Områdereguleringsplan for Ytre Øyrane Grunneigarmøte 04. des. 2015

Transkript

1 Områdereguleringsplan for Ytre Øyrane Grunneigarmøte 04. des Nordplan AS v/arvid Tveit 1

2 Områdereguleringsplan 2

3 Prosess områdereguleringsplan -Start i januar Planutvalet juni 2013, Ankerløkken Eigedom AS kan starte privat reguleringsplan for området. (lengst vest på Ytre Øyrane) -Planutvalet nov. 2013, Ankerløkken Eigedom AS og Førde kommune samarbeider om utarbeiding av plan (vest for Rv5) -Utarbeiding av planprogram -Oppstartsvarsel Planproduksjon Konsekvensutgreiing, planomtale, ROS-analyse, føresegner og plankart. 3

4 Rammer for arbeidet Kommuneplanens arealdel Ytre Øyrane næringspark er synt som næringsføremål. Næringsbygningar (BN), andre typar bygningar og anlegg (BAB), småbåtanlegg (VS), kombinert byggje og anleggsformål. Føresegner i kommuneplanens arealdel: Følgjande funksjonar skal leggast til grunn: Industri Kontor knytt til aktivitet som høyrer til i området Forretning, som ikkje naturleg høyrer heime i sentrum 4

5 Lager Tenesteyting, som ikkje naturleg høyrer heime i sentrum Utdanning, inklusiv forsking som er knytt til industriell aktivitet i området. Hamneområde og kai Tilhøyrande nødvendig grønstruktur og anna uteopphaldsareal. Retningsliner: Det bør i planperioden ikkje vere høve til å etablere følgjande nye funksjonar: Kjøpesenter. Storhandelkonsept og liknande som baserer seg på «billig-bygg». Varehandel og tenesteyting som naturleg høyrer heime i sentrum. Støyande aktivitetar og anna ureining som kan komme i konflikt med kringliggande bustadareal. 5

6 Gjeldande reguleringsplanar Ytre Øyrane, reinseanlegg, vedtaksdato Ytre Øyrane, nordre del, vedtaksdato

7 Reguleringsplan Rundkøyring Øyrane, vedtaksdato Reguleringsplan for Gbnr. 21/605 Øyrane, vedtaksdato

8 Hovudtrekk i planforslaget -dimensjonering av vegsystemet er tilpassa mogelege framtidige utbyggingar og fortettingspotensiale. -lagt vekt på at gåande og syklande skal få tilfredsstillande tilhøve i heile område. -lagt opp til fortetting med vidareføring av eksisterande aktivitetar i område. -føresegner som set restriksjonar på nyetableringar og framtidig utviklingspotensiale for einskilde verksemder. -langsiktig transformeringsprosess til ein næringspark der ein ikkje ønskjer nyetableringar som fører med seg særlege ulemper som støy og forureining. Desse kan visast til andre industriområde. Planen legg opp til fylling i sjø for etablering av byggeområde for naust og næringbebyggelse. 8

9 Analysar/utgreiingar eksist. situasjon Konsekvensvurdering for biologisk mangfold, Rådgivende Biologer As. Grunnundersøkingar ved Ankerløkken, Sunnfjord Geo Consulting AS. Handtering av forureina massar på Øyrane, COWI AS. Rapport «Undersøkelse av miljøgifter i jord og sediment ved Ankerløkken Eigedom i Førde» frå NIVA og Rambøll. 9

10 Konsekvensutgreiing 2 alternativ er konsekvensutgreidd -alt. 1: fylling i sjø med bustad/kontor/forretning -alt. 2: fylling i sjø med næring og tjenesteyting + konsekvens av naustbygging i område BUN1 som er med i begge alternativa. Tema som vart utgriedd: Landskapsbilete, naturmiljø, forureining, bustadbygging og grunnforhold i sjø. Tilråding: Konsekvensutgreiinga med utarbeidde fagrapportar, syner at ei utviding av Ytre Øyrane faktisk kan skje. Om utvidinga med fylling i sjø skal innehalde bustader eller næring/tenesteyting, vil vere avhengig av kva politikarane ønskjer. Denne konsekvensutgreiinga låg til grunn ved vedtak av kommuneplanens arealdel og politikarane vedtok då å nytte arealet til næring og tjenesteyting. 10

11 ROS-analyse Moglege hendingar: Skredfare Utglidning Vind Havnivåendringar og stormflo Flaum frå Jølstra Erosjon frå Jølstra/sjø Ekstremver (nedbørsmengder, ekstremnedbør) Sårbar flora Vassdragsområde/laksefjord Brann-/eksplosjonsfare Fare for akutt forureining Støy Forureina grunn Anlegg for avfallsbehandling Trafikkulykker Trafikk i hamneområde Risikomatrise 11

12 Reguleringsformål Køyreveg Fortau Gang- og sykkelveg Sykkelfelt Anna veggrunn Naust Småbåthamn Kai Hamneområde i sjø Farlei Turveg Friområde Naturområde i sjø og vassdrag Tekniske bygningar Maks tillaten tomteutnytting er %-BYA=70%. Maks. mønehøgd er sett til kote 12,5. Næring/Tjenesteyting Maksimal mønehøgde kote 17,5m Utnytting, maks %-BYA=80 BNT1 og BNT2 -bygningar for tyngre industri, verkstader, lager, kontor og garasjeanlegg som etter kommunen sitt syn ikkje vil bli til ulempe eller sjenanse tilgrensande område. BNT3-BNT8, bygningar for lett industri, verkstader, lager, kontor og garasjeanlegg som etter kommunen sitt syn ikkje vil bli til ulempe eller sjenanse. 12

13 Forretning/Kontor/Tjenesteyting Forretning skal fortrinnsvis etablerast i 1.etasje. Utnytting, %- BYA =80 %. Maksimal mønehøgde kote 17,5m. Bustad/Forretning/Kontor mønehøgde sett til kote 17,5m. utnytting, %BYA =80 %. minst 20% av utomhusareala skal gjevast ei parkmessig utforming. 13

14 Omsynssoner Faresone Havnivåstigning H320 Faresone-Ras H310 Faresone brann og eksplosjonsfare H350 Faresone Anna faresone forureina grunn H390 Sikringssone Frisiktsone H140 Støysone H210 og H220, raud og gul sone Områdeføresegner Utforming av strandsone. 14

15 Avvik frå overordna plan Planarbeidet skjer i hovudsak i samsvar med overordna plan, kommuneplanens arealdel vedtatt

16 Gjeldande reguleringsplanar Vedtekne regulerings- og utbyggingsplanar gjeld i den utstrekning arealbruken er i samsvar med områdereguleringsplanen. Dersom føremål og føresegner til regulerings-/utbyggingsplanar strir mot føresegner i områdereguleringsplanen, vil områdereguleringsplanen gjelde framfor desse. Nye reguleringsplanar Arbeid og tiltak som er nemnt i plan- og bygningslova 20-1, samt deling av eigedom til slike føremål, kan ikkje finne stad før området inngår i ein detaljreguleringsplan. 16

17 Forhold som skal avklarast i vidare detaljreguleringsplanarbeid 1. Nye og reviderte reguleringsplanar skal vise areal for gjennomgåande flaumvegar som sikrar skadefri avrenning under ekstremver. 2. Reguleringsplan skal vise løysing for handtering av overvatn. 3. Reguleringsplanen skal innehalde plan for teknisk infrastruktur. 4. Reguleringsplanen skal vise situasjonsplan for bossløysingar ved lagring og framsetjing for tømming. 5. Alle nye bustadfelt må ha krav om trygg skuleveg og at det blir teke omsyn til gode løysingar for bil, gåande, syklande og kollektivbrukarar. Dette skal sikrast gjennom naudsynte trafikkanalyser og rekkjefølgjekrav.. 6. Alle nye næringsområder må ha krav om trygg og gode løysingar for trafikkavvikling. Dette skal sikrast gjennom naudsynte trafikkanalyser og rekkjefølgjekrav. 7. Særskilde krav til regulering av utbyggingsområde er sett krav om i t.o.m i kommuneplanens arealdel. 8. Reguleringsplanane skal sikre at omsynet til m.a. naturmiljø (biologisk mangfald), landskap og friluftsliv vert ivareteke, og at avbøtande tiltak og tilrådingar i konsekvensutgreiingane vert vidareført. Reguleringsplanar skal også omfatte rigg- og eventuelle deponiområder. 17

18 Transformasjon og fortetting. Arild Wåge. 18

19 Områdereguleringsplan for Ytre Øyrane 19