Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll."

Transkript

1 Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll.

2 Mange ulike tilstander kan forårsake kronisk tinnitus

3 Larmskade (kronisk støyskade eller impulslydskade) Aldersbetinget degenerasjon (Presbyacusis) Hørselsrelaterte genetiske syndrommer Menieres sykdom Otoskelerose Kramper i øremuskelen (tensor tympani) Trykkøkning (perilymfatisk fistel som følge av dykking) Akustikus schwannom (godartet svulst på hørselsnerven) Plutselig hørselsnedsettelse (Sudden deafness) Mellomøre betennelse Infeksjoner i hørselssystemet: meningitt Hodetraume (Commotio cerebri) Strømskader Ototoksiske påvirkninger (løsemiddel eller medikamenter) Somatiske sykdommer (hjerte-karsykdommer, autoimmune sykdommer som revmatoid artritt) Tannsykdommer

4 Et liv med kronisk tinnitus er preget med ulike typer og grader av invalidiserende følgeplager

5 Lydmessige plager: konstant og intens støy, overfølsomhet for lyd, hørselsvansker, lytte vansker Søvnvansker: urolig nattesøvn, innsovningsvansker, tidlig morgenoppvåkning Tretthet: lite overskudd, nedsatt energi, utmattelse Forskjellige symptomer på stress: hodepine, muskelspenninger, muskelsmerter Oppmerksomhetsproblemer: ukonsentrert, lett distré Opplevd minneproblemer: økende glemsomhet Forståelig frustrasjon: irritabilitet, tåler mindre og mindre Forskjellige grader av indre uro: ute av stand til å slappe av, anspenthet, rastløshet, angst symptomer Forskjellige grader av nedstemthet: utilstrekkelighet, fortvilelse, depressive symptomer Redusert fungering i hverdagen: fungerer dårlig i jobben eller privatlivet, sosial tilbaketrekning, sosial isolasjon

6 å høre & å lytte

7 Hvilke følgeplager sliter DU (mest) med?

8 Hvorfor blir tinnitus kronisk og plagsom?

9 a) Kronisk tinnitus er en total reaksjon fra hele det auditive systemet

10 Sneglehuset (cochlea) i det indre øret inneholder svært følsomme sanseceller (hårceller) som beveger seg i takt med lydsvingningene Tonotropisk organiseret

11 Måling av hjerneaktivitet

12 b) Flere hjerneområder er involvert ved kronisk tinnitus

13 Nevroradiologiske studier viser at bestemte hjerneregioner er involvert ved kronisk tinnitus (Mirz et al, 1999; Golm et. al., 2012; De Ridder et al. (2011; Vanneste et. al., 2012: Shmidt et. al., 2013) 1) Hørsels barken: Lyd - Akustisk prosessering (Heschl s gyrus) 2) Limbiske system: Emosjon - Prosessering av negative følelser som redsel & frykt som kan føre til følelsesmessige vansker (ACC, insula & parahippocampal gyrus) 3) Fremre hjernen: Kognisjon - svak styring av oppmerksomhetsprosesser (middle frontal gyrus & DLPFC)

14 Behandlingsprinsippene basert på nevrovitenskapelig forståelse

15 Behandling av lydmessige plager Håndtering av automatisert oppmerksomhet på lyden Håndtering av kognitive funksjonsproblemer Håndtering av negativ tenkning og følelsesmessig belastning Mestring av stress symptomer og søvnvansker

16 Negativ tenkning og følelsesmessig belastning Plagsom lyd som skaper stor følelsesmessig belastning og gjør det vanskelig å snu negativ tenkning

17 Plagsom tinnitus kan bli en stor følelsesmessig belastning Opplevelse av kontroll tap eller mangel på kontroll: man ikke kan kontrollere lyden; at det suser hele tiden Opplevelse av frykt usikkerhet og redsel for å skulle leve med den uutholdelig og ubehagelig lyd hele tiden eller resten av livet Opplevelse av stress: lite overskudd men samme forventet krav

18 Negative tenkning knyttet til: Bekymringstanker Katastrofetanker Overdreven grubling

19 Bekymringstanker negative forventninger til fremtiden eller fremtidige hendelser ta for gitt at alt kommer til gå galt i fremtiden

20 Bekymringstanker ved plagsom tinnitus Jeg frykter at min tinnitus blir verre i fremtiden Jeg tenker på hvor forferdelige og ubehagelige lydene høres ut nå og frykter at tinnitus blir sterkere og sterkere i fremtiden

21 Katastrofetanker å forvente at det som kommer til å skje er negativt, å forvente at det kommer til å gå galt, uten å overveie andre mulige utfall

22 8 dominerende katastrofetanker fra Fear of Tinnitus Questionnaire (FTQ) 1 At lyden blir verre At jeg må slutte å jobbe At jeg får varige søvnplager At jeg får konsentrasjonsproblemer At jeg ikke fungerer sosialt At jeg får dårligere livskvalitet At hørselen blir dårligere At jeg skal bli gal Hos 25 pasienter med tinnitus v/lms Stavanger (Nicholas & Bø, 2009)

23 Katastroferetanker om konsekvenser av tinnitus lyd og følgeplagene. Hver gang lyden blir sterkere, er jeg overbevist om at jeg kommer aldri til å bli kvitt tinnitus At lyden er vært stabil og uutholdelig over tid overbeviser meg at jeg aldri vil klare å bekjempe plagsom tinnitus

24 Overdreven grubling Er ikke i stand til å slutte å gruble om hvor forferdelig og ubehagelig lyden er Dette fører til sterkere fiksert oppmerksomhet og forlengelse av ubehaget

25 Grublende tanker ved plagsom tinnitus Jeg spør meg ofte hva jeg har gjort for å fortjene min tinnitus Jeg opplever at jeg er ikke i stand til å slutte å gruble om hvor forferdelig og ubehagelig lyden er

26 Håndtering av negativ tenkning og følelsesmessig belastning

27 Våkner om morgenen og hører man sin forferdelig og fryktelig tinnitus

28 Hvilke type følelser har dere? - trist? - sint? - vondt? - redd? - fortvilet? - skuffet? - oppgitt?

29 Hvilke tanker har dere i forbindelse med disse følelsene?

30 Hva er deres negative tanker om tinnitus? - Dukker opp katastrofe tanker? - Dukker opp bekymringstanker? - Grubler dere om disse tankene?

31 Prøv å være oppmerksom på din negativ tenkning

32 En aksepterende holdning til trigger tanker eller negativ automatisk tankenes tilstedeværelse

33 Prøv å være oppmerksom på din negativ tenkning

34 Prøv å gi en «merkelapp» til dine negative tanker

35 Mine tanker fungerer som et flue papir fordi det fanger opp alle mine negative tanker.

36 Bekymringstankene mine er som en gyngestol, den gir meg noe å gjøre, men den bringer ikke meg noen steder

37 Jeg opplever at tankene mine presses nedover i en spiral i en negativ retning.

38 Negativ tankespiral Jeg tenker på hvor forferdige og ubehagelige lydene høres ut Jeg vet at jo høyere tinnitus volum er større er plagen Lyden kommer ikke til å gå tilbake til sitt vanlige nivå Det kommer alltid til å være så ille Hvordan kan jeg klarer å leve videre med denne lyden

39 Prøv å håndtere negative «tinnitus» tanker

40 Lære å skille mellom tanker, følelser, kroppslige signaler og handlinger som oppstår i ulike situasjoner Situasjon Tanker, Følelser, Kroppslige reaksjoner

41 Rammeverket for reflekterende observasjon A: Aktiverende hendelsen - Situasjon B: Hendelsens tolkning eller oppfattelse av egne tanker - Tanker C: Konsekvensene av hendelsen forstås på denne måten Følelsesmessige, kroppslige reaksjoner og handlinger som iversettes

42 Registreringsskjema : Problemsituasjon Tankene dine Følelsene/ Kroppslige reaksjonene/ Handlingene

43 Registreringsskjema- eksempel Situasjon: Min tinnitus har blitt verre og det har vært slik en uke. Følelser/ kroppslig reaksjoner: Det er vanskelig og håpløs. Jeg er fortvilt og oppgitt. Føler meg engstelig, anspenthet og nedfor. Automatiske tanker: Hvordan kan jeg klarer å leve videre med denne lyden; Det kommer alltid til å være så ille ; Det kommer til å bli verre i fremtiden ; Lyden kommer ikke til å gå tilbake til sitt vanlige nivå ; Jeg blir dårlig i nervene av denne lyden ; Jeg tenker på hvor forferdige og ubehagelige lydene høres ut Jeg vet at jo høyere tinnitus volum er større er plagen.

44 Prøv å distansere eller skape litt avstand til negative tanker

45 Oppmerksomheten rettet mot til hva som skjer i det øyeblikket bygger på mindfulness-basert kognitiv terapi

46 Oppmerksomt nærvær: Mindfulness Her og nå oppmerksomhet på pusten Pusteankeret: Rette oppmerksomheten på pusten og holde fokus på den Her og nå oppmeksomhet på tanker Å legge merke til negative tanker uten å reagere eller engasjere seg i dem -om å observere snarere enn å reagere Å kunne la negative tanker komme og gå - la dem passere

47 PUSTEØVELSER Daglige, 10 min. øvelser

48 Sett deg godt til rette. Kjenn at du sitter godt på stolen, at føttene er godt plantet på gulvet. Lukk øynene. Begynn å fokusere på pusten. Prøv å puste med magen, og legg merke til hvordan magen går opp og ned, eller inn og ut mens kroppen din puster på egen hånd uten at du trenger å anstrenge deg. Tenk på pusten som en måte å være til stede her og nå. Hvert åndedrett hjelper deg å holde deg i nået.

49 Kjenn etter hva som skjer her og nå - La tankene flyte fritt-

50 Lukk øynene Legg nå merke til hvilke tanker som dukker opp. Uansett hvilke tanker som dukker opp, og hva de forteller deg, prøv kun å legge merke til dem og erkjenn at de er der

51 Kognitive funksjonsproblemer Plagsom lyd som påvirker oppmerksomhetsfunksjoner i hverdagen

52 «Etter som jeg har et problem for å høre pga. nedsatt hørsel, anstrenger jeg meg ekstra for å lytte. - Hukommelsen min kan fra tid til annen villede meg og jeg har lite tillitt til min hukommelse» - Men når det er i tillegg bakgrunnslyd eller støy i rommet mister jeg lett oppmerksomhet på den bestemt ting/ tema. Jeg blir fort sliten og da går det utover min oppmerksomhet generelt. - F.eks. når jeg er hjemme å prøve å følge med nyhetene på TV, og samtidig det er bråk i bakgrunnen, selv om lyden på TV var høyt nok, klarer jeg ikke å fokusere på nyhetene, mister jeg lett tråden og husker ikke hva som ble sagt.

53 Kognitiv tretthet I situasjoner fylt av stress og overbelastninger vil man lett oppleve kognitiv tretthet kognitivt trettbarhet over tid: tåler mindre og mindre

54 Nedsatt oppmerksomhets-kontroll Vansker med prospektiv hukommelse Vansker med arbeidshukommelse Vansker med selektiv oppmerksomhet

55 Hukommelse Retrospektiv hukommelse minne for fortidshendelser Prospektiv hukommelse minne for fremtidshendelser Ingen målbar funn knyttet til retrospektive hukommelses-vansker hos pasienter med tinnitus Nedsatt oppmerksomhet ha innvirkning på prospektive hukommelsesvansker hos pasienter med tinnitus

56 Vansker med prospektiv hukommelse: å huske å utføre tilsiktede handlinger i fremtiden Du bestemmer deg for å gjøre noe om et par minutter og deretter glemmer å gjøre det Du har tenkt å ta noe med deg, før du forlater et rom eller på vei ut, men minutter senere legge det bak, selv om at det er foran deg

57 Vansker med arbeidshukommelse: her og nå oppmerksomhet lett lar seg distrahere problemer med å gjøre mer enn en ting om gangen dersom man holder på aktiviteter eller oppgaver som krever mye konsentrasjon avledes man lett vanskelig for å holde seg til ett tema når flere snakker samtidig glemmer hva man holder på med mens man er midt oppi det

58 Selektiv oppmerksomhet evnen til å velge bort noe for bedre å konsentrere seg om noe annet

59 1) Tilrettelegge hverdagen med innlagte regelmessige pauser Satte opp og bruk en tidsplan Ta regelmessige pauser til fastsatte tider Forebygge kognitiv tretthet

60 2) Tilrettelegge hverdagen med gode planleggingsstrategier Lære strategier for å planlegge fremtidshendelser eller mål Redusere oppgavekompleksiteten for å oppnå mål: på store elle komplekse arbeidsoppgaver, prøv å bryte dem til mindre oppgaver eller enheter Bruk hjelpemidler for å holde orden på tiden, eller for å gi påminnelser og struktur: notatbok, kalender, mobiltelefon

61 3) Kunsten å si nei Flinke til å sette grenser i jobbsammenheng Flinke til å si nei i privatsammenheng Man rett og slett må velge sine kamper Bare kjøre hakk-i-plata-teknikken. Si «jeg forstår deg, men svaret mitt er fortsatt nei»

62 Hjelpemidler for oppmerksomhetstrening

63 Tinnitus-Hjelper norskutviklet dataprogram til bruk i behandlingsopplegg for pasienter med diagnose tinnitus (Nicholas & Vasstrand, 2015) Gjennom oppmerksomhetstrening, vil Tinnitus-Hjelper lære hjernen til å ignorere distraherende tinnitus, samt øke evnen til selektiv oppmerksomhet Behandling gjennomføres på Internett ved hjelp av PC eller nettbrett (ipad, e.l.) tinnitushjelper.com

64 Hjelper dette mot kronisk tinnitus?

65 Bruke lyd/ Lytte til musikk Fysisk aktivitet/trening /tur gåing Senke aktivitetsnivået/ avspenningsøvelse/unngå mye stress Mindfulness øvelser/ mentalt slappe av Bedre planlegging av hverdagen/sette genser Bruk av kognitive teknikker/snu negative tanker om tinnitus/ unngå katastrofetenkning og koble inn realistiske tanker/ legge seg med en positiv tanke Aktivt anvender oppmerksomhetsvekslingsteknikker/veksle aktivt i tankene /bevisstgjøring av selektiv oppmerksomhet/ Tinnitus-Hjelper

Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll.

Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll. Kronisk tinnitus lyd: Oppleves som konstant og intenst. Beskrives som forferdelig, fryktelig og ikke å ha kontroll. Opplevelsen av tinnitus Elin Saurs, Bedre Helse 16.03.2010 Øresus er ikke bare én lyd,

Detaljer

Kronisk tinnitus: terapeutiske tilnærminger. Psykologspesialist Jude Nicholas, Psy.D Spesialist i klinisk nevropykologi, MNPF

Kronisk tinnitus: terapeutiske tilnærminger. Psykologspesialist Jude Nicholas, Psy.D Spesialist i klinisk nevropykologi, MNPF Kronisk tinnitus: terapeutiske tilnærminger Psykologspesialist Jude Nicholas, Psy.D Spesialist i klinisk nevropykologi, MNPF Kronisk tinnitus At lyden blir så plagsom at det går utover helsen Kronisk tinnitus

Detaljer

Mestring ved følgeproblemer av tinnitus

Mestring ved følgeproblemer av tinnitus Mestring ved følgeproblemer av tinnitus Psykologspesialist Jude Nicholas, Psy.D Spesialist i klinisk nevropykologi, MNPF oktober, 2016, LMS, Bergen Pusteøvelse (4-4-4 metoden) Pust sakte inn og tell til

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Psykisk helse og kognisjon

Psykisk helse og kognisjon Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide

Detaljer

NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14

NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14 NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ Tanker på stram line Stavanger 24.05.14 Arne Repål Ord for dagen Hvordan fungerer hjernen? Sammenhengen mellom tanker og følelser Om å leve livet motstrøms Utviklingen av bevissthet

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis, og kanskje oppdager du det ikke selv i starten. Mennesker

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen:

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen: Psykolog Arne Repål Innledning Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger ut informasjon og at vi tolker denne informasjonen.

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp «Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak

Detaljer

MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved.

MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved. MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake Mindful Living. All rights reserved. Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Ø Det motsatte av å være

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Å forstå et hørselstap

Å forstå et hørselstap Å forstå et hørselstap www.gewa.no Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis slik at du ikke oppdager det før det blir

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE hørselshemmet cochlea i arbeidslivet tinnitus implantat norsk med ménière tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE tinnitus Opplever du at du trenger mer

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker

Detaljer

Livskvalitet og mestring

Livskvalitet og mestring Livskvalitet og mestring Kristin Marjala, psykologspesialist Tone Westgaard, avdelingsleder Smerteavdelingen, UNN Fagkonferanse nevromuskulære sykdommer 12-13.09.16 Livskvalitet Hva er livskvalitet? Diffust

Detaljer

Omsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær

Omsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær Omsorgstretthet Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende reaksjoner når en gang på gang kommer i kontakt med menneskers taps og krenkelseshistorier. Eller tilsvarende når en kommer tett på folks opplevelse

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Etablert 1946 108 ansatte (ca. 74 årsverk) Ca. 100 pasienter HSØ (CFS/ME, smerte, hjerte, lunge, post.op, ARR, revma) Raskere tilbake Lillehammer kommune Iver Sørlie

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) I listen nedenfor skal du i hver gruppe finne den setningen som passer best til din tilstand akkurat nå og sette et kryss i ruten som står foran setningen.

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

Angst og bekymring ved sykdom

Angst og bekymring ved sykdom Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus Angst og bekymring ved sykdom Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen,

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever

Detaljer

Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk.

Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk. Nina ble smertefri med Pust Yoga: -Jeg måtte lære å puste på nytt -Jeg pustet meg frisk 5 Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Sentrerende bønn. Innledning

Sentrerende bønn. Innledning Sentrerende bønn Innledning Sentrerende bønn er en form for kristen meditasjon, nærmere bestemt en kontemplativ meditasjonsform. Hensikten er å åpne opp for kontemplasjon som er en gave fra Gud og tro

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Hva er en blokkering? En blokkering er en reaksjon på en vanskelig situasjon hvor man er så stresset at man ikke klarer å tenke eller handle fornuftig.

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Hukommelsesvansker ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013

Hukommelsesvansker ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013 Hukommelsesvansker ved depresjon Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013 Depresjon gir problemer med detaljert hukommelse Mange deprimerte har vansker med detaljert selvbiografisk hukommelse

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Aktiviteter i dagliglivet

Aktiviteter i dagliglivet Aktiviteter i dagliglivet - Energiøkonomisering Spesialergoterapeut Mari-Anne Myrberget Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner 19.Mai 2014 Energiøkonomisering Energibesparende metoder er en måte å maksimere

Detaljer

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE INSTRUKSJON: Dette spørreskjemaet handler om hvordan du ser på din egen helse. Disse opplysningene vil hjelpe oss til å få vite hvordan du har det og hvordan du er i stand til

Detaljer

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din? FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler

Detaljer

Læring og mestring 2018

Læring og mestring 2018 Læring og mestring 2018 «Når livet har satt seg i kroppen» (Haugli L, Steen E: Når livet setter seg i kroppen. Oslo 2011. Bazar forlag) Et L og M kurs, utviklet i prosjektet «Stopp en halv-beveg deg- og

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Nedsatt lydtoleranse

Nedsatt lydtoleranse Nedsatt lydtoleranse (overfølsom for lyder) Stein Thomassen www.tinnitus-tips.no Kunnskap gir makt - Øving gjør mester 2012-Q2 Min kunnskap Ikke helse-utdannet Lest bøker av forskere og behandlere Gått

Detaljer

Møte med mennesker i krise

Møte med mennesker i krise Møte med mennesker i krise Fagdag for kontorfaglig ansatte på helsestasjoner, 29. januar 2019 Anne-Grethe Myklebust og Siri Toven, RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Detaljer

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige

Detaljer

Velkommen til Introkurs

Velkommen til Introkurs Velkommen til Introkurs Samling 2: Angst og bekymring Hva er angst? Panikkanfall Bekymring, vedvarende uro Pause Mestringsstrategier og råd Hvorfor snakke om angst og bekymring? Mange som tar kontakt med

Detaljer

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen

Detaljer

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Det å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative kvernetanker som kvikksand som

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N

C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N MENTALE STRATEGIER VED UTMATTELSE OG SYKDOM C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G Når sykdom

Detaljer

3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER

3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER 3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER SOM VIL HOLDE DEG STABIL GJENNOM DAGEN www.akaal-yoga.no 1 cc: harold.lloyd - https://www.flickr.com/photos/14434912@n07 Hvorfor? For å kunne forandre noe i livet vårt så må vi

Detaljer

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Velkommen til Balanzen Livskraften er knyttet til sjelen vår, den unike delen av oss. Når vi lever i samsvar med vår livskraft vet vi hva meningen med våre

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker»

Detaljer

Martin Matre Psykolog Sunnaas Sykehus HF

Martin Matre Psykolog Sunnaas Sykehus HF Martin Matre Psykolog Sunnaas Sykehus HF martin.matre@sunnaas.no Innhold Hva er kognisjon og hva menes med kognitive endringer? Ulike typer kognitive vansker (og hva man kan gjøre for å få det bedre).

Detaljer

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer