Byrådssak 137/15. Høring - nye energikrav for bygg ESARK

Transkript

1 Byrådssak 137/15 Høring - nye energikrav for bygg ESOR ESARK Hva saken gjelder: Bergen kommune har mottatt «Forslag til nye energikrav til bygg» på høring med høringsfrist 18. mai. Høringsforslaget gjelder endringer i tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) av 26. mars 2010 nr. 489 (TEK 10). Formålet med forslaget er å redusere bruken av energi til drift av bygg og å forenkle regelverket. Forslaget er en oppfølging av klimaforliket (Innst.S.390, ) der Stortinget sluttet seg til at energikravene i TEK 10 skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i I korte trekk innebærer forslaget at: Krav til energieffektivitet skjerpes og endres som følger: Energibehovet i bygninger skjerpes til et passivhusnivå. Dette ligger tett opp til passivhusstandardene i Norge. Netto energibehov blir videreført som beregningspunkt. Rammekrav, som angir en grense for samlet energibehov, blir hovedinnretning. Man tar dermed bort muligheten for å bruke tiltaksmodellen som var en del av TEK10. Minimumskravene til bygningskomponenter skjerpes noe. Kravet til energiforsyning forenkles og endres som følger: Energiforsyningskravet som regulerer bruk av olje og direktevirkende el tas bort gjennom at mulighet for bruk av fossil energi strammes in og regulering av direktevirkende el tas bort. Tilretteleggingsplikt for fjernvarme tas bort. Nytt krav om fleksibel varmeløsning for bygg over 1000 m 2 BRA og skorstein for småhus. Dette medfører at bygg under 100m 2 som ikke er småhus ikke får krav til energiforsyning. Endringene i forskriften gir forenklinger når det gjelder energiforsyningskravet, fritidsboliger og for andre mindre bygg. Det gir også en ny forenklet struktur og et klarer språk. Kravene gjelder nybygg og hovedombygginger og det anslås at det vil gi en effektiviseringsgevinst på 1-1,2 TWh per år når kravene får full effekt (fra 2020). På kort sikt mener man at nytt regelverk vil gi noen omstillingskostnader og økte investeringskostnader i byggebransjen, men at forslaget ikke innebærer noen vesentlig omlegging i forhold til dagens regler. Virkninger av forskriftsendringen Krav til energieffektivitet Bruk av netto energibehov sikrer gode bygg med sikker energieffektivisering fordi det fremmer tiltak på bygningskroppen. Om man hadde valgt levert energi ville man fått økt fleksibilitet for utbyggere gjennom muligheten til å bytte ut energikvalitet mellom tiltak på bygningskroppen og energiforsyningsløsningen. Det ville troligvis gi en større andel egenprodusert energi i byggene, men man ville risikert mindre robuste bygningskropper. 1

2 Rammekrav gir rom for omfordeling mellom tiltak på bygningskroppen og tekniske installasjoner så sant minimumskravene er oppfylt. Dette gir tilstrekkelig rom for fleksibilitet. Man har tatt bort tiltaksmodellen for å forenkle og fordi man tror at de fleste allerede i dag bruker denne metoden. Kravsnivået er lagt på passivhusnivå i tråd med det som var varslet etter Klimaforliket. Forslagene til tiltak gjør i hovedsak innstramninger basert på de minst kostbare og mest energieffektive tiltakene. De endelige verdiene vil angis i samsvar med nyeste versjon av beregningsstandarden (NS 3031) som er under revisjon. Nye tilleggskrav er «Krav om beregning av energibudsjett med reelle verdier for næringsbygg» og «Krav om formålsdelte energimålere for boligblokk med sentrale anlegg og næringsbygg». Begge disse kravene vil legge til rette for en mer energieffektiv drift av byggene. Krav til energiforsyning Skjerpingen av begrensningen i bruk av fossil energi vil medføre mindre CO 2 utslipp. Det bes om innspill på hvorvidt det er behov for unntak for gasskjel til spisslast. Konsekvensen av å tillate bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming vil medføre en noe høyere bruk av elektrisitet til oppvarming i alle typer bygg. Reguleringen om at bygg med BRA over 1000 m 2 skal ha energifleksible varmesystemer og at småhus skal bygges med skorstein, vil begrense effekten sammen med at det fins mange gode kostnadseffektive systemer for fleksible energisystemer i dag. Men det innebærer at bygg under 1000 m 2 ikke har noen reguleringer for energiforsyning. Her bes det om innspill til om arealgrensen er riktig satt. Krav til fleksible varmesystemer for bygg over 1000 m2 vil ikke medføre store endringer i forhold til dagens krav. Krav om skorstein i småhus vil medføre at man legger til rette for bruk av bioenergi og gi større fleksibilitet for den enkelte husstand. Det vil begrense belastningen på elnettet på kalde dager og således minske effekten av å ta bort reguleringen på direktevirkende elektrisitet. Det er foreslått at plikt for tilretteleggelse for fjernvarme i områder med tilknytningsplikt til fjernvarme tas bort. Man antar at mer energieffektive bygg ikke har samme behov for oppvarming i alle rom og at bestemmelsen om fleksible varmeløsninger vil være tilstrekkelig. Virkninger av endringer i unntaksbestemmelsene Endring i unntaket for laftede bygg innebærer at nye boliger ikke kan byges med uisolert laft men må følge samme krav som andre småhus. Fritidsboliger under 70 m 2 kan fortsatt bygges i uisolert laft. Arealgrensen for unntak fra energikrav økes til 70 m 2 for alle bygg. Det vil sannsynligvis medføre økt energibruk for disse byggene, men den stramme arealgrensen kan gi insentiver til mer arealeffektive bygg. Regelverket blir også noe forenklet. Unntak for å gi økt fleksibilitet til bygg under 150 m2 gir rom for større omfordeling og rom for kostnadsreduksjon for små bygg. Dette kan f. eks. gi rom for løsninger som passiv klimatisering eller insitament til egen energiproduksjon. Kostnader Utredningene i forbindelse med utarbeiding av forslaget har vist at investeringskostnadene for nybygg vil øke på kort sikt, men antas redusert over tid. Kravene legger til rette for reduserte driftsutgifter og på lengre sikt kan de stimulere til økt innovasjon og omstilling til fremtidige krav. 2

3 Etatenes innspill Etatenes innspill refereres i saksutredningen. Byrådets forslag til høringsuttalelse: Energieffektivitet Levert contra netto energibehov Byrådet forstår ønsket om å legge til rette for å sikre langlivede energieffektiviseringstiltak på bygningskroppen, men ser også fordeler ved å endre beregningspunkt til levert energi som vil kunne stimulere til økt bruk av lokal fornybar energiforsyning og redusere behovet for kjøp av utenlandsk kraft. I tillegg vil det kunne bidra til utvikling av nyskapende tekniske løsninger og teknologiarbeidsplasser. Bergen kommune etterspør en grafisk forståelig fremstilling som viser forskjellen på investeringskostnader for bruk av nettoenergibehov contra levert energibehov. Gode tiltak for energirammene Bergen kommune stiller seg positiv til de endringer som er lagt til grunn for nye energirammer da det er valgt kostnadseffektive tiltak, på et passe nivå, som gir god effekt og som relativt enkelt kan oppfylles i dag. Men på den tekniske siden er det for ensidig fokus på vifteeffekt og økt varmegjenvinning av ventilasjonsluft Begge kravene er gode isolert sett, men burde kombineres med muligheter for behovstyrt ventilasjon og ulike hybride løsninger. Erfaringene med over 20 års bygging av passivhus i Tyskland, Østerrike og andre land er at balansert ventilasjon med varmegjenvinning i hovedsak sikrer bra inneklima, men det går med betydelig elektrisk energi til viftedrift. I tillegg viser undersøkelser at over oppvarming, særlig på soverom, gir redusert kvalitet på inneklima i en del passivhus. Videre er det en tendens til tørr luft om vinteren. Beregninger fra Sintef viser at godt planlagte tiltak på bygningskroppen kan senke temperaturen i passivhus i de varmeste periodene til akseptabelt nivå (under 25 grader). Tiltakene er muligheter til effektiv gjennomlufting med vindu, bruk av utvendig solskjerming på vindu med mye solinnslipp og bruk av passelige mengder med tunge materialer for å jevne ut innetemperaturen over døgnet. Ved bruk av behovstyrt ventilasjon kan drift av vifter reduseres vesentlig om sommeren ved bruk av naturlig ventilasjon. Videre kan gode materialvalg regulere fuktnivået i luften ved å absorbere fukt når det er høy luftfuktighet og gi den tilbake til luften når den blir tørrere. Dette har en klar inneklimafordel og har i tillegg et visst potensiale til å redusere energibehovet i boligen. Det nye tilleggskravet ) om formålsdelte energimålere er veldig positivt selv om det vil være en kostnadsdriver, da det vil gi en betydelig bedring i oppfølging av energiforbruket og derav laver energibruk i drift. Bortfalla av unntak for laftede bygg. Bergen kommune stiller seg undrende til at det ikke skal være tillatt å bygge nye boliger i uisolert laft. Det fremgår i høringsutkastet at det har vært en økning i antall laftede boliger i enkelte deler av landet, men det fremgår ikke hvor stort energitap dette medfører. Byrådet etterspør derfor en oversikt over betydningen av energitapet ved bruk av laft for å kunne ta stilling til nødvendigheten av å forby denne tradisjonelle byggemetoden. Man skulle for eksempel kunne stille krav til lokalprodusert fornybar energi for å kompensere for energitapet i bygget. Energiforsyning Bruk av gasskjel for spisslast Det kan være hensiktsmessig å tillate bruk av gass til spisslast. Men man bør gjøre en beregning som viser konsekvensen av dette før man innfører det for å sikre at det ikke medfører for store økte CO 2 utslipp. 3

4 Bortfall av reguleringen av elbruk til oppvarming Reguleringen av direktevirkende el bør ikke fjernes. Dette vil mest trolig føre til økt bruk av elektrisitetsbruk til oppvarming både i småhus og i større bygg. Spesielt sammen med unntaket for bygg under 1000 kvm vil det være stor fare for at mange bygg i denne kategorien blir oppvarmet med direktevirkende elektrisitet. Byrådet savner en vurdering av forskjellen på elektrisitet som høyverdig energi og lavverdig varmeenergi. En viktig grunn til å konvertere elektriske panelovner til varmepumper, solfanger, bioenergi er at det frigjør høyverdig energi som f.eks. kan brukes til å elektrifisere transportsektoren og dermed minske CO 2 utslipp. Dessuten peker denne endringen ikke framover mot neste endring TEK20 som i følge EU direktivet skal bli nesten null utslipp. Der forespeiles en videre reduksjon av elektrisitet til oppvarming ned mot null. Krav til energifleksible varmesystemer Grensen for krav om fleksible varmesystem er satt til 1000 m 2. Her bør grensen settes til 500 m 2, spesielt dersom man ikke har regulering for bruk av elektrisitet til oppvarming. Man gjør beboerne av små boligblokker en bjørnetjeneste dersom panelovner og direktevirkende eloppvarming av varmtvann blir gjeldene. Forskriften bør fremdeles inneholde regulering for tilrettelegging for fjernvarme i konsesjonsområder for fjernvarme, men kravet bør begrenses til et forenklet system basert på tappevann og enkel oppvarming. Unntaket for bygg som kan vise til mer miljøvennlige løsninger bør fastholdes. Krav om skorstein er positivt for energifleksibiliteten til småhus samtidig som det forenkler forskriften. Vedtakskompetanse Forretningsutvalget har i møte 3. mars fattet følgende vedtak: 2. Høring - Nye energikrav for bygg. Høringsfrist Komite for miljø og byutvikling avgir høringsuttalelse. Byrådet innstiller til komité for byutvikling å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementet i tråd med byrådets forslag til høringsuttalelse. Dato: 21. april 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Henning Warloe byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: Høringsbrev Høringsinstanser Forskriftsspeil energikrav Forskriftskrav energi Høringsnotat

5 Saksutredning: Innspill fra etatene Innspill fra Etat for boligforvaltning: Tiltak på bygningskroppen er mer robuste og har lengre levetid enn tiltak på tekniske installasjoner. Deres sårbarhet for driftsavvik og feil bruk taler også for å fokusere på tiltak som forbedrer bygningskroppen. EBF bifaller forslaget om at regulering av direktevirkende elektrisitet fjernes. Det er en utfordring å prosjektere og dokumentere løsninger iht. dagens krav. EBF anser at anslått økt investeringskostnad ligger for lavt, selv med standardisering og læring i byggebransjen. Bygger på etatens erfaring for bofellesskap, Rådalslien, som ble bygget som passivhus i Innspill fra Etat for bygg og eiendom 14-2 Krav til energieffektivitet: Støtter synspunktet om at levert energi er å foretrekke, på tross av at det kompliserer regelverket noe. Prinsippet om å benytte netto energibehov er ikke med på å stimulere til bruk av alternative energikilder som varmepumper og biobrensel, men er ikke bekymret når det gjelder fjernvarme, da det er tilkoblingsplikt til dette. Støtter skjerpet krav til spesifikk vifteeffekt til 1,5 kw/m3/s også for boliger da det i praksis vil medføre at det ikke lengre vil være tillatt å benytte fleksible kanaler. Dette er meget positivt da fleksible kanaler har en ujevn innvendig overflate som medfører økte støvdeponier, dårligere inneklima over tid og økning i brannrisiko. Maksimumskrav til kjøling på 10 kwh/m2/år kan i noen tilfeller bli for lavt. Erfaring har vist at blant annet utstrakt bruk av bærbare datamaskiner i videregående skoler, høyskoler og universiteter medfører økt behov for kjøling. EBE mener at kostnadene vil drives opp mer en angitt i tabell2.2 både pga. mangel på kompetanse og annen usikkerhet og at det vil ta noen år før dette bedrer seg Økte investeringskostnader Det nye tilleggskravet ) om formålsdelte energimålere er veldig positivt selv om det vil være en kostnadsdriver, da det vil gi en betydelig bedring i oppfølging av energiforbruket og derav bedre mulighetene for å avdekke feil underveis og bedre mulighetene for å redusere forbruk Krav til energiforsyning EBE mener at det bør åpnes for bruk av gass til spisslast EBE støtter at det ikke behøver å være krav til energifleksibilitet i bygg under kvm. Bakgrunnen for dette er at energiforbruk til oppvarming vil være lavt for mindre bygg, da bør en ha fokus på rimelige løsninger. Innspill fra Etat for Byggesak og private planer Etat for byggesak og private planer er i utgangspunktet positiv til de foreslåtte endringene. Vi stiller oss imidlertid undrende til at det ikke skal være tillatt å bygge nye boliger i uisolert laft. Det fremgår i høringsutkastet at det har vært en økning i antall laftede boliger i enkelte deler av landet, men det fremgår ikke hvor stort energitap dette medfører. For å kunne ta stilling til nødvendigheten av å forby denne tradisjonelle byggemåten, bør energitapet beregnes. Det bør være et betydelig tap for å legitimere forbud mot denne tradisjonelle byggemetoden. Vi registrerer at netto energibehov blir valgt fremfor levert energi fordi netto energibehov har hovedfokus på godt isolert bygningskropp fremfor økt fokus på energiforsyningsløsning. 5

6 Vi savner en beregning som viser forskjellene på investeringskostnader samt privat og samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved levert energi i forhold til netto energibehov. Vi forstår ønsket om å legge til rette for sikre og langlivede energieffektiviseringstiltak på bygningskroppen, men ser også fordeler ved å endre beregningspunkt til levert energi. Levert energi vil kunne stimulere til økt bruk av lokal energiforsyning og redusere behovet for kjøp av utenlandsk kraft. I tillegg vil det kunne bidra til utvikling av nyskapende tekniske løsninger og teknologiarbeidsplasser. Investeringskostnader knyttet til bygging er allerede høye, og en bør søke løsninger som samlet sett holder kostnadsnivået så lavt som mulig. 6