Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll.
|
|
- Theodor Holte
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll.
2 Mange ulike tilstander kan forårsake kronisk tinnitus
3 Larmskade (kronisk støyskade eller impulslydskade) Aldersbetinget degenerasjon (Presbyacusis) Hørselsrelaterte genetiske syndrommer Menieres sykdom Otoskelerose Kramper i øremuskelen (tensor tympani) Trykkøkning (perilymfatisk fistel som følge av dykking) Akustikus schwannom (godartet svulst på hørselsnerven) Plutselig hørselsnedsettelse (Sudden deafness) Mellomøre betennelse Infeksjoner i hørselssystemet: meningitt Hodetraume (Commotio cerebri) Strømskader Ototoksiske påvirkninger (løsemiddel eller medikamenter) Somatiske sykdommer (hjerte-karsykdommer, autoimmune sykdommer som revmatoid artritt) Tannsykdommer
4 Et liv med kronisk tinnitus er preget med ulike typer og grader av invalidiserende følgeplager
5 Lydmessige plager: konstant og intens støy, overfølsomhet for lyd, hørselsvansker, lytte vansker Søvnvansker: urolig nattesøvn, innsovningsvansker, tidlig morgenoppvåkning Tretthet: lite overskudd, nedsatt energi, utmattelse Forskjellige symptomer på stress: hodepine, muskelspenninger, muskelsmerter Oppmerksomhetsproblemer: ukonsentrert, lett distré Opplevd minneproblemer: økende glemsomhet Forståelig frustrasjon: irritabilitet, tåler mindre og mindre Forskjellige grader av indre uro: ute av stand til å slappe av, anspenthet, rastløshet, angst symptomer Forskjellige grader av nedstemthet: utilstrekkelighet, fortvilelse, depressive symptomer Redusert fungering i hverdagen: fungerer dårlig i jobben eller privatlivet, sosial tilbaketrekning, sosial isolasjon
6 å høre & å lytte
7 Hvilke følgeplager sliter DU (mest) med?
8 Hvorfor blir tinnitus kronisk og plagsom?
9 a) Kronisk tinnitus er en total reaksjon fra hele det auditive systemet
10 Sneglehuset (cochlea) i det indre øret inneholder svært følsomme sanseceller (hårceller) som beveger seg i takt med lydsvingningene Tonotropisk organiseret
11 Måling av hjerneaktivitet
12 b) Flere hjerneområder er involvert ved kronisk tinnitus
13 Nevroradiologiske studier viser at bestemte hjerneregioner er involvert ved kronisk tinnitus (Mirz et al, 1999; Golm et. al., 2012; De Ridder et al. (2011; Vanneste et. al., 2012: Shmidt et. al., 2013) 1) Hørsels barken: Lyd - Akustisk prosessering (Heschl s gyrus) 2) Limbiske system: Emosjon - Prosessering av negative følelser som redsel & frykt som kan føre til følelsesmessige vansker (ACC, insula & parahippocampal gyrus) 3) Fremre hjernen: Kognisjon - svak styring av oppmerksomhetsprosesser (middle frontal gyrus & DLPFC)
14 Behandlingsprinsippene basert på nevrovitenskapelig forståelse
15 Behandling av lydmessige plager Håndtering av automatisert oppmerksomhet på lyden Håndtering av kognitive funksjonsproblemer Håndtering av negativ tenkning og følelsesmessig belastning Mestring av stress symptomer og søvnvansker
16 Negativ tenkning og følelsesmessig belastning Plagsom lyd som skaper stor følelsesmessig belastning og gjør det vanskelig å snu negativ tenkning
17 Plagsom tinnitus kan bli en stor følelsesmessig belastning Opplevelse av kontroll tap eller mangel på kontroll: man ikke kan kontrollere lyden; at det suser hele tiden Opplevelse av frykt usikkerhet og redsel for å skulle leve med den uutholdelig og ubehagelig lyd hele tiden eller resten av livet Opplevelse av stress: lite overskudd men samme forventet krav
18 Negative tenkning knyttet til: Bekymringstanker Katastrofetanker Overdreven grubling
19 Bekymringstanker negative forventninger til fremtiden eller fremtidige hendelser ta for gitt at alt kommer til gå galt i fremtiden
20 Bekymringstanker ved plagsom tinnitus Jeg frykter at min tinnitus blir verre i fremtiden Jeg tenker på hvor forferdelige og ubehagelige lydene høres ut nå og frykter at tinnitus blir sterkere og sterkere i fremtiden
21 Katastrofetanker å forvente at det som kommer til å skje er negativt, å forvente at det kommer til å gå galt, uten å overveie andre mulige utfall
22 8 dominerende katastrofetanker fra Fear of Tinnitus Questionnaire (FTQ) 1 At lyden blir verre At jeg må slutte å jobbe At jeg får varige søvnplager At jeg får konsentrasjonsproblemer At jeg ikke fungerer sosialt At jeg får dårligere livskvalitet At hørselen blir dårligere At jeg skal bli gal Hos 25 pasienter med tinnitus v/lms Stavanger (Nicholas & Bø, 2009)
23 Katastroferetanker om konsekvenser av tinnitus lyd og følgeplagene. Hver gang lyden blir sterkere, er jeg overbevist om at jeg kommer aldri til å bli kvitt tinnitus At lyden er vært stabil og uutholdelig over tid overbeviser meg at jeg aldri vil klare å bekjempe plagsom tinnitus
24 Overdreven grubling Er ikke i stand til å slutte å gruble om hvor forferdelig og ubehagelig lyden er Dette fører til sterkere fiksert oppmerksomhet og forlengelse av ubehaget
25 Grublende tanker ved plagsom tinnitus Jeg spør meg ofte hva jeg har gjort for å fortjene min tinnitus Jeg opplever at jeg er ikke i stand til å slutte å gruble om hvor forferdelig og ubehagelig lyden er
26 Håndtering av negativ tenkning og følelsesmessig belastning
27 Våkner om morgenen og hører man sin forferdelig og fryktelig tinnitus
28 Hvilke type følelser har dere? - trist? - sint? - vondt? - redd? - fortvilet? - skuffet? - oppgitt?
29 Hvilke tanker har dere i forbindelse med disse følelsene?
30 Hva er deres negative tanker om tinnitus? - Dukker opp katastrofe tanker? - Dukker opp bekymringstanker? - Grubler dere om disse tankene?
31 Prøv å være oppmerksom på din negativ tenkning
32 En aksepterende holdning til trigger tanker eller negativ automatisk tankenes tilstedeværelse
33 Prøv å være oppmerksom på din negativ tenkning
34 Prøv å gi en «merkelapp» til dine negative tanker
35 Mine tanker fungerer som et flue papir fordi det fanger opp alle mine negative tanker.
36 Bekymringstankene mine er som en gyngestol, den gir meg noe å gjøre, men den bringer ikke meg noen steder
37 Jeg opplever at tankene mine presses nedover i en spiral i en negativ retning.
38 Negativ tankespiral Jeg tenker på hvor forferdige og ubehagelige lydene høres ut Jeg vet at jo høyere tinnitus volum er større er plagen Lyden kommer ikke til å gå tilbake til sitt vanlige nivå Det kommer alltid til å være så ille Hvordan kan jeg klarer å leve videre med denne lyden
39 Prøv å håndtere negative «tinnitus» tanker
40 Lære å skille mellom tanker, følelser, kroppslige signaler og handlinger som oppstår i ulike situasjoner Situasjon Tanker, Følelser, Kroppslige reaksjoner
41 Rammeverket for reflekterende observasjon A: Aktiverende hendelsen - Situasjon B: Hendelsens tolkning eller oppfattelse av egne tanker - Tanker C: Konsekvensene av hendelsen forstås på denne måten Følelsesmessige, kroppslige reaksjoner og handlinger som iversettes
42 Registreringsskjema : Problemsituasjon Tankene dine Følelsene/ Kroppslige reaksjonene/ Handlingene
43 Registreringsskjema- eksempel Situasjon: Min tinnitus har blitt verre og det har vært slik en uke. Følelser/ kroppslig reaksjoner: Det er vanskelig og håpløs. Jeg er fortvilt og oppgitt. Føler meg engstelig, anspenthet og nedfor. Automatiske tanker: Hvordan kan jeg klarer å leve videre med denne lyden; Det kommer alltid til å være så ille ; Det kommer til å bli verre i fremtiden ; Lyden kommer ikke til å gå tilbake til sitt vanlige nivå ; Jeg blir dårlig i nervene av denne lyden ; Jeg tenker på hvor forferdige og ubehagelige lydene høres ut Jeg vet at jo høyere tinnitus volum er større er plagen.
44 Prøv å distansere eller skape litt avstand til negative tanker
45 Oppmerksomheten rettet mot til hva som skjer i det øyeblikket bygger på mindfulness-basert kognitiv terapi
46 Oppmerksomt nærvær: Mindfulness Her og nå oppmerksomhet på pusten Pusteankeret: Rette oppmerksomheten på pusten og holde fokus på den Her og nå oppmeksomhet på tanker Å legge merke til negative tanker uten å reagere eller engasjere seg i dem -om å observere snarere enn å reagere Å kunne la negative tanker komme og gå - la dem passere
47 PUSTEØVELSER Daglige, 10 min. øvelser
48 Sett deg godt til rette. Kjenn at du sitter godt på stolen, at føttene er godt plantet på gulvet. Lukk øynene. Begynn å fokusere på pusten. Prøv å puste med magen, og legg merke til hvordan magen går opp og ned, eller inn og ut mens kroppen din puster på egen hånd uten at du trenger å anstrenge deg. Tenk på pusten som en måte å være til stede her og nå. Hvert åndedrett hjelper deg å holde deg i nået.
49 Kjenn etter hva som skjer her og nå - La tankene flyte fritt-
50 Lukk øynene Legg nå merke til hvilke tanker som dukker opp. Uansett hvilke tanker som dukker opp, og hva de forteller deg, prøv kun å legge merke til dem og erkjenn at de er der
51 Kognitive funksjonsproblemer Plagsom lyd som påvirker oppmerksomhetsfunksjoner i hverdagen
52 «Etter som jeg har et problem for å høre pga. nedsatt hørsel, anstrenger jeg meg ekstra for å lytte. - Hukommelsen min kan fra tid til annen villede meg og jeg har lite tillitt til min hukommelse» - Men når det er i tillegg bakgrunnslyd eller støy i rommet mister jeg lett oppmerksomhet på den bestemt ting/ tema. Jeg blir fort sliten og da går det utover min oppmerksomhet generelt. - F.eks. når jeg er hjemme å prøve å følge med nyhetene på TV, og samtidig det er bråk i bakgrunnen, selv om lyden på TV var høyt nok, klarer jeg ikke å fokusere på nyhetene, mister jeg lett tråden og husker ikke hva som ble sagt.
53 Kognitiv tretthet I situasjoner fylt av stress og overbelastninger vil man lett oppleve kognitiv tretthet kognitivt trettbarhet over tid: tåler mindre og mindre
54 Nedsatt oppmerksomhets-kontroll Vansker med prospektiv hukommelse Vansker med arbeidshukommelse Vansker med selektiv oppmerksomhet
55 Hukommelse Retrospektiv hukommelse minne for fortidshendelser Prospektiv hukommelse minne for fremtidshendelser Ingen målbar funn knyttet til retrospektive hukommelses-vansker hos pasienter med tinnitus Nedsatt oppmerksomhet ha innvirkning på prospektive hukommelsesvansker hos pasienter med tinnitus
56 Vansker med prospektiv hukommelse: å huske å utføre tilsiktede handlinger i fremtiden Du bestemmer deg for å gjøre noe om et par minutter og deretter glemmer å gjøre det Du har tenkt å ta noe med deg, før du forlater et rom eller på vei ut, men minutter senere legge det bak, selv om at det er foran deg
57 Vansker med arbeidshukommelse: her og nå oppmerksomhet lett lar seg distrahere problemer med å gjøre mer enn en ting om gangen dersom man holder på aktiviteter eller oppgaver som krever mye konsentrasjon avledes man lett vanskelig for å holde seg til ett tema når flere snakker samtidig glemmer hva man holder på med mens man er midt oppi det
58 Selektiv oppmerksomhet evnen til å velge bort noe for bedre å konsentrere seg om noe annet
59 1) Tilrettelegge hverdagen med innlagte regelmessige pauser Satte opp og bruk en tidsplan Ta regelmessige pauser til fastsatte tider Forebygge kognitiv tretthet
60 2) Tilrettelegge hverdagen med gode planleggingsstrategier Lære strategier for å planlegge fremtidshendelser eller mål Redusere oppgavekompleksiteten for å oppnå mål: på store elle komplekse arbeidsoppgaver, prøv å bryte dem til mindre oppgaver eller enheter Bruk hjelpemidler for å holde orden på tiden, eller for å gi påminnelser og struktur: notatbok, kalender, mobiltelefon
61 3) Kunsten å si nei Flinke til å sette grenser i jobbsammenheng Flinke til å si nei i privatsammenheng Man rett og slett må velge sine kamper Bare kjøre hakk-i-plata-teknikken. Si «jeg forstår deg, men svaret mitt er fortsatt nei»
62 Hjelpemidler for oppmerksomhetstrening
63 Tinnitus-Hjelper norskutviklet dataprogram til bruk i behandlingsopplegg for pasienter med diagnose tinnitus (Nicholas & Vasstrand, 2015) Gjennom oppmerksomhetstrening, vil Tinnitus-Hjelper lære hjernen til å ignorere distraherende tinnitus, samt øke evnen til selektiv oppmerksomhet Behandling gjennomføres på Internett ved hjelp av PC eller nettbrett (ipad, e.l.) tinnitushjelper.com
64 Hjelper dette mot kronisk tinnitus?
65 Bruke lyd/ Lytte til musikk Fysisk aktivitet/trening /tur gåing Senke aktivitetsnivået/ avspenningsøvelse/unngå mye stress Mindfulness øvelser/ mentalt slappe av Bedre planlegging av hverdagen/sette genser Bruk av kognitive teknikker/snu negative tanker om tinnitus/ unngå katastrofetenkning og koble inn realistiske tanker/ legge seg med en positiv tanke Aktivt anvender oppmerksomhetsvekslingsteknikker/veksle aktivt i tankene /bevisstgjøring av selektiv oppmerksomhet/ Tinnitus-Hjelper
Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll.
Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll. Opplevelsen av tinnitus Elin Saurs, Bedre Helse 16.03.2010 Øresus er ikke bare én lyd,
DetaljerKronisk tinnitus: terapeutiske tilnærminger. Psykologspesialist Jude Nicholas, Psy.D Spesialist i klinisk nevropykologi, MNPF
Kronisk tinnitus: terapeutiske tilnærminger Psykologspesialist Jude Nicholas, Psy.D Spesialist i klinisk nevropykologi, MNPF Kronisk tinnitus At lyden blir så plagsom at det går utover helsen Kronisk tinnitus
DetaljerMestring ved følgeproblemer av tinnitus
Mestring ved følgeproblemer av tinnitus Psykologspesialist Jude Nicholas, Psy.D Spesialist i klinisk nevropykologi, MNPF oktober, 2016, LMS, Bergen Pusteøvelse (4-4-4 metoden) Pust sakte inn og tell til
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerTre trinn til mental styrke
Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte
DetaljerMestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerEnergityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015
1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerInformasjonshefte. Kognitiv Terapi
Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerNÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14
NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ Tanker på stram line Stavanger 24.05.14 Arne Repål Ord for dagen Hvordan fungerer hjernen? Sammenhengen mellom tanker og følelser Om å leve livet motstrøms Utviklingen av bevissthet
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerÅ FORSTÅ ET HØRSELSTAP
Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis, og kanskje oppdager du det ikke selv i starten. Mennesker
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerMestring og egenomsorg
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i
DetaljerDen kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen:
Psykolog Arne Repål Innledning Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger ut informasjon og at vi tolker denne informasjonen.
DetaljerREHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,
Detaljer«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp
«Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak
DetaljerMINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved.
MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake Mindful Living. All rights reserved. Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Ø Det motsatte av å være
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerOm plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?
Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerÅ forstå et hørselstap
Å forstå et hørselstap www.gewa.no Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis slik at du ikke oppdager det før det blir
DetaljerEr dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?
Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
Detaljeri arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE
hørselshemmet cochlea i arbeidslivet tinnitus implantat norsk med ménière tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE tinnitus Opplever du at du trenger mer
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerEnergityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi
1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette
DetaljerUng på godt og vondt
Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerKOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET
1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker
DetaljerLivskvalitet og mestring
Livskvalitet og mestring Kristin Marjala, psykologspesialist Tone Westgaard, avdelingsleder Smerteavdelingen, UNN Fagkonferanse nevromuskulære sykdommer 12-13.09.16 Livskvalitet Hva er livskvalitet? Diffust
DetaljerOmsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær
Omsorgstretthet Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende reaksjoner når en gang på gang kommer i kontakt med menneskers taps og krenkelseshistorier. Eller tilsvarende når en kommer tett på folks opplevelse
DetaljerNettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU
Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS
Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Etablert 1946 108 ansatte (ca. 74 årsverk) Ca. 100 pasienter HSØ (CFS/ME, smerte, hjerte, lunge, post.op, ARR, revma) Raskere tilbake Lillehammer kommune Iver Sørlie
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerAvslutning og veien videre
121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerHELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K
HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq
DetaljerNAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)
NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) I listen nedenfor skal du i hver gruppe finne den setningen som passer best til din tilstand akkurat nå og sette et kryss i ruten som står foran setningen.
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerMestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon
Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang
DetaljerAngst og bekymring ved sykdom
Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus Angst og bekymring ved sykdom Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen,
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerFellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,
DetaljerTankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerHvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02
Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever
DetaljerNina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk.
Nina ble smertefri med Pust Yoga: -Jeg måtte lære å puste på nytt -Jeg pustet meg frisk 5 Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
DetaljerAngst en alarmreaksjon (1)
Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når
DetaljerSentrerende bønn. Innledning
Sentrerende bønn Innledning Sentrerende bønn er en form for kristen meditasjon, nærmere bestemt en kontemplativ meditasjonsform. Hensikten er å åpne opp for kontemplasjon som er en gave fra Gud og tro
DetaljerREAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA
Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN
DetaljerBlokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme
Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Hva er en blokkering? En blokkering er en reaksjon på en vanskelig situasjon hvor man er så stresset at man ikke klarer å tenke eller handle fornuftig.
DetaljerInflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid
Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?
Detaljer1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerHukommelsesvansker ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013
Hukommelsesvansker ved depresjon Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013 Depresjon gir problemer med detaljert hukommelse Mange deprimerte har vansker med detaljert selvbiografisk hukommelse
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerAktiviteter i dagliglivet
Aktiviteter i dagliglivet - Energiøkonomisering Spesialergoterapeut Mari-Anne Myrberget Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner 19.Mai 2014 Energiøkonomisering Energibesparende metoder er en måte å maksimere
DetaljerSF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE
SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE INSTRUKSJON: Dette spørreskjemaet handler om hvordan du ser på din egen helse. Disse opplysningene vil hjelpe oss til å få vite hvordan du har det og hvordan du er i stand til
DetaljerFATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?
FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer
DetaljerInflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid
Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler
DetaljerLæring og mestring 2018
Læring og mestring 2018 «Når livet har satt seg i kroppen» (Haugli L, Steen E: Når livet setter seg i kroppen. Oslo 2011. Bazar forlag) Et L og M kurs, utviklet i prosjektet «Stopp en halv-beveg deg- og
DetaljerDu leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)
Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant
DetaljerNedsatt lydtoleranse
Nedsatt lydtoleranse (overfølsom for lyder) Stein Thomassen www.tinnitus-tips.no Kunnskap gir makt - Øving gjør mester 2012-Q2 Min kunnskap Ikke helse-utdannet Lest bøker av forskere og behandlere Gått
DetaljerMøte med mennesker i krise
Møte med mennesker i krise Fagdag for kontorfaglig ansatte på helsestasjoner, 29. januar 2019 Anne-Grethe Myklebust og Siri Toven, RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
DetaljerNår mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
DetaljerVelkommen til Introkurs
Velkommen til Introkurs Samling 2: Angst og bekymring Hva er angst? Panikkanfall Bekymring, vedvarende uro Pause Mestringsstrategier og råd Hvorfor snakke om angst og bekymring? Mange som tar kontakt med
DetaljerPALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon
Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerVelkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet
Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen
DetaljerKontroll over vedvarende grubling og bekymring
Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Det å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative kvernetanker som kvikksand som
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerKommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?
Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en
DetaljerHva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?
Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"
DetaljerC H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N
MENTALE STRATEGIER VED UTMATTELSE OG SYKDOM C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G Når sykdom
Detaljer3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER
3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER SOM VIL HOLDE DEG STABIL GJENNOM DAGEN www.akaal-yoga.no 1 cc: harold.lloyd - https://www.flickr.com/photos/14434912@n07 Hvorfor? For å kunne forandre noe i livet vårt så må vi
DetaljerSenter for livskraft og personlig utvikling YOGA
Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Velkommen til Balanzen Livskraften er knyttet til sjelen vår, den unike delen av oss. Når vi lever i samsvar med vår livskraft vet vi hva meningen med våre
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerFra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker»
DetaljerMartin Matre Psykolog Sunnaas Sykehus HF
Martin Matre Psykolog Sunnaas Sykehus HF martin.matre@sunnaas.no Innhold Hva er kognisjon og hva menes med kognitive endringer? Ulike typer kognitive vansker (og hva man kan gjøre for å få det bedre).
DetaljerTidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting
Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
Detaljer1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).
Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
Detaljer