Min bil eller bilen min

Transkript

1 Min bil eller bilen min Eiendomskonstruksjoner i norsk barnespråk og amerikanorsk Merete Anderssen, Marit Westergaard og Kristine Bentzen For folk flest kan det virke tilforlatelig å anta at barn først og fremst lærer språket ved å etterligne det voksne sier. Dersom det er tilfellet, vil man forvente at hvor ofte barna hører en struktur, vil bestemme hvor tidlig den læres. Slik er det slett ikke alltid. Et tema som har vært mye diskutert blant språkvitere som forsker på hvordan barn lærer språk, er spørsmålet om hvilken rolle det å etterligne (imitasjon) spiller. Noen anser imitasjon som en helt sentral del av språkinnlæringa, mens andre mener at det spiller en mindre rolle. Dersom imitasjon er sentralt, vil spørsmålet om hvor ofte barnet hører en bestemt struktur være viktig. Det som barnet hører ofte, bør en da forvente læres hurtigere enn det barnet hører sjelden. Videre vil man forvente at barn oftere gjør feil når de bruker strukturer de hører sjelden, enn når de bruker strukturer de hører ofte. Hvor ofte barna hører noe (frekvens) forventes med andre ord både å kunne forutsi i hvilken rekkefølge strukturer læres og hvilke feil barn gjør. Hvor viktig er det å etterligne for språkinnlæringa? For folk flest kan det kanskje virke tilforlatelig å anta at barn lærer språket ved å etterligne de voksne. Det er klart at imitasjon spiller en rolle i språkinnlæringa, kanskje spesielt når det gjelder det å lære ord. Men når et barn skal lære morsmålet sitt, er det mye mer enn bare ord som skal læres. Blant annet må barna lære å sette ordene sammen i riktig rekkefølge, og dette kan en tenke seg vil være vanskeligere å lære kun ved hjelp av imitasjon. Innen mer grammatisk orienterte forklaringsmodeller antar en at barnas egne hjerner er aktivt involvert i språkinnlæringsprosessen, altså at dette er en kreativ prosess. Dersom en antar at imitasjon spiller en mindre rolle, hvordan kan man da si noe om hvorfor språket læres i en bestemt rekkefølge og hvorfor barn gjør de feilene de gjør? Et mulig svar er at dette har med språkinterne faktorer å gjøre, som for eksempel hvor sammensatt (kompleks) en struktur er. Tre studier I denne artikkelen vil vi formidle resultatene av tre ulike studier som undersøker forholdet mellom frekvens og kompleksitet, en studie av énspråklige norske barn, en studie av tospråklige barn som lærer norsk og engelsk samtidig, og en studie av såkalt amerikanorsk. Dette har vi gjort ved å se på eiendomskonstruksjoner i norsk. Eiendomsordet (min) kan enten stå foran eller etter substantivet, min bil eller bilen min. I sistnevnte tilfelle må 17

2 substantivet normalt opptre i bestemt form, bil min blir feil, mens bestemt form er umulig i det første tilfellet, min bilen. Denne ordstillingsvariasjonen gjør disse strukturene spesielt velegnet for denne problemstillingen fordi en kan undersøke hvor ofte barna hører de to ulike ordstillingene, og se om de først lærer den de hører mest. For å undersøke hvor hyppig barn hører de to variantene, var det nødvendig å sjekke hvor ofte voksne bruker dem. I en undersøkelse ved Universitetet i Tromsø med åtte voksne og tre barn i alderen ett år og åtte måneder til rundt tre år samlet vi inn nesten barnespråksytringer og nærmere ytringer fra de voksne. Resultatet av undersøkelsen viser at de voksne bruker den etterstilte eiendomskonstruksjonen mye oftere enn den foranstilte, 75 % mot 25 %. Denne fordelinga bekreftes av en undersøkelse av kortere samtaler med og mellom 166 voksne fra Oslo: I denne talemålssamlinga er fordelinga 73 % etterstilte mot 27 % foranstilte. Det er altså slik at bilen min er mye mer vanlig enn min bil og burde dermed læres tidligere. Samtidig kan disse strukturene fortelle oss noe om kompleksitet. Et substantiv i bestemt form består av to deler selve substantivet (f.eks. bil) pluss bestemthetsmarkøren (f.eks. -en). Et bestemt substantiv er derfor mer komplekst enn et ubestemt fordi det består av to komponenter. Bilen min er dermed mer kompleks enn min bil. Dersom en antar at kompleksitet er en viktig faktor i tilegnelsen, vil en forvente at den enkle ordstillinga, min bil, vil læres først. Men bilen min, som er mer kompleks, er samtidig den vanligste ordstillinga. Dette synes å stå i motsetning til hverandre og gir oss et godt utgangspunkt for å vurdere hvilken av disse faktorene som spiller den viktigste rollen i tilegnelsesprosessen. Det enkle læres først La oss starte med den første studien, nemlig undersøkelsen av enspråklige norske barn i Tromsø. Resultatene viser at barna foretrekker de foranstilte eiendomsordene tidlig i utviklinga. Før toårsalderen finner en faktisk bare foranstilte strukturer i datamaterialet: han er min mann, det er min kjole. 18 Fra toårsalderen dukker de første etterstilte eiendomsordene opp, som i sola di eller Nei no dætt ned mannen på foten min. I perioden fra to år til to år og fire måneder, utgjør disse til sammen rundt 50 %, noe som er mye lavere enn det vi finner hos de voksne (75 %). Barn er opptatt av mitt og ditt! Foto: Øystein A. Vangsnes.

3 Først når de er rundt 2 ½ år, bruker barna de etterstilte eiendomsordene like ofte som voksne. Dette viser tydelig at hvor ofte en struktur høres, ikke kan forutsi i hvilken rekkefølge den tilegnes, i alle fall når det gjelder strukturer hvor to ulike ordstillinger er mulig. Isteden ser vi at den mindre vanlige varianten læres først, noe som tyder på at enkle strukturer læres før mer sammensatte. Når to språk læres samtidig Dette betyr selvsagt ikke at barn ikke er følsomme for hvor ofte formuleringer brukes. Undersøkelser tyder på at når barn lærer språk, tar det lengre tid å lære sammensatte ordstillinger som er sjeldnere enn sammensatte ordstillinger som er vanlige. Dette kan blant annet forklare hvorfor etterstilte eiendomsord, som er forholdsvis komplekse men vanlige, likevel er på plass så tidlig som ved 2 ½ årsalderen. forventes å ha en enda sterkere preferanse for de foranstilte eiendomskonstruksjonene enn de enspråklige. For å undersøke dette, har vi sjekket språket til to barn som vokser opp tospråklige. Begge barna har lært engelsk og norsk fra fødselen av, og har en engelsktalende forelder, men i begge familiene snakker begge foreldrene engelsk til barna. Til sammen finnes det 5179 ytringer fra disse to barna på norsk. Resultatene viser at utviklinga hos de tospråklige barna likner på den utviklinga vi så hos de enspråklige. Det er i hovedsak to forskjeller. Den ene forskjellen er at foranstilte eiendomskonstruksjoner, som i Nei, ikke min kjole brukes oftere hos de tospråklige Foto: Merete Anderssen. På denne bakgrunnen ville det være interessant å undersøke tilegnelsen av eiendomskonstruksjoner hos tospråklige norske barn som samtidig lærer et annet språk som bare har foranstilte eiendomsord. Det totale språkmiljøet til disse barna vil inneholde betydelig færre etterstilte eiendomsord enn språkmiljøet til enspråklige norske barn. De tospråklige barna skulle dermed kunne «Kan du holde mi hand?» Barn bruker foranstilte eiendomsord oftere enn voksne. 19

4 barna. Etterstilte eiendomsstrukturer som baby min utgjør kun 33 %. Den andre forskjellen er at dominansen av foranstilte eiendomskonstruksjoner synes å vare lenger hos disse tospråklige barna. Først litt før 3-årsalderen brukes etterstilte eiendomsord i like høy grad som hos voksne. Hypotesen vår om at de tospråklige barna ville lære den etterstilte eiendomskonstruksjonen senere enn de enspråklige på grunn av at denne vil høres sjeldnere i den tospråklige situasjonen, synes dermed å være bekreftet. Amerikanorsk Gitt at tospråklige barn ser ut til å trenge noe lengre tid på å lære den etterstilte eiendomskonstruksjonen, ville det være interessant å se om denne ordstillinga også er sårbar med hensyn til tap av språk. Pga. den sjeldne bruken av denne typen i et norsk-engelsk språkmiljø med sterk dominans av engelsk, vil man kunne forvente å finne at voksne tospråklige rett og slett kan miste den etterstilte eiendomskonstruksjonen. 20 For å teste denne hypotesen har vi studert et utvalg norskamerikanere i USA (fra Wisconsin og Minnesota) bestående av totalt 33 informanter. Informantene er omkring 70 til 90 år og Barn som lærer engelsk og norsk samtidig bruker foranstilte eiendomsord både i større grad og i en lengre periode enn enspråklige. Foto: Christer Pedersen.

5 er i all hovedsak 3.-generasjons innvandrere som lærte norsk hjemme og engelsk først ved skolealder. Engelsk har likevel helt klart vært det dominante språket for disse norskamerikanerne i hele deres voksne liv. De fleste av informantene er etterkommere av innvandrere fra landsbygda på Østlandet. Dette betyr at de hovedsakelig snakker østnorske bygdedialekter, som skiller seg fra skriftspråket og de fleste bymål i Norge ved at de tillater en bar form av substantivet i de etterstilte eiendomskonstruksjonene når substantivet er et slektskapsord, far min, mor mi, sønn min, bestemor mi. Dette er noe som også tillates i mange nordnorske dialekter. Imidlertid må man også være oppmerksom på at ikke alle slektskapsord kan forekomme i denne konstruksjonen: kjerring mi, kone mi, søskenbarn mitt går ikke. Resultatene viser at talerne av amerikanorsk bruker en høy andel av etterstilte eiendomskonstruksjoner, rundt 80 %, men i hele 58 % av disse opptrer substantivet i bar form. Standardformen, hvor substantivet er i bestemt form, utgjør bare 42 %. Det ser derfor ikke ut som den etterstilte eiendomskonstruksjonen er sårbar i amerikanorsk. Den etterstilte eiendomskonstruksjonen viser seg i tillegg å være produktiv i språket til norskamerikanerne. Den blir nemlig også brukt når informantene Mange norskamerikanere holder på de norske tradisjonene, og har husene sine fulle av norske flagg og rosemalte boller. bruker lånord fra engelsk, family n hennes kom i attenhundreogtoogfemti. Dessuten finnes det eksempler i materialet der substantivet er norsk og eiendomsordet engelsk, men der informanten likevel plasserer det etter substantivet (her=hennes), Bestemor mi, Fotos: Janne Bondi Johannessen. La oss nå se hvorvidt denne gruppa foretrekker foranstilte eiendomskonstruksjoner på grunn av innflytelse fra engelsk. De 33 informantene i studien produserer til sammen 453 eksempler. I tillegg til inndelinga i foranog etterstilte eiendomskonstruksjoner må de etterstilte eiendomskonstruksjonene deles inn i to typer: De med substantivet i bestemt form, mora mi, og de med substantivet i bar form, mor mi. Norskamerikanere samlet til foredrag om amerikanorsk i Vesterheim Museum i Decorah, Iowa. 21

6 familien her, hadde my tobakk. Etterstilte eiendomsord med bart substantiv er altså den klart mest vanlige konstruksjonen i dette datamaterialet, men en del av disse eksemplene er ikke akseptable for et moderne norsk øre, nærmere bestemt 14 %. Dette ser vi i: søskenbarn vårt og onkel vårres. Ifølge hypotesen vår skulle den foranstilte eiendomskonstruksjonen være mer vanlig i amerikanorsk enn i vanlig norsk, men dette er ikke tilfelle. Den utgjør bare 20 %. Dermed ser det ikke ut til at den tospråklige situasjonen påvirker bruken av etterstilte eiendomsord hos disse voksne, i motsetning til det vi så for de tospråklige barna. Spørsmålet er hvorfor vi får denne forskjellen. Forholdet mellom det enkle og det vanlige I denne artikkelen har vi sett at kompleksitet heller enn frekvens påvirker språktilegnelsesprosessen. Enspråklige barn lærer den enkleste eiendoms-konstruksjonen før de lærer den mer sammensatte, selv om sistnevnte er mye mer vanlig. I en tospråklig tilegnelsessituasjon, hvor den enkle, foranstilte eiendomskonstruksjonen brukes mest i det totale språkmiljøet, foretrekkes denne ordstillinga enda lengre enn hos enspråklige. Det synes derfor som kompleksitet spiller en viktig rolle når barn lærer språk. Frekvens, derimot, bare har mindre påvirkning, for eksempel ved å ytterligere forlenge bruken av den enkleste ordstillingsvarianten (min bil) hos tospråklige barn. Når det gjelder tap av språk, synes situasjonen å være en ganske annen, i og med at de (godt) voksne tospråklige informantene ikke hadde mistet den etterstilte eiendomskonstruksjonen. Tvert imot brukte denne gruppa denne mer enn enspråklige nordmenn. En mulighet er at dette er på grunn av den store bruken av slektsskapsord i materialet, men som vist, brukes etterstilte eiendomskonstruksjoner også med låneord. Derfor er det mer sannsynlig at disse strukturene er mindre sårbare med hensyn til tap av språk når de først er innlært, nettopp på grunn av at de brukes så ofte. En struktur som brukes ofte, slik som den etterstilte eiendomskonstruksjonen, er dermed lett å vedlikeholde på tross av at den er relativt kompleks. 22 Slik har en norsk-amerikaner skilta bilen sin. Foto: Janne Bondi Johannessen.

7 Norsk i Amerika Det finnes i dag flere etterkommere av norske innvandrere i USA enn det finnes nordmenn i Norge. Mange av disse har holdt på en rekke norske tradisjoner. Det er ikke uvanlig å støte på norskamerikanere i Midt-Vesten som stadig spiser både lefse og lutefisk og har husene sine fulle av norske flagg og rosemalte boller. Imidlertid er det svært få av dem som kan noe særlig norsk, med unntak av uttrykket «uffda». For ca. 20 år siden ble det også hevdet i et vitenskapelig tidsskrift at det ikke lenger fantes etterkommere av norske innvandrere i USA som snakket norsk. Dette er imidlertid blitt tilbakevist gjennom tre feltarbeid gjennomført i 2010 og Amerikanorsk har både litt gammeldags klang og endel nye trekk. For eksempel snakker disse norskamerikanerne ikke om slektninger, men bruker ordet skyldfolk. Andre ord er lånt fra engelsk, f.eks. snakker de om råden (the road) og fila (the field) i stedet for «veien» og «jordet». Verbet gå betyr «reise» (go), mens travle (travel) faktisk betyr «gå». Minnesota. Foto: Kent Kobersteen/National Geographic Society/Corbis. 23

8 24 Litteratur: Anderssen, Merete & Marit Westergaard 2010: Frequency and economy in the acquisition of variable word order. Lingua. Anderssen, Merete & Marit Westergaard 2012: Tospråklighet og ordstilling i norske possessivkonstruksjoner. Norsk Lingvistisk Tidsskrift. Foranstilte eiendomskonstruksjoner brukes både for ofte og på feil måte Forskjellen på den foranstilte og den etterstilte eiendomskonstruksjonen er ikke bare at den ene dukker opp foran mens den andre kommer etter substantivet. De to ordstillingene har også litt forskjellig betydning. Min bil brukes når man ønsker å kontrastere sin egen bil med en annen bil. Når man sier bilen min, er eiendomsforholdet mindre viktig. Forskjellene på de to ordstillingene illustreres i to eksempler hvor ei mor snakker om dattera si. Når mora først sier: Ja den derre jabba hennes, den går i ett sett, er dette en nøytral henvisning til datteras munn, og etterstilt eiendomsord er brukt. Når hun like etterpå fortsetter: Æ hørte hennes stemme over alle de andre derimot, kontrasterer hun datteras stemme med Anderssen, Merete, Kristine Bentzen, Yulia Rodina & Marit Westergaard 2010: The Acquisition of Apparent Optionality: Word Order in Subject and Object Shift Constructions in Norwegian. Anderssen, Merete, Kristine Bentzen & Marit Westergaard (red.), Variation in the Input: Studies in the Acquisition of Word Order. Springer. Westergaard, Marit & Kristine Bentzen 2007: The (Non-) Effect of Input Frequency on the Acquisition of Word Order in Norwegian Embedded Clauses. de andre barnas stemmer, og eiendomsordet kommer dermed foran substantivet. En mulig forklaring på barnas preferanse for den foranstilte eiendomskonstruksjonen kan derfor være at de snakker mer om hva de eier. Dette er sannsynligvis noe av forklaringen, men det er også tydelig at både de enspråklige og de tospråklige barna i tillegg bruker foranstilte eiendomskonstruksjoner i situasjoner som ikke handler om kontrast, altså på feil måte. Barn1: her dætt av hjulan. Voksen: dætt hjulan demmes av? Barn1: ja, demmes hjula dætt av. Barn2: i min munn Voksen: ja og opp i munnen din Barn3: Den er ikke i min veska Barn4: Den tog har æ fådd av mi mamma. Gülzow, Insa & Natalia Gagarina (red.), Frequency Effects in Language Acquisition: Defining the Limits of Frequency as an Explanatory Concept. Mouton de Gruyter. Forfatterne: Merete Anderssen jobber som førsteamanuensis i språktilegnelse ved Institutt for Språkvitenskap (IS) ved Universitetet i Tromsø, hvor hun forsker på språk og språktilegnelse. E-post: merete.anderssen@uit.no Marit Westergaard, se side 10. Kristine Bentzen, se side 25.