TILSYNSRAPPORT. Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning. Porsgrunn kommune. Oktober Utdannings- og vergemålsavdelingen

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning Porsgrunn kommune Oktober 2013 Utdannings- og vergemålsavdelingen

2 Innhold 1. Tema for tilsynet: Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning og forsvarlig system for å ivareta dette 1.1 Hovedtema og undertema....s Formålet med tilsynet...s Gjennomføring av tilsynet 2.1 Rettslig grunnlag. s Tilsynsform s Dokumentgrunnlag for konklusjonene i tilsynet.s Gangen i tilsynet s Kontrollområde I: Planlegging av spesialundervisningen 3.1 Rettslige krav s Dokumentasjon..s Vurdering og konklusjon..s Kontrollområde II: Gjennomføring av spesialundervisningen 4.1 Rettslige krav.. s Dokumentasjon s Vurdering og konklusjon s Kontrollområde III: Forsvarlig system for å avdekke om forhold er i strid med lov og forskrift. 5.1 Rettslige krav...s Dokumentasjon..s Vurdering og konklusjon. s Varsel om pålegg. s Oppfølging av tilsynsresultatet krav om egenerklæring. s. 11 Vedlegg 1: Oversikt over innsendt dokumentasjon.. s. 12 Vedlegg 2: Oversikt over de som er intervjuet. s. 12 2

3 1. Tema for tilsynet: Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning og forsvarlig system for å ivareta dette 1.1 Hovedtema og undertema Hovedbestemmelsen for retten til spesialundervisning finnes i opplæringsloven 5-1. Utgangspunktet for planleggingen av spesialundervisningen er enkeltvedtaket der kommunen skal stadfeste retten etter 5-1. Før kommunen kan fatte enkeltvedtak om spesialundervisning, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av de særlige behova til eleven. Vurderingen skal vise om eleven har behov for spesialundervisning og hvilket opplæringstilbud som bør gis, jf. 5-3 første ledd. Den sakkyndige vurderingen skal bl.a. vurdere og ta standpunkt til elevens utbytte av den ordinære undervisningen, beskrive lærevansker, vise realistiske opplæringsmål, ta stilling til om skolen kan hjelpe eleven innenfor det ordinære opplæringstilbudet og hva slags opplæringstilbud som vil være forsvarlig, jf. 5-3 andre ledd. Hvis enkeltvedtaket avviker fra sakkyndig vurdering, kreves det en særskilt begrunnelse, jf. 5-3 fjerde ledd. Reglene som kontrolleres i dette tilsynet må ses i sammenheng med de ovennevnte bestemmelsene. Det rettslige grunnlaget for tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier: plikten skolen har til å utarbeide individuell opplæringsplan (IOP) for elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning første ledd plikten skolen har til hvert halvår å gi en oversikt over den opplæringen eleven har fått samt en vurdering av utviklingen til eleven andre ledd plikten skoleeier har til å avdekke om forhold er i strid med lov eller forskrift etter andre ledd, i dette tilsynet begrenset til kapittel Formålet med tilsynet Det overordna målet med tilsynet er å bidra til å styrke elevenes rett til et forsvarlig opplæringstilbud der tiltak iverksettes og gjennomføres slik det er fattet enkeltvedtak om. Elever som får spesialundervisning skal ha det samme totale undervisningstimetallet som gjelder for andre elever, og prinsippet om likeverdig opplæring er utgangspunktet for vurderingen av innholdet i retten til spesialundervisning. 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Rettslig grunnlag Etter opplæringsloven 14-1 første ledd har Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Fylkesmannen skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. 2.2 Tilsynsform Tilsynet ble gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon og intervju med sentralt plasserte personer i organisasjonen for å verifisere om rutiner, prosedyrer og instrukser blir 3

4 fulgt opp i praksis. Fra tilsynsmyndigheten deltok Liv Tone Gundersen, Tor Villanger-Tvedt og Berit Moen, sistnevnte som tilsynsleder. 2.3 Dokumentgrunnlag for konklusjonene i tilsynet For å få kunnskap om planleggingen og gjennomføringen av spesialundervisningen tilfredsstiller lovens krav, er det i tillegg til individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter også innhentet sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak. Fylkesmannen har bedt om seks elevmapper fra hver av de to skolene som har deltatt i tilsynet. 2.4 Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon datert Mottak av dokumentasjon og redegjørelse Åpningsmøte Intervjuer 3. og med 8 personer Varsel om pålegg og foreløpig rapport Sluttmøte Frist for tilbakemelding på varsel om pålegg og foreløpig rapport Kontrollområde I: Planlegging av spesialundervisningen Det er skolen som skal sørge for at elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen får oppfylt sin rett til spesialundervisning. Skolen vil i denne sammenheng være skoleeier, skoleledelse og de ansatte ved skolen. 3.1 Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med planleggingen av undervisningen finnes i 5-5 første ledd. Skolen skal hvert år utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for elever som har vedtak om spesialundervisning. IOP skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan den skal drives. Planen skal være utarbeidet så snart som mulig etter at enkeltvedtak er fattet. IOP skal samsvare med enkeltvedtaket i omfanget, organiseringen og innholdet av opplæringen. Med innhold menes hvilke fag det gjelder og om det er avvik fra kunnskapsmålene i læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). IOP skal omfatte kriterier for måloppnåelse. Skolen må også sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringen. Det skal framgå av IOPen i hvilke fag og deler av fag det skal gis spesialundervisning, og i hvilke fag eleven skal følge den ordinære undervisningen. 3.2 Dokumentasjon Porsgrunn kommune har en spesialpedagogisk plan. Den ble vedtatt av bystyret i 2006, og revidert i Det bærende prinsippet i kommunens arbeid er at alle skal ha sin opplæring gjennom det ordinære skoletilbudet slik opplæringsloven sier. Målet er at planen skal bidra til å gi en klar profil, forutsigbarhet samt gi grunnlag for videreutvikling av gode rutiner. Kommunen ønsker å sikre at de som arbeider med spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, har en riktig og felles forståelse av regelverket og en felles referanseramme. 4

5 Planleggingen av undervisningen skal sikre barn og unge lokal tilhørighet og hindre unødig stigmatisering og problemfokusering. I Porsgrunn er rektor delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning. Den spesialpedagogiske planen viser til «Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning», Utdanningsdirektoratet Fokus i vedtakene skal være mål og innhold i opplæringen. Spesialundervisning skal i all hovedsak foregå inne i og sammen med klassen (Planen s.10). Enkeltvedtakene følger en mal med standardiserte formuleringer. De inneholder en presisering av omfanget av spesialundervisningen. De to skolene som er representert i tilsynet har hver for seg gitt en redegjørelse for egne rutiner for arbeidet med tilpasset opplæring og spesialundervisning. Skolene har et koteam der bekymringsmeldinger blir tatt opp og videre håndtering diskutert. PP-tjenesten er til stede på møtene. PP-tjenesten har også fast kontortid på skolene en halv dag i uken. Når det gjelder organisering av spesialundervisningen følger den ene skolen premissene i «Spesialpedagogisk plan» med en uttalt inkluderende tilrettelegging der spesialundervisningen skjer i klassen så langt det lar seg gjøre, mens den andre skolen har en mer tradisjonell tilnærming. Kommunen har et kvalitetssystem (KSS) som blant annet inneholder prosedyrer i form av maler, i dette tilfelle enkeltvedtak (to maler), IOP og halvårsrapport. Vi har gransket til sammen 12 elevmapper. Alle elever med enkeltvedtak om spesialundervisning som Fylkesmannen har kontrollert i dette tilsynet har individuell opplæringsplan, bortsett fra en. 3.3 Vurdering og konklusjon Grunnlaget for planleggingen av spesialundervisningen sakkyndig vurdering og enkeltvedtak Før det kan fattes enkeltvedtak om spesialundervisning må det foreligge en sakkyndig vurdering. Alle de sakkyndige vurderingene vi har gransket, bortsett fra en, tilfredsstiller lovkravene som er definert i 5-3. Feilen i denne ene ble forklart under tilsynet, og skal rettes opp umiddelbart. Fylkesmannen konstateres at de sakkyndige vurderingene viser om elevene har behov for spesialundervisning og beskriver hvilket opplæringstilbud eleven bør gis. Utgangspunktet for planleggingen av spesialundervisningen skal finnes i enkeltvedtaket. Forvaltningsloven (fvl) stiller krav til hvordan enkeltvedtak skal utformes, blant annet kravet til begrunnelse. Enkeltvedtaket må si noe om elevenes behov og hva som er et forsvarlig opplæringstilbud for den aktuelle eleven. Det skal blant annet sies noe om innholdet i opplæringen, den organisatoriske gjennomføringen og omfanget av ulike støttetiltak. Enkeltvedtakene fra de to skolene vi har undersøkt er skrevet med utgangspunkt i to ulike maler. Begge malene ligger i kommunens digitale kvalitetssystem KSS. Det ble opplyst under tilsynet at den eldste malen, som blant annet henviser til en foreløpig IOP (trinn 1) som ikke gjelder lenger, skulle ha vært fjernet, noe som vil bli gjort nå. 5

6 I enkeltvedtakene er det en punktvis henvisning til grunnlaget for vedtaket, blant annet sakkyndig vurdering. I tillegg er det tatt inn en standard formulering om at innholdet i spesialundervisningen tar utgangspunkt i sakkyndig vurdering og vil bli beskrevet i en individuell opplæringsplan. Utdanningsdirektoratet har uttalt at det i praksis kan være tilstrekkelig om det i enkeltvedtaket står at det som er tilrådd i den sakkyndige vurderingen skal ligge til grunn. Fylkesmannens gjennomgang viser at de sakkyndige vurderingene er tilstrekkelig klare, og at enkeltvedtakene dermed må anses som lovlige Enkeltvedtak skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold, jf. fvl 11a. Fylkesmannen registrerer at de fleste enkeltvedtakene vi har lest er fattet i september måned noen senere - selv om sakkyndig vurdering enten er datert et eller flere år før kommende skoleår, eller på våren før skolestart. Vi registrerer samtidig at IOPene er datert rett før - samtidig med - eller rett etter at enkeltvedtaket er fattet. I de tilfellene der sakkyndig vurdering foreligger fra før, kan enkeltvedtak fattes i god tid før neste års skolestart. Ved nytilmeldinger regnes saksbehandlingstiden fra tilmelding til PPtjenesten foreligger, og til enkeltvedtak er fattet. De skolene som har vært representert i tilsynet legger sakkyndig vurdering til grunn i vedtaket. Innholdet i opplæringstilbudet er dermed kjent. Det skal da ikke være nødvendig å vente til IOP foreligger før rektor fatter vedtakene. Det er ikke anledning til å bestemme en standardisert frist for når enkeltvedtak generelt skal være ferdig. Fylkesmannen har ikke fått bekreftet at kommunen har satt en felles frist for når IOP skal være ferdig, men heller avdekket at skolene setter sine egne frister. Dette kan gjelde flere skoler i kommunen, og Fylkesmannen vil minne om skoleeiers ansvar med å sikre at kravene i fvl 11 a ivaretas ved alle skoler. KONKLUSJON Enkeltvedtak blir ikke fattet etter forvaltningslovens bestemmelser om ugrunnet opphold, jf. fvl 11a. Dette er et lovbrudd. Omfanget av opplæringen I alle enkeltvedtakene vi har gransket har rektor tildelt et spesifikt antall timer til spesialundervisning. Ungdomsskolen har fulgt PP-tjenestens tilråding fullt ut og tildelt årstimer à 60 minutter. Barneskolen har foretatt en omregning til 45 minutters timer. Ikke alle omregningene stemmer med det antall timer som er tilrådd. I enkelte vedtak ble timeantallet noe høyere enn det PP-tjenesten hadde tilrådd. Utdanningsdirektoratet har presisert at angivelse i tid skal være i klokketimer, ikke 45 minutter. Klokketimer er i samsvar med tidsangivelsen i Læreplanverket. Dette bør kommunen rydde opp i. Innholdet i opplæringen - IOP De sakkyndige vurderingene er i hovedsak tydelige på hvilke fag og/eller områder det skal arbeides med og eventuelle avvik fra Læreplanene. Fylkesmannen registrerer at de individuelle opplæringsplanene i stor grad følger tilrådingene i den sakkyndige vurderingen. 6

7 Målene for opplæringen er hentet ut av PPTs konkrete råd, og er utformet med kriterier for måloppnåelse. Vi finner likevel å ville påpeke at enkelte IOPer synes å være noe ufullstendige sammenlignet med PP-tjenestens tilråding. Enkeltvedtaket er klart når det gjelder sakkyndig vurdering som grunnlag for IOP. Siden det i halvårsrapporteringen for disse elevene likevel er dokumentert læringsutbytte på de aktuelle områdene som PP-tjenesten har beskrevet, velger Fylkesmannen å betrakte IOPene samlet sett som lovlige. Kommunene bør imidlertid påse at skolene forholder seg korrekt til sakkyndig vurdering i arbeidet med IOP siden den er en sentral del av enkeltvedtaket. Vi finner det også nødvendig å påpeke en av sakene der IOP mangler. Rektor har redegjort for dette, og sier av PP-tjenesten har vært uklar i tilrådingen, og at skolen har funnet det vanskelig å formulere en IOP. Fylkesmannen minner om at PP-tjenesten er en del av den kommunale saksbehandlingen før enkeltvedtaket fattes. Den som skal fatte vedtaket må sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst, jf. fvl 17. Hvis grunnlagsdokumenter - i dette tilfellet sakkyndig vurdering - ikke er tilstrekkelig klare, må dette etterspørres. Etter vår vurdering er disse forholdet ikke nok til å formulere lovbrudd, men vi vil be kommunen se til at forvaltningskunnskap- og ferdigheter bedres. KONKLUSJON Alt i alt samsvarer innholdet i IOP med innholdet i enkeltvedtaket. Ingen lovbrudd er konstatert. Hvordan spesialundervisningen skal drives - organiseringsmåter IOPene Fylkesmannen har gransket viser hvordan spesialundervisningen skal organiseres. Organiseringen følger i stor grad tilrådingen fra PP-tjenesten. KONKLUSJON Organiseringen av spesialundervisningen samsvarer med tilrådingen i sakkyndig vurdering. Ingen lovbrudd er konstatert. Innholdet i tilbudet om spesialundervisning Tiltakene i IOP skal gjenspeile tilrådingene i sakkyndig vurdering dersom ikke kommunen har fattet enkeltvedtak om noe annet med en særskilt begrunnelse for dette. Fylkesmannen har funnet at skolene i stor grad følger tilrådingene fra PPT. Det er i alle IOPene satt opp kriterier for måloppnåelse. KONKLUSJON Fylkesmannen registrerer at skolene har en skriftlig utforming av tiltak som samsvarer med PPTs tilråding. Ingen lovbrudd er konstatert. 7

8 4. Kontrollområde II: Gjennomføring av spesialundervisningen 4.1 Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med gjennomføringen av undervisningen finnes i 5-5 andre ledd. Skolen skal hvert halvår rapportere om gjennomføringen og resultatet av spesialundervisningen. Rapporten skal innehold en skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av utviklingen til eleven. Vurderingen må skje med bakgrunn i IOP og de mål som er satt for eleven. Dette skal gi grunnlag for å vurdere om spesialundervisningen kan avsluttes, bør endres eller videreføres. Skolen skal sende halvårsrapportene til eleven eller foreldrene til eleven og til kommunen. 4.2 Dokumentasjon I kommunens kvalitetssystem KSS ligger det en mal for årsrapportering. Denne er i tråd med revidert 5-5 andre ledd med virkning fra fra å skrive to halvårsrapporter i løpet av skoleåret skal det nå bare rapporteres en gang. I dette tilsynet ba vi om halvårsrapportene høst 2012 og vår 2013 for hver elev, siden det var lovpraksis i den perioden Fylkesmannen skulle kontrollere. Rapporteringen fra skolene skjer i en rubrikk i skjemaet for IOP. 4.3 Vurdering og konklusjon Fylkesmannen har registrert at skolene jobber bra med å definere mål for spesialundervisningen. Vi ser imidlertid at rapporteringen av utviklingen til eleven ikke alltid tilfredsstiller de krav som loven oppstiller i 5-5 andre ledd. Rapporteringen er viktig for å vurdere hvordan det opplæringstilbudet eleven får fungerer, og for å dokumentere at eleven har et forsvarlig utbytte av opplæringen. Av de 12 elevmappene med 22 halvårsrapporter som Fylkesmannen har gransket (en elev har nettopp startet med spesialundervisning og har ikke blitt vurdert ennå), mangler 5 rapporter en konkret vurdering av utviklingen til eleven etter målene i IOP. I to elevmapper mangler den ene halvårsrapporten. Dette burde vært fanget opp i kommunens kvalitetssikringssystem, jf. kontrollområdet III. KONKLUSJON Fylkesmannen fastslår at de fem halvårsrapportene som er nevnt ikke oppfyller kravet i 5-5 andre ledd om å vurdere utviklingen til eleven, og at to halvårsrapporter ikke er skrevet. Dette er lovbrudd. 5. Kontrollområde III: Forsvarlig system for å avdekke om forhold er i strid med lov og forskrift. 5.1 Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med kommunens internkontrollsystem finnes i andre ledd. Kommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om krava i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylt. Kommunen skal også ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene. 8

9 Systemet er forsvarlig når det er egna til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift og sikrer at det blir satt i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. Et forsvarlig system forutsetter jevnlig resultatoppfølging og vurdering av om lovverket er fulgt. Systemet skal ha en størrelse og et innhold med rutiner for implementering og vedlikehold som kontinuerlig sikrer gjennomføringen av lovpålagte oppgaver. Det skal kunne dokumenteres at systemet fungerer i praksis. I 5-5 andre ledd siste punktum er det krav om at halvårsrapportene skal sendes til kommunen. Kommunen må dermed ha rutiner for blant annet å fange opp og vurdere om spesialundervisningen er gjennomført slik det er fattet enkeltvedtak om. 5.2 Dokumentasjon Årsberetning 2012 har et punkt om spesialpedagogisk hjelp til barn under skolepliktig alder (s.35) og et punkt om PP-tjenesten og saksbehandlingstid (s.36). Under overskriften Status i forhold til målområder omtales satsingen Klart vi kan! Kvalitetsarbeidet har fire satsingsområder: 1) Ledelse på alle nivåer, 2) Grunnleggende ferdigheter, 3) Vurdering for læring og 4) Læringsfremmende atferd. Planen Klart vi kan ble vedtatt i bystyret Den er retningsgivende og videreføres. I tilstandsrapport for 2012 punkt 3.5 behandles temaet spesialundervisning. Her viser kommunen en statistisk oversikt med bakgrunn i tall fra GSI. Det konstateres at antall elever som meldes til utredning, som tilrås og som får spesialundervisning øker. Når det gjelder å vurdere kvaliteten på spesialundervisningen og oppnådde resultater sier kommunen at «de ikke har pålitelige, målbare data om dette». Kommunen benytter det digitale kvalitetssystemet KSS. Her ligger det en prosedyre og maler som skal benyttes i forbindelse med enkeltvedtak om spesialundervisning. Det inneholder ikke noe tilbakemeldingssystem som sikrer kontroll av lovpålagte plikter etter kapittel 5 i opplæringsloven. 5.3 Vurdering og konklusjon Skolene skal ifølge 5-5 andre ledd siste punktum sende halvårsrapportene til kommunen. I Porsgrunn blir ikke dette gjort. Skolefaglig ansvarlig definerer i dette tilfelle skolen som kommunen. Loven må forstås slik at skolen skal sende rapportene til neste nivå som er skolefaglig ansvarlig eller den som skolefaglig ansvarlig delegerer oppgaven til, jf. skoleeiers ansvar etter andre ledd. Fylkesmannen har registrert at spesialundervisning er tema på rektormøter, men at det ikke er noen registrering eller oppfølging av resultater og læringsutbytte; heller ikke om elevene har fått de timene til spesialundervisning som enkeltvedtaket tilsier. Det har kommet fram i intervju at ikke alle timene til spesialundervisning som blir avlyst, f.eks. på grunn av sykdom hos lærer, blir erstattet. Selv om det av og til kan forsvares at eleven tas inn i klassen og følges opp der, er ikke det en praksis som i lengden svarer til den plikten kommunen har til å oppfylle enkeltvedtaket. Kommunen kan ikke vise til overordna rutiner som fanger opp timer til spesialundervisning som ikke blir gjennomført ute i skolene. 9

10 Fylkesmannen vil også nevne lovbruddet knyttet til saksbehandlingstiden for enkeltvedtak. Det er viktig at elever med rett til spesialundervisning får et forsvarlig opplæringstilbud så snart det er mulig, helst ved oppstart av nytt skoleår. Kommunen må se på rutinen med å fatte enkeltvedtak ute i september måned, og at det synes å være samme frist for enkeltvedtak og IOP. KONKLUSJON Fylkesmannen kan ikke se at kommunen har rutiner og praksis som avdekker om forhold er i strid med opplæringsloven når det gjelder spesialundervisning. Dette er lovbrudd. 6. Varsel om pålegg Med hjemmel i opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. forvaltningsloven 16, og som følge av det som framgår av kapitlene 3, 4 og 5 i denne rapporten, varsler Fylkesmannen om følgende pålegg: Planlegging av undervisningen første ledd, jf. 5-1, 5-3 og Porsgrunn kommune skal sørge for at skolene fatter enkeltvedtak om spesialundervisning uten ugrunnet opphold. Gjennomføring av spesialundervisningen andre ledd, jf Porsgrunn kommune skal sørge for at skolene i sin rapportering vurderer utviklingen til elevene med bakgrunn i de mål som er satt i den individuelle opplæringsplanen. Forsvarlig system for å avdekke om forhold er i strid med lov og forskrift andre ledd, jf Porsgrunn kommune må etablere rutiner som avdekker om forhold er i strid med kapittel 5 i opplæringsloven, blant annet: a. om skolene følger saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak om spesialundervisning b. om elevene får opplæring i henhold til enkeltvedtaket c. om skolene dokumenterer læringsutbytte i spesialundervisningen 10

11 7. Oppfølging av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbrudd er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Porsgrunn kommune skal gi en skriftlig erklæring om at lovbruddene er rettet og dokumentere at det er utarbeidet tiltak i samsvar med de varslede påleggene. Fristen for innsendelse av slik erklæring og dokumentasjon er 10.februar Fylkesmannen vil på bakgrunn av kommunens tilbakemelding vurdere om tilsynet kan avsluttes, eller om vi må fatte vedtak om pålegg om retting. 11

12 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Fra kommunen: 1. System for tildeling av ressurser til spesialundervisning 2. Overordna plan for arbeidet med å sikre tilpasset opplæring og spesialundervisning 3. System/rutiner for vurdering og oppfølging av oppll. Kap. 5, jf andre ledd. Digitale dokumenter Fylkesmannen har hentet selv: 1. Tilstandsrapport for Porsgrunnsskolene Årsberetning 2012 Fra skole 1: 1. Skolens rutiner i forhold til tilpasset opplæring, førtilmelding og spesialundervisning 2. Veileder spesialundervisning, side Seks elevmapper med tilhørende dokumentasjon Fra skole 2: 1. Plan og rutiner for å sikre tilpasset opplæring og spesialundervisning 2. Seks elevmapper med tilhørende dokumentasjon. Vedlegg 2 Inger Lysa Jørn O. Hansen Tom Stormyr Pål Bergan Øyvind Risberg Anja Hertzberg Kristin Nilsen Åse Matre Dalene Oversikt over de som er intervjuet kommunalsjef rektor rektor kontaktlærer kontaktlærer kontaktlærer/spesialpedagog koteamleder PP-rådgiver 12