Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Grue rådhus, kommunestyresalen Dato: Mandag Tidspunkt: Kl Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Møteplan: Kl Folkevalgtopplæring - 4. samling. (Matpause ) Kl Gruppemøter med enkel servering Kl Møte med Barne- og ungdomsrådet (BUR) Kl Ordinært møte Mellesmøte mellom BUR og kommunestyret. Jfr. kommunestyrevedtak , sak 25/08 samt siste fellesmøte med BUR Offentlig spørretid. Før kommunestyrets møte settes, er det satt av inntil 30 minutter til offentlig spørretid i h.h.t. reviderte retningslinjer vedtatt Event. andre innledere: Grue eldreråd Rådet for likestilling av funksjonshemmede Barne- og ungdomsrådet (BUR) Informasjon: Kirkenær barnevern- og omsorgssenter Informasjon om virksomheten ved leder Frank Nerheim Ordfører Varaordfører Rådmann Kontrollutvalgets leder

2 Saksnr. Innhold 001/16 Referatsaker 002/16 Regional innkjøpsordning i Glåmdal (RIIG) 003/16 Kontrollutvalgets årsplan for /16 Kontrollutvalget - antall medlemmer 005/16 Søknad om fritak fra folkevalgte verv - Lars Telle 006/16 Flyktninger - bosetting /16 Mandat for arbeid med rullering av arbeidsgiverstrategi 008/16 Ny arbeidsmiljølov (AML) 14-9 (1) bokstav f 009/16 Hytterenovasjon og gebyrregulativet 010/16 Arbeidsgiverkontroll 011/16 Smittevernplan for Solør /16 Årsmelding fra Grue og Åsnes PPT 013/16 Årsmelding Rådet for likestilling av funksjonshemmede 014/16 Årsberetning Grue eldreråd Merknader: Sak KS 006/16 Nytt vedlegg, melding fra FO datert Sak KS 012/16 Komiteens innstilling legges fram på møtet Kirkenær, Wenche Huser Sund Ordfører Turid Bjerkestrand Rådmann

3 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-X20 15/903 Hans G. Kalleberg Referatsaker Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 001/16 Kommunestyret Innstilling: Plan for psykososial oppfølging ved kriser og katastrofer i Glåmdalsdikstriktet Plan for psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer i Glåmdalsregionen er et resultat av en etterspørsel om felles handlingskriterier for Psykososiale tiltak ved kriser i samarbeidskommunene. Prosjektet er forankret i samhandlingsrådet i samarbeidskommune Kongsvinger, Eidskog, Nord-Odal, Sør-Odal og Grue. Planen forelegges kommunestyret til underretning. Finnskogutvalget Fra Finnskogutvalget er oversendt referat fra møte i utvalget 2. desember 2015 og 18. januar Referatsakene ligger som vedlegg på ipaden.

4 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /477 Turid J. Bjerkestrand Regional innkjøpsordning i Glåmdal (RIIG) Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 057/15 Formannskapet /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Grue kommune viderefører sin deltakelse i den regionale innkjøpsordningen med basis i vedlagte forslag til avtale og regelverk. Det etableres på sikt felles innkjøpsregler og rutiner for anskaffelsesvirksomheten slik at Glåmdalsregionen framstår som en enhetlig, profesjonell og stor markedsaktør. Det forutsettes at samtlige kommunale foretak og interkommunale selskaper knyttet til kommunene omfattes av ordningen og at dette innarbeides i selskapsavtalene for de interkommunale selskapene. Det forutsettes at alle anskaffelser over nasjonal terskelverdi kr ,- skal behandles i innkjøpsordningen. Dagens organisering videreføres med Kongsvinger kommune som vertskommune, innkjøpsleder/sekretariat, innkjøpsråd med innkjøpsansvarlige fra deltagerkommunene og større interkommunale selskaper og bruker/produktansvarlige. Ordfører signerer samarbeidsavtalen. Behandling i FORMANNSKAPET Rammeavtalen for innkjøpsordningen ble utlevert medlemmene. Kaja Sillerud Haugen fremmet forslag om at saken utsettes. Utsettelsesforslaget ble vedtatt mot 1 stemme. Vedtak i: FS-057/15 Saken utsettes..

5 Behandling i FORMANNSKAPET Felles innkjøpsleder i Glåmdalsregionen, Trond Sommer, informerte innledningsvis om offentlige anskaffelser/innkjøp i Glåmdalsregioen (RIIG). Formannskapet fremmet følgende tilleggsforslag: Alle anskaffelser skal i størst mulig grad legges lokalt. Rådmannens innstilling med tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-001/16 Grue kommune viderefører sin deltakelse i den regionale innkjøpsordningen med basis i vedlagte forslag til avtale og regelverk. Det etableres på sikt felles innkjøpsregler og rutiner for anskaffelsesvirksomheten slik at Glåmdalsregionen framstår som en enhetlig, profesjonell og stor markedsaktør. Det forutsettes at samtlige kommunale foretak og interkommunale selskaper knyttet til kommunene omfattes av ordningen og at dette innarbeides i selskapsavtalene for de interkommunale selskapene. Det forutsettes at alle anskaffelser over nasjonal terskelverdi kr ,- skal behandles i innkjøpsordningen. Dagens organisering videreføres med Kongsvinger kommune som vertskommune, innkjøpsleder/sekretariat, innkjøpsråd med innkjøpsansvarlige fra deltagerkommunene og større interkommunale selskaper og bruker/produktansvarlige. Ordfører signerer samarbeidsavtalen. Alle anskaffelser skal i størst mulig grad legges lokalt.. Saksordfører: Roman Drazkowski Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Samarbeidsavtale. Saksopplysninger: Bakgrunn og organisering Kommunene Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Sør-Odal og Nord-Odal har siden 2002 hatt et forpliktende samarbeid og Regional Innkjøpsordning I Glåmdal (RIIG). Regionalt innkjøp ble etablert i 2002 som en følge av prosjektene kalt Bedre service med lavere kostnad gjennom regionalt samarbeid. Før dette hadde de 7 Glåmdalskommunene siden 1995 et utstrakt samarbeid om sentrale rammeavtaler.

6 Ordningen har hatt Kongsvinger som vertskommune og en fast ansatt innkjøpsleder ansatt i Kongsvinger kommune med rådmannen i Kongsvinger som ansvarlig leder. Budsjettansvar for ordningen tilligger Kongsvinger kommune. Formålet med ordningen har hele tiden vært: Målet for kommunenes anskaffelsesvirksomhet er å anskaffe og forvalte nødvendige og riktige varer og tjenester det er behov for, på en måte som bidrar til en mest mulig kostnadseffektiv utnyttelse av kommunens ressurser. Alle innkjøp av de deltakende kommuner skal skje etter de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter om offentlige anskaffelser og dette reglement. Regionalt innkjøp er bemannet med %-stillinger som p.t. finansieres med 63% fra leverandørene gjennom såkalte sekretariatsbidrag (1,5% av omsetning på avtaler) og 37% gjennom tilskudd fra deltagerkommunene fordelt etter innbyggertall. Avtaler med klausul om sekretariatsbidrag har en omsetning på ca. 60 mill. kr/år. I tillegg kommer avtaler som vil få slik klausul i forbindelse med pågående og kommende anbudsrunder. Av avtaler uten slik klausul utgjør elektrisk kraft alene ca. 65 mill. kr/år. Regionalt innkjøp bistår kommunene med sine hovedoppgaver: Etablering og vedlikehold av rammeavtaler på sentrale områder Rådgivning i forbindelse med anskaffelsessaker, regler om statsstøtte Bistand i forbindelse med praktisk gjennomføring av enkeltanskaffelser Opplæring av kommunenes ansatte i Lov og Forskrift om offentlige anskaffelser. Regionalt innkjøp i Glåmdal har i dag etablert er sett av rammeavtaler som bl.a. dekker matvarer, kontorrekvisita, kjemikalier til VA-anlegg, juridiske tjenester, vikartjenester, læremidler for grunnskoler, elektrisk energi, medisinske forbruksvarer, legemidler, IKTutstyr, trafikkavtaler på telefoni o.a.. Se for øvrig vedlegg oversikt over rammeavtaler. I tillegg bistår regionalt innkjøp kommunene praktisk i enkeltanskaffelser som for eksempel anskaffelse av kommunaltekniske konsulenttjenester, midlertidig skole i Sør-Odal, utbygging av eldresenter i Våler, anskaffelse av leiebiler og kjøp av biler og utstyr, forsikringsmeglertjenester og forsikringer, banklån, anskaffelse av konsulenttjenester, driftstjenester i kommuneskog, vintervedlikehold på veier, slamtømming, anskaffelser til GIVAS, GIR, Glåmdal regionråd osv. Denne delen av innkjøpsordningens virksomhet har blitt mer sentral de senere årene og utgjør nå en vesentlig del av Regionalt innkjøp sin virksomhet. Eidskog kommune vedtok i kommunestyremøte at Avtalen med RIIG sies opp så snart avtaleverket åpner for det og avtalepartnere er varslet. Etter avtalens bestemmelser opphører dermed Eidskog kommunes deltagelse i den regionale innkjøpsordningen Vurdering: Regionalt innkjøp ser at fordelingen av bistand til den enkelte kommune utover fellesavtalene varierer fra år til år. Regionalt innkjøp kan selvsagt ikke initiere anskaffelser i den enkelte kommune og er da også avhengig av at kommunene selv ser nytten av å benytte vår bistand når det gjelder det anskaffelsesfaglige. Dette ser vi blir gjort i sterkt varierende grad for den enkelte kommune.

7 I enkelte saker ser vi at kommunen vil kunne ha felles interesse av å gå ut samlet. Regionalt innkjøp i Glåmdal vil i slike tilfeller ta initiativ overfor deltagerkommunene med sikte på å etablere felles avtaler. Eksempler på dette er håndverkertjenester der for eksempel kommunene Grue, Åsnes og Våler stort sett har et felles leverandørmarked, BPA for brukere der hele regionen med fordel kunne ha hatt en felles pool med leverandører med konsesjon, arbeidsklær, service på og leveranser til ventilasjonsanlegg, heisservice, bedriftshelsetjenester, byggevarer, møbler og inventar, o.a. Regionalt innkjøp i Glåmdal må fortsette sitt arbeid for å sikre kommunene gode felles avtaler og foreslå nye felles avtaler. Gjennom profesjonelt innkjøpsarbeid vil kommunene fortsatt få bistand i anskaffelsessaker, opplæring og bistand med tanke på å utnytte vår profesjonalitet og kommunenes markedskraft til å gi kommunene de beste avtaler når det gjelder kvalitet, økonomi og service. Kommunene vil gjennom deltagelse i ordningen få tilgang på lokal bistand, rådgivning og kompetanse på et fagområde få av kommunene har egne ressurspersoner for. Kommunene, kommunale foretak og interkommunale selskaper i Glåmdalregionen omsetter varer, tjenester, bygg- og anlegg for over 900 mill. kr. i året inkl. (investeringer). Anskaffelsesomfanget og kompleksiteten knyttet til offentlige anskaffelser peker i retning av et behov for juridisk kompetanse og ytterligere profesjonalisering knyttet til innkjøp blitt større. Kommunenes økonomiske utvikling med bl.a. nedbemanninger peker også i retning av at en i sterkere grad bør utnytte en felles profesjonell ressurs slik Regionalt innkjøp i Glåmdal i dag er. I tillegg bør kommunene utnytte fordelen av å framstå som en sterk markedsaktør overfor leverandørmarkedet. Grue kommunes kostnader forbundet med innkjøpssamarbeidet var i 2014 ca. kr ,-. Til sammenligning var kostnadene før sekretariatsbidraget ble introdusert nærmere det dobbelte. På sikt vil kostnadene reduseres ytterligere gjennom nye reforhandlede avtaler. Rådmannen mener Grue kommune gjennom dette har svært rimelig tilgang på innkjøpskompetanse og oppnår gode betingelser gjennom samarbeidet. Dersom kommunen ikke er en del av dette samarbeidet må kommunen opparbeide seg en egen ressurs og kompetanse på området. Dette vil bety betydelig økte lønnsutgifter i et allerede anstrengt budsjett samtidig som innkjøpskostnadene vil øke fordi kommunen ikke oppnår fordelene ved større kjøp. På bakgrunn av dette er rådmannens innstilling at Grue kommune bør videreføre sin deltakelse i samarbeidet.

8 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /586 Hans G. Kalleberg Kontrollutvalgets årsplan for 2016 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 099/15 Kommunestyret /16 Kommunestyret Saksbehandler: Torgun M. Bakken Innstilling: Kontrollutvalget rår kommunestyret til å fatte slikt v e d t a k: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsplan for 2016 til orientering. Saksordfører: Odd Holen Behandling i KOMMUNESTYRET Av tidsmessige grunner ble saken utsatt til neste kommunestyremøte. Vedtak i: KS-099/15 Saken utsettes.. Sakens dokumenter: Årsplan 2016 kontrollutvalget i Grue. Herav som vedlegg: Årsplan 2016 kontrollutvalget i Grue. Saksopplysninger: Sekretariatet har laget et forslag til årsplan for Den bygger på samme mal som i 2015, hvor vi da i tillegg lager en intern tiltaksplan som diskuteres/vurderes i kontrollutvalget i hvert møte. En oppdatert versjon av tiltaksplanen vil til enhver tid ligge på under «Dokumenter». Når det gjelder møtehyppighet, er det lagt opp til 3 møter i vårhalvåret og 3 møter i høsthalvåret. I tillegg vil det bli et dagskurs med opplæring for de nye kontrollutvalgene. Dette blir arrangert som et fellesmøte med alle kontrollutvalgene i regionen. Ved behov vil

9 det kunne bli en endring i møteplanen, både i forhold til dato og antall møter. En oppdatert møteplan ligger til enhver tid på Årsplanen legges fram til diskusjon i kontrollutvalget og vi henviser spesielt til pkt. 4.1, hvor kontrollutvalget oppfordres til å vurdere hvilke områder det skal være fokus på i Den foreslåtte planen vil deretter bli komplettert med øvrige innspill fra medlemmene og fra revisor. Planen vil deretter bli oversendt kommunestyret til orientering. Kontrollutvalget vedtok på møte den foreslåtte årsplanen, med de endringer som framkom i møtet, som kontrollutvalgets årsplan for Saken er sendt kommunestyret med anbefaling om at kommunestyret tar kontrollutvalgets årsplan for 2016 til orientering.

10 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /749 Hans G. Kalleberg Kontrollutvalget - antall medlemmer Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 070/15 Formannskapet /15 Kommunestyret /16 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å f/fremme slik i n n s t i l l i n g Antall medlemmer i kontrollutvalget endres fra 3 til 5 medlemmer med virkning fra Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Forslag på kandidater legges fram på kommunestyrets møte. Vedtak i: FS-070/15 Antall medlemmer i kontrollutvalget endres fra 3 til 5 medlemmer med virkning fra Forslag på kandidater legges fram på kommunestyrets møte.. Saksordfører: Aasmund Aaseth Behandling i KOMMUNESTYRET Av tidsmessige grunner ble saken utsatt til neste kommunestyremøte. Vedtak i: KS-101/15 Saken utsettes.. Sakens dokumenter:

11 - KS-sak 055/13 fra ang. valg av kontrollutvalg. - Brev av fra Forum for kontroll og tilsyn ang. valg av kontrollutvalg og valg av varamedlemmer. - Melding fra daglig leder i Glåmdal sekretariat IKS datert Herav som vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Følgende medlemmer og varamedlemmer ble valgt på kommunestyrets konstituerende møte : Felleslista: Erik Ødegård, nestleder SP: Stein Bruno Langeland AP: Odd Holen, leder m/varamedlem Marit Figved m/varamedlem 1. Odd Egil Sørlie 2. Ragnhild Q. Haarstad m/varamedlem Nils Erik Iversen Det ble videre vedtatt underkommunestyrets behandling at antall medlemmer i kontrollutvalget behandles i et senere møte. Vurdering: Grue og Nord-Odal kommune har kontrollutvalg bestående av 3 medlemmer, de øvrige kommunene i regionen har 5 medlemmer. Daglig leder i Glåmdal sekretariat IKS skriver at det ikke er bestemmelser om hvor mange medlemmer kontrollutvalget skal bestå av. Hun er imidlertid kjent med at det gjennom det lovarbeidet som nå pågår, vurderes om det skal være et minstekrav på 5 medlemmer. Hun uttaler at det er klare fordeler om kontrollutvalget består av 5 medlemmer, og ikke bare 3. Dette gir flere partier mulighet til å sitte i kontrollutvalget, samtidig som det er med å understreke kontrollutvalgets betydning. Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) er en interesseorganisasjon for kontrollutvalgene i norske kommuner og fylkeskommuner og sekretariatene deres. I en uttalelse til valg av kontrollutvalg anbefaler de at kommunene velger minst 5 medlemmmer inn i kontrollutvalget. Det er deres oppfatning at det er en helt annen dynamikk i kontrollutvalg med 5 fremfor 3 medlemmer. Fem medlemmer i utvalget bidrar til bedre debatt og bredere kompetanse i utvalget. Med 3 medlemmer vil utvalget dessuten være svært sårbart ved forfall til møter. Rådmannen slutter seg til anbefalingene om å velge 5 medlemmer til kontrollutvalget. 2 nye medlemmer med varamedlemmer anbefales valgt med virkning fra 1. januar Med henvisning til kjønnskvoteringen skal det velges to kvinner som nye medlemmer.

12 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /749 Hans G. Kalleberg Søknad om fritak fra folkevalgte verv - Lars Telle Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 071/15 Formannskapet /15 Kommunestyret /16 Kommunestyret Innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Behandling i FORMANNSKAPET Søknaden om fritak ble enstemmig avslått. Vedtak i: FS-071/15 Søknaden om fritak fra folkevalgte verv fra Lars Telle ble ikke imøtekommet.. Saksordfører: Aasmund Aaseth Behandling i KOMMUNESTYRET Av tidsmessige grunner ble saken utsatt til neste kommunestyremøte. Vedtak i: KS-102/15 Saken utsettes.. Sakens dokumenter: Søknad fra Lars Telle datert 11. oktober Herav som vedlegg: Saksopplysninger: Lars Telle ble ved høsten valg valgt inn som fast medlem i kommunestyret for Felleslista. På kommunestyrets konstituerende møte ble han valgt som 6. varamedlem til formannskapet for Felleslista og SP. Telle ble videre valgt inn som fast medlem i komite for omsorg og miljø for Felleslista.

13 Lars Telle har i brev av 11. oktober 2015 søkt om fritak fra folkevalgte verv for inneværende periode. Telle begrunner sin søknad med at avstanden fra hans arbeidssted i Røros til Kirkenær er så stor at han anser det som både urimelig og uforenlig med å inneha fast jobb i 100%. Vurdering: I Kommunelovens 15.2 sier: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. I forklaring til kommuneloven heter det bl.a.: Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Ved å imøtekomme søknaden fra Lars Telle vil Solveig Petra Hansen rykke opp som fast medlem i kommunestyret med Berit Telle som første varamedlem. Det må videre foretas suppleringsvalg i komite for omsorg og miljø. Dersom grunnen til søknaden skulle frafalle, forutsettes at Lars Telle gjenopptar sine verv.

14 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-F30 15/590 Turid J. Bjerkestrand Flyktninger - bosetting Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 002/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Grue kommune bosetter 18 flyktninger i 2016 og 20 flyktninger i 2017 hvorav ingen av disse er enslige mindreårige asylsøkere. 2. For 2018 bosettes 15 flyktninger og for flyktninger hvorav ingen enslige mindreårige flyktninger. 3. Rådmannen får fullmakt til kjøp og/eller oppføring av boliger innenfor en ramme på 5 millioner kroner i Beløpet finansieres med lån. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre låneopptaket. Behandling i FORMANNSKAPET Ordføreren fremmet følgende tilleggspunkt 4: Fortrinnsvis ønskes at opplæring gis i Grue og at de nye beboerne gis boliger sentralt. Flyktningekontor endrer navn til integreringskontor. Votering: Rådmannens innstilling med tilleggspunkt 4 ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. Vedtak i: FS-002/16 1. Grue kommune bosetter 18 flyktninger i 2016 og 20 flyktninger i 2017 hvorav ingen av disse er enslige mindreårige asylsøkere. 2. For 2018 bosettes 15 flyktninger og for flyktninger hvorav ingen enslige mindreårige flyktninger. 3. Rådmannen får fullmakt til kjøp og/eller oppføring av boliger innenfor en ramme på 5 millioner kroner i Beløpet finansieres med lån. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre låneopptaket. 4. Fortrinnsvis ønskes at opplæring gis i Grue og at de nye beboerne gis boliger sentralt. Flyktningekontor endrer navn til integreringskontor.. Saksordfører: Åse B. Lilleåsen

15 Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 8 I IMDI Indre Øst Tilleggsanmodning om bosetting av flyktninger Herav som vedlegg: 8 I IMDI Indre Øst Tilleggsanmodning om bosetting av flyktninger Saksopplysninger: Bosetting: Følgende vedtak er gjeldende: 1. Grue kommunes bosettingsvedtak er i dag 5 per år. I tillegg kommer familiegjenforening. Det vises til kommunestyrets vedtak 65/13 den Samtidig ble plan for integrering av flyktninger vedtatt. Det er bosatt til sammen 15 personer i perioden I kommunestyrets sak 51/15 den (utsatt sak fra KS ) ble det vedtatt å bosette ytterligere 4 flyktninger. 3. I tillegg er det vedtatt å bosette to enslige mindreårige i alderen år i bofellesskapet i Jernbaneveien KS 65/ Det er forutsatt at bosetting skjer i Det vises i denne forbindelse også til kommunestyrets sak 45/15 den vedrørende videre drift av bofellesskapet for enslige mindreårige pkt. 2 om en utredning/økonomiske konsekvenser knyttet til 2 eller 6 beboere i Jernbaneveien. Etter vedtaket vil det til sammen være 5 personer i Jernbaneveien. Det forutsettes at en nå ved denne saken ivaretar punktet om 2 eller 6 beboere i Jernbaneveien. Følgende tabell viser anmodningen fra IMDI for 2016 og 2017: År Under 15 år 15-18/20 år Øvrige Sum

16 Vedtakene som kommunestyret allerede har fattet ovenfor betyr følgende i forhold til denne anmodningen: År Under 15 år 15-18/20 år Øvrige Sum økning utover vedtak (2015) I Grue kommune har Kirkenær barnevern- og omsorgssenter pt. til sammen 39 enslige mindreårige flyktninger under 15 år. De nyeste avdelingene ble etablert på henholdsvis gamle Finnskogen oppvekstsenter i desember 2015 og i en bolig på Kirkenær i januar/februar Samtlige av disse går på Grue barne- og ungdomsskole hovedsakelig ungdomstrinn. I bofellesskapet for enslige mindreårige vil det fra 2016 være til sammen 5 etter det siste bosettingsvedtaket. 4 av disse vil være elever ved Grue barne- og ungdomsskole. Til sammen på ungdomstrinnet vil det fra være i underkant av 180 elever, hvorav enslige mindreårige utgjør i overkant av 22 %. Grue kommune er videre kjent med at Blostrupmoen har lagt inn anbud på asylmottak for enslige mindreårige i alderen år. Boliger og boveiledning: Tilgang til bolig er naturlig nok viktigst ved bosetting, og nærhet til barnehage, skole og offentlig kommunikasjon legges avgjørende vekt på. Dette betyr at boligene bør ligge sentralt på Kirkenær eller Namnå. Grue kommune har i boligsosial handlingsplan forutsatt å frigjøre egne boliger sentralt til flyktningeformål. Til sammen er det nå bare to ledige boliger sentralt. Dette betyr at kommunen enten må leie (framleie) på det private marked, kjøpe eller bygge boliger for å klare å bosette flyktninger. Ved bosetting av inntil 40 flyktninger i løpet av 2 år vil det være nødvendig å velge alle disse løsningene. Sentralt i enhver bosetting er selve boveiledningen av flyktningene. Det er en forutsetning at flyktningekontoret bemannes på en slik måte at miljøarbeid og boveiledning prioriteres. Utvidelse av bofellesskapet i Jernbaneveien: Med kommunestyrets vedtak om bosetting av to enslige mindreårige flyktninger under 15 år (KS ) vil det være til sammen 5 enslige mindreårige i bofellesskapet. Dette synes å være et nivå som er hensiktmessig. Organisering og bemanning: Det forutsettes at flyktningekontoret bemannes med til sammen 2 årsverk, hvorav 1 av årsverkene fordeles på to personer (a 50 %) som boveileder. Den ene veilederen forutsettes å ha en mer vaktmesterrolle i den forstand at det er behov for å kunne bistå og veilede på hvordan det er å bo i Norge. Det skal være et tett og fortløpende samarbeid med enhet for eiendom. Det er viktig å kunne veilede til det å bo i Norge ifht varme, vann og vedlikehold. Flyktningekonsulenten vil som i dag ha det overordnede ansvaret og koordinerer tjenesten. Egne stillingsbeskrivelser utarbeides. Flyktningetjenesten er organisert under NAV. Flyktningeteam er etablert og består av flyktningekonsulent, representanter fra helsestasjon, kommunalsjefer, servicetorg og samfunnskontakt og enhetsleder for eiendom. Teamets oppgaver er å holde seg informert om flyktningesituasjonen lokalt og nasjonalt, sørge for best mulig samarbeid og

17 koordinering av kommunens tjenester til flyktninger og asylsøkere inkludert samarbeid med frivillige, samt sørge for god informasjon og dialog med kommunens innbyggere. Flyktningeteamet vil være et viktig nettverk for flyktningekonsulenten. Arbeid, språk og kvalifisering: Grue kommune kjøper tjenester fra Åsnes opplæringssenter i dag. Forutsatt økt bosetting vil det være formålstjenlig at introduksjonprogrammet gjennomføres med lokalisering i Grue. Det ses på ulike løsninger i den forbindelse. Introduksjonsprogrammet skal gjennomføres i løpet av to år, men det foreslås at dette kombineres med praksis. Grue kommune bør tilrettelegge for mellom 10 og 20 praksisplasser fordelt på henholdsvis oppvekst, helse og velferd og samfunn og næring. Barnehage, skole og helsetjenester: Økt bosetting vil øke behovet for både barnehageplasser, skole og helsetjenester. Grue kommune har ledig kapasitet i barnehage og skole. Utfordringen på skole knytter seg hovedsakelig til mengden språklige minoriteter i og med det allerede er en stor andel enslige mindreårige flyktninger på skolen. Når det gjelder helsetjenester vil kommunen måtte vurdere behovet for en eventuell styrking fortløpende og fram til sommeren 2016 er helsestasjonen foreløpig styrket med 30 % stilling. Prognosene på folketallet i Grue kommune tilsier en fortsatt nedgang og det tilsier dermed en vridning av tjenester i takt med dette. Behovet for tolk vil også øke. Kultur, samfunn og frivillige lag og foreninger: En god integrering betyr også at våre nye innbyggere deltar i kultur og samfunnslivet på lik linje med alle andre. Flyktningekontoret må være en aktiv part og initiativtaker for å samarbeide med de frivillige lag og foreningene. Frivillighetssentralen kan også spille en viktig rolle i arbeidet med integrering. Økonomiske konsekvenser: Tabellen under viser anslag på økning i utgifter og inntekter for perioden ved økning i bosetting ut over det som ligger i gjeldende vedtak og budsjett/økonomiplan Økning antall bosatte Anslag økning integreringstilskudd Økning integreringstilskudd Ekstratilskudd Sum økning integreringstilskudd Anslag økning utgifter Nye årsverk flyktningetjeneste/helsesøster Introduksjonsstønad Økonomisk sosialhjelp inkl etablering Renter/avdrag av kr 5 mill til bolig Leieinntekter av nyanskaffa boliger Andre utgifter (tolk, vedl.hold bolig, ) Netto utgifter voksenopplæring Sum økning utgifter

18 Anslag sum netto direkte inntekter Anslag økning i skatt og rammetilskudd Det presiseres at dette er et foreløpig anslag. En mener det likevel tilstrekkelig til å gi et realistisk bilde av økonomiske konsekvenser ved den foreslåtte økningen i bosetting. Endringer i budsjetter som følger av økt bosetting må gjøres på et senere tidspunkt når en del punkter er mer konkretiserte (jfr blant annet organisering av voksenopplæringen). Anslaget tar høyde for relativt høye utgifter ved introduksjonsstønad, økonomisk sosialhjelp og voksenopplæring ved at en forutsetter at hele den økte bosettingen er enslige voksne som er det dyreste alternativet. Om noen av de nye blir barnefamilier vil disse utgiftene reduseres. Det kan tenkes at det da må brukes litt ekstra i skole og barnehage, men dette forventes i så fall å være bare mindre summer jfr at en har ledig kapasitet begge steder. Anslaget er videre lagt på det laveste alternativet ifht integreringstilskudd, dvs at en forutsetter bare familier. For enslige voksne er tilskuddet i år 1 kr høyere enn det som er lagt til grunn her. Det er sannsynlig at det vil gjelde noen av de nye bosatte. Anslaget for skatt og rammetilskudd er også basert på at alle bosatte er voksne, i alderen år. Marginalinntekt fra rammetilskudd og skatt i denne aldersgruppen er for 2016 ca kr pr innbygger. Ved bosetting av barn øker marginalinntekten til kr (grunnskolealder) / kr (barnehagealder). Å gjøre anslag for utgifter for slutten av perioden de bosatte har status som flyktning og årene etter det, ville innebære mange forutsetninger. Blant annet vil integreringsarbeidet og graden av sysselsetting blant de som er blitt bosatt, være helt avgjørende for størrelsen på økonomisk sosialhjelp. Dette er den utgiften kommunen først og fremst risikerer å få i fremtiden. Som en liten indikasjon på de mer langsiktige effektene, vil økningen i skatt/rammetilskudd for 35 voksne personer utgjøre årlig inntekt på ca kr 1,1 mill. Det tilsvarer full økonomisk sosialhjelp for ca 7 voksne personer. Det illustrerer at integreringsarbeid med tanke på å få de bosatte ut i inntektsgivende arbeid er viktig også i et kommuneøkonomisk perspektiv. På bakgrunn av dette kan en konkludere med at innenfor en horisont på 6-7 år er det ikke grunn til å forvente at bosetting av det foreslåtte antall flyktninger vil gi netto merutgift for kommunen mer sannsynlig tvert om. Etter dette vil blant annet sysselsettingseffekten av et godt integreringsarbeidet være avgjørende for hvilken netto økonomisk effekt bosettingen har for kommunen. Vurdering: Med utgangspunkt i anmodningen fra IMDI, kommunestyrets vedtak og lokaliseringen av Kirkenær barnevern- og omsorgssenter foreslår rådmannen at Grue kommune bosetter 18 flyktninger i 2016 og 20 flyktninger i enslige mindreårige er allerede vedtatt bosatt og forutsettes å være en del av denne anmodningen fra IMDI slik at rådmannens forslag til sammen vil være i tråd med IMDI`s brev. I og med Grue kommune har et stort antall enslige mindreårige vil en ytterligere økning ikke være hensiktsmessig. For foreslår rådmannen en nedtrapping av bosettingen til henholdsvis 15 og 10 personer. Det er nødvendig å ha en viss kontinuitet i bosettingen og ta vare på den kompetansen som opparbeides. Rekruttering av ansatte til arbeidet vil også påvirkes av hvor langsiktig kommunen planlegger. Dette betyr at forslaget om bosetting av flyktninger bare gjelder voksne/familier og ingen enslige mindreårige. Antallet er inkludert familiegjenforening.

19 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE- 16/5 Ellinor Bjerke Mandat for arbeid med rullering av arbeidsgiverstrategi Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 007/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Mandatet og milepælsplanen vedtas som forelagt i saken. Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-007/16 Mandatet og milepælsplanen vedtas som forelagt i saken.. Saksordfører: Ivar Lingaas Sakens dokumenter: Arbeidsgiverstrategi (2011) Herav som vedlegg: Arbeidsgiverstrategi (2011) Saksopplysninger: Arbeidsgiverstrategi for Grue kommune ble utarbeidet og vedtatt i 2011, se vedlagt. Arbeidsgiverstrategien beskriver Grue kommune sin arbeidsgiverpolitikk og verdigrunnlaget for denne. Det synliggjøres seks ulike fokusområder med tilhørende mål, suksessfaktorer og handlinger som arbeidsgiver står for og praktiserer overfor sine medarbeidere. Dette skal bidra til at Grue kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Det er nå behov for å evaluere og rullere arbeidsgiverstrategien. I etterkant av dette arbeidet skal den implementeres i organisasjonen på nytt. Følgende organisering, mandat og prosess legges fram til vedtak:

20 Organisering: Overordnet ansvar: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmann Administrasjonsutvalget Personalsjef prosjektleder Enhetsleder Grue barne- og ungdomskole (rektor) Enhetsleder Tilrettelagte tjenester, psykiatri og rus Kommunalsjef oppvekst HTV: Fagforbundet Forum for tillitsvalgte (HTV og TV) Enhetsledergruppa Mandat for prosjektgruppas arbeid: - Verdiene videreføres (revideres ikke nå) - Evaluere hvilke fokusområder som dokumentet skal inneholde og hvordan innholdet skal framstilles (form/ innhold på mål, suksessfaktorer, tiltak mm) - Involvere referansegruppene i en evaluering - Arbeide med utkast til nye fokusområder, form og innhold - Involvere referansegruppene for å gi innspill til nye utkast - Styringsgruppa informeres og behandler utkast (2 3 ganger i løpet av prosessen) - Prosjektgruppa utarbeider en plan for forankring av arbeidsgiverstrategien i organisasjonen Prosjektgruppas arbeid skal være ferdig til desember 2016 Milepælsplan: Milepæl Aktiviteter Dato Ansvar Prosjektgruppen har fått et tydelig og konkret mandat Prosjektplan utarbeides til endelig behandling i SG Omfang, framdrift og organisering besluttes Utarbeide prosjektplanen 15.februar 15.februar- 23.mars Rådmannen PL Evaluering av eksisterende arbeidsgiverstrategi gjennomført Ha fått innspill fra evalueringen fra SG Gjennomføre evaluering med referansegruppene i store enhetsledermøtet og rådmannens samarbeidsmøte med tillitsvalgte Presentere skisse til hva som skal endres mtp. fokusområder m/innhold 29.februar 31.mars PG PG Ha fått innspill til videre arbeid med arbeidsgiverstrategien fra referansegruppene Kreativ prosess med referansegruppene 1.mai PG

21 Ha ferdigstilt første utkast til revidert arbeidsgiverstrategi Prosjektgruppa bearbeider innspillene og skriver utkast. Send til referansegruppene for høring. 30.juni PG Ha fått innspill fra referansegruppene 30.august PG Ha fått innspill til utkastet fra FS (drøftet) 30.august PG Ha ferdigstilt utkast til Vurdere og ev. innarbeide behandling i SG innspill fra høringene. 15.september PG Ha behandlet utkast til arbeidsgiverstrategi i SG Presentere utkast for SG. 25.september PG Vedtatt i KS Ha en plan for forankring i organisasjonen Oktober Rådmannen Vurdering: Grunnlaget som det vises til i saken er tilfredsstillende for å få en bred prosess i organisasjonen.

22 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE- 15/945 Ellinor Bjerke Ny arbeidsmiljølov (AML) 14-9 (1) bokstav f. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 008/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår administrasjonsutvalget til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Grue kommune skal i så stor grad som mulig unngå bruk av aml 14-9 (1) bokstav f). Bakgrunnen for dette er at behovet for midlertidige ansettelser pr i dag dekkes av de øvrige bestemmelsene i 14-9 (1). Videre vil praktisering av bestemmelsen føre til økt byråkrati. Dersom behovet endrer seg over tid legges saken fram til ny vurdering. Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-008/16 Grue kommune skal i så stor grad som mulig unngå bruk av aml 14-9 (1) bokstav f). Bakgrunnen for dette er at behovet for midlertidige ansettelser pr i dag dekkes av de øvrige bestemmelsene i 14-9 (1). Videre vil praktisering av bestemmelsen føre til økt byråkrati. Dersom behovet endrer seg over tid legges saken fram til ny vurdering.. Behandling i Administrasjonsutvalget : Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksordfører: Kaja Sillerud Haugen Innstilling:ADM.utvalget 011/15: Grue kommune skal i så stor grad som mulig unngå bruk av aml 14-9 (1) bokstav f). Bakgrunnen for dette er at behovet for midlertidige ansettelser pr i dag dekkes av de øvrige bestemmelsene i 14-9 (1). Videre vil praktisering av bestemmelsen føre til økt byråkrati. Dersom behovet endrer seg over tid legges saken fram til ny vurdering. Sakens dokumenter: Arbeidsmiljøloven Herav som vedlegg:

23 Saksopplysninger: Ny arbeidsmiljølov (AML) ble innført , en av endringene er en utvidet adgang til bruk av midlertidig ansettelser på generelt grunnlag (AML 14-9). De nye bestemmelsene innebærer at kommunen kan ansette opp til 15 prosent av arbeidstakerne midlertidig i 12 måneder, uten at det knyttes noen spesielle vilkår til de midlertidige ansettelsene (kvoter), jfr. AML 14-9 (1) bokstav f. Det er dessuten innført karantenebestemmelser som regulerer at arbeidsgiver ikke kan ansette nye midlertidige uten vilkår for å gjøre arbeidsoppgaver av samme art innen en periode på 12 måneder. Vurdering: Litt nærmere informasjon Hovedregelen i norsk arbeidsliv er at arbeidstaker skal ansettes fast. I hvilke tilfeller det er lov til å ansette midlertidig fremgår hovedsakelig av arbeidsmiljøloven 14-9 første ledd. Det er nå innført en generell adgang til å ansette midlertidig i inntil tolv måneder i 14-9 første ledd ny bokstav f. Det er ikke krav om at det må foreligge særskilte grunner for at midlertidig ansettelse kan benyttes. Oppgavene som skal utføres kan være tidsavgrensede eller varige. En generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil tolv måneder kombineres med tre ulike begrensninger for å hindre misbruk og for å beskytte den midlertidig ansatte. Det innføres; en karantene på oppgavene hvis arbeidstakeren ikke får videre ansettelse i virksomheten, en kvote for antall arbeidstakere som kan være ansatt på det generelle grunnlaget i virksomheten og en begrensning på adgangen til å inngå individuelle avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden for arbeidstakere ansatt på det generelle grunnlaget Karantene En generell adgang til midlertidig ansettelse begrenses med en karanteneperiode på tolv måneder for arbeidsgiveren i de tilfellene arbeidstakeren ikke får videre ansettelse. Ved avtaleperiodens slutt, vil arbeidsgiver stå fritt til enten å avslutte arbeidsforholdet (uten å oppgi grunn), eller å videreføre ansettelsen i fast stilling, eventuelt som en midlertidig ansettelse, men på et annet grunnlag. Dersom arbeidsforholdet avsluttes, inntrer en karantene på arbeidsoppgavene, det vil si et forbud mot å ansette noen midlertidig på generelt grunnlag i en periode på tolv måneder for å utføre arbeidsoppgaver av samme art som ble utført under ansettelsen som ble avsluttet. Karanteneperioden vil omfatte både samme og likeartede oppgaver som har vært utført av midlertidig ansatt arbeidstaker på generelt grunnlag. Kvoter Det innføres en kvote for antall arbeidstakere som kan være midlertidig ansatt på generelt grunnlag i virksomheten. Slike ansettelser kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten. I de tilfellene 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten utgjør et desimaltall, skal det avrundes oppover til nærmeste hele arbeidstaker. F.eks. vil 15 prosent av en virksomhet med syv arbeidstakere utgjøre 1,05. Da vil det være tillatt å ansette to arbeidstakere på generelt grunnlag. Regelen er utformet slik at det alltid kan ansettes én arbeidstaker på generelt grunnlag i virksomheten, uansett hvor liten virksomheten er. Når kvoten skal beregnes, skal det tas utgangspunkt i antall ansatte arbeidstakere i virksomheten, dvs. både hel- og deltidsstillinger, samt faste og midlertidige stillinger. Heller

24 ikke arbeidstakere som er i permisjon skal inkluderes i beregningen, men eventuelle arbeidstakere som vikarierer for disse vil inngå i beregningsgrunnlaget. Det totale antallet kan likevel ikke overstige 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover. Praktisering av bestemmelsen En praktisering av denne bestemmelsen vil kreve restriksjoner på bruken og nøye kontroll: - alle slike ansettelser vil måtte behandles og godkjennes av personalavd. - personalavd. må ha oversikt over beregning av kvoter og karantenebestemmelsene - virksomheter må bestemmes, og det må utarbeides kvoter ut fra antall ansatte pr virksomhet (en virksomhet kan være en enhet med minst 50 ansatte, se også lenger ned) - det må føres en nøye oversikt over karantenetiden for de ulike ansettelsene/ arbeidsforholdene - når det ev. blir søkt om nye ansettelser på dette grunnlaget må det gjøres en konkret og nøye vurdering av kriteriene likeartet arbeid og innenfor virksomheten - likeartet arbeid skal vurderes ut fra kriteriene o de faktisk utførte arbeidsoppgavene, og de arbeidsoppgavene det ville være naturlig å pålegge o organiseringen av arbeidet o ansvar og stillingsnivå o utdanning og kompetanse - innenfor virksomheten skal vurderes ut fra: o den juridiske enheten o unntak: karantenen kan begrenses til enheter med minst 50 ansatte innenfor en virksomhet (eget budsjettansvar) o det er en forutsetning at enheten er avgrenset organisatorisk og har en realitet over tid (dvs at man ikke kan lage juridiske enheter på papiret ) Vurdering av hvordan Grue kommune som arbeidsgiver skal forholde seg til bestemmelsen Praktisering av midlertidig tilsetting etter aml 14-9 (1) bokstav f), vil gi arbeidsgiver fleksibilitet til å tilsette midlertidig i inntil 12 måneder uten nærmere grunn, for å skaffe seg et relevant grunnlag for å vurdere sitt arbeidskraftbehov. Det vil kunne være en god løsning for arbeidstaker også, som vil kunne opparbeide seg erfaring med relevans for framtidig arbeid. Begrensningene som følger bestemmelsen vil for arbeidsgiver bety økt byråkrati. Det vil bl.a. være nødvendig å føre en nøye kontroll med bruken av bestemmelsen, sørge for nøye vurderinger av likeartet arbeid og nøyaktig oversikt over antall ansatte etter bestemmelsen samt karantenetider. Videre inngår tjenestetid etter bokstav f i den såkalte 3 års regelen. Dvs. at dersom man har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn 3 år etter 14-9 (1) bokstav f) i kombinasjon med andre bokstaver i samme ledd (a og b), vil man ha krav på fast ansettelse. 4 års regelen praktiseres som før (4 års sammenhengende midlertidig ansettelse etter bokstav a).

25 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-M59 15/406 Haakon Gjems Hytterenovasjon og gebyrregulativet Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 006/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Kommunestyret fastsetter satsen for hytterenovasjon per hytte i 2016 til kr 655 eks mva Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-006/16 Kommunestyret fastsetter satsen for hytterenovasjon per hytte i 2016 til kr 655 eks mva. Saksordfører: Aasmund Aaseth Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 4 I Hans Christian Bestum Hytterenovasjon 5 I Inger Arntzen Vedr. hytterenovasjon i Grue kommune 6 I Erik Nordbye Hytte renovasjon 7 U hcbestum@gmail.com, Hytterenovasjon 8 U nordbye.500@gmail.com, Hytterenovasjon 9 U ingerholmarntzen@gmail. Hytterenovasjon com, 12 I Statens vegvesen Plassering av container ved Fv I Erik Nordbye Hytterenovasjon

26 Herav som vedlegg: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 4 I Hans Christian Bestum Hytterenovasjon 5 I Inger Arntzen Vedr. hytterenovasjon i Grue kommune Saksopplysninger: Grue kommunestyre vedtok å innføre obligatorisk renovasjon for hytter og fritidsboliger i Grue etter rådmannen hadde utarbeidet plan for hvordan hytterenovasjon skulle organiseres og gebyrberegnes (KS-041/15). Sats for hytterenovasjon per hytte i 2016 på kr 655 eks mva ble sendt på høring 20. desember 2015 med frist 4. januar Grue kommune mottok tre innspill fra privatpersoner som hadde synspunkter. Vurdering: Det er satsen for hytterenovasjon som nå har vært på høring. Av denne grunn er det kun synspunktet fra hytteeier som ønsker sommerrenovasjon som kan ansees relevant. Grue kommune har i anledning spørsmålet om hvorvidt sommerrenovasjon kan være et alternativ å velge, drøftet saken med Solør Renovasjon (SOR). SOR uttaler: Noen fritidsboliger har helårsrenovasjon i dag, da betaler de det samme som vanlig husholdning. I tillegg har SOR noen som har sommerrenovasjon med tømming i perioden , disse betaler halv avgift. Prisene varierer ut i fra hvor store beholdere de har. Denne løsningen blir dyrere enn å være med på en hyttecontainer. De to minste beholderne vil koste kr ,- + mva i året. SOR gjør samtidig oppmerksom på at dersom fritidseiendommen ligger ved en privat veg så plikter renovasjonsbilen kun å kjøre inn dersom det er 3 abonnenter eller flere (se renovasjonsforskriften 11). Dersom det er færre abonnenter må beholderne settes frem, maks 7 meter i fra hovedvegen der renovasjonsbilen kjører, på tømmedagen. Det er slikt sett dyrere for abonnenten å ha halvårlig renovasjon enn å være med på en hyttecontainer. Grue kommune har ingen mulighet til å føre kontroll med hvem som skulle levere avfall noen måneder og ikke, det vil innebære en fordyrende hytterenovasjon om enkelte skal betale halv avgift på hyttecontaineren. Hvis noen ønsker å ha utsatte sommerdunker i stedet for hytterenovasjon, kan Grue kommune imidlertid være fleksible på en slik løsning. Sistnevnte vil koste mer enn hyttecontainer da selvkostprinsippet må følges. I GIR (Glåmdal Interkommunale Renovasjonsselskap) må for øvrig hytteeierne betale for full hytterenovasjon selv om man har hytte uten strøm og vann, slik sett legger vi oss på lik praksis med Sør Hedmark for øvrig. Hjemmel for vedtaket er: Lov om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensingsloven ) 30, og renovasjonsforskriften for Grue kommune.

27 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: TI-&85, FE /556 Turid J. Bjerkestrand Arbeidsgiverkontroll Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 010/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Det etableres et interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen jfr. kommunelovens 28 1-b administrativt vertskommunesamarbeid med virkning fra Samarbeidsavtalen godkjennes. 3. Rådmennene i de samarbeidende kommunene delegeres myndighet til å signere samarbeidsavtalen. 4. Lokaliseringen av samarbeidet skjer i Grue kommune. 5. Rådmannen delegeres fullmakt innenfor en ramme på kr ,- pr helår til å delta i samarbeidet med bakgrunn i antall deltakende kommuner og fordelingsnøkkelen. Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-010/16 1. Det etableres et interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen jfr. kommunelovens 28 1-b administrativt vertskommunesamarbeid med virkning fra Samarbeidsavtalen godkjennes. 3. Rådmennene i de samarbeidende kommunene delegeres myndighet til å signere samarbeidsavtalen. 4. Lokaliseringen av samarbeidet skjer i Grue kommune. 5. Rådmannen delegeres fullmakt innenfor en ramme på kr ,- pr helår til å delta i samarbeidet med bakgrunn i antall deltakende kommuner og fordelingsnøkkelen.. Saksordfører: Per Guttorm Haarstad

28 Sakens dokumenter: Samarbeidsavtale. Herav som vedlegg: Samarbeidsavtale. Saksopplysninger: 1. Bakgrunn Kommunene i Glåmdal har i liten grad innfridd kravene i skattebetalingsloven og folketrygdloven hva gjelder kontroll med arbeidsgivere knyttet til skatt og arbeidsgiveravgift. I tillegg til at det foreligger vedtak i Nord-Odal kommunestyre av sak 031/13 slik: administrasjonen skal se på muligheter for å etablere en felles arbeidsgiverkontroll i regionen, alternativt sørge for tilstrekkelige ressurser til å oppfylle kravene til kontroller. Foreligger det også vedtak fra kommunestyret i Kongsvinger av , sak KS61/13, der rådmannen bes om å vurdere alternative tiltak på hvordan kommunen kan intensivere arbeidsgiverkontrollen innen gitte rammer. En arbeidsgruppe bestående av Jon Egil Strand, kemner i Kongsvinger kommune, Siw Trøbråten, skatteoppkrever i Nord-Odal kommune og Arnfinn Ruud, skatteoppkrever i Sør-Odal kommune har lagt grunnlaget for denne saksframstillingen med utgangspunkt i blant annet disse vedtakene. 2. Målsetting Formålet med saken er å styrke arbeidsgiverkontrollen ved å etablere et samarbeid om en felles arbeidsgiverkontrollenhet i Glåmdal og innfri lovens krav på området. 3. Hjemmel Skatteoppkreveren er pålagt hovedansvaret for å føre kontroll med at arbeidsgivere i kommunen etterlever sine plikter knyttet til gjennomføring av forskuddstrekk og utleggstrekk (skattebetalingsloven 5-13) og arbeidsgiveravgift (folketrygdloven 24-4). Ytterligere relevante bestemmelser som regulerer gjennomføringen av kontrollen er: forskrift nr. 258 om gjennomføring av skatte- og avgiftskontroll forskrift nr til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) (arbeidsgivers opplysningsplikt) forskrift nr om beregning og fastsetting m.v. av arbeidsgiveravgift til folketrygden 7 (arbeidsgivers opplysningsplikt). Skatteoppkreverinstruksens kapittel 5 angir nærmere hva kontrollen går ut på og hvordan denne skal gjennomføres. 4. Kort om oppgavefordelingen mellom stat og kommune statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten.

29 Kommunens ansvar for skatteinkreving og arbeidsgiverkontroll har vært under press flere ganger. Forslag til statliggjøring av skatteoppkreverens oppgaver har vært behandlet i Stortinget i 1994, 2002, og i høringsforslag med frist I brev fra Finansdepartementet datert har Regjeringen et mål om å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra Føring av skatteregnskapet, innfordring og arbeidsgiverkontroll er oppgaver som foreslås flyttet. Etter høring av forslaget og Stortingsbehandling våren 2015 er det nå klart at forslaget om statliggjøring ikke blir gjennomført. Følgende tabell viser antall årsverk og oppgaveområde: Kommune EIDSKOG Antall årsverk* Skatteregnskap Skatteinnkreving Arbeidsgiverkontroll Andre kommunale oppgaver - herunder kommunal innkreving** Sum GRUE 1,8 0,3 1, ,8 KONGSVINGER NORD-ODAL SØR-ODAL 1,5 0,2 1 0,1 0,2 1,5 VÅLER 1,5 0, ,5 2 ÅSNES 3,2 0,25 2,5 0,45 3,2 SUM 8 1,25 6 0,55 0,7 8,5 5. Beskrivelse av nå situasjonen Høsten 2010 ble det ansatt en person i Grue kommune i samarbeid med Våler kommune, som skulle jobbe med arbeidsgiverkontroll. Denne personen har sluttet nå nylig, og politikerne vedtok at stillingen ikke skulle videreføres pga den økonomiske situasjonen i kommunen. Nord-Odal, Kongsvinger, Eidskog og Sør-Odal har kjøpt noe arbeidsgiverkontroll tjeneste i , men ligger langt bak kravet for antall kontroller. I 2013 har ikke tidligere leverandører kapasitet til å selge slik tjeneste, og det ser svært vanskelig ut at vi skal få gjennomført kontroller. Åsnes har en kontrollør, og ønsker således ikke på nåværende tidspunkt å være en del av samarbeidet om mulig felles arbeidsgiverkontroll. Foruten at en arbeidsgiverkontroll vil avdekke skattetrekk og arbeidsgiveravgift, så har den også en preventiv virkning, slik at arbeidsgiverne rapporterer riktig beløp til riktig tid. En oppegående arbeidsgiverkontroll vil også kunne gi god veiledning ovenfor arbeidsgiverne. For kommunenes omdømme og merkevarebygging er det heller ingen ønsket situasjon at det er manglende oppfølging blant arbeidsgivere og næringsliv på kontrollområdet, noe som øker risikoen for konkurransevridning og etablering av uredelig virksomhet. Fra 2012 ble suksessive (ukentlige) skatteoppgjør innført for lønnstakere og pensjonister, og stille aksept for innlevering av selvangivelse stiller større krav til at innrapporterte data fra arbeidsgiverne er riktig, og dette blir ikke mindre viktig når Edag blir innført i (Edag er ny felles rapportering av data fra arbeidsgivere, SSB og NAV). Skatt øst gjennomfører årlig aksjoner mot forskjellige bransjer i samarbeid med skatteoppkreverne, men dette kan vi i Glåmdalskommunene i svært liten grad delta i pga manglende ressurser.