Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift"

Transkript

1 Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Utføring av testene Spenningsmålinger Testeren kan brukes som et multimeter hvor spenning og frekvens kan vises samtidig ved å sette rotasjonsbryteren til V. Alle spenningsmålinger utføres mellom den røde L- og den grønne PEinngangen. Det er ikke nødvendig å trykke TEST knappen. Ved bruk av testledningene kobles rød testledning til L-inngangen (rød) og grønn testledning til PEinngangen (grønn). Spenningsmålinger kan også utføres med nettestledningen. Ved måling av spenningen mellom fasene kobles rød leder til L-inngangen (rød) og blå leder til PE-inngangen (grønn). Støpselet settes i en stikkontakt og måling foretas. I et IT-nett er denne spenningen rundt 230 V. Ved måling av spenning mellom fase og jord kobles rød leder til L-inngangen (rød), blå leder til N-inngangen (blå) og grønn leder til PE-inngangen (grønn), og støpselet settes i stikkontakten. Snu støpselet for å måle spenningen mellom den andre fasen og jord. I et IT-nett er normalt spenningen mellom hver av fasene og jord rundt 130 V. Denne spenningen kan variere fordi den kapasitive bindingen hver fase har til jord kan endre seg eller fordi det eksisterer en feilsituasjon. Sløyfeimpedansmålinger Fluke 1650-serien kan utføre to typer sløyfeimpedansmålinger på et IT system; fase til fase eller fase til jord. For å måle fase til fase settes rotasjonsbryteren til Zi og måleområde L-N velges med funksjonstast F1. For å kompensere for motstanden i testledningene må 3 ledere tilkobles, kortsluttes og ZERO trykkes. Ved bruk av testledningene kobles rød testledning til L-inngangen (rød) og blå testledning til N-inngangen (blå). Ved bruk av nettestledningen med støpsel kobles rød leder til L-inngangen (rød) og blå leder til N-inngangen (blå) og støpselet settes i stikkontakten. Trykk TEST knappen for å starte testen.

2 En impedansmåling mellom fase og jord i et IT-nett er avhengig av tilstanden til IT-nettet. På et friskt anlegg skal det være en veldig høy impedans. Lave impedansverdier kan være forårsaket av en kortsluttet disneyter, laster koblet til systemet eller at det eksisterer en førstefeil tilstand. Dette er ikke en vanlig test fordi systemets tilstand må være kjent før betydningen av resultatet kan avgjøres. For å utføre en måling mellom fase og jord settes rotasjonsbryteren til Z I og L-N velges med funksjonstast F1. For å kompensere for motstanden i testledningene, må alle tre lederne tilkobles, kortsluttes og ZERO trykkes. Ved bruk av testledningene kobles rød leder til L-inngangen (rød) og den blå lederen til N-inngangen (blå). Testledningene kobles mellom fase og jord på kretsen som testes. Ved bruk av nettestledningen kobles rød leder til L-inngangen (rød) og grønn leder til N-inngangen (blå), la den blå lederen være frakoblet og sett støpselet i stikkontakten. Trykk TEST for å starte testen. Hvis spenningen mellom fase og jord er mindre enn 100V vil du ikke få avlest impedansen. Snu støpselet for å teste den andre fasen. Disse testene vil utløse eventuelle jordfeilbrytere. Proben med innebygd testknapp kan brukes for alle typer sløfeimpedanstest. Testknappen på proben har samme funksjon som å trykke på TEST knappen på instrumentet. På denne måten kan testen startes når probene holdes. Test av jordfeilbrytere (RCD test) Alle jordfeilbrytere er utstyrt med en testknapp. Ved å trykke på denne knappen genereres en strøm gjennom strømspolen internt i jordfeilbryteren, og det testes om den er i orden. Testen forteller ikke om jordfeilbryteren fungerer i den installasjonen den er satt i, eller om den utløses innenfor den korrekte karakteristikken. Fluke 1650-serien testere kan måle både utløserkarakteristikken og verifisere at jordfeilbryteren fungerer korrekt i installasjonen. Fluke 1650-serien kan utføre to typer målinger: utløsertid og utløserstrøm. Ved test av utløsertid ( T) drives den valgte strømmen og tiden før bryteren utløses blir målt. Ved test av utløserstrøm (I N ) drives strømmer fra 50 % til 110 % av den valgte strømmen for å avgjøre hvilken strøm som utløser bryteren. Begge testene viser også den maksimale feilspenningen som oppstår under testen. For å måle utløsertiden settes rotasjonsbryteren til T. Velg jordfeilbryterens merkestrøm ( ma) med F1 tasten. Velg strømmultiplikator (x1/2, x1, x5) med F2 tasten. Velg jordfeilbrytertype (AC, A, AC & S, eller A & S) med F3 tasten. Velg startfase (0 eller 180 ) med F4 tasten. Trykk TEST for å starte testen. For å måle utløserstrømmen settes rotasjonsbryteren til I N. Velg jordfeilbryterens merkestrøm ( ma) med F1 tasten. Velg jordfeilbrytertype (AC, A, AC & S, eller A & S) med F3 tasten. Velg startfasen (0 eller 180 ) med F4 tasten. Trykk TEST for å starte testen. Begge målingene kan utføres i panelet eller i en stikkontakt. For å måle i panelet kobles testledningene som beskrevet i figuren under. Med alle lastene på denne kretsen frakoblet blir resultatet en korrekt måling av karakteristikken til jordfeilbryteren. For å måle i en stikkontakt brukes adapteren mellom N- og PEinngangene. Bruk nettestledningen og koble rød leder til L-inngangen (rød) og grønn leder til adapteren før støpselet settes i stikkontakten. Trykk TEST for å starte testen. Snu støpselet for å teste den andre fasen. Hvis resultatet er det samme i begge målingene er ikke resultatet påvirket av lekkstrømmer i kretsen. Hvis resultatene er forskjellige kan årsaken være at det går lekkstrømmer i kretsen. Rett måleverdi er omtrent gjennomsnittet av de to målingene. Grunnleggende teori for et IT-nett Spenning En sinusformet vekselspenning kan beskrives som i fig. 1. Vi tenker oss en spenningsvektor, Û, som roterer rundt i et plan. I et 50 Hz spenningsnett er omdreiningstiden 20 ms.

3 Vektoren roterer 360 grader eller 2π radianer, som er en periode. I neste periode gjentar det hele seg og vi får et periodisk signal. Vi kan avlese spenningens momentanverdi med et instrument som måler spenningen ved hvert tidspunkt. Momentanverdier er ofte beskrevet med små bokstaver (u= spenningens momentanverdi). Når spenningsvektoren har foretatt en rotasjon avsetter den momentanverdiene langs en tidsakse. Vi får et sinusformet periodisk signal. Et håndholdt instrument med en numerisk skjerm måler bare effektivverdien (rms verdien). Denne verdien brukes i effektberegninger. U eff er den effektive verdien til spenningen. Forholdet mellom spenningens toppverdi og effektivverdi vil alltid være roten av 2 for en sinusformet kurve. U eff = Û 2 Strøm ved lineære belastninger Strøm vil flyte i en lukket krets hvor vi har en spenningskilde som kan generere en strøm. Strømmen er et resultat av formen på spenningen og typen belastning. Det finnes tre lineære belastningskomponenter; resistanser, kondensatorer og spoler. Når disse påtrykkes en lineær spenning vil strømmen også bli lineær. Når belastningen er resistiv og spenningen er sinusformet kan strømmen beskrives som en vektor som roterer rundt i et plan og avsetter momentanverdiene langs en tidsakse (som tidligere beskrevet for spenningen). Strømmens toppverdi er toppverdien til spenningen dividert med resistansen i kretsen, og det samme gjelder for effektivverdien. For en sinusformet strøm vil forholdet mellom effektivverdi og toppverdi alltid være roten av 2. I eff = Î Î = 2 Î = I eff I eff Med et instrument som kan måle både rms- og toppverdi kan du sjekke om forholdet er Om du får en avvikende verdi kan du trekke den slutning at strømmen eller spenningen du måler ikke er rent sinusformet. I fig. 2 ser du at strømmens vektor har samme retning som spenningens vektor. Strømmen er sinusformet og går gjennom null og har toppverdi samtidig med spenningen. Vinkelen mellom strøm og spenning er null. Ved induktiv belastning, se fig. 3, er verdien på strømmen bestemt av verdien på spenningen og impedansen i kretsen. Som du ser av figuren ligger strømmen med en vinkel på 90 etter spenningen. Ved kapasitiv belastning, se fig 4, er også verdien på strømmen bestemt av verdien på spenningen og impedansen i kretsen. I dette tilfellet ligger strømmen med en vinkel på 90 foran spenningen. Et trefase spenningssystem kan beskrives som i fig. 5. Tre spenningsvektorer med en vinkel på 120 i mellom roterer i et plan og avsetter sine momentanverdier langs et tidsplan. Fasespenningen måles mellom spenningskildens nullpunkt (stjernepunkt), og fasen. Linjespenningen som måles mellom fasene er ganger større enn den målte fasespenningen. Fig. 1 Spenning Fig. 2 Strøm ved resistiv belastning Fig. 3 Strøm ved induktiv belastning Fig. 4 Strøm ved kapasitiv belastning

4 Generelt i et IT nett er U 1 =130 V og U 1-2 = 230 V, og i et TN nett er U 1 = 230 V og U 1-2 = 400 V. U 1-2 = U 1 3 3=1.732 I fig. 6 vises en trefase spenningskilde som belastes med tre like resistanser koblet i stjerne. Strømmen i de tre faselederne er like store og har samme vinkel som spenningen. Stjernepunktet for belastningen ligger på samme potensial som stjernepunktet for spenningstilførselen. De forskjellige fasespenningene kan måles enten mellom nullpunktet til spenningskilden og hver fase, eller mellom nullpunktet til belastningen og hver fase. Den målte spenningen mellom nullpunktene og hver fase blir lik. Hvis du er avhengig av å måle fasespenningen kan du benytte 3 like motstander og koble disse i stjerne som vist i fig. 6. Da får du tilgang til et nullpunkt og kan måle fasespenningen. Metoden kan også benyttes for å måle faseeffekt. Om belastningene ikke er like vil nullpunktet på belastningen forskyve seg i forhold til nullpunktet på spenningskilden. Se fig. 7. Spenningene mellom belastningens nullpunkt og de tre fasene blir ulike på grunn av denne nullpunktsforskyvningen. I fig. 8 belastes den trefasede spenningskilden med tre like kapasitanser koblet i stjerne. Strømmen i de tre faselederne blir like stor og ligger med en vinkel på 90 foran sin respektive spenning. Belastningens stjernepunktet ligger på samme potensial som spenningstilførselens stjernepunkt. De forskjellige fasespenningene kan også her måles enten mellom nullpunktet til spenningskilden og hver fase, eller mellom nullpunktet til belastningen og hver fase. Den målte spenning mellom nullpunktene og hver fase blir lik. Fig. 5 Trefase spenning Fig. 6 Trefase spenning og strøm, Ohmsk motstand Fig. 7 Forskyvning av belastningens 0-pkt Fig. 8 Trefase spenning og strøm, kapasitiv last

5 Om belastningene ikke er like vil nullpunktet på belastningen forskyve seg i forhold til nullpunktet til spenningskilden. Se fig 9. Spenningen mellom belastningens nullpunkt og de tre fasene blir ulike på grunn av denne nullpunktsforskyvningen. Jordfeil I et IT-nett er transformatorens nullpunkt ikke koblet til jord. Jord bindes til nettsystemet gjennom den kapasitive bindingen hver fase har mot jord. Normalt er stjernepunktet på transformatoren koblet til jord gjennom et overspenningsvern som kalles en disneyter. Se fig. 10. Denne blir først ledende dersom spenningen mellom nullpunktet og jord kommer over et visst nivå. Ellers fungerer den som en isolator. Når vi måler spenningen mellom hver fase og jord i et IT-nett måler vi egentlig spenningen over den kapasitive koblingen. Måler vi lik spenning mellom hver enkelt fase og jord kan vi trekke to forskjellige slutninger. 1. Det er ikke jordfeil i transformatorkretsen. Den kapasitive bindingen mellom hver fase og jord er lik for de tre fasene. 2. Hvis disneyteren er defekt etableres en forbindelse mellom transformatorens nullpunkt og jord (og blir derved et TT-nett). I dette tilfellet måler vi fasespenningen ut fratransformatoren og den vil være lik for de tre fasene. Ved spenningsmåling mellom fase og jord i et IT-nett måler vi normalt en spenning som er omtrent lik fasespenningen (spenningen mellom fase og stjernepunktet på transformatoren). Om vi får jordfeil over en resistans i en av fasene vil jordpunktets potensial forflytte seg langs en halvsirkel omkring den fasevektoren. Hvor jordpotensialet befinner seg er avhengig av størrelsen på resistansen og den kapasitive bindingen nettet har til jord. I fig. 11 har vi en jordfeil over en resistans mellom fase 1 og jord. Jordpunktets potensial har forflyttet seg langs den omtalte halvsirkelen. Hvis resistansen blir mindre flytter jordpunktets potensial seg lengre bort fra transformatorens nullpunktspotensial langs halvsirkelen. Vi kan måle en spenning som er 242 V mellom jord og en av de andre fasene i denne situasjonen. Til slutt, hvis resistansen blir lik null, har vi fått full kortslutning mellom jord og fase 1 og vi måler ingen spenning mellom dem. Mellom jord og de andre fasene måler vi linjespenningen på 230 V. I praksis kan en feil være forårsaket av en belastning som er både induktiv og resistiv, for eksempel en drossel i en lysarmatur. Resultatet blir at jordpunktspotensialet beveger seg bort fra potensialet til transformatorens nullpunkt langs halvsirklene som er vist i fig. 12. Da kan vi måle spenninger mellom jord og de forskjellige fasene på over 400 V. Fig. 9 Forskyvning av belastningens 0-pkt Fig. 10 IT-nett Fig. 11 Spenning mellom fase og jord. Resistiv jordfeil Fig. 12 Spenning mellom fase og jord. Resistiv og induktiv jordfeil

6 Ved kortslutning mellom fase og jord i et IT-nett bestemmes strømmen av total resistans i feilkretsen og den kapasitive bindingen nettet har til jord. Strømmen går som i fig 13 og varierer avhengig av den kapasitive bindingen de friske fasene har i forhold til jord. Som regel er denne feilstrømmen ganske liten og løser ikke ut overstrømsvern. Ved kortslutning mellom to faser i et IT nett begrenses strømmen av impedansen i feilsløyfen, den ytre impedansen Z ytre, pluss impedans i installasjonsledningene, Z indre. Se fig 14. Z ytre består av impedansen i generatorer, transformatorer og ledningsforbindelser oppstrøms tilførselspunktet i installasjonen. Z indre er impedansen i ledningsforbindelser nedstrøms tilførselspunktet i installasjonen. Vi kan bruke en installasjonstester til å verifisere kortslutningsstrøm og sløyfeimpedans mellom fasene i et IT-nett. Installasjonstesteren simulerer en feil og kalkulerer impedansen og kortslutningsstrømmen. For å få en indikasjon på minste kortslutningsstrøm, I k2p min kan du måle ved enden av kursen og multiplisere resultatet med 0,76. For å få en indikasjon på trefase verdien, I k3pmaks, kan du måle ved inntaket og multiplisere resultatet med Årsaken til at disse resultatene bare er indikerende er at faktorene er basert på ideelle forutsetninger mht spenning og temperatur. Kapasitive lekkasjestrømmer I alle nett har vi en kapasitiv binding mellom fasene og mellom hver fase og jord. Denne kapasitive bindingen kan bestå av lederisolasjon eller kapasitive laster. Dette fører til at nettet blir belastet med en kapasitiv lekkasjestrøm. Denne strømmen er til stede selv om vi ikke har tilkoblet nettet andre belastninger. Jo mer utbygd nettet er jo større vil den kapasitive bindingen bli, og dermed blir den kapasitive lekkasjestrømmen også større. Om den kapasitive bindingen er lik mellom hver fase og jord så vil jord ligge på samme spenningspotensial som nullpunktet til transformatoren. Strømmen gjennom hver kapasitans vil ha en vinkel på 90 foran sin respektive spenning. Det blir også lik spenning mellom hver fase og jord. Hvis den kapasitive bindingen mellom hver fase og jord er forskjellig blir spenningen mellom hver fase og jord også forskjellig. Størrelsen på lekkasjestrømmen er avhengig av den kapasitive bindingen hver fase har mot jord. I eksempelvis en standard enebolig tilknyttet et IT-nett kan lekkasjestrømmen komme opp i 10 ma. Strømmen er satt sammen av to kapasitive komponenter som ligger med en vinkel på 90 foran sin respektive fasestrøm. Vinkelen mellom de to komponentene er 120. Se fig 15. Jordfeilbrytere i et IT-nett I NEK 400:2002 kommer det fram at det er krav til utkobling av jordfeil på forbrukerkurser som er tilknyttet en transformator i et offentlig nett. Den praktiske løsningen er ofte å installere en jordfeilbryter foran feilen. Før en jordfeilbryter testes må alle laster nedstrøms denne kobles ut fordi alle laster har en lekkasjestrømmen til jord. Denne lekkasjestrøm adderes til teststrømmen et testinstrument driver og påvirker målingene. Dette skyldes at de fleste installasjonstestere med jordfeilbryterfunksjon fungerer som i fig. 16. Instrumentet legger inn en resistiv belastning mellom en fase og jord. Fig. 13 Feilstrøm mellom fase og jord Fig. 14 Kortsluttningsstrøm i IT-nett Fig. 15 Lekkstrøm i en installasjon Fig. 16 Test av jordfeilbryter Må leverk

7 Strømmen som drives av testeren er i fase med den fasespenningen som kobles til jord via resistansene som instrumentet legger inn. Det er summen av strømmen generert av måleinstrumentet og tilstedeværende lekkasjestrømmer som utløser jordfeilbryteren. Avhengig av hvilken fase testeren kobler mot jord kan vi få to forskjellige avlesninger. På den ene fasen kan vi få en utløsningsstrøm som ligger under den sanne karakteristikken, og på den andre en som ligger over. Rett verdi er omtrent gjennomsnittet mellom de målte verdiene. Fig. 17 Jordfeilbryter installert for nært transformatoren Enkelte ganger kan vi oppleve at jordfeilbryteren ikke utløses. Det kan være en feil på jordfeilbryteren, med det er sjelden tilfellet. Det er mer sannsynlig at jordfeilbryteren er galt installert. Hvis, for eksempel, en trefase jordfeilbryter er plassert for nær transformatoren vil den ikke utløses. Se fig. 17. I et IT-nett bestemmes jordfeilstrømmen av den kapasitive bindingen hver fase har til jord. NEK 400 anbefaler at strømmen for første jordfeil kalkuleres til 2 ma per kva transformatorstørrelse. Noen ganger er den kapasitive bindingen så liten at en jordfeilstrøm aldri når en verdi som er høy nok til å utløse en jordfeilbryter. Dette skjer ofte i små, lite utbygde nett.

8 Fluke. Keeping your world up and running. Fluke Norge AS Postboks 6054 Etterstad O601 OSLO Tlf.: Faks: E-post Hjemmeside: Fluke Corporation. All rights reserved. Printed in the Netherlands. 02/2004 Pub-ID nor Rev. 01

Praktisk installasjonstesting med Fluke 1650 serien

Praktisk installasjonstesting med Fluke 1650 serien Praktisk installasjonstesting med Fluke 1650 serien Veiledning for installasjonstest Installatørens fokuspunkter : Jeg må gjøre dette for loven sier det Jeg må følge reguleringene/standardene Jeg må lage/arkivere

Detaljer

Tidsbase og triggesystem. Figur 1 - Blokkskjema for oscilloskop

Tidsbase og triggesystem. Figur 1 - Blokkskjema for oscilloskop ABORATORIEØVING 7 REAKTIV EFFEKT, REAKTANS OG FASEKOMPENSERING INTRODKSJON TI ABØVINGEN Begrepet vekselstrøm er en felles betegnelse for strømmer og spenninger med periodisk veksling mellom positive og

Detaljer

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Dagens temaer Induksjon og spoler RL-kretser og anvendelser Fysiske versus ideelle

Detaljer

En del utregninger/betraktninger fra lab 8:

En del utregninger/betraktninger fra lab 8: En del utregninger/betraktninger fra lab 8: Fra deloppgave med ukjent kondensator: Figur 1: Krets med ukjent kondensator og R=2,2 kω a) Skal vise at når man stiller vinkelfrekvensen ω på spenningskilden

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Mer om ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons

Detaljer

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET ENKELTVS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET VEKSELSTØM ENKELTVS DEELL ESSTANS TLKOPLET VEKSELSTØM Når en motstandstråd blir brettet i to og de to delene av

Detaljer

41255 Elektroinstallasjoner

41255 Elektroinstallasjoner Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7491 Trondheim Telefon: 759 4241 Telefax: 759 4279 41255 Elektroinstallasjoner

Detaljer

En periode er fra et punkt på en kurve og til der hvor kurven begynner å gjenta seg selv.

En periode er fra et punkt på en kurve og til der hvor kurven begynner å gjenta seg selv. 6.1 BEGREPER L SNSKRVE 1 6.1 BEGREPER L SNSKRVE il sinuskurven i figur 6.1.1 er det noen definisjoner som blir brukt i vekselstrømmen. Figur 6.1.1 (V) mid t (s) min Halvperiode Periode PERODE (s) En periode

Detaljer

Av denne ligningen ser vi at det bare er spenning over spolen når strømmen i spolen endrer seg.

Av denne ligningen ser vi at det bare er spenning over spolen når strømmen i spolen endrer seg. ABORATORIEØVING 5 SPOE OG KONDENSATOR INTRODUKSJON TI ABØVINGEN Kondensatorer og spoler kaller vi med en fellesbetegnelse for reaktive komponenter. I Dsammenheng kan disse komponentene ikke beskrives ut

Detaljer

LABORATORIEØVING 8 3-FASE OG TRANSFORMATOR INTRODUKSJON TIL LABØVINGEN

LABORATORIEØVING 8 3-FASE OG TRANSFORMATOR INTRODUKSJON TIL LABØVINGEN LABORATORIEØVING 8 3-FASE OG TRANSFORMATOR INTRODKSJON TIL LABØVINGEN Begrepet vekselstrøm er en felles betegnelse for strømmer og spenninger med periodisk veksling mellom positive og negative halvperioder.

Detaljer

LABJOURNAL BIRD WATTMETER

LABJOURNAL BIRD WATTMETER LABJOURNAL BIRD WATTMETER Deltakere: Utstyrsliste: 1 stk BIRD Wattmeter med probe for VHF 100-250 MHz - 25W 2 stk lengde RG58 terminert i begge ender 1 stk lengde defekt RG58 (vanninntrengning/korrodert

Detaljer

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM 1 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM AKV EFFEK OG ARBED EN DEELL RESSANS En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. Det er bare

Detaljer

FYS 2150. ØVELSE 2 VEKSELSTRØM

FYS 2150. ØVELSE 2 VEKSELSTRØM FYS 2150. ØVELSE 2 VEKSELSTRØM Fysisk institutt, UiO Mål. Etter denne øvelsen skal du kunne gjøre rede for begreper så som fase-forskjell, effektivverdi og amplitude-verdi når det gjelder vekselstrøm-signaler.

Detaljer

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER 78,977 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET KOMBNAJONE 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET T VEKETØM KOMBNAJONE EEKOPNG AV ETAN - POE - KONDENATO Tre komponenter er koplet i serie: ren resistans, spole med resistans-

Detaljer

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107 Rapport TFE4100 Lab 5 Likeretter Eirik Strand Herman Sundklak Gruppe 107 Lab utført: 08.november 2012 Rapport generert: 30. november 2012 Likeretter Sammendrag Denne rapporten er et sammendrag av laboratorieøvingen

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike Kondensatorer typer impedans og konduktans i serie og parallell Bruk R-kretser av kondensator Temaene Impedans og fasevinkler

Detaljer

Forelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk. Vekselstrøm Kondensatorer Forelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Mer om Thévenins og Nortons teoremer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser

Detaljer

BRUKERMANUAL. www.elit.no. ELIT EuroMaster E2 & E3. når fagkunnskap og kompetanse teller

BRUKERMANUAL. www.elit.no. ELIT EuroMaster E2 & E3. når fagkunnskap og kompetanse teller BRUKERMANUAL ELIT EuroMaster E2 & E3 www.elit.no når fagkunnskap og kompetanse teller Innholdsfortegnelse 1. Sikkerhetsbestemmelser...3 1.1 Internasjonale symboler...3 1.2 Terminologi...3 1.3 Advarsler...3

Detaljer

8.5 TREFASE ASYMMETRI MED R L C KOMPONENTER

8.5 TREFASE ASYMMETRI MED R L C KOMPONENTER 8.5 TREFASE ASYMMETR MED R L C KOMPONENTER 8.5 TREFASE ASYMMETR MED R - L - C KOMPONENTER Maria Tragonisi s metode Asymmetriske stjernekoplede kretser med forskjellig faseforskyvningsvinkel i fasene må

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle

Detaljer

SPECIALS. NYHET Fluke 325 Promopakke. sikkerhet sett NYHET. Vår-sommer 2016

SPECIALS. NYHET Fluke 325 Promopakke. sikkerhet sett NYHET. Vår-sommer 2016 SPECIALS Vår-sommer 2016 NYHET Fluke 115- sikkerhet sett NYHET Fluke 325 Promopakke Enkel logging: registrer og overvåk avlesninger umiddelbart Testverktøyene i Flukes 3000 FC-serie kommuniserer med Fluke

Detaljer

Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL.

Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL. Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL. 1 Forord: Forskrifter og normer er ikke alltid like enkelt å ta seg frem i. EFA har derfor forsøkt å lage

Detaljer

Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120

Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120 Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120 Likestrømskretser med motstander Strøm og spenning er alltid i fase. Ohms lov: V = RI Effekt er gitt ved: P = VI = RI 2 = V 2 /R Kirchoffs lover: Summen av

Detaljer

VG3 Elektriker. Jording og beskyttelse mot jordfeil. Montørhåndboka kap. 3 og kap. 5.2 5.3 NEK400-411.4, 411.5, 411.6 FEL 18 og Vedlegg 1.

VG3 Elektriker. Jording og beskyttelse mot jordfeil. Montørhåndboka kap. 3 og kap. 5.2 5.3 NEK400-411.4, 411.5, 411.6 FEL 18 og Vedlegg 1. VG3 Elektriker Jording og beskyttelse mot jordfeil Montørhåndboka kap. 3 og kap. 5.2 5.3 NEK400-411.4, 411.5, 411.6 FEL 18 og Vedlegg 1. Beskyttelse mot jordfeil 2 separate tiltak 1. Beskyttelsesjording

Detaljer

kurs i nettsystemer, jording, galvanisk skille, potensialutjevning Eirik Selvik Formann NK64

kurs i nettsystemer, jording, galvanisk skille, potensialutjevning Eirik Selvik Formann NK64 kurs i nettsystemer, jording, galvanisk skille, potensialutjevning Eirik Selvik Formann NK64 Nettsystemer Betegnes med bokstavkoder 1. bokstav Forholdet mellom fordelingssystemet og jord T I direkte forbindelse

Detaljer

Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene:

Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene: 3. juni 2010 Side 2 av 16 Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene: Reduser motstandsnettverket til én enkelt resistans og angi størrelsen

Detaljer

MED INSTALLASJONSTESTER ELIT EUROTEST 61557BT

MED INSTALLASJONSTESTER ELIT EUROTEST 61557BT VERIFISERING MED INSTALLASJONSTESTER ELIT EUROTEST 61557BT ELIT AS 2010 Denne kortversjonen av brukerveiledningen er ment for hurtig igangsetting ved bruk av EUROTEST 61557BT til verifikasjon av en elektrisk

Detaljer

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006 Elektrisk immittans Ørjan G. Martinsen 3..6 Ved analyse av likestrømskretser har vi tidligere lært at hvis vi har to eller flere motstander koblet i serie, så finner vi den totale resistansen ved følgende

Detaljer

Spenningssystemer. Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør. Tema: Foredragsholder:

Spenningssystemer. Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør. Tema: Foredragsholder: Tema: Spenningssystemer Foredragsholder: Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør COWI AS Grenseveien 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon: 21009200 / 9307 Mobil tlf.: 959 48 764 Telefax:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 1. juni 2015 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1410

Forelesning nr.4 INF 1410 Forelesning nr.4 INF 1410 Flere teknikker for kretsanalyse og -transformasjon 1 Oversikt dagens temaer inearitet Praktiske Ekvivalente Nortons Thévenins Norton- og superposisjonsprinsippet (virkelige)

Detaljer

Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop

Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop Denne oppgaven består av to deler. Del 1 omhandler motstandsnettverk for digital til analog omsetning. Del 2 omhandler

Detaljer

Brukerveiledning Macrotest 5035 Installasjonstester. El. nr. 80 229 19

Brukerveiledning Macrotest 5035 Installasjonstester. El. nr. 80 229 19 Brukerveiledning Macrotest 5035 Installasjonstester El. nr. 80 229 19 Macrotest 5035 side 1 Forord Tillykke med din nye installasjonstester Macrotest fra HT-Italia og Elma Instruments. Denne Norske brukerveiledning

Detaljer

Antall oppgavesider:t4 Antall vedleggsider: 1 KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET

Antall oppgavesider:t4 Antall vedleggsider: 1 KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET Høgskoleni Østfold 1 EKSAMENSOPPGAVE. Kontinuasjonseksamen Fag: IRE10513Elektriskekretser Lærere: Arne Johan Østenby, Even Arntsen Grupper: El E og ElEy Dato: 2015-12-17 Tid: 9-13 Antall oppgavesider:t4

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer respons Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon

Detaljer

Fluke 279 FC termo-multimeter

Fluke 279 FC termo-multimeter TEKNISKE DATA Fluke 279 FC termo-multimeter Finn. Reparer. Valider. Rapporter. 279 FC er et digitalt multimeter med alle funksjoner og integrert termografi, som er konstruert for å øke produktivitet og

Detaljer

Fluke 170-serien digitale multimetre med sann RMS

Fluke 170-serien digitale multimetre med sann RMS TEKNISKE DATA Fluke 170-serien digitale multimetre med sann RMS DMM-er i Fluke 170-serien er bransjestandarden for feilsøkingsverktøy for elektriske og elektroniske systemer. Fluke 170-serien digitale

Detaljer

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Øving 9; godkjenning øvingsdag veke 7 Oppgåve 0 Denne oppgåva er ein smakebit på den typen fleirvalsspørsmål som skal utgjera 40 % av eksamen. Berre eitt av

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon

Detaljer

Forelesning nr.5 IN 1080 Mekatronikk. RC-kretser

Forelesning nr.5 IN 1080 Mekatronikk. RC-kretser Forelesning nr.5 IN 080 Mekatronikk R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Ulike typer respons R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle R-kretser

Detaljer

Overspenninger Resonanser ved AUS-arbeider i 12 24 kv-anlegg

Overspenninger Resonanser ved AUS-arbeider i 12 24 kv-anlegg AUS-seminar i Bergen 12 13 okt. 2011 Overspenninger Resonanser ved AUS-arbeider i 12 24 kv-anlegg Vårt mantra: Høyest mulig sikkerhet til lavest mulig kostnad. Foredragsholder: Harald Thomassen Fortum

Detaljer

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Elektrisitetslære TELE002-3H HiST-FT-EDT Øving 4; løysing Oppgave R R 3 R 6 E R 2 R 5 E 2 R 4 Figuren over viser et likestrømsnettverk med ideelle spenningskilder og resistanser. Verdiene er: E = 40,0

Detaljer

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005 Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005 Ole-Morten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning tirsdag 27. september og tirsdag 11. oktober. Oppgave 1 Figuren nedenfor viser

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 1 Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondesator Oppbygging,

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Regneeksempel på RC-krets Bruk av RC-kretser Sinusrespons til RL-kretser Impedans og fasevinkel

Detaljer

FLUKE. Spesialkampanjer på alle Flukes multifunksjonelle installasjonstestere. Fluke VT04 Visuelt IR-termometer. The Most Trusted Tools in the World.

FLUKE. Spesialkampanjer på alle Flukes multifunksjonelle installasjonstestere. Fluke VT04 Visuelt IR-termometer. The Most Trusted Tools in the World. Våren 2014 FLUKE Specials Fluke VT04 Visuelt IRtermometer Spesialkampanjer på alle Flukes multifunksjonelle installasjonstestere The Most Trusted Tools in the World. Temperaturløsninger: passer til jobben

Detaljer

Laboratorieøving 1 i TFE Kapasitans

Laboratorieøving 1 i TFE Kapasitans Laboratorieøving i TFE420 - Kapasitans 20. februar 207 Sammendrag Vi skal benytte en parallelplatekondensator med justerbart gap til å studere kapasitans. Oppgavene i forarbeidet beskrevet nedenfor må

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Side 1 Høgskolen i Oslo Avdelingfor ingeniørutdanning Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Les igjennom ~ oppgaver før du begynner

Detaljer

Laboratorieoppgave 8: Induksjon

Laboratorieoppgave 8: Induksjon NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 8: Induksjon Hensikt med oppgaven: Å forstå magnetisk induksjon og prinsipp for transformator Å forstå prinsippene for produksjon av elektrisk effekt fra en elektrisk

Detaljer

INSTRUKSJONSMANUAL. SEM Overspenningsvern. Bilde viser type: SEM3-40/440 for IT-nett

INSTRUKSJONSMANUAL. SEM Overspenningsvern. Bilde viser type: SEM3-40/440 for IT-nett INSTRUKSJONSMANUAL SEM Overspenningsvern. Bilde viser type: SEM3-40/440 for IT-nett SCANDINAVIAN ELECTRIC AS TLF. 55 50 60 70 Postboks 80, Godvik FAX. 55 50 60 99 5882 BERGEN E-POST se.mail@scel.no Hjemmeside

Detaljer

Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme

Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Lavspenning og 22 kv Vedlikehold Innhold 1 Omfang 2 Generelt 2.1 Kontroll etter sporarbeid 2.2 Beskyttelse

Detaljer

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg Elektrolaboratoriet APPOT Oppgave nr.: Tittel: Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av: Ole Johnny Berg Klasse: Fleksing Gruppe: 4.a Øvrige deltakere: Gudbrand i Lia Faglærer: Nomen Nescio Lab.ingeniør.:

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Generelle ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons

Detaljer

8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI 8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI

8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI 8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI 8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR 8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR Når en permanentmagnet roterer inne i en ring av vindinger blir det indusert en spenning i vindingene. Hvis ringen blir delt inn i tre like

Detaljer

Enkel logging: registrer og overvåk avlesninger umiddelbart

Enkel logging: registrer og overvåk avlesninger umiddelbart Høst vinter 2015 Enkel logging: registrer og overvåk avlesninger umiddelbart Vi introduserer de nye termokameraene fra Fluke KAMPANJE Fluke T5600/ 1000FLT KIT Fluke. Keeping your world up and running.

Detaljer

BRUKERVEILEDNING FOR JORDFEILSØKER

BRUKERVEILEDNING FOR JORDFEILSØKER BRUKERVEILEDNING FOR JORDFEILSØKER ELMA 4000 EL. NR. 80 223 40 EL. NR 80 223 41 EL. NR. 80 223 37 Produktbeskrivelse Elma 4000/C173: 1stk. Generator 4HZ el. nr. 80 235 51 1stk. Mottager el. nr. 80 235

Detaljer

8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER 8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER

8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER 8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER 8.4 FREEDERNETT - NEDER 8.4 FREEDERNETT - NEDER Det blir mer og mer vanlig å øke den normerte spenningen ra 0 V til 400 V. Ved å øke spenningen minker vi strømmen or å opprettholde samme eekt. Ved bruk

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 side 1 av 6 sider FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Dato: Tid: Sted: Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift 65B/654B Installasjonstest på et IT anlegg drft Utførng av testene Spennngsmålnger Testeren kan brkes som et ac voltmeter hvor spennng og frekvens kan vses samtdg ved å sette rotasjonsbryteren tl V. Alle

Detaljer

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

Model T50. Voltage/Continuity Tester. Bruksanvisningen. PN 2438510 May 2005 2005 Fluke Corporation. All rights reserved. Printed in China.

Model T50. Voltage/Continuity Tester. Bruksanvisningen. PN 2438510 May 2005 2005 Fluke Corporation. All rights reserved. Printed in China. Model T50 Voltage/Continuity Tester Bruksanvisningen PN 2438510 May 2005 2005 Fluke Corporation. All rights reserved. Printed in China. Symboler som er markert på instrumentet og i denne bruksanvisningen:

Detaljer

Forelesning nr.12 INF 1410

Forelesning nr.12 INF 1410 Forelesning nr.12 INF 1410 Komplekse frekvenser analyse i frekvensdomenet 20.04. INF 1410 1 Oversikt dagens temaer Intro Komplekse tall Komplekse signaler Analyse i frekvensdomenet 20.04. INF 1410 2 Intro

Detaljer

TFE4101 Vår 2016. Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng)

TFE4101 Vår 2016. Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng) TFE411 Vår 216 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Løsningsforslag Øving 3 1 Teorispørsmål. (2 poeng) a) Beskriv følgende med egne ord: Nodespenningsmetoden.

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser 1 Dagens temaer Bruk av RC-kretser Sinusrespons til RL-kretser Impedans og fasevinkel til serielle RL-kretser

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne oppgaven skal du lære litt om responsen

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Dagens temaer Nøyaktigere modeller for ledere, R, C og L Tidsrespons til reaktive

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =

Detaljer

Elektriske installasjoner i boliger. Viktig informasjon til boligeier

Elektriske installasjoner i boliger. Viktig informasjon til boligeier Elektriske installasjoner i boliger Viktig informasjon til boligeier Det er eier og/eller bruker som er ansvarlig for at det elektriske anlegget og at elektrisk utstyr er i henhold til gjeldende regelverk.

Detaljer

Forelesning nr.8 INF 1410

Forelesning nr.8 INF 1410 Forelesning nr.8 INF 4 C og kretser 2.3. INF 4 Oversikt dagens temaer inearitet Opampkretser i C- og -kretser med kondensatorer Naturlig respons for - og C-kretser Eksponensiell respons 2.3. INF 4 2 Node

Detaljer

Jordfeilbrytere Vi gjør det enklere! - for deg å finne riktig produkt

Jordfeilbrytere Vi gjør det enklere! - for deg å finne riktig produkt Jordfeilbrytere Vi gjør det enklere! - for deg å finne riktig produkt Jordfeilblokker Jordfeilbrytere Jordfeilautomater Automatsikringer Overspenningsvern Modulære produkter Maksimal driftssikkerhet med

Detaljer

Høy spenning i lavspenningsanlegg

Høy spenning i lavspenningsanlegg Høy spenning i lavspenningsanlegg Jording etter FEF 06 og NEK 440:2011 Kåre Espeland Prosjektleder REN AS NEK 440 NEK 440:2011 tråde i kraft som norsk norm 2011-09-01. NEK 440 er en norsk implementering

Detaljer

8.3 TREFASET TREKANTKOPLING ASYMMETRI MED RESISTANS, SPOLE OG KONDENSATOR

8.3 TREFASET TREKANTKOPLING ASYMMETRI MED RESISTANS, SPOLE OG KONDENSATOR 8. TREKANTKOPNG ASYMMETR MED RESSTANS, SPOE OG KONDENSATOR 8. TREFASET TREKANTKOPNG ASYMMETR MED RESSTANS, SPOE OG KONDENSATOR AMBDA () METODEN for å løse asymmetrisk krets. Skjevbelastning på et «stivt

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG KRETSDEL

LØSNINGSFORSLAG KRETSDEL NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317

Detaljer

41255 Elektroinstallasjoner

41255 Elektroinstallasjoner Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7034 Trondheim Telefon: 7359 4241 Telefax: 7359 4279 41255 Elektroinstallasjoner

Detaljer

TESTAPPARAT PML(K) 1000D

TESTAPPARAT PML(K) 1000D TESTAPPARAT PML(K) 1000D PML(K) 1000D er et testapparat som kan brukes til å utføre sikkerhetstester og funksjonsprøving på elektrisk utstyr. Testapparatet finnes i to varianter, for montering i rack og

Detaljer

FYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE

FYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE FYS 2150. ØELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE Fysisk institutt, UiO Mål. Etter å ha gått gjennom denne øvelsen, skal du kjenne til hvordan kondensatorer oppfører seg ved oppladning og utladning, og hvordan

Detaljer

BRUKERMANUAL. Isolasjonsvakt MEG-1000

BRUKERMANUAL. Isolasjonsvakt MEG-1000 BRUKERMANUAL Isolasjonsvakt MEG-1000 SCANDINAVIAN ELECTRIC AS TLF. 55 50 60 70 JANAFLATEN 28 FAKS. 55 50 60 99 POSTBOKS 80 GODVIK E-POST se.mail@scel.no 5882 BERGEN Hjemmeside http://www.scel.no Org.no.

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

U L U I 9.1 RESONANS 9.1 RESONANS SERIERESONANS. Figuren nedenfor viser en krets med ideelle komponenter. Figur 9.1.1

U L U I 9.1 RESONANS 9.1 RESONANS SERIERESONANS. Figuren nedenfor viser en krets med ideelle komponenter. Figur 9.1.1 9. ESONANS 9. ESONANS SEEESONANS Figuren nedenor viser en krets med ideelle komponenter Figur 9.. Spole X X Formelen or impedansen til igur 9.. blir: jx jx 9.. Figur 9.. viser et vektordiagram av en ideell

Detaljer

FLUKE SE DET. LAGRE DET. DEL DET. Fluke 117 digitalt multimeter. Spesialkampanjer på alle Flukes multifunksjonelle installasjonstestere.

FLUKE SE DET. LAGRE DET. DEL DET. Fluke 117 digitalt multimeter. Spesialkampanjer på alle Flukes multifunksjonelle installasjonstestere. FLUKE Specials Vår 2015 SE DET. LAGRE DET. DEL DET. 117 digitalt multimeter Spesialkampanjer på alle s multifunksjonelle installasjonstestere NÅ MED KOSTNADSFRI TOOLPAK, MÅLER OPPHENGSSETT OG C25 BÆREVESKE!.

Detaljer

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER...

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... Lavspent strømforsyning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... 3 2.1 Behov for reservestrømsforsyning... 3 2.2 Spenningskvalitet... 4 3 PRIMÆRSTRØMFORSYNING... 5 3.1 Mating

Detaljer

NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy

NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy 436 NEK 400-7-729:2014 NEK NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy 722.1 Omfang De spesielle kravene i NEK 400-7-722 gjelder for: forbrukerkurser beregnet på å forsyne elektriske kjøretøy ved lading;

Detaljer

Bilde 1: Apparatets oppbygning

Bilde 1: Apparatets oppbygning Overspenningsvern med lydsignal Best.nr. : 0339 00 Bruksanvisning 1 Sikkerhetsinformasjon Montering og innbygging av elektriske apparater må kun gjennomføres av autoriserte elektrikere. Dersom anvisningen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Elektroniske systemer Eksamensdag: 4. juni 2012 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen

Detaljer

41255 Elektroinstallasjoner

41255 Elektroinstallasjoner Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7034 Trondheim Telefon: 7359 4241 Telefax: 7359 4279 41255 Elektroinstallasjoner

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt Kondensator - apacitor Lindem 3. feb.. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i arad. Som en teknisk definisjon kan vi

Detaljer

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r 1 4.1 FELTVIRKNINGER I ET ELEKTRISK FELT Mellom to ledere eller to plater med forskjellig potensial vil det virke krefter. Når ladningen i platene eller lederne er forskjellige vil platene tiltrekke hverandre

Detaljer

Onsdag isolator => I=0

Onsdag isolator => I=0 Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2008, uke 13 Onsdag 26.03.08 RC-kretser [FGT 27.5; YF 26.4; TM 25.6; AF Note 25.1; LHL 22.4; DJG Problem 7.2] Rommet mellom de

Detaljer

Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge

Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge Overspenningsvern og hvordan det skal monteres Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge Vi har gjennom de siste utgavene av NEK 400 sett en utvikling fra at det skulle vurderes

Detaljer

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon aglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317

Detaljer

Fluke 1587 FC / 1577 Isolasjonsmultimetere

Fluke 1587 FC / 1577 Isolasjonsmultimetere TEKNISKE DATA Fluke 1587 FC / 1577 Isolasjonsmultimetere Høytytende to-i-ett isolasjonsmultimeter Isolasjonsmultimetrene Fluke FC 1587 og 1577 kombinerer en digital isolasjonstester med et digitalt, sann

Detaljer

365 Detachable Jaw True-rms Clamp Meter

365 Detachable Jaw True-rms Clamp Meter 365 Detachable Jaw True-rms Clamp Meter Bruksanvisning PN 3622684 August 2010 (Norwegian) 2010 Fluke Corporation. All rights reserved. Printed in China. Specifications are subject to change without notice.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Eksamensdag: mandag 3.juni 2013 Tid for eksamen: 14.30-18.30 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

Vern mot dårlig kvalitet

Vern mot dårlig kvalitet Vern mot dårlig kvalitet Tiltak i nett og hos kunde Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Maaaaaaange mulige tiltak Nettforsterkninger Øke tverrsnitt Større transformatorer Oppgradere

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A

LØSNINGSFORSLAG AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A FOR Mål : Bli kjent med hvordan overharmoniske strømmer kan påvirke kabeldimensjoneringen Bli

Detaljer