Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll.
|
|
- Asle Holter
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll.
2 Opplevelsen av tinnitus Elin Saurs, Bedre Helse Øresus er ikke bare én lyd, men tre lyder. Den verste og mest dominerende er en konstant høyfrekvent lyd, ikke ulikt lyden av en blits som lader seg opp eller pipingen fra et tv-apparat. Den andre er intenst og høres ut som et gammeldags kjøleskap, mens lyd nummer tre er som et gammeldags diesellokomotiv. Lydene er forferdelig og fryktelig og jeg har ikke kontroll over dem.
3 Kronisk tinnitus kan for mange fortone seg som et «usynlig handikap»
4 Mange ulike tilstander kan forårsake kronisk tinnitus
5 Larmskade (kronisk støyskade eller impulslydskade) Aldersbetinget degenerasjon (Presbyacusis) Hørselsrelaterte genetiske syndrommer Menieres sykdom Otoskelerose Kramper i øremuskelen (tensor tympani) Trykkøkning (perilymfatisk fistel som følge av dykking) Akustikus schwannom (godartet svulst på hørselsnerven) Plutselig hørselsnedsettelse (Sudden deafness) Mellomøre betennelse Infeksjoner i hørselssystemet: meningitt Hodetraume (Commotio cerebri) Strømskader Ototoksiske påvirkninger (løsemiddel eller medikamenter) Somatiske sykdommer (hjerte-karsykdommer, autoimmune sykdommer som revmatoid artritt) Tannsykdommer
6 Et liv med kronisk tinnitus er preget med ulike typer og grader av invalidiserende følgeplager
7 Lydmessige plager Kroppslige plager Kognitive plager Psykiske helseplager
8 Audiologiske vansker: konstant og intens støy, overfølsomhet for lyd, hørselsvansker, lytte vansker Søvnvansker: urolig nattesøvn, innsovningsvansker, tidlig morgenoppvåkning Tretthet: lite overskudd, nedsatt energi, utmattelse Forskjellige symptomer på stress: hodepine, muskelspenninger, muskelsmerter Oppmerksomhetsproblemer: ukonsentrert, lett distré Opplevd minneproblemer: økende glemsomhet Forståelig frustrasjon: irritabilitet, tåler mindre og mindre Forskjellige grader av indre uro: ute av stand til å slappe av, anspenthet, rastløshet, angst symptomer Forskjellige grader av nedstemthet: utilstrekkelighet, fortvilelse, depressive symptomer Redusert fungering i hverdagen: fungerer dårlig i jobben eller privatlivet, sosial tilbaketrekning, sosial isolasjon
9 å høre & å lytte
10 Hvilke følgeplager sliter DU (mest) med?
11 Kronisk tinnitus: sammensatte plager Konsekvensene av plagene Tolkning av plagene
12 Hvorfor blir tinnitus kronisk og plagsom?
13 a) Kronisk tinnitus er en total reaksjon fra hele det auditive systemet
14 Sneglehuset (cochlea) i det indre øret inneholder svært følsomme sanseceller (hårceller) som beveger seg i takt med lydsvingningene Tonotropisk organiseret
15 Måling av hjerneaktivitet
16 Tinnitus en ekte fantom-lyd. Nevralaktivitet i hørsels hjernebarken hos en gruppe pasienter med opplevelse av kronisk tinnitus på høyre øre (Lockwood et. al., 2002)
17 Fantom Lyd: kronisk tinnitus Tonotopisk reorganisering i hørselsbarken ved kronisk tinnitus (Muhlnickel, et. al., 1998)
18 Sammenheng mellom hjerne omorganisering og fantom smerte (Niels Birbaumer et al., 1997)
19 Sammenheng mellom hjerne omorganisering og fantom lyd (Rauschecker et. al., 2010)
20 b) Flere hjerneområder er involvert ved kronisk tinnitus
21 Nevroradiologiske studier viser at bestemte hjerneregioner er mevirkende ved kronisk tinnitus (Mirz et al, 1999; Golm et. al., 2012; De Ridder et al. (2011; Vanneste et. al., 2012: Shmidt et. al., 2013) 1) Hørsels barken: Lyd - Akustisk prosessering (Heschl s gyrus) 2) Limbiske system: Emosjon - Prosessering av negative følelser som redsel & frykt som kan føre til følelsesmessige vansker (ACC, insula & parahippocampal gyrus) 3) Fremre hjernen: Kognisjon - svak styring av oppmerksomhetsprosesser (middle frontal gyrus & DLPFC)
22 Hjernen danner en skjærende disharmoni Dysregulering av hjernefunksjoner Auditory cortex onstant og intenst lyd Nedsatt kognitive funksjoner Negativ tenkning Følelsesmessig belastning Automatisert tinnitus (fantom lyd) med invalidiserende følgeplager
23 Behandlingsprinsippene basert på nevrovitenskapelig forståelse: bedre selvreguleringsfunksjoner
24 Selvregulering Håndtering av lydmessige plager Håndtering av automatisert oppmerksomhet på lyden Håndtering av kognitive funksjonsproblemer Håndtering av negativ tenkning og følelsesmessig belastning Håndtering av stress symptomer og søvnvansker
25
26 a) Negativ tenkning og følelsesmessig belastning
27 Plagsom lyd som skaper stor følelsesmessig belastning og gjør det vanskelig å snu negativ tenkning
28 Plagsom tinnitus kan bli en stor følelsesmessig belastning Opplevelse av kontroll tap eller mangel på kontroll: man ikke kan kontrollere lyden; at det suser hele tiden Opplevelse av frykt usikkerhet og redsel for å skulle leve med den uutholdelig og ubehagelig lyd hele tiden eller resten av livet Opplevelse av stress: lite overskudd men samme forventet krav
29 b) Håndtering av negativ tenkning og følelsesmessig belastning
30 Våkner om morgenen og hører man sin forferdelig og fryktelig tinnitus
31 Hvilke type følelser har dere? - trist? - sint? - vondt? - redd? - fortvilet? - skuffet? - oppgitt?
32 Hvilke tanker har dere i forbindelse med disse følelsene?
33 Hva er deres negative tanker om tinnitus? - Dukker opp katastrofe tanker? - Dukker opp bekymringstanker? - Grubler dere om disse tankene?
34 Prøv å være oppmerksom på din negativ tenkning
35 En aksepterende holdning til trigger tanker eller negativ automatisk tankenes tilstedeværelse
36 Prøv å være oppmerksom på din negativ tenkning
37 Prøv å gi en «merkelapp» til dine negative tanker
38 Mine tanker fungerer som et flue papir fordi det fanger opp alle mine negative tanker.
39 Bekymringstankene mine er som en gyngestol, den gir meg noe å gjøre, men den bringer ikke meg noen steder
40 Jeg opplever at tankene mine presses nedover i en spiral i en negativ retning.
41 Negativ tankespiral Jeg tenker på hvor forferdige og ubehagelige lydene høres ut Jeg vet at jo høyere tinnitus volum er større er plagen Lyden kommer ikke til å gå tilbake til sitt vanlige nivå Det kommer alltid til å være så ille Hvordan kan jeg klarer å leve videre med denne lyden
42 Prøv å håndtere negative «tinnitus» tanker
43 Lære å skille mellom tanker, følelser, kroppslige signaler og handlinger som oppstår i ulike situasjoner Situasjon Tanker, Følelser, Kroppslige reaksjoner
44 Rammeverket for reflekterende observasjon A: Aktiverende hendelsen - Situasjon B: Hendelsens tolkning eller oppfattelse av egne tanker - Tanker C: Konsekvensene av hendelsen forstås på denne måten Følelsesmessige, kroppslige reaksjoner og handlinger som iversettes
45 Registreringsskjema : Problemsituasjon Tankene dine Følelsene/ Kroppslige reaksjonene/ Handlingene
46 Registreringsskjema- eksempel Situasjon: Min tinnitus har blitt verre og det har vært slik en uke. Følelser/ kroppslig reaksjoner: Det er vanskelig og håpløs. Jeg er fortvilt og oppgitt. Føler meg engstelig, anspenthet og nedfor. Automatiske tanker: Hvordan kan jeg klarer å leve videre med denne lyden; Det kommer alltid til å være så ille ; Det kommer til å bli verre i fremtiden ; Lyden kommer ikke til å gå tilbake til sitt vanlige nivå ; Jeg blir dårlig i nervene av denne lyden ; Jeg tenker på hvor forferdige og ubehagelige lydene høres ut Jeg vet at jo høyere tinnitus volum er større er plagen.
47 Prøv å distansere eller skape litt avstand til negative tanker
48 Oppmerksomheten rettet mot til hva som skjer i det øyeblikket bygger på mindfulness-basert kognitiv terapi
49 Oppmerksomt nærvær: Mindfulness Her og nå oppmerksomhet på pusten Pusteankeret: Rette oppmerksomheten på pusten og holde fokus på den Her og nå oppmeksomhet på tanker Å legge merke til negative tanker uten å reagere eller engasjere seg i dem -om å observere snarere enn å reagere Å kunne la negative tanker komme og gå - la dem passere
50 PUSTEØVELSER Daglige, 10 min. øvelser
51 Sett deg godt til rette. Kjenn at du sitter godt på stolen, at føttene er godt plantet på gulvet. Lukk øynene. Begynn å fokusere på pusten. Prøv å puste med magen, og legg merke til hvordan magen går opp og ned, eller inn og ut mens kroppen din puster på egen hånd uten at du trenger å anstrenge deg. Tenk på pusten som en måte å være til stede her og nå. Hvert åndedrett hjelper deg å holde deg i nået.
52
53 Kognitive plager Kognitive funksjonsproblemer
54 Kognitive funksjonsproblemer Plagsom lyd som påvirker oppmerksomhetsfunksjoner i hverdagen
55 Vansker med Oppmerksomhet Pasient erfaring
56 (e.g., if the room has other people having competing conversations greater perceptual demand or if the person dictating the list suddenly lists multiple items without pausing greater cognitive demand)
57 «Etter som jeg har et problem for å høre pga. nedsatt hørsel, anstrenger jeg meg ekstra for å lytte. - Hukommelsen min kan fra tid til annen villede meg og jeg har lite tillitt til min hukommelse» - Men når det er i tillegg bakgrunnslyd eller støy i rommet mister jeg lett oppmerksomhet på den bestemt ting/ tema. Jeg blir fort sliten og da går det utover min oppmerksomhet generelt. - F.eks. når jeg er hjemme å prøve å følge med nyhetene på TV, og samtidig det er bråk i bakgrunnen, selv om lyden på TV var høyt nok, klarer jeg ikke å fokusere på nyhetene, mister jeg lett tråden og husker ikke hva som ble sagt.
58 Ute av oppmerksomhetsfokus A) Redusert oppmerksomhets-kapasitet B) Nedsatt oppmerksomhets-kontroll
59 Redusert oppmerksomhets-kapasitet -Vansker med å holde konsentrasjon over lengre perioder (konsentrasjonsvansker) - Blir lett kognitivt trettbar
60 Kognitiv tretthet I situasjoner fylt av stress og overbelastninger vil man lett oppleve kognitiv tretthet kognitivt trettbarhet over tid: tåler mindre og mindre
61 Nedsatt oppmerksomhets-kontroll Vansker med prospektiv hukommelse Vansker med arbeidshukommelse Vansker med selektiv oppmerksomhet
62 Hukommelse Retrospektiv hukommelse minne for fortidshendelser Prospektiv hukommelse minne for fremtidshendelser Ingen målbar funn knyttet til retrospektive hukommelses-vansker hos pasienter med tinnitus Nedsatt oppmerksomhet ha innvirkning på prospektive hukommelsesvansker hos pasienter med tinnitus
63 Vansker med prospektiv hukommelse: å huske å utføre tilsiktede handlinger i fremtiden Du bestemmer deg for å gjøre noe om et par minutter og deretter glemmer å gjøre det Du har tenkt å ta noe med deg, før du forlater et rom eller på vei ut, men minutter senere legge det bak, selv om at det er foran deg
64 Vansker med arbeidshukommelse: her og nå oppmerksomhet lett lar seg distrahere problemer med å gjøre mer enn en ting om gangen dersom man holder på aktiviteter eller oppgaver som krever mye konsentrasjon avledes man lett vanskelig for å holde seg til ett tema når flere snakker samtidig glemmer hva man holder på med mens man er midt oppi det
65 Selektiv oppmerksomhet evnen til å velge bort noe for bedre å konsentrere seg om noe annet
66 Vansker med selektiv oppmerksomhet Evnen til å overse eller ignorere det som er mindre viktig er svekket
67 Evnen til å rette oppmerksomhet mot relevant informasjon og samtidig overse eller ignorere irrelevant informasjon Selektiv oppmerksomhet
68 Rød Gul Grønn Blå Hvit Sort Sort Grønn Blå Hvit Gul Rød Grønn Blå Hvit Rød Sort Gul Gul Rød Sort Grønn Hvit Blå Blå Hvit Gul Sort Rød Grønn Rød Sort Blå Grønn Gul Hvit Grønn Gul Sort Hvit Blå Rød Hvit Gul Rød Sort Grønn Blå
69 Rød Gul Grønn Blå Hvit Sort Sort Grønn Blå Hvit Gul Rød Grønn Blå Hvit Rød Sort Gul Gul Rød Sort Grønn Hvit Blå Blå Hvit Gul Sort Rød Grønn Rød Sort Blå Grønn Gul Hvit Grønn Gul Sort Hvit Blå Rød Hvit Gul Rød Sort Grønn Blå
70 Gjengi det ordet vs. gjengi den fargen ordet er skrevet ; Stroop-konflikten (Hugdahl et al., 2008)
71 Vansker med selektiv oppmerksomhet vil gjør det vanskeligere for til å ignorere den automatisert tinnitus. Nedsatt selektiv oppmerksomhet Bakgrunns lyd
72 Vansker med selektiv oppmerksomhet kan føre til at virkning av enkle distraksjons-teknikker bli minimalt; som f.eks., «prøver å ikke-lytte til tinnitus» eller «prøver å fokusere på andre lyd enn tinnitus» Nedsatt selektiv oppmerksomhet «prøver å ikke-lytte til tinnitus» -«prøver å fokusere på andre lyd enn tinnitus»
73 Håndtering av kognitive funksjonsproblemer Mestring for å øke viljestyrt oppmerksomhet Oppmerksomhetstrening
74 Redusert oppmerksomhets-kapasitet
75 1) Tilrettelegge hverdagen med innlagte regelmessige pauser Satte opp og bruk en tidsplan Ta regelmessige pauser til fastsatte tider Forebygge kognitiv tretthet
76 2) Tilrettelegge hverdagen med gode planleggingsstrategier Lære strategier for å planlegge fremtidshendelser eller mål Redusere oppgavekompleksiteten for å oppnå mål: på store elle komplekse arbeidsoppgaver, prøv å bryte dem til mindre oppgaver eller enheter Bruk hjelpemidler for å holde orden på tiden, eller for å gi påminnelser og struktur: notatbok, kalender, mobiltelefon
77 3) Kunsten å si nei Flinke til å sette grenser i jobbsammenheng Flinke til å si nei i privatsammenheng Man rett og slett må velge sine kamper Bare kjøre hakk-i-plata-teknikken. Si «jeg forstår deg, men svaret mitt er fortsatt nei»
78 «usynlig handikap» og urealistiske krav fra omgivelsene Hvis dere hadde gått med gips rundt foten, er det neppe noen som ville bedt dere å løpe maraton.
79 Vanskelig å si nei eller sette grenser Jeg fungerte som en sportsbil som har fått større og større motor, men dårligere og dårligere bremser og var i ferd med å møte veggen (Konsernsjef i Janus, Janne Vangen Solheim)
80 Nedsatt oppmerksomhets- kontroll oppmerksomhets-kondisjonsøvelser
81 1) Trene på oppmerksomhetsveksling: trene evnen til å veksle mellom flere informasjonskilder Oppmerksomhetsveksling Bakgrunns lyd
82 Veksle eller skifte oppmerksomhet mellom to ting: skift fokus etter hvert 15 sek. Mellom tall og bokstaver Mellom to indre forestillingsbilder Mellom et indre forestillingsbilde og bakgrunnslyd Mellom et indre forestillingsbilde og tinnitus Mellom bakgrunnslyd og tinnitus
83 Trene på selektiv oppmerksomhet: trene evnen til å overse det som er mindre viktig selektiv oppmerksomhet Bakgrunns lyd
84 Fremhente to indre bilder, mens detalj gjør den ene og ignorere den andre Løse kryssord eller sudoku med bakgrunnsstøy tilstede Å holde et indre bilde, mens man ignorere bakgrunnslyd Baklengs staving eller telling, mens man ignorere tinnitus lyd Å lytte fokusert på ytre lyd eller bakgrunnslyd, mens man ignorere tinnitus lyd
85
Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll.
Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll. Mange ulike tilstander kan forårsake kronisk tinnitus Larmskade (kronisk støyskade eller
DetaljerKronisk tinnitus: terapeutiske tilnærminger. Psykologspesialist Jude Nicholas, Psy.D Spesialist i klinisk nevropykologi, MNPF
Kronisk tinnitus: terapeutiske tilnærminger Psykologspesialist Jude Nicholas, Psy.D Spesialist i klinisk nevropykologi, MNPF Kronisk tinnitus At lyden blir så plagsom at det går utover helsen Kronisk tinnitus
DetaljerMestring ved følgeproblemer av tinnitus
Mestring ved følgeproblemer av tinnitus Psykologspesialist Jude Nicholas, Psy.D Spesialist i klinisk nevropykologi, MNPF oktober, 2016, LMS, Bergen Pusteøvelse (4-4-4 metoden) Pust sakte inn og tell til
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerREAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA
Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerHELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K
HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerAngst og bekymring ved sykdom
Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus Angst og bekymring ved sykdom Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen,
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerOmsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær
Omsorgstretthet Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende reaksjoner når en gang på gang kommer i kontakt med menneskers taps og krenkelseshistorier. Eller tilsvarende når en kommer tett på folks opplevelse
DetaljerKOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET
1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerBruk og stell av høreapparater. Sigrid Hagaseth Haug
Bruk og stell av høreapparater Sigrid Hagaseth Haug Introduksjon Litt om hørselsfunksjonen og hørselstap Litt om geriatri og hørsel Om forskjellige høreapparater Hva et høreapparat består av Hvordan holde
DetaljerC H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N
MENTALE STRATEGIER VED UTMATTELSE OG SYKDOM C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G Når sykdom
DetaljerNedsatt kognitiv funksjon
Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler
Detaljer«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp
«Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak
DetaljerTidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting
Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss
DetaljerEnergityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015
1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det
DetaljerHva er eksamensangst?
EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle
DetaljerCornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW
Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE ATFERD VED DEMENS A. Stemningssymptomer
DetaljerNÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14
NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ Tanker på stram line Stavanger 24.05.14 Arne Repål Ord for dagen Hvordan fungerer hjernen? Sammenhengen mellom tanker og følelser Om å leve livet motstrøms Utviklingen av bevissthet
DetaljerEr dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?
Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse
DetaljerACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S.
22 MUSKELKJEDER OG KOGNITIV TERAPI Sidsel Lombardo, fysioterapeut 24 Etter å ha jobbet åtte år i Frankrike, og deltatt på kurs om Mezieres metoden, fikk jeg mulighet til å lære mer om muskelkjeder og GDS-metoden
DetaljerLivskvalitet og mestring
Livskvalitet og mestring Kristin Marjala, psykologspesialist Tone Westgaard, avdelingsleder Smerteavdelingen, UNN Fagkonferanse nevromuskulære sykdommer 12-13.09.16 Livskvalitet Hva er livskvalitet? Diffust
DetaljerEgenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerHva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerMindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling
Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Anne Sælebakke - 2013 6 Anne Sælebakke - 2011 Gi meg en PAUSE Anne Sælebakke - 2013 Hva
DetaljerÅ leve med traumet som en del av livet
Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerLæring og mestring 2018
Læring og mestring 2018 «Når livet har satt seg i kroppen» (Haugli L, Steen E: Når livet setter seg i kroppen. Oslo 2011. Bazar forlag) Et L og M kurs, utviklet i prosjektet «Stopp en halv-beveg deg- og
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerTraumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen
Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående
DetaljerVelkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet
Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen
DetaljerMøte med mennesker i krise
Møte med mennesker i krise Fagdag for kontorfaglig ansatte på helsestasjoner, 29. januar 2019 Anne-Grethe Myklebust og Siri Toven, RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
DetaljerMADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)
MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Graderingen skal baseres på et klinisk intervju som beveger seg fra bredt formulerte spørsmål om symptomer til mer detaljerte spørsmål som tillater en
DetaljerKRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN
DetaljerSkåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R
Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet
DetaljerNina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk.
Nina ble smertefri med Pust Yoga: -Jeg måtte lære å puste på nytt -Jeg pustet meg frisk 5 Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun
DetaljerInformasjonshefte. Kognitiv Terapi
Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.
DetaljerNår livet blekner om depresjonens dynamikk
Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn
DetaljerMINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved.
MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake Mindful Living. All rights reserved. Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Ø Det motsatte av å være
DetaljerSmittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det?
Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det? Per Isdal 2016 «Smittet av Vold» OM fenomenene sekundærtruamatisering, compassion fattigue og utbrenthet i hjelperrollen OM hvordan arbeidet
DetaljerHva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?
Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"
DetaljerMestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt
DetaljerTre trinn til mental styrke
Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte
DetaljerThis man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.
This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,
DetaljerMusikk og rytme Gir glede og mestring
Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Elizabeth Reiss-Andersen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges
DetaljerAvslutning og veien videre
121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerKrise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland
Krise- og stressmestring på arbeidsplassen NAV Arbeidslivssenter i Oppland Målet for samlingen: Målet for samlingen er å gi deltakerne økt kompetanse og trygghet i møte med ansatte som opplever kriser
Detaljer1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).
Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse
DetaljerThe agency for brain development
The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.
DetaljerVanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?
Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens
DetaljerREHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerNettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU
Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerHDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:
Hvordan føles det å ha Huntingtons sykdom? HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Har du noen gang lurt på hvordan det er å ha Huntingtons
DetaljerIntroduksjon til friskhjulet
Introduksjon til friskhjulet Hvor kommer nakkeplagene fra? Og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller, kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerSenter for livskraft og personlig utvikling YOGA
Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Velkommen til Balanzen Livskraften er knyttet til sjelen vår, den unike delen av oss. Når vi lever i samsvar med vår livskraft vet vi hva meningen med våre
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerOmsorgstretthet egenomsorg
Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst
DetaljerTil deg som ikke får sove
Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerIglo-stafetten IGLO-STAFETTEN. - for et arbeidsliv som inkluderer
IGLO-STAFETTEN IGLO-stafetten er et spill som skal hjelpe dere å finne løsninger på Individ-, Gruppe-, Ledelses- og Organisasjonsnivå. Alle fire nivåer har en viktig rolle i håndteringen av stress. I spillet
DetaljerDepresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.
Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerSpørreskjema om influensa og vaksiner - Barn
1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerBalansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring
Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Kontaktperson: Siri Skollerud Mailadresse: siri.skollerud@statped.no Telefon: 32
DetaljerINSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)
INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:
DetaljerTankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer
DetaljerMestring og egenomsorg
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i
DetaljerFatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
DetaljerAngst en alarmreaksjon (1)
Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når
DetaljerDel 1 Motivasjon og Mål
Del 1 Motivasjon og Mål Denne første måneden skal vi jobbe med motivasjon, og vi skal sette mål for å komme i form. Du kommer først og fremst til å bruke tid på å bli kjent med din egen helse, og vi skal
DetaljerBarn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008
Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan
DetaljerNår mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
DetaljerAttakkforløp HUS 27.05.15
Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder
DetaljerEnergityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi
1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette
DetaljerKom i gang kurs: Selvhevdelse og grensesetting
Kom i gang kurs: Selvhevdelse og grensesetting Agenda Selvfølelse og selvtillit Stress Pause Ivaretagelse av seg selv (grensesetting og selvhevdelse) Verktøy for å styrke selvfølelsen Tilbakemeldinger
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerPALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon
Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte
Detaljer