperspektiv: Nytt ventilasjonsanlegg, dette er omfattande og kostbart tiltak. Bad m/dusj på pensjonærromma, dei fleste romma har berre eit lite toalett. Skal trygdeheimen brukast i ein lengre periode er utviding av toalett til bad m/dusj eit av tiltaka som må gjerast. Reint praktisk går det truleg å få til ved at ein tek vekk ein liten kjøkkenkrok på pasientromma og reduserer gangareal. Elektrisk anlegg, det må nok til ei større utbedring av det elektriske anlegget inkl. alarmanlegg og bedra belysning på pasientromma. Utskifting av vindu, Golvbelegg og maling, golvbelegga skiftast og mykje innvendig måling. Generell opprusting, i tillegg til det som er nemnt ovanfor må det gjerast mykje generell vedlikehald/oppussing, også ein del på varme og vassanlegget. Tak og utvendig bygning, har ikkje vurdert tak og utvendig anlegg, truleg må det gjerast tiltak her også. Sprinkling av bygget 7. Forslag til tiltak på kort og lang sikt. Forslag til tiltak vil avhenge av økonomiske ressursar og tilgang på kompetanse. Tiltak på kort sikt ( ). Nokre av tiltaka kan kanskje gjennomførast ved omdisponering av personalressursar. Dette gjeld tiltaka 1 til 6. Tiltaka 7, 8, 9 og 10 vil kreve auka budsjettrammer. 23

25 1. Demensomsorga Tiltak: Oppretting av kommunalt demensteam for å kunne komme tidleg inn med kartlegging /oppfølging og informasjon om tenestetilbodet. Oppfølging og rettleiing av personalet både i sjukeheimane og i heimetenestene, men med særskilt fokus på dagsenterpersonalet og heimehjelpene. Demensteamet står her i nært samarbeid med alderspsykiatrisk team på Hjelset. 1 plass v/ Oppigarden bør nyttast til utredning/kartleggingsopphald 1 plass bør brukast til avlastning for heimebuande. Behovet for institusjonsplassar kan reduserast dersom tilbod om dagsenter og avlastning er tilstrekkeleg på plass. 2. Nevrologiske sjukdommar (slagramma, Parkinsons sjukdom, ryggmarksbrokk): Tiltak: Nokre av brukarane er i ein slik livssituasjon at avlastningsopphald er naudsynt. Fleire kunne ha god nytte av rehabiliteringsopphald med tettare oppfølging i høve kost /ernæring og aktivisering/trening. 3 plassar skal nyttast til rehabilitering. Sjukeheimen og heimetenestene samarbeider her om tenestetilbodet. 3. Kreftomsorg Tiltak: Oppnemning av kommunale kreftkontaktar, både i sjukeheim og i heimetenestene. Dei skal tidleg gi informasjon om kommunale tenestetilbod. Det gjeld også bruk av palliasjonsrommet på sjukeheimen. Kreftkontaktane skal koordinere samarbeidet mellom 1. og 2. linjetenesta. Kreftkontaktane gir opplæring i palliasjon til sjukepleiarar og anna helsepersonell både i heimetenestene og i sjukeheim. Sjukeheimen og heimetenestene samarbeider om tenestetilbodet. 1 tilrettelagt rom vert nytta til kreftomsorg, eller til andre med stort behov for smertelindring. 4. Rehabilitering Tiltak: Ha tilstrekkeleg med rehabiliteringsplassar tilgjengeleg for føremålet (3 plassar) Rehabiliteringsteamet med ergoterapi, fysioterapi og rehabiliteringssjukepleiar må oppretthaldast for å kunne sørge for oppstart av aktiv rehabilitering uavhengig av om det er i institusjon eller i heimen. Oftast er det tenleg å starte ein rehabiliteringsprosess i ein tilrettelagt rehabiliteringsplass med kort avstand til fysioterapeut, trimrom og hjelpemiddel. Heimen må ofte utbetrast og ulike hjelpemiddel må på plass. 5. Omorganisering av dagsentertilbod Ved reduserte rammer til heimetenestene har ein redusert opningstida på dei ulike dagsentra. Dette har gjort drifta lite effektiv. 24