TILSYNSRAPPORT. Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning. Bamble kommune Barnehage- og utdanningsavdelingen

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning Bamble kommune Barnehage- og utdanningsavdelingen

2 Innhold 1. Tema for tilsynet: Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning og forsvarlig system for å ivareta dette 1.1 Hovedtema og undertema.... s Formålet med tilsynet... s Gjennomføring av tilsynet 2.1 Rettslig grunnlag. s Tilsynsform s Dokumentgrunnlag for konklusjonene i tilsynet. s Gangen i tilsynet. s Kontrollområde I: Planlegging av spesialundervisningen 3.1 Rettslige krav s Dokumentasjon.. s Vurdering og konklusjon.. s Kontrollområde II: Gjennomføring av spesialundervisningen 4.1 Rettslige krav.. s Dokumentasjon s Vurdering og konklusjon s Kontrollområde III: Forsvarlig system for å avdekke om forhold er i strid med lov og forskrift. 5.1 Rettslige krav... s Dokumentasjon.. s Vurdering og konklusjon. s Pålegg om endring. s Oppfølging av tilsynsresultatet krav om egenerklæring. s Klageadgang.. s. 11 Vedlegg 1: Oversikt over innsendt dokumentasjon.. s. 12 Vedlegg 2: Oversikt over de som er intervjuet. s. 13 2

3 1. Tema for tilsynet: Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning 1.1 Hovedtema og undertema Hovedbestemmelsen for retten til spesialundervisning finnes i opplæringsloven 5-1. Utgangspunktet for planleggingen av spesialundervisningen er enkeltvedtaket der kommunen skal stadfeste retten etter 5-1. Enkeltvedtaket skal være så tydelig at det ikke er tvil om hvilket opplæringstilbud eleven skal få. Før kommunen kan fatte enkeltvedtak om spesialundervisning, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av de særlige behova til eleven. Vurderingen skal vise om eleven har behov for spesialundervisning og hvilket opplæringstilbud som bør gis, jf. 5-3 første ledd. Den sakkyndige vurderingen skal bl.a. vurdere og ta standpunkt til elevens utbytte av den ordinære undervisningen, beskrive lærevansker, vise realistiske opplæringsmål, ta stilling til om skolen kan hjelpe eleven innenfor det ordinære opplæringstilbudet og hva slags opplæringstilbud som vil være forsvarlig, jf. 5-3 andre ledd. Hvis enkeltvedtaket avviker fra sakkyndig vurdering, kreves det en særskilt begrunnelse, jf. 5-3 fjerde ledd. Reglene som kontrolleres i dette tilsynet må ses i sammenheng med de ovennevnte bestemmelsene. Det rettslige grunnlaget for tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier: plikten skolen har til å utarbeide individuell opplæringsplan (IOP) for elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning første ledd plikten skolen har til hvert halvår å gi en oversikt over den opplæringen eleven har fått samt en vurdering av utviklingen til eleven andre ledd plikten skoleeier har til å avdekke om forhold er i strid med lov eller forskrift etter andre ledd, i dette tilsynet begrenset til kapittel Formålet med tilsynet Det overordna målet med tilsynet er å bidra til å styrke elevenes rett til et forsvarlig opplæringstilbud der tiltak iverksettes og gjennomføres slik det er fattet enkeltvedtak om. Elever som får spesialundervisning skal ha det samme totale undervisningstimetallet som gjelder for andre elever, og prinsippet om likeverdig opplæring er utgangspunktet for vurderingen av innholdet i retten til spesialundervisning. 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Rettslig grunnlag Etter opplæringsloven 14-1 andre ledd har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Denne retten er delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. 2.2 Tilsynsform Tilsynet ble gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon og intervju med sentralt plasserte personer i organisasjonen for å verifisere om rutiner, prosedyrer og instrukser blir 3

4 fulgt opp i praksis. Fra tilsynsmyndigheten deltok Solrun Nistad Fleischer, Synne L. Hobæk Ose og Berit Moen, sistnevnte som tilsynsleder. 2.3 Dokumentgrunnlag for konklusjonene i tilsynet For å få kunnskap om planleggingen og gjennomføringen av spesialundervisningen tilfredsstiller lovens krav, er det i tillegg til individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter også innhentet sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak. Fylkesmannen har bedt om seks elevmapper fra hver av de to skolene som har deltatt i tilsynet. 2.4 Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon datert Mottak av dokumentasjon og redegjørelse Åpningsmøte Intervjuer med 8 personer Varsel om vedtak og foreløpig rapport Sluttmøte Frist for tilbakemelding på varsel om vedtak og foreløpig rapport Kontrollområde I: Planlegging av spesialundervisningen Det er skolen som skal sørge for at elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen får oppfylt sin rett til spesialundervisning. Skolen vil i denne sammenheng være skoleeier, skoleledelse og de ansatte ved skolen. 3.1 Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med planleggingen av undervisningen finnes i 5-5 første ledd. Skolen skal hvert år utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for elever som har vedtak om spesialundervisning. IOP skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan den skal drives. Planen skal være utarbeidet så snart som mulig etter at enkeltvedtak er fattet. IOP skal samsvare med enkeltvedtaket i omfanget, organiseringen og innholdet av opplæringen. Med innhold menes hvilke fag det gjelder og om det er avvik fra kunnskapsmålene i læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). IOP skal omfatte kriterier for måloppnåelse. Skolen må også sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringen. Det skal framgå av IOPen i hvilke fag og deler av fag det skal gis spesialundervisning, og i hvilke fag eleven skal følge den ordinære undervisningen. 3.2 Dokumentasjon Enhet for skole og barnehage har laget en kvalitetsprosedyre som beskriver rutiner vedrørende ekstra ressurser til spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp og enkeltvedtak. Vi har gransket til sammen 12 elevmapper. Alle elever med enkeltvedtak om spesialundervisning som Fylkesmannen har kontrollert i dette tilsynet har individuell opplæringsplan. 4

5 Skolene har sine egne frister i henholdsvis mai og juni for når forslag til IOP for neste skoleår skal være ferdig. De IOPene som er datert før enkeltvedtaket er fattet baserer seg på siste halvårsrapport. Enkelte IOPer er datert flere måneder etter at enkeltvedtaket er fattet. Enkeltvedtakene følger et ferdig oppsett med stort sett standardiserte formuleringer. De inneholder en presisering av omfanget av spesialundervisningen, men ikke noe spesifikt om innholdet i elevens opplæringstilbud eller hvordan den eksakt skal organiseres. I vedtakene vises det til flere punkter som beslutningen baserer seg på, blant annet er tilrådingen fra PPT nevnt. I fire av tolv IOPer samsvarer ikke innholdet med tilrådingene i sakkyndig vurdering. Det er ikke grunnlag for dette i enkeltvedtakene. To av vedtakene gir avkorting i tildelte timer, ett vedtak følger ikke tilrådingene men velger en annen løsning. I redegjørelse fra den ene skolen sies det at det er iverksatt enkelte alternative opplæringstiltak for noen få elever med vedtak om spesialundervisning, og at det skal fremkomme i IOP. Et av tiltakene er opplæring på gård og gjelder fire elever. Fra denne skolen er det et av vedtakene, inklusiv IOP, som ikke omhandler tiltak på en alternativ opplæringsarena, selv om det er dokumentert i to halvårsrapporter at eleven har gjennomført dette en dag i uken. I mal for IOP er det en rubrikk med overskriften: Tiltak/organisering. I enkeltvedtakene er det i hovedsak henvist til fleksibel organisering. Dette blir ikke presisert i noen av opplæringsplanene. 3.3 Vurdering og konklusjon Grunnlaget for planleggingen av spesialundervisningen Før det kan fattes enkeltvedtak om spesialundervisning må det foreligge en sakkyndig vurdering. Alle de sakkyndige vurderingene vi har gransket tilfredsstiller lovkravene som er definert i 5-3. Utgangspunktet for planleggingen av spesialundervisningen skal finnes i enkeltvedtaket. Forvaltningsloven stiller krav til hvordan enkeltvedtak skal utformes, blant annet krav til begrunnelse. Enkeltvedtaket må si noe om elevenes behov og hva som er et forsvarlig opplæringstilbud for den aktuelle eleven. Det skal blant annet si noe om innholdet i opplæringen, den organisatoriske gjennomføringen og omfanget av ulike støttetiltak. I enkeltvedtakene fra de to skolene vi har undersøkt blir det oppgitt et konkret antall timer til spesialundervisning med pedagog og/eller hjelp av assistent. Det betyr en presisering både av omfang og kompetanse. I enkeltvedtakene tas det ikke stilling til innholdet i opplæringen eller hvordan den skal drives. I vedtakene er det en punktvis henvisning til hva skolene har lagt til grunn for vedtaket. Ingen av punktene er nærmere utdypet. Fylkesmannen mener at avsnittet kan leses på flere måter. På den ene siden ser vi at enkeltvedtaket i det første punktet viser til at PP-tjenestens tilråding er lagt til grunn for vedtaket. I saker der det fattes enkeltvedtak som er i tråd med PP-tjenestens tilråding, kan det være tilstrekkelig å vise til at denne legges til grunn i sin helhet. 5

6 Dette første punktet kan imidlertid se ut til å være kun ett av flere likeverdige momenter eller hensyn som skolen skal veie opp mot hverandre i vurderingen for vedtaket. Hvis man leser avsnittet på denne måten, står det ikke like tydelig at PP-tjenestens tilrådning uavkortet inngår i vedtaket. Fylkesmannen kan ikke se at det går klart frem av enkeltvedtakene at det er PP-tjenestens tilrådning i sin helhet som er lagt til grunn. Enhet for skole presiserer imidlertid i sin kvalitetsprosedyre at IOP skal utarbeides med utgangspunkt i enkeltvedtak og sakkyndig vurdering. Fylkesmannen registrerer at de individuelle opplæringsplanene i stor grad følger tilrådingene i den sakkyndige vurderingen. Målene for opplæringen er hentet ut av PPTs konkrete råd, og de er utformet med kriterier for måloppnåelse. Fylkesmannen vurderer det slik at henvisningen i enkeltvedtakene til PPTs tilråding er tilstrekkelig, og at vedtakene dermed er gyldige. Fylkesmannen vil likevel be kommunen vurdere en opprydning i enkeltvedtakene slik at de blir så tydelig og klare at det ikke er tvil om hvilket opplæringstilbud eleven skal få. I fire av enkeltvedtakene samsvarer ikke omfanget/innholdet med det PP-tjenesten har tilrådd. I de sakene der enkeltvedtaket avviker fra den sakkyndige vurderingen, stiller forvaltningsloven 24 et klart krav til begrunnelse, og begrunnelsens innhold er nærmere beskrevet i 25. I tillegg følger det av opplæringsloven 5-3 siste ledd at begrunnelsen i vedtaket skal vise hvorfor kommunen mener at eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller retten etter 5-1. En slik begrunnelse finnes ikke i disse fire vedtakene. I en av sakene har eleven fått et annet tilbud enn det som er forutsatt i sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Dette alternative tilbudet er heller ikke omtalt i IOP. To halvårsrapporter viser imidlertid at eleven har vært utplassert på en gård en dag i uken. I redegjørelsen fra skolen om arbeidet med å sikre tilpasset opplæring og spesialundervisning står det at det er iverksatt enkelte alternative opplæringstiltak for noen få elever med vedtak om spesialundervisning, og at dette skal framkomme i den enkelte elevs IOP. Skolen kan ikke fritt ta elever ut av opplæringen. I hvilken grad skolen kan gjøre dette, avhenger av bl.a. enkeltvedtak om spesialundervisning. Hvis en elev skal tas ut av opplæringen må dette tas inn i enkeltvedtaket, jf. Rundskriv Udir Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen. Kravet til enkeltvedtaket er at det må klart og tydelig fastsette hvilket opplæringstilbud eleven skal ha. Vedtaket forutsetter sakkyndig vurdering, og at PPT tar stilling til hvilken opplæring som vil gi et forsvarlig opplæringstilbud, herunder organiseringen av opplæringen. Hvis enkeltvedtaket avviker fra den sakkyndige vurderingen er det - som nevnt over - en særskilt begrunnelsesplikt. En slik begrunnelse finnes ikke i dette vedtaket. Etter det som framgår av redegjørelsen fra skolen har Fylkesmannen grunn til å tro at dette kan gjelde flere elever. KONKLUSJON De enkeltvedtakene som kommunen har fattet der omfanget av eller innholdet i spesialundervisningen ikke samsvarer med sakkyndig tilråding, tilfredsstiller ikke kravet til særskilt begrunnelse. Etter Fylkesmannens vurdering er ikke kravet i opplæringsloven 5-3 siste ledd oppfylt. 6

7 Ferdigstillelse av IOP I enkeltvedtakene Fylkesmannen har gjennomgått er ikke innhold og organisering spesifisert. Det vises til at skolen skal utarbeide IOP. Det betyr, slik Fylkesmannen ser det, at IOPen blir en vesentlig del av enkeltvedtaket. Når IOP ikke ferdigstilles - i flere tilfeller - før måneder etter at enkeltvedtaket er fattet, kan det reises tvil om eleven helt fra skolestart om høsten, får den spesialundervisningen som er bestemt i enkeltvedtaket. Siden elevene det gjelder har hatt spesialundervisning tidligere, og det dermed finnes en gammel IOP, ser Fylkesmannen det som sannsynlig at disse elevene har fått spesialundervisning allerede fra skolestart i august. Imidlertid reiser det seg et spørsmål om kvalitetssikring av tiltakene. Halvårsrapporten skal være med å danne grunnlaget for neste års IOP. Her kan det være beskrevet nødvendige endringer som dermed ikke blir vurdert i tide og tatt hensyn til ved skolestart i august. KONKLUSJON Flere IOPer blir ikke ferdigstilt i henhold til skolenes egne rutiner. Dette kan føre til at spesialundervisningen for enkelte elever ikke blir kvalitetssikret den første tiden i det nye skoleåret. Dette er likevel ikke, etter Fylkesmannens vurdering, grunnlag for avvik. Grunnen er at halvårsrapportene i stor grad dokumenterer at spesialundervisning er gjennomført. Fylkesmannen vil likevel minne kommunen om at IOP skal utarbeides uten ugrunnet opphold etter at enkeltvedtak er fattet. Hvordan spesialundervisningen skal drives - organiseringsmåter I malen for IOP som skolene benytter er det en rubrikk med overskriften: Tiltak/organisering. Fylkesmannen kan ikke se at skolene vi undersøkte presiserer organiseringen av spesialundervisningen for den enkelte elev i noen av IOPene. I enkelte IOPer vises det til en fleksibel organisering, som i enkeltvedtaket. Vi kan ikke se at denne praksisen oppfyller kravet til presisjon når det ikke står noe om eller når eleven skal ha enetimer, være i liten gruppe eller motta spesialundervisningen i klassen, slik opplistingen av de ulike alternativene gir mulighet for. Da blir det vanskelig å vite hva som skal etterprøves for å finne ut om eleven fullt ut har mottatt den spesialundervisningen som er tildelt i enkeltvedtaket. Planen skal vise hvordan spesialundervisningen skal organiseres - det vil si gjennomføres i praksis. KONKLUSJON I de individuelle opplæringsplanene er det ikke tydelig nok presisert hvordan spesialundervisningen skal drives. Etter Fylkesmannens vurdering er ikke kravet i opplæringsloven 5-5 første ledd oppfylt. Innholdet i tilbudet om spesialundervisning Tiltakene i IOP skal gjenspeile tilrådingene i sakkyndig vurdering dersom ikke kommunen har fattet enkeltvedtak om noe annet med en særskilt begrunnelse for dette. For at sakkyndig vurdering skal kunne legges til grunn i enkeltvedtaket, forutsettes det at sakkyndig vurdering er tilstrekkelig klar. De sakkyndige vurderingene Fylkesmannen har gransket oppfyller alle kriterier som loven oppstiller. Fylkesmannen har også funnet at skolene i stor grad følger tilrådingene fra PPT. Det er i alle IOPene satt opp kriterier for måloppnåelse. 7

8 KONKLUSJON Fylkesmannen konstaterer at skolene har en god praksis i den skriftlige utforming av tiltak som samsvarer med PPTs tilråding. 4. Kontrollområde II: Gjennomføring av spesialundervisningen 4.1 Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med gjennomføringen av undervisningen finnes i 5-5 andre ledd. Skolen skal hvert halvår rapportere om gjennomføringen og resultatet av spesialundervisningen. Rapporten skal innehold en skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av utviklingen til eleven. Vurderingen må skje med bakgrunn i IOP og de mål som er satt for eleven. Dette skal gi grunnlag for å vurdere om spesialundervisningen kan avsluttes, bør endres eller videreføres. Halvårsrapportene skal sendes til eleven eller foreldrene til eleven og til kommunen. 4.2 Dokumentasjon Enhet for skole presiserer i sin kvalitetsprosedyre at Halvårsrapportene er en vurdering av hvilket læringsutbytte eleven har hatt av den spesialpedagogiske opplæringen, samt en vurdering av kvaliteten på det spesialpedagogiske tilbudet eleven har fått. For alle elever med enkeltvedtak om spesialundervisning som Fylkesmannen har kontrollert i dette tilsynet, bortsett fra en, har det blitt utarbeidet halvårsrapporter. Malen for halvårsrapportering som kommunen benytter viser hva det skal rapporteres om. Overskriftene er: beskriv i hvilken grad barnet/eleven har lykkes i forhold til hovedmålene i IOP beskriv i hvilken grad barnet/eleven har lykkes i forhold til delmålene i IOP Hvilke tiltak har gitt eleven suksess Hvordan har spesialundervisningen vært organisert Målsettinger for neste halvår og forslag til endringer/nye tiltak Den ene skolen opplyser at de har en egen rutine med avviksmeldinger hver uke for spesialundervisning som ikke er gjennomført. Det er ett skjema for spes.ped.timer og ett for assistenttimer. Resultatet legges inn i et xls-skjema av en hovedansvarlig ved skolen. Skolen begrunner bortfall av timer med mye sykdom i personalet, men er i gang med å ta igjen timer. Skolen har nå fått fast vikar, men de opplyser at det er krevende å erstatte timer. Den andre skolen opplyser at de ikke fullt ut får erstattet timene til spesialundervisning som blir borte på grunn av mangel på eller omdisponering av personell. Temaet er drøftet i rektormøter, men det har ikke kommet noen avklaring. 8

9 4.3 Vurdering og konklusjon I rapportene Fylkesmannen har gransket er det gitt en oversikt over den opplæringen elevene har fått. I sju rapporter er utviklingen til eleven vurdert etter målene for opplæringen. For en elev er det ikke skrevet halvårsrapporter i I fire rapporter sies det noe om læringsatferd. Disse elevene skal hovedsakelig følge de samme opplæringsmålene som klassen, og skal ha vurdert sin faglige utvikling knyttet til tiltakene i IOP. Spesialundervisning skal hjelpe eleven til et bedre læringsutbytte. Da bør det rapporteres om hvilken effekt de ulike hjelpetiltakene har hatt. I alle rapportene gis det helt eller delvis opplysninger om grunnlag for videre oppfølging. Dette ser ut til å være til god hjelp for det videre arbeidet, selv om ikke alle er like målrettet i formen. KONKLUSJON Fylkesmannen har registrert at skolene jobber godt med å definere mål for spesialundervisningen. Vi ser imidlertid at vurdering av utviklingen til eleven mangler i fem halvårsrapporter. Dette burde vært fanget opp i kommunens kvalitetssikringssystem. Fylkesmannen fastslår at de fem halvårsrapportene som er nevnt ikke oppfyller kravet i 5-5 andre ledd om å vurdere utviklingen til eleven. 5. Kontrollområde III: Forsvarlig system for å avdekke om forhold er i strid med lov og forskrift. 5.1 Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med kommunens internkontrollsystem finnes i andre ledd. Kommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om krava i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylt. Kommunen skal også ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene. Systemet er forsvarlig når det er egna til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift og sikrer at det blir satt i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. Et forsvarlig system forutsetter jevnlig resultatoppfølging og vurdering av om lovverket er fulgt. Systemet skal ha en størrelse og et innhold med rutiner for implementering og vedlikehold som kontinuerlig sikrer gjennomføringen av lovpålagte oppgaver. Det skal kunne dokumenteres at systemet fungerer i praksis. I 5-5 andre ledd siste punktum er det krav om at halvårsrapportene skal sendes til kommunen. Kommunen må dermed ha rutiner for blant annet å fange opp og vurdere om spesialundervisningen er gjennomført slik det er fattet enkeltvedtak om. 9

10 5.2 Dokumentasjon Kommunen benytter Moava som leverandør for oppfølging av Skolene rapporterer til kommunen via dette systemet. Her er det linker til alle prosedyrer for området spesialundervisning. PPT mottar halvårsrapportene. Årsrapporten til kommunen har ett punkt om spesialundervisning der det vises til utviklingen i andelen elever som har enkeltvedtak. Det har vært en nedgang fra 13,1 % i 2010 til 11,2 % i I tilstandsrapport for 2012 behandles ikke temaet spesialundervisning. 5.3 Vurdering og konklusjon Skolene skal ifølge 5-5 andre ledd siste punktum sende halvårsrapportene til kommunen. Kommunen har tillagt PP-tjenesten å motta disse. PPT har ingen spesifikke krav om å melde tilbake om eller hvilke kvalitetsvurderinger som er gjort. Fylkesmannen oppfatter at prosedyrene i Moava sikrer at dokumentbehandling knyttet til spesialundervisning blir utført, men ikke om lovkravene er tilfredsstillende ivaretatt. Dette gjelder også enkeltvedtak om spesialundervisning der det ikke er gitt særskilt begrunnelse for avvik fra sakkyndig vurdering, jf. kapittel 3, eller ufullstendige opplysninger i individuelle opplæringsplaner, jf. kapittel 4. Skolene har oppgitt at det antall timer som er tildelt i enkeltvedtakene ikke alltid har blitt gjennomført i sin helhet. Dette oppstår ved sykdom eller omdisponering av personale. Den ene skolen har etablert rutiner for å registrere bortfall av timer, og har øremerket en vikar til å rette dette opp. Den andre skolen sier de forsøker å erstatte timene, men at dette kan være vanskelig å få til. Kommunen kan ikke vise til overordna rutiner som fanger opp timer til spesialundervisning som ikke blir gjennomført ute i skolene. KONKLUSJON Fylkesmannen finner det ikke dokumentert at kommunens praksis bidrar til å sikre elevenes rett til et forsvarlig opplæringstilbud der tiltak iverksettes og gjennomføres slik det er fattet enkeltvedtak om. Mangel på kvalitetsvurderinger fører til at lovkravene ikke følges fullt ut i skolene. Bamble kommune oppfyller dermed ikke kravet i andre ledd. 10

11 6. Pålegg om endring Med hjemmel i opplæringsloven 14-1 andre ledd og som følge av det som framgår av kapitlene 3,4 og 5 gir Fylkesmannen følgende pålegg: Planlegging av undervisningen første ledd, jf. 5-1, 5-3 og Bamble kommune skal sørge for at skolene i kommunen særskilt begrunner eventuelle avvik fra sakkyndig vurdering i enkeltvedtakene. 2. Bamble kommune skal sørge for at innholdet i individuelle opplæringsplaner samsvarer med innholdet i enkeltvedtaket også når det gjelder omfang og organisering av spesialundervisningen. Gjennomføring av spesialundervisningen andre ledd, jf Bamble kommune skal sørge for at skolene vurderer utviklingen til elevene med bakgrunn i de mål som er satt i den individuelle opplæringsplanen. Forsvarlig system for å avdekke om forhold er i strid med lov og forskrift andre ledd, jf Bamble kommune skal etablere en rutine som gir kunnskap om at spesialundervisning er iverksatt og gjennomført slik det er fattet enkeltvedtak om. 7. Oppfølging av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbrudd er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Bamble kommune skal gi en skriftlig erklæring om at lovbruddene er rettet og dokumentere at det er utarbeidet tiltak i samsvar med påleggene. Fristen for innsendelse av slik erklæring er Klageadgang Endelig tilsynsrapport er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. En eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen i Telemark innen tre uker fra det tidspunktet underretningen om vedtaket er kommet fram til Bamble kommune, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Om utformingen av klage vises det til forvaltningsloven

12 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Fra kommunen: 1. Oversendelsesbrev fra kommunen med redegjørelser 2. Tilstandsrapport Årsmelding 2012 for skole og barnehage 4. Kommunens rutiner vedr. ekstra ressurser til spes.und./spes.ped.hjelp, enkeltvedtak Fra skole 1: 1. Årshjul for å sikre TPO og spesialundervisning oppsummert. 2. Pedagogiske frister per årshjul som viser alle frister inkludert dem som gjelder spesialundervisning. 3. Plan for oppstartsmøter med alle som er involvert i spesialundervisning trinnvis faglærere, spes.ped.lærere, kontaktlærer og spes.ped.koordinator. 4. Plan for samarbeid med barnehage skoleåret Tre skjemaer som viser intern oppfølging a avvik spesialundervisning og assistenttimer. I samarbeid med spes.ped.koordinator tas så mange som mulig av disse timene igjen ved ledig kapasitet i personalet. 6. To skjemaer som viser kursoversikten skoleåret , samt en frammøteliste som blir journalført på elevene enkeltvis. 7. Skolens interne rutiner ved utforming av IOP og halvårsrapporter. 8. Bamble kommunes kvalitetsprosedyrer vedr rutiner ekstra ressurser til spes.nderv. m.m. 9. Bamble kommunes rutiner for kartlegging, tilpasset opplæring m.m. 10. Seks elevmapper med tilhørende dokumentasjon. Fra skole 2: 1. Følgebrev med orientering om elevmappene 2. Redegjørelse om skolens arbeid for å sikre tilpasset opplæring og spesialundervisning. 3. Rutiner for tilpasset opplæring og spesialaundervisning. 4. Virksomhetsplan Instruks for leder av spesialpedagogisk team og leder av teamet. 6. Tilmeldingsskjema til Kompetanseteam og Spes.ped.team. 7. Seks elevmapper med tilhørende dokumentasjon. 12

13 Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Jan Erik Norder kommunalsjef Bente R. Tangen rektor Kari S. Gusfre rektor Gro Inger Aasland kontaktlærer Birgit Tjervåg spes.ped.koordinator Hege Holte Sjøstrøm kontaktlærer Lill Torunn Gulseth leder spes.ped.team Jørn Ørjansen PP-rådgiver 13