Ønsker noen mer informasjon/data vedr. temaer i resymeet, kan jeg kontaktes.
|
|
- Lucas Dalen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KORT RESYMÉ AV KURS I JORDFEILBRYTERE, JORDFEILVARSLERE OG OVERSPENNINGSVERN I BYGNINGSINSTALLASJONER 25. OG 26. SEP. 1995, HMS-SENTERET, STARUM VED MJØSA Jordfeilbrytere og jordfeilvarsler har de senere år gjennomgått en betydelig utvikling, men har gjennom tiden vært oppfattet som upålitelige på grunn av uønskede utkoblinger og varslingen. Mange problemer skyldes manglende kunnskap om virkemåten og feil valg og dimensjonering av slikt utstyr. Erfaringer og statistikk viser en sammenheng mellom branner og bruk av jordfeilbrytere/varslere og overspenningsvern. Dette kurset hadde som målsetting å gi en faglig oppdatering om virkemåte, valg og bruk av jordfeilbrytere og jordfeilvarslere, samt om driftserfaringer og spesielle forhold å ta hensyn til. Videre å gi deltakerne en orientering om erfaring med bruk av overspenningsvern relatert til brannstatistikken. Ønsker noen mer informasjon/data vedr. temaer i resymeet, kan jeg kontaktes. Bård Aune TEMA: Sivilingeniør John Sievert, Norsk Elektroteknisk komité (NEK) med temaet: JORDFEILBRYTERE OG JORDFEILVARSLERE - HISTORIKK. Først i 1950 kom de første serieproduserte jordfeilbrytere på markedet i Tyskland. I USA begynte man for alvor å anvende jordfeilbrytere - først for utendørskontakter - fra 1971 av. I USA har man i dag forskrifter foråbeskyttehusholdningsinstallasjonermed6niajordfeilbrytere. Han gjennomgikk forskjellige konstruksjoner og virkemåten av utløsningskretsen. Jordfeilbrytere skal tåle kortvarige strømstøt til jord. Dette prøves med en pulsstrømgenerator som gir en kortvarig svingende impuls - ca 15 ms - med en amplitude på 200 A. Når jordfeilbryteren består denne prøven klarer den de fleste tilfeller av overspenninger enten de skyldes bryterbetjeninger eller tordenvær. For å unngå at begge jordfeilbryterne løser ut ved seriekobling, fremstilles også jordfeilbrytere med tidsforsinkelse. Disse bryterne kalles S-type, og har en utløsningstid på opptil 500 ms. For disse er også angitt en minimum utløsningstid som ligger godt over de ms som de vanlige jordfeilbryterne løser ut ved. Bare bryter med utløsningsstrøm høyere enn 30 ma fremstilles med tidsforsinkelse. Tidsforsinkede brytere er også mindre følsomme for støtstrømmer. For å prøve jordfeilbryteren er det innebygget en prøvekrets som aktiveres ved en prøveknapp, og som simulerer en lekkasjestrøm, idet en strøm som gjerne er noe høyere enn merkeutløsningsstrømmen ledes forbi strømtransformatoren - fra sekundær til primærsiden. Dette medfører utløsning av jordfeibryteren. Det er meget ønskelig at brukerne av jordfeilbryterne ville "mosjonere" jordfeilbryterne på denne måten noen ganger i året for å oppnå økt pålitelighet. Det viser seg nemlig at et foruroligende høyt antall jordfeilbrytere simpelthen ikke løser ut ved jordfeil. For dette problemet finnes det et enkelt botemiddel, nemlig at brukerne betjente prøveknappen en gang i måneden eller så. Det er bare det kjedelige at det er helt umulig å få brukerne til å gjøre dette. I andre land har det vært forsøkt med omfattende kampanjer - presse, radio og TV - uten merkbar virkning. Og det er kanskje ikke så rart når vi tenker på at strømutkobling medfører behov for resetting av alle elektroniske klokker ete. Undersøkelser viser at mellom 2 og 9 % av jordfeilbryterne virket ikke av ca jordfeilbrytere som ble kontrollert i Tyskland, Østerrike og talia. I Italia virket ikke 2,3% av de bryterne som var blitt prøvet med prøveknappen av og til, og tallet var 8,9% for brytere som aldri var blitt prøvet med prøveknappen. Undersøkelser av de sviktende bryterne viser at mer enn halvparten av feilene skyldtes den mekaniske del av utløsningsmekanismen ("klebing" eller annen treghet) og det meste av resten skyldtes holdemagneten, dvs at det bevegelige
2 ankeret "kleber" til polskoene. Dette skjer over tid. Krav om mer pålitelige jordfeilbrytere styrer nå en del av det videre normarbeidet, og det er en egen ad-hoc arbeidsgruppe under IEC komité 23E som utarbeider forslag til endringer i normene som skal sikre at jordfeilbryterne ikke aldres med slike konsekvenser som vi har sett til nå. Det vil sannsynligvis også bli innført mer rutinekontroll - med kontinuerlig oppfølging av den løpende produksjon. Det virker for øvrig som om utviklingen beveger seg noe i retning av mer bruk av stikkontakter med innebygde jordfeilbrytere, samt kanskje også mer bruk av flyttbare jordfeilbrytere, sannsynligvis kombinert med en hovedjordfeilbryter for hele installasjonen, med utløsningsstrøm på 100 eller 300 ma og med forsinket utløsning for å oppnå selektivitet Avd. leder Torleif Korneliussen, Oslo Energi AS - FORSKRIFTENES KRAV OM BRUK AV JORDFEILBRYTERE OG JORDFEILVARSLERE. Hm gikk gjennom en god del (for oss tilsynsinspektører kjent) teori fra FEB91. Strømmens virkninger på kroppen. Målinger viser at kroppsimpedansen varier avhengig av den påtrykte spenningen, men kan også variere betydelig fra person til person. Kroppsimpedansen består i hovedsak av overgangsmotstanden i huden i serie med kroppens indre motstand. Motstanden varierer mellom ca 650 og 6100 Ohm, hvorav den indre motstand ligger i størrelsesområde Ohm. Berøring fra en hånd til begge føtter gir ca 75 % av verdien, og berøring fra begge hender til begge føtter gir ca 50 % av verdien. Selve berøringssituasjonen har stor betydning for utfallet av støtet. Strømbanen gjennom kroppen er viktig, og strømbaner som passerer hjertet er særlig farlig. Det har også vist seg at dersom en person er forberedt på støt vil denne normalt tåle mer enn tilfellet ville vært dersom støtet kommer helt uforberedt. I tillegg til strømstyrken og varigheten av denne er frekvensen også av betydning for utfallet av støtet. Høye frekvenser gir strømfortrengning ut mot huden, og en unngår da strømgjennomgang av vitale indre organer. Strøm med frekvens fra Hz er særlig farlig, og med frekvensen mellom som farligste område. (Farlig strøm for mennesket begynner i området ma, BA anm.) Enpolet og topolet jordslutning i TT - nett ble behandlet med regningseksempler. 1-polet jordslutning i IT-system: For IT-system kreves det ikke at berøringsspenninger (produktet av jordslutningsstrømmen Id og jordingsresistansen for installasjonens jordelektrode Ra) som er lavere enn høyeste tillatte varige berøringsspenning (50V AC), utkobles med hensyn på berøringsfaren. Isolasjonsfeilen må imidlertid selvsagt rettes! Det kreves at det for hver installasjon skal være installert utstyr for isolasjonsovervåkning for å indikere en første feil mellom en spenningsførende del og utsatt del eller jord. Utstyret skal enten gi hørbart og synlig signal, eller automatisk koble ut strømtilførselen. Produkt- og Elektrisitetstilsynet har angitt at det med installasjon her menes den delen av den elektriske installasjonen som tilhører de respektive brukere. I en boligblokk vil dette eksempelvis være for hver leilighet. I FEB angis at utstyret skal varsle dersom isolasjonsnivået i installasjonen reduseres vesentlig, og det angis at dersom det brukes strømstyrt jordfeilvarsel skal dette gi varsel dersom feilstrømmen overstiger 30 ma. PE har tidligere uttalt at strømstyrt jordfeilvarsel var tenkt som en rimelig og enkel løsning for mindre installasjoner. Det har imidlertid vist seg at selv mindre installasjoner har så vidt høy lekkasjestrøm til jord ved feil utenfor installasjonen at strømstyrte jordfeilvarslere med utløsestrøm 30 ma har gitt feilvarsler. Dette problemet unngås med bruk av såkalte selektive eller retningsbestemte varslere, men dette er noe mer kostbar løsning. Kravet om varsel dersom feilstrømmen overstiger 30 ma gir imidlertid mulighet til å velge en faktisk høyere varselstrøm dersom lekkasjestrømmen i installasjonen er kjent. Varselstrømmen kan da velges slik at ID = I1 + If hvor ID = varselstrømmen for det strømstyrtejordfeilvernet (ma), I1 =
3 lekkasjestrømmen i installasjonen (ma), If = feilstrømmen som skal gi varsel, f. eks. 30 ma. Med krav om varsel ved 30 ma i en installasjon med lekkasjestrøm 50 ma kan det velges vern med varselstrøm på 80 ma. Dersom kravet til dokumentasjon av høyeste tillatte berøringsspenning (50 V AC) ikke er oppfylt, må det benyttes strømstyrt jordfeilvern for å koble ut første feil. Det kan også velges strømstyrt jordfeilvern, men da har PE uttalt at eier/bruker skal gjøres oppmerksom på ulempene med denne løsning, og ha akseptert dette. En 30 ma jordfeilbryter forankoblet hele installasjonen for kombinasjon med krav til f. eks bad er en dårlig løsning som ikke oppfyller kravene som angitt under punkt 2. Det har også vært oppfattet at dersom det i stedet for strømstyrt jordfeilvarsel (med krav om varselstrøm på 30 ma) skal velges strømstyrt jordfeilvern, må dette også ha utløsestrøm 30 ma. Dette er ikke riktig. Det er kravet om maksimal varighet av berøringsspenningen som angitt i figur 41 A, tabell 41 B, og figur 41 C som skal oppfylles Dersom jordingsresistansen for installasjonens jordelektrode (Ra) er kjent, kan det velges strømstyrt jordfeilvern med utløsestrøm (ID) slik at: Ub < Iu*Ra hvor: Ub = høyeste tillatte berøringsspenning Iu = utløsestrømmen for det strømstyrte jordfeilvernet Ra = jordingsresistansen for installasjonens jordelektrode. Dersom jordingsresistansen for installasjonens jordelektrode er Ra = 100 Ohm, høyeste tillatte berøringsspenning Ub = 50 V, kan det velges et strømstyrt jordfeilvern med utløsestrøm: Iu = Ub/Ra = 50 V/100 = 0,5 A = 500 ma Det er fra PE angitt at den maksimale jordslutningsstrømmen ved 1-polet jordslutning i IT-system kan forventes å være i størrelsesorden: Id (ma) ~ 1,5*Sn (kva) hvor: Id = 1-polet jordslutningsstrøm (ma) Sn = matende transformatorytelse i kva For en installasjon som mates fra enn 1000 kva transformator må det påregnes en 1-polet jordslutningsstrøm: Id (ma) = 1,5*1000 = 1500 ma = 1,5 A (Id = Un*sqr3* w * Cj)
4 2-polet jordslutningsstrøm ble gjennomgått. Beskyttelse mot brann: Unntatt for beskyttelse i husdyrrom (500 ma jordfeilbryter ), er det ikke indirekte eller direkte krevet bruk av jordfeilbryter som brannbeskyttelse. Det er imidlertid kjent at bruk av strømstyrte jordfeilvern også gir beskyttelse mot brann ved at det kobler ut den kursen hvor det utvikles en brann med elårsak. Ved brannutvikling vil nemlig ofte isolasjonen rundt de elektriske lederne, i kabler /ledninger, plugger, kontakter, utstyr m. v., smelte og ofte føre til jordslutning. Bruk av strømstyrte jordfeilvern vil da besørge utkobling.
5 Bruk av strømstyrte jordfeilvern i størrelsesorden ma vil gi tilleggsbeskyttelse mot brann. (Lars B. Grøn i PE hevder at l % av branner skyldes jordfeil.) ( skyldtes 22 % av alle brannene 'elektrisk årsak'. 17 % skyldtes feil bruk av elutstyr. (i følge: "Brann & Sikkerhet".) Han gjennomgikk også emnet: ERFARINGER MED JORDFEILBRYTERE OG JORDFEILVARSLERE I 230V IT- SYSTEM. Forskriftenes krav ( , , og 701) ble gjennomgått. Jordfeil i lavspenningsnettet (230 V IT-System). Statistikk fra Oslo Energi viser at antall jordfeil fra årene 1989 til 1992 ligger årlig mellom ca. 400 og 800, og ca. l 0% av disse er jordfeil på everkets eget nett. Han var inne på kapasiteter i installasjoner, og feilaktig utløsning av strømstyrte jordfeilvern (jordfeilbrytere) ved store kapasiteter. (Emnet blir behandlet grundig nedenfor av Asle Schei). Da FEB 91 trådte i kraft, var hovedproblemet her, for strømstyrte jordfeilvarslere, som for jordfeilbrytere at de ble forankoblet anlegg med for stor kapasitans til jord. Forskriftene krever at slikt utstyr skal gi varsel ved en feilstrøm på 30 ma, og det ble derfor i det alt vesentlige brukt utstyr med varselgrense på 30 ma selv om dette strengt tatt ikke var nødvendig. Elektrisitetstilsynet, ET (nå PE) har uttalt at slikt utstyr primært var tenkt som en enkel og rimelig løsning for mindre installasjoner, og at de derfor var tilbakeholdne med å gi dispensasjoner fra kravet om 30 ma varselgrense. Etter hvert har dette kravet blitt mer smidig behandlet, og problemene avtatt i takt med det. I en del tilfelle er strømstyrte jordfeilvarslere også brukt som jordfeilbrytere ved at det ved signal fører til nullspenningsutløsning av utvalgte sikringskurser. Dette er tillatt forutsatt at det oppnås samme sikkerhet som ved bruk av jordfeilbrytere. Vår erfaring er at retningsbestemte jordfeilvarslere har fungert relativt problemfritt når det gjelder feilvarsling. Det har imidlertid hendt at slikt utstyr ikke har virket som følge av at forutsetningen for virkemåten ikke har vært til stede. Bruk av slikt utstyr i stedet for jordfeilbryter som angitt over kan ikke tilrådes. Isolasjonsovervåkning Isolasjonsovervåkning, som det egentlig stilles krav om for IT-system, er lite utbredt. Det skyldes hovedsakelig at utstyret er kostbart, og det er vanskelig å få' dette til å virke for annet enn installasjoner som forsynes fra egen trafo. Prinsippet for isolasjonsovervåkning er at det er isolasjonsresistansen i installasjonen som overvåkes, og ikke lekkstrøm til jord. Hovedprinsippet er at det påtrykkes en likestrøm eller et lavfrekvent signal mellom faseleder og jord som detekteres av en spesiell strømtang dersom dette signal slippes gjennom via en for lav isolasjonsresistans i installasjonen. Våre erfaringer med utstyret er begrensede, men meget positive erfaringer. Etter som det med tiden ble installert stadig mer strømstyrt utstyr, og problemene med feilfunksjonering stadig økte, ble det gjennom faglig informasjon fra flere hold gitt tekniske forklaringer på hvorfor slike utilsiktede utkoblinger og varslinger oppsto. Jordfeil utenfor installasjonen var hovedårsaken. Jordfeil utenfor installasjonen ble da synonymt med jordfeil i everkets nett, noe som ikke er en helt presis diagnose når vi ser på statistikken over jordfeil. Det var imidlertid lett for installatørene å bruke everkene som knagg for å henge disse problemene på, idet "skylda" for feilfunksjonering kunne legges på everket. Dette førte til en rekke henvendelser til everkene. Everket kommer inn i et forhold mellom en kunde og installatøren etter at installasjonen er ferdig og betalt. Det var en krevende oppgave å overbevise kunden om at everket ikke har ansvaret for at jordfeil i everkets nett forårsaker utkobling av jordfeilbrytere i kundenes feilfrie anlegg, men at dette skyldes en dårlig installasjonsteknisk løsning.
6 Mye av årsaken til disse problemene har vært at bransjen ikke har vært tilstrekkelig faglig oppdatert. Som en oppsummering om Oslo Energis erfaringer med bruk av jordfeilbrytere og jordfeilvarslere i 230 V IT-system kan sies: Fra innføringen av FEB 91 hadde vi en meget turbulent periode fulgt av en periode med en faglig oppdatering av bransjen med påfølgende kunnskap og vilje til å gjøre det bedre, til nå å ha en situasjon hvor forholdene er overkommelige, men egentlig ennå ikke gode nok. Det synes å være en generell oppfatning om at installasjon av strømstyrte jordfeilvern vil gi absolutt sikkerhet mot berøring i installasjoner forsynt fra IT-system, men så vel er det ikke. Berøringsspenninger vil kunne oppstå i feilfrie anlegg uten at jordfeilbrytere/varslere vil reagere på dette, f. eks. dersom forskjellige installasjoner er knyttet sammen via et felles jordingssystem, eller hvis det er feil i en installasjon på en annen trafokrets. (Berøringsspenningen er definert som spenningsfallet over overgangsmotstanden til jord. Jo høyere overgangsmotstand, jo høyere berøringsspenning.)
7
8 Størrelsen av en installasjons kapasitet til jord: En installasjonskapasitet mot jord bestemmes hovedsakelig av: Lengde på installasjonskabel med skjerm som benyttes i åpne anlegg og i elkanaler, total lengde av varmekabel, lengde på tilførselskabel til varmekabelanlegget og forbruksapparatenes kapasitet. Varmekabelens kapasitet er ca 0,19 uf/km, mens tilførselskabel av type PFSP har ca 0,27 uf/km. Installasjonskabel som benyttes i åpne anlegg, f eks ofte i kjelleretasjen i eneboliger og i elkanaler i kontorbygg, har jordet skjerm (PR), og har en kapasitet mellom leder og skjerm på ca 0,3 uf/km.
9 Aktuelle forbruksapparater i en enebolig har til sammen totalt pr 2 faser en kapasitet på ca 90 nf. En stor enebolig med mye varmekabelanlegg kan ha en kapasitet på nf/fase. Dette vil gi en usymmetristrøm i jordfeilvarsler/ jordfeilbryter på 35 ma. Dette vi gi uønsket varsling/utkobling ved direkte enfase jordfeil utenfor installasjonen (spenning fase-jord 230 V) om ikke selektiv varsler benyttes. Problemene med feilaktig varsling/utkobling bekreftes også av tilbakemeldinger fra installatører og abonnenter de siste årene. Kort oppsummert kan de fleste feilsituasjoner tilbakeføres til to forhold: 1: Et anlegg utvides / ombygges f eks i samband med varmekabelanlegg. Kapasiteten mot jord øker i anlegget, og allerede installert jordfeilbryter / ikkeretningsbestemt jordfeilvarsler begynner å varsle feil, dvs varsling skjer ved enfase jordfeil utenfor egen bolig. 2: I eksisterende anlegg begynner jordfeilbryter / ikke retningsbestemt varsler å gi feilaktig varsling / utkobling tilsynelatende helt tilfeldig. Kontroll av installatør viser at det ikke er jordfeil i eget anlegg. Årsaken har i de fleste tilfellene vært periodevis forhøyet spenning pga jordfeil over reaktor utenfor egen installasjon. Et spesielt eksempel i denne sammenhengen er feil varsling I utkobling som inntreffer i en periode når elverkenes gatelys tenner. I tenningsperioden genereres høy spenning i lysarmaturene som kan forårsake overslag og jordfeil på drosselen. Jordfeilen er imidlertid ikke blitt permanent. Den opphører når de høye tennspenningene ikke lenger genereres, dvs når lysarmaturen er tent. Spesielle forhold som en hør være klar over ved jordfeilvarsling / jordfeilovervåkning. Ved jordfeil i egen installasjon vil størrelsen på jordfeilstrømmen som flyter gjennom jordfeilvarsleren og inn til feilstedet være bestemt av kapasiteten til jord i everkets nett og hos de andre abonnentene. Kapasiteten i egen installasjon vil ikke påvirke usymmetristrømmen som registreres av jordfeilvarsleren. I luftlinjenett kan kapasiteten til jord for 230 V anlegget utenfor egen bolig være så liten at en ikke kommer opp i 30 ma ved enfase jordfeil. Løsningen er da å montere tilleggskapasiteter mellom fase og jord på matesiden av jordfeilvarsler, i transformatornullpunktet på everkets fordelingstransformator parallelt med disneuteren (nullpunktsikringen), eller benytte en jordfeilvarsler som gir signal ved en lavere jordfeilstrøm enn 30 ma (f eks 6 ma - 12 ma). Ved tilleggskapasiteter på alle tre faser-jord montert er 0,24uF nok, ved tilleggskapasiteter i transformatornullpunktet (koblet parallelt med disneuter) er 0,72uF (3*24uF) nok for å gi 30 ma enfase jordfeilstrøm. Problemet er også svært aktuelt i kabelnett for større installasjoner som forsynes fra egen transformator. Ofte er det bare korte forbindelser (skinneføring, kabel) fra everkets fordelingstransformator til abonnentens fordelingstavle hvor jordfeilvarsler er montert. Kapasiteten til jord utenfor egen installasjon blir da ofte for liten til å gi en jordfeilstrøm på 30 ma ved jordfeil i egen installasjon. Hvis det er flere jordfeilvarslere i fordelingen f. eks separat overvåkning av spesielle kurser / stigeledninger etc., vil problemet normalt unngås. Et stort problem er feilaktig utkobling av jordfeilbrytere i anlegg som varmekabelanlegg i fortauer. I disse anleggene er det krav om jordfeilbryter. Disse anleggene er ofte oppbygd med flere utgående kurser, og med jordfeilbryter for hver kurs. Hver kurs har ofte stor utstrekning, og da jordfeilbryteren ikke er "retningsbestemt", er feilaktig utkobling en gjenganger. Tidligere var det vanlig at en foretok en oppdeling av kursene slik at den totale kapasitive lekkstrøm fra hver enkelt kurs var mindre enn ma. I dag er det beste alternativet å benytte retningsbestemte jordfeilvarslere med kontaktorutgang, og en kan redusere antall varmekabelkurser, og en er sikker på at det ikke forekommer feilaktig utkobling.
10 (Om retningsbestemte jordfeilvarslere med kontaktorutgang generelt kan erstatte jordfeilbryter i hht. FEB , er et spørsmål som er stilt til PE i disse dager (1996), BA anm.) Feilaktig varsling kan skje i enfase likeretteranlegg f eks i forbindelse med UPS. Kompensasjon er løsningen. Elektrodekjeler er ofte en kilde til stor usymmetri, lekkasjer og dermed feilvarsling. En kan også oppleve feilaktig varsling pga usymmetri som følge av svært ulik kabellengde og dermed ulik kapasitans mot jord for de tre fasene. Av samme grunn bør/må termostatstyrte varmekabelanlegg være trefasestyrt. Generelt er det i de fleste anlegg mulig å utbalansere kapasitiv usymmetristrøm til under 30 ma, hvis en på planleggingsstadiet tilstreber å få en størst mulig symmetrisk belastning. Ved stor usymmetristrøm er det ikke uvanlig at installatøren øker varselgrensen ut over 30 ma for å unngå feilvarsling. Prøving av jordfeilvarsler med testknapp. Bruk av testknapp vil normalt gi indikasjon på at jordfeilvarsleren fungerer. Imidlertid er det en del forhold som kan medføre at en ikke får signal ved bruk av testknapp. Installatør / DLE, det lokale eltilsyn bør legge på en direkte jordfeil i anlegget etter montasje av varsler. For å unngå fare for sikringsbrudd ved topolet jordslutning, bør trafokretsen kontrolleres for jordfeil på annen fase. Hvis det er jordfeil på en av fasene, og samme fase benyttes for testing av varsleren, vil varsleren kunne testes. Ved bruk av testknappen, legges det inn en ohmsk motstand mellom jord og en fase (for å begrense strømmen ved 2 polet jordslutning, og faren for sikringsbrudd hvis det er jordfeil på annen fase hos nabo). Testknappen kan prøves i 2 retninger (mot 2 avfasene). Hvis testknappen ikke fungerer i en retning, indikerer dette at det er jordfeil på samme fase hos en annen abonnent. Hvis jordfeilvarsleren ikke fungerer ved pålegging av direkte jordfeil i installasjonen betyr dette enten: at jordfeilstrømmen er for liten, eller at det er svært usymmetriske spenningsforhold i trafokretsen. En må her være obs på at noen fabrikater fungerer slik at kun internt signal i varsleren simuleres, og ikke simulert jordfeil. Her vil en kunne oppleve at testknappen fungerer men at varsleren ikke fungerer ved jordfeil i anlegget. Ved kontroll etter montasje er derfor pålegging av direkte jordfeil i anlegget som angitt ovenfor, den absolutt sikreste måten å kontrollere varsleren på. Jordfeilvarsling ved enfase jordfeil på samme fase hos forskjellige abonnenter tilkoblet samme trafokrets. Vil den da varsles hvis det er jordfeilvarsler i egen installasjon, men ikke hos naboen? Maksimal jordfeilstrøm ved enfase jordfeil i 230 V IT-nett er bestemt av trafokretsens totale kapasitans til jord. Hvis det er 2 jordfeil på samme fase, vil jordfeilstrømmen fordeles omvendt proporsjonalt med overgangsmotstanden til jord på stedet. Ved tofase jordfeil vil også strømmen fordeles omvendt proporsjonalt med overgangsmotstanden på stedet, og en vil da naturligvis få varsel om jordfeil i egen installasjon når andel av tofase jordfeilstrøm inn til egen installasjon overskrider 30 ma. Grunnen til at problemet med feilaktig utkobling av jordfeilbryter ved feil utenfor installasjonen, som beskrevet for IT-nett ikke vil forekomme ved TT- og TN-nett, ble forklart slik: Da jordingsmotstanden i transformatorens nullpunkt i de fleste tilfeller vil være lav i forhold til impedansen på feilstedet, vil nullpunktet ligge i nærheten av tyngdepunktet i trekanten. Dermed vil den resulterende kapasitive strømmen fra en installasjon til et feilsted utenfor installasjonen bli liten.
11 TRANSIENTE OVERSPENNINGSFORHOLD Vurdering av AQ2 området. Tiltak som kreves for beskyttelse mot atmosfæriske overspenninger (lynutladninger og koblingsoverspenninger) er angitt i FEB 91, kap 44. Det skal "foretas en vurdering av de overspenninger som kan opptre ved installasjonens inntak og forventet fare for atmosfæriske overspenninger", og videre står det at "overspenningsvern skal være plassert slik og ha slike karakteristiske egenskaper at sannsynligheten for skade pga overspenning ligger på et akseptabelt nivå med hensyn til sikkerhet for mennesker, eiendommer og forsyningssikkerhet". "et akseptabelt nivå" er ikke definert i FEB 91. Behovet for overspenningsvern på inntaket er bestemt av om ytre påvirkning i form av transienter er tilsvarende AQ2. Hvordan skal "en ytre påvirkning tilsvarende AQ2" defineres? NVE mener at lokale kunnskaper må legges til grunn. IEC definerer AQ2 områder som områder der det minst er 25 dager med hørbar torden pr år. De mest utsatte områder i Norge og Sverige har maksimalt 15 dager med hørbar torden pr år. (2-8 dager i Trøndelag og Nord-Norge). Erfaringer i Norge og Sverige (400V TN-system) viser at skader som følge av lynoverspenninger er et stort problem, og IECs definisjon kan derfor ikke brukes for oss. IECs vurderinger blir sannsynligvis tatt opp til revisjon. Overspenningsvernets rekkevidde. Generelt vil overspenningsvern ha en begrenset rekkevidde, f. eks. vil vern på fordelingstransformator i kiosk eller ute på linjene ikke gi noen effektiv beskyttelse for tilknyttede installasjoner. Ved et beregningseksempel viste han at for å oppnå tilfredsstillende overspenningsbeskyttelse inne i en installasjon, er det nødvendig å plassere vern her også. Da overspenningsvernet som nevnt vil ha begrenset rekkevidde, er det imidlertid også nødvendig å analysere om f. eks. vern ved inntak er tilstrekkelig for å beskytte hele anlegget. Prinsipielt vil det være slik at det vil inntreffe spenningssvingninger i et anlegg når det påtrykkes en overspenningsimpuls. De svingefrekvenser som oppstår, blir bestemt av egenfrekvensene i installasjonen. I et IT-system ligger som kjent belastningen mellom fasene, og vil generelt ha liten betydning for spenningsforløpet mellom fase og jord. De enkelte forbruksapparatenes kapasiteter til jord sammen med induktivitetene i ledningsopplegget for de enkelte kurser vil være avgjørende for egenfrekvensene i installasjonen.
12 Ved beregningseksempler viste han at spenningssvingningene øker og svingefrekvensene avtar med økende lengde på kursen og tilkoblede forbruksapparater, dvs. med økende kapasiteter på kursen. Et
13 eksempel var et lynnedslag 200 m fra en lavspennings luftlinje som forsyner installasjonen, med toppverdi på 34 ka (midlere verdi) og med fronttid 1 ms. Videre er det forutsatt tilkoblet et apparat med høy kapasitet til jord, f. eks. en mikrobølgeovn i endepunktet av en ledningskurs på 18 m (kapasitet til jord 17 nf). Overspenningsvernet begrenser spenningen ved inntaket til en konstant verdi på ca 1 kv i det betraktede tidsintervall (Se figuren), mens spenningssvingningene har hatt maksimalverdier på nesten 2 kv på enden av kursen. Maksimalverdiene nærmer seg altså det dobbelte av overspenningsvernets nivå! Ved nedslag 1 km fra lavspenningslinje i stedet for 200 m blir spenningsoppsvinget nå vesentlig mindre med maksimalverdier mellom 1,1 og 1,5 kv. I det strømpåkjenningen i varistorvernet ved inntaket nå blir vesentlig mindre, er også begrensningsspenningen her redusert til knapt 0,9 kv. Beregningene viser at spenningene inne i en installasjon kan bli vesentlig større enn på det sted (her: ved inntak) overspenningsvernet er plassert. Han analyserte ved beregninger overspenningsforholdene ved overspenningsvern plugget inn i stikkontakt. Ved et eksempel med alle andre forutsetningene samme som foregående eksempel, fremgår det at et overspenningsvern plugget i stikkontakt ved mikrobølgeovnen gir vel så god beskyttelse for hele kursen som fast montert vern f. eks. i sikringsskapet. Han undersøkte om dette gjelder generelt. Ved nedslag 200 m fra luftlinjen viste beregninger betydelig større spenningsoppsving ved inntak/sikringstavle med spenningstopper helt oppe i 4 kv for en kurs med høy kapasitet. Fast ledningsopplegg m.v. skal klare spenningstopper på 4,5 kv. Følgelig fremgår at pluggvern ute på en kurs vil kun gi god beskyttelse for tilfeller med moderate overspenningspåkjenninger. Konklusjonen blir at det ofte vil være behov for flere sett overspenningsvern i en installasjon for å sikre fullgod beskyttelse, og det vil da være behov for koordinering av beskyttelsesnivåene, spesielt med tanke på fordeling av strømpåkjenningene mellom de ulike vernene. I en tidlig fase ble det fra noen produsenter av overspenningsvern markedsført såkalte primærvern eller "grovvern" (for fast installasjon) med relativt høyt vernenivå, og som tåler store strømpåkjenninger. Dessuten er markedsført "finvern" med lavere beskyttelsesnivå og vesentlig mindre evne til å tåle kraftige utladninger. Hensikten er at grovvernet skal plasseres nærmest inntak/sikringstavle og oppta størst energi, mens finvernet tenkes plassert inne i installasjonene, f eks. ved utstyr som skal beskyttes. Det er feilaktig hevdet at ledningsinduktansen som kommer i serie med finvernet vil hindre at en betydelig del av impulsstrømmen kommer inn til finvernet. Fast opplegg i 230 V's anlegg skal klare overspenninger på minimum 4,5 kv, mens elektronisk utstyr ikke kan påregnes å tåle mer enn ca. 1,5 kv uten at skade inntreffer. Ved et eksempel på beregninger av strømpåkjenninger i en installasjon, er anlegget beskyttet med et grovvern og et finvern. Beskyttelsesnivået i grovvernet er 4 kv, mens finvernets nivå er på 1,5 kv (ved l ka impulsstrøm).
14
15 Det sees at grovvernet begrenser spenningen til ca. 3,2 kv, og finvernet gir en maksimalspenning på knapt 1,5 kv slik som forutsatt. Den største strømpåkjenningen opptrer imidlertid for finvernet i punkt 2. Når det benyttes flere vern i et anlegg, må det vanligvis forventes at størst strømpåkjenning (størst energiopptak) inntreffer på det vern som har lavest beskyttelsesnivå. For å forklare forholdet, kan det ved en først tilnærmelse sees bort fra ledningsinduktansene i slike tilfeller. Det fås da en parallellkobling av flere vern mot jord, og det vil være slik at det vern som har lavest vernenivå vil ha minst motstand. Følgelig vil den største strømmen flyte her. Det fremgår at for å oppnå størst påkjenning på et evt. kraftig vern i eller ved inntak til en installasjon. må vernenivået her være noe lavere enn for evt. ytterligere vern inne i anlegget. I praksis varierer nivået for standard varistorer av samme type (5-10%), og derfor bør det, for å sikre seg mot overpåkjenninger på pluggbare vern inne i installasjonene, følgelig sørges for at vernenivået for evt. grovvern er 5-10% lavere. Dersom et grovvern består av et rent gnistgap, vil alltid begrensningsspenningen etter tenning være lavere enn for et evt. varistorvern som finvern. Hvis grovvernet trer i funksjon (tenner), vil følgelig gnistgapet ta det vesentligste av energien. Dersom stigetiden for spenningspåkjenningen er relativt lang (liten steilhet), vil imidlertid varistorvernet beskytte grovvernet slik at dette ikke trer i funksjon i det hele tatt. I så fall vil finvernet måtte oppta hele energien, og det vil være stor risiko for havari på dette. Hovedprinsippet bør være at det kraftigste vernet (nærmest inntak) skal ha lavest begrensningsspenning. Videre bør det unngås at bruk av pluggvern forhindrer tenning av evt. kraftig gnistgapvern (som benyttes i spesielle tilfeller). Ellers vil et slikt forholdsvis kostbart vern være bortkastet. Viktige forhold ved bruk av overspenningsvern 1. Vernet må klare langvarige spenningsstigninger ved jordfeil. 2. For lav merkespenning kan gi høy havariprosent. 3. Vernet må ikke medføre skade- og eller brannrisiko ved overbelastning. 4. Overspenninger i tordenvær opptrer primært mellom faseleder og jord, og denne er viktigst å begrense. 5. Vernets effektivitet er avhengig av fysiske avstander til de anleggsdeler/ apparater som skal beskyttes. Vern på inntak ikke alltid tilstrekkelig. 6. Vernet bør tilkobles mest mulig direkte uten tilledninger. Alle jordforbindelser bør være sammenkoblet. 7. Korte jordforbindelser med lav overgangsmotstand til jord er gunstig. Et godt samlet jordsystem vil redusere kravet til overgangsmotstand til jord. 8. Overspenningsvern i stolpe med separat jording og lang jordforbindelse vil ikke utgjøre noen effektiv beskyttelse alene.
16 9. Flere vern i samme installasjon må koordineres. Det kraftigste vernet ( grovvernet nærmest inntak) bør ha lavest begrensningsspenning f. eks 5-10% lavere enn finvernet Planingeniør Rannveig Eidem, Stavanger Energi AS: ERFARINGER MED JORDFEILBRYTERE I 230 V TT-SYSTEM OG FOR NYE OG OMBYGDE INSTALLASJONER MED 230/400 V TN-SYSTEM. TN-nett for alminnelig forsyning har de stort sett hatt bare på Sør-Vestlandet hvor ca. 50% av alle anlegg i regionen har dette forsyningssystemet. Installasjonene ble bygd som TN-C anlegg, dvs. N og PE leder ble ikke skilt før i stikkontaktene, tidligere kalt nulla anlegg. Ingen av disse anleggene har jordfeilbrytere da de har felles N og PE-leder. Jordfeilbryteren krever atskilte N og PE-ledere for å kunne fungere. I Stavanger Energi mener de at: Montering av jordfeilbryter som tilleggsbeskyttelse er sannsynligvis det mest kostnadseffektive tiltak man har for å høyne sikkerheten mot berøring og brann. Dette gjelder både i nye og bestående installasjoner uansett fordelingssystem. I deres forskyningsområde blir det for boliginstallasjoner montert jordfeilbryter foran hele installasjonen uansett fordelingssystem. De har følgelig lang og god erfaring med jordfeilbrytere. Jordfeilbrytere i TT-system: I hht. FEB 91 er det krav om jordfeilbryter i installasjoner forsynt fra TT-nett. Problemet med uønskede utkoblinger er ikke stort med dagens støtstrømssikre jordfeilbrytere (dvs. utkoblingstiden er for f.eks. en støtstrømsikker jordfeilbryter inntil 3 ka, forsinket med ca. 10 ms), men før i tiden var dette et større problem med den gamle typen jordfeilbrytere som ikke hadde noen immunitet ovenfor transiente strømmer (produsert fra 1966 og utover). Årsaker til uønskede utkoblinger: Utløsegrensen ligger ned mot 15 ma, og store kapasitive lekkstrømmer til jord i installasjonen. Jordfeil hos naboen. Mye PR kabler i installasjonen / høy kapasitet til jord. I et TT nett er nullpunktet låst fast og en vil ikke kunne få de samme problemene med utsvinging av nullpunktet ved en jordfeil over en reaktans utenfor installasjonen, og påfølgende forhøyet spenning til jord som i et IT-nett. Noe som medfører en høyere lekkasjestrøm, denne er ofte så høy at den er i utløseområdet for jordfeilbryteren. Jordfeilbrytere i TN-system: Jordfeilbrytere som ble montert fra 1976 og utover har de hatt en del problemer med uønskede utkoblinger, men dette har bedret seg betraktelig etter at man fikk støtstrømsikre jordfeilbrytere på 80-tallet.
17 Årsaker til utkoblinger kan være: Utløsegrensen ligger ned mot, og under 15 ma, og store kapasitive lekkstrømmer til jord i installasjonen. Transienter som følge av jordfeil utenfor installasjonen. Mye PR-kabler i installasjonen / høy kapasitet til jord. Koblingstransienter fra overliggende nettnivå, bl.a. kobling av kondensatorbatterier. Transienter ved innkobling av større belastningsobjekter med høy kapasitet mot jord. Atmosfæriske overspenninger. Installasjonen har for høy kapasitet mot jord: Det måles ofte kapasiteter som gir en beregnet lekkasjestrøm langt inne i utløseområdet for jordfeilbryteren i installasjoner som har problemer med utilsiktede utkoblinger. I et trefaseanlegg skal en rent teoretisk ved jevn fordeling av utstyret på alle tre fasene få lik kapasitet mot jord. Dersom dette hadde vært tilfelle, ville den vektorielle summen av de kapasitive avledningsstrømmene vært lik null. Men det viser seg i praksis at man alltid har en asymmetri i kapasitetene mot jord og påfølgende lekkasjestrøm. I et enfaseanlegg vil man ikke ha en slik utjevningsmulighet og hele installasjonens kapasitet til jord vil bidra til lekkasjestrømmen. Lekkasjestrømmen beregnes ut fra følgende formel: (3 - fase nett) Ij = Uc 3 w C1 der: Ij er lekkasjestrømmen til jord Uc er spenningen til jord, 230 V i 230/400 V TN w er vinkelfrekvensen = 314 i et 50 Hz nett C1 er installasjonens kapasitet til jord pr. fase (Ved enfasenett er da C1 installasjonens totale kapasitet til jord, og divider på 3) Kunder med for høy kapasitet og utilsiktede utkoblinger har flere valg: dele opp installasjonen, og montere flere jordfeilbrytere. Ofte ligger kapasiteten på en eller to kurser, særlig varmekabelanlegg montere en jordfeilbryter med utløsestrøm opp mot 30 ma (verifiseres ved måling) Undersøkelser blant 150 av de ansatte i Stavanger Energi, der halvparten forsynes med TN-system, og resten vha. IT-system viser: 230/400 V TN: Jordfeil 21%, uønsket utkobling 5% og ingen utkobling 74%. 230 V IT: Jordfeil 2 l %, uønsket utkobling 25 % og ingen utkobling 54%.
18 Stavanger Energis erfaringer med jordfeilbrytere i TN-system i ombygde anlegg i løpet av de 4 siste årene viser ikke noen forskjell på antall utilsiktede utkoblinger på ombygde anlegg sammenlignet med anlegg bygd som TN-system. Erfaringene fra øvrige anlegg med jordfeilbrytere (ca ) i nettet er meget god, selv med mange jordfeilbrytere av den gamle typen. Erfaringer med jordfeilbrytere i TN-system i ombygde anlegg I vårt område har vi bygd om ca l 000 boliginstallasjoner fra 230 V IT til 230/400 V TN system i løpet av de siste 3-4 årene. Vi startet ombygging til TN system i 1991 med en egen dispensasjon fra forskriftene. I 1993 ble det laget en rapport RT i regi av Norenergi (EnFO) basert på blant annet våre erfaringer med ombygging kalt: «Overgang til 230/400 V TN-C-S i bestående 230 V IT/TT/TN installasjoner». Denne gir generelle regler for hvordan en ombygging av 230 V IT/TT installasjoner til 230/400 V TN skal utføres. I praksis innebærer det at alle boligene far montert hver sin jordfeilbryter ( noen også flere). Før vi bygger om boligene til 230/400 V TN system foretar vi en periodisk kontroll av anlegget og kundene far pålegg om å sette anlegget i forskriftsmessig tilstand. Dette er viktig slik at det ikke er jordfeil på anlegget ved montering av jordfeilbryter. Ved montering av jordfeilbrytere orienterer vi også kunden om hvordan de skal forholde seg ved en eventuell utkobling av jordfeilbryteren. I tillegg får de en brosjyre med en oppskift på hvordan de kan lokalisere jordfeilen og få koblet inn igjen jordfeilbryteren. Et år etter at det første feltet på 133 anlegg var ombygd foretok vi en spørreundersøkelse der vi blant annet spurte om deres erfaringer med jordfeilbryteren. Det var 36 % som hadde hatt utkobling av jordfeilbryteren og av de var det 16 % som ikke hadde funnet ut hvorfor. Vi sendte folk ut og det viste seg at det i alle tilfellene var jordfeil på anlegget. Av de som hadde funnet årsaken til utkobling oppgav 73 % at det var feil på elektrisk utstyr. Det som var mest positivt var at hele 68 % oppfattet anlegget som sikrere etter ombyggingen og ingen synes det har blitt dårligere sikkerhetsmessig. Med en svarprosent på 33 % er dette et svært lite erfaringsgrunnlag men det gir visse indikasjoner. Tilbakemeldinger fra de andre anleggene vi har ombygd tyder på at antall utkoblinger er betydelige lavere en i hht. spørreundersøkelsen, en mulig årsak kan være at de som ikke har hatt problemer med utkoblinger av jordfeilbryteren har ikke tatt seg tid til å svare på skjemaet. Våre erfaringer i løpet av 4 siste årene viser ikke noen forskjell på antall utilsiktede utkoblinger på ombygde anlegg sammenlignet med anlegg bygd som TN-system besøk siden 7/8 00. Bård Aune
19
VG3 Elektriker. Jording og beskyttelse mot jordfeil. Montørhåndboka kap. 3 og kap. 5.2 5.3 NEK400-411.4, 411.5, 411.6 FEL 18 og Vedlegg 1.
VG3 Elektriker Jording og beskyttelse mot jordfeil Montørhåndboka kap. 3 og kap. 5.2 5.3 NEK400-411.4, 411.5, 411.6 FEL 18 og Vedlegg 1. Beskyttelse mot jordfeil 2 separate tiltak 1. Beskyttelsesjording
DetaljerKrav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL.
Krav til måling og dokumentasjon av nyinstallasjoner, endringer og utvidelser. NEK 400 og FEL. 1 Forord: Forskrifter og normer er ikke alltid like enkelt å ta seg frem i. EFA har derfor forsøkt å lage
DetaljerSpenningssystemer. Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør. Tema: Foredragsholder:
Tema: Spenningssystemer Foredragsholder: Arne Jorde Avdelingsleder MRIF, Sivilingeniør COWI AS Grenseveien 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon: 21009200 / 9307 Mobil tlf.: 959 48 764 Telefax:
DetaljerHøy spenning i lavspenningsanlegg
Høy spenning i lavspenningsanlegg Jording etter FEF 06 og NEK 440:2011 Kåre Espeland Prosjektleder REN AS NEK 440 NEK 440:2011 tråde i kraft som norsk norm 2011-09-01. NEK 440 er en norsk implementering
DetaljerAv Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge
Overspenningsvern og hvordan det skal monteres Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge Vi har gjennom de siste utgavene av NEK 400 sett en utvikling fra at det skulle vurderes
DetaljerRev.: 3 Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 9
Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG 2 2 KRAV TIL ISOLASJON 3 21 Isolasjonsavstander i kontaktledningsanlegget 3 22 Isolasjonsnivå i kontaktledningsanlegg
Detaljer41255 Elektroinstallasjoner
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7491 Trondheim Telefon: 759 4241 Telefax: 759 4279 41255 Elektroinstallasjoner
DetaljerOverspenningsvern. installeres før skaden skjer.
Overspenningsvern installeres før skaden skjer. Hvorfor og når skal vi bruke overspenningsvern? Overspenningsvern 230-400 V for montering på DIN-skinne med utbyttbar patron/vern. Naturen kan komme med
DetaljerLøsningsforslag TELE2005_A14V_ GT
Løsningsforslag TELE2005_A14V_ GT Oppgave 1 a) t(s) 1 time 0,1 sek. Oppgave 1 c) I n I 1 I 2 I 4 I 5 Toleranseområde ved overbelastning Toleranseområde ved kortslutning (momentan utkobl.) I/I n (A) Oppgave
DetaljerTekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast?
Tekna, Trondheim 5. januar 2010 Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Birger Hestnes regionsjef Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forskriftskrav utskifting
DetaljerVern for. Overspenning. Brosjyre. Billingstadsletta 97 Postboks 160 1378 Nesbru Tlf. 66 98 33 50 Fax. 66 98 09 55 www.jfknudtzen.
Vern for Overspenning Brosjyre SIVILINGENIØR Billingstadsletta 97 Postboks 160 1378 Nesbru Tlf. 66 98 33 50 Fax. 66 98 09 55 www.jfknudtzen.no Hva er overspenning? Overspenninger er svært raske spenningstopper
DetaljerForskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording
Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording Jording og jordingssystemer Bergen 12.-13. 13. Februar 2008 Tekna Av Øystein Gåserud Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar 1-11 Formål Elektriske
DetaljerForskriftskrav jordfeil
Agenda/læringsmål Agenda: Gå gjennom relevante forskriftskrav Læringsmål: Vite hvilke bestemmelser i FEF2006 som er relevante for jordfeilshåndtering Hva må vern stilles på for å håndtere forskriftskravene
DetaljerSTRØMFORSYNINGSSYSTEMER...
Lavspent strømforsyning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... 3 2.1 Behov for reservestrømsforsyning... 3 2.2 Spenningskvalitet... 4 3 PRIMÆRSTRØMFORSYNING... 5 3.1 Mating
DetaljerHovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser
Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Erland S. Østgård Øyvind Bergsrønning Frode Øverby Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSB Justis
DetaljerMicro Matic din kompetansepartner. Overspenningsvernkurs ved Terje Buch
Micro Matic din kompetansepartner kurs ved Terje Buch Overspenning Hvor kommer overspenningene fra? Lynutladninger Feil i kraftnettet Automatisk gjeninnkobling fra elv.trafo Avbrudd, belastningsendringer
Detaljer41255 Elektroinstallasjoner
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7034 Trondheim Telefon: 7359 4241 Telefax: 7359 4279 41255 Elektroinstallasjoner
DetaljerJordfeilbrytere Vi gjør det enklere! - for deg å finne riktig produkt
Jordfeilbrytere Vi gjør det enklere! - for deg å finne riktig produkt Jordfeilblokker Jordfeilbrytere Jordfeilautomater Automatsikringer Overspenningsvern Modulære produkter Maksimal driftssikkerhet med
DetaljerNEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy
436 NEK 400-7-729:2014 NEK NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy 722.1 Omfang De spesielle kravene i NEK 400-7-722 gjelder for: forbrukerkurser beregnet på å forsyne elektriske kjøretøy ved lading;
DetaljerOverspenningsvern i alle installasjoner
Overspenningsvern i alle installasjoner Et riktig tiltak mot uakseptabel risiko? Valg, installasjon og koordinering av vern Tlf: 33 06 26 64 fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no
Detaljer41255 Elektroinstallasjoner
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7491 Trondheim Telefon: 7359 4241 Telefax: 7359 4279 41255 Elektroinstallasjoner
DetaljerInstallasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift
Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Utføring av testene Spenningsmålinger Testeren kan brukes som et multimeter hvor spenning og frekvens kan vises samtidig ved å sette rotasjonsbryteren
DetaljerRegelverk med krav til jording
Regelverk med krav til jording 14. Februar 2012 AS Ingeniørtjenester og undervisning elektro Tlf: 33 06 26 64 fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no 1 Dagens agenda Jording og
DetaljerGode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering
Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering Noen eksempel Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Eks 1 Havari på elektriske apparat og branntilløp Kunde
DetaljerAVDELING FOR TEKNOLOGI. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A ØVING 5
AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A ØVING 5 Mål: Trening i dimensjonering av kabel og vern Trening i beregning av feilstrømmer Faglærer:
DetaljerLØSNINGSFORSLAG AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A
AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A FOR Mål : Bli kjent med hvordan overharmoniske strømmer kan påvirke kabeldimensjoneringen Bli
DetaljerTavlenormen og Valg og Innstilling av vern
Tavlenormen og Valg og Innstilling av vern Hva må vi vite om kursen som skal beskyttes? Viktige valgkriteria for vern Krav fra NEK 400 for overstørmsbeskyttelse Andre vernelaterte nyheter i 2010 utgaven
Detaljerkurs i nettsystemer, jording, galvanisk skille, potensialutjevning Eirik Selvik Formann NK64
kurs i nettsystemer, jording, galvanisk skille, potensialutjevning Eirik Selvik Formann NK64 Nettsystemer Betegnes med bokstavkoder 1. bokstav Forholdet mellom fordelingssystemet og jord T I direkte forbindelse
Detaljer41255 Elektroinstallasjoner
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7491 Trondheim Telefon: 7359 4241 Telefax: 7359 4279 41255 Elektroinstallasjoner
DetaljerElsikkerhetskonferansen 28/10-09
Elsikkerhetskonferansen 28/10-09 Jordfeilbrytere og Utstyr for isolasjonsovervåking, Fungerer de som forutsatt? Riktig bruk. Ny NEK400-5-53 Svein Holla Elteco AS Velg riktig type jordfeilbryter/strømstyrt
DetaljerVern mot dårlig kvalitet
Vern mot dårlig kvalitet Tiltak i nett og hos kunde Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Maaaaaaange mulige tiltak Nettforsterkninger Øke tverrsnitt Større transformatorer Oppgradere
DetaljerEl-branner de samme årsakene i dag som i 1985?
El-branner de samme årsakene i dag som i 1985? Hva er elektrisk årsak Skiller norske el-anlegg seg fra el-anlegg i andre land? Konsulenttjenester og undervisning elektro - Dokumentasjon - Beregninger Eltakst
DetaljerJordfeilblokker Vi gjør det enklere! - for deg å finne riktig produkt
Jordfeilblokker Vi gjør det enklere! - for deg å finne riktig produkt Jordfeilblokker Jordfeilbrytere Jordfeilautomater Automatsikringer Overspenningsvern Modulære produkter Maksimal driftssikkerhet med
DetaljerLØSNINGSFORSLAG ØVING 5
AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A LØSNINSFORSLAG Mål: Trening i dimensjonering av kabel og vern Trening i beregning av feilstrømmer
DetaljerIEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr
IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm
DetaljerRev.: 9 Lavspent strømforsyning Side: 1 av 10
Lavspent strømforsyning Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... 3 2.1 Fordelingssystem...3 2.2 Overvåkning... 3 2.3 Spenningskvalitet... 4 3 PRIMÆRSTRØMFORSYNING... 5 3.1 Mating
DetaljerOVERSPENNINGSVERN SEKUNDÆRVERN (PLUGGVERN)
OVERSPENNINGSVERN SEKUNDÆRVERN (PLUGGVERN) TESTSPESIFIKASJONER Utgitt av April 2005 Revidert august 2005 Disse testspesifikasjoner er utarbeidet av Normkomité NK 81 nedsatt av Norsk Elektroteknisk Komité
DetaljerAVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A. ØVING 1 - Løsningsforslag
AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A ØVING 1 - Løsningsforslag Mål : o o o Bli kjent med grunnleggende planlegging av elektroinstallasjoner
DetaljerBilde viser type: SEM3-40/440 for IT-nett
INSTRUKSJONSMANUAL SEM Overspenningsvern kl.2 Bilde viser type: SEM3-40/440 for IT-nett Postboks 264, Nye Vakåsvei 28, N - 1379 Nesbru Tlf: +47 66 77 57 50 firmapost@micro-matic no www micro-matic no Instruksjonsmanual
DetaljerInstallatørmøte Østfold
Installatørmøte Østfold Infratek Elsikkerhet AS Sakkyndig kontrollselskap 60 ansatte Kontor Oslo og Sarpsborg Tjenester DLE-tjenester Kontroll av kwh-målere Kontroll av energimerking Nåværende og tidligere
DetaljerRev.: 0 Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 9
Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 KRAV TIL ISOLASJON...3 2.1 Isolasjonsavstander i kontaktledningsanlegget...3 2.2 Isolasjonsnivå i kontaktledningsanlegg...3
DetaljerINSTRUKSJONSMANUAL. SEM Overspenningsvern. Bilde viser type: SEM3-40/440 for IT-nett
INSTRUKSJONSMANUAL SEM Overspenningsvern. Bilde viser type: SEM3-40/440 for IT-nett SCANDINAVIAN ELECTRIC AS TLF. 55 50 60 70 Postboks 80, Godvik FAX. 55 50 60 99 5882 BERGEN E-POST se.mail@scel.no Hjemmeside
Detaljer1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer...
Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer...7 Definisjoner,
DetaljerRev.: 2 Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 10
Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KRAV TIL ISOLASJON... 3 2.1 Isolasjonsavstander i kontaktledningsanlegget... 3 2.2 Isolasjonsnivå i kontaktledningsanlegg...
DetaljerValg av vern mot kortslutning og overbelastning. Kjell Morten Halvorsen
Valg av vern mot kortslutning og overbelastning Takst og kontroll Dataløsninger Kurs og undervisning Prosjektering Agenda Verntyper Utløsekarakteristikker Normer for vern Beskyttelse mot overbelastningsstrøm
DetaljerSikker strømforsyning til gruppe 2 rom
Sikker strømforsyning til gruppe 2 rom Sikkerhet Sikkerhet er evne til å unngå skade på eller tap av mennesker, ytre miljø og materiell på grunn av akutte, utilsiktede hendelser (ulykker, uhell) eller
DetaljerJording av stasjonsinstallasjoner med spenning over 1 kv AC NEK 440:2010
Jording av stasjonsinstallasjoner med spenning over 1 kv AC NEK 440:2010 Kåre Espeland REN AS 2 Kap 3 Termer og definisjoner 3.4.11 impedans til jord, Z E impedance to earth (of an earthing system), Z
DetaljerAnleggsadresse Kunde, eier Utarbeidet av:
Dokumentasjon for anlegget Anleggsadresse Kunde, eier Utarbeidet Postboks 43 Anleggets adresse Anlegg Dato 0..00 09363 Fordeling 30 V TT Vs. 5.0.48 Dato. 30.09.00 Anleggets adresse Anlegg Dato 0..00 09364
DetaljerOverspenninger Resonanser ved AUS-arbeider i 12 24 kv-anlegg
AUS-seminar i Bergen 12 13 okt. 2011 Overspenninger Resonanser ved AUS-arbeider i 12 24 kv-anlegg Vårt mantra: Høyest mulig sikkerhet til lavest mulig kostnad. Foredragsholder: Harald Thomassen Fortum
DetaljerHJELPELISTE FORSKRIFTSENDRINGER BOLIGHUS
Side 1 HJELPELISTE FORSKRIFTSENDRINGER BOLIGHUS Rødbok INNTAKSKABEL Utelatelse av kortslutningsvern (KV) inntil meter 60 til 75 Utelatelse av KV ved jord og kortslutningssikker forlegning Utelatelse av
DetaljerNEK Forsyning av elektriske kjøretøy
NEK 400-7-722 NEK:2018-1 - 722.1 Omfang NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy De spesielle kravene i NEK 400-7-722 gjelder for: kurser beregnet til å forsyne energi til elektriske kjøretøy hvor
DetaljerVurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet
Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som
DetaljerFormålet med jording i elektriske anlegg
Formålet med jording i elektriske anlegg Arne Petter Brede SINTEF Energi AS Kursdagene 2014 TEKNA-NTNU 9. -10. januar 2014 Trondheim Teknologi for et bedre samfunn 1 Innledningsforedrag "Elkraftjording"
DetaljerHedmark/Oppland Faglig Forum
Hedmark/Oppland Faglig Forum Innkomne spørsmål 26.05.2010 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ombygging av sikringsskap Har kommet over tilfeller der skap har blitt totalrenovert inklusiv
DetaljerDimensjonering av hovedjordleder og potensialutjevningsleder
4-11 Jordingssystem Jordingssystem skal være tilpasset det elektriske anlegget og være dimensjonert og utført slik at det ved feilsituasjoner i det elektriske anlegget ikke oppstår fare for liv, helse
DetaljerNK64 NEK 400 Tolkninger, siste nytt - plan mot NEK 400:2018
NEK 400 Tolkninger, siste nytt - plan mot NEK 400:2018 Eirik Selvik Formann NK64 Godt mottatt NEK 400:2014 Erfaringer Generelt lite spørsmål til NK64 Ingen av type Hvordan kan jeg tilfredsstille ny norm
DetaljerSpenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse?
FASIT-dagene 2016 Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse? Helge Seljeseth helge.seljeseth@statnett.no STATNETT avd. Feilanalyse www.statnett.no "Hva skjer`a Baghera???" HENG MED så får du se!
DetaljerDistribusjonsnett Overspenningsvern Prosjektering
NR 8012 VER 2.2 / 2013 Distribusjonsnett Overspenningsvern Prosjektering Formål Det skal foretas riktig prosjektering av beskyttelse av anlegg med hensyn på overspenninger fra lynnedslag. Innhold 1. Generelt
DetaljerJording Dybdejording Jording i fjell
Januar 2014 Jording Dybdejording Jording i fjell Dybdejording Jordingssystemet fra EL-tjeneste sikrer en brukervennlig, sikker og kostnadseffektiv løsning. Brukervennlig; 1m rør. Hel forbindelse, ingen
DetaljerHMS - kurs Elektriske anlegg og utstyr
HMS - kurs Elektriske anlegg og utstyr Foreleser: Ted Bernhardsen (Forberedt av: Randulf Pedersen) Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) 12 Kontroll. Erklæring om samsvar. Dokumentasjon. (utdrag)
DetaljerFelles elektro/prosjektering og bygging/isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse
Felles elektro/prosjektering og bygging/isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Felles elektro Prosjektering og bygging Innhold 1 Hensikt og omfang
DetaljerVestfold Trafo Energi AS. Lokal spolekompensering ute i nettet
1 Vestfold Trafo Energi AS Lokal spolekompensering ute i nettet 2 Lokal spolekompensering av jordfeilstrømmer Fasene går fra å være i symmetri med alle fasene til å bli usymmetriske. Jordfeil strømmen
DetaljerFeilstatistikk 2013. Hafslund Nett - DLE v/otto Rune Stokke. s.1
Feilstatistikk 2013 Hafslund Nett - DLE v/otto Rune Stokke s.1 Aktiviteter i DLE 2013 Totalt alle utførte aktiviteter 39500 Periodisk kontroll 19300 Nytt anlegg 8700 Revisjon næring 3700 Verifikasjon næring
DetaljerJordfeilautomater Vi gjør det enklere! - for deg å finne riktig produkt
Jordfeilautomater Vi gjør det enklere! - for deg å finne riktig produkt Jordfeilblokker Jordfeilbrytere Jordfeilautomater utomatsikringer Overspenningsvern Modulære produkter Maksimal driftssikkerhet med
DetaljerDATABLAD. Gnistgap AUS montasje
Juni 2018 Side 1 av 8 DATABLAD Gnistgap AUS montasje El-nummer Spenning Type Kort beskrivelse 2851750 12-24kV GMS-JS Selvslukkende Gnistgap. Ferdig montert på isolator med AUS-klemmer. For faseavstander
Detaljer41255 Elektroinstallasjoner
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7034 Trondheim Telefon: 7359 4241 Telefax: 7359 4279 41255 Elektroinstallasjoner
Detaljer- PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL
ELSIKKERHET VED INSTALLASJON AV AMS - PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL Sjefingeniør Jostein Ween Grav Enhet for elektriske anlegg (ELA) Avdeling for elsikkerhet Direktoratet for
DetaljerEVOline the e-place design
EVOline Express - pluggbare løsninger Hvordan ser det ut under ditt arbeidsbord?.. Slik ser ofte kablingen ut, under et arbeidsbord. Fremstår som en rotete løsning, og slik utstyret er plassert blir det
DetaljerHENSIKT OG OMFANG...2
Lavspent strømforsyning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 STRØMFORSYNINGSSYSTEMER...3 2.1 Behov for reservestrømsforsyning...3 2.2 Spenningskvalitet...4 3 PRIMÆRSTRØMFORSYNING...5 3.1 Mating fra lokalt
DetaljerDATABLAD NULLPUNKTSIKRINGER
Oktober 2008 Side 1 av 5 DATABLAD NULLPUNKTSIKRINGER Tekst Type El-nummer Vekt i kg Nullpunktsikring 240V, med stolpefeste NPS240V-M 28 647 50 2,40 Nullpunktsikring 240V, med veggfeste NPS240V-V 28 647
DetaljerRENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS
RENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS STANGE ENERGI NETT AS kommentar (oppdatert 23.03.2017): Punkt 1.2 erstattes
DetaljerMontasje, vedlikehold og support av EFP Systemet
Montasje, vedlikehold og support av EFP Systemet 1.0 Tegninger av EFP Systemet montert i sikringsskap/tavle Bruk av Shunttrip koblet mot OV som bryterenhet Bruk av Shunttrip koblet mot automatsikring med
Detaljer1 Definisjoner av nettnivå i distribusjonsnettet
Retningslinje 01-00-02 TILKNYTNING PÅ ULIKE NETTNIVÅ Gyldig fra: 2016-05-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 DEFINISJONER AV NETTNIVÅ I DISTRIBUSJONSNETTET...1 2 HØYSPENNINGSTILKNYTNING
DetaljerElektriske installasjoner i boliger. Viktig informasjon til boligeier
Elektriske installasjoner i boliger Viktig informasjon til boligeier Det er eier og/eller bruker som er ansvarlig for at det elektriske anlegget og at elektrisk utstyr er i henhold til gjeldende regelverk.
DetaljerRev.: 3 Sonegrensebryter Side: 1 av 11
Sonegrensebryter Side: 1 av 11 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 PLASSERING... 3 3 UTFORMING... 4 4 TEKNISKE KRAV... 5 5 FUNKSJONSKRAV... 6 6 JORDING... 7 7 MERKING... 8 8 BYGNING OG INSTALLASJONER... 9 8.1 Bygning...
DetaljerTilstandsvurdering av elektriske anlegg
Tilstandsvurdering av elektriske anlegg Alice Karlsen Norsk Eltakst Forbund alice.marie.karlsen@elradgivern.no Tlf. 916 85 992 Agenda Lover og forskrifter Kvalifikasjonskrav Krav til kvalitet Risiko/Faresignaler
DetaljerLavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme
Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Lavspenning og 22 kv Vedlikehold Innhold 1 Omfang 2 Generelt 2.1 Kontroll etter sporarbeid 2.2 Beskyttelse
DetaljerTESTAPPARAT PML(K) 1000D
TESTAPPARAT PML(K) 1000D PML(K) 1000D er et testapparat som kan brukes til å utføre sikkerhetstester og funksjonsprøving på elektrisk utstyr. Testapparatet finnes i to varianter, for montering i rack og
DetaljerProsjektering av UPS anlegg. Arne Leif Strømsnes. Siemens
Prosjektering av UPS anlegg Arne Leif Strømsnes Siemens Anleggs typer OL på Lillehammer 92 (CBS) Hydro anleggene. Statoil anleggene Sykehus Strømmens form Formfaktor og krestfaktor Fra IEC 60947-2 Nødstrøm
DetaljerBrannvern kampanje 2015
Alle priser er ink. MVA EXW Horten, gyldige for bestilling innen 31.12.2015 Komfyrvakt Prisene gjelder ved bytte av vanlig komfyr kontakt til komfyrvakt MKOMFY 25R Standard komfyrvakt. Ferdig installert
DetaljerTekniske krav - Plusskunde
1. Krav til spenningskvalitet Innledning Den kraft som mates inn på Nettselskapets nett skal overholde de til enhver tid gjeldende krav til spenning og effektflyt som følger av Avtaleforholdet, med mindre
DetaljerTEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2
TEKNISKE FUNKSJONSKRAV Vedlegg 2 til tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Vedlegg 3 Tekniske
Detaljer(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig
Eksamensoppgave. Fag: Kraftelektronikk og relévern. Lærer: Even Arntsen (tel. +4799717806) Gruppe: HiG,KaU og HiØ Dato: 2013.12.19 Tid: 4 timer Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10 Hjelpemidler: Egne
DetaljerIsolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 14
Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 14 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KRAV TIL ISOLASJON... 3 2.1 Høyspenningsanlegg... 3 2.1.1 Isolasjonsnivå i 15 kv anlegget...3 2.1.2 Isolasjonsnivå
DetaljerLading av Elbil på byggeplasser og anleggsområder
Lading av Elbil på byggeplasser og anleggsområder Sist oppdatert 25.07.2019 Lading av El.bil Generelt om lading av elbil. Terminologi. NEK 400:2018 Noen hovedpunkter gjeldende lading Hvorfor bruke en spesialløsning
DetaljerHovedpunktene i normsamlingen NEK 440
Hovedpunktene i normsamlingen NEK 440 v/hans Brandtun, REN Norsk Elektroteknisk Komite 1 NK 99 - Stasjonsanlegg Ansvar Stasjonsanlegg over 1 kv Medlemmer Øystein Gåserud, NVE (leder) Stein Kotheim, Gudbrandsdal
DetaljerOverskytende transformatorer på grunn av nedbygging og overgang til 400V
Overskytende transformatorer på grunn av nedbygging og overgang til 400V Kursdagene i Trondheim 05.01.2010 Salgssjef Olav Dalsbotten Møre Trafo AS MØRE TRAFO M E R A V D E T S O M T E L L E R 200 kva med
DetaljerBilde 1: Apparatets oppbygning
Overspenningsvern med lydsignal Best.nr. : 0339 00 Bruksanvisning 1 Sikkerhetsinformasjon Montering og innbygging av elektriske apparater må kun gjennomføres av autoriserte elektrikere. Dersom anvisningen
DetaljerPraktisk installasjonstesting med Fluke 1650 serien
Praktisk installasjonstesting med Fluke 1650 serien Veiledning for installasjonstest Installatørens fokuspunkter : Jeg må gjøre dette for loven sier det Jeg må følge reguleringene/standardene Jeg må lage/arkivere
DetaljerVern av luftledninger
Vern av luftledninger 01/17 Overspenningsavledere 12-24kV Protecta*Lite Avleder for montering på linje AUS De elektriske dataene er lik som PDV 0. Avlederne har også som tidligere en god del lenger krypestrømsvei,
DetaljerRetningslinjer for bruk av tilknytningsskap. ved. Nyanlegg. Eksisterende anlegg
99 Gyldig fra: 04.01.2016 Retningslinje (Beste Praksis) Ref.nr.: TEN.K2.5.3-29 Neste revisjon: 04.01.2017 [ ] Gradering: Åpen Retningslinjer for bruk av inntaksskap i TEN Utgave: 1.01 Dok. ansvarlig.:
DetaljerTekniske data Overspenningsvern
Tekniske data Overspenningsvern 447 Geografiske betingelser. eliggenhet og topografi, såvel som statistiske fakta, forteller oss at Norge er et land hvor skader forårsaket av elektriske overspenninger
DetaljerTEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett
TEKNISKE KRAV Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett Mal godkjent av: AS(LARSHS) Utgave: 1.2 Eier Lyse Elnett AS Status: Utkast
Detaljer122-13 Vedlegg 1 Metode for å kontrollere og bestemme tilstand på stasjonsjord
Spesifikasjon 122-13 Vedlegg 1 Metode for å kontrollere og bestemme tilstand på stasjonsjord Dok. ansvarlig: Jan-Erik Delbeck Dok. godkjenner: Asgeir Mjelve Gyldig fra: 2013-01-22 Distribusjon: Åpen Side
DetaljerDATABLAD NULLPUNKTSIKRINGER
Oktober 2017 Side 1 av 5 DATABLAD NULLPUNKTSIKRINGER Alle Nullpunktsikringene leveres med signalkontakt. Tekst Type El-nummer Vekt i kg Nullpunktsikring 240V, med veggfeste NPS240S-V 28 647 59 2,09 Nullpunktsikring
DetaljerJording i kabelnett. Johnny Kjønås Senioringeniør planavdelingen
Jording i kabelnett Johnny Kjønås Senioringeniør planavdelingen Jordleder Krav til tverrsnitt For jordelektrode: Minimum tverrsnitt på jordelektrode: 25 mm 2 Cu. ( 4-11, veiledning, 5-5, veiledning) REN
DetaljerFalig Forum Nordland. Fauske 04. og 05. september 2011. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Falig Forum Nordland Fauske 04. og 05. september 2011 1 Er det tilfredsstillende med plugg og stikkontakt til en varmepumpe som får strømtilførselen til inne -delen? Må det monteres sikkerhetsbryter i
DetaljerHovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.99
Side: 1 av 5 Side: 2 av 5 Hensikten med kapittelet er å sikre at sporvekselvarmeanlegg bygges i henhold til prosjekterte planer, at monteringen av utstyr i sporvekselen ikke påvirker funksjonen til anlegget,
DetaljerJordfeil. - roten til alt galt? Jording og skjerming i elektro- og automatiseringsanlegg IFEA-kurs 14-15.februar 2012
Jordfeil - roten til alt galt? Jording og skjerming i elektro- og automatiseringsanlegg IFEA-kurs 14-15.februar 2012 Foredragsholder: Per Harald Grinde Teekay Petrojarl Production AS 1 www.teekaypetrojarl.com
DetaljerNK 64. UPS Vern og Selektivitet, FEBDOK
NK 64 UPS Vern og Selektivitet, FEBDOK UPS vs. NEK 400 UPS benyttes for å opprettholde strømforsyning ved feil oppstrøms UPS Bruk av UPS medfører IKKE at vern nedstrøms ikke skal tilfredsstille utkoblingskravene
Detaljer