Rehabilitering etter traumatisk hjerneskade hvorfor bruke standardiserte funksjonsmål i klinikken?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rehabilitering etter traumatisk hjerneskade hvorfor bruke standardiserte funksjonsmål i klinikken?"

Transkript

1 4 Klinisk sygepleje 22. årgang nr Rehabilitering etter traumatisk hjerneskade hvorfor bruke standardiserte funksjonsmål i klinikken? Rehabilitation after traumatic brain injury why use standardized outcome measures in the clinic? 8 A traumatic brain injury can be defined as an injury caused by an external trauma a condition which affect nearly 9,500 people in Norway every year. The most important causes related to traumatic brain injury are traffic accidents, violence, and sports accidents in which 10% of the injuries are so severe that long term and specialized rehabilitation is necessary. The average age of those victimized by traumatic brain injury is approx. 30 years. Brain injury rehabilitation concerns assessment measures of different areas of function. There is a range of country-specific interventions and treatments reflecting the different traditions of healthcare in Europe. The injury profile is often complex, and it may thus be difficult to evaluate the effect of the treatment. To match this diversity of treatment modalities, a wide range of outcome measures are used to evaluate the efficacy of intervention or treatment. Standardized outcome measures can be used to chart areas of attention in regard to individualized treatment, patient prognosis, and effect of treatment. Use of these measures may lead to the establishment of a common language among experts and contribute to research and development. As such, standardized outcome measures are well established internationally, but practical matters concerning organisation and utility in the everyday clinic are not so well documented. Do these measures in fact reflect a correct image of the clinic? Are they too demanding on resources in a busy everyday clinic? There is a need for a national standard for a group of valid outcome measures in rehabilitation medicine. The purpose of this article is to discuss the utility and benefits of implementing standardized outcome measures in clinical rehabilitation practice. Keywords: Clinical practice, implementation, rehabilitation, standardized outcome measures, systematization. Maria Sandhaug og Åse Mygland Rehabilitering g En traumatisk hjerneskade kan defineres som en skade påført ved ytre traume, og hvert år rammes ca 9500 personer i Norge (1). De viktigste årsakene til traumatisk hjerneskade skyldes trafikkulykker, vold og sportsulykker, hvorav 10 % av skadene er så alvorlige at langvarig og spesialisert rehabilitering er nødvendig (1). Alderen hos dem som rammes av traumatisk hjerneskade er i gjennomsnitt i underkant av 30 år. Rehabilitering etter traumatisk hjerneskade er kompleks og omfatter mange forskjellige funksjonsområder. Pasientene er ofte unge, og skadeomfanget i akutt fase favner ikke alltid inn utslag og profil av varige funksjonsproblemer. Det er ulike tradisjoner for valg av intervensjoner og terapiformer (2). Komplikasjonene er gjerne komplekse, og det kan være vanskelig å måle effekten av behandling både i tidlig og sen fase. For å kompensere for dette kan man bruke forskjellige, standardiserte skjema for vurderingen av funksjon (2). Eksempler på vurderingsskjema som ofte brukes i tidlig rehabiliteringsfase, er FIM (Functional Independence Mea-

2 Klinisk sygepleje 22. årgang nr sure) og AMPS (Asessment of Motor and Process Skills). FIM måler grad av selvhjulpenhet på 18 forskjellige områder som omfatter spising, personlig hygiene, forflytning, kommunikasjon, sosialt samspill og kognitiv funksjon (3). AMPS er en aktivitetsbasert test som kartlegger hvordan pasientens motoriske og prosessmessige ferdigheter påvirker evnen til å utføre meningsfulle, daglige aktiviteter sikkert, effektivt og selvstendig (4). Både FIM og AMPS har dokumentert god validitet og reliabilitet (5-6). Standardiserte funksjonsmål anbefales brukt rutinemessig i den kliniske hverdagen blant annet for å gi grunnlag for planlegging og evaluering av behandling (7). Dette fordi standardiserte funksjonsmål peker ut fokusområder, tiltak og effekt. I Norge, med Stortingsmelding nr. 21 (Rehabiliteringsmeldingen), Ansvar og meistring Mot en heilskapleg rehabiliteringspolitikk, legges føringer for et mer systematisk og effektivt rehabiliteringsarbeid etter traumatisk hjerneskade (8). De fire ulike helseregionene i Norge (Helse Nord, Helse Midt, Helse Vest, Helse Sør Øst), har med støtte fra Landsforeningen for Trafikkskadde i Norge og Helse og Rehabilitering, etablert et nettverk for rehabilitering av traumatiske hjerneskader. Nettverket har fått navnet, Hjernenett, og en av undergruppene i nettverket, forskergruppen, har satt seg som mål å evaluere standardiserte funksjonsmål og utarbeide en samordnet klinisk rapportering. Hensikten med dette er å opprette en felles standard som forhåpentlig vil redusere variasjonen på kvaliteten av rehabiliteringen som tilbys. Mer informasjon finnes på hjemmesiden til Landsforeningen for Trafikkskadde i Norge under linken Hjernenett (www. ltn.no). Praktisk gjennomføring av standardiserte funksjonsmål i klinikken byr på utfordringer. Hensikten med denne artikkelen er å belyse gevinster og utfordringer ved innføring av standardiserte funksjonsmål ved rehabilitering etter traumatisk hjerneskade. Hva kan vi oppnå? Kartlegge fokusområder for individualiserte behandlingstiltak Pasienter med traumatiske hjerneskader har ofte komplekse og heterogene funksjonstap som krever individuelt tilrettelagt behandling. Rutinemessig bruk av standardiserte funksjonsmål kan sannsynligvis bedre kvaliteten på behandlingen fordi systematisk kartlegging av de forskjellige funksjonsområder hos hver enkelt pasient gir grunnlag for optimal avdekking av fokusområder og spissing av behandlingstiltak (7). Ved bruk av for eksempel FIM avdekkes behov for igangsetting av tiltak innenfor motoriske, kognitive og sosiale områder. Score på de ulike funksjonsområder kan også fungere som veileder ved pasientsamtaler og utforming av individuell plan og målsettingsplan (7). I tillegg kan de indikere innholdet i planleggingen av den postakutte rehabiliteringen (9). Vise pasientforløp og måle effekt av behandling Rehabilitering etter traumatisk hjerneskade er en kompleks virksomhet med ulike tilnærminger til behandling og stor grad av heterogenisitet i pasientgruppen. Det har tradisjonelt sett vært vanskelig å operasjonalisere virksomheten når det gjelder hva man gjør og hvilke behandlingsprinsipper som følges. Standardiserte funksjonsmål gjør dette lettere å håndtere på institusjonsnivå. Det blir også lettere på indvidnivå å objektivisere endringer i pasientens funksjonsområder over tid og måle effekt av behandlingstiltak. Ved å sammenligne registreringer ved oppstart, midtveis og ved avsluttet rehabiliteringsopphold får man en god oversikt over pasientforløpet og i hvilken grad pasientens individuelle mål og rehabiliteringens tverrfaglige mål er nådd (2). Det kan også brukes til evaluering av komplikasjoner ved etablerte behandlingsprogrammer. Planlegge virksomhet Med virksomhetsplanlegging menes en styringsmodell med perspektiver på institusjonsnivå, fagog personalutvikling, og pasient og bruker (7). På

3 6 Klinisk sygepleje 22. årgang nr institusjonsnivå gjelder forhold som økonomi og produksjon, hvor pasienttyngde, beleggsprosent, antall behandlede, ventetid og budsjettbalanse er tunge indikatorer. Ved fag- og personalutvikling gjelder funksjonsstatus, infeksjoner, re- innleggelser, feilmedisinering, personlig tilfredshet, ansvarsfordeling, sykefravær og kompetanseheving. Mens tilfredshet, klager og livskvalitet gjerne er indikatorer i et pasient- og brukerperspektiv (7). Standardiserte funksjonsmål kan være et nyttig verktøy når det gjelder virksomhetsplanlegging ved å indikere driftskostnader og behov for ressurser (2, 10-12). Bruken kan bidra til å gi et godt bilde av institusjonens totale pasientmateriale med hensyn til pleietyngde og spesialistbehov. Man kan lettere planlegge drift og ønsket fagutvikling, samt estimere fremtidig ressursbehov. Det er også nyttig ved forberedelse og planlegging av ressurs- og personellbruk ved hvert enkelt pasientforløp, for eksempel omfanget av legeundersøkelser, pleiebehov og andre terapeutiske tiltak under oppholdet (13). Sikre et felles fagspråk I den kliniske hverdagen er det en styrke når det gjelder samhørighet, effektivitet og teamarbeid om de ulike yrkesprofesjoner kan enes om en faglig terminologi og ett sett av faglige verktøy i sin behandling og utredning av den enkelte pasient. Bruk av standardiserte funksjonsmål øker spisskompetansen og utviklingen av ett felles fagspråk innen rehabiliteringsteamet (11, 14). Ett felles fagspråk og et samordnet klinisk rapporteringssystem vil lette tilrettelegging og oppfølgning når det gjelder loven om fritt sykehusvalg, oversendelse av pasienter fra akutt sykehus, til spesialisert rehabilitering og til kommunen (13). I tillegg skjerpes og samles også kommunikasjonen internt mellom faggrupper, mellom personalet og pasient pårørende. Forutsetningen er at informasjonen som de standardiserte funksjonsmålene gir tas opp til vurdering og sammenligning i plenum der ledere, personalet og gjerne pasienter samt pårørende kommer sammen. Bidra til forskning og utvikling Det har vært mangel på god forskning innen rehabiliteringsmedisin blant annet fordi det har vært vanskelig å objektivisere og sammenlikne resultater. Rutinemessig bruk av valide og reliable funksjonsmål gir et godt grunnlag for utviklingsarbeid, kvalitetskontroll av den daglige driften i klinikken, og forskning. Det kan være forskning på effekt av behandling, sammenlikning av forskjellig typer behandling, epidemiologisk forskning, og analyse av trender over tid når det gjelder skadeomfang og dysfunksjon (2, 7, 11-13). Ved å gjennomføre en nasjonal standard med ensartet bruk og valg av skåringsverktøy kan vi muliggjøre sammenligning av funksjonsproblemer og skadeomfang på nasjonalt nivå. Det kan også bidra til større potensiale for internasjonalt forskningssamarbeid, noe som er ønskelig blant annet fordi pasientpopulasjonene er små. Utfordringer Mangel på ressurser; personell, tid og penger. Noen av de standardiserte funksjonsmålene er tidkrevende og oppleves som en ekstra belastning for et lavt bemannet personale. Nedskjæring og innsparing med færre leger, terapeuter, pleiere og korte rehabiliteringsopphold vanskeliggjør mulighetene for å sette i gang og følge opp kartleggingen (2, 15). Videre er betaling av lisens forbundet til enkelte standardiserte funksjonsmål, som for eksempel FIM og AMPS. Sertifisering, re- sertifisering, og opplæring i disse krever organisering av ressurser og koster også penger. Det kreves at man deltar på kurs og workshops for å sikre innlæring av basis ferdigheter og kunnskap om metodene. Ved utvalgte standardiserte funksjonsmål må man bestå en skriftlig eksamen eller prøve for å være kvalifisert (sertifisert) til å utføre målinger på pasienter. Språkforskjeller Språk kan også være en utfordring. I dag foreligger mange standardiserte funksjonsmål i engelsk versjon og krever oversettelse. Det dreier seg ikke bare

4 Klinisk sygepleje 22. årgang nr om enveis oversettelse, men ofte flere runder med toveis oversettelse samtidig som det tas hensyn til kulturelle forskjeller. Dette arbeidet er ressurskrevende når det gjelder tid og bruk av personell i en arbeidsgruppe. Fagkyndig oversettelse koster også penger. Til tross for grundig forarbeid med ivaretakelse av disse hensyn, er det ikke alltid oversettelsene oppleves som direkte overførbare til eget morsmål og nasjonal klinisk setting. Dette kan i noen tilfeller bidra til at vi nasjonalt sett vegrer oss for å ta de i bruk. Hvor gode er standardiserte mål for kartlegging av de s. k. mykere verdier som for eksempel sosiale ferdigheter? Erfaringer tilsier at enkelte standardiserte mål for kartlegging av de s. k. mykere verdier som for eksempel sosiale ferdigheter, er for grove eller usensitive (2, 15). Dette gjelder særlig for ferdigheter som kartlegges til å være i nedre eller øvre del av et vurderingsskjema. Pasienter i disse områdene kan ha hatt framgang under forløpet som ikke fanges opp av det standardiserte funksjonsmålet fordi skaleringene er for grove (2, 15). Redusert kognitiv og motorisk funksjon, kommunikasjon og innsikt er vanlige utslag etter en traumatisk hjerneskade. Slike utslag kan virke begrensende ved kartlegging av sosiale ferdigheter. Motoriske begrensninger kan hindre deltakelse i sosiale arrangementer utenfor hjemmet, og verbale og auditive skader kan vanskeliggjøre telefonsamtaler, gruppesamtaler, venneprat og annen form for kommunikasjon med andre i det daglige livet. Kvantitative versus kvalitative metoder De fleste funksjonsmålene baserer seg på kvantitative metoder med strukturerte spørreskjema eller avkryssningsskjema (16). Generelt kan man si at kvantitative metoder benyttes fordi man har interesse av å forklare og sammenligne det som er felles, det gjennomsnittlige eller det representative. Ved kvalitative metoder er informasjonsinnhentingen mer uformell og ustrukturert, gjerne med bruk av en intervjuguide eller lydbåndopptak. Ved denne metoden er man interessert i helhet og forståelse for det særegne, det unike og avvikende (16). Kvalitative metoder er et viktig supplement dersom målet er å gå i dybden av et fenomen eller funn. På grunn av mulige begrensinger som nevnt i avsnittet ovenfor, etterspørres i større grad bruk av kvalitative metoder ved kartlegging etter traumatisk hjerneskade, for å få mer innsikt og forståelse for de såkalte mykere verdier (14, 17). Ved alvorlige traumatiske hjerneskader med stor kognitiv svikt eller afasi vil imidlertid kvalitative data være vanskelig å innhente. Mangel på informasjon og konsensus om bruk Gevinst av standardiserte funksjonsmål forutsetter tilstrekkelig opplæring, informasjon og konsensus om bruk innad på sykehus, mellom sykehus, og mellom sykehus og kommune. Hvis hensikt og rutiner for videre vurderinger av pasienter ikke gjennomføres systematisk på de ulike nivåer vil skjemaene ofte virke fremmede og uoversiktlige. De fleste vurderingsskjemaene har en tidsvarighet på 10 til 30 minutter, men mangelfull opplæring kan føre til unødvendig lang tidsbruk. Mangelfull opplæring kan også føre til vegring vedrørende bruk og tvil om egnethet til å fange inn hjerneskadens kompleksitet og diffuse utslag. Når kunnskap om nytteverdien ikke er tilstrekkelig, vil ofte målingene nedprioriteres i den kliniske hverdagen (7). Hovedområder for utvikling av standardiserte funksjonsmål må velges og prosessen må organiseres slik at ressurser utnyttes effektivt (7). Det bør tilstrebes konsensus om ett sett med standardiserte funksjonsmål på de ulike nivåer i helsetjenesten (på sykehus, mellom sykehus, mellom sykehus og kommune). Det må stilles krav til grad av gyldighet og tilbakerapportering av data. Videre må eierskap fremmes gjennom medbestemmelse og engasjement fra ledere og personalet selv (7).

5 8 Klinisk sygepleje 22. årgang nr Pasientdeltagelse Pasienter med traumatisk hjerneskade er ofte svært trettbare, har kognitive utslag, språkvansker og/eller redusert selvinnsikt. Dette kan påvirke testene og gi et feilaktig resultat av kartleggingen. Noen måleredskaper kan oppleves som så krevende og utmattende for pasienten at testene ikke lar seg gjennomføre fullstendig. Et annet forhold er at noen tester avdekker tapsutslag som kan frembringe sorg og andre emosjonelle reaksjoner, som for eksempel sinne, frustrasjon, apati, uro eller forvirring. Dette kan være en ekstra belastning både for pasient og personale. Personalet som utfører målingene får en stor oppgave med å være oppmerksomme på dette, ta hensyn til pasientens begrensinger, imøtekomme eventuelle frustrasjoner, og planlegge håndteringen av disse. Konklusjon og perspektiver I en travel hverdag med begrensede ressurser og høye driftskostnader, kan fort potensielle problemer og negative virkninger blusse opp som barrierer for bruk av standardiserte funksjonsmål. Men satt i et system kan de øke kvaliteten på behandlingen, bidra til forskning og være et hjelpemiddel ved virksomhetsplanlegging (2, 11-13). Uoversiktlig struktur og manglende presisering av hensikt kan føre til at standardiserte funksjonsmål bare oppleves som et mål i seg selv, og ikke et middel til bedre pasientbehandling og service (7). Her blir systematisering og kompetanseheving, samt samarbeid innad og på tvers av sykehus, og mellom sykehus og kommune viktig for å kunne oppnå konsensus vedrørende bruk av standardiserte funksjonsmål. Det overordnede budskapet er at utbyttet av funksjonsmålene ved så vel rehabilitering etter traumatisk hjerneskade, som ved rehabilitering av andre pasientgrupper innen geriatri og ortopedkirurgi, er større jo bedre de er standardisert og organisert i den kliniske hverdagen. Studier viser at implementeringen av standardiserte funksjonsmål fortsatt mangler vid aksept internasjonalt, nasjonalt, regionalt og kommunalt (2, 10). Derfor er det viktig å fortsette det framtidsrettede arbeidet med gode rutiner for bruk og videreutvikling av standardiserte funksjonsmål innen medisinsk og fysikalsk rehabilitering (5, 11). Kontaktperson: Cand.polit, doktorgradsstipendiat Maria Sandhaug. LITTERATUR 01. Finset A, Krogstad JM. Virkninger og behandling av ulike typer hodeskade. Oslo: Cappelen Akademiske forlag, Haigh R, Tennant A, Biering Sørensen F, Grimby G, Marincek C, Philips S, Ring H, Tesio L, Thonnard JL. The use of outcome measures in physical medicine and rehabilitation within Europe. J of Rehab Med 2001; 33: Grimby G, Nilsson Å, Olsson B, Daving Y, Gudjonsson G, Wikander B. Guide for the Uniform Data Set for Medical Rehabilitation (including the FIM SM instrument). Version 5.0. Buffalo, NY14214: State University of New York at Buffalo; Bernspång B, Bryze K, Duran L, Fisher GA, Hirsch R, Kottorp A, Park S. Assessment of Motor and Process Skills Volume 1: Development, Standardization, and Administration Manual. Sweden: Anne G. Fisher and Three Star Press, Inc; Dodds TA, Martin DP, Stolov WC, Deyo RA. A Validation of the Functional Independence Measurement and its Performance among Rehabilitation Inpatiens. Arch Phys Med Rehabil 1993; 74 (5): Kirkley KN, Fisher GA. Alternate Forms Reliability of the Assessment of Motor and Process Skills. Jour of Outcome Measurement 1999; 3 (1): Sosial- og helsedirektoratet. Rapport fra arbeidsgruppen for utvikling av kvalitetsindikatorer for behandlingstilbudet i somatiske sykehus www. regjeringen.no/upload/kilde/shd/hdk/2001/oo51/ddd/ word/ rapport_kvalitetsindikatorer.

6 Klinisk sygepleje 22. årgang nr Stortingsmelding nr. 21 ( ). Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk: 09. Shatz P, Hillary FG, Moelter ST, Chute DL. Retrospective assessment of rehabilitation outcome after traumatic brain injury: development and utility of the functional independence level. J Head Trauma Rehabil Dec; 17 (6): Wilkerson DL. Accrediation and the use of outcomes oriented information systems. Arch Phys Med Rehabil 1997; 78: (suppl 4): S31-S Mosely A, Rotem W. Establishing standards for the provision of brain injury services. Brain Injury 1995; 9 (4): Barnes MF. Standards in neurological rehabilitation, European Federation of Neurological Societies Task Force, Behav Neurol 1997; 10: S1-S Kwakkel G, Wagenaar RC, Koelman TW, Lankhormst GJ, Koetsier JC. Effects of intensity of rehabilitation after stroke. Stroke 1997; 28: Steckler A, Mcleroy KR, Goodman RM, Bird ST, McCormick L. Toward integrating qualitative and quantitative methods: an introduction. Health Educ Q 1992; 19(1): Turner Strokes L. Standardized outcome assessment in brain injury rehabilitation for younger adults. Disability and Rehabilitation 2002; vol 24, no. 7, Halvorsen K, Å forske på samfunnet. Oslo: Bedriftsøkonomens forlag A/S, Lakshman M, Sinha L, Biswas M, Charles M, Arora NK. Quantitative vs qualitative research methods. Indian J Pediatr 2000; 67 (5):

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY Audny Anke and Unn Sollid Manskow Trondheim 4. Mai 2017 Unn Sollid Manskow, RN, MPH, PhD Audny Anke, MD, professor Department

Detaljer

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN NASJONAL TRAUMEPLAN REHABILITERING - NÅR OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN NASJONAL KONFERANSE TRONDHEIM MAI 2017 1 Audny Anke Overlege, professor Spesialist

Detaljer

Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO

Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO Bakgrunnen for CHARM Bakgrunnen for oppdraget er at sentrale myndigheter ønsker

Detaljer

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Nada Andelic Oslo Universitetssykehus/CHARM Disposisjon Hva er traumatisk hjerneskade (TBI)? Konsekvenser, rehabilitering

Detaljer

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister Norwegian Outcome Response System for Evaluation Eit klinikknært program for å betre tenester til pasientar Nasjonal fagdag for kvalitetsregister

Detaljer

«Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere

«Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Hemil/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter «Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Rehabilitering hva virker??

Rehabilitering hva virker?? Rehabilitering hva virker?? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus,

Detaljer

Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering. Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin

Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering. Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin Larvik kommunale rehabiliteringssenter Rehabilitering - definisjon Tidsavgrensede planlagte prosesser

Detaljer

Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord

Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord Audny Anke Overlege, PhD Universitetssykehuset Nord- Norge Helseregioner Nord: 463.000 Midt:

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 1 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom?

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? 1 Behandlingsforløp Behandlingslinje Clinical pathway Patient care pathway Definisjon En koordinert tverrfaglig prosess for en definert pasientgruppe,

Detaljer

Nasjonale. nye PPT-mal

Nasjonale. nye PPT-mal Nasjonale Kunnskapsesenterets brukererfaringsundersøkelser: nye PPT-mal status og utviklingstrekk Øyvind Andresen Bjertnæs, Forskningsleder Seksjon for brukeropplevd kvalitet Innhold 1. Innledning 2. Utvalgte

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Behov for rehabilitering: utvikling av et nytt kunnskapsbasert elæringsprogram. Stein Arne Rimehaug RKR 2017

Behov for rehabilitering: utvikling av et nytt kunnskapsbasert elæringsprogram. Stein Arne Rimehaug RKR 2017 Behov for rehabilitering: utvikling av et nytt kunnskapsbasert elæringsprogram Stein Arne Rimehaug RKR 2017 Regional Kompetansetjeneste for rehabilitering RKR Aker Helsearena Oslo RKR = Regional Kompetansetjeneste

Detaljer

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013 NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen

Detaljer

Kognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade

Kognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kognitiv rehabilitering Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kjersti Eide Medisinsk divisjon, AFMR Lassa Kognitiv rehabilitering

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICOskjema: Hvordan kan ergoterapeuter kartlegge apraksi hos voksne med hjerneslag i venstre hemisfære PubMed, via UiB Dato for søk: 24. november

Detaljer

Off-label bruk av legemidler. Hvilke prosesser foregår? Øyvind Melien, seniorrådgiver

Off-label bruk av legemidler. Hvilke prosesser foregår? Øyvind Melien, seniorrådgiver Off-label bruk av legemidler Hvilke prosesser foregår? Øyvind Melien, seniorrådgiver Hva foregår? Fase I. Arbeidsgruppe Statens legemiddelverk, Helsedirektoratet m.fl. Regulatoriske spørsmål. Fase II.

Detaljer

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 12. Juni 2013 Monica F. Petersson Kysthospitalet i Stavern Foto: SiV HF, Kysthospitalet Design er brukerdrevet innovasjon i praksis Designmetodikk

Detaljer

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering ET STEG VIDERE Psykiatrisk sykepleier Kenneth Åsenhus Psykiatrisk sykepleier Truls W. Pedersen ET STEG VIDERE Bakgrunn for valg av Hva er Behandlingsplaner Implementering BAKGRUNN KVALITETSHEVING AV: RISIKOVURDERING

Detaljer

CGAS Children s Global Assessment Scale

CGAS Children s Global Assessment Scale CGAS Children s Global Assessment Scale Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør Aktuelle instrumenter for å måle psykososialt funksjonsnivå GAS

Detaljer

Kvalitetsmåling på årskonferansen

Kvalitetsmåling på årskonferansen Kvalitetsmåling på årskonferansen Seminar A: Kan kvalitet måles? 11.20-12.15 Pasienterfaringer i Norge og Danmark 13.00-14.30 30-dagers overlevelse ved slag, hjerteinfarkt og lårhalsbrudd Plenumsforedrag:

Detaljer

De "usynlige" fysiske følgene, begrensninger og muligheter ved ervervet hjerneskade i barne-ungdomsalder

De usynlige fysiske følgene, begrensninger og muligheter ved ervervet hjerneskade i barne-ungdomsalder De "usynlige" fysiske følgene, begrensninger og muligheter ved ervervet hjerneskade i barne-ungdomsalder Kathrin Frøvik-Frei Spesialfysioterapeut, Seksjon Barne- og Ungdomshabilitering Sykehuset Østfold

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Hvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus

Hvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus Hvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial-

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge

Detaljer

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre Medisinske kvalitetsregistre Et Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring Bent Indredavik Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre i Norge Prosjektleder for Norsk hjerneslagregister

Detaljer

Kurs i behandling av kognitive vansker

Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 To- dagers kurs fra torsdag 19.9 til fredag 20.9 Program Utvalgte tema Hvorfor kognitiv rehabilitering Presentasjon

Detaljer

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel Vårmøte 2012, Oslo Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling, Helse Fonna HF Institutt for

Detaljer

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Hva er rehabilitering? Google Bilder og rehabilitering

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Professor Anne G. Vinsnes, ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 Anne G. Vinsnes 2 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med mange og sammensatte

Detaljer

NORSK NETTVERK FOR HELSEFREMMENDE SYKEHUS OG HELSETJENESTER NORWEGIAN HPH NETWORK. Norway

NORSK NETTVERK FOR HELSEFREMMENDE SYKEHUS OG HELSETJENESTER NORWEGIAN HPH NETWORK. Norway Norway Sekretariatet, 2014 Helsefremmende og forebyggende arbeid er et av de viktigste bidragene til kvalitet i pasientbehandlingen på sykehus. - Verdens Helseorganisasjon WHO Det internasjonale HPH-nettverket

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer Torleif Husebø Petroleumstilsynet RNNP - bakgrunn Risikonivåprosjektet (RNNP) startet opp i slutten av 90 tallet Bakgrunn - Partene uenige

Detaljer

Når EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp

Når EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp Når EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp NSFs ehelse konferanse 16-17 februar 2017 Mangelfull kommunikasjon og manglende informasjon

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Hva gjøres i Helse Sør-Øst RHF Behandlingslinjer..som strategisk satsningsområde Bakgrunn og implementering

Hva gjøres i Helse Sør-Øst RHF Behandlingslinjer..som strategisk satsningsområde Bakgrunn og implementering Hva gjøres i Helse Sør-Øst RHF Behandlingslinjer..som strategisk satsningsområde Bakgrunn og implementering Ulf Ljungblad, direktør, dr. med Februar 2008 Hvordan kommer fremtiden til å se ut i helsetjenesten?

Detaljer

Evaluering - En kilde til inspirasjon

Evaluering - En kilde til inspirasjon Evaluering - En kilde til inspirasjon Bjørn Lau, psykolog Forskningsrådgiver, Lovisenberg DPS Raskere tilbake, Bjorn.Lau@lds.no Professor II, Universitetet i Oslo Hvorfor evaluere det vi gjør? Utvikle

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Likhet i helsetjenesten

Likhet i helsetjenesten Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Erfaringer med bruk av GMFM 88 Goal Total Score i mål, tiltak og evalueringsarbeid

Erfaringer med bruk av GMFM 88 Goal Total Score i mål, tiltak og evalueringsarbeid Erfaringer med bruk av GMFM 88 Goal Total Score i mål, tiltak og evalueringsarbeid 3 Siri Johnsen spesialfysioterapeut Master i helsefag Program Intensivert habilitering (PIH) PIH - et supplerende behandlingstilbud

Detaljer

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Evidens Vitenskapelig dokumenterte effekter

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG EIT KVALITETSFORBEDRINGS -PROSJEKT MED BRUK AV KRITERIEBASERT KLINISK AUDIT N E V R O KO N G R E S S, 1 1. - 1 2. J U N I 2 0 1 5 Jorun Sivertsen, Master i Kunnskapsbasert

Detaljer

Kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Samtaler med brukerne

Kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Samtaler med brukerne Kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Jeg har en time i uken til å oppdatere meg, og da har jeg ikke tid til å lære meg alt på nytt hver gang databasene endrer grensesnitt overlege ved universitetssykehus

Detaljer

Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker?

Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker? Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker? Disposisjon Jorunn L Helbostad Jorunn.helbostad@ntnu.no Forskning i praksis HVA HVORDAN 1 2 Forskning og utvikling (FOU) Forskning:

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 SAK NR 023-2014 ETABLERING AV NASJONALT SYSTEM FOR INNFØRING AV NYE METODER DE REGIONALE HELSEFORETAKENES ROLLE OG ANSVAR Forslag

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Samleskjema for litteratur

Samleskjema for litteratur Samleskjema for litteratur Metode Artikkel nr. Årstall Studiedesign/ Utval/størrelse Intervensjon Kommentarar Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1. Warren M. A hierarchical model of perceptual dysfunction

Detaljer

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling

Detaljer

Hvordan kan kvalitetsindikatorer Kunnskapsesenterets bidratilåovervåke nye PPT-mal pasientsikkerhet? Liv H. Rygh, seniorrådgiver, dr.

Hvordan kan kvalitetsindikatorer Kunnskapsesenterets bidratilåovervåke nye PPT-mal pasientsikkerhet? Liv H. Rygh, seniorrådgiver, dr. Hvordan kan kvalitetsindikatorer Kunnskapsesenterets bidratilåovervåke nye PPT-mal pasientsikkerhet? Liv H. Rygh, seniorrådgiver, dr. philos Hva er kvalitetsindikatorer? A measurable element that provides

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

Allmøte 8 januar 2003. Stig A. Slørdahl Instituttleder Institutt for sirkulasjon og medisinsk bildediagnostikk

Allmøte 8 januar 2003. Stig A. Slørdahl Instituttleder Institutt for sirkulasjon og medisinsk bildediagnostikk Allmøte 8 januar 2003 Stig A. Slørdahl Instituttleder Institutt for sirkulasjon og medisinsk bildediagnostikk 1 2 3 4 5 6 NFR fagevaluering- klinisk forskning Vi skal evalueres som et samlet institutt

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Vandvik Holmsbu Mai 2016 Innføring i GRADE på norsk med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik lege SIHF-Gjøvik og forsker ved Kunnskapssenteret Læringsmål:

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

CHARM og habiliteringsforskning

CHARM og habiliteringsforskning CHARM og habiliteringsforskning Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus, Institutt for klinisk medisin Universitetet i OSLO og Forskningssenter for rehabiliterings

Detaljer

Oppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner

Oppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner Oppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner Konferanse Bergen 5.04.16 Hanne Tuntland Hovedkonklusjoner - helseeffekt Eldre med funksjonsfall har utbytte av hverdagsrehabilitering i form

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus HelsIT Trondheim, 23. september 2010 Wenche Reed Seksjonsleder, dr.med Biobank og registerstøtte Stab forskning og utvikling Sissel Jor

Detaljer

Data fra psykiatrien hvorfor er det så vanskelig? Anne Høye Psykiater, SKDE/UNN HF 13.04.2014

Data fra psykiatrien hvorfor er det så vanskelig? Anne Høye Psykiater, SKDE/UNN HF 13.04.2014 Data fra psykiatrien hvorfor er det så vanskelig? Anne Høye Psykiater, SKDE/UNN HF 13.04.2014 Hva ønsker vi å vite? Forekomst av alvorlige og lettere psykiske lidelser i Norge Beskrivelse av pasientgrupper

Detaljer

Behandlingslinjer Et verktøy til bedre pasientflyt, samarbeid og behandlingskvalitet

Behandlingslinjer Et verktøy til bedre pasientflyt, samarbeid og behandlingskvalitet Behandlingslinjer Et verktøy til bedre pasientflyt, samarbeid og behandlingskvalitet Sven Simonsen Seksjonsoverlege,barneavdelingen,Sykehuset Østfold,Fredrikstad Generelt om behandlingslinjer Et eksempel

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet

Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet Helse i utvikling, Oslo 1. nov 2012 Sigrunn Gjønnes, senorrådgiver, avd minoritetshelse og rehabilitering 06.11.2012 Tema for presentasjonen 1 HISTORIKK

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Slagbehandlingskjeden Trondheim Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Seminar 21. juni 2006 i forbindelse med 100-års jubileet ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kvalitetsmåling og indikatorer Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kunnskapshåndtering og Monitorering Viktige metoder for å evaluere tjenestenes kvalitet Regulatorisk

Detaljer

Et lite skritt for fremtiden, et stort skritt for fremtidens helsevesen!

Et lite skritt for fremtiden, et stort skritt for fremtidens helsevesen! Et lite skritt for fremtiden, et stort skritt for fremtidens helsevesen! Bjørn Myrvold Vice President Tieto, Healthcare Scandinavia bjorn.myrvold@tieto.com Fremtiden vil bli skapt. Enten av oss eller

Detaljer

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON. For anskaffelse av kirurgiske tjenester urologifra private spesialister

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON. For anskaffelse av kirurgiske tjenester urologifra private spesialister VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON For anskaffelse av kirurgiske tjenester urologifra private spesialister Saksnummer 201400158 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...3 1.1 Avgrensing av målgruppe... 3 1.2 Faglige

Detaljer

Ryggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn.

Ryggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Ryggen på tyrkisk Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Prosjektledere: Ingvild Lie Indergaard og Sigrid Hveding Sørensen 6.mai 2010 Kysthospitalet, Avd. Bedrift

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer