Bærekraft. Et vanskelig begrep å forstå og å bruke. NFR, Oxford, Per Arild Garnåsjordet, Forsker SSB
|
|
- Reidar Austad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Bærekraft Et vanskelig begrep å forstå og å bruke. NFR, Oxford, Per Arild Garnåsjordet, Forsker SSB 1
2 2 Indikatorer for bærekraftig b utvikling sett i forhold til føre-var prinsippet Søknad Miljø 2015 juni 2008 Iulie Aslaksen og Per Arild Garnåsjordet,SSB Samarbeid med NINA, FAFO, BI/Cicero og SIFO 17 nasjonale og internasjonale forskere Budsjett 9 mill. NOK over 3 år. 2
3 3 Litt ulik begrepsbruk Norsk: Bærekraftig Utvikling Engelsk: Sustainable Development Svensk: Hållbar Utveckling Fransk: Le Developpement Durable eller varig utvikling Er vindkraft bærekraftig? Er fiske bærekraftig? Er kjernekraft bærekraftig? Kan arkitektur være bærekraftig?
4 4 Bærekraftig Utvikling Bærekraftig utvikling er utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. (side 42) En bærekraftig utvikling er likevel ikke en bestemt harmonisk tilstand, men heller en endringsprosess. Det vil si at utnyttelsen av ressurser, styring av investeringer, teknologisk utvikling og institusjonelle endringer tilpasses både dagens og framtidens behov. (side 18) Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. (1987)
5 5 Menneskelige behov Menneskelige behov er åpenbart et meget vidt begrep. I økonomiske termer er det knyttet til forbruk av varer og tjenester. Menneskelige behov omfatter også en rekke ikkeprissatte varer og tjenester, men går samtidig langt ut over dette i form av naturopplevelser, sosiale verdier, rettferdighet, rettsikkerhet etc. Det har vært en stor diskusjon om menneskelig lykke øker når forbruksnivået øker.
6 Utvikling Utvikling er et positivt ladet begrep, men om en forandring er bra eller dårlig involverer en verdivurdering og hvilke perspektiver man legger til grunn. Tradisjonelt måler økonomene utvikling i form av inntekt per innbygger, eller samlet BNP per innbygger. UN Development Program (1994) definerer utvikling som prosesser som øker folk s valgmuligheter. Økologer vil på den andre side si at prosesser som reduserer miljøets robusthet er negative selv om de er med på å dekke folk s behov.
7 7 Økonomisk bærekraftig utvikling En utviklingsbane med økonomisk vekst er ikke nødvendigvis økonomisk bærekraftig. Vi må vedlikeholde både produksjonsutstyr og kunnskaper slik at veksten kan fortsette, Vi må samtidig ikke bruke for mye av ressursgrunnlaget. Det skal også gi grunnlag for fremtidig vekst. Handlingsregelen i norsk politikk kommer fra denne typen tenkning. Økonomisk bærekraftig utvikling er at en på lang sikt tar vare på nasjonalformuen,. Gården skal leveres bedre til neste generasjon enn da du overtok
8 Et utvidet økonomisk perspektivkapitalforvaltning Bærekraftig utvikling kan sees på som en langsiktig formuesforvaltning. En type tenkning er at så lenge den totale formuen øker så er vi per definisjon på en bærekraftig utviklingsbane. Ofte arbeider man med 4-5 ulike kapitalbegreper Finanskapital (F) Realkapital (R) Naturkapital (N) Humankapital (H) Sosialkapital (S) Total Nasjonal Velstand ville nå en økonom beskrive som. TNV = pf * F+ pr * R + pn * N + ph * H + ps * S der p-ene er priser eller altså en verdsetting som sier noe om knappheten av de enkelte typer kapital og i hvilken grad de er substituerbare. 8
9 Den norske Nasjonalformuen 12 11, ,5 10 9,5 9 8,5 7,5 8 6,5 7 National wealth per capita 5,5 6 4, Million 2008 NO K Year
10 10 Utviklingen i de ulike typer kapital Formue pr. innbygger Millioner kroner Produsert kapital Humankapital Finansiell formue Ikke-fornyb. naturressurser Fornybare naturressurser Formue i alt År
11 11 Grunnleggende usikkerhet og føre-var prinsippet Sterk og svak bærekraftig utvikling. En utvikling er bare svakt bærekraftig dersom en tillater fri substitusjon mellom ulike typer kapital. Den er sterkt bærekraftig dersom den sikrer en positiv utvikling for alle kapitaltyper. Grunnleggende usikkerhet ( Arrow 2004). Økosystemers dynamikk innebærer i seg selv betydelig risiki når det gjelder tap av ulike former for naturkapital. (kritisk kapital) Føre-var prinsippet. (Rio-erklæringen 1992). Man skal gjennomføre tiltak for å unngå alvorlig og uopprettelig skade på miljøet selv om det ikke foreligger fullstendig vitenskapelig visshet om problemets omfang og konsekvenser. Økologisk økonomi Tverrfaglig grunnlag for handling
12 12 Bærekraftig utvikling og politisk handling Nesten alle europeiske land har vedtatt mål for en nasjonal bærekraftig utvikling og forsøker systematisk å følge dem opp politisk. Norge laget sin første strategi for bærekraftig utvikling i 2002 Det samme finner en overnasjonalt i EU, OECD og Nordisk Råd har vedtatte strategier for bærekraftig utvikling, FN har sine tusenårsmål. Ingen tror at en bærekraftig utvikling kan beskrives lags en dimensjon, Ideen om et Green GDP er forlatt. Alle bruker et system der en beskriver utviklingen i mange dimensjoner i form av et sett av indikatorer. Norge fikk sitt indikatorsetsett i Enkle signaler i en kompleks verden (NOU2005:5)
13 Indikatorsettet for bærekraftig utvikling 1: Offisiell norsk bistand som andel av bruttonasjonalinntekt 2: Import fra afrikanske land og MUL-land i Afrika 3: Norske klimagassutslipp relatert til Kyoto-målet 4: Andel av Norges areal der tålegrensen for forsuring er overskredet 5: Bestandsutvikling for hekkende fugl 6 og 7: Vannforekomsten med god eller svært god økologisk status. Ferskvann/Kyst og fjorder 8: Tilstandsutvikling for fredete bygg 9: Samlet energibruk per enhet BNP 10: Gytebestandens størrelse i forhold til gytebestandens "føre-var"-grenseverdi for nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild 11: Irreversibel avgang av biologisk produktivt areal 12: Potensiell eksponering for helse- og miljøfarlige stoffer 13: Netto nasjonalinntekt per innbygger fordelt på kilder+ utvikling i inntektsforskjeller 14: Petroleumskorrigert sparing 15: Generasjonsregnskapet: Innstrammingsbehov i offentlige finanser som andel av BNP 16: Befolkning etter høyeste utdanning 17: Antall uførepensjonister og langtidsledige 18: Forventet levelader ved fødsel 13
14 Finansdepartementet s arbeid med bærekraftig utvikling. Finansdepartementet har et eget sekretariat for arbeidet med bærekraftig utvikling. Deres hovedoppgave er å legge frem Regjeringens politikk når det gjelder bærekraftig utvikling.. Dette ble først gjort i 2004 i form av en handlingsplan Indikatorene kom i 2006 og er nå sentrale i presentasjonen som har form av et eget kapittel i nasjonalbudsjettet. Nasjonalbudsjettet for ble trykket opp i over 6000 eksemplarer Finansdepartementet arbeider systematisk blant annet gjennom at alle fagdepartementet rapporterer tiltak og planer. Det er ingen tvil om at arbeidet har prioritet. Også i Perspektivmeldingen st.meld.nr 9 ( ), omtaler regjeringen Bærekraftig utvikling - miljø- og klimautfordringene i et eget kapittel 14
15 Hva er problemet med det nåværende indikatorsettet? Indikatorsettet brukes ikke av politikere De brukes ikke av miljøorganisasjonene. Folk kjenner seg ikke igjen, indikatorene samsvarer ikke med hva folk er opptatt av i sin hverdag og sitt lokalmiljø Faglig fokus: Natur og menneskelige verdier blir lett usynlige i økonomifaget, men Finansdepartementet ga uttrykk for at det trengs mer kunnskap når det gjelder biologisk mangfold Dagens indikatorer dekker ikke alle viktige områder, fanger ikke opp faresignalene tidlig nok, og gir ikke tilstrekkelig kunnskap som grunnlag for handling. Indikatorene er "toppen av isfjellet": Få indikatorer, stort grunnlagsmateriale og komplekse sammenhenger, lett å glemme det som ikke er synlig på overflaten. 15
16 Er det mulig å gjøre indikatorene mer interessante? Hvordan få frem ny og kritisk kunnskap? Engasjere større grupper av forskere. Ekspertvurderinger som er begrunnede, men som gir råd om prioriteringer for handling. Vil miljøorganisasjonene bruke denne type informasjon i sitt arbeid.? Hva er politikerne interessert i. Er politikerne blitt flinkere til å kontakte forskere og til å bruke forskning? Er næringslivet interessert i bærekraftig utvikling? Hvordan nå vanlige folk? Er folk interessert? 16
17 17 Biologisk mangfold - Forventninger til en naturindeks Skal beskrive den samlede utvikling i naturen (arter/naturtyper) Målestokk for naturforvaltningen 2010 målet om å stanse tapet av biologisk mangfold internasjonal sammenligning Tidlig varsling om endringer Naturindeksen skal motivere til å finne årsaker, trusler og nødvendige tiltak Lett kommuniserbar Øke forståelsen om behov for kartlegging og overvåking, kunnskapsoppbygging Mest mulig omforent i fagmiljøene Pilotprosjekt i Midt-Norge i 2008 Fullskala 2009
18 Deltakere: HI, NIVA, Bioforsk, Skog og Landskap, SSB, NINA, Polarinstituttet, Artsdatabanken, Miljøverndept., Dir. Naturforvaltning og frivillige organisasjoner 18
19 19 Kriterier for valg av tilstandsindikatorer (arter...) 1. Representere naturtype, dvs. i hovedsak være knyttet til naturtypen (habitatspesialister, ikke introduserte arter, ikke langt-trekkende arter, representere ulike økosystem innenfor hovednaturtypen) 2. Være taksonomiske representative 3. Representere vanlig og sjelden natur 4. Komplementære i forhold til påvirkninger 5. Gi geografisk representative data 6. Si noe om vesentlige økologiske prosesser og funksjoner (nøkkelarter) Kriterier viktig for å kunne lage temaindekser
20 Naturindeks for Midt-Norge fjell fjord A. Naturindeks B. Tilstand naturtyper C. Arealer naturtyper År 20 NI Hav Kystvann Ferskvann Myr og våtmark Åpent lavland Skog Fjell T km År
21 21 Sammenligning med Natural Capital Index (NCI) NCI Midt-Norge Tilstand (%) Dyrka: 0,6 % Urbant: 0,03 % Naturtype Fjell Skog Åpent lavland Myr og våtmark Ferskvann Kystvann Hav Areal av Midt-Norge (%)
22 22 Temaindeks påvirkninger arealbruk (n = 35) beskatning (n = 41) forurensing (n = 20) NI NI NI År År År klimaendring (n = 18) fremmede arter (n = 4) NIX NIX År År
23 Hva skal til for å gjøre naturindeksen interessant? Bruke mer av forskernes totale kunnskap i vurdering av utviklingstrekk Få frem en bred faglig enighet om hvordan slike vurderinger skal gjøres Legge inn vurderinger av fremtidig endring Legge inn vurderinger av tiltak 23
Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling
Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling 24. oktober 2008 Avdelingsdirektør Bjarne Stakkestad Sekretariatet for bærekraftig utvikling Finansdepartementet Regjeringens arbeid
DetaljerNorges nye strategi for bærekraftig utvikling. Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni Finansminister Kristin Halvorsen
Norges nye strategi for bærekraftig utvikling Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni 27 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Temaområdene i strategien 1. Internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling
DetaljerBærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar
Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar 27. mai 2009 Avdelingsdirektør Bjarne Stakkestad Sekretariatet for bærekraftig utvikling Finansdepartementet Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling
DetaljerArbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006
Arbeidet med bærekraftig utvikling Storebrands Interessentkonferanse 7. september Statssekretær Roger Schjerva, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal
DetaljerRegjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006
Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi
DetaljerMarine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning
Marine introduserte arter i Norge Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Dagens situasjon Kartlegging og overvåking Introduksjoner av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske
Detaljer10Velstand og velferd
10Velstand og velferd Norsk økonomi Norge et rikt land BNP bruttonasjonalproduktet Samlet verdi av ferdige varer og tjenester som blir produsert i et land i løpet av et år. Målestokk for et lands økonomiske
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling
DetaljerPland-id: 05020347 Eiendom (gnr./bnr.): 77/73 og 77/28 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Bjørnsveen
DetaljerFor å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.
1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Etikk har eksplisitt blitt trukket fram i denne rapporten Etikk verdi og rettferdighet (value and justice) Verdsetting Verdsetting Menneskelig
DetaljerBehandling av høringsuttalelser - høring av utredning av konsekvenser
Vedlegg 5: Behandling av høringsuttalelser - høring av utredning av konsekvenser Ytre påvirkning 1 Radioaktivitet Flere høringsinstanser ønsker et forsterket fokus på Sellafield og Thorp som bekymrer,
DetaljerIKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen
IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Innledning ved Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, UiO Kommentarer fra: Ingunn Cowan, Avdelingsdirektør, Lånekassen Tone Bringedal, Avdelingsdirektør
DetaljerFørst vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.
Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Jeg har gledet meg til denne dagen lenge, og jeg gleder meg fortsatt til å se resultatene av arbeidet Rovdata skal gjøre når det nå kommer
DetaljerEr toppen nådd Er nedturen en naturlov? Frank Asche Cermaq s bærekraftseminar Oslo, 21.5.14
Er toppen nådd Er nedturen en naturlov? Frank Asche Cermaq s bærekraftseminar Oslo, 21.5.14 Verdens sjømatproduksjon øker på grunn av oppdrett Og oppdrett er verdens raskest voksende matproduksjonsteknologi
Detaljer7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda
Pressemelding 2011-11-30 7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Nettbanken Nordnet har gjennomført en undersøkelse blant nordmenn om gjeldskrisen. Resultatet støtter opp
DetaljerPlanstrategier. Opplæring i plandelen av Plan- og bygningsloven Nedre Glomma 29.11.10
Planstrategier Opplæring i plandelen av Plan- og bygningsloven Nedre Glomma 29.11.10 Strategi Framgangsmåte for å nå et mål Handler mer om hva som skal gjøres enn hvordan noe skal gjøres Strategisk planlegging
DetaljerØstSamUng, 14.03.2012. Miljøvennlig hverdag er det vanskelig?
ØstSamUng, 14.03.2012 Miljøvennlig hverdag er det vanskelig? Hva skjer med klimaet? 2010 var det varmeste året på jorda siden målingene startet Våronna i Norge har aldri startet tet så tidlig som den gjør
DetaljerEr Norge verdens beste land?
Er Norge verdens beste land? Hva FN-rapportene sier om verdens tilstand og om Norge UNDPs årlige Human Development Report 1990 -- 2001 Svein Sjøberg (svein.sjoberg@ils.uio.no) Artikkel på http://folk.uio.no/sveinsj/
DetaljerHåndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge. Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier
Håndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier Utfordringer Vet lite om hvorvidt vitenskap om global
DetaljerFinansdepartementets tallfesting av Norges nasjonalformue
s tallfesting av Norges nasjonalformue Underdirektør Kyrre Stensnes Oslo, 31. mars 2014 1 Netto nasjonalformue per innbygger Fra Perspektivmeldingen 2013 Finanskapital Realkapital 11 % Petroleumsformue
DetaljerMU 2014. Totalrapport. Antall besvarelser: 113. Norsk Kulturråd. Svarprosent: 87% Totalrapport
Antall besvarelser: 113 MU 2014 Svarprosent: 87% HOVEDOMRÅDER 01 Grafen nedenfor viser enhetens samlede resultater på de ulike temaområdene i undersøkelsen. Hver temaområde består av flere enkeltspørsmål,
DetaljerViktige signaler om samfunnet
Indikatorer for bærekraftig utvikling, 213 Viktige signaler om samfunnet Publisert: 5. juni 213 Statistisk sentralbyrå har siden 25 årlig oppdatert det nasjonale settet med indikatorer for bærekraftig
DetaljerPolitikken virker ikke
Politikken virker ikke Alt legges inn for å øke lønnsomheten i næringslivet. Likevel øker ikke investeringene. På tide å tenke nytt. Det er ikke bedrifter som skaper arbeidsplasser, det er kunder. Av Roger
DetaljerHøring av NOU 2005.5 Enkle signaler i en kompleks verden. Høringsinnspill
WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Direkte: 22 03 65 05 Faks: 22 20 06 66 Kristin Thorsrud Teien@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Finansdepartementet
DetaljerAnsvarlig forvaltningsvirksomhet i Folketrygdfondet - Anstendige arbeidsforhold og faglige rettigheter
Ansvarlig forvaltningsvirksomhet i Folketrygdfondet - Anstendige arbeidsforhold og faglige rettigheter 1. mars 2016 LOs konsernkonferanse Olaug Svarva 2 Hovedpunkter Folketrygdfondet En introduksjon Ansvarlig
DetaljerAnsvarlig lønnsomhet Difi 12. mai 2014. Camilla Skjelsbæk Gramstad
Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai 2014 Camilla Skjelsbæk Gramstad Hovedorganisasjonen Virke 2014 Virke er landets neste største hovedorganisasjon Virke har medlemsvirksomheter i bredden av næringslivet
DetaljerInnspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.
Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....
DetaljerDisclaimer / ansvarsfraskrivelse:
Viktig informasjon Dette er et mindre utdrag av TotalRapport_Norge. Den inneholder kun korte sammendrag. For å få tilgang til den fullstendige rapporten må du være en registrert kunde eller investor hos
DetaljerNaturmangfoldloven og erfaringsbasert kunnskap. v/ Svanhild Andersen og Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter, Porsanger
Naturmangfoldloven og erfaringsbasert kunnskap v/ Svanhild Andersen og Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter, Porsanger Naturmangfoldloven (fra 01.07.09) 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger
DetaljerEtikk, etiske prinsipper og føre-var
Etikk, etiske prinsipper og føre-var Foredrag Sparebankforeningen, Florø, 28.08.08 Karl G. Høyer Professor Høgskolen i Oslo/Vestlandsforsking Høgskolen i Oslo Etikk og føre-var. I Hvorfor er det så mye
DetaljerRepeterbarhetskrav vs antall Trails
Repeterbarhetskrav vs antall Trails v/ Rune Øverland, Trainor Automation AS Artikkelserie Dette er andre artikkel i en serie av fire om tar for seg repeterbarhetskrav og antall trials. Formålet med artikkelserien
DetaljerFasit - Oppgaveseminar 1
Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det
DetaljerFolkemøte på Nøtterøy 18.11.14 Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte på Nøtterøy 18.11.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden
DetaljerIA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter
IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen:
MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: Forberedelsestid Tillatte hjelpemidler Veiledning Tid og sted for veiledning Eksamenstid Du har 24
DetaljerUnder noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!
Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:
DetaljerBarn i lavinntektsfamilier
Barn i lavinntektsfamilier Redd Barnas arbeid med barn i lavinntektsfamilier Frivillig innsats og samarbeid med offentlig sektor Barnekonvensjonen Et viktig verktøy for å forstå at barn har egne rettigheter
DetaljerNaturmangfoldloven. Praktisk kurs i naturmangfoldloven. Dag 2: Lovkapittel V: Vern. Heidi Sørensen Teamleder, landmiljø 20.
Michel Roggo / WWF-Canon Naturmangfoldloven Praktisk kurs i naturmangfoldloven Dag 2: Lovkapittel V: Vern Heidi Sørensen Teamleder, landmiljø 20. august 2015 Naturmangfoldloven Kap. I Formål og virkeområde
DetaljerVerdien av norsk natur
Verdien av norsk natur N F R N o r d o m r å d e k o n f e r a n s e n 2 0 1 2 L o n g y e a r b y e n, 2 8. n o v e m b e r 2 0 1 2 Iulie A s laksen S t a t i s t i s k s e n t r a l b y r å o g m e d
DetaljerHMS-kort statistikk 2016
HMS-kort statistikk 2016 Sammendrag Arbeidskraften på byggeplassene er svært internasjonal og relativt ung. Det har vært store endringer i sammensetningen av arbeidskraften i perioden 2011-2016. Andelen
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 08/2371-4 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010
Saksfremlegg Saksnr.: 08/2371-4 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerDet er også første gang vi har et møte som dette for å drøfte hvordan vi skal satse på Kina, og ikke om vi skal satse!
Odd Eriksen Fylkesrådsleder Innlegg på seminar om Expo og Kina Bodø 14.12 2009 Velkommen til et historisk seminar! Det er gledelig at vi kan samle så mye erfarne og motiverte personer til dagens tema!
DetaljerStudieplan 2008/2009
Globalisering og utvikling Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Dette er et 1-årig heltidsstudium. Fullført studium gir årsemhet i Globalisering
DetaljerNåverdi og pengenes tidsverdi
Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 9. september 2014 Versjon 1.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har
DetaljerHvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011
Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens
DetaljerValue added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?
Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De
DetaljerPOLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE
POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE Arbeidsprosess Møtet ledes av ordfører i kommune hvor møtet avholdes. Møtene starter med å verifisere tekst fra forrige møte og bli enige om hvilke
DetaljerForsidebilde: Kystens energi framtidas arbeidsplasser
1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på Kystens Energi Svolvær 10. februar 2011 Forsidebilde: Kystens energi framtidas arbeidsplasser Bilde 1: Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit til
DetaljerÅrsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen
DetaljerIndikatorer for en politikk for bærekraftig utvikling
AKTUELL KOMMENTAR KNUT H. ALFSEN Forskningssjef i Statistisk sentralbyrå THORVALD MOE Ekspedisjonssjef i Finansdepartementet NOU 2005:5 Enkle signaler i en kompleks verden* Indikatorer for en politikk
Detaljer5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG
5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG Du vil lære... Hvorfor du skal ta kontroll på økonomien De 5 stegene til hvordan du får råd til det du drømmer om Hvorfor det er så smart å begynne før sommeren, dette
DetaljerLesja og Dovre. Folkemøte økonomi Leder arbeidsgruppe Willy Sægrov
Lesja og Dovre Folkemøte økonomi Leder arbeidsgruppe Willy Sægrov Innledning Resultatet av arbeidsgruppen sitt arbeid Økonomisk oversikt Lesja & Dovre; Drift, økonomi, Fond og gjeld Forskjeller og likheter
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert
LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6116 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon
DetaljerEtiske retningslinjer for Universitetet i Agder.
Bakgrunn Moderniseringsdepartementet (nå fornyings - og administrasjonsdepartement) har utarbeidet Etiske retningslinjer for statstjenesten (sept 2005) som gjelder for hele statstjenesten. Den enkelte
DetaljerNøkkeltall for landbruket i Vestfold:
1. Del 2 inneholder faktaopplysninger og utviklingstrekk, og danner grunnlagsmaterialet som Regionalt næringsprogram (del 1) bygger på. Kilder som er benyttet er først og fremst Statens Landbruksforvaltning
DetaljerBærekraftig ledelse Et teoretisk grunnlag for miljøledelse i offentlig sektor. Per Svae, koordinator for miljøsertifisering
Bærekraftig ledelse Et teoretisk grunnlag for miljøledelse i offentlig sektor Per Svae, koordinator for miljøsertifisering Innhold Bærekraftig ledelse Et teoretisk grunnlag for miljøledelse i offentlig
DetaljerØkonomisk analyse - karakterisering
Økonomisk analyse - karakterisering Iht 15 og Vedl III - Forskrift om rammer for vannforvaltning Jo H. Halleraker - Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes - 20.-21. oktober 2009. ØKONOMI + VD
DetaljerDen grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon
Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert
DetaljerEnergiskolen Veiledningshefte
Energiskolen Innhold Dette heftet er laget for lærere som er fagansvarlige for Energiskolen. Formålet med veiledningsheftet er at materialet lettere skal kunne benyttes av lærere og elever. Statnetts Energiskole
DetaljerSensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, høsten 2013
Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, høsten 203 Ved sensuren skal oppgave og 3 telle 25 prosent, og oppgave 2 telle 50 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Det er lov å samarbeide når
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerArkivsak: 11/11795 KOMMUNEPLAN 2014-2029 - PLANFORSLAG TIL HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN
STAVANGER KOMMUNE Saksprotokoll Kultur og byutvikling Postadr.: Postboks 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Olav Kyrres gate 23 Telefon: 04005. Faks: - E-post: postmottak.kbu@stavanger.kommune.no www.stavanger.kommune.no
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag Tema: Verdensdelene Trinn: 7. Tidsramme: 4 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerLovfestet rett til miljøinformasjon i Norge
Lovfestet rett til miljøinformasjon i Norge Befolkningens rett til miljøinformasjon er grunnlovsfestet Miljøinformasjonsloven (2004) gir alle borgere rett til opplysninger både fra offentlige myndigheter
DetaljerALLEMED. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge
ALLEMED Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013
Arkivsak. Nr.: 2012/2502-25 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013 Flyndra A/S - Forslag til aktivitet i Mosvik
DetaljerKO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T
KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T Vi skal i dag se at kommunale bedrifter - tar grønne valg - har god kontroll på sine miljøutslipp - er opptatt av å
DetaljerNORDISK HELSE- OG SOSIALDIREKTØRMØTE. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
NORDISK HELSE- OG SOSIALDIREKTØRMØTE Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Bakgrunn Nordisk helse- og sosialdirektørmøte 2015 Samarbeid om problemstillinger knyttet til omfangsundersøkelser av vold og
DetaljerVårt sosiale ansvar når mobbing skjer
Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Kjære kompis! Skrevet i Bergens Avisen (BA) Kjære kompis! (1) Hei, jeg kjenner deg dessverre ikke, men kommer likevel ikke videre i dagen min uten først å skrive noen
DetaljerStudiedag om mobbing
Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene
DetaljerStortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerLangtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder
Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Forskerforbundets forskningspolitisk seminar Hotell Bristol 5. november 2013 Langtidsplaner ingen prisbelønt sjanger
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Til: MN-fakultetsstyret
Til: MN-fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 31 Møtedato: 21. september 2005 Notatdato: 12. september 2005 Saksbehandler: Jan E. Aldal FORSLAG TIL BUDSJETTINNSPILL 2006 FOR MNF. De viktigste problemstillingene:
DetaljerErfaring med sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg
Erik Hole, Flesberg Sivilstatus: gift, 2 barn, 2 hunder, ivrig jeger Utdanning: Økonomi, Organisasjon og ledelse, Norges brannskole Arbeidsforhold: Leder FDV-BYGG, Flesberg Leder Beredskap, Flesberg brannvesen
DetaljerTid for endring! Rekruttering og medlemsutvikling
! Rekruttering og medlemsutvikling Hva er det som gjør denne tittelen aktuell? Hvis du gjør det du gjør får du det du får! Hva er «folk» opptatt av når de velger å delta frivillig? Mening Få til noe sammen
Detaljer2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
DetaljerKartlegge dagens politikk i de 3 kommunene mht. konsesjonsloven, jordelingsloven og boplikt. Hva er forskjellig hva må samordnes konsekvenser.
Landbruk Kartlegge dagens politikk i de 3 kommunene mht. konsesjonsloven, jordelingsloven og boplikt. Hva er forskjellig hva må samordnes konsekvenser. 1. KONSESJONSLOVEN https://www.slf.dep.no/no/eiendom-og-skog/eiendom/konsesjon
DetaljerVestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.
NOTAT Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.2006 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER OG ARBEIDSPLAN FOR PERIODEN 2006 TIL VÅREN
DetaljerInfeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?
Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig
DetaljerKan bærekraftig utvikling måles?
Kan bærekraftig utvikling måles? Bærekraftig utvikling er intuitivt lett å forstå, vanskelig å realisere og krevende å evaluere. Norsk økonomi ser ut til å være bærekraftig, da vår økonomiske formue inkludert
DetaljerBærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA
Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at
DetaljerFinansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 27. januar 2009
, stabiliseringspolitikk og budsjetter Alexander Vik Økonomiavdelingen 7. januar 9 Disposisjon Litt om Finansdepartement Hvorfor har vi en stabiliseringspolitikk? Noen begrensninger Retningslinjene for
DetaljerSTYRINGSKORT 2013 FOR ENHET TEKNISK DRIFT PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR 2013
STYRINGSKORT 2013 FOR ENHET TEKNISK DRIFT PRIORITERTE HOVEDMÅL FR KOMMUNEPLNEN: OPPDRG FOR 2013 Samfunn: 1. 1950 innbyggere innen 2018 (oppnådd pr. 1.7.12, ytterligere vekst er imidlertid fortsatt et mål)
DetaljerEksamensoppgave Samfunnsøkonomi 2
Eikeli videregående skole Eksamensoppgave Samfunnsøkonomi 2 27.05.2013 1 Ved fullkommen konkurranse er det fem forutsetninger som gjelder for markedsføreren: Det er mange selgere og kjøpere i markedet,
DetaljerFylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016
Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016 Lysbilde 1 Egen hilsen. Fylkesrådet har behandlet midtveisrapporten og gjort noen
DetaljerKreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund
Kreativ utvikling av engasjerte mennesker Fylkesmessa 2009 Kristiansund Hva er det kunden vil ha? Kompetansebasert Innovasjon Behovs etterspurt Innovasjon Markedet Oppvarmingsøvelser Simple focus Fokus
DetaljerOVERORDNET HMS MÅLSETTING
OVERORDNET HMS MÅLSETTING Våre aktiviteter skal gjennomføres på en forsvarlig, organisert og sikker måte, slik at menneskers liv og helse, det ytre og indre miljø, samt materielle verdier ivaretas og ikke
DetaljerPå lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.
På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken
DetaljerUnge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com
Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com. Barn og Unges Samfunnslaboratorium Hva: Hvorfor: Barn og Unge som utforskere med vekt på samfunnsutforskning.
DetaljerOvervåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
DetaljerKonklusjon for 4 grupper
Konklusjon for 4 grupper Hvordan kåre en vinner? Hvilket valg som er det beste er avhengig av hva de andre gruppene har valgt. Hvem som blir vinnere og tapere bestemmes ut ifra kombinasjonen av valgene
DetaljerUiO Plan for avfallshåndtering
UiO Plan for avfallshåndtering Målsettinger Dato:1.10.2014 Grunnlag for hovedmål Gjeldende prioritering nasjonalt og internasjonalt (se figur neste side) UiOs mål for avfallshåndtering (2014) UiOs Strategi
DetaljerEntreprenørskap på menyen
Entreprenørskap på menyen Uten vin... Men med flere spesialiteter Eli Næss Elin Kubberød Arbeidshester for entreprenørskap UMB Utvikle ny virksomhet Flere definisjoner Entreprenørskap Ta i bruk egen fagkunnskap
DetaljerKVALIFISERINGSPROGRAM KVALIFISERINGSSTØNAD. v/ Nils Aadnesen Konferansen «På vei til jobb» 11.04.13
KVALIFISERINGSPROGRAM KVALIFISERINGSSTØNAD v/ Nils Aadnesen Konferansen «På vei til jobb» 11.04.13 STANDARD ARBEIDSRETTET BRUKEROPPFØLGING Tjenestene etter lov om sosiale tjenester i NAV gjenfinnes her
DetaljerEr en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene?
Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene? Ekspedisjonssjef Johán H. Williams Verdens beste fiskeriforvaltning? Norsk fiskeriforvaltning ble i 2007 kåret til verdens
DetaljerMånedsbrev mai Valhaug.
Månedsbrev mai Valhaug. Dette har vi gjort i april: På tur ha vi hatt flokus på hvordan vi skal oppføre oss i trafikken. Sett litt på skilter. Hva betyr de forskjellige skiltene? Alle barna har vært gjennom
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
DetaljerJeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.
BYKONFERANSEN 2014. Scandic City Stavanger Eldre i by. Lisbeth von Erpecom Vikse Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen
DetaljerRegjeringens langtidsprogram
Regjeringens langtidsprogram Mulighetenes samfunn Tirsdag 24. april 1 Statssekretær Vidar Ovesen Plan for presentasjonen Kort om status og enkelte utviklingstrekk Sentrale utfordringer for norsk økonomi
Detaljer