STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Arbeidsmiljøutvalget Halsen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til eller på SMS til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; Stjørdal, Kjell Fosse/sign leder Anne Mari Grønseth sekretær Side1

2 Saksliste for Arbeidsmiljøutvalget i møte Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side Saker til behandling PS 24/13 Vold og trusler i skolen - rapport 2013/ PS 25/13 Godkjenning av protokoll Faste saker : Nytt fra hovedverneombudet Nytt fra BHT Status sykefravær Eventuelt Side2

3 Sakertilbehandling Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 443 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Anne Mari Grønseth Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 24/ Vold og trusler i skolen - rapport Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1.AMU tar den utarbeidede rapporten til orientering. 2.Det nedsettes arbeidsgruppe til å jobbe videre med rapporten. Spesielt skal gruppen på bakgrunn av anbefalingene i rapporten, komme med forslag til tiltak og videre framdrift. 3. Fra arbeidsgiver velges 1,2. Fra arb.takerorg.velges 1,2. Og hovedverneombudet. 4. Gruppen legger fram arbeidet til AMU innen Vedlegg: Rapport fra Coperiosentret vold og trusler i skolen. Saksopplysninger : Problemet med vold og trusler i skolen er et nasjonalt problem, og det vises også godt i vår kommune. Antallet skademeldinger har økt i omfang og alvorlighetsgrad. For øvrig vises det til rapporten for opplysning. Vurdering : I Stjørdal oppfattes det slik at barn som utviser uartig adferd blir sett og blir fulgt opp av ulike instanser. AMU har uttrykt behov for å se på de ansattes situasjon og slik oppfølging av de som blir utsatt for vold, trusler og aggresjon. Side5

6 Rapporten skal være et utgangspunkt for å jobbe videre med problemstillingen slik at alle skal være sikret oppfølging etter hendelser knyttet til vold og trusler. Side6

7 Coperio Bedriftshelse Postboks 136, 7401 Trondheim Telefon: Org. Nr: NO Innholdsfortegnelse Innledning...s.2 Utøvelse av vold, trusler og aggresjon i den norske skolen...s.3 Arbeidsmiljøloven og arbeidsgivers plikter...s.3 Retningslinjer for forebygging og håndtering av konflikter i Stjørdalkommune..s.4 Feil! Bokmerke er ikke definert.registrerte skademeldingsskjema fra skolesektor i Stjørdal kommune...s.5 Risikofaktorer i arbeidshverdagen...s.6 Videre anbefalinger...s.7 Vedlegg 1: Internt skademeldingsskjema...s. 9 Vedlegg 2: Forenklet registreringsskjema...s.10 Vedlegg 3: Tall fra registreringsskjema...s.11 Side7

8 Innledning Utøvelse av vold, trusler og aggresjon er en økende tendens blant elever i den norske grunnskolen. 1 I mangel av andre løsninger, har voldstendensen i enkelte tilfeller ført til at elev har blitt strafferettslig forfulgt. I 2012 ble en tiåring i Buskerud politianmeldt etter at han sparket en lærer i magen. 2 Saken er ikke enestående. I 2004 anbefalte Utdanningsforbundet at alle situasjoner der vold ble utøvd av elev mot lærer burde politianmeldes slik at vold og trusler ikke ble ansett som en privatsak for den enkelte lærer. 3 Vold og aggresjon i løpet av skoledagen berører flere aktører på flere måter: Voldelig og aggressiv atferd forstås på den ene siden som et psykososialt problem for den enkelte elev og læringsmiljøet eleven tilhører. På den annen side kan vold og aggresjon oppfattes som et psykososialt problem for den ansatte lærer og arbeidsmiljøet læreren opptrer i. På oppdrag fra organisasjonssjef Kari Linseth Øfsti i Stjørdal kommune, har Coperio Bedriftshelse analysert skademeldingsskjema og rutiner for håndtering av vold og aggresjon hos elever fra et arbeidsmiljøperspektiv. Det må presiseres at atferd av voldelig og aggressiv karakter består av sammensatte utfordringer som må løses i fellesskap av flere aktører. Det er ikke i denne analysen rom for å gjøre en detaljvurdering av hvordan dette samarbeidet fungerer i dag, eller hvordan det bør utvikles videre. Det er likevel avslutningsvis antydet mulige løsninger til videre analyse og vurdering. Coperio Bedriftshelse har oppfattet dette oppdraget som en forstudie av skademeldingsskjema og vil med denne prosjektbeskrivelsen se på dagens rutiner og skissere mulige løsninger for videre tiltak. 1 Finboe Svendsen, Ingrid m.fl. Direktoratet for Arbeidstilsynet, 2011: «Med skolen som arbeidsplass»: 2 VG Nett (2012): 3 Utdanningsforbundet (2004) Side8

9 Utøvelse av vold, trusler og aggresjon i den norske skolen I 2009/2010 hadde Arbeidstilsynet et nasjonalt tilsyn med offentlige og private skoler som et ledd i satsingen på inkluderende arbeidsliv (IA). Tilsynet ble gjennomført på 831 grunnskoler og videregående skoler i Norge med særlig fokus på psykososiale og inneklimarelaterte risikofaktorer i arbeidsmiljøet for de ansatte. I 76 % av skolene som inngikk i skoletilsynene ble det registrert mangler i forhold til arbeidsmiljølovens krav. Skolesektoren har særlig utmerket seg med mange henvendelser til Arbeidstilsynets svartjeneste i forbindelse med konflikter, påstander om mobbing, risiko for og trusler om vold fra elever, manglende samsvar mellom ressurser og arbeidsoppgaver, tidspress, stress og inneklimaproblematikk. 4 Arbeidstilsynet rapporterte videre at flere representanter opplevde en økning i truende og voldelig atferd blant elever de senere år. I 2010 hadde om lag 80 prosent av virksomhetene etablert skriftlige rutiner for rapportering av avvik eller uheldige hendelser. I 65 % av disse virksomhetene var arbeidstakerne ikke kjent med virksomhetens rutiner for skriftlig rapportering av uheldige eller helsebelastende hendelser. Mange av virksomhetene hadde ingen rutiner for videre implementering i systemet og oppfølging. I flere tilfeller sluttet ansatte på grunn av manglende tilbakemelding på oppfølgende tiltak. 5 Arbeidstilsynets gjennomgang av de 831 skolene i 2010 viste også at 80 % av skolene var tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste. Kun 37 % av skolelederne var kjent med bedriftshelsetjenestens periodevise planer for arbeid med virksomheten. 6 Arbeidsmiljøloven og arbeidsgivers plikter I følge arbeidsmiljølovens 4, ledd 3 (4), skal arbeidsgiver skal så langt det er mulig beskytte arbeidstakere mot vold, trusler eller uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. I virksomheter der det er risiko for helseskade på grunn av vold og trusler, må arbeidsgiver ha skriftlige rutiner og instrukser for hvilke forebyggende tiltak som skal iverksettes i ulike situasjoner (beredskapsplan). Virksomheten er videre, i følge internkontrollforskriften 5 annet ledd, nr. 7, pålagt å iverksette et system som fanger opp avvik, uønskede hendelser og uønskede forhold. Arbeidsgiver plikter å kartlegge risiko, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Samtidig må det foregå en systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt. 7 Arbeidsgiver i skolesektor, dvs. rektor, har ansvar for arbeidsmiljøet ikke bare for lærere men også elever, samt øvrig personal som omfattes av handlingsplaner. I arbeidet mot vold og trusler må arbeidsgiver, dvs. rektor: 1. Utrede risiko for vold og trusler om vold 4 Finboe Svendsen, Ingrid m.fl.(2011), Direktoratet for Arbeidstilsynet: «Med skolen som arbeidsplass»: 4 5 Ibid: 17, 21 6 Ibid: 22 7 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) (1996) Side9

10 2. Utarbeide forebyggende tiltak mot vold og trusler om vold 3. Utarbeide rutiner for å ivareta de som utsettes for vold og trusler om vold For å skape et positivt arbeidsklima på skolen som bygger på trygghet både for elever og lærere er det visse spørsmål som må reises: 1. Hvor mye aksepterer den enkelte lærer før en rapport skrives? 2. Eksisterer det en felles forståelse av hvilke forhold som skal innrapporteres på den enkelte skole? 3. Hvordan kan læreren beskytte seg selv og elevene? 4. Hvordan følges læreren opp når voldelig atferd inntreffer og rapporteres videre? Retningslinjer for forebygging og håndtering av konflikter i Stjørdal kommune I dag opererer Stjørdal kommune med to sett retningslinjer: 1. Retningslinjer for forebygging av og håndtering av konflikter i Stjørdal kommune 2. Retningslinjer for forebygging og håndtering av vold og trusler i Stjørdal kommune Stjørdal kommune har klare og tydelige definisjoner av hva som kan forstås med «konflikter»: «Med konflikt menes her en mellommenneskelig uoverenstemmelse mellom enkeltpersoner eller grupper på en arbeidsplass hvor det utvikler seg et sterkt motsetningsforhold.» 8 Videre følger en klar retningslinje for rapporteringsvei via nærmeste leder, tillitsvalgt eller verneombud og tiltaksprosedyrer. Det fremgår også at eksterne veiledere kan bistå i en konfliktløsningsprosess, men det er ikke på det rene om denne rapporteringsveien også omfatter hendelser ved vold og trusler. I neste sett «retningslinjer for forebygging og håndtering av vold og trusler» følger egne definisjoner på hva som menes med begrepene «vold», «trussel» og «trakassering». Her er ingen tydelig rapporteringsvei eller prosedyre for videre oppfølging. Det er også en annen ansvarsplassering for denne type hendelser. I følge retningslinjene har følgende aktører ansvaret for forebygging og håndtering av vold og trusler: Rådmannen har det overordnede ansvaret. Etater og enhetsledere har delegert ansvar. De ansatte har plikt til å medvirke ved gjennomføring av de tiltakene som blir satt i verk for å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø, og delta i det organiserte HMS-arbeidet på arbeidsplassen. 9 Retningslinjene sier ingen ting om rektors eller skoleledelsens rolle som øverste leder og arbeidsgiver, men det fremgår at rutiner og retningslinjer skal utarbeides. I tillegg skal 8 Retningslinjer for forebygging av og håndtering av konflikter i Stjørdal kommune 9 Retningslinjer for forebygging og håndtering av vold og trusler i Stjørdal kommune Side10

11 jevnlige kartlegginger gjennomføres og følges opp videre i en prioritert handlingsplan. Vold og trusler skal samtidig også meldes som avvik i avvikssystemet i Stjørdal kommune. Det fremgår samtidig av de gjeldende retningslinjer og intensjoner om retningslinjer, klare råd til hvordan man skal møte psykososiale utfordringer og konflikter. Registrerte skademeldingsskjema fra skolesektor i Stjørdal kommune Coperio Bedriftshelse har sett nærmere på et utvalg av avviksmeldingene som er meldt inn til Stjørdal kommune. Totalt mottok og registrerte vi 47 skademeldingsskjema fra tidsperioden 15.desember 2011 til 15.mars Skadeskjemaene representerer innmeldte skader av alle slag fra seks ulike skoler samt en barnehage. For å kunne si noe konsistent om hyppighet og grad av voldelig atferd i grunnskolen, har vi valgt å konsentrere denne analysen om skademeldingsskjemaene fra 2012, og som kun representerer skolene. Med forbehold om at vi har mottatt samtlige innmeldte skader i den angitte perioden, kan vi få et bilde av forholdene i Skjemaene rapporterer skader etter følgende kategorier: Fall Forbrenning Løfteskade Etsende stoff Kroppsvæske Fallende gjenstand Skarp gjenstand Injeksjon/kanylestikk Klemskade Verbal aggresjon Elektrisk støt Kutt Slag Spark Kjemikalier Lugging Biting Kloring Utdrag fra skadeskjema, se vedlegg 1 Vi har sortert etter følgende kategorier i vår registrering: 1. Voldelig atferd 2. Verbal aggresjon 3. Ikke relevant/annen skade I 2012 ble det rapportert inn 33 skademeldingsskjema. Antall skjema fordeler seg videre som følger: Kun voldelig atferd: 13 Kun verbal aggresjon: 3 Både voldelig atferd og verbal aggresjon: 16 Totalt antall tilfeller med voldelig atferd (med og uten verbal aggresjon): 29 78,38 % av de innrapporterte skademeldingene i løpet av 2012 innebar voldelig atferd blant elever. 51 % av de innrapporterte skademeldingene i løpet av 2012 innebar verbal aggresjon. Side11

12 Vi ser at andelen skjema som rapporterer om voldelig atferd er langt større enn rapportering om verbal aggresjon, og at verbal aggresjon i hovedsak finner sted i sammenheng med voldelig atferd. Vi har derfor valgt å fokusere på voldelig atferd som et hovedproblem, med verbal aggresjon som en forsterkende faktor, i våre videre vurderinger av oppfølgingstiltak og retningslinjer. Blant de registrerte tilfellene rapporterer fem av lærerne inn to eller flere tilfeller med voldelig atferd. Det kan være implikasjoner på at disse lærerne jobber med elever som har særlige atferdsproblemer, og har i så måte en større arbeidsbelastning enn andre. Ingen av de registrerte tilfellene fra 2012 medførte sykefravær som direkte følge av den rapporterte hendelsen. Det er verd å merke seg at i ti av tilfellene meldte lærer at han eller hun fikk psykiske reaksjoner i etterkant av voldelig atferd hos elever. Risikofaktorer i arbeidshverdagen I arbeidet med kartlegging av arbeidsmiljø er det viktig at man ikke isolerer den enkelte risikofaktor. Det må derfor presiseres at skadeskjemaregistreringen ikke kan anses som en risikokartlegging. Arbeidstilsynets rapport fra 2011 peker på at det er flere, sammensatte problemstillinger som må knyttes til arbeidsmiljø. Tidspress og opplevelse av arbeidsbelastning, ergonomi og inneklima, grunnleggende HMS-rutiner, samarbeidsutfordringer og tilgang til ressurser, er alle dimensjoner ved en bred arbeidsmiljøkartlegging, i tillegg til vold og trusler i arbeidshverdagen. 10 Det er likevel nødvendig at vold og trusler i arbeidshverdagen prioriteres. Vi ser av skadeskjemaene at nær 80 % av de registrerte skjemaene dekker hendelser med vold mot lærer. Det er grunn til å tro at mange av tilfellene gjelder en og samme elev eller representerer lærere som er i særlig kontakt med elever med atferdsvansker. Viktige momenter som må med i en risikokartlegging er: antall hendelser som inkluderer vold og trusler sykefravær hvor hendelsen har forekommet, sammensetning av elevgrupper samarbeidet mellom ulike instanser kunnskap hos skolepersonalet når det gjelder konflikthåndtering og atferdsvansker Selv om deler av disse momentene er dekket i skademeldingsskjema, kan det likevel ikke sies å være fullverdig dekket. Skademeldingsskjemaene er tidvis mangelfullt utfylt og en bredere gjennomgang må foretas av samarbeidsrutiner mellom de ansvarlige: rektor, PP-tjeneste, verneombud og rådmann. 10 Finboe Svendsen, Ingrid m.fl. Direktoratet for Arbeidstilsynet, 2011: «Med skolen som arbeidsplass»: Side12

13 Videre anbefalninger Den økende voldstendensen overfor lærere i norske skoler mangler konkrete oppfølgingstiltak og adekvate sanksjonsmuligheter som skaper et godt grunnlag for konstruktive og oppbyggende løsninger. En strafferettslig forfølgelse er naturlig i enhver forstand når vold utøves med overlegg, men i utdanningsøyemed der eleven selv kan være offer for omstendighetene, har skolen og tilgrensende tjenester som PP-tjeneste, helsesøster, barne- og ungdomspsykiatrien og fastlege et viktig ansvar i oppfølgingen av eleven. Hvordan organiseres dette i dag? 1 Kartlegging Coperio Bedriftshelse anbefaler en bredere kartlegging som dekker: samarbeidsrutiner og samhandling mellom de ulike aktørene hvilke rapporteringer som gjøres og hvordan de fanges opp av systemet videre kjennskap til rapporteringsrutiner og avvikssystem kartlegging av ansatte med særlig stor arbeidsbelastning 2 Arbeidsgruppe På bakgrunn av kartleggingen anbefaler Coperio Bedriftshelse at en bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra skoleledelsen, lærere, verneombud, PP-tjenesten og bedriftshelsetjenesten utarbeider retningslinjer for kommunikasjonsvei/rapportering og oppfølging. Rutinene må dekke to behov: Elevens og lærerens. Viktige spørsmål som her må avklares er: Hvordan og når skal eleven følges opp av kontaktlærer? Hvordan og når involveres foreldre? Hvordan og når skal eleven følges opp av PP-tjenesten/BUP? Hvordan og når skal en voldelig situasjon anmeldes? Samtidig må følgende spørsmål reises: Hvordan og når skal læreren få en defusing/debriefing av situasjonen? Hvordan og når skal læreren få tilbud om støtte/ekstra ressurser i kontakt med eleven? Hvordan og når skal læreren følges opp ytterligere av skoleledelse/ HMS-tjeneste? Hvordan og når skal en voldelig situasjon anmeldes? Et viktig fokus som må ivaretas er kompetanseheving for å håndtere situasjoner og ansvarliggjøring av rette ledd. Som øverste leder for skolens ansatte, har rektor en særlig viktig rolle i implementering og oppfølging av HMS-tiltak for ansatte; Lærer og elev. 3 Beredskapsgruppe Side13

14 I 2004 anbefalte Utdanningsforbundet at den enkelte skole skulle utnevne en egen beredskapsgruppe som trer inn i situasjoner der en lærer har utfordringer av voldelig eller særlig aggressiv karakter. I følge Utdanningsforbundets anbefaling, bør den voldsutsatte følges opp med samtale, legeundersøkelse og evt. følges hjem etter en voldsepisode. 11 Coperio Bedriftshelse mener det er grunn til å vurdere hvordan beredskapsgruppa kan bistå både lærer og elev, hver på sin kant, slik at adekvate tiltak blir gjennomført for begge parter. Det er to hensyn som skal ivaretas i denne situasjonen: Forhindre at elev gjentar atferd Forbygge at lærer tar helsemessig (psykisk eller fysisk) skade av atferd Beredskapsgruppen kan etter dette skjønn, bestå av: Rektor Verneombud Elevkontakt/sosiallærer PP-tjeneste/BUP Bedriftshelsetjeneste 4 Kompetanseheving Coperio Bedriftshelse kan bistå i kompetansehevende tiltak for å øke kunnskap og trygghet hos den enkelte ansatte som skal håndtere særlig utfordrende situasjoner der vold utøves. Sinnemestring hvordan møte aggresjon og sinne Vold og metoder for håndtering av vold: Hvordan ta kontroll på elever som er voldelige Stress og krisemestring hvordan håndtere psykiske påkjenninger som følge av spente og aggresjonsladede situasjoner 11 Utdanningsforbundet (2004): Side14

15 Vedlegg 1: Internt skademeldingsskjema Side15

16 Vedlegg 2: Forenklet skademeldingsskjema Side16

17 Vedlegg 3: Oppsummering av dataregistering fra internt skademeldingsskjema 1. Antall skademeldingene som inneholder fysisk vold: Totalt registrerte skjema ( ): 47 Antall dobbeltregistrerte skjema: 1 Totalt registrerte skjema med fysisk aggresjon: 37 Totalt registrerte skjema uten fysisk aggresjon: 7 Totalt registrerte skjema med skader ved uhell: 3 2. Utvalg: Skjema fra 2012 Totalt registrerte skjema fra skolesektor: 33 Kun voldelig atferd: 13 Kun verbal aggresjon: 3 Både voldelig atferd og verbal aggresjon: 16 Totalt antall tilfeller med voldelig atferd (med og uten verbal aggresjon): Antall skademeldinger fordelt på antall lærere: De 29 totalt registrerte skjema som rapporterer om fysisk aggresjon er fordelt på 15 lærere og 5 ulike registrerte skoler. 4. Antall skjema som er ufullstendige/ dobbeltregistrerte: 1 (skjema nr. 7) 12 OBS! Skjema nr er svært likt utfylt med gjentagende situasjoner over en kortere periode. Merk likevel at noen forskjeller i tid og handlingsforløp gjør at det ikke er sannsynlig at det er dobbeltregistrert. Virker derimot som om disse skjemaene er fylt ut for å synliggjøre et vedvarende problem med en enkeltelev. 12 Av praktiske årsaker under registrering valgte vi å nummerere skjemaene. Derav henvisning til nummer. Side17

18 Side18

19 PS25/13Godkjenningavprotokoll Side19