Verdien av norsk natur

Transkript

1 Verdien av norsk natur N F R N o r d o m r å d e k o n f e r a n s e n L o n g y e a r b y e n, 2 8. n o v e m b e r Iulie A s laksen S t a t i s t i s k s e n t r a l b y r å o g m e d l e m a v e k s p e r t u t v a l g e t o m v e r d i e r a v ø k o s y s t e m t j e n e s t e r

2 Disposisjon Regjeringens ekspertutvalg om verdier av økosystemtjenester Norsk oppfølging av internasjonal studie: The Economics of Ecosystem services and Biodiversity (TEEB) Økonomisk vs økologisk tilnærming? Naturindeks for Norge aktuelt for Svalbard? Naturverdier i nord Natur, mennesker og økonomi: ECONOR-prosjektet 2

3 Etablering av et ekspertutvalg Et ekspertutvalg om verdier av økosystemtjenester ble opprettet av regjeringen 28. oktober medlemmer med bred faglig ekspertise og erfaring Ledes av Stein Lier-Hansen Geografisk spredning og ulike samfunnsperspektiver Faglig ekspertise innen bl.a. økonomi og økologi Utvalget skal ferdigstille en Norsk offentlig utredning (NOU) til 31. august

4 Mandatet for ekspertutvalget 4 Vurdere hvilke elementer av TEEB som er særlig relevante og aktuelle for Norge Samle inn, vurdere og framstille kunnskap om verdier av naturmangfold og økosystemtjenester for Norge i dag og for kommende generasjoner Vurdere konsekvenser av endring i viktige økosystemtjenester som er i nedgang eller under sterkt press, hovedårsaker til dette, og kostnader forbundet med forringete eller ødelagte økosystemer Utrede ulike former for verdsetting og synliggjøring av økosystemtjenester, og vurdere fordeler og ulemper ved og potensialet for økt fokus på økonomiske verdier og monetær verdsetting Identifisere eventuelle barrierer og hindringer for ivaretakelse av viktige økosystemverdier i dagens beslutningssystemer i ulike samfunnssektorer Vurdere hvordan kunnskap om naturmangfold og økosystemtjenester kan styrkes slik at beslutningsgrunnlaget blir bedre Foreslå hvordan slike naturverdier kan beregnes som en del av Norges nasjonalformue

5 Medlemmer av ekspertutvalget 5 Stein Lier-Hansen Administrerende direktør Norsk Industri (leder) Pål Olav Vedeld Professor Universitetet for miljø og biovitenskap Kristin Magnussen Fagekspert miljøøkonomi Sweco Norge Iulie Aslaksen Forsker I Statistisk sentralbyrå Claire Armstrong Professor Norges fiskerihøgskole Dag Hessen Professor Universitetet i Oslo Biologisk institutt Peter Johan Schei Direktør Fridtjof Nansens Institutt Kjell Arne Brekke Professor Universitetet i Oslo Økonomisk institutt Signe Nybø Assisterende forskningssjef Norsk institutt for naturforskning Kristin Sørheim Direktør Bioforsk Økologisk Morten Clemetsen Førsteamanuensis Aurland Naturverkstad /UMB Karl-Göran Mäler Professor emeritus Beijer-instituttet for økologisk økonomi

6 Forventninger til utvalgets arbeid Vise at natur og økosystemer er viktig for velferd og økonomi TEEB er et bredt internasjonalt initiativ de enkelte land kan utvikle kontekstspesifikke tilnærminger Finne begreper, eksempler og argumenter som er relevante i norsk sammenheng Krevende å ivareta kompleksiteten, naturfaglig og samfunnsfaglig Trekke på flere fag og finne omforente tilnærminger Faglig solid, praktisk anvendbart og politisk interessant Sikre dialog med sektorer og organisasjoner Økonomisk og monetær verdsetting har begrensninger: Alt kan eller skal ikke måles i penger, men det er behov for språk og verktøy som kommuniserer til beslutningstakere Fordelingsproblematikk i tid og rom 6

7 Hva er verdien av naturen? 7

8 Kritiske perspektiv på økonomisk verdsetting Polaritet mellom økologisk og økonomisk tilnærming: Kan naturen betraktes som en kapitalgjenstand? Pragmatisk holdning: Synliggjøre naturverdier - Økonomi er politikkens språk (Ben ten Brink) Vil økonomiske verdier overskygge naturverdier? Fordelingskonflikter Biodiversity off-sets: Problematisk å knytte miljøpolitiske virkemidler til finansielle instrumenter? Institusjonell utfordring: Hvordan involvere samfunnet i debatt om bruk og vern av natur? Naturindeksen - alternativ til økonomisk verdsetting?

9 Naturindeks for Norge Alle rapporter Vitenskapelig publikasjon Oversikt over indikatorer

10 Formål med naturindeksen Naturindeksen skal: Beskrive den samlede utvikling i naturen Være målestokk for forvaltning av natur Målet om å stanse tapet av biologisk mangfold Grunnlag for internasjonal sammenligning Felles rammeverk for overvåkingsdata, modelldata og ekspertvurderinger Ta hensyn til usikkerhet Mest mulig omforent i fagmiljøene Lett kommuniserbar Peke på kunnskapsbehov og øke forståelsen for behov for kartlegging og overvåking, kunnskapsoppbygging Tidlig varsling om endringer 10

11 Naturindeks for Norge Tilstand ferskvann Tilstand hav Tilstand kystvann Tilstand land Fisk Fisk Fisk Fiskeindeks Pattedyr Pattedyr Pattedyr Pattedyr Pattedyrindeks Amfibier Amfibieindeks Fugl Fugl Fugl Fugl Fugleindeks Virvelløse dyr Virvelløse dyr Virvelløse dyr Virvelløse dyr Virvelløse dyr indeks Planter Planter Planter Planter Planteindeks 309 arter/ indirekte indikatorer fordelt på 9 store økosystemer

12 Marine økosystemer

13 Ferskvann Økosystemer på land 2010 Skog Myr-kilde-flommark Åpent lavland Fjell

14 Tilstand i ulike trofiske nivåer i hav-pelagisk

15 Referansetilstand og forvaltningsmål 1.0

16 Naturverdier i nord: Svalbard Bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur er et av hovedmålene for norsk svalbardpolitikk og miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt med andre interesser. Opprettholde et tilnærmet uberørt miljø Om lag 65 prosent av Svalbards landområder og om lag 87 prosent av territorialfarvannet er i dag vernet som naturreservater og nasjonalparker. Svalbardmiljøloven og annet miljøregelverk er det viktigste virkemidlet Naturindeks for Svalbard? 16

17 Naturindeks for Svalbard? Opprettholde et tilnærmet uberørt miljø Naturindeks for marine og terrestriske områder Knytte kunnskapsgrunnlaget for marine områder sterkere til forvaltningsplan for havområdene? Gjennomgå utvalget av indikatorer for å sikre at alle viktige trofiske nivåer blir representert (så langt det finnes data eller ekspertkunnskap) Temaindeks for næringskjededynamikk/trofisk nivå: plankton, lodde, torsk, sjøfugl I tillegg inkludere utvalgte karakteristiske arter (underarter) for Svalbard: isbjørn, svalbardrein, svalbardrype, svalbardvalmue Påvirkninger i sårbart arktisk miljø: Knytte naturindeksen mer eksplisitt opp mot aktuelle påvirkningsfaktorer? Påvirkningsfaktorer marine områder: Påvirkningsfaktorer terrestriske områder: Fiske og fangst (bunntråling) Klimaendringer Havforsuring Miljøgifter (lange marine næringskjeder) Skipstrafikk (virkning på marin fauna?) Introduserte arter (med skip) Klimaendringer (tap av habitat) Ferdsel (slitasje) Forurensning Jakt, fangst og ferskvannsfiske Introduserte arter Naturinngrep Tidlig varsling om endringer

18 Naturverdier i nord: Mennesket i naturen (ECONOR) ECONOR-rapportene bygger videre på Arctic Climate Impact Assessment og Arctic Human Development Report Behov for kunnskap om sammenhenger mellom økonomi, natur og levekår i Arktis Naturressurser - både inntekt og naturalhusholdning Råvarer: Petroleum, mineraler, fisk og skog Jakt, fiske, fangst, reindrift og sanking er fortsatt av stor betydning for urbefolkning og lokalbefolkning i Arktis: Matforsyning, sosial relasjon og kulturell identitet Sårbar natur i nord livsgrunnlaget direkte truet Utfordring for statistikere: Synliggjøre verdien av naturgrunnlag og naturalhusholdning

19 ECONOR-rapportene

20 Authors: Solveig Glomsrød, Ilmo Mäenpää, Lars Lindholt, Helen McDonald and Scott Goldsmith

21 Author: Davin L. Holen

22 Konklusjoner Verdien av natur kan ikke måles i penger alene FN World Charter of Nature 1982: "Civilization is rooted in nature living in harmony with nature gives man the best opportunities Naturvernpolitikkens verdigrunnlag: Innstilling om ny lov om naturvern Naturvernrådet: Mennesket lever av naturen og er selv en del av den, men skylder å disponere den på en slik måte at dens primære produktivitet og dens kvalitet som miljø for levende vesener ikke forringes. Naturen skal holde ut (sitat fra NOU 2004:28, s. 139). Naturmangfoldloven: Samspillet mellom menneske og natur er en grunnleggende forutsetning for videreutvikling av vår kultur og identitet (Ot. prp. nr. 52 ( ), s. 43). Måle naturverdier: Integrering av økonomi og økologi Bruk og utvikling av indikatorer for bærekraftig utvikling Naturindeksen Experimental Ecosystem Accounting - UN Statistical office Kommunikasjon av naturverdier: Hvordan involvere samfunnet i debatt om bruk og vern av natur?