Løsningsforslag TELE2005_A14V_ GT

Transkript

1 Løsningsforslag TELE2005_A14V_ GT Oppgave 1 a) t(s) 1 time 0,1 sek. Oppgave 1 c) I n I 1 I 2 I 4 I 5 Toleranseområde ved overbelastning Toleranseområde ved kortslutning (momentan utkobl.) I/I n (A) Oppgave 1 b) I n : vernets merkestrøm I 1 : laveste prøvestrøm. Vernet skal ikke koble ut ved denne strømmen før prøvetiden er over. Den er 1 time for vern med merkestrøm inntil 63A, og 2 timer for vern opptil 125A I 2 : høyeste prøvestrøm. Vernet skal koble ut ved denne strømmen før prøvetiden er over. Utløsetid <1 time I 4 : laveste elektromagnetiske prøvestrøm. Vernet skal ikke koble ut innen 0,1 sek. ved denne strømmen. I 5 : høyeste elektromagnetiske prøvestrøm. Vernet skal garantert gi elektromagnetisk utkobling innen 0,1 sek. ved denne strømmen. Vil i praksis bli brukt for å dokumentere utkobling av feil. Den prinsipielle forskjellen på vernkarakteristikkene B, C og D finner vi i vernets beskyttelse mot kortslutning (se I 4 og I 5 i tabellen nedenfor og figur neste side) Karakteristikk Merkestrøm Utløseforhold In I 1 I 2 I 4 I 5 B 6 125A 1,13 x In 1,45 x In 3 x In 5 x In C 5 x In 10 x In D 10 x In x In Typiske utløsegrenser for elementautomater

2 t(s) 1 time Oppgave 1 c) I 5 Av denne figuren ser vi at det termiske vernområdet er uforandret, mens det elektromagnetiske området forskyves mot høyre når vi bytter fra B-, C- og D karakteristikk B C D x I n (A) I 1 =I n x1,13 I 2 =I n x1,45 Oppgave 1 d) Antar at det er støvsugerens startstrøm som er så høy at den gir utkobling på vernets I 4 verdi. Ved å skifte fra B karakteristikk til C karakteristikk unngår vi dette. Det vi da må kontrollere er at kursens minste kortslutningsstrøm er stor nok til å gi utkobling på vernets I 5 verdi som også øker når vi bytter fra B- til C karakteristikk.

3 Oppgave 2 a) IT-Nett - Trafo med felles jord og kabelnett. Situasjonen dersom everksjord og abonnementsjord ikke er sammenkoblet: Dersom det flyter høyspente jordstrømmer i 24 kv fordelingsnett, søker disse til jord gjennom den jordelektroden som gir best mulighet. Er abonnentjord like god-, eller bedre enn trafojord, og spenningen i den høyspente jordstrømmen overstiger isolasjonsnivået i gjennomslagssikringen og abonnement installasjonen sammenlagt, vil deler av den høyspente jordstrømmen finne veie gjennom abonnentens anlegg. Høyspentanlegget låner jord av abonnenten. Har abonnenten varistor overspenningsvern, er dette spesielt utsatt for havari ved 50Hz høyspent strømgjennomgang (nedsmelting og brannfare). Situasjonen dersom everksjord og abonnementsjord er sammenkoblet: Fordel: Dersom abonnenten er tilknyttet trafo via kabelnett og everksjord og abonnementsjord er sammenkoblet, vil eventuell jordstrøm finne veien gjennom etablert jordsystem til abonnentens jord, uten å skade gjennomslagssikringen eller abonnentens anlegg.(risikerer ikke at HS feil gjør skade hos LS abonnent) Ulempe: Dersom gjennomslagssikringen ved en feil legger fast forbindelse til jord, vil vi i praksis ha et 230V IT-Nett med framført N-leder!! 3

4 Oppgave 2 b) Merking: Hvit skrift på blå bunn IT-230V Oppgave 2 c) E- verkets nett S=250kVA MW Hovedfordeling hos forbruker. L1 L2 L3 PE Abonnement jord Isolasjonskontrollen skal foretas på utkoblet anlegg (spenningsløst). Den raskeste metoden er å koble ut OV vernet, legge en kortslutning mellom alle faser og måle isolasjonsnivået fra kortslutningen og mot jord. Eventuelle overspenningsvern kobles fra. Klasse II vern kan forstyrre målingen, og klasse III vern (finvern) kan havarere ved påtrykk 500V. Dersom anlegget er av nyere dato(nn) så kreves minimum 1Mohm isolasjonsmotstand per kurs. Dersom den samlede målingen gir for lav verdi, må hver enkelt kurs måles. I Everks-jord T Oppgave 2 d) Laveste kortslutningsstrøm i en kurs i et IT nett dersom kursen er beskyttet med jordfeilbryter: Topolet kortslutning i enden av en kurs (når det er jordfeilbryter kan det ikke oppstå to jordfeil i systemet) (Driftssituasjon: varmt nett 70 O C og 95% av nominell spenning) Oppgave 2 e) Laveste kortslutningsstrøm i en kurs i et IT nett dersom denne kursen og andre kurser ikke er beskyttet med jordfeilbryter: To jordslutninger i enden av to tenkte identiske kurser. (Driftssituasjon: varmt nett 70 O C og 95% av nominell spenning) Oppgave 2 f) Sannsynlig årsak er at kapasitansen i trafokretsen er for lav til å gi jordfeilstrøm i den størrelse som må til for å gi utkobling av 30mA jordfeilbryter. Når flere hytter tilkoblet trafokretsen vil dette endre seg.

5 Oppgave 3a) Samlet strømføringsevne for de tre parallellkoblede PEX kablene? Forlegning på perforert kabelbru; referanseinstallasjonsmetode E eller F etter tabell 52A-2 (s.190) Strømføringsevne Iz etter tabell 52B-13 (s.212): 3x150mm 2 Al = 304A 3 stk parallellkoblede kabler gir 304A x 3 = 912A Reduksjonsfaktor for 3 stk TFXP 3x150 mm 2 fra tabell 52B-17 (s214) = 0,82 Korrigert strømføringsevne: 912A x 0,82 = 747A Oppgave 3b) Samlet strømføringsevne for de tre parallellkoblede PEX kablene? Forlegning i kabelkanal i plan med gulv. Referanseinstallasjonsmetode B2 tabell 52A-2 (s.192) Strømføringsevne Iz etter tabell 52B-5 (s.204): 3x150mm 2 Al = 240A 3 stk parallellkoblede kabler gir 240A x 3 = 720A Reduksjonsfaktor for 3 stk TFXP 3x150 mm 2 fra tabell 52B-17 (s214) = 0,7 Korrigert strømføringsevne: 720A x 0,7 = 504A Oppgave 3c) Samlet strømføringsevne for de tre parallellkoblede PVC kablene? Forlegning i kabelkanal i plan med gulv. Referanseinstallasjonsmetode B2 tabell 52A-2 (s.192) Strømføringsevne Iz etter tabell 52B-4 (s.203): 3x150mm 2 Al = 176A 3 stk parallellkoblede kabler gir 176A x3 = 528A Reduksjonsfaktor for 3 stk PFSP 3x150 mm 2 fra tabell 52B-17 (s214) = 0,7 Korrigert strømføringsevne: 528A x 0,7 = 369A

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16