SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: M74 Arkivsaksnr.: 21/272

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: M74 Arkivsaksnr.: 21/272 SAKEN AVGJØRES AV: Kommunestyret SAMARBEID OM BRANN- OG REDNINGSTJENESTE FOR RINGERIKE, HOLE, JEVNAKER OG MODUM Rådmannens innstilling 1. Modum kommune skal delta i utredningsarbeidet om et felles samarbeid om brann- og redningstjeneste for kommunene Hole, Jevnaker, Modum og Ringerike. 2. Utredningsarbeidet skal organiseres som beskrevet i saksframlegget. 3. Kostnader til utredningsarbeidet deles forholdsmessig mellom kommunene etter innbyggertall. Kommunene dekker selv egne kostnader knyttet til deltakelse i utredningsarbeidet. 4. Ringerike kommune skal være den formelle avtaleparten med ekstern konsulent. 5. Modum kommunes andel av utgiften til utredningen på kr inkl. mva, finansieres ved bruk av formannskapets disposisjonskonto. Vedlegg Disposisjon og foreløpig innholdsfortegnelse for utredningsarbeidet Kortversjon Det er ønske om at kommunene Hole, Jevnaker, Modum og Ringerike utreder mulighetene for et felles samarbeid om brann- og redningstjeneste. Utredningen skal vise konsekvenser ved en felles brann- og redningstjeneste, videreføring av nåværende brannordninger og et eventuelt utvidet forpliktende samarbeid mellom de fire kommunene. Utredningsarbeidet vil pågå fra mars til september, med møter og medvirkning fra kommunene underveis. Rapporten fra utredningen med anbefaling om veien videre, skal legges fram til kommunestyret i oktober. Kostnader til utredningsarbeidet skal deles forholdsmessig mellom kommunene etter innbyggertall. Kommunestyret anbefales å gå for å utrede et brannsamarbeid. Bakgrunn Både i Ringerike (som dekker både Ringerike og Hole kommune) og i Jevnaker er det utarbeidet

2 utredninger om fremtidens brann- og redningstjenester i kommunene. I Modum er det nylig utarbeidet en handlingsplan etter internrevisjon og ROS-analyse. I alle kommuner er det et ønske om å se nærmere på mulighetene for et regionalt samarbeid. Vedtak i kommunestyrene i 2019 og 2020 I Ringerike kommunestyre ble spørsmålet om framtidens brann og redningstjeneste og mulig samarbeid med nærliggende kommuner behandlet i møte i sak 157/19, og det ble fattet følgende vedtak: 1. Kommunestyret ber rådmannen starte forarbeidet og å utrede kostnadene for bygging av ny brannstasjon og ny lokalisasjon i Hønefoss sør. 2. Kommunestyret ber rådmannen gå i dialog med private aktører på Eggemoen, Forsvaret og Jevnaker kommune, for et eventuelt offentlig-privat samarbeid om en brannstasjon på Eggemoen. 3. Kommunestyret ønsker å videreføre samarbeidet med Hole kommune, og eventuelt utvide samarbeidet til å omfatte Jevnaker og Modum kommuner. Rådmannen bes om å avklare et mulig utvidet interkommunalt samarbeid. 4. Som en del av beslutningsgrunnlaget bes det om at det tas et nærmere avklaringsmøte med nærliggende kommuner for et videre samarbeid. 5. Som en del av beslutningsgrunnlaget må fremtidsbilde i lys av fellesprosjektet (Fre16) og nye bosetningsmiljøer vurderes I Jevnaker og i Modum kommune har det i begge kommunestyrene blitt fattet vedtak om å se på mulighetene for å utrede et brannsamarbeid med nabokommunene. Jevnaker kommunestyre behandlet spørsmålet om framtidens brann og redningstjeneste i møte i sak 62/20, og det ble fattet følgende vedtak: 1. Jevnaker kommune utreder i samarbeid med Hole, Modum og Ringerike, muligheten for etablering av et felles Interkommunalt selskap (IKS) for brann- og redningstjeneste i regionen. 2. Det forutsettes at det bygges ny brannstasjon på Eggemoen som tilfredsstiller dagens og fremtidens krav til brann og redning i Jevnaker. 3. Det forutsettes at samarbeidet ikke gir merkostnader som følge av kryssfinansiering eller krav til beredskap utover lov og forskrift som gjelder for kommuner. Modum kommunestyre behandlet spørsmål om framtidens brann og redningstjeneste i møte den , sak 102/20, og det ble fattet følgende vedtak: 1. Utrede hvilke brannvesen som er best for innbyggerne i Modum. a) Modum kommune utreder i samarbeide med Ringerike, Hole og Jevnaker opprettelsen av en felles brann og redningstjeneste for kommunene. 2. Kostnader til utredningsarbeidet knyttet til punkt 1, deles likt mellom kommune basert på folketall pr I Hole kommune har ikke spørsmålet om fremtidens brann og redningstjeneste, eller utvidet samarbeid, vært til politisk behandling. Hole har gjennom mange år hatt en avtale om samarbeid med Ringerike kommune, og har i dag en vertskommuneavtale.

3 Saksopplysninger Avklaring på rådmann-/kommunedirektørnivå Det ble i oktober 2020 gjennomført et møte hvor rådmenn og kommunalsjefer i alle fire kommuner deltok. I møtet så ble det avtalt at det skal utarbeides forslag til hva en utredning bør inneholde, og at det skal foreligge politisk vedtak fra samtlige kommuner, før et evt. utredningsarbeid igangsettes. Regional utvikling og samarbeid I regionen arbeides det med flere planer for samferdsel, boligbygging og næringsliv, som vil ha innvirkning på risiko og brannvesenets beredskap. Befolkningsvekst, næringsutvikling og økt trafikk gjennom regionen med både bil og tog, er viktige faktorer som spiller inn når vi skal dimensjonere og utvikle brann- og redningstjenesten. Fra januar 2021 er Ringeriksregionen interkommunale politiske råd (IPR) utvidet til fem kommuner, og er et samarbeid mellom kommunene Hole, Jevnaker, Krødsherad, Modum og Ringerike. Formålet med dette samarbeidet er å initiere, utvikle og støtte politikk og tiltak som fremmer vekst og bærekraftig utvikling i regionen, og styrke regionens posisjon som konkurransedyktig region innen Viken fylkeskommune og Oslo-regionen. Kort om utviklingen og utfordringer innen brann- og redningstjenestene i Norge I 2013 gjennomførte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en Brannstudie som så på brann og redningsvesenets oppgaver over hele landet. Det ble utviklet et sett av kriterier for organisering av framtidens brannvesen, hvor det ble pekt på utfordringer ved små og fragmenterte brannvesen. Temaer som ble belyst: Økonomi, kompetanse, systematikk, utvikling, ledelse, analyse og læring, forebygging, ansvar og styring. Denne brannstudien legges til grunn ved utarbeidelse av nye forskrifter, f.eks. forskrift om brannforebygging (2016) og ny dimensjoneringsforskrift (som er under arbeid). Brannvesenet er ofte først på et hendelsessted uavhengig om det er brann eller annen hendelse, og faktisk viser statistikk (2017) at brann- og redningsvesenet er først i 51 %, ambulansetjenesten i 22 % og politiet i 18 % av hendelsene. I øvrige hendelser er dette ukjent (7 %) eller at to eller flere var på stedet samtidig (2 %). Brann- og redningstjenesten er i ferd med å bli samfunnets altmuligmann. Utviklingen de siste årene går i retning av at brannvesenet bruker en stor del av ressursene på andre hendelser enn brann. Oppdragene kan deles i tre: - brann (alle typer brannhendelser, ca. 35 %) - ulykker (transportulykker og helseoppdrag, ca. 36 %) - andre oppdrag (serviceoppdrag slik som redning av verdier og dyr, forurensning, naturhendelser, og bistand til politiet, ca. 29 %) Brann- og redningstjenesten er et område med betydelig utvikling. På utstyrssiden går utviklingen med stormskritt og oppdragsporteføljen endrer seg. Det gjør at det blir større krav til spisskompetanse og allsidighet. Det blir flere fagansvarlige innen de mange fagområdene som den operative virksomheten skal dekke noe som har betydning for å lykkes i å løse oppdragene. Utviklingen i hendelser gir mulighet for bruk av såkalte fremskutte enheter (små brannbiler som er utstyrt for ulike hendelser) og som bemannes med et mannskap på to

4 personer. I tillegg har også det nye nødnettet blitt et løft for nødetatene, og gir muligheter for mer bruk av digitale verktøy i førstelinja. Organisering En slik utredning er en prosess der mange parter må involveres. Styringsgruppa består av kommunedirektørene/rådmenn i hver kommune. Det gjennomføres møter ved oppstart av utredningen, midtveis, før ferdigstillelse, og ellers ved behov. Arbeidsgruppe oppnevnt av kommunene med brannsjefene, kommunalsjefene med ansvar for brann og redning, en representant for de tillitsvalgte og en representant for verneombudene. Styringsgruppa bør møtes 1 gang per måned i utredningsperioden. Noen av møtene kan skje digitalt. Referansegruppe bestående av representanter for ledere, alle verneombud, og de tillitsvalgte i de tre brann- og redningstjenestene. Referansegruppa må delta gjennom hele utredningsperioden. Et oppstartsmøte med styringsgruppa og referansegruppa etterfulgt av et arbeidsmøte med referansegruppa helt i starten av utredningen anbefales. Deretter bør møtefrekvens være ca. 1 gang per måned i utredningsperioden. På denne måten kan referansegruppa gi synspunkter fortløpende. Ekstern konsulent utfører utredningsarbeidet ut fra informasjon fra hver av kommunene, drøftinger i styringsgruppa og synspunkter fra referansegruppa. Det er Ringerike kommune som vil være kontaktperson overfor de tre andre kommunene og overfor ekstern konsulent. Informasjon til de folkevalgte vil bli gitt fortløpende for de folkevalgte i hver av kommunene. Framdriftsplan En foreløpig framdriftsplan er: 1. Kommunestyrene vil ta endelig stilling til utredning og fremdrift i løpet av februar Utredningsperiode ved bruk av ekstern konsulent fra mars til juni Presentasjon av utredningen innen medio juni En presentasjon for alle ansatte i brann- og redningstjenestene. En presentasjon for de folkevalgte i hver kommune, før eller etter sommerferien. 4. Interne diskusjoner og drøfting med arbeidstakerorganisasjonene i hver kommune bør skje i perioden juni til august Utkast til felles saksframlegg må utarbeides, med forslag til løsning innen medio september Behandling i kommunestyrene oktober 2021 Dersom det fattes vedtak i kommunestyrene om etablering av en ny felles brann- og redningstjeneste må det påregnes at en slik etablering vil kunne ta 3-6 måneder, hvor etableringstidspunkt vil være avhengig av hvilken løsning som blir valgt. Anbefalt tidspunkt for etablering vil fremgå av utredningen.

5 Tema for utredningen Utredningen skal vise konsekvenser ved et felles samarbeid om brann- og redningstjeneste, videreføring av nåværende brannordninger og et eventuelt utvidet forpliktende samarbeid mellom de fire kommunene. Utredningen vil gi kommunene grunnlag for å fremme felles saksframlegg til hvert av kommunestyrene. Rapporten skal dokumentere: Konsekvenser for dimensjonering Konsekvenser for bemanning Konsekvenser for brannstasjoner, biler og utstyr Økonomiske konsekvenser for eierkommunene Konsekvenser for kommunale tilleggsoppgaver Administrative konsekvenser Konsekvenser for regional utvikling Foreløpig disposisjon/innholdsfortegnelse er lagt ved som vedlegg til saken. Økonomi Kostnader for utredningen vil være kjøp av ekstern konsulent til å lede utredningsarbeidet og utarbeide rapport. Erfaringstall tilsier at en slik utredning vil kunne beløpe seg til et sted mellom eks. eks. mva. Reise- og oppholdsutgifter vil som regel komme i tillegg. Fordeling mellom kommunene Kostnadsfordeling mellom kommunene for ekstern bistand i utredningen dekkes etter innbyggertall i hver av kommunene. Kommunene dekkes selv egne kostnader til deltakelse i utredningen. Innbyggertall (2020) og prosentvis andel per kommune: Ringerike ,5 % Hole ,6 % Modum ,2 % Jevnaker ,7 % Sum Ringerike kommune blir hovedansvarlig for utredningen, og vil stå for anskaffelse og være formell avtalepart med ekstern konsulent. Drøftinger Brannvesenets evne til å håndtere ulike ulykkestyper er viktig for kommunene. Trygghet for innbyggerne er det som må ha størst betydning i vurdering av fremtidens organisering og lokalisering av brann- og redningstjenesten i vår region. Derfor er det bra at vi gjennom en slik utredning kan få belyst forhold rundt et samarbeid, grunnlag for dimensjonering, lokalisering og organisering av tjenesten.

6 Fra januar er kommunene Hole, Jevnaker, Krødsherad, Modum og Ringerike en del av Ringeriksregionen. Et brannsamarbeid mellom fire av kommunene vil være med på å styrke regionsamarbeidet. Når vi er i oppstarten av et utredningsarbeid er det hensiktsmessige å få skissert hva som kan være mulige samarbeidsformer, uten at vi låser oss til en bestemt løsning på forhånd. Det finnes ulike varianter av samarbeid (vertskommunesamarbeid, kommunalt oppgavefellesskap, IKS, samvirke) og i utredningen skal samtlige samarbeidsvarianter vurderes, slik at vi får belyst fordeler og ulemper med ulike varianter. Drøfting knyttet til Modum kommune Brannvesenet utfører en rekke tilleggstjenester som har praktisk og økonomisk konsekvens for alle etater. Verdiene av tilleggstjenestene må synliggjøres og tas hensyn til ved anbefaling av en annen arbeidsorganisering. Hvis oppgavene utgår fra brannvesenet, må tjenesten kjøpes inn fra annet hold. Tilleggsoppgaver er andre oppdrag som innsatsleder utfører i sin ordinære vaktturnus, og som i dag er finansiert over budsjettet til brannvesenet. Bakgrunnen for å organisere arbeidet på denne måten er å utnytte ledig kapasitet og lokalkunnskap kostnadseffektivt. Innsatsleder brann er tillagt rollen som overordnet teknisk vakt. Det innebærer ledelse og koordinering av ressurser med utkalling av mannskaper og maskiner for å håndtere større uventede kritiske hendelser på kommunal infrastruktur utenfor den ordinære arbeidstid. I tillegg assisterer innsatsleder andre ledere av helseinstitusjoner utenfor den ordinære arbeidstid når de selv ikke klarer å løse enkle driftsforstyrrelser på pasientalarmanlegg, brannvarslingsanlegg, ventilasjonsanlegg, varmeanlegg, heiser, tilstopninger i avløpsanlegg osv. Innsatsleder mottar og rykker ut på tyveri- og heisalarmer. Alarmsignalene går direkte fra det enkelte formålsbygget til en dedikert mobiltelefon som vakthavende fagleder brann bærer i sin vaktuke. Det gjelder også mottak og håndtering av voldsalarmer, som skal sikre ansatte på enkelte institusjoner. Innsatsleder yter også bistand til hjemmesykepleien for å bære/forflytte hjemmeboende pasienter når hjemmesykepleien ikke klarer det selv. Det er ikke avsatt midler til brannutredningen i budsjett Utgiften til utredningsarbeidet forventes å ligge i størrelsesorden kr. inkl. mva for Modum kommune. Konklusjon Rådmannen anbefaler kommunestyret å delta i utredningen i samarbeid med de andre kommunene.

7 Modum kommunes utgifter til deltagelse i utredningen dekkes ved bruk av formannskapets disposisjonskonto.