HANDLINGSPLAN mot SEKSUELL TRAKASSERING
|
|
- Anette Larssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HANDLINGSPLAN mot SEKSUELL TRAKASSERING RETNINGSLINJER for HÅNDTERING AV SEKSUELL TRAKASERING VEILEDNING for ANSATTE, STUDENTER og TILLITSVALGTE VED NLA HØGSKOLEN
2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Hva sier lovverket? Hva er seksuell trakassering? Uønsket seksuell oppmerksomhet Utnyttelse av en maktrelasjon Forebyggende tiltak Informasjon Kvalitetssystem Opplæring Prosedyre for behandling av meldinger om seksuelle trakassering Kontaktpersoner/koordineringsgruppe Prosedyrer for koordineringsgruppa: Generelle prosedyrer Koordineringsgruppas prosedyre i forhold til den utsatte Koordingeringsgruppas prosedyre i forhold til den anklagede Prosedyre når anklagen bekreftes Prosedyre ved avklaring av at anklage ikke er troverdig Håndtering av en sak som henlegges av politiet eller en ikke-anmeldt sak der ord står mot ord NLA`s PROSEDYRE FOR INFORMASJONSHÅNDTERING Informasjon internt i organisasjonen Informasjon eksternt Informasjon overfor media
3 1. Innledning Bakgrunn NLA Høgskolen har som mål at ansatte og studenter skal ha en hverdag fri for opplevelser av å bli trakassert. Når saker blir meldt, skal den som melder fra og den som opplever seg trakassert oppleve å bli møtt på en ivaretakende og profesjonell måte og i samsvar med gjeldende retningslinjer. Hovedformålet med handlingsplanen er å bevisstgjøre ansatte og studenter med hensyn til: - hva er seksuell trakassering? - hvordan forebygges seksuell trakassering i vår virksomhet? - hvordan behandler vi meldinger og opplysninger om seksuell trakassering? 1.2. Hva sier lovverket? Likestillingsloven: Loven gir et generelt vern mot seksuell trakassering. Lovens ordlyd er: 8. Forbud mot trakassering Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering er forbudt. Med trakassering på grunn av kjønn menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer. 2 Arbeidsmiljøloven: Som en følge av oppmerksomhet rundt seksuell trakassering som arbeidsmiljøproblem ble følgende formulering en del av loven: Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. 3 Universitets- og høgskoleloven: Styret for NLA Høgskolen har ansvaret for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. 4 Bestemmelsene i lovverket gir samlet sett både studenter og ansatte rett til det samme vern mot seksuell trakassering. 1 Planen har delvis anvendt Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) sin Handlingsplan mot seksuell trakassering vedtatt , ( ) og Normisjon sin plan «retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser» Vedtatt oktober Likestillingslovens 8, 3 Arbeidsmiljølovens 4-3, pkt. 3, ( ) 4 Universitets- og høgskolelovens 4-3 (2), ( ) 3
4 2. Hva er seksuell trakassering? 2.1. Uønsket seksuell oppmerksomhet Seksuell trakassering som begrep er mest anvendt i offentlig forvaltning og ved andre arbeidsplasser. Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer. 5 Seksuell trakassering i vår sammenheng kan skje i en relasjon mellom ansatt og student, mellom studenter og mellom ansatte. EU-kommisjonen (Commission of the European Communities 92/131/EEC) definerer seksuell trakassering på følgende måte: Seksuell trakassering er ord eller handlinger av seksuell art som forårsaker at den som utsettes for det føler seg krenket. Det som kjennetegner seksuell trakassering er at den er uønsket. Det er den som utsettes for ordene eller handlingen som avgjør hvorvidt den kan aksepteres eller hvorvidt den er krenkende og dermed uønsket. 6 Ot.prp. nr 77 deler seksuell trakassering inn i tre hovedgrupper: Verbal, ikke-verbal og fysisk trakassering. - Verbal trakassering er for eksempel nærgående kommentarer om kropp, klær eller privatliv, «spøk» med seksuelle undertoner, og forslag eller krav om seksuelle tjenester eller seksuelt forhold. - Ikke-verbal seksuell trakassering kan for eksempel være nærgående blikk, blotting, visning av bilder eller gjenstander med seksuelle undertoner. - Fysisk trakassering er for eksempel uønsket berøring, «plukking», voldtektsforsøk eller voldtekt. Felles for de ulike variantene av seksuell trakassering er at de oppleves som overgrep mot den enkeltes personlige integritet. 7 Det skal legges betydelig vekt på hvordan den som hevder å være utsatt for seksuell trakassering opplever situasjonen (e). Små kommentarer, blikk og berøring kan oppleves som trakassering uavhengig av hvilken intensjon den andre har. Miljø og kultur har også ofte stor betydning. Dette er ikke minst viktig å være oppmerksom på i en flerkulturell relasjon. Det er derfor viktig å understreke i samsvar med EUkommisjonens definisjon at den som forulempes har rett til å avgjøre om uønsket atferd er trakassering Utnyttelse av en maktrelasjon Seksuell trakassering kan også beskrives som en utnyttelse og misbruk av det å være i en overmaktposisjon. Det kan for eksempel være en lærers eller veileders seksuelle utnyttelse av en students fascinasjon og ønske om kontakt. Seksuell kontakt i en profesjonell relasjon er misbruk av rolle og makt, og det er alltid den med mest makt som er ansvarlig for at relasjonen ikke utvikler seg utover sin karakter. Seksuell trakassering er derfor en seksuell krenkelse: Med seksuelle krenkelser menes at den som har størst makt i en relasjon mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, anvender en seksualisering av relasjonen på en slik måte at den andres intimitetsgrenser blir krenket. 8 Seksuelle krenkelser og seksuell trakassering innebærer maktmisbruk fordi den ene er i en maktposisjon som gir anledning og mulighet til å utøve grenseoverskridende atferd. Maktasymmetrien i relasjonen er i enkelte tilfeller åpenbar eksempelvis når en student eller ansatt blir utsatt for seksuelt krenkende atferd av en 5 Likestillingslovens 8, 6 Sitat og oversettelse er hentet fra UMB, Handlingsplan mot seksuell trakassering 7 Ot.prp.nr.77 8 Definisjonen er hentet fra Tormod Kleivens doktoravhandling Intimitetsgrenser og tillitsmakt, Kirkesamfunns bruk av retningslinjer i møte med seksuelle krenkelser sett i lys av et diakonifaglig perspektiv, Det teologiske Menighetsfakultet, Oslo, 2008, s.12. 4
5 lærer eller leder. I andre relasjoner kan maktasymmetrien være mindre synlig og i lav grad. Jo tydeligere maktubalansen er, jo vanskeligere kan det være for den som blir trakassert å forholde seg til opplevelsen som en trakassering. Dette har sammenheng med at den krenkede ikke bare påføres seksualiserte handlinger, men også en forvrengt virkelighetsforståelse. Når den som er i maktposisjonen framstiller hendelsene som noe begge ville, eller som den utsatte la opp til, blir den utsatte urettmessig gjort medansvarlig og tier om det som har skjedd. Det er derfor viktig at NLA Høgskolen har et avklart syn på hva seksuell trakassering er, og har et system som fanger opp anklager og bidrar til en tydelig ansvarsplassering. 3. Forebyggende tiltak I likestillingsloven 15 er utdanningsinstitusjoner forpliktet til å drive forebyggende tiltak. Ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre at det forekommer trakassering i strid med 8. 9 Med forebyggende tiltak menes tiltak som bidrar til å skape holdninger som motvirker seksuell trakassering og som initierer en handlingsberedskap i møte med krenkende atferd Informasjon Ansatte og studenter ved NLA Høgskolen skal få informasjon om arbeid mot seksuell trakassering og om rettigheter og plikter knyttet til dette. Ved NLA Høgskolen aksepterer man ikke noen form for seksuell trakassering Tiltak: - retningslinjene skal gjøres tilgjengelig i NLA Høgskolen sitt Kvalitetssystem, og for studentene gjennom Its Learning, Høgskolens webside og i informasjon for øvrig - informasjonsmateriellet som gis til studentene ved oppstart på Høgskolen skal inneholde opplysninger om prosedyrer, retningslinjer og kontaktpersoner. - rektor har ansvar for at dette følges opp Kvalitetssystem Oppfølging av handlingsplanen skal tas inn som et eget punkt i Kvalitetssystemet ved NLA Høgskolen. Tiltak: - ved kontroll av arbeidsmiljøforhold skal uønsket seksualisert oppmerksomhet tas inn som et eget sjekkpunkt. - NLA Høgskolen sitt evalueringssystem for studentenes læringsmiljø skal legge best mulig til rette for at studentene kan melde fra om seksuell trakassering - AMU og KLU er utvalg som har et spesielt ansvar for å ivareta at dette følges opp 3.3. Opplæring Forebygging og avdekking av seksuell trakassering skal være tema når interne kurs og faglige samlinger behandler temaer knyttet til arbeids- og/eller læringsmiljø og relasjonskompetanse. Som en del av en 9 Likestillingsloven 15: 5
6 slik opplæring kan den enkelte oppfordres til å reflektere over hva en kan gjøre for å bidra til at egen atferd og oppførsel ikke oppleves trakasserende. Det er først og fremst viktig å registrere hvilke reaksjoner oppførsel vekker hos andre. Mål: a) å forebygge at seksuelle krenkelser skjer i organisasjonen ved å ta opp temaer som handler om sunn seksualitet, grensesetting og ulike sider ved makt på det mellommenneskelige området b) at alle ansatte og studenter i organisasjonen får nødvendig kunnskap om hva seksuelle krenkelser er, hvilke skadevirkninger det medfører og hvilke rutiner organisasjonen har for sakshåndtering Tiltak: - rektor har ansvar for at NLA høgskolen har en strategiplan for hvordan forebygging og opplæring skal gjennomføres. - NLA Høgskolens ledere samt Studentparlament har ansvar for at dette følges opp. 4. Prosedyre for behandling av meldinger om seksuelle trakassering 4.1. Kontaktpersoner/koordineringsgruppe NLA Høgskolen skal ha faste kontaktpersoner av begge kjønn ved hvert studiested som studenter og ansatte kan henvende seg til dersom noen opplever uønsket seksualisert oppmerksomhet, eller om noen ønsker å formidle en bekymringsmelding om atferd som kan oppleves trakasserende. Kontaktpersonene oppnevnes av rektor blant ansatte. Følgende premisser og tiltak skal knyttes til kontaktpersonordningen: - personer og funksjon skal gjøres kjent i miljøet - de som har behov for bistand kan fritt velge hvem av kontaktpersonene de vil snakke med - kontaktpersonene skal ha eller gis kompetanse til å bistå dem de blir kontaktet av - kontaktpersonene har taushetsplikt - kontaktpersonene skal ha tilgang til en ressursgruppe med spesiell kompetanse på håndtering av saker som gjelder seksuelle krenkelser. NLA bruker samme ressursgruppe som fire av våre eierorganisasjoner bruker. - Kontaktpersonene skal fungere som en koordineringsgruppe der sakene blir drøftet uavhengig av karakter. I denne koordineringsgruppen sitter også en studentrepresentant valgt av studentene, dersom studenter er involvert. Informasjon om hvem saken gjelder, skal imidlertid bare gis til de andre i koordineringsgruppen dersom den som har henvendt seg har gitt tillatelse til dette Prosedyrer for koordineringsgruppa: Hvilken prosedyre som skal følges i den enkelte sak er avhengig av sakens karakter. Sakshandlingsgangen bør være så rask som mulig, velvitende at tidsperspektivet kan variere. Det er imidlertid viktig i alle saker å fastholde at den som forulempes har rett til å avgjøre om den atferden en har vært utsatt for er trakassering. Det betyr at en hver som opplever seg trakassert har rett til en oppfølging i samsvar med dette. Følgende beskriver en prosedyre for hvordan saker behandles når noen opplever seg seksuelt trakassert med utgangspunkt i student- og/eller ansatte rollen i vår sammenheng: 6
7 4.2.1 Generelle prosedyrer a) Koordineringsgruppa skal i samarbeid med rektor og den utsatte umiddelbart avklare om den utsatte ønsker at saken skal politianmeldes. Hvis det er aktuelt med politianmeldelse, skal videre saksgang samordnes med politiet, slik at politiets arbeid ikke hindres. b) Det skal nedfelles skriftlige referater fra alle formelle samtaler som finner sted mellom organisasjonen og de berørte parter og som inngår som saksdokumenter i den videre sakshåndtering Koordineringsgruppas prosedyre i forhold til den utsatte Mål: a) at organisasjonen får avklart de faktiske forhold knyttet til anklagen og den utsattes opplevelse av det b) at den utsatte skal oppleve å bli tatt på alvor, dvs. - skal oppleve å bli ivaretatt i hele prosessen - Få hjelp til å avklare og plassere evt. skyld og ansvar - til enhver tid få så korrekt og utfyllende informasjon som mulig - den utsattes rett til å karakterisere atferden som seksuell trakassering fastholdes, dersom de to partene har likelydende beskrivelse av de faktiske forholdene. Den andre part skal da bes om å reflektere over sin egen atferd i lys av dette. - i størst mulig grad få mulighet til å bearbeide sine vonde opplevelser c) å ivareta den utsattes familie best mulig Prosedyre: a) Den utsatte skal bli bedt om å gi en skriftlig framstilling av anklagene, eller alternativt underskrive en skriftlig nedtegning av det hun/han har fortalt muntlig. b) Den utsatte skal gi sitt samtykke til hvem som skal få kjennskap til hennes/hans identitet. c) Kontaktpersonen skal sørge for at den utsatte uoppfordret og så raskt som mulig får all relevant informasjon i saken som ikke er taushetsbelagt. Det omfatter blant annet - tidsaspektet i saken - hvilke organer som behandler saken - hvem som blir informert - hvordan organisasjonen vurderer skyldspørsmålet - hva den anklagede eventuelt erkjenner - hvilke konsekvenser saken eventuelt får for den anklagede d) Den utsatte og den utsattes nærmeste familie skal umiddelbart få tilbud om kontakt med sjelesørger eller annen fagperson. e) Den utsatte bør få tilbud om nye samtaler for videre oppfølging f) Den utsatte skal få jevnlig informasjon om sakshåndteringen og gjøres kjent med når organisasjonen anser en sak som ferdigbehandlet. Det kan gjøres ved et brev og/eller en samtale. g) I saker der organisasjonen v/rektor, eventuelt styre har konkludert med at seksuelle krenkelser har funnet sted, skal en innen 8 måneder etter at en sak er ferdigbehandlet, gi den krenkede mulighet til en oppsummerings- og evalueringssamtale. Denne samtalen skal inneholde følgende spørsmålsstillinger: - tilbakemelding på om krenkelsen har opphørt. - hvordan den krenkede har opplevd organisasjonens måte å håndtere saken på 7
8 - om det er noe hun/han ønsker organisasjonen skulle gjort annerledes - i hvilken grad hun/han har opplevd seg ivaretatt - andre kommentarer hun/han ønsker å komme med Koordingeringsgruppas prosedyre i forhold til den anklagede Mål: a) at organisasjonen får avklart de faktiske forhold knyttet til anklagen og får høre den anklagedes versjon av historien b) å behandle og ivareta den anklagede i tråd med organisasjonens retningslinjer, noe som blant annet innebærer - å avklare ansvarsforholdet - å gi den anklagede informasjon om saksgang og rettigheter - å gi den anklagede tilbud om en sjelesørger eller annen fagperson utenfor organisasjonen - å ivareta den anklagedes familie best mulig - å stoppe eventuelle krenkelser som fortsatt kan pågå eller forhindre at flere blir utsatt for krenkelser - å legge til rette for at ansvarlig instans kan iverksette nødvendige tiltak overfor krenker, i saker der det er avklart at det har skjedd en krenkelse - for eksempel i form av suspensjon, at ikke den utsatte risikerer å møte sin krenker. Den krenkede skal ikke måtte holde seg borte fra studie/arbeidsstedet for ikke å risikere å møte sin krenker, noe som vil oppleves som en ekstra tilleggsbelastning. Prosedyre Denne prosedyren brukes når en sak ikke er politianmeldt. Hvis en sak er politianmeldt, vil en avklare med politiet når en kan ta kontakt med den anmeldte, og gjøre det i samråd med politiet. a) Når det foreligger en skriftlig redegjørelse fra den utsatte, skal saken drøftes med ressursgruppa. b) Deretter tas saken opp med den anklagede. c) Samtalen planlegges i nært samarbeid med anklagedes nærmeste overordnede (hvis ansatt)/studieadministrativ leder (hvis student). d) Samtalen gjennomføres av to personer, minst en av de to skal normalt være fra koordineringsgruppa. - innkallingen til den første samtalen skal normalt skje ved at en kontakter den anklagede på telefon, samtidig som en sender en skriftlig invitasjon til samtalen. Den anklagede skal få informasjon om retten til å ha med seg en bisitter. 10 e) Innholdselementer som er relevant å vurdere i den første samtalen: - orientering om bakgrunnen for samtalen. - orientering om at samtalen er å anse som en tjenestesamtale mellom den anklagede (hvis ansatt) eller disiplinærsamtale (hvis anklagede er student) og organisasjonen (ikke sjelesorgsamtale). - informasjon om de rettigheter han/hun har og de rutiner organisasjonen følger. - invitere den anklagede til å fortelle sin versjon av historien. - informasjon om hvem som er hans/hennes videre kontaktperson i saksbehandlingen, og som han/hun kan henvende seg til med spørsmål. Det er normalt en i koordineringsgruppa (en annen enn den utsattes kontaktperson). - gi tilbud til den anklagede og hans/hennes familie om umiddelbar sjelesørgerisk hjelp av noen utenfor organisasjonen. 10 For ansatte vil det være naturlig å ta med en tillitsvalgt, for studenter vil det være naturlig å ta med en av de valgte studentrepresentantene. 8
9 - be ham/henne om å gi sin skriftlige framstilling av det saksforholdet anklagen gjelder i etterkant av samtalen. Avtale ny samtale for videre oppfølging. f) Det gjøres nødvendig undersøkelser for å få bekreftet/avkreftet konkrete opplysninger g) Etter samtalen med den anklagede, trekker koordineringsgruppa sin konklusjon om videre behandling av saken. h) Den anklagede har rett til å få innsyn i sakens dokumenter, det betyr rett til å få referater fra alle formelle samtaler som vedkommende selv har vært en del av. Han eller hun har også rett til å få innsyn i hvilke anklager den utsatte har kommet med, men har ikke rett til å lese vedkommende sin skriftlige historie. i) Den anklagede skal få informasjon om hva som skjer videre, hvilke organer/personer som skal behandle saken og tidsaspektet for den videre prosessen. j) Koordineringsgruppa skal umiddelbart vurdere om en vil anbefale ansvarlig instans å ta den anklagede ut av stilling/studie. Hvis det er grunn til å anta at vedkommende kan ha gjort seg skyldig i forhold som kan føre til avskjed, er det grunn for suspensjon. 11 Hensynet til den utsatte tilleggs stor vekt og hvor den utsatte skal slippe å møte vedkommende. k) Avklare behovet for hjelp, støtte og informasjon til den anklagedes familie og så langt mulig legge til rette for det Prosedyre når anklagen bekreftes a) Gi en framstilling av de juridiske og etiske sidene ved saken overfor den ansvarlige instans, som denne instansen kan ha som bakgrunn for å vurdere avskjed/oppsigelse/fratreden fra tillitsverv i tilfelle ansatt og utestenging og bortvisning fra studiestedet i tilfelle student eller andre nødvendige tiltak overfor krenker. b) Hvis anklager som gir grunnlag for oppsigelse er bekreftet, skal arbeidsgiver v/rektor (i tilfelle ansatt er krenker) og/eller studieadministrativ leder (i tilfelle student er krenker) drøfte spørsmålet om oppsigelse/utestenging fra studiestedet med vedkommende, og sørge for at han/hun har med seg en bisitter, jf. Arbeidsmiljølovens Videre skal en følge bestemmelsene i 15-4 om formkrav, frister med mer. Krenkeren skal også bes om å reflektere over sin egen atferd i lys av de faktiske forholdene. c) Avklare krenker sitt behov for faglig bistand og skaffe det til veie om det er ønskelig. d) Avklare hvem i og utenfor organisasjonen som skal få informasjon om saken og informere krenker om dette Prosedyre ved avklaring av at anklage ikke er troverdig a) Den som har kommet med anklagen, skal få beskjed om at arbeidsgiver (hvis ansatt/rektor og (eller) studieadministrativ leder (hvis student) har konkludert med at anklagen ikke anses for troverdig og få vite begrunnelsen for dette. b) En skal gjøre sitt beste for å gjenopprette tilliten til den anklagede. Det innebærer å gi informasjon om den avgjørelsen en har tatt med begrunnelse til alle instanser og personer som fra NLA sin side har blitt informert om saken. Den som er urettmessig anklaget, skal få tilbud om hjelp til å bearbeide de følelsesmessige belastningene saken har medført, og få dekket eventuelle økonomiske utlegg og krav knyttet til saksbehandlingen. 11 Jf. Arbeidsmiljøloven Jf. Punkt 5 9
10 4.2.6 Håndtering av en sak som henlegges av politiet eller en ikke-anmeldt sak der ord står mot ord a) En sak kan henlegges av politiet på grunn av foreldelse, med begrunnelse i at intet straffbart forhold er bevist eller på grunn av bevisets stilling. Når en sak henlegges på grunn av bevisets stilling, betyr det at saken henlegges fordi politiet anser at bevisene i saken ikke er gode nok til å føre til domfellelse. For at den anklagede skal bli dømt i en rettssak, skal det kunne bevises utover enhver rimelig tvil at det straffbare forholdet har skjedd. Bevissituasjonen i slike saker er krevende, fordi sakene mangler øyenvitne og fordi ord kan stå mot ord. b) En henleggelse etter bevisets stilling gir en avklaring av den strafferettslige siden ved saken. Den anklagede er frikjent for rettslig straffeskyld. Henleggelsen kan bety at den anklagede er uskyldig, men en sak kan også henlegges til tross for at politiet anser det som sannsynlig at den anklagede har gjort det han eller hun er anklaget for. c) En kristen organisasjon har et todelt mandat eller oppdrag. Den har et samfunnsmandat som forplikter den til å følge samfunnets lover og de arbeidsrettslige spilleregler som gjelder. Det betyr at arbeidsgiver skal forholde seg til lovverket og rettsvesenets avgjørelser når det gjelder rettslige spørsmål. Den har et teologisk/diakonalt mandat som består i å ivareta den som er blitt krenket, ansvarlig gjøre den som har krenket andre og sørge for at det kristne fellesskapet blir beskyttet mot maktmisbruk. Hvis en sak blir henlagt, har organisasjonen et ansvar for å se på de teologiske og diakonale aspekter. En organisasjon som er forpliktet på kristen etikk, kan ikke nøye seg med å konstatere at ansatte og tillitsvalgte eller studenter ikke er dømt for straffbare handlinger. Det må også vurderes av rektor, eventuelt styre, om det til tross for henleggelse er blitt avdekket at organisasjonens verdier er blitt brutt. d) Hensikten med å gjøre en selvstendig vurdering, er å ta stilling til om en som arbeidsgiver/studiested fortsatt kan ha tillit til den anklagede eller om anklagene må få konsekvenser for vedkommende sin stilling/studentstatus. Når en tar stilling til tillitsforholdet til den anklagede og dermed til spørsmålet om vedkommende fortsatt kan inneha en stilling eller tillitsposisjon eller studentstatus, befinner en seg på en sivil arena. Det er derfor naturlig å bruke sivilrettens tankegang om sannsynlighetsovervekt som grunnlag for avgjørelsen, jf. punktet over. e) Dersom koordineringsgruppa konkluderer med at en fester lit til den utsattes historie, og at denne er av en slik karakter at den bryter med institusjonen sitt verdigrunnlag, skal en følge de rutiner som beskrives i punkt f) Den anklagede kan be rektor vurdere om en ekstern instans skal gjennomgå koordineringsgruppas sakshåndtering for å vurdere arbeidets kvalitet og om gruppa har oversett viktige momenter som bør tillegges vekt. g) Den anklagede har rett til å gå til sivilt søksmål mot organisasjonen, dersom han eller hun mener seg fratatt stilling/studentstatus på feilaktig grunnlag. 5. NLA`s PROSEDYRE FOR INFORMASJONSHÅNDTERING Mål: a) rektor er ansvarlig for korrekt og sannferdig informasjon om saker som behandles i organisasjonen til berørte grupper og personer, og om nødvendig til media. Av hensyn til eventuelle medieoppslag, informerer rektor også informasjonsleder, uten å røpe identitet, om berørt avdeling, ansatt eller student, eventuelt begge.» b) Rektor er også ansvarlig for at ulike instanser i organisasjonen og evt. andre berørte organisasjoner får nødvendig informasjon til å identifisere hvem det gjelder c) Organisasjonen er forberedt og i forkant når det gjelder informasjon til media 10
11 Grunner til å informere Informasjon om seksuelle krenkelser skal bare gis til de som krenkelsene på en eller annen måte angår. Med utgangspunkt i de rammer lovverket setter for informasjon, må en vurdere hvilke enkeltpersoner eller grupper som trenger informasjon ut fra følgende grunner: a) hindre ryktespredning ved å gi en kortfattet og sannferdig informasjon til det miljøet en vet likevel kommer til å få kjennskap til saken b) gi informasjon til ansatte og studenter i den utstrekning det er nødvendig for å avdekke om flere kan være utsatt, og for i størst mulig grad å hindre gjentakelse av seksuelt krenkende atferd. c) sørge for at de som skal håndheve eventuelle sanksjoner, for eksempel arbeidsgiver og/eller de som har brukt krenker som leder i frivillige verv, er kjent med saken. Prosedyre 5.1Informasjon internt i organisasjonen a) Rektor blir informert umiddelbart av kontaktpersonen. Rektor skal også være orientert under hele prosessen og tas med i vurderingene rundt alvorlighetsgrad. b) Avklare hvilke berørte parter internt i organisasjonen som trenger informasjon når en 1. sak er under behandling og når en sak er avsluttet 2. sikre at adekvat informasjon blir gitt til rett tidspunkt. 3. avklare innholdet og omfanget av informasjonen til ulike grupper og personer. 4. ved suspensjon må de personer eller instanser i organisasjonen som bestemmer hvem som skal benyttes til forskjellige tjenester få tilstrekkelig informasjon slik at suspensjonen blir effektiv i hele organisasjonen. 5. styret skal informeres om alle saker som gjelder seksuelle krenkelser begått av ansatte og studenter når en sak er ferdigbehandlet. 5.2 Informasjon eksternt a) Sikre at andre berørte organisasjoner og instanser (for eksempel annen arbeidsgiver/studiested) får nødvendig informasjon. 5.3 Informasjon overfor media a) Hvis en sak er alvorlig og det er fare for at informasjon kan lekke ut, bør en være forberedt på å møte media. En bør for eksempel forberede en pressemelding som kan ligge klar. b) Informasjonsleder er kontaktperson til pressen. Uttalelser bør skje i samråd med rektor og koordineringsgruppen. NLA høgskolen har som mål å håndtere alle overgrepsanklager med respekt for de involverte parter og på en ryddig måte. 11
HANDLINGSPLAN mot SEKSUELL TRAKASSERING
HANDLINGSPLAN mot SEKSUELL TRAKASSERING RETNINGSLINJER for HÅNDTERING AV SEKSUELL TRAKASERING VEILEDNING for ANSATTE, STUDENTER og TILLITSVALGTE VED NLA HØGSKOLEN Vedtak: Styresak ST 06/13 Innhold 1. Innledning...
DetaljerRetningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser og overgrep
Dronningens gate 22, 0154 Oslo tlf: 22 98 90 70 e-post: ru@sosialisme.no på nett: rødungdom.no Retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser og overgrep 1. Bakgrunn I enhver organisasjon kan seksuelle
DetaljerNTLs retningslinjer for forebygging og bevisstgjøring av trakassering og seksuell trakassering
Til deg som er tillitsvalgt i NTL, eller er medlem i NTL TEMA #METOO VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET NTLs retningslinjer for forebygging og bevisstgjøring av trakassering og seksuell trakassering Vedtatt
DetaljerDEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN.
DEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN. Beredskapsplan ved mistanke om seksuelle overgrep i Tjøme og Hvasser sogn. Innledning Målsettingen med en beredskapsplan for Tjøme og Hvasser sogn er å bidra til
DetaljerNSRs retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser og overgrep
NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI VUONA SÁMIJ RIJKASIEBRRE NØØRJEN SAEMIEJ RIJHKESIEBRIE NORSKE SAMERS RIKSFORBUND NSRs retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser og overgrep Vedtatt av NSRs landsstyre
DetaljerAnsatte og studenter ved Høgskolen i Gjøvik skal ha en hverdag hvor de ikke opplever å bli trakassert, verken seksuelt eller på annen måte.
Seksuell trakassering Sist endret: 01.02.2013 Arbeidsmiljølovens 4-3 (3) slår fast at " Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden". Denne formulering innbefatter
DetaljerProsedyrer i saker med seksuelt grenseoverskridende adferd
Prosedyrer i saker med seksuelt grenseoverskridende adferd Saker i menigheter Prosedyrene omhandler saker som er knyttet til en menighet. Reglene overføres og brukes tilsvarende dersom seksuelt grenseoverskridende
DetaljerRETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV SEKSUELLE KRENKELSER
RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV SEKSUELLE KRENKELSER Denne artikkelen inneholder utdrag (del 1, del 4.2.1, del 8 og del 9.1 9.5) fra dokumentet «Retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser.
DetaljerRetningslinje i høgskolens kvalitetssystem
Retningslinje i høgskolens kvalitetssystem < For studenter: Håndtering av mobbing og trakassering> Hva prosessen omfatter Mål Håndtering av saker som omhandler mobbing og trakassering, herunder seksuell
DetaljerHANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010
HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING Eidskog Montessoriskole 2010 Vedtatt av styret 15.04.2010 1 1 Innledning Gjennom denne planen ønsker skolen å komme med forebyggende og problemløsende
DetaljerInformasjon og medvirkning
Informasjon og medvirkning Formålet med denne veilederen er å legge opp til gode prosesser i forbindelse med fysiske endringer på arbeidsplassen, slik at arbeidstakernes helse og arbeidsmiljø blir tatt
DetaljerHandlingsplan mot trakassering
Handlingsplan mot trakassering FOR STUDENTER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET LMU 12.9.2011, sak 23/11 og 14.11.2011, sak 29/11 AMU 13.10.2011, sak 18/11 og 24.11.11, sak 25/11 STYRET 6.12.11, sak
DetaljerHandlingsplan mot seksuell trakassering (for elever og ansatte)
SBTLD-S Handlingsplan mot seksuell trakassering Utgave: 2.00 Skrevet av: Bente G.Svenning Gjelder fra: 07.02.2015 Godkjent av: Snorre Bråthen Kvaløya videregående skole Nedre Storvollen 75 9104 Kvaløya
DetaljerUønsket seksuell oppmerksomhet/ trakassering. Informasjon tiltak retningslinjer
Uønsket seksuell oppmerksomhet/ trakassering Vedtatt av styret 13.06.2014 Oppdatert 09.01.2017 1 1. Innledning Uønsket seksuell oppmerksomhet/trakassering 1.1. Bakgrunn Norges musikkhøgskole har nulltoleranse
DetaljerRetningslinjer mot seksuell trakassering
Retningslinjer mot seksuell trakassering Vedtatt av forbundsstyret 9. april 2018 Innhold Trygge møteplasser sterkere organisasjon... 3 Innledning... 4 1. Regler for oppførsel... 4 2. Varslingsrutiner (system
DetaljerRetningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser og overgrep
Retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser og overgrep 1. Bakgrunn I enhver organisasjon kan seksuelle krenkelser og overgrep skje. At det også kan skje i Rødt pålegger ledelsen på alle nivå
DetaljerEtiske retningslinjer for MOVAR.
Etiske retningslinjer for MOVAR Korrekt etisk opptreden er en grunnpilar for å bygge et godt omdømme! Er du i tvil? Kontakt din nærmeste leder! 2. Etiske retningslinjer for MOVAR (Vedtatt av styret i MOVAR,
DetaljerInnledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7
Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige
DetaljerMEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,
INNLEDNING MEDARBEIDERSAMTALEN Det er vanlig å definere medarbeidersamtalen som er samtale mellom en ansatt og leder som er planlagt, forberedt, periodisk tilbakevendende, forpliktende og fortrolig. Samtalen
DetaljerMålselv Arbeiderpartis retningslinjer mot seksuell trakassering
Målselv Arbeiderpartis retningslinjer mot seksuell trakassering Forord På bakgrunn av #metoo-kampanjen og der Arbeiderpartiet fikk inn alvorlige varsler, tar nå Målselv Arbeiderparti dette på største alvor
DetaljerRUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER
Personal og lønn RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER Vedtatt av fylkesrådmannen i sak nr 423/06 Iverksatt fra 1. august 2006 1 Bakgrunn Fylkesrådmannens vedtak er basert på en rapport fra en arbeidsgruppe
DetaljerREGLEMENT FOR AKAN I OSLO KOMMUNE
REGLEMENT FOR AKAN I OSLO KOMMUNE Vedtatt av byrådet 19.07.2001. 1 FORMÅL, BEGREPER OG OMFANG 1.1 Formål Kommunens målsetting er at alle kommunale arbeidsmiljøer skal være rusfrie. Formålet med reglementet
DetaljerForebygging og håndtering av vold og trusler
Alta kommune Fagområde Retningslinje for forebygging og håndtering av vold og trusler Tema Sektor/ avdeling/ virksomhet Kvalitetssystem Vold og HMS Alle IK-HMS trusler Utstedt av/ dato Prosj.gr HMS Versjon
DetaljerHva er en krenkelse/ et overgrep?
Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer
DetaljerBEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I
BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til
DetaljerTillitsvalgtes og verneombudets oppgaver
Hovedverneombudets rolle og oppgaver i praksis og i daglig virke Leif Johnsen, 09.04.10 09.04.10 1 Tillitsvalgtes og verneombudets oppgaver 09.04.10 2 1 Hva sier loven? Hvem som skal regnes som tillitsvalgt
DetaljerHVORDAN HINDRE OG HÅNDTERE SEKSUELL TRAKASSERING PÅ ARBEIDSPLASSEN? VEILEDER FOR TILLITSVALGTE
HVORDAN HINDRE OG HÅNDTERE SEKSUELL TRAKASSERING PÅ ARBEIDSPLASSEN? VEILEDER FOR TILLITSVALGTE NR. XX MÅNED 2018 VEILEDER FOR TILLITSVALGTE Innledning Høsten 2017 kom det, som del av #metoo-kampanjer,
DetaljerPlan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole
Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole 12.08.2015 Skoger skole 1 Innhold 2 Henvisning til lovverk... 2 3 Definisjon av mobbing... 2 4 Forebyggende arbeid mot mobbing og krenkende
Detaljerseksuell trakassering og overgrep
FFOs retningslinjer i saker om seksuell trakassering og overgrep Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFOs retningslinjer mot seksuell trakassering FFO skal være en organisasjon der seksuell trakassering
DetaljerVarslings- og klageadgang i Innovi
Varslings- og klageadgang i Innovi Dokumentet er bygget opp i 2 deler: DEL A- Generelt om varsling og klager Del B- Prosedyrer ved varsling og klage DEL A: Generelt om varsling og klager i Innovi Bakgrunn
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Vi vil bidra til å skape et godt fysisk og psykososialt oppvekstmiljø som fremmer helse, trivsel og læring for elevene ved Eidebakken skole. Januar 1997 Revidert våren 2009 HANDLINGSPLAN
DetaljerSør-Aurdal kommune. Etiske retningslinjer
Sør-Aurdal kommune Etiske retningslinjer Rettferdighet Ærlighet Åpenhet Respekt Kvalitet 1 Vedtaks- og endringsprotokoll Vedtatt/endret av Dato og/eller saksnummer Kommunestyret Lederforum 290113 AMU 2
DetaljerINTERNKONTROLL HMS Rutine for håndtering av personkonflikter
Side 1 av 8 Formål Dette dokument inneholder en prosedyre for å forebygge og håndtere trakassering, mobbing, utilbørlig oppførsel og harde konflikter i Nome kommune. Det forventes at alle ansatte kjenner
DetaljerEtiske retningslinjer i Sandnes kommune Se s. 24 i Årsplanleggeren
Etiske retningslinjer i Sandnes kommune Se s. 24 i Årsplanleggeren Alle medarbeidere skal gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som gjelder for sin stilling og har et personlig ansvar for å
DetaljerSaksbehandling ved varsling om kritikkverdige forhold på UiA
Saksbehandling ved varsling om kritikkverdige forhold på UiA Varsling handler om å gi beskjed når det blir avdekket brudd på lov- og regelverk, brudd på etiske normer eller alvorlige forhold som kan skade
DetaljerDriftseining Sunnfjord. Skole, kommune, politi og samarbeid
Skole, kommune, politi og samarbeid Torstein Fjellanger Politibetjent Florø politistasjon U18 Koordinator m.m 12.03.2015 Side 2 Tema Politiet sin rolle Forebygging vs etterforsking og straffeforfølgning
DetaljerKurs og veileder. Kursoversikt
SAMMEN SETTER VI STREK FOR SEKSUELL TRAKASSERING Kurs og veileder Kursoversikt Tromsø 18. oktober Trondheim 19. oktober Kristiansand 30. oktober Bergen 19. november Stavanger 20. november Oslo 27. november
DetaljerMELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2016/147-3 Roger Andersen, 74 39 33 13 033 10.03.2016
VIKNA KOMMUNE Vikna kommune «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2016/147-3 Roger Andersen, 74 39 33 13 033 10.03.2016
DetaljerLokal beredskapsplan for Sør-Hålogaland bispedømme ved mistanke om eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep
Lokal beredskapsplan for Sør-Hålogaland bispedømme ved mistanke om eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep (PDF versjon 09.05.2018) Situasjon Ansvarlig Henvisning i Veiledningshefte... 1 Mistanke
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
DetaljerOppbygging av presentasjonen
Konflikthåndtering Oppbygging av presentasjonen Konfliktløsning Konflikthåndtering Retningslinjer i Utdanningsforbundet Rolleavklaring Lov- og avtaleverk Grunnleggende om konflikter Hva slags forhold har
DetaljerEuroparådets konvensjon om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære. Istanbulkonvensjonen. Trygghet fra frykt fra vold.
Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner Istanbulkonvensjonen Trygghet Trygghet fra frykt fra vold Hva er formålet med konvensjonen? Europarådets
DetaljerMedarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal
Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I
SØRREISA KOMMUNE NOTAT Dato: 01.12.2015 Arkiv - arkivsak: 030-15/1031 Vår ref: 9249/15 Direkte telefon: 97423533 E-post: wigdis.n.andersen@sorreisa.kommune.no ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I SØRREISA
DetaljerMedarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet
Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.
DetaljerInstruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF. Vedtatt av styret xx.xx.2016
Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF Vedtatt av styret xx.xx.2016 Innhold 1. Formål med instruksen... 3 2. Overordnet rolleavklaring... 3 3. Administrerende direktørs myndighet... 3
DetaljerVELKOMMEN TIL INNTAKSSAMTALE.
Til.. VELKOMMEN TIL INNTAKSSAMTALE. Vi er svært glad for at du er interessert i å bli frivillig i Kirkens SOS Trøndelag. Det er bruk for flere medarbeidere! Søknadsskjema og Inntakssamtale Vi følger en
DetaljerHÅNDTERING AV VOLD, TRUSLER ELLER TRAKASSERING RETNINGSLINJER
HÅNDTERING AV VOLD, TRUSLER ELLER TRAKASSERING RETNINGSLINJER Vedtatt AMA 14.12.2009 1.Innledning Som arbeidsgiver er Nordland fylkeskommune opptatt av trivsel og godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen. Det
DetaljerSeksuell trakassering
Seksuell trakassering Hvorfor fokus på dette? Hvor omfattende er seksuelle krenkelser? Har opplevd seksuelle krenkelser minst en gang Hvem er hoved-målgruppe? Hvem utførte den seksuelle krenkelsen første
DetaljerVarsling om kritikkverdige forhold i rettssubjektet Den norske kirke
Varsling om kritikkverdige forhold i rettssubjektet Den norske kirke Varslingsrutiner for de som er ansatt i rettssubjektet Den norske kirke. Behandlet i Arbeidsmiljøutvalget 24.11.2017, sak 32/2017 1.
DetaljerRutiner for konflikthåndtering
Rutiner for konflikthåndtering 1. Formål: Retningslinjene viser saksgangen i konfliktsaker, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom instanser som kan bli involvert i konflikter. 2. Omfang: Retningslinjene
DetaljerRutiner for varsling i NMS
Rutiner for varsling i NMS Vedtatt i LS (sak 57/19) 13.09.2019 Mål Kritikkverdige forhold skal avdekkes og ryddes opp i snarest mulig. Ha klare retningslinjer for intern kommunikasjon og varsling. Det
DetaljerHandlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne
Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...
DetaljerEtiske retningslinjer for Universitetet i Agder.
Bakgrunn Moderniseringsdepartementet (nå fornyings - og administrasjonsdepartement) har utarbeidet Etiske retningslinjer for statstjenesten (sept 2005) som gjelder for hele statstjenesten. Den enkelte
DetaljerSYSTEMRETTET ARBEID ETTER OPPLÆRINGSLOVENS KAPITTEL 9A Oppgave/tiltak Ansvarlig Tidspunkt. vårhalvåret. skolens ledelse
SYSTEMRETTET ARBEID ETTER OPPLÆRINGSLOVENS KAPITTEL 9A Oppgave/tiltak Ansvarlig Tidspunkt Varsle alle elever/foreldre, snarest mulig om forhold ved skolemiljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen
DetaljerI brev med varsel om pålegg av 03.02.2014 fekk de frist til 12.02.2014 for å komme med kommentarar. Vi har motteke kommentarar frå dykk.
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 6 18.02.2014 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Oddvar Mikalsen, tlf. 95816314 BARNEVERN Postboks 153 6851 SOGNDAL Tilsyn - BARNEVERN Vi viser til tilsynet hos verksemda
DetaljerNGFs RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV KLAGER
NGFs RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV KLAGER 1. Formål 1.1 Ved behandling av klagesaker skal Faglig etisk råd (FER) legge til grunn NGFs Vedtekter, NGFs Etiske prinsipper for gestaltterapeuter tilsluttet
DetaljerRutine: Rutine for varsling og oppfølging av mobbing og trakassering.
Rutine: Rutine for varsling og oppfølging av mobbing og trakassering. Versjon: 22018 Laget av: Linda BergHeggelund Godkjent av Amu Dato: 03.11.16 1. Hensikt Denne rutinen kommer til anvendelse ved mistanke
DetaljerSjekklister for arbeidet mot trakassering i YS
Sjekklister for arbeidet mot trakassering i YS Sjekkliste 1: Etiske retningslinjer mot trakassering De følgende punktene er ment som et forslag til temaer som bør omtales i etiske retningslinjer mot trakassering.
DetaljerHandlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule
- Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt
DetaljerHandlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole
Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole Kunnskap: Vi vil ha en skole der elevene tilegner seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, og hvor alle får utvikle sine evner og stimuleres
DetaljerDrøftelsesmøte, jf aml 15-1. Foto: Heidi Widerøe
Drøftelsesmøte, jf aml 15-1 Foto: Heidi Widerøe Arbeidsmiljøloven 15-1 15-1. Drøfting før beslutning om oppsigelse Før arbeidsgiver fatter beslutning om oppsigelse, skal spørsmålet så langt det er praktisk
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse - oppsigelse på grunn av epilepsi
Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse - oppsigelse på grunn av epilepsi Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 10. mars 2009. A mener X Barnehage diskriminerte
DetaljerOpphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016
Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016 Når arbeidstaker fyller 70 år, eller ved en tidligere fastsatt særaldersgrense, kan arbeidsforholdet bringes til opphør. Artikkelen omhandlet
DetaljerEtiske retningslinjer for JobbIntro AS
Dokument: RETNINGSLINJER EQUASS: Spm 26, 30 Tittel: Etiske retningslinjer Godkjent pr/av: Vedtatt i styret, 23.04.08 Dokumentnr: 41 Ajourført pr/av: Sept 2012 GMR/LL Etiske retningslinjer for JobbIntro
DetaljerKoordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen
Koordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen Martina Svensson, Skedsmo kommune 02.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren, Koordinerende enhet 1 Koordinerende enhet oppfølging og kurs for
DetaljerSenterpartiets etiske retningslinjer Sist revidert av landsstyret oktober 2018
Senterpartiets etiske retningslinjer Sist revidert av landsstyret oktober 2018 Allmenngyldige etiske verdier og normer som åpenhet, sannferdighet, ærlighet, pålitelighet, lojalitet, og at man skal behandle
Detaljer#METOO I ADVOKATBRANSJEN: RETTSLIGE RAMMER FOR SEKSUELL TRAKASSERING
#METOO I ADVOKATBRANSJEN: RETTSLIGE RAMMER FOR SEKSUELL TRAKASSERING 16 APRIL 2018, JURISTENES HUS ADVOKAT ELSE LEONA MCCLIMANS ADVOKATFIRMAET ØKLAND & CO DA: Skedsmogata 3 A, 2001 Lillestrøm, Norge, Telefon:
DetaljerSamarbeidsavtale mellom. Velferdstinget og konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim
Samarbeidsavtale mellom Velferdstinget og konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim 1. Bakgrunn I følge "Lov om studentsamskipnader" har studentene rett til å velge et flertall av styret i en studentsamskipnad.
DetaljerTerskelen er gjerne høy for å ta kontakt, og det er derfor viktig å få rede på om det har hendt noe spesielt i familien.
Momenter å kartlegge: Er det en spesiell grunn til at barnet eller andre som melder tar kontakt akkurat nå? Er det trussel om ekteskap? Er ekteskap nær forestående? Hvis ja, hvem skal hun/han gifte seg
DetaljerVilkår for medlemskap i Nutrilett Willpower Group. Gjelder fra 1. mai 2016.
Vilkår for medlemskap i Nutrilett Willpower Group. Gjelder fra 1. mai 2016. Orkla Health AS, org. 919 661 356 (Orkla Health) tilbyr tilgang til Nutrilett Willpower Group på følgende vilkår, som aksepteres
DetaljerKristiansund kommune Frei kommune. Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Fellesnemnda for Kristiansund og Frei 27.09.2007 07/069
Kristiansund kommune Frei kommune Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1034/10572/07 H32 Margrete Magerøy Bjørn Elgsaas 17.09.2007 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Fellesnemnda for Kristiansund
DetaljerAsk barnehage. Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre. Et barn. er laget av hundre. Barnet har.
Ask barnehage Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke
DetaljerINSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva [
INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva [ ] AS Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leder oppgaver og ansvar, samt sette rammer for myndigheten til å forplikte selskapet. 1. DAGLIG
DetaljerBeredskapsplan Troms Skikrets
Beredskapsplan Troms Skikrets AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 1 Innholdsfortegnelse 1. Overordnede prinsipper... 3 1.1 Krise/hendelse scenarier... 3 1.2 Prinsipper for håndtering...
DetaljerInformasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen
Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 35 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer: NO 974 761 319 Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen Samarbeid mellom barneverntjenesten
DetaljerRETNINGSLINJER OG RUTINER
RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKK VERDIGE FORHOLD I TANA KOMMUNE RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING 1. Lovbestemmelsen: Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven har følgende ordlyd: 2-4 Varsling
DetaljerVarslingsrutiner for tillitsvalgte Samfunnsviterne
Formål Varslingsrutiner for tillitsvalgte Samfunnsviterne Vedtatt av hovedstyret i sak 64-18, 7. september 2018 Tillitsvalgte, medlemmer og ansatte i Samfunnsviterne som mottar varsel om kritikkverdige
DetaljerRutiner Politiattest. Harstad Idrettslag
Rutiner Harstad Idrettslag Nedenfor følger informasjon om ordningen med politiattest. Rutinene som er beskrevet nedenfor, er slik politiet vil ha dem, og er derfor de vi må forholde oss til. Idrettslag
DetaljerLovlighetskontroll 59
Lovlighetskontroll etter kommuneloven 59. Vedtak som treffes i folkevalgte organ krav til begrunnelse Lovlighetskontroll 59 Et middel for å få avklart rettslig tvil uten å måtte gå til domsstolene Videre
DetaljerPå lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.
På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken
DetaljerSeksuell trakassering i hotell og restaurant - alvorlig og omfattende - hvem har ansvaret? Claus Jervell
Seksuell trakassering i hotell og restaurant - alvorlig og omfattende - hvem har ansvaret? Claus Jervell Tema Hva er seksuell trakassering? Hvor omfattende? Hvor alvorlig? Hvem har ansvaret? Det er lett
DetaljerEtiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]
Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...
DetaljerHospitalet Betanien. I tjeneste for mennesker. Informasjon for pasienter og deres pårørende om sykehjemmet på Hospitalet Betanien
Hospitalet Betanien I tjeneste for mennesker Informasjon for pasienter og deres pårørende om sykehjemmet på Hospitalet Betanien Vi ønsker deg hjertelig velkommen til sykehjemmet ved Hospitalet Betanien.
DetaljerHANDLINGSPLAN - PSYKOSOSIALT MILJØ.
HANDLINGSPLAN - PSYKOSOSIALT MILJØ. 2011 1. INNLEDNING:... 3 2. SKOLENS VISJON:... 3 3. MÅL:... 3 3.1. HOVEDMÅL.... 3 3.2. DELMÅL.... 3 4. DEFINISJON.... 4 5. PERSONALETS OMSORGSPLIKT.... 4 6. FOREBYGGING....
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I SKIEN KOMMUNE
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I SKIEN KOMMUNE Forskriften er vedtatt av Hovedutvalg for oppvekst i Skien 09 06 2016. Gjeldende fra 01 08 2016. Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov
DetaljerTilsyn - BALSFJORD KOMMUNE KULTURSKOLEN
VAZ7A var DATO 20.08.2015 DERES DATO VAR REFERANSE DERES REFERANSE 1 av 9 ' Arbeidstilsynet 2 5 AUG2015 VAR SAKSBEHANDLER OLAUG IREN FOSSBAKK 91889748 TLF BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata 11 9050
DetaljerEUROPEISK UNGDOMS ETISKE RETNINGSLINJER
EUROPEISK UNGDOMS ETISKE RETNINGSLINJER Vedtatt enstemmig av landsstyret på LS03/19 den 01. mars 2019 Innledning Europeisk Ungdom er en åpen og inkluderende organisasjon. Dette dokumentet har som formål
DetaljerSTJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling
STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Arbeidsmiljøutvalget Hell, Rådhuset Dato: 13.05.2013 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til hanne.elin.ovesen@stjordal.kommune.no
DetaljerVerneombudets rolle og oppgaver. Gratulerer med valget som verneombud. Verneombudet er det grunnleggende leddet i vernetjenesten
Gratulerer med valget som verneombud. Verneombudet er det grunnleggende leddet i vernetjenesten Valg Opplæring Funksjonstid Verneområde Tid til oppgaven 3-2 Valg av verneombud Forskrift om organisering
DetaljerOlweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet
Olweusprogrammet Tema i klassemøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller
DetaljerVarsling i Ringebu kommune
Varsling i Ringebu kommune Lovhjemmel Arbeidsmiljøloven, spesielt: 1-1 Lovens formål 2-3 Arbeidstakers medvirkningsplikt 2-A Varsling 2 A-1.Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten 2
DetaljerUndersøkelse om seksuell trakassering i arkitektur- og designbransjen. Resultatrapport
Undersøkelse om seksuell trakassering i arkitektur- og designbransjen Resultatrapport Innhold - Om undersøkelsen - Resultat Faste ansatte Varsling Tillitsvalgte - Demografi - hva kan vi si om deltakerne?
Detaljerebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01
ebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01 Internkontrollforskriften stiller krav til organisering, involvering og drift. Sticos har gjort kravene
DetaljerFORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I HAUGESUND KOMMUNE
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I HAUGESUND KOMMUNE Foto: Bjarne Sætrang 1 Forskrift vedtatt av bystyret 15. juni 2016. Gjeldende fra 01.08.2016 Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov
DetaljerKONFLIKT- HÅNDTERING RETNINGSLINJER
KONFLIKT- HÅNDTERING RETNINGSLINJER Vedtatt av AMA 26.01.09 INNLEDNING Nordland fylkeskommune er opptatt av trivsel og godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen. I en stor organisasjon som fylkeskommunen er
Detaljer2. Arbeidstakers rett til å varsle Arbeidsmiljølovens regler gir arbeidstakere rett til å varsle om kritikkverdige forhold i egen virksomhet:
Dok. type: Veiledning BKDOK-2016-00060.02 Rev. dato: 030817 Gyldig til: 010919 Side 1 av 5 Varsling- veileder for deg som mottar et varsel Rutine og saksbehandlingsprinsipper 1. Innledning Bergen kommune
DetaljerNr.3 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling
Nr.3 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling Formål Rutinen gjelder alle pasienter som er innlagt i SI og som sannsynligvis trenger bistand
DetaljerTaushetsplikt ved ettersøk? Hvilke rettigheter og plikter har en når en får mistanke om lovbrudd?
Taushetsplikt ved ettersøk? Hvilke rettigheter og plikter har en når en får mistanke om lovbrudd? Hvem er jeg? Knut Broberg - Kommuneadvokat Flora kommune - Instruktør aversjonsdressur og småvilttaksering
Detaljer