Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll."

Transkript

1 Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll.

2 Opplevelsen av tinnitus Elin Saurs, Bedre Helse Øresus er ikke bare én lyd, men tre lyder. Den verste og mest dominerende er en konstant høyfrekvent lyd, ikke ulikt lyden av en blits som lader seg opp eller pipingen fra et tv-apparat. Den andre er intenst og høres ut som et gammeldags kjøleskap, mens lyd nummer tre er som et gammeldags diesellokomotiv. Lydene er forferdelig og fryktelig og jeg har ikke kontroll over dem.

3 Kronisk tinnitus kan for mange fortone seg som et «usynlig handikap»

4 Mange ulike tilstander kan forårsake kronisk tinnitus

5 Larmskade (kronisk støyskade eller impulslydskade) Aldersbetinget degenerasjon (Presbyacusis) Hørselsrelaterte genetiske syndrommer Menieres sykdom Otoskelerose Kramper i øremuskelen (tensor tympani) Trykkøkning (perilymfatisk fistel som følge av dykking) Akustikus schwannom (godartet svulst på hørselsnerven) Plutselig hørselsnedsettelse (Sudden deafness) Mellomøre betennelse Infeksjoner i hørselssystemet: meningitt Hodetraume (Commotio cerebri) Strømskader Ototoksiske påvirkninger (løsemiddel eller medikamenter) Somatiske sykdommer (hjerte-karsykdommer, autoimmune sykdommer som revmatoid artritt) Tannsykdommer

6 Et liv med kronisk tinnitus er preget med ulike typer og grader av invalidiserende følgeplager

7 Lydmessige plager Kroppslige plager Kognitive plager Psykiske helseplager

8 Audiologiske vansker: konstant og intens støy, overfølsomhet for lyd, hørselsvansker, lytte vansker Søvnvansker: urolig nattesøvn, innsovningsvansker, tidlig morgenoppvåkning Tretthet: lite overskudd, nedsatt energi, utmattelse Forskjellige symptomer på stress: hodepine, muskelspenninger, muskelsmerter Oppmerksomhetsproblemer: ukonsentrert, lett distré Opplevd minneproblemer: økende glemsomhet Forståelig frustrasjon: irritabilitet, tåler mindre og mindre Forskjellige grader av indre uro: ute av stand til å slappe av, anspenthet, rastløshet, angst symptomer Forskjellige grader av nedstemthet: utilstrekkelighet, fortvilelse, depressive symptomer Redusert fungering i hverdagen: fungerer dårlig i jobben eller privatlivet, sosial tilbaketrekning, sosial isolasjon

9 å høre & å lytte

10 Hvilke følgeplager sliter DU (mest) med?

11 Kronisk tinnitus: sammensatte plager Konsekvensene av plagene Tolkning av plagene

12 Hvorfor blir tinnitus kronisk og plagsom?

13 a) Kronisk tinnitus er en total reaksjon fra hele det auditive systemet

14 Sneglehuset (cochlea) i det indre øret inneholder svært følsomme sanseceller (hårceller) som beveger seg i takt med lydsvingningene Tonotropisk organiseret

15 Måling av hjerneaktivitet

16 Tinnitus en ekte fantom-lyd. Nevralaktivitet i hørsels hjernebarken hos en gruppe pasienter med opplevelse av kronisk tinnitus på høyre øre (Lockwood et. al., 2002)

17 Fantom Lyd: kronisk tinnitus Tonotopisk reorganisering i hørselsbarken ved kronisk tinnitus (Muhlnickel, et. al., 1998)

18 Sammenheng mellom hjerne omorganisering og fantom smerte (Niels Birbaumer et al., 1997)

19 Sammenheng mellom hjerne omorganisering og fantom lyd (Rauschecker et. al., 2010)

20 b) Flere hjerneområder er involvert ved kronisk tinnitus

21 Nevroradiologiske studier viser at bestemte hjerneregioner er mevirkende ved kronisk tinnitus (Mirz et al, 1999; Golm et. al., 2012; De Ridder et al. (2011; Vanneste et. al., 2012: Shmidt et. al., 2013) 1) Hørsels barken: Lyd - Akustisk prosessering (Heschl s gyrus) 2) Limbiske system: Emosjon - Prosessering av negative følelser som redsel & frykt som kan føre til følelsesmessige vansker (ACC, insula & parahippocampal gyrus) 3) Fremre hjernen: Kognisjon - svak styring av oppmerksomhetsprosesser (middle frontal gyrus & DLPFC)

22 Hjernen danner en skjærende disharmoni Dysregulering av hjernefunksjoner Auditory cortex onstant og intenst lyd Nedsatt kognitive funksjoner Negativ tenkning Følelsesmessig belastning Automatisert tinnitus (fantom lyd) med invalidiserende følgeplager

23 Behandlingsprinsippene basert på nevrovitenskapelig forståelse: bedre selvreguleringsfunksjoner

24 Selvregulering Håndtering av lydmessige plager Håndtering av automatisert oppmerksomhet på lyden Håndtering av kognitive funksjonsproblemer Håndtering av negativ tenkning og følelsesmessig belastning Håndtering av stress symptomer og søvnvansker

25

26 a) Negativ tenkning og følelsesmessig belastning

27 Plagsom lyd som skaper stor følelsesmessig belastning og gjør det vanskelig å snu negativ tenkning

28 Plagsom tinnitus kan bli en stor følelsesmessig belastning Opplevelse av kontroll tap eller mangel på kontroll: man ikke kan kontrollere lyden; at det suser hele tiden Opplevelse av frykt usikkerhet og redsel for å skulle leve med den uutholdelig og ubehagelig lyd hele tiden eller resten av livet Opplevelse av stress: lite overskudd men samme forventet krav

29 b) Håndtering av negativ tenkning og følelsesmessig belastning

30 Våkner om morgenen og hører man sin forferdelig og fryktelig tinnitus

31 Hvilke type følelser har dere? - trist? - sint? - vondt? - redd? - fortvilet? - skuffet? - oppgitt?

32 Hvilke tanker har dere i forbindelse med disse følelsene?

33 Hva er deres negative tanker om tinnitus? - Dukker opp katastrofe tanker? - Dukker opp bekymringstanker? - Grubler dere om disse tankene?

34 Prøv å være oppmerksom på din negativ tenkning

35 En aksepterende holdning til trigger tanker eller negativ automatisk tankenes tilstedeværelse

36 Prøv å være oppmerksom på din negativ tenkning

37 Prøv å gi en «merkelapp» til dine negative tanker

38 Mine tanker fungerer som et flue papir fordi det fanger opp alle mine negative tanker.

39 Bekymringstankene mine er som en gyngestol, den gir meg noe å gjøre, men den bringer ikke meg noen steder

40 Jeg opplever at tankene mine presses nedover i en spiral i en negativ retning.

41 Negativ tankespiral Jeg tenker på hvor forferdige og ubehagelige lydene høres ut Jeg vet at jo høyere tinnitus volum er større er plagen Lyden kommer ikke til å gå tilbake til sitt vanlige nivå Det kommer alltid til å være så ille Hvordan kan jeg klarer å leve videre med denne lyden

42 Prøv å håndtere negative «tinnitus» tanker

43 Lære å skille mellom tanker, følelser, kroppslige signaler og handlinger som oppstår i ulike situasjoner Situasjon Tanker, Følelser, Kroppslige reaksjoner

44 Rammeverket for reflekterende observasjon A: Aktiverende hendelsen - Situasjon B: Hendelsens tolkning eller oppfattelse av egne tanker - Tanker C: Konsekvensene av hendelsen forstås på denne måten Følelsesmessige, kroppslige reaksjoner og handlinger som iversettes

45 Registreringsskjema : Problemsituasjon Tankene dine Følelsene/ Kroppslige reaksjonene/ Handlingene

46 Registreringsskjema- eksempel Situasjon: Min tinnitus har blitt verre og det har vært slik en uke. Følelser/ kroppslig reaksjoner: Det er vanskelig og håpløs. Jeg er fortvilt og oppgitt. Føler meg engstelig, anspenthet og nedfor. Automatiske tanker: Hvordan kan jeg klarer å leve videre med denne lyden; Det kommer alltid til å være så ille ; Det kommer til å bli verre i fremtiden ; Lyden kommer ikke til å gå tilbake til sitt vanlige nivå ; Jeg blir dårlig i nervene av denne lyden ; Jeg tenker på hvor forferdige og ubehagelige lydene høres ut Jeg vet at jo høyere tinnitus volum er større er plagen.

47 Prøv å distansere eller skape litt avstand til negative tanker

48 Oppmerksomheten rettet mot til hva som skjer i det øyeblikket bygger på mindfulness-basert kognitiv terapi

49 Oppmerksomt nærvær: Mindfulness Her og nå oppmerksomhet på pusten Pusteankeret: Rette oppmerksomheten på pusten og holde fokus på den Her og nå oppmeksomhet på tanker Å legge merke til negative tanker uten å reagere eller engasjere seg i dem -om å observere snarere enn å reagere Å kunne la negative tanker komme og gå - la dem passere

50 PUSTEØVELSER Daglige, 10 min. øvelser

51 Sett deg godt til rette. Kjenn at du sitter godt på stolen, at føttene er godt plantet på gulvet. Lukk øynene. Begynn å fokusere på pusten. Prøv å puste med magen, og legg merke til hvordan magen går opp og ned, eller inn og ut mens kroppen din puster på egen hånd uten at du trenger å anstrenge deg. Tenk på pusten som en måte å være til stede her og nå. Hvert åndedrett hjelper deg å holde deg i nået.

52

53 Kognitive plager Kognitive funksjonsproblemer

54 Kognitive funksjonsproblemer Plagsom lyd som påvirker oppmerksomhetsfunksjoner i hverdagen

55 Vansker med Oppmerksomhet Pasient erfaring

56 (e.g., if the room has other people having competing conversations greater perceptual demand or if the person dictating the list suddenly lists multiple items without pausing greater cognitive demand)

57 «Etter som jeg har et problem for å høre pga. nedsatt hørsel, anstrenger jeg meg ekstra for å lytte. - Hukommelsen min kan fra tid til annen villede meg og jeg har lite tillitt til min hukommelse» - Men når det er i tillegg bakgrunnslyd eller støy i rommet mister jeg lett oppmerksomhet på den bestemt ting/ tema. Jeg blir fort sliten og da går det utover min oppmerksomhet generelt. - F.eks. når jeg er hjemme å prøve å følge med nyhetene på TV, og samtidig det er bråk i bakgrunnen, selv om lyden på TV var høyt nok, klarer jeg ikke å fokusere på nyhetene, mister jeg lett tråden og husker ikke hva som ble sagt.

58 Ute av oppmerksomhetsfokus A) Redusert oppmerksomhets-kapasitet B) Nedsatt oppmerksomhets-kontroll

59 Redusert oppmerksomhets-kapasitet -Vansker med å holde konsentrasjon over lengre perioder (konsentrasjonsvansker) - Blir lett kognitivt trettbar

60 Kognitiv tretthet I situasjoner fylt av stress og overbelastninger vil man lett oppleve kognitiv tretthet kognitivt trettbarhet over tid: tåler mindre og mindre

61 Nedsatt oppmerksomhets-kontroll Vansker med prospektiv hukommelse Vansker med arbeidshukommelse Vansker med selektiv oppmerksomhet

62 Hukommelse Retrospektiv hukommelse minne for fortidshendelser Prospektiv hukommelse minne for fremtidshendelser Ingen målbar funn knyttet til retrospektive hukommelses-vansker hos pasienter med tinnitus Nedsatt oppmerksomhet ha innvirkning på prospektive hukommelsesvansker hos pasienter med tinnitus

63 Vansker med prospektiv hukommelse: å huske å utføre tilsiktede handlinger i fremtiden Du bestemmer deg for å gjøre noe om et par minutter og deretter glemmer å gjøre det Du har tenkt å ta noe med deg, før du forlater et rom eller på vei ut, men minutter senere legge det bak, selv om at det er foran deg

64 Vansker med arbeidshukommelse: her og nå oppmerksomhet lett lar seg distrahere problemer med å gjøre mer enn en ting om gangen dersom man holder på aktiviteter eller oppgaver som krever mye konsentrasjon avledes man lett vanskelig for å holde seg til ett tema når flere snakker samtidig glemmer hva man holder på med mens man er midt oppi det

65 Selektiv oppmerksomhet evnen til å velge bort noe for bedre å konsentrere seg om noe annet

66 Vansker med selektiv oppmerksomhet Evnen til å overse eller ignorere det som er mindre viktig er svekket

67 Evnen til å rette oppmerksomhet mot relevant informasjon og samtidig overse eller ignorere irrelevant informasjon Selektiv oppmerksomhet

68 Rød Gul Grønn Blå Hvit Sort Sort Grønn Blå Hvit Gul Rød Grønn Blå Hvit Rød Sort Gul Gul Rød Sort Grønn Hvit Blå Blå Hvit Gul Sort Rød Grønn Rød Sort Blå Grønn Gul Hvit Grønn Gul Sort Hvit Blå Rød Hvit Gul Rød Sort Grønn Blå

69 Rød Gul Grønn Blå Hvit Sort Sort Grønn Blå Hvit Gul Rød Grønn Blå Hvit Rød Sort Gul Gul Rød Sort Grønn Hvit Blå Blå Hvit Gul Sort Rød Grønn Rød Sort Blå Grønn Gul Hvit Grønn Gul Sort Hvit Blå Rød Hvit Gul Rød Sort Grønn Blå

70 Gjengi det ordet vs. gjengi den fargen ordet er skrevet ; Stroop-konflikten (Hugdahl et al., 2008)

71 Vansker med selektiv oppmerksomhet vil gjør det vanskeligere for til å ignorere den automatisert tinnitus. Nedsatt selektiv oppmerksomhet Bakgrunns lyd

72 Vansker med selektiv oppmerksomhet kan føre til at virkning av enkle distraksjons-teknikker bli minimalt; som f.eks., «prøver å ikke-lytte til tinnitus» eller «prøver å fokusere på andre lyd enn tinnitus» Nedsatt selektiv oppmerksomhet «prøver å ikke-lytte til tinnitus» -«prøver å fokusere på andre lyd enn tinnitus»

73 Håndtering av kognitive funksjonsproblemer Mestring for å øke viljestyrt oppmerksomhet Oppmerksomhetstrening

74 Redusert oppmerksomhets-kapasitet

75 1) Tilrettelegge hverdagen med innlagte regelmessige pauser Satte opp og bruk en tidsplan Ta regelmessige pauser til fastsatte tider Forebygge kognitiv tretthet

76 2) Tilrettelegge hverdagen med gode planleggingsstrategier Lære strategier for å planlegge fremtidshendelser eller mål Redusere oppgavekompleksiteten for å oppnå mål: på store elle komplekse arbeidsoppgaver, prøv å bryte dem til mindre oppgaver eller enheter Bruk hjelpemidler for å holde orden på tiden, eller for å gi påminnelser og struktur: notatbok, kalender, mobiltelefon

77 3) Kunsten å si nei Flinke til å sette grenser i jobbsammenheng Flinke til å si nei i privatsammenheng Man rett og slett må velge sine kamper Bare kjøre hakk-i-plata-teknikken. Si «jeg forstår deg, men svaret mitt er fortsatt nei»

78 «usynlig handikap» og urealistiske krav fra omgivelsene Hvis dere hadde gått med gips rundt foten, er det neppe noen som ville bedt dere å løpe maraton.

79 Vanskelig å si nei eller sette grenser Jeg fungerte som en sportsbil som har fått større og større motor, men dårligere og dårligere bremser og var i ferd med å møte veggen (Konsernsjef i Janus, Janne Vangen Solheim)

80 Nedsatt oppmerksomhets- kontroll oppmerksomhets-kondisjonsøvelser

81 1) Trene på oppmerksomhetsveksling: trene evnen til å veksle mellom flere informasjonskilder Oppmerksomhetsveksling Bakgrunns lyd

82 Veksle eller skifte oppmerksomhet mellom to ting: skift fokus etter hvert 15 sek. Mellom tall og bokstaver Mellom to indre forestillingsbilder Mellom et indre forestillingsbilde og bakgrunnslyd Mellom et indre forestillingsbilde og tinnitus Mellom bakgrunnslyd og tinnitus

83 Trene på selektiv oppmerksomhet: trene evnen til å overse det som er mindre viktig selektiv oppmerksomhet Bakgrunns lyd

84 Fremhente to indre bilder, mens detalj gjør den ene og ignorere den andre Løse kryssord eller sudoku med bakgrunnsstøy tilstede Å holde et indre bilde, mens man ignorere bakgrunnslyd Baklengs staving eller telling, mens man ignorere tinnitus lyd Å lytte fokusert på ytre lyd eller bakgrunnslyd, mens man ignorere tinnitus lyd

85

Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll.

Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll. Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll. Mange ulike tilstander kan forårsake kronisk tinnitus Larmskade (kronisk støyskade eller

Detaljer

Kronisk tinnitus: terapeutiske tilnærminger. Psykologspesialist Jude Nicholas, Psy.D Spesialist i klinisk nevropykologi, MNPF

Kronisk tinnitus: terapeutiske tilnærminger. Psykologspesialist Jude Nicholas, Psy.D Spesialist i klinisk nevropykologi, MNPF Kronisk tinnitus: terapeutiske tilnærminger Psykologspesialist Jude Nicholas, Psy.D Spesialist i klinisk nevropykologi, MNPF Kronisk tinnitus At lyden blir så plagsom at det går utover helsen Kronisk tinnitus

Detaljer

Mestring ved følgeproblemer av tinnitus

Mestring ved følgeproblemer av tinnitus Mestring ved følgeproblemer av tinnitus Psykologspesialist Jude Nicholas, Psy.D Spesialist i klinisk nevropykologi, MNPF oktober, 2016, LMS, Bergen Pusteøvelse (4-4-4 metoden) Pust sakte inn og tell til

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Psykisk helse og kognisjon

Psykisk helse og kognisjon Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Angst og bekymring ved sykdom

Angst og bekymring ved sykdom Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus Angst og bekymring ved sykdom Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen,

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Omsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær

Omsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær Omsorgstretthet Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende reaksjoner når en gang på gang kommer i kontakt med menneskers taps og krenkelseshistorier. Eller tilsvarende når en kommer tett på folks opplevelse

Detaljer

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Bruk og stell av høreapparater. Sigrid Hagaseth Haug

Bruk og stell av høreapparater. Sigrid Hagaseth Haug Bruk og stell av høreapparater Sigrid Hagaseth Haug Introduksjon Litt om hørselsfunksjonen og hørselstap Litt om geriatri og hørsel Om forskjellige høreapparater Hva et høreapparat består av Hvordan holde

Detaljer

C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N

C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N MENTALE STRATEGIER VED UTMATTELSE OG SYKDOM C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G Når sykdom

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp «Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak

Detaljer

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Hva er eksamensangst?

Hva er eksamensangst? EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle

Detaljer

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE ATFERD VED DEMENS A. Stemningssymptomer

Detaljer

NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14

NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14 NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ Tanker på stram line Stavanger 24.05.14 Arne Repål Ord for dagen Hvordan fungerer hjernen? Sammenhengen mellom tanker og følelser Om å leve livet motstrøms Utviklingen av bevissthet

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S.

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S. 22 MUSKELKJEDER OG KOGNITIV TERAPI Sidsel Lombardo, fysioterapeut 24 Etter å ha jobbet åtte år i Frankrike, og deltatt på kurs om Mezieres metoden, fikk jeg mulighet til å lære mer om muskelkjeder og GDS-metoden

Detaljer

Livskvalitet og mestring

Livskvalitet og mestring Livskvalitet og mestring Kristin Marjala, psykologspesialist Tone Westgaard, avdelingsleder Smerteavdelingen, UNN Fagkonferanse nevromuskulære sykdommer 12-13.09.16 Livskvalitet Hva er livskvalitet? Diffust

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Anne Sælebakke - 2013 6 Anne Sælebakke - 2011 Gi meg en PAUSE Anne Sælebakke - 2013 Hva

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Læring og mestring 2018

Læring og mestring 2018 Læring og mestring 2018 «Når livet har satt seg i kroppen» (Haugli L, Steen E: Når livet setter seg i kroppen. Oslo 2011. Bazar forlag) Et L og M kurs, utviklet i prosjektet «Stopp en halv-beveg deg- og

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående

Detaljer

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen

Detaljer

Møte med mennesker i krise

Møte med mennesker i krise Møte med mennesker i krise Fagdag for kontorfaglig ansatte på helsestasjoner, 29. januar 2019 Anne-Grethe Myklebust og Siri Toven, RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Detaljer

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Graderingen skal baseres på et klinisk intervju som beveger seg fra bredt formulerte spørsmål om symptomer til mer detaljerte spørsmål som tillater en

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk.

Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk. Nina ble smertefri med Pust Yoga: -Jeg måtte lære å puste på nytt -Jeg pustet meg frisk 5 Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved.

MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved. MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake Mindful Living. All rights reserved. Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Ø Det motsatte av å være

Detaljer

Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det?

Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det? Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det? Per Isdal 2016 «Smittet av Vold» OM fenomenene sekundærtruamatisering, compassion fattigue og utbrenthet i hjelperrollen OM hvordan arbeidet

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

Musikk og rytme Gir glede og mestring

Musikk og rytme Gir glede og mestring Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Elizabeth Reiss-Andersen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Krise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland

Krise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland Krise- og stressmestring på arbeidsplassen NAV Arbeidslivssenter i Oppland Målet for samlingen: Målet for samlingen er å gi deltakerne økt kompetanse og trygghet i møte med ansatte som opplever kriser

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med? Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: Hvordan føles det å ha Huntingtons sykdom? HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Har du noen gang lurt på hvordan det er å ha Huntingtons

Detaljer

Introduksjon til friskhjulet

Introduksjon til friskhjulet Introduksjon til friskhjulet Hvor kommer nakkeplagene fra? Og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller, kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Barn i sorg etter langvarig sykdom Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Velkommen til Balanzen Livskraften er knyttet til sjelen vår, den unike delen av oss. Når vi lever i samsvar med vår livskraft vet vi hva meningen med våre

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Iglo-stafetten IGLO-STAFETTEN. - for et arbeidsliv som inkluderer

Iglo-stafetten IGLO-STAFETTEN. - for et arbeidsliv som inkluderer IGLO-STAFETTEN IGLO-stafetten er et spill som skal hjelpe dere å finne løsninger på Individ-, Gruppe-, Ledelses- og Organisasjonsnivå. Alle fire nivåer har en viktig rolle i håndteringen av stress. I spillet

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å

Detaljer

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Kontaktperson: Siri Skollerud Mailadresse: siri.skollerud@statped.no Telefon: 32

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Del 1 Motivasjon og Mål

Del 1 Motivasjon og Mål Del 1 Motivasjon og Mål Denne første måneden skal vi jobbe med motivasjon, og vi skal sette mål for å komme i form. Du kommer først og fremst til å bruke tid på å bli kjent med din egen helse, og vi skal

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette

Detaljer

Kom i gang kurs: Selvhevdelse og grensesetting

Kom i gang kurs: Selvhevdelse og grensesetting Kom i gang kurs: Selvhevdelse og grensesetting Agenda Selvfølelse og selvtillit Stress Pause Ivaretagelse av seg selv (grensesetting og selvhevdelse) Verktøy for å styrke selvfølelsen Tilbakemeldinger

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte

Detaljer