Rehabilitering etter traumatisk hjerneskade hvorfor bruke standardiserte funksjonsmål i klinikken?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rehabilitering etter traumatisk hjerneskade hvorfor bruke standardiserte funksjonsmål i klinikken?"

Transkript

1 4 Klinisk sygepleje 22. årgang nr Rehabilitering etter traumatisk hjerneskade hvorfor bruke standardiserte funksjonsmål i klinikken? Rehabilitation after traumatic brain injury why use standardized outcome measures in the clinic? 8 A traumatic brain injury can be defined as an injury caused by an external trauma a condition which affect nearly 9,500 people in Norway every year. The most important causes related to traumatic brain injury are traffic accidents, violence, and sports accidents in which 10% of the injuries are so severe that long term and specialized rehabilitation is necessary. The average age of those victimized by traumatic brain injury is approx. 30 years. Brain injury rehabilitation concerns assessment measures of different areas of function. There is a range of country-specific interventions and treatments reflecting the different traditions of healthcare in Europe. The injury profile is often complex, and it may thus be difficult to evaluate the effect of the treatment. To match this diversity of treatment modalities, a wide range of outcome measures are used to evaluate the efficacy of intervention or treatment. Standardized outcome measures can be used to chart areas of attention in regard to individualized treatment, patient prognosis, and effect of treatment. Use of these measures may lead to the establishment of a common language among experts and contribute to research and development. As such, standardized outcome measures are well established internationally, but practical matters concerning organisation and utility in the everyday clinic are not so well documented. Do these measures in fact reflect a correct image of the clinic? Are they too demanding on resources in a busy everyday clinic? There is a need for a national standard for a group of valid outcome measures in rehabilitation medicine. The purpose of this article is to discuss the utility and benefits of implementing standardized outcome measures in clinical rehabilitation practice. Keywords: Clinical practice, implementation, rehabilitation, standardized outcome measures, systematization. Maria Sandhaug og Åse Mygland Rehabilitering g En traumatisk hjerneskade kan defineres som en skade påført ved ytre traume, og hvert år rammes ca 9500 personer i Norge (1). De viktigste årsakene til traumatisk hjerneskade skyldes trafikkulykker, vold og sportsulykker, hvorav 10 % av skadene er så alvorlige at langvarig og spesialisert rehabilitering er nødvendig (1). Alderen hos dem som rammes av traumatisk hjerneskade er i gjennomsnitt i underkant av 30 år. Rehabilitering etter traumatisk hjerneskade er kompleks og omfatter mange forskjellige funksjonsområder. Pasientene er ofte unge, og skadeomfanget i akutt fase favner ikke alltid inn utslag og profil av varige funksjonsproblemer. Det er ulike tradisjoner for valg av intervensjoner og terapiformer (2). Komplikasjonene er gjerne komplekse, og det kan være vanskelig å måle effekten av behandling både i tidlig og sen fase. For å kompensere for dette kan man bruke forskjellige, standardiserte skjema for vurderingen av funksjon (2). Eksempler på vurderingsskjema som ofte brukes i tidlig rehabiliteringsfase, er FIM (Functional Independence Mea-

2 Klinisk sygepleje 22. årgang nr sure) og AMPS (Asessment of Motor and Process Skills). FIM måler grad av selvhjulpenhet på 18 forskjellige områder som omfatter spising, personlig hygiene, forflytning, kommunikasjon, sosialt samspill og kognitiv funksjon (3). AMPS er en aktivitetsbasert test som kartlegger hvordan pasientens motoriske og prosessmessige ferdigheter påvirker evnen til å utføre meningsfulle, daglige aktiviteter sikkert, effektivt og selvstendig (4). Både FIM og AMPS har dokumentert god validitet og reliabilitet (5-6). Standardiserte funksjonsmål anbefales brukt rutinemessig i den kliniske hverdagen blant annet for å gi grunnlag for planlegging og evaluering av behandling (7). Dette fordi standardiserte funksjonsmål peker ut fokusområder, tiltak og effekt. I Norge, med Stortingsmelding nr. 21 (Rehabiliteringsmeldingen), Ansvar og meistring Mot en heilskapleg rehabiliteringspolitikk, legges føringer for et mer systematisk og effektivt rehabiliteringsarbeid etter traumatisk hjerneskade (8). De fire ulike helseregionene i Norge (Helse Nord, Helse Midt, Helse Vest, Helse Sør Øst), har med støtte fra Landsforeningen for Trafikkskadde i Norge og Helse og Rehabilitering, etablert et nettverk for rehabilitering av traumatiske hjerneskader. Nettverket har fått navnet, Hjernenett, og en av undergruppene i nettverket, forskergruppen, har satt seg som mål å evaluere standardiserte funksjonsmål og utarbeide en samordnet klinisk rapportering. Hensikten med dette er å opprette en felles standard som forhåpentlig vil redusere variasjonen på kvaliteten av rehabiliteringen som tilbys. Mer informasjon finnes på hjemmesiden til Landsforeningen for Trafikkskadde i Norge under linken Hjernenett (www. ltn.no). Praktisk gjennomføring av standardiserte funksjonsmål i klinikken byr på utfordringer. Hensikten med denne artikkelen er å belyse gevinster og utfordringer ved innføring av standardiserte funksjonsmål ved rehabilitering etter traumatisk hjerneskade. Hva kan vi oppnå? Kartlegge fokusområder for individualiserte behandlingstiltak Pasienter med traumatiske hjerneskader har ofte komplekse og heterogene funksjonstap som krever individuelt tilrettelagt behandling. Rutinemessig bruk av standardiserte funksjonsmål kan sannsynligvis bedre kvaliteten på behandlingen fordi systematisk kartlegging av de forskjellige funksjonsområder hos hver enkelt pasient gir grunnlag for optimal avdekking av fokusområder og spissing av behandlingstiltak (7). Ved bruk av for eksempel FIM avdekkes behov for igangsetting av tiltak innenfor motoriske, kognitive og sosiale områder. Score på de ulike funksjonsområder kan også fungere som veileder ved pasientsamtaler og utforming av individuell plan og målsettingsplan (7). I tillegg kan de indikere innholdet i planleggingen av den postakutte rehabiliteringen (9). Vise pasientforløp og måle effekt av behandling Rehabilitering etter traumatisk hjerneskade er en kompleks virksomhet med ulike tilnærminger til behandling og stor grad av heterogenisitet i pasientgruppen. Det har tradisjonelt sett vært vanskelig å operasjonalisere virksomheten når det gjelder hva man gjør og hvilke behandlingsprinsipper som følges. Standardiserte funksjonsmål gjør dette lettere å håndtere på institusjonsnivå. Det blir også lettere på indvidnivå å objektivisere endringer i pasientens funksjonsområder over tid og måle effekt av behandlingstiltak. Ved å sammenligne registreringer ved oppstart, midtveis og ved avsluttet rehabiliteringsopphold får man en god oversikt over pasientforløpet og i hvilken grad pasientens individuelle mål og rehabiliteringens tverrfaglige mål er nådd (2). Det kan også brukes til evaluering av komplikasjoner ved etablerte behandlingsprogrammer. Planlegge virksomhet Med virksomhetsplanlegging menes en styringsmodell med perspektiver på institusjonsnivå, fagog personalutvikling, og pasient og bruker (7). På

3 6 Klinisk sygepleje 22. årgang nr institusjonsnivå gjelder forhold som økonomi og produksjon, hvor pasienttyngde, beleggsprosent, antall behandlede, ventetid og budsjettbalanse er tunge indikatorer. Ved fag- og personalutvikling gjelder funksjonsstatus, infeksjoner, re- innleggelser, feilmedisinering, personlig tilfredshet, ansvarsfordeling, sykefravær og kompetanseheving. Mens tilfredshet, klager og livskvalitet gjerne er indikatorer i et pasient- og brukerperspektiv (7). Standardiserte funksjonsmål kan være et nyttig verktøy når det gjelder virksomhetsplanlegging ved å indikere driftskostnader og behov for ressurser (2, 10-12). Bruken kan bidra til å gi et godt bilde av institusjonens totale pasientmateriale med hensyn til pleietyngde og spesialistbehov. Man kan lettere planlegge drift og ønsket fagutvikling, samt estimere fremtidig ressursbehov. Det er også nyttig ved forberedelse og planlegging av ressurs- og personellbruk ved hvert enkelt pasientforløp, for eksempel omfanget av legeundersøkelser, pleiebehov og andre terapeutiske tiltak under oppholdet (13). Sikre et felles fagspråk I den kliniske hverdagen er det en styrke når det gjelder samhørighet, effektivitet og teamarbeid om de ulike yrkesprofesjoner kan enes om en faglig terminologi og ett sett av faglige verktøy i sin behandling og utredning av den enkelte pasient. Bruk av standardiserte funksjonsmål øker spisskompetansen og utviklingen av ett felles fagspråk innen rehabiliteringsteamet (11, 14). Ett felles fagspråk og et samordnet klinisk rapporteringssystem vil lette tilrettelegging og oppfølgning når det gjelder loven om fritt sykehusvalg, oversendelse av pasienter fra akutt sykehus, til spesialisert rehabilitering og til kommunen (13). I tillegg skjerpes og samles også kommunikasjonen internt mellom faggrupper, mellom personalet og pasient pårørende. Forutsetningen er at informasjonen som de standardiserte funksjonsmålene gir tas opp til vurdering og sammenligning i plenum der ledere, personalet og gjerne pasienter samt pårørende kommer sammen. Bidra til forskning og utvikling Det har vært mangel på god forskning innen rehabiliteringsmedisin blant annet fordi det har vært vanskelig å objektivisere og sammenlikne resultater. Rutinemessig bruk av valide og reliable funksjonsmål gir et godt grunnlag for utviklingsarbeid, kvalitetskontroll av den daglige driften i klinikken, og forskning. Det kan være forskning på effekt av behandling, sammenlikning av forskjellig typer behandling, epidemiologisk forskning, og analyse av trender over tid når det gjelder skadeomfang og dysfunksjon (2, 7, 11-13). Ved å gjennomføre en nasjonal standard med ensartet bruk og valg av skåringsverktøy kan vi muliggjøre sammenligning av funksjonsproblemer og skadeomfang på nasjonalt nivå. Det kan også bidra til større potensiale for internasjonalt forskningssamarbeid, noe som er ønskelig blant annet fordi pasientpopulasjonene er små. Utfordringer Mangel på ressurser; personell, tid og penger. Noen av de standardiserte funksjonsmålene er tidkrevende og oppleves som en ekstra belastning for et lavt bemannet personale. Nedskjæring og innsparing med færre leger, terapeuter, pleiere og korte rehabiliteringsopphold vanskeliggjør mulighetene for å sette i gang og følge opp kartleggingen (2, 15). Videre er betaling av lisens forbundet til enkelte standardiserte funksjonsmål, som for eksempel FIM og AMPS. Sertifisering, re- sertifisering, og opplæring i disse krever organisering av ressurser og koster også penger. Det kreves at man deltar på kurs og workshops for å sikre innlæring av basis ferdigheter og kunnskap om metodene. Ved utvalgte standardiserte funksjonsmål må man bestå en skriftlig eksamen eller prøve for å være kvalifisert (sertifisert) til å utføre målinger på pasienter. Språkforskjeller Språk kan også være en utfordring. I dag foreligger mange standardiserte funksjonsmål i engelsk versjon og krever oversettelse. Det dreier seg ikke bare

4 Klinisk sygepleje 22. årgang nr om enveis oversettelse, men ofte flere runder med toveis oversettelse samtidig som det tas hensyn til kulturelle forskjeller. Dette arbeidet er ressurskrevende når det gjelder tid og bruk av personell i en arbeidsgruppe. Fagkyndig oversettelse koster også penger. Til tross for grundig forarbeid med ivaretakelse av disse hensyn, er det ikke alltid oversettelsene oppleves som direkte overførbare til eget morsmål og nasjonal klinisk setting. Dette kan i noen tilfeller bidra til at vi nasjonalt sett vegrer oss for å ta de i bruk. Hvor gode er standardiserte mål for kartlegging av de s. k. mykere verdier som for eksempel sosiale ferdigheter? Erfaringer tilsier at enkelte standardiserte mål for kartlegging av de s. k. mykere verdier som for eksempel sosiale ferdigheter, er for grove eller usensitive (2, 15). Dette gjelder særlig for ferdigheter som kartlegges til å være i nedre eller øvre del av et vurderingsskjema. Pasienter i disse områdene kan ha hatt framgang under forløpet som ikke fanges opp av det standardiserte funksjonsmålet fordi skaleringene er for grove (2, 15). Redusert kognitiv og motorisk funksjon, kommunikasjon og innsikt er vanlige utslag etter en traumatisk hjerneskade. Slike utslag kan virke begrensende ved kartlegging av sosiale ferdigheter. Motoriske begrensninger kan hindre deltakelse i sosiale arrangementer utenfor hjemmet, og verbale og auditive skader kan vanskeliggjøre telefonsamtaler, gruppesamtaler, venneprat og annen form for kommunikasjon med andre i det daglige livet. Kvantitative versus kvalitative metoder De fleste funksjonsmålene baserer seg på kvantitative metoder med strukturerte spørreskjema eller avkryssningsskjema (16). Generelt kan man si at kvantitative metoder benyttes fordi man har interesse av å forklare og sammenligne det som er felles, det gjennomsnittlige eller det representative. Ved kvalitative metoder er informasjonsinnhentingen mer uformell og ustrukturert, gjerne med bruk av en intervjuguide eller lydbåndopptak. Ved denne metoden er man interessert i helhet og forståelse for det særegne, det unike og avvikende (16). Kvalitative metoder er et viktig supplement dersom målet er å gå i dybden av et fenomen eller funn. På grunn av mulige begrensinger som nevnt i avsnittet ovenfor, etterspørres i større grad bruk av kvalitative metoder ved kartlegging etter traumatisk hjerneskade, for å få mer innsikt og forståelse for de såkalte mykere verdier (14, 17). Ved alvorlige traumatiske hjerneskader med stor kognitiv svikt eller afasi vil imidlertid kvalitative data være vanskelig å innhente. Mangel på informasjon og konsensus om bruk Gevinst av standardiserte funksjonsmål forutsetter tilstrekkelig opplæring, informasjon og konsensus om bruk innad på sykehus, mellom sykehus, og mellom sykehus og kommune. Hvis hensikt og rutiner for videre vurderinger av pasienter ikke gjennomføres systematisk på de ulike nivåer vil skjemaene ofte virke fremmede og uoversiktlige. De fleste vurderingsskjemaene har en tidsvarighet på 10 til 30 minutter, men mangelfull opplæring kan føre til unødvendig lang tidsbruk. Mangelfull opplæring kan også føre til vegring vedrørende bruk og tvil om egnethet til å fange inn hjerneskadens kompleksitet og diffuse utslag. Når kunnskap om nytteverdien ikke er tilstrekkelig, vil ofte målingene nedprioriteres i den kliniske hverdagen (7). Hovedområder for utvikling av standardiserte funksjonsmål må velges og prosessen må organiseres slik at ressurser utnyttes effektivt (7). Det bør tilstrebes konsensus om ett sett med standardiserte funksjonsmål på de ulike nivåer i helsetjenesten (på sykehus, mellom sykehus, mellom sykehus og kommune). Det må stilles krav til grad av gyldighet og tilbakerapportering av data. Videre må eierskap fremmes gjennom medbestemmelse og engasjement fra ledere og personalet selv (7).

5 8 Klinisk sygepleje 22. årgang nr Pasientdeltagelse Pasienter med traumatisk hjerneskade er ofte svært trettbare, har kognitive utslag, språkvansker og/eller redusert selvinnsikt. Dette kan påvirke testene og gi et feilaktig resultat av kartleggingen. Noen måleredskaper kan oppleves som så krevende og utmattende for pasienten at testene ikke lar seg gjennomføre fullstendig. Et annet forhold er at noen tester avdekker tapsutslag som kan frembringe sorg og andre emosjonelle reaksjoner, som for eksempel sinne, frustrasjon, apati, uro eller forvirring. Dette kan være en ekstra belastning både for pasient og personale. Personalet som utfører målingene får en stor oppgave med å være oppmerksomme på dette, ta hensyn til pasientens begrensinger, imøtekomme eventuelle frustrasjoner, og planlegge håndteringen av disse. Konklusjon og perspektiver I en travel hverdag med begrensede ressurser og høye driftskostnader, kan fort potensielle problemer og negative virkninger blusse opp som barrierer for bruk av standardiserte funksjonsmål. Men satt i et system kan de øke kvaliteten på behandlingen, bidra til forskning og være et hjelpemiddel ved virksomhetsplanlegging (2, 11-13). Uoversiktlig struktur og manglende presisering av hensikt kan føre til at standardiserte funksjonsmål bare oppleves som et mål i seg selv, og ikke et middel til bedre pasientbehandling og service (7). Her blir systematisering og kompetanseheving, samt samarbeid innad og på tvers av sykehus, og mellom sykehus og kommune viktig for å kunne oppnå konsensus vedrørende bruk av standardiserte funksjonsmål. Det overordnede budskapet er at utbyttet av funksjonsmålene ved så vel rehabilitering etter traumatisk hjerneskade, som ved rehabilitering av andre pasientgrupper innen geriatri og ortopedkirurgi, er større jo bedre de er standardisert og organisert i den kliniske hverdagen. Studier viser at implementeringen av standardiserte funksjonsmål fortsatt mangler vid aksept internasjonalt, nasjonalt, regionalt og kommunalt (2, 10). Derfor er det viktig å fortsette det framtidsrettede arbeidet med gode rutiner for bruk og videreutvikling av standardiserte funksjonsmål innen medisinsk og fysikalsk rehabilitering (5, 11). Kontaktperson: Cand.polit, doktorgradsstipendiat Maria Sandhaug. LITTERATUR 01. Finset A, Krogstad JM. Virkninger og behandling av ulike typer hodeskade. Oslo: Cappelen Akademiske forlag, Haigh R, Tennant A, Biering Sørensen F, Grimby G, Marincek C, Philips S, Ring H, Tesio L, Thonnard JL. The use of outcome measures in physical medicine and rehabilitation within Europe. J of Rehab Med 2001; 33: Grimby G, Nilsson Å, Olsson B, Daving Y, Gudjonsson G, Wikander B. Guide for the Uniform Data Set for Medical Rehabilitation (including the FIM SM instrument). Version 5.0. Buffalo, NY14214: State University of New York at Buffalo; Bernspång B, Bryze K, Duran L, Fisher GA, Hirsch R, Kottorp A, Park S. Assessment of Motor and Process Skills Volume 1: Development, Standardization, and Administration Manual. Sweden: Anne G. Fisher and Three Star Press, Inc; Dodds TA, Martin DP, Stolov WC, Deyo RA. A Validation of the Functional Independence Measurement and its Performance among Rehabilitation Inpatiens. Arch Phys Med Rehabil 1993; 74 (5): Kirkley KN, Fisher GA. Alternate Forms Reliability of the Assessment of Motor and Process Skills. Jour of Outcome Measurement 1999; 3 (1): Sosial- og helsedirektoratet. Rapport fra arbeidsgruppen for utvikling av kvalitetsindikatorer for behandlingstilbudet i somatiske sykehus www. regjeringen.no/upload/kilde/shd/hdk/2001/oo51/ddd/ word/ rapport_kvalitetsindikatorer.

6 Klinisk sygepleje 22. årgang nr Stortingsmelding nr. 21 ( ). Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk: 09. Shatz P, Hillary FG, Moelter ST, Chute DL. Retrospective assessment of rehabilitation outcome after traumatic brain injury: development and utility of the functional independence level. J Head Trauma Rehabil Dec; 17 (6): Wilkerson DL. Accrediation and the use of outcomes oriented information systems. Arch Phys Med Rehabil 1997; 78: (suppl 4): S31-S Mosely A, Rotem W. Establishing standards for the provision of brain injury services. Brain Injury 1995; 9 (4): Barnes MF. Standards in neurological rehabilitation, European Federation of Neurological Societies Task Force, Behav Neurol 1997; 10: S1-S Kwakkel G, Wagenaar RC, Koelman TW, Lankhormst GJ, Koetsier JC. Effects of intensity of rehabilitation after stroke. Stroke 1997; 28: Steckler A, Mcleroy KR, Goodman RM, Bird ST, McCormick L. Toward integrating qualitative and quantitative methods: an introduction. Health Educ Q 1992; 19(1): Turner Strokes L. Standardized outcome assessment in brain injury rehabilitation for younger adults. Disability and Rehabilitation 2002; vol 24, no. 7, Halvorsen K, Å forske på samfunnet. Oslo: Bedriftsøkonomens forlag A/S, Lakshman M, Sinha L, Biswas M, Charles M, Arora NK. Quantitative vs qualitative research methods. Indian J Pediatr 2000; 67 (5):

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister Norwegian Outcome Response System for Evaluation Eit klinikknært program for å betre tenester til pasientar Nasjonal fagdag for kvalitetsregister

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Rehabilitering hva virker??

Rehabilitering hva virker?? Rehabilitering hva virker?? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus,

Detaljer

Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering. Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin

Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering. Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin Larvik kommunale rehabiliteringssenter Rehabilitering - definisjon Tidsavgrensede planlagte prosesser

Detaljer

Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord

Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord Audny Anke Overlege, PhD Universitetssykehuset Nord- Norge Helseregioner Nord: 463.000 Midt:

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 1 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Kvalitetsmåling på årskonferansen

Kvalitetsmåling på årskonferansen Kvalitetsmåling på årskonferansen Seminar A: Kan kvalitet måles? 11.20-12.15 Pasienterfaringer i Norge og Danmark 13.00-14.30 30-dagers overlevelse ved slag, hjerteinfarkt og lårhalsbrudd Plenumsforedrag:

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013 NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen

Detaljer

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom?

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? 1 Behandlingsforløp Behandlingslinje Clinical pathway Patient care pathway Definisjon En koordinert tverrfaglig prosess for en definert pasientgruppe,

Detaljer

Kognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade

Kognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kognitiv rehabilitering Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kjersti Eide Medisinsk divisjon, AFMR Lassa Kognitiv rehabilitering

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Kurs i behandling av kognitive vansker

Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 To- dagers kurs fra torsdag 19.9 til fredag 20.9 Program Utvalgte tema Hvorfor kognitiv rehabilitering Presentasjon

Detaljer

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 12. Juni 2013 Monica F. Petersson Kysthospitalet i Stavern Foto: SiV HF, Kysthospitalet Design er brukerdrevet innovasjon i praksis Designmetodikk

Detaljer

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering ET STEG VIDERE Psykiatrisk sykepleier Kenneth Åsenhus Psykiatrisk sykepleier Truls W. Pedersen ET STEG VIDERE Bakgrunn for valg av Hva er Behandlingsplaner Implementering BAKGRUNN KVALITETSHEVING AV: RISIKOVURDERING

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre Medisinske kvalitetsregistre Et Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring Bent Indredavik Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre i Norge Prosjektleder for Norsk hjerneslagregister

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Hva er rehabilitering? Google Bilder og rehabilitering

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Seminar 21. juni 2006 i forbindelse med 100-års jubileet ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med

Detaljer

Hva gjøres i Helse Sør-Øst RHF Behandlingslinjer..som strategisk satsningsområde Bakgrunn og implementering

Hva gjøres i Helse Sør-Øst RHF Behandlingslinjer..som strategisk satsningsområde Bakgrunn og implementering Hva gjøres i Helse Sør-Øst RHF Behandlingslinjer..som strategisk satsningsområde Bakgrunn og implementering Ulf Ljungblad, direktør, dr. med Februar 2008 Hvordan kommer fremtiden til å se ut i helsetjenesten?

Detaljer

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Allmøte 8 januar 2003. Stig A. Slørdahl Instituttleder Institutt for sirkulasjon og medisinsk bildediagnostikk

Allmøte 8 januar 2003. Stig A. Slørdahl Instituttleder Institutt for sirkulasjon og medisinsk bildediagnostikk Allmøte 8 januar 2003 Stig A. Slørdahl Instituttleder Institutt for sirkulasjon og medisinsk bildediagnostikk 1 2 3 4 5 6 NFR fagevaluering- klinisk forskning Vi skal evalueres som et samlet institutt

Detaljer

Erfaringer med bruk av ICF i rehabilitering Utprøvingsprosjekt ved UNN

Erfaringer med bruk av ICF i rehabilitering Utprøvingsprosjekt ved UNN Erfaringer med bruk av ICF i rehabilitering Utprøvingsprosjekt ved Audhild Høyem, Ergoterapeut/Adm.leder for terapeutene Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved 06.10.04 Hvordan bruker vi

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG EIT KVALITETSFORBEDRINGS -PROSJEKT MED BRUK AV KRITERIEBASERT KLINISK AUDIT N E V R O KO N G R E S S, 1 1. - 1 2. J U N I 2 0 1 5 Jorun Sivertsen, Master i Kunnskapsbasert

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden)

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus Når ulykken først er ute.. Prehospital guidelines

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Et lite skritt for fremtiden, et stort skritt for fremtidens helsevesen!

Et lite skritt for fremtiden, et stort skritt for fremtidens helsevesen! Et lite skritt for fremtiden, et stort skritt for fremtidens helsevesen! Bjørn Myrvold Vice President Tieto, Healthcare Scandinavia bjorn.myrvold@tieto.com Fremtiden vil bli skapt. Enten av oss eller

Detaljer

NORSK NETTVERK FOR HELSEFREMMENDE SYKEHUS OG HELSETJENESTER NORWEGIAN HPH NETWORK. Norway

NORSK NETTVERK FOR HELSEFREMMENDE SYKEHUS OG HELSETJENESTER NORWEGIAN HPH NETWORK. Norway Norway Sekretariatet, 2014 Helsefremmende og forebyggende arbeid er et av de viktigste bidragene til kvalitet i pasientbehandlingen på sykehus. - Verdens Helseorganisasjon WHO Det internasjonale HPH-nettverket

Detaljer

Data fra psykiatrien hvorfor er det så vanskelig? Anne Høye Psykiater, SKDE/UNN HF 13.04.2014

Data fra psykiatrien hvorfor er det så vanskelig? Anne Høye Psykiater, SKDE/UNN HF 13.04.2014 Data fra psykiatrien hvorfor er det så vanskelig? Anne Høye Psykiater, SKDE/UNN HF 13.04.2014 Hva ønsker vi å vite? Forekomst av alvorlige og lettere psykiske lidelser i Norge Beskrivelse av pasientgrupper

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer Torleif Husebø Petroleumstilsynet RNNP - bakgrunn Risikonivåprosjektet (RNNP) startet opp i slutten av 90 tallet Bakgrunn - Partene uenige

Detaljer

Likhet i helsetjenesten

Likhet i helsetjenesten Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune Høsten 2015 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Tidlige tiltak Intensive tiltak

Tidlige tiltak Intensive tiltak Tidlige tiltak Intensive tiltak Kenneth Larsen Glenne regionale senter for autisme Hvordan er det? Stor variasjon Basert på barn med autismespekteret sine forutsetninger? Basert på fagpersoners kunnskaper?

Detaljer

Kontinuerlig og ved revidering av handlingsplan, etter. Målarbeidet Gjennom med omgivelsene familie, skole, venner

Kontinuerlig og ved revidering av handlingsplan, etter. Målarbeidet Gjennom med omgivelsene familie, skole, venner 1. Evalueringsmodellen Kvasi- eksperimentelt design / Pre Post og Follow up på klientnivå Design Metode Gjennomføring Rapportering Gjennomføres Bruk Opplæring Pre post follow up (T 0 ) T 1 T 2 T 3 Målarbeidet

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

Er arketype-metodikken aktuell å benytte på nasjonalt plan i Norge? Jostein Ven, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Er arketype-metodikken aktuell å benytte på nasjonalt plan i Norge? Jostein Ven, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Er arketype-metodikken aktuell å benytte på nasjonalt plan i Norge? Jostein Ven, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Mål / Visjon Felles språk for strukturerte pasientjournaler: For å dele, utveksle, gjenbruke,

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark Nasjonalt topplederprogram Gro Elisabeth Aasland Skien, 27/10-2014 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Forskning ved NaKs. Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10

Forskning ved NaKs. Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10 Forskning ved NaKs Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10 Systematisk litteraturstudie ARR Problemstilling: Bidrar aktive intervensjoner til at yrkesaktive personer med langvarige muskel-/skjelettplager

Detaljer

Målprosesser, teori og praksis?

Målprosesser, teori og praksis? Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser, teori og praksis? Innlegg, parallellsesjon B, Nettverkskonferansen I revmatologi høsten 2013 1 Bilde fra: wiuff.wordpress.com Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser,

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus HelsIT Trondheim, 23. september 2010 Wenche Reed Seksjonsleder, dr.med Biobank og registerstøtte Stab forskning og utvikling Sissel Jor

Detaljer

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger Seminar i metodevurdering Torsdag 29. januar 2015 Øyvind Melien, sekretariatet nasjonalt system, Helsedirektoratet World Health Organization Resolusjon

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Helhetlig personorientert pasientforløp

Helhetlig personorientert pasientforløp Helhetlig personorientert pasientforløp -Jakten på mulighetene! Frøydis Nermoen, tilsynslege og lege i demensteam Cecilie Aalborg, spesialsykepleier og demenskoordinator Jakten på mulighetene! Case: Kvinne

Detaljer

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket NIRF 17. april 2012 En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket Haakon Faanes, CIA,CISA, CISM Internrevisjonen NAV NAVs ITIL-tilnærming - SMILI NAV, 18.04.2012 Side 2 Styring av tjenestenivå Prosessen omfatter

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

Leveranse av tjenester i sykehus

Leveranse av tjenester i sykehus Leveranse av tjenester i sykehus Bjarne Riis Strøm fagdirektør Oslo, 06.02.09 Kunnskapsvirksomhet el. industribedrift? Industribedrift Teller personell Antall enheter igjennom produksjon - Enhet pr. medarbeider

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Analyse og rapportering fra nasjonale helseregistre

Analyse og rapportering fra nasjonale helseregistre Seminar 8. november 2011, Lysebu Analyse og rapportering fra nasjonale helseregistre Erfaringer med offentliggjøring Liv H. Rygh, seniorrådgiver Disposisjon Kunnskapssenterets utgangspunkt- kvalitetsindikatorer:

Detaljer

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Partnerskap for endring: Hva skal vi jobbe med? Hvordan skal vi jobbe?

Detaljer

Et nytte-/kostnadsperspektiv på rehabilitering. 23. Oktober 2013

Et nytte-/kostnadsperspektiv på rehabilitering. 23. Oktober 2013 Et nytte-/kostnadsperspektiv på rehabilitering Prof. Arild Hervik Ålesund 23. Oktober 2013 Hovedpunkter Hva er nytte kostnadsanalyse og anvendelsen av disse i Norge Hvordan måle nytte fra rehabiliteringstiltak

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med angst og depresjon Göteborg 15 oktober 2009 Torkil Berge Norsk Forening for Kognitiv Terapi Kostnader ved ddepresjon og angst Depresjon svekker

Detaljer

Hva er arketyper, og hvilken betydning får de i fremtiden? Gustav Bellika Institutt for Informatikk, UIT gustav@cs.uit.no

Hva er arketyper, og hvilken betydning får de i fremtiden? Gustav Bellika Institutt for Informatikk, UIT gustav@cs.uit.no Hva er arketyper, og hvilken betydning får de i fremtiden? Gustav Bellika Institutt for Informatikk, UIT gustav@cs.uit.no Innhold Hva er arketyper? Hva er forskjellig fra dagens journal Arketyper Hva så?

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

Pasienttilfredshet som kvalitetsindikator hva sier dette om kvaliteten ved en institusjon? Johan Håkon Bjørngaard Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Pasienttilfredshet som kvalitetsindikator hva sier dette om kvaliteten ved en institusjon? Johan Håkon Bjørngaard Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Pasienttilfredshet som kvalitetsindikator hva sier dette om kvaliteten ved en institusjon? Johan Håkon Bjørngaard Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Kan gjennomsnittlig tilfredshet ved en institusjon

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Samtalegrupper for personer med kols

Samtalegrupper for personer med kols Samtalegrupper for personer med kols - erfaringer fra pilotstudie i Tysvær. Heidi B. Bringsvor. Januar 2015. Piloten inngår i et forskningsprosjekt: Helsefremmende kompetanse, livskvalitet og mestring

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Slagbehandlingskjeden Trondheim Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Pasienterfaringsprosjektet

Pasienterfaringsprosjektet 1 Pasienterfaringsprosjektet - en del av forbedringsprogrammet 2011-2013 2 Orientering Mål, mandat og løsning Hvilke svar får vi, og får vi svar på det vi spør om? Kan pasienterfaringene bidra til forbedringer?

Detaljer