Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge

Transkript

1 Overspenningsvern og hvordan det skal monteres Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge Vi har gjennom de siste utgavene av NEK 400 sett en utvikling fra at det skulle vurderes montering av overspenningsvern i forhold til hvilke AQ områder installasjon er installert til forrige utgave hvor det skulle gjennomføres en risikovurdering av installatør til dagens norm hvor det er pålagt å montere overspenningsvern. I henhold til NEK 400:2010 skal det monteres overspenningsvern i alle lavspenningsinstallasjoner. Dette er pålagt fra 1. juli 2010, men overgangsordning frem til 1.juli 2011 på anlegg som allerede er meldt/planlagt gjennomført før denne datoen. Spesielle endringer fra NEK 400:2006 som omhandler overspenningsvern er følgende: I 230 V IT anlegg skal det være minimum 360V Uc (tennspenning) dvs. at man kan benytte overspenningsvern med høyere tennspenning enn 360 V for eksempel 385V eller 440V overspenningsvern. Dette gjelder både for Type 1 (Grovvern) og Type 2 vern (Mellomvern). Når det benyttes Type 1 vern i kombinasjon med Type 2 vern kan det benyttes 440V på Type 1 og Type 2 vernet. NB i normen er det også krav til at det skal være energi koordinering mellom de forskjellige verne nivåer. Dette oppnås blant annet ved å benytte overspenningsvern som tilhører en familie Type 3 (finvern) skal monteres så nær terminalutstyr som mulig. Type 3 vern beskytter ca 5 meter fra der det er installert. I IT nett skal Uc (tennspenning)mellom fase og fase på minimum 275 V og mellomfase og jord minimum 440V Uc. Pga. fare for brann ved defekt overspenningsvern som er tilknyttet IT/TT system uten felles beskyttelses leder (for eksempel luftstrekk) skal Type1/2 vernet beskyttes mot havari på følgende måte: 1. Overspenningsvernet skal plasseres i en egen kapsling av ikke brennbart materiale eller 2. Overspenningsvernet skal beskyttes av et forankoblet støtspenningsikkert tidsforsinket strømstyrt jordfeil vern med en merkestrømutløserstrøm ikke høyere enn 300 ma, eller 3. Overspenningsvernet er konstruert på en slik måte at risikoen for havari og brann ved feil mellom høyspennings nettet og jord er redusert til et minimum. Det er viktig at vernet ikke leder ved feil på vernet slik at det ikke flyter en strøm gjennom overspenningsvernet. Et overspenningsvern er konstruert for å ta høy effekt/spenning i en kort periode vi snakker om µs. Typiske verdier for Type 1 vern er 10/350 µs med dette menes det at maks verdi på 100kA nåes i løpet av 10 µs og halveres i løpet av 350 µs, mens et Type 2 vern når maks verdi i løpet av 8 µs og halveres i løpet av 20 µs (8/20 µs) og det er denne effekten som vernene skal kunne tåle. Som en tommelfinger regel kan man si at type 1 vern kan håndtere ca 25 ganger mer effekt enn Type 2 vern. Når det gjelder andre nett for eksempel 400V er det ingen endringer fra tidligere norm.

2 Elektrisk utstyr skal velges slik at merkeverdi for støtspenningensholdfastheten for utstyr ikke er mindre enn henhold til standard EN er det nå definert 4 forskjellige verne nivåer som er definert i tabell 44C i NEK 400. Nominell spenning for installasjonen Trefase systemer Krav til støtspenningholdfasthet for utstyr i kv (Denne støtspenningen er påtrykt mellom spenningsførende leder og PE. Utstyr i Utstyr i Forbrukerkurser Spesielt leveringspunktet hovedkurs og beskyttet forbrukerkurser utstyr 6 4 2,5 1,5 230/ / / , Overspenningskategori IV III II I Hensikten med et overspenningsvern er å redusere restspenningen som er i nettet i forbindelse med en overspenning iht. ovennevnte tabell. Nå som Uc (tennspenning) på overspenningsvern i IT anlegg er økt til minimum 360V vil det kunne bli en høyere restspenning enn ved Uc 275 V som igjen stiller et økt behov til å benytte Type 3 vern nær terminalutstyret. Ved planlegging av et anlegg hvor målet er å etablere et sikkert anlegg er det viktig å tenke blant annet følgende: Hvilke type nett er det? Det er forskjell på et IT nett eller annet nett med hensyn til valg av rett vern. Vi nevner tennspenning på overspenningsvernet som vil variere med de forskjellige nett. Sjekke tekniske data slik at de oppfyller normen med hensyn til restspenning. Se på hvilke krav det er fra produsent med hensyn til forankoblet sikring. Ha et forhold til alle innkomne og utgående kabler da det like gjerne kan oppstå overspenninger i 220V nettet som i teleinstallasjoner. Sørge for et felles jordings potensial for alt som har med spenning å gjøre på tvers av profesjon om det er sterkstrøm eller svakstrøms installasjon. Eksempel på felles jordings tilkoblingsklemme.

3 Et dårlig eksempel på et server rom, det er kanskje en selvfølge at det ikke skal se slik ut, men dette er ikke unormalt i mange installasjoner. Eksempel på et overspenningsvern med innebygd sikring for bruk i anlegg med kortsluttningsstrøm mindre enn 25kA.

4 Det viser seg at det ofte det svikter med å montere overspenningsvern med hensyn til fysisk montering av vern samt hvordan man legger kabel i installasjonen. Vi vil her komme med noen eksempler på korrekt installasjon og hvordan man ikke skal gjøre det. Først noen eksempler på overspenningsvern for informasjonsteknologi. Her vises et eksempel på korrekt montering hvor ubeskyttet kabel kommer inn i bunn, skjerm blir jordet og beskyttet kabel går rett ut fra overspenningsvern hvor skjerm også er koblet til på en god måte. Detalj bilde under. Aldri legg ubeskyttet og beskyttet kabel sammen som vist på figur under fordi det vil kunne dannes et felt som kan påvirke beskyttet kabel. Se også NEK (EN ) som beskriver krav til EMC ved blant annet forlegning av kabel. Strømforsyningskabler og signalkabler skal holdes avskilt og gjensidig krysning bør unngås.

5 Her ligger jordleder fra beskyttet område til ubeskyttet område noe som vil kunne forårsake overspenninger på beskyttet område noe som selvsagt er det motsatte av et overspenningsvern skal sørge for. Det oppnås større sikkerhet i installasjoner dersom det monteres overspenningsvern på innkomne tele/data kabler. Eksempel på overspenningsvern for teleinstallasjon Overspenningsvern for Cat 6 kabel.

6 Så litt om montering av overspenningsvern/ Strømforsyninger. Pluggbare vern er en fordel, se også på tilkoblingsklemmene har vernet 2 tilkoblingsklemmer vil det være i noen tilfeller være bedre tilkoblingsmuligheter. Type 1 vern, Type 2 vern og Type 3 vern skal være energikoordinert mellom hverandre og det er 3 måter å sjekke dette på enten ved en fysisk test, godkjennelse fra leverandør eller at vernene tilhører en produktfamilie. Type 1 blir normalt brukt ved luftstrekk på inntaket eller i hovedfordelingen, mens Type 2 blir installert i underfordelinger eller i boligskap. Er det montert ekstern lynvernanlegg skal det iht.en monteres Type 1 vern. NB Ikke ha for lang kabel mellom de forskjellige vernene, maks meter. Grunnen til dette er at overspenningen bygger seg opp igjen etter at det har blitt redusert ved det første vernet. Type 3 vern monteres så nær terminalutstyr som mulig og som en enkel regel kan man si at dette beskytter i en omkrets av 5 m. Det er også viktig å benytte så kort jordleder som mulig se illustrasjon. Grunnen til dette er å sikre seg at restspenning blir som leverandøren oppgir i sine datablader. Dette er absolutt viktigst ved montering av Type 1 vern, men NEK 400 sier maks 0,5 m fra jordklemme på vernet til jordpotensialskinne og maks 1 m fra fase til felles potensialskinne. Dersom dette er vanskelig å få til i praksis kan det enkelte ganger være nok å snu vernet 180 grader slik at jordskinne passer bedre med jordingsklemmene på vernet.

7 Dette er et eksempel fra en skole bestående av flere bygg som hadde problemer med overspenninger både i sterkstrømsnettet og datanette. Det viste seg at denne antennen som for øvrig ikke var i bruk med antennekabel var fortsatt tilkoblet. Denne kabelen lå parallelt med datakabel på hemsen som var en direkte årsak til problemer på datanettet. Alle unødvendige kabler som ikke er i bruk skal jordes til jordskinne eller fjernes. Neste nummer vil det bli fokusert på lynvernanlegg.