Kommunaløkonomisk analyse 2015

Transkript

1 Kommunaløkonomisk analyse 2015 Rana kommune Økonomiavdelingen Rana kommune Kommunaløkonomisk analyse 2015

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Faktisk utvikling Frie inntekter Handlefrihet Inntekts- og utgiftsutvikling Inntekts- og utgiftsutvikling etter arter Sammenligning etter arter Investeringer Gjeld og gjeldsbelastning Likviditet Fondsutvikling Økonomistyring Konklusjoner Kommuneøkonomi Side 1 av 30

4 1. INNLEDNING Den kommunaløkonomiske analysen tar utgangspunkt i og viderefører analysen som Bedriftskompetanse utarbeidet for Rana kommune for 2 år siden. I hovedsak har analysen samme innhold. Analysen sammen med Kostra-analysen er sentrale dokumenter i det videre arbeidet med å omstille tjenestetilbudet i Rana kommune til bærekraftig drift. Det er viktig for de veivalg som skal fattes, at det er en felles forståelse av nåsituasjonen. Analysene skal bidra til å skape dette. I sammenligningen nyttes som i Kostra-analysen kommunegruppe 13 (KG 13 Konsern). Sammenlikninger gir grunn for å stille spørsmål, men er ikke på noen måte fasit. Fra Rana kommunes Årsberetning 2014: «Rana kommune fikk i 2014 et regnskapsresultat med et mindreforbruk på 14,2 mill. kr. Det er isolert sett positivt at kommunen gjør opp regnskapet med et «overskudd» i Det gode regnskapsmessige resultatet forklares ved at kommunestyret gjennom budsjettregulering høsten 2014 senket kommunens ambisjonsnivå for netto driftsresultat, samt positive tall for finanssiden. Mindreforbruketpå 14,2 mill. kr er omtrent lik budsjettregulert reduksjon i egenkapitaltilførsel til investeringer. Det vil si at mindreforbruket ville ha blitt tilnærmet null uten denne reguleringen. Driften (tjenesteproduksjonen) har samlet sett resultat som meldt i løpet av året. Økonomistyringen og budsjettdisiplinen oppleves som jevnt over god, men det har vært vanskelig å få tilstrekkelig effekt av reduksjonstiltakene, i tillegg til at nye behov har meldt seg, som økte behov i barnevernet. For første gang i nyere tid er det nedgang i driftsnivået sammenlignet med tidligere år. Det er grunn til å glede seg over dette, selv om den økonomiske leveransen ikke fullt ut oppfyller det budsjettet legger opp til. I opprinnelig vedtatt budsjett for 2014 var ambisjonen at driften skulle reduseres med totalt 41 mill. kr. Driften ble redusert med 26,3 mill. kr, slik at merforbruket sammenlignet med vedtatt budsjett er 14,7 mill. kr i Dermed fortsetter en negativ trend fra fjoråret (merforbruk i 2013 på 11,8 mill. kr). Dersom det korrigeres for budsjettstyrking i løpet av året til omsorgsavdeling og teknisk avdeling på samlet 8,1 mill. kr, blir merforbruket 22,8 mill. kr i Avviket skyldes i hovedsak strammere driftsrammer og understreker utfordringene i årene fremover med ytterligere reduksjoner. Brutto driftsresultat (BDR) har de siste år hatt en jevnt fallende tendens med 2,6 prosent i 2011 mot 1,4 prosent i Netto driftsresultat (NDR) har også over år hatt en fallende tendens, med en liten bedring i 2014 (1,6) i forhold til året før (1,3) når det korrigeres for investeringsmoms. Kommunen har fortsatt en vei å gå mot en mer bærekraftig økonomi på sikt. Prosesser og tiltak som er satt i gang i forbindelse med omstillingsarbeidet, synes ikke å gi tilstrekkelig effekt, selv om driftsnivået i 2014 for første gang viser en nedgang. På den positive siden trekkes frem at kommunen sakte men sikkert har bygd opp nivået på disposisjonsfond (frie midler til drifts- og investeringsformål) og dermed har økt sin evne til å reagere på budsjettavvik og uforutsette utgifter kommende år. Rana kommunes disposisjonsfond utgjør likevel kun 1,8 prosent avdriftsinntektene i 2014, noe som er langt lavere enn i sammenlignbare kommuner (7,1 prosent). Med begrensede reserver i disposisjonsfond er kommunen sårbar dersom det oppstår uforutsette hendelser som påfører kommunen kostnader. Samtidig har kommunen begrenset med egenkapital til å gjennomføre investeringer som forutsatt i økonomiplanen. Det forutsettes derfor at det fremover legges opp til en fortsatt gradvis oppbygging av disposisjonsfondet. Årsregnskapet for 2014 må også sees i sammenheng med vedtatt budsjett for 2015 og økonomiplan for de påfølgende år. Det er vedtatt reduserte driftsrammer for samtlige avdelinger, noe som gir utfordringer. Dette gjelder spesielt avdelinger med merforbruk, men også avdelinger som har levert mindreforbruk, vil oppleve det som utfordrende å balansere forholdet mellom reduserte driftsrammer, budsjettdisiplin og tjenesteproduksjon.» Side 2 av 30

5 2. FAKTISK UTVIKLING 2.1 Frie inntekter Tall i 1000 kroner Skatt inntekter og formue Eiendomsskatt Andre skatter Andre generelle statstilskudd Rammetilskudd Sum frie inntekter - nominelt Tall i 1000 kroner %-vis endring Skatt inntekter og formue ,3 Eiendomsskatt ,2 Andre skatter ,4 Andre generelle statstilskudd ,2 Rammetilskudd ,4 Sum frie inntekter - nominelt ,1 Figuren viser de frie inntektstypene lagt på hverandre for å synliggjøre den nominelle utviklingen av frie inntekter i perioden Side 3 av 30

6 Vi ser at det har vært en jevn utvikling i hele perioden. Den nominelle utviklingen i frie inntekter fra 2005 til og med 2014 har vært på 78,1 prosent. Den sterke veksten i rammetilskuddet kan tilskrives systemendringer og innlemminger og er ikke et uttrykk for reell vekst. I 2011 ble barnehagetilskuddet innlemmet i ramme- tilskuddet. Tilskuddet var tidligere ført under andre generelle statstilskudd. Dette forklarer nedgangen i andre generelle statstilskudd og den relativt sterke veksten i rammetilskuddet. Statlige reformer og satsinger som psykiatri- og rus-satsingen samt samhandlingsreformen har også bidratt til vekst i overføringene. Ellers er det grunn til å merke seg økningen i eiendomsskatten som i hovedsak skyldes omtakseringen i Side 4 av 30

7 Tall i 1000 kroner Skatt inntekter og formue Eiendomsskatt Andre skatter Andre generelle statstilskudd Rammetilskudd Sum frie inntekter - reelt Tall i 1000 kroner %-vis endring Skatt inntekter og formue ,6 Eiendomsskatt ,5 Andre skatter ,4 Andre generelle statstilskudd ,6 Rammetilskudd ,7 Sum frie inntekter - reelt ,5 Over illustreres reell utvikling i frie inntekter. Det vil si at inntektene er omregnet til 2014-tall for å synliggjøre om det har vært en reell inntektsutvikling. Korrigeringen er gjort med bruk av kommunal deflator for perioden som har vært relativt høy de siste årene grunnet lønnsveksten. Det vises forøvrig til kommentarene knyttet til den nominelle veksten om systemendringer og nye oppgaver for kommunesektoren. Vi ser at eiendomsskatten som finansieringskilde for driften i Rana kommune har fått økt betydning i perioden. Det er et løpende problem for kommunen at ca. 130 mill. kr. i frie inntekter (eiendomsskatt og naturressursskatt) ikke prisjusteres. Årlig taper de sin verdi med ca. 4 mill. kr. Side 5 av 30

8 1.3 Handlefrihet Rana i 1000 kroner Rana i % 3,8 6,8 2,0 1,6 5,2 2,1 2,9 2,2 2,6 1,4 KG 13 i % 2,5 4,4 1,9 1,0 1,6 1,7 2,1 2,7 2,4 1,0 Korrigert BDR Rana i % -0,8 4,7-1,4-4,5 0,0-1,4-0,3-0,7 0,2 0,3 Over fremgår brutto driftsresultat (BDR) av ordinær virksomhet inkludert avskrivninger. Resultatet uttrykker kommunens evne til å betjene sin gjeld, finansiere investeringer og avsette midler til fond. I snitt for siste 10-årsperiode har BDR- indikatoren vært 3,1 prosent og siste 4 år 2,3 prosent. For ytterligere å utfylle bildet, er BDR også korrigert for inntektene knyttet til investeringsmoms og premieavvik som påvirker resultatet kunstig. Dette gir et negativt tall for BDR stort sett gjennom hele perioden med -0,4 prosent i snitt i 10-årsperioden og -0,1 prosent i snitt de siste 4 år. Side 6 av 30

9 Rana i 1000 kroner Rana i % 4,3 8,4-17,5 4,3 4,5 2,7 3,3 2,6 2,1 1,6 KG 13 i % 4,1 5,7 2,2-0,4 2,8 2,3 1,8 3,0 2,6 1,3 Korrigert NDR Rana i % -0,3 6,2-21,1-1,7-0,7-0,9 0,1-0,3 0,2 0,5 Netto driftsresultat (NDR) er definert som kommunens økonomiske handlefrihet og er det overskuddet som er disponibelt til investeringer og avsetninger. Over fremgår kommunens handlefrihet eller netto driftsresultat i kroner og prosent av sum driftsinntekter i Rana sammenlignet med gjennomsnittet i KG 13. I 2007 falt handlefriheten dramatisk knyttet til Terrasaken. For perioden under ett ligger Rana kommune over gjennomsnittet i KG 13 dersom Terraåret 2007 holdes utenom (snitt 3,8 prosent for Rana og 2,6 prosent for KG 13). De siste årene er NDR for Rana kommune og sammenligningskommunene høvelig likt. Netto driftsresultat er ikke lenger et tilstrekkelig godt måltall for kommuneøkonomien. Årsaken er at enkelte årsoppgjørstransaksjoner påvirker resultatet på ulike måter fra kommune til kommune. I hovedsak gjelder dette føring av premieavvik (og før 2013 momskompensasjon)som bidrar til å bedre resultatet. For Rana forbedrer premieavviket sluttresultatet med 20,9 mill. kr. Korrigert netto driftsresultat blir da 8.7 mill. kr. eller 0,5 prosent. Det er viktig å ha et stabilt netto driftsresultat over tid som kan bidra med egenkapital til investeringer, styrking av likviditeten og som økonomisk buffer for å møte framtidige utfordringer. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anbefaler et NDR på 1,75 prosent. Rana kommune har i sin økonomiplan satt et mål om et NDR på 3 prosent, spesielt motivert ut fra risikoen som ligger i økonomien med de omstillingsutfordringene kommunen står overfor.. Omsatt til kroner ville et netto driftsresultat på 3 prosent utgjøre ca.56,5 mill.kr. Resultatet for Rana er altså ca. 47,8 mill. kr dårligere enn NDR på 3 prosent tilsier (tilsvarende resultat for 2013 var 58,7 mill kr). I forhold til TBU sin anbefaling er resultatet for ,3 mill. kr for lavt. Side 7 av 30

10 1.4 Inntekts- og utgiftsutvikling Tall i 1000 kroner Driftsinntekter Driftsutgifter Tall i 1000 kroner %-vis endring Driftsinntekter ,1 Driftsutgifter ,0 Grafen illustrerer utviklingen i driftsinntekter og driftsutgifter som nominelle størrelser. Beløpene er eksklusiv avskrivninger og motpost avskrivninger samt inklusiv utlån drift, da dette er størrelser som ikke har betydning for resultatbegrepene i en kommune. Forholdet mellom inntekter og utgifter skal være slik at driftsinntektene skal være store nok til å dekke netto renter og avdrag. For perioden sett under ett har den nominelle inntektsveksten vært 68,1 prosent, mens utgiftsveksten har vært 72,0 prosent. Dette indikerer et ugunstig vekstforhold, men hvis det korrigeres for nevnte forhold om premieavvik og momskompensasjon fra investeringer brukt i drifta, fremgår en mer lik vekst mellom utgifter og inntekter. Dette viser at kommunen løpende tilpasser utgiftene til inntektsgrunnlaget. Det er en sentral forutsetning at det er balanse mellom utgifts- og inntektsvekst i en kommune for å få en tilfredsstillende utvikling av økonomien. Så langt har Rana kommune evnet å drive i balanse og i liten grad forbedret økonomien. Side 8 av 30

11 1.5 Inntekts- og utgiftsutvikling etter arter Rana kommune er definert inn i kommunegruppe 13 i Kostra som er store kommuner utenom de fire største byene. I denne gruppa er det mange kommuner og Rana tilhører en undergruppe av kommuner med lave bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. Det vises til omtale av denne grupperingen i Kostraanalysen. Inntektsfordeling over tid Inntektsutvikling pr innbygger Rana Sum skatter Rammetilsk. Brukerbet. Salgs- og leieinnt. Andre driftsinnt. Sum driftsinnt Grafen her viser en oversikt over inntekter pr. innbygger gruppert etter inntektsarter og lagt på hverandre for å synliggjøre de samlede inntektene. I tillegg er dette synliggjort i en tidsserie. Utviklingen pr. innbygger viser følgende: Skatter pr. innbygger har økt med kr 4.980,- eller 24,1 prosent Rammetilskudd pr. innbygger har økt med kr ,- eller 104,0 prosent. Brukerbetalinger pr. innbygger har økt med kr. 631,- eller 31,1 prosent Side 9 av 30

12 Salgs- og leieinntekter pr. innbygger har økt med kr ,- eller 88,4 prosent (Fra 2013 endret artsføring konsesjonskraft-inntekter fra andre driftsinntekter til salgs- og leieinntekter) Andre driftsinntekter pr. innbygger har gått ned med kr ,- eller minus 24,9 prosent Samlede driftsinntekter pr. innbygger har økt med kr ,- eller 36,2 prosent Denne illustrasjonen viser fordelingen av de ulike inntekts-artene som prosent av sum driftsinntekter pr ,3 prosent av de totale inntektene er frie inntekter, som rød og blått kakestykke. Tilsvarende ser vi at 13,7 prosent av de totale inntektene er brukerbetalinger og salgs- og leieinntekter, eller som kalles påvirkbare egeninntekter. Side 10 av 30

13 Utgiftsfordeling over tid Utgifter pr. innbygger Rana Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp i prod. Kjøp erst.prod. Overføringer Sum driftsutgifter Grafen illustrerer utgifter pr. innbygger gruppert etter utgifts-arter i en tidsserie. Utviklingen pr. innbygger viser følgende: Lønnsutgifter pr. innbygger har økt med kr ,- eller 27,5 prosent Sosiale utgifter pr. innbygger har økt med kr ,- eller 68,2 prosent. Kjøp i produksjon pr. innbygger har økt med kr ,- eller 14,1 prosent Kjøp som erstatter produksjon pr. innbygger har økt med kr ,- eller 136,8 prosent Overføringer pr. innbygger har økt med kr ,- eller 21,6 prosent Samlede driftsutgifter pr. innbygger har økt med kr ,- eller 36,3 prosent Side 11 av 30

14 Kakediagrammet illustrerer fordelingen av de ulike utgifts-artene som prosent av sum driftsutgifter pr Lønn og sosiale utgifter utgjør 66,8 prosent av de totale driftsutgiftene Det er grunn til å merke seg at denne andelen har gått ned med 0,9 prosentpoeng fra 2012 og er 1,6 prosentpoeng lavere enn i For lønnsutgiftene, har andelen gått ned med 2,3 prosentpoeng fra 2012 og 3,9 prosentpoeng fra Sammenligning etter arter Under foretas en sammenligning med KG 13 av inntekter og utgifter etter arter i Inntektssammenligning Side 12 av 30

15 Inntekter pr. innbygger 2014 Sum skatter Rammetilsk. Brukerbet. Salgs- og leieinnt. Andre driftsinnt. Sum driftsinntekter Rana KG Differanse Grafen viser en oversikt over de ulike inntekts-artene pr. innbygger lagt på hverandre for å synliggjøre de samlede inntektene pr sammenlignet med andre kommuner i samme Kostra-gruppe. Ranas inntektsnivå pr. innbygger er kr ,- høyere enn gjennomsnittet for KG 13, noe som i utgangspunktet gir Rana kommune 100,9 mill. kr. mer å yte velferdstjenester for. Utgiftssammenligning Utgifter pr. innbygger 2014 Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp i prod. Kjøp erst.prod. Overføringer Sum driftsutgifter Rana KG Diff Oversikten viser de ulike utgifts-artene pr. innbygger lagt på hverandre for å synliggjøre de samlede utgiftene pr sammenlignet med andre kommuner i samme Kostra-gruppe. Rana bruker sitt høyere inntektsgrunnlag til høyere ressursinnsats i tjenesteproduksjonen. Rana har kr 4.386,- høyere samlede driftsutgifter pr. innbygger enn snittet i KG 13. Dette tilsvarer et utgiftsnivå som er 114,4 mill. kr. over KG 13. Ellers ligger Rana over på alle utgifts-komponentene med unntak av kjøp som erstatter egen tjenesteproduksjon. Sammenligningskommunene kjøper mere tjenester eksternt og det forklarer også en del av den store differansen på lønnsutgiftene. Side 13 av 30

16 Netto utgifter pr. innbygger Rana KG Diff Sammenligning av netto utgifter pr. innbygger ( brutto driftsinntekter pr. innbygger minus brutto driftsutgifter pr. innbygger, ekskl. avskrivninger), viser at Rana kommune bruker mer av sine driftsinntekter til tjenesteproduksjon enn sammenligningskommunene. Sagt på en annen måte, kan Rana kommune bruke større andel av driftsinntektene til tjenesteproduksjon i og med at kommunen har lavere lånegjeld og dermed lavere finanskostnader enn i sammenligningskommunene. 1.7 Investeringer Rana i 1000 kroner Rana i % 9,7 7,3 9,6 11,3 14,0 8,7 7, Rana i 1000 kroner Rana i % 4,2 6,9 9,7 Grafen viser investeringsvolumet hvert år i Rana kommune i faktiske kroner og i prosent av sum driftsinntekter. Vi ser at kommunen investerte betydelig i I denne perioden har det til sammen blitt investert for 1 317,4 mill.kr. eller gjennomsnittlig 131,7 mill.kr. hvert år. Side 14 av 30

17 Rana i % 9,7 7,3 9,6 11,3 14,0 8,7 7,8 KG 13 i % 13,6 13,4 15,1 15,3 14,8 14,3 13, Rana i % 4,2 6,9 9,7 KG 13 i % 13,2 13,7 14,3 Over fremgår investeringsvolumet i Rana i prosent av sum driftsinntekter sammenlignet med KG 13 fra Rana kommune har hatt et lavere investeringsvolum enn KG 13. I snitt i 10- årsperioden har G 13 investeringer tilsvarende 14,1 prosent av driftsinntektene, men Rana kommune har et snitt på 8,9 prosent. KG har i perioden hatt et investeringsnivå vel 50 prosent over Rana kommune. Dette gjenspeiler seg i lånegjeldsutviklingen, se neste delkapittel. 1.8 Gjeld og gjeldsbelastning Brutto renter og avdrag Side 15 av 30

18 Brutto renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter Rana i 1000 kr Rana i % 4,5 4,1 26,7 7,0 6,0 5,1 5,6 KG 13 i % 8,9 6,4 6, Rana i 1000 kr Rana i % 5,9 5,5 5,5 KG 13 i % 6,7 6,6 6,5 Grafen viser brutto utgifter til renter og avdrag og som prosent av sum driftsinntekter sammenlignet med gjennomsnittet i KG 13 fra De høye prosenttallene i 2007 og 2008 er påvirket at tapsføringen i forbindelse med Terrasaken. Det ble tapsført 262,4 mill. kr i 2007 og ytterligere 10 mill. kr i 2008 i forbindelse med realisasjonen av verdipapirene. I tillegg kommer avsetning av morarenter i regnskapet for 2008 og delvis i Rana kommune tok tapet knyttet til Terrasaken over finansutgifter i Med unntak av dette året ligger kommunen lavere enn KG 13 (for KG 13 er det kun tall fra 2008). Den lave rente- og avdragsbelastningen kan også i stor grad tilskrives et meget lavt rentenivå. Rente- og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter er redusert fra 5,9 prosent i 2012 til 5,5 prosent i Dette begrunnes i to forhold, vekst i brutto driftsinntekter og synkende rentenivå. Netto finans og avdrag Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter Rana i 1000 kr Rana i % 2,1 0,9 22,3 0 3,4 2,4 2,5 2,7 KG 13 i % 2,8 2,7 3,7 5,4 2,8 3,6 4,5 4, Rana i 1000 kr Rana i % 2,7 3,3 2,7 KG 13 i % 4,0 4,0 4,1 Side 16 av 30

19 Over er den samme illustrasjonen for finans og avdrag der finansinntektene er trukket fra finansutgiftene og det fremgår hvor stor andel av brutto driftsinntekter som er bundet opp i tilbakebetaling av lån. Prosenttallene i 2007 og 2008 blir også her påvirket av Terra, jf. ovenfor. Den kraftige positive endringen fra 2007 til 2008 skyldes tilbakebetalingen av garantiinnbetalingene (separatistrett), som ble gjort i forkant av tapet høsten 2007 med 48 mill. kr. Netto finans- og avdrag sin andel av driftsinntekter, var i ,3 prosent mot 2,7 prosent i Rana kommune har gjennomgående ligget lavere enn sammenligningsgruppen noe som forklares med utgifter til betjening av lånegjeld. Økningen i Rana kommune fra 2012 til 2013 forklares i hovedsak med reduserte finansieringsinntekter i form av redusert utbytte fra Helgelandskraft. Lånegjeld Rana i 1000 kr Rana i % 77,9 82,2 63,0 66,5 74,1 82,0 87, Rana i 1000 kr Rana i % 101,6 91,6 95,2 Over fremgår utviklingen i lånegjeld i Rana i nominelle kroner og som prosent av sum driftsinntekter. Dette er lånegjeld uten pensjonsforpliktelser som fra 2002 kunne balanseføres. Kommunen hadde en nedgang i lånegjelda fra 2006 til Etter 2007 har lånegjelda steget jevnt og delvis betraktelig de siste årene med unntak av i 2013 hvor nedgangen skyldes at det ikke ble tatt opp lån. Årsaken til den store nedgangen i 2007 er av teknisk karakter, ved at gjeld til DnB Nor på 297 mill. kr. ble overført fra langsiktig til kortsiktig gjeld. Som det fremgår ovenfor går investeringsvolumet i kommunen ned Side 17 av 30

20 samtidig som lånegjelda øker betraktelig. Forklaringen på dette er at kommunen i 2012 tok opp et lån på 246,4 mill.kr. til Campus Helgeland. Fra 2005 har den nominelle lånegjelda i Rana kommune økt med 920,0 mill.kr. eller hele 105,4 prosent. Vi legger merke til at lånegjelda i 2012 var større enn sum driftsinntekter (jf. nedgang i 2013 som skyldes en likviditetssituasjon som muliggjorde en utsettelse av låneopptak i størrelsesorden 80 mill. kr.). Investeringsnivået og opptak av lån må innrettes slik at lånegjelda ikke er større enn at utgifter til renter og avdrag kan dekkes gjennom løpende inntekter. Det er derfor viktig å ha kontroll på utviklingen av gjelds-nivået. En økning i lånegjelda indikerer at kommunen må bruke en større andel av inntektene til å dekke renter og avdrag. Det historisk lave rentenivået de siste årene har bidratt til at kommunen har unngått at renter og avdrag har spist en større andel av inntektene. På lengre sikt med et normalt rentenivå vil økt lånegjeld få betydning for rammene til tjenesteproduksjon. Netto lånegjeld i % av inntekter Rana i % 76,5 70,2 41,9 47,5 54,8 58,4 61,1 KG 13 i % 69,8 68,2 71,9 72,2 74,0 78,3 78, Rana i % 56,7 53,1 56,3 KG 13 i % 79,6 79,7 83,1 Denne grafen illustrerer lånegjeldsutviklingen i Rana i prosent av sum driftsinntekter sammenlignet med gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlings-lån (som startlån)og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal Side 18 av 30

21 avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld utgjorde 56,3 prosent av brutto driftsinntekter i Reduksjonen fra 2012 har i all hovedsak sammenheng med økningen i brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld var i 2014 kr pr. innbygger mot kr i I 2008 var netto lånegjeld kr pr. innbygger. Til sammenligningen var netto lånegjeld pr. innbygger i KG 13 i 2014 kr Gjeldsgrad Gjeldsgrad Gjeld i 1000 kr Egenkapital i 1000 kr Gjeldsgrad 1,1 1,1 1,0 1,0 1,1 1,2 1,7 Gjeldsgrad Gjeld i 1000 kr Egenkapital i 1000 kr Gjeldsgrad 2,2 2,2 2,2 Soliditet angir evnen til å tåle tap. Gjeldsgraden og egenkapitalen gir informasjon om dette. Jo mindre gjeldsgrad desto sterkere evne til å tåle tap. Fra 2011 ble forskrift for føring av pensjoner endret. Som følge av endringen, skal akkumulert u-amortisert estimatavvik på pensjonsmidler og forpliktelser føres mot kapitalkonto. Dette, sammen med de øvrige føringene på pensjon, medførte en svekkelse av egenkapitalen. Egenkapitalprosent sier noe om hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital. Ved utgangen av 2014 var 14,3 prosent av eiendelene finansiert med egenkapital, mot 14,4 prosent i Tilførsel av egenkapital til investeringer. Side 19 av 30

22 Bruk av lån i % av brutto investeringsutgifter Rana i % 6,5 107,9 71,5 79,3 98,1 70,4 95,6 KG13 i % 71,0 53,3 71,7 61,9 66,3 73,1 66, Snitt 2005 Snitt 2008 Rana i % 45,3 37,3 61,9 67,4 69,7 KG13 i % 59,4 63,1 62,2 64,9 64,7 En annen indikator for kommunens gjeldsbelastning er å se på evne til å tilføre egenkapital til investeringene. Et nøkkeltall på dette er bruk av lån i prosent av brutto investeringsutgifter. I perioden 2005 til 2014 har Rana ligget i gjennomsnitt på 67,4 prosent lånefinansiering, mens tallet for KG 13 er 64,9,5 prosent. Lav lånefinansiering i 2012 og 2013 skyldes i hovedsak overføring av investeringsmoms og økt bruk av fondsmidler. For å oppnå en tilfredsstillende tilførsel av egenkapital til investeringene, er tilstrekkelig størrelse på netto driftsresultat avgjørende. 3. LIKVIDITET Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld benevnes likviditetsgrader Tidsforskjellen mellom inn- og utbetalinger gjør det nødvendig for kommunen å ha en beholdning med midler, en arbeidskapital, for ikke å komme i betalingsvansker. Kommunens likviditet avgjør i hvilken utstrekning kommunen evner å dekke sine kortsiktige betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller, med andre ord om kommunen er i stand til å betale lønn til ansatte og regninger etter hvert som de forfaller. Det er vanlig å skille mellom langsiktig likviditet og kortsiktig likviditet. Den langsiktige likviditeten tar hensyn til at en kommune kan ha poster i balansen som kan omgjøres til likvider. For eksempel er plasseringer i finansielle papirer definert som omløpsmidler, men disse blir ikke omgjort til betalingsmidler før de selges. Den langsiktige likviditeten defineres som forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og kalles for likviditetsgrad 1. Denne bør være større enn 2. Både likviditetsgrad 1, 2 og arbeidskapitalens driftsdel påvirkes negativt av omklassifiseringen av latent gjeld til DnB i forbindelse med Terrasaken fra langsiktig til kortsiktig gjeld i balansen. Omtvistet beløp, utgjør pr ,6 mill. kr. inkl. avsetning av renter i årene etter saken. Langsiktig likviditet Langsiktig likviditet - likviditetsgrad 1 Korrigert for balanseført premieavvik Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1 1,8 2,9 1,1 1,2 1,4 1,5 1, Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1 1,7 1,4 1,5 Side 20 av 30

23 Likviditetsgrad 1 (langsiktig likviditet) forteller om forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Det gjøres oppmerksom på at omløpsmidlene er korrigert for balanseført premieavvik som ikke er likvide midler. Over fremgår utviklingen i langsiktig likviditet i Rana kommune fra Likviditetsgrad 1 har lagt under måltallet på 2 fra Likviditetsgrad 1 er redusert fra 1,7 i 2012 til 1,4 i Dette har sammenheng med at omløpsmidlene er korrigert for balanseført premieavvik som ikke er likvide midler. Kortsiktig likviditet Den kortsiktige likviditeten er definert som forholdet mellom de mest likvide omløpsmidlene og kortsiktig gjeld og kalles for likviditetsgrad 2. Dette benevnes også som driftslikviditetsandelen og tar utgangspunkt i disponible omløpsmidler i form av bankinnskudd, kontanter og lignende. Nøkkeltallet her bør være større enn 1 og gir best informasjon om likviditetssituasjonen på kort sikt. Kortsiktig likviditet - likviditetsgrad Mest likv. omløpsm Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 2 1,5 2,5 0,8 1,0 1,0 1,2 1, Mest likv. omløpsm Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 2 1,5 1,2 1,3 Tabellen viser utviklingen i kortsiktig likviditet i Rana fra Vi ser her at likviditetsgrad 2 har vært tilfredsstillende fra og med 2009, men med en reduksjon fra Side 21 av 30

24 Arbeidskapital ekskl. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Rana i % 12,6 24,9 5,6 6,6 10,5 13,5 20,2 Rana eks. KG Terra i % 24,6 28,0 31,1 37,2 KG 13 i % 25,0 27,1 26,9 21,6 20,2 20,9 19, Rana i % 21,1 12,9 15,1 Rana eks. KG Terra i % 37,3 28,3 30,4 KG 13 i % 17,2 17,1 16,5 Korreksjon kortsiktig gjeld Terra Tall i 1000 kroner Indikatoren viser arbeidskapital ekskl. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter. Arbeidskapital ekskl. premieavvik defineres som differansen mellom omløpsmidler ekskl. premieavvik og kortsiktig gjeld ekskl. premieavvik, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Premieavviket er tatt ut av definisjonen for å kunne gi et bedre uttrykk for likviditeten. Denne indikatoren tas med for å få en sammenligning med KG 13 på likviditeten. Denne illustrasjonen tydeliggjør veldig godt at Rana hadde en betydelig verre driftslikviditet enn gjennomsnittet av KG 13 fra 2007, mens driftslikviditeten 4 siste år har vært på nivå med KG 13. I denne sammenheng må det også tas i betraktning at kommunen har bygd opp et premiefond. Grafen viser også arbeidskapitalen fra 2008 når det korrigeres for kortsiktig gjeld Terra. Med denne korreksjonen fremtrer en bedre likviditetssituasjon i Rana enn i KG 13. Arbeidskapitalens driftsdel Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Den uttrykker evnen til å betjene kortsiktig gjeld. Kommunens arbeidskapital ble redusert med 103,0 mill. kr. i 2013 fra 682,6 mill. kr til 579,6 mill. kr. Reduksjonen skyldes i hovedsak at kommunen ikke tok opp lån i I omløpsmidlene ligger det også inne andre midler som strengt tatt ikke er driftslikvide midler, som fondsmidler og ubrukte lånemidler. Arbeidskapitalens driftsdel er en enda mer presis definisjon av kortsiktig likviditet. Denne defineres sum omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld, premieavvik, fondsmidler unntatt disposisjonsfond og ubrukte lånemidler. Side 22 av 30

25 Arbeidskapitalens driftsdel Rana i 1000 kr Rana i % -5,7 2,9-14,7-14,1-11,5-14,1-14, Rana i 1000 kr Rana i % -15,5-13,7-13,6 Beløpene i tabellen ovenfor er arbeidskapitalens driftsdel i Rana kommune i nominelle kroner og i prosent av inntekter. Her fremgår tydelig effekten av å korrigere omløpsmidlene for bundet driftsfond, investeringsfond og ubrukte lånemidler. Terrasaken Terrasaken påvirker utviklingen i arbeidskapitalens driftsdel negativt. I diagrammet ser en at det er en dramatisk forverring fra 2006 til Kommunen ble pålagt å omklassifisere den latente forpliktelsen ovenfor DnB på 236,2 mill. kr til kortsiktig gjeld ved avslutning av årsregnskapet for I tillegg er det årlig avsatt påløpte renter på beløpet fra og med 2008 med tilsammen 48 mill. kr. Det samlede beløpet ført som kortsiktig gjeld pr utgjør 289,6 mill. kr. I 2015 ble det inngått forlik med DnB med et oppgjør på 109,1 mill. kr. Restutbetalingen til DnB på 182,6 mill. kr. presser likviditeten fra våren Premieavvik og pensjonsmidler Et annet forhold som påvirker kommunens likviditet og arbeidskapitalens driftsdel er regnskapsført premieavvik og premieinnbetalinger til pensjonsordningen. Rana kommune har siden ordningen med regnskapsført premieavvik ble innført i 2002 valgt å fordele tilbakeføringen av premieavviket over det maksimale lovbestemte antall år. Premieavvik oppstår som differansen mellom innbetalt premie og beregnet årlig kostnad. I kommuneregnskapet fremkommer dermed et akkumulert premieavvik på 360,3 mill. kr pr , som en kortsiktig fordring. Denne «fordringen» kan ikke omgjøres til likvider og skal amortiseres (utgiftsføres) over det antall år, som regelverket bestemmer. Samtidig har kommunen gjennom sine premieinnbetalinger over år opparbeidet seg et premiefond i pensjonsordningen på 166,3 mill. kr. Rana kommune har enkelt sagt betalt inn mer i årlig premie enn det etter-kalkylen har vist at det var behov for. Denne «likviditetsbeholdningen» i pensjonsordningen fremkommer ikke som omløpsmiddel i kommuneregnskapet, er ikke tilgjengelig for tilbakebetaling o.l. Fondet kan imidlertid brukes til å redusere fremtidige premieinnbetalinger, og dermed påvirke kommunens likviditet positivt. Samtidig må man være oppmerksom på den kortsiktige driftsmessige konsekvensen av valget, en reduksjon av regnskapsført premieavvik det aktuelle året og dermed økt kostnad. På lang sikt vil valget redusere fremtidig amortiseringskostnad. Det er viktig å være oppmerksom på at belastningen i økonomien framover vil bli tyngre når amortiseringen øker og premieavviket minsker. Dette innebærer at kommunen må tilpasse tjenestetilbudet og styre den samlede utgifts-utviklingen i forhold til dette. Indikatoren viser arbeidskapital ekskl. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter. Arbeidskapital ekskl. premieavvik defineres som differansen mellom omløpsmidler ekskl. premieavvik og kortsiktig gjeld ekskl. premieavvik, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Premieavviket er tatt ut av definisjonen for å kunne gi et bedre uttrykk for likviditeten. Denne indikatoren tas med for å få en sammenligning med KG 13 på likviditeten. Denne illustrasjonen tydeliggjør veldig godt at Rana har en betydelig verre driftslikviditet enn Side 23 av 30

26 gjennom- snittet av KG 13 fra 2007, men at en her må ta i betraktning at kommunen har bygd opp et premiefond. 3.1 Fondsutvikling Kommunesektoren har fire typer fond med slik status pr : Beholdning fond pr : Endring Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Samlet fondsbeholdning Alle fond Rana i 1000 kr Rana i % 20,1 22,0 20,3 17,1 18,9 22,2 28,7 Alle fond Endring Rana i 1000 kr Rana i % 27,1 24,8 26,6 122,3 Grafen illustrerer utviklingen av den samlede fondsbeholdningen i Rana i nominelle kroner og som prosent av sum driftsinntekter. Det har vært en betydelig fondsoppbygging i perioden, men med utflating de siste 4 årene. Det er viktig å være klar over at 181 mill.kr. er knyttet til bundne fond pr , og at investeringsfond ikke kan brukes til drift. Side 24 av 30

27 Tall i 1000 kr Sum andre fond Disposisjonsfond Tall i 1000 kr Endring Sum andre fond Disposisjonsfond Illustrasjonen viser beholdningen av disposisjonsfondet lagt oppå de øvrige tre fondene for å vise den samlede utviklingen av fondsbeholdningen. Hensikten med å synliggjøre disposisjonsfondet slik, er at det fondet kan benyttes fritt både til drift og investeringer. Det har vært en oppbygging av disposisjonsfondet etter 2008 hvor det ble helt tømt. Økningen i disposisjonsfondet i 2013 skyldes i hovedsak omklassifiseringen av eiendomskatteinntekts-avsetningene. Side 25 av 30

28 Prosent Rana i % 20,1 22,0 20,3 17,1 18,9 22,2 28,7 KG 13 i % 20,9 19,0 18,2 17,6 Prosent Rana i % 27,1 24,8 26,6 KG 13 i % 16,8 16,6 17,6 Grafen her viser den samlede fondsutviklingen i Rana sammenlignet med Kommunegruppe 13 (tall kun fra 2008). Kommunen ligger over gjennomsnittet i KG 13 og den samlede fonds- oppbyggingen har vært sterkere i Rana etter Prosent Rana i % 2,3 4,8 4,5-0,5 0,6 0,8 1,6 KG 13 i % 5,4 7,2 8,1 6,9 6,4 6,0 6,4 Prosent Rana i % 1,3 3,7 4,1 KG 13 i % 7,2 7,2 7,6 Over fremgår disposisjonsfondet i prosent av inntekter sammenlignet med gjennomsnittet for kommunene i KG 13. I motsetning til for alle fondene har Rana kommune et nivå på disposisjonsfondet som er lavere enn gjennomsnittet for kommunene KG 13- Rana kommune har siden 2008 hatt mindre-forbruk. Disse midlene har ikke gått til å bygge opp kommunens buffer, fond, i den grad som har vært forutsatt, selv om kommunens fondsmidler øker i det meste av økningen er knyttet til bundne investeringsfond. Per har Rana kommune et disposisjonsfond på 33,5 mill. kr., dersom det korrigeres for 44,7 mill. kr. i disposisjonsfond 2 næring (eiendomskatteinntekts-avsetninger). Dette gir et disposisjonsfond tilsvarende 1,8 prosent av drifts-inntektene. Disposisjonsfondet har reelt øket med 6,0 mill. kr. i Fondsutviklingen er ikke positiv sett i lys av at fondet ble tilført 24,3 mill. kr. fra mindre-forbruket i 2012 og Tatt i betraktning at gjennomsnittlig for KOSTRAgruppe 13 utgjør disposisjonsfond 7,6 prosent av Side 26 av 30

29 driftsinntektene, er kommunens reserver svært små. Et tilsvarende disposisjonsfond ville for Rana kommunes vedkommende utgjøre 143,3 mill. kr. Til orientering var disposisjonsfondet i Rana kommune i 2007, før Terra, på 4,5 prosent tilsvarende 85,0 mill. kr. i dagens verdi. Tall i 1000 kr Lånegjeld Sum fond Tall i 1000 kr Lånegjeld Sum fond Her er sammenhengen mellom gjeldsutvikling og fondsutvikling illustrert. Grafen viser forholdet mellom økt lånegjeld og økt fondsbeholdning. Side 27 av 30

30 3.2 Økonomistyring Resultat tjenesteprod. Resultat tjenesteprod Tall i 1000 kr Resultat tjenesteprod Tall i 1000 kr Resultat tjenesteprod Som nevnt innledningsvis under inntekts- og utgifts-utvikling, har Rana kommune hatt en tilfredsstillende balanse mellom utgifts- og inntektsveksten. Kommunen har stort sett klart å tilpasse utgiftene til inntektsgrunnlaget. For å ha kontroll på utgiftsveksten, må kommunal drift styres i samsvar med de budsjettbetingelser som kommunestyret setter i årsbudsjett og økonomiplan. Rana kommune har en langvarig praksis i å fordele budsjettene i form av avdelingsvis rammebudsjettering. De politiske prioriteringene skjer via rammer, og så er det opp til administrasjonen og de kommunale tjenesteleverandørene å forvalte de gitte ressurser ut fra kommunestyrets budsjettpremisser. Hvorvidt en lykkes, kan måles i form av budsjettavvik og tjenesteleveranse. Når det gjelder økonomisk måloppnåelse, har produksjonsavdelingene levert godt. De siste 10 år har avdelingene i gjennomsnitt et årlig positivt resultat på 6,5 mill. kr. Rana kommune har heller ikke de store svingningene i resultat som en del sammenlignbare kommuner har. De siste 2 årene er bildet endret til et negativt resultat. Driften er inne i en omstilling hvor driftsnivået skal nedjusteres. Resultatet viser at det tar lengre tid å iverksette driftsreduksjoner enn årsbudsjettet forutsetter. Det sees en klar tendens til at måloppnåelse på økonomiområdet blir stadig vanskeligere etter hvert som rammene blir strammere. Side 28 av 30

31 4. KONKLUSJONER 4.1 Kommuneøkonomi Kommunens økonomiske status kan stikkordsmessig framstilles slik: De frie inntektene i kommunen har samlet sett hatt relativ sterk utvikling både nominelt og reelt i perioden fra Den reelle veksten i frie inntekter tilskrives nye oppgaver, systemendringer og innlemminger, jf. barnehagetilskuddet fra Eiendomsskatten som finansieringskilde for kommunale driftsoppgaver har fått økt betydning i perioden. Det er et løpende problem for kommunen at ca. 130 mill. kr. i frie inntekter (eiendomsskatt og naturressursskatt) ikke prisjusteres. Årlig taper de sin verdi med ca. 4 mill. kr. Handlefriheten har bedret seg kraftig etter Terrasaken i 2007, men har de siste 2 år hatt en fallende tendens. Netto driftsresultat ukorrigert er ikke et godt nok bilde på handlefriheten. Korrigert for premieavvik er netto driftsresultat 8,7 mill.kr. Netto driftsresultat bør stabiliseres på rundt 3 prosent av sum driftsinntekter for å ha buffere for å møte framtidige utfordringer i kommunen. Omsatt til kroner ville et netto driftsresultat på 3 prosent utgjøre ca. 56,5 mill.kr. Avviket i forhold til måltallet korrigert for premieavvik er 47,8 mill. kr. Rana kommune har isolert sett hatt en sterkere utgiftsvekst enn inntektsvekst fra For perioden sett under ett har den nominelle inntektsveksten vært 68,1 prosent, mens utgiftsveksten har vært 72,0 prosent. Korrigert for premieavvik og momskompensasjon fra investeringer brukt i drifta, fremgår mer lik vekst mellom utgifter og inntekter. Dette viser at kommunen løpende tilpasser utgiftene til inntektsgrunnlaget. Det er en sentral forutsetning at det er balanse mellom utgifts- og inntektsvekst i en kommune for å få en tilfredsstillende utvikling av økonomien. Når det gjelder inntektsutviklingen etter arter ser har samlede driftsinntekter pr. innbygger har økt med kr ,- eller 36,2 prosent i perioden Når det gjelder utgifts-utviklingen etter arter i perioden ser den slik ut: - Lønnsutgifter pr. innbygger har økt med kr ,- eller 27,5 prosent - Sosiale utgifter pr. innbygger har økt med kr ,- eller 68,2 prosent. - Kjøp i produksjon pr. innbygger har økt med kr ,- eller 14,1 prosent - Kjøp som erstatter produksjon pr. innbygger har økt med kr ,- eller 136,8 prosent - Overføringer pr. innbygger har økt med kr ,- eller 21,6 prosent - Samlede driftsutgifter pr. innbygger har økt med kr ,- eller 36,3 prosent - Lønnsutgiftene sin andel av driftsutgiftene har gått ned med 2,3 prosentpoeng fra 2012 Når det gjelder sammenligning etter arter ser vi at: - Rana sine inntekter pr. innbygger er kr ,- høyere enn snittet i KG 13 som tilsvarer et samlet høyere inntektsnivå på 100,9 mill. kr. - Rana sine utgifter pr. innbygger er kr ,- høyere enn snittet i KG 13 som tilsvarer et samlet høyere utgiftsnivå på 114,4 mill. kr. Rana kommune investerte betydelig i Investeringsvolumet i Rana kommune har i perioden gjennomgående vært lavere i Rana kommune enn i sammenligningskommunene. I denne Side 29 av 30

32 perioden har det til sammen blitt investert for 1 317,4 mill.kr. eller gjennomsnittlig 131,7 mill.kr. hvert år. Rana kommune har en relativ moderat brutto rente- og avdragsbelastning, under gjennomsnittet i KG 13. Når det gjelder netto rente- og avdragsbelastning ligger kommunen også under gjennomsnittet i KG 13 noe som forklares med høyere utgifter til betjening av lånegjeld i sammenligningskommunene. Fra 2005 har den nominelle lånegjelda i Rana kommune økt 921,0 mill.kr. eller hele 105,3 prosent. Samtidig ser vi at Rana hadde en lavere netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter enn gjennomsnittet for kommunene i KG 13 fra Netto lånegjeld pr. innbygger var i 2014 kr ,-. Sett i forhold til økt driftsnivå bør ikke kommunen øke lånegjelda nevneverdig. Kommunen er sårbar for endringer i rentenivået, spesielt i en situasjon ved svekket likviditet. Den langsiktige likviditeten ligger noe under måltallet på 2 fra 2007, mens den kortsiktige likviditeten synes å ha en tilfredsstillende utvikling i kommunen fra 2009, men med noe fall fra Deet vises også til effekt av Terrasaken som er kommentert i dokumentet. Arbeidskapitalens driftsdel er en enda mer presis definisjon av kortsiktig likviditet. Denne defineres som sum omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld, premieavvik, samt fondsmidler unntatt disposisjonsfond og ubrukte lånemidler. Den negative utviklingen fra 2007 kan forklares med at kommunen har bygd opp et premiefond i DNB. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at belastningen i økonomien framover vil bli tyngre når amortiseringen øker og premieavviket minsker. Dette innebærer at kommunen må tilpasse tjenestetilbudet og styre den samlede utgifts-utviklingen i forhold til dette. Når det gjelder fondssituasjonen har det samlet sett har vært en god oppbygging av fond i perioden fra 2005, men en betydelig del er i bundne fond. Det samme gjelder disposisjonsfondet som ble helt tømt i 2008 og som nå er delvis oppbygget. Den samlede fondsbeholdningen i Rana vurderes som tilfredsstillende når en sammenligner med andre kommuner. Imidlertid er det frie fondet, disposisjonsfondet betydelig lavere enn gjennomsnittet i KG 13 (reelt 109,8 mill. kr. lavere). Kommunen bør ha som mål å øke disposisjonsfondet de neste årene ved at netto driftsresultat forbedres. Side 30 av 30

33

34