PLANBESKRIVELSE PLANFORSLAG REGULERINGSPLAN HELSEVAKT, MAURITZ HANSENS GATE 4. PLANENS NAVN: Detaljregulering Mauritz Hansens Gate 4

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE PLANFORSLAG REGULERINGSPLAN HELSEVAKT, MAURITZ HANSENS GATE 4 Gårds og bruksnummer 404/324, 404/9 og 404/632 PLANENS NAVN: Detaljregulering Mauritz Hansens Gate 4 Arkivsak: 14/49917 Plan ID: r Vedtatt: Offentlig ettersyn: Sluttbehandling: 404/324, 404/9 og 404/632

2 INNLEDNING HENSIKTEN MED PLANARBEIDET Hensikten med planarbeidet er å sikre en hjemmel for å rive eksisterende bebyggelse og gi rammer for ny bebyggelse. Planlagte tiltak er å rive eksisterende bygning og etablere ny bebyggelse i 6 etasjer i tillegg til sokkel og kjelleretasje. Bruksarealet økes fra m 2 til m 2 ved utbygging i 6 etasjer. Av disse ca m2 over bakken. Bebyggelsen skal brukes til ny helsevakt, som skal samle alle kommunale akutt-tjenester i en base. Helsevakta er fra en kommunal enhet som består av 3 funksjoner, en vaktsentral, en legevakt, en ambulant tjeneste (trygghetspatruljen). Tjenestene vil frem til bygget står ferdig være lokalisert på 3 ulike steder. Alle tjenestene med unntak av ambulerende tjeneste er interkommunale, et samarbeid mellom Trondheim, Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal kommuner. Samlokalisert med ny Helsevakt planlegges en akutt døgnenhet med 25 senger. Akutt døgnenhet skal driftes fra Øya Helsehus av Trondheim kommune, og være tilgjengelig både derfra og fra legevakt. En full etasje planlegges som pasienthotell og vil disponeres av St. Olav Eiendom. Etasjen skal kunne benyttes som utvidet akutt døgnenhet. Eksisterende gangbro fra pasienthotellet over Mauritz Hansens gate opprettholdes og kobles til nytt bygg. Helsevakt er i tråd med nye nasjonale krav til legevakt og fremtidens øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunene. Plangrunnlaget for Helsevakta er utarbeidet parallelt med skisseprosjekt for å sikre at planforslaget er gjennomførbart og at tomten er egnet. BAKGRUNN Planforslaget av er utarbeidet av Pir II AS som forslagstiller på vegne av Trondheim kommune, eierskapsenheten. Planforslaget er utarbeidet med bistand fra fagrådgivere for støy, støv, trafikksikkerhet, veg og VA fra Multiconsult AS. Det vises til innsendt dokumentasjon, oppstartsmøte med byplankontoret den , og innsendt reguleringsforespørsel datert Trondheim kommune har oppgitt i oppstartsmøte den at det ikke skal fastsettes planprogram eller utarbeides konsekvensutredning. I perioden etter oppstartsmøtet er det gjennomført følgende arbeidsmøter med byplankontoret, andre etater i kommunen, tiltakshaver, forslagsstiller og fagrådgivere: - arbeidsmøte, - temamøte samferdsel, tekniske fag - temamøte volum - temamøte universell utforming Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Adresseavisen den Grunneiere, naboer, offentlige og regionale myndigheter ble varslet om oppstart med brev, den

3 FORHOLD TIL OVERORDNET PLAN Planforslaget er i samsvar med hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og områderegulering for St Olavs Hospital r0197m. Planområdet er avsatt til sentrumsformål i Kommuneplanens arealdel Planområdet ligger innfor gjeldende reguleringsplan for St Olavs Hospital r0197m. Planområdet er i gjeldende plan regulert til område for offentlig bebyggelse. Det er et plankrav i gjeldende regulering at det skal utarbeides og godkjennes detaljert bebyggelsesplan (detaljregulering). RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE I henhold til tilbakemeldingsbrev etter oppstartsmøte, datert , er det enighet om at risikoog sårbarhetsanalyse skal omfatte følgende tema: masseras/skred, kulturminner, fremkommelighet for utrykningskjøretøy, støy og støv, ulykke ved anleggsgjennomføring, ulykker med gående og syklende ved kryssing av fortau og forurenset grunn. Risiko- og sårbarhetsanalyse følger planforslaget som vedlegg. 3

4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD BELIGGENHET BYDEL Planområdet utgjør ca. 2,1 daa og omfatter gårds- og bruksnummer: 404/324, 404/9 og 404/632, ligger på Øya, i underkant av 1 km sør-vest for Trondheim sentrum (torget) og er avgrenset av Mauritz Hansens gate i sør, Øya Sykehjem i øst, Domkirkens barnehage i nord og Jesu Kristi kirke SDH i vest. Planområdet ligger på høyde kote 12 til 16 moh. HELSEVAKT Tomten i Mauritz Hansens gate 4 ligger i utkanten av område for St. Olavs Hospital, på Øya i Trondheim. Kvartalet tomten er en del av knytter seg til hovedatkomst for sykehusområdet fra Mauritz Hansens gate. Olav Kyrres gate forbinder hovedinnfartsåren til Trondheim, Elgeseter gate, med sykehusområdet og bru over Nidelven i vest. Fra nord er Bergljots gate adkomst inn mot boliger og baksiden av tomten og Øya Helsehus. AVGRENSNING OG STØRRELSE PÅ PLANOMRÅDET Oversiktskart, planområdets avgrensing og utstrekning. 4

5 Arealstørrelser per eiendom gnr / bnr innenfor planområdet 404 / m / m / m 2 Totalt areal m 2 DAGENS BRUK OG TILSTØTENDE AREALERS BRUK Planområdet ligger som del av området for St. Olavs Hospital. Eksisterende bebyggelse er i dag i bruk for St. Olavs Hospital som undervisningslokaler og et hjem for eldre. Omkringliggende bygninger er Pasienthotellet, Jesu Kristi kirke SDH, Øya helsehus, Domkirkens barnehage og boligbebyggelse. Bilder tatt fra Mauritz Hansens gate og fra Øya helsehus, sett mot tomten. GRØNNSTRUKTUR OG OFFENTLIGE FRIOMRÅDER Det er ingen offentlige friområder innenfor planområdet. Det er en eksisterende snarvei mellom Bergljots gate og Mauritz Hansens gt mellom eksisterende bygning og Øya Helsehus. Det ligger også en eksisterende grønnstruktur i form av en grønn skråning opp til Bloksberg. Gløttet mot Bloksberg er viktig for forståelsen av byens landskap og grønnstruktur. 5

6 GRUNNFORHOLD RASFARE Tomten ligger innenfor et område der det tidligere er utført grunnundersøkelser i forbindelse med annen utbygging, og disse anses dekkende for den planlagte bebyggelsen på tomten. Undersøkelsene indikerer svært lagdelte grunnforhold med til dels uregelmessig lagdeling. Løsmassenes øvre lag vil sannsynligvis til dels være preget av tidligere virksomhet innenfor området, og dette kan omfatte både konstruksjoner i grunnen, fyllmasser og kabler/ledninger. Det er tidligere registrert til dels meget uregelmessige grunnvannsforhold på Øya, begrunnet i de foreliggende geologiske forhold. I tillegg kan det lokalt være poreovertrykk i dybden og sesongmessige variasjoner i grunnvannsforholdene. Grunnforholdene i kombinasjon med mulige hengende grunnvannsspeil medfører behov for stor fotdybde på eventuell spunt og flere avstivningsnivåer. Faren for skadelige setninger på nabobygg vurderes som stor. FORURENSNING I GRUNNEN Ny helsevakt i Mauritz Hansens gate 4 skal bygges på nabotomten til Øya helsehus der det tidligere er gjennomført flere miljøundersøkelser i grunnen. En innledende miljøteknisk undersøkelse ble utført av Rambøll i januar Det ble da utført analyser med hensyn på tungmetaller, PAH, PCB, olje, BTEX, klorerte løsemidler, klorerte pesticider, klorbensener og cyanid. Det var kun tungmetaller og PAH som ble påvist over Klifs normverdier, og nivået av disse parameterne ga klassifiseringen moderat forurenset for massene på deler av tomten. Multiconsult utførte en supplerende miljøundersøkelse før bygging av Øya helsehus, som omfattet et større antall prøvepunkter med spesiell fokus på tungmetaller og PAH. Den supplerende undersøkelsen har avgrenset forekomstene av forurenset masse til to delområder, i nordøst (krom og bly) og sørøst (PAH). I øvrige deler av tomta er det kun påvist rene masser. Forurenset masse på tomten for Øya helsehus ble påvist i øvre sjikt, ned til 1-1,8 meter under terrengnivå. Deler av massene ble klassifisert som "moderat forurenset", hvilket innebærer at de må leveres til et godkjent mottaksanlegg for forurenset jord for behandling / deponering. Mindre forurenset masse, såkalt "byjord/byfyll", kan leveres til Trondheim kommunes mottaksanlegg på Tiller. For levering av masser til byjordsmottaket har Trondheim kommune tidligere krevd at det foreligger en dokumentasjon på forurensningsinnholdet. Før gravearbeider kan utføres, må det utarbeides en tiltaksplan i henhold til Forurensningsforskriftens (FOR nr.931) kapittel 2, "Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider"). Denne skal godkjennes av Trondheim kommune v/ Miljøenheten. I forbindelse med forekomster av radon i grunnen ble det ved bygging av St. Olavs Hospital registrert verdier over tiltaksgrense på tomtene for Laboratoriesenteret og Gastrosenteret. Det bør derfor utføres radonmålinger på tomten for å avklare eventuelt behov for tiltak/skjerming. 6

7 OFFENTLIGE LEDNINGER OG ANNEN INFRASTRUKTUR VANNFORSYNING Det ligger en kommunal vannledning DN150 med overgang til DN250 i vannkum i Mauritz Hansens gate. Vannledningen er en del av et ringsystem som forsyner Øya. Mauritz Hansens gate 4 er i dag tilknyttet vannledning DN150 i Mauritz Hansens gate. Byggeår for kommunal vannledning i Mauritz Hansens gate varierer fra 1958 nordvest for vannkum og byggeår 2008 sørøst for vannkum Det ligger også en vannledning DN250 i Bergljots gate som er tilknyttet kum (333140). Vannledning i Bergljots gate er etablert i SPILLVANN Mauritz Hansens gt. 4 er i dag tilknyttet AF225 BTG som ligger Mauritz Hansens gt. Det ligger en kommunal spillvannsledning DN200 BTG lagt i Dagens tekniske infrastruktur for El-Tele-Data- Søppelsuganlegg. ENERGIFORSYNING Dagens situasjon elkraft. Dagens situasjon for elforsyning er vist på figuren. Kapasitet på nettstasjon NS0187 er tilstrekkelig for å hente ut inntil 300 kw. Dette er beregnet å være tilstrekkelig kapasitet for det planlagte bygget, basert på gjeldende informasjon. Det presiseres at denne kapasiteten kun er tilgjengelig dersom man velger et 230V IT anlegg for bygget. 7

8 FJERNVARME Mauritz Hansens gate 4 er tilknyttet fjernvarme i dag, effektforbruket per i dag er ca. 400 kw. Eksisterende fjernvarmeledning langs Mauritz Hansens gate. STEDETS KARAKTER TOPOGRAFI OG BEBYGGELSE Planområdet har sitt laveste punkt i sør. Terrenget stiger 4 meter fra Mauritz Hansens gt. 4 til Bergljots gate, og 7 meter til høyeste punkt på Bloksberg. Gløttet mot Bloksberg fra Mauritz Hansens gate fremstår som en grønn gress-skråning. Omkringliggende bygninger er Pasienthotellet, Jesu Kristi kirke SDH, Øya helsehus, Domkirkens barnehage og eldre og nyere bygårdsbebyggelse med boliger. Tomta ligger i overgangen mellom den nyere urbane kvartalsstrukturen i St.Olav og eldre mer oppløst bebyggelsesstruktur med bygårdsbebyggelse i 3-5 etasjer i tillegg til den vernede lave trehusbebyggelsen på Bloksberg og kirkebygget. EKSISTERENDE SOLFORHOLD Vår/Høstjevndøgn kl. 09,12,15 8

9 22.juli kl. 09,12,15 (+1t DLS) ARKITEKTONISK SÆRPREG Det bærende byformingsprinsippet for sykehusområdet, St.Olavs Hospital er en ny urban byplansituasjon på Øya. Det store bygningsprogrammet er delt opp i mindre enheter omkring sentral plass i en åpen kvartalsstruktur. De sentrale delene av tomteområdet er allerede ferdig utbygd, og ekspansjon foregår i nå ytterområdene. Det nye sykehuset er organisert som en egen bydel med kvartaler og gater som integreres i Trondheims eksisterende bystruktur. Kvartalsstrukturen i St Olav legger til rette for at ombygginger og utvidelse av et kvartal kan gjennomføres uten å forstyrre drift i tilstøtende kvartaler. St. Olav Hospital skal fremstå som et helhetlig anlegg med en urban karakter, og med volumer og utforming som respekterer omgivelsene. St Olav er bygd ut med varierte arkitekturuttrykk for de ulike kvartalene, alle med høy arkitektonisk kvalitet. Øya Helsehus ligger som en del av denne byplansituasjonen, men er et kommunalt helseforetak som opererer i tett kontakt og samarbeid med sykehuset. ANTIKVARISK VERDIFULL BEBYGGELSE OG GRØNNSTRUKTUR Med unntak av pasienthotellet, revmatismehuset og Øya Helsehus er bebyggelse i området klassifisert som bevaringsverdig. Eksisterende bebyggelse på tomta har bevaringsklasse C, men forutsettes revet. Kirkebygget på nabotomten har antikvarisk verdi klasse C, mens villaene på motsatt side av gata og barnehagen på Bloksberg har høy antikvarisk verdi klasse B. Ill: Temakart Trondheim kommune 9

10 Bloksberg er opprinnelig et landsted på Øya. I dag er høyden en reminisens av det tidligere landstedet. Den delen som er igjen benyttes av Domkirkens barnehage og er en del av byens landskap og grønnstruktur. Kilde kart: Trondheim byleksikon Ill: Kart over Bloksberg 1909 TRAFIKKFORHOLD: VEGSYSTEM, TRAFIKKMENGDE OG KAPASITET Mauritz Hansens gate har i dag en ÅDT på 3500 der 85 prosent av bilene har en fart på under 37 km/h. Det er ingen kollektivtrafikk i Mauritz Hansens gate. Kjøreveg har regulert bredde 7 meter. Kjørevegen har ensidig langsgående gateparkering på nordsiden. I dagens situasjon kan det oppstå noe kø i Mauritz Hansens gate og mot Olavs Kyrres gate i rushtiden. Her er det en rundkjøring, og trafikken rundt denne kan tidvis stå i rush-perioden. Det er trafikklys i krysset mellom Elgesetergate og Olav Kyrres gate. I dette lyskrysset kan det også være noe kø i rush-tiden. GANG- OG SYKKELTILBUD Mauritz Hansens gate er tilknyttet etablert gang- og sykkelvegnett. Det er fortau / gangveg med bredde 3 meter, langs Mauritz Hansens gate. SNARVEGER I planområdet fins en eksisterende snarveg fra enden av Bergljots gate til Mauritz Hansens gate. Den ligger mellom eksisterende bygg og Øya Helsehus. I tillegg ligger det innenfor planområdet en tilknytning til snarvei bak Øya Helsehus fra Bergljots gate til Håkon Jarls gate innenfor plangrensen. 10

11 KOLLEKTIVTILBUD Planområdet ligger like ved Elgesetergate og Olav Kyrres gate, og har derfor god kollektivdekning. Området har mindre enn fem minutter gange til buss, med nærmeste busstopp ligger mindre enn 150 meter unna. PARKERING I Mauritz Hansens gate er det offentlig gateparkering og parkeringshus i Øya Helsehus som ligger helt inntil. Offentlig parkeringsanlegg i Olav Kyrres gate og Finalebanen ligger også i umiddelbar nærhet. TRAFIKKSIKKERHET St. Olavs hospital er opparbeidet med gode løsninger som sikrer trafikksikkerheten i dag. Avkjørsel/innkjøring til P-hus i Øya Helsehus er ikke spesielt trafikksikker, da den kommer direkte ut på fortauet og har begrenset sikt når det står parkerte biler langs gaten tett på innutkjøring. STØY FRA TRAFIKK Planområdet er påvirket av støy fra vegtrafikk og fra helikoptertrafikk. Beregnet støy fra vegtrafikk viser at bygget har fasade mot Mauritz Hansens gate i rød sone. Fasade mot nordvest og sørøst ligger i gul sone. Støysonekart og beregnet lydnivå på fasader kan ses i rapport RIA-RAP-001 Støyvurdering reguleringsplan. Støynivå for helikopter er hentet fra SINTEF rapport A5325, Revidert beregning av helikopterstøy for ny landingsplass ved St. Olavs hospital, februar Tall i denne rapporten fremskrevet etter forventet vekst i aktivitet oppgitt av St. Olavs flyplass. Støynivået er slik at bygningen i Mauritz Hansens gate 4 ligger i gul støysone fra helikoptertrafikk. Støy fra helikopter er nærmere beskrveet i rapport RIA-RAP-001 Støyvurdering reguleringsplan. ANNEN INFRASTRUKTUR BARN OG UNGE Det er ingen anlegg som benyttes av barn og unge innenfor planområdet. Planområdet grenser til uteoppholdsarealet til Domkirkens barnehage. 11

12 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planlagt bebyggelse tillates å ha bruksareal m2, hvorav m 2 ligger over bakken. INTENSJON Planforslaget skal sikre at bebyggelsesstrukturen føyer seg inn i bystrukturen som er fastlagt i områdeplanen for St. Olavs Hospital. Denne kjennetegnes ved en kvartalsstruktur i 5-6 etasjer, og der gateplanet er offentlig tilgjengelig med tydelig henvendelse til publikum. I tillegg skal det sikres at nytt volum formes slik at det ikke gir uakseptable skyggevirkninger for utearealet til Domkirkens barnehage på Bloksberg. SITUASJON Tomten i Mauritz Hansens gate 4 ligger i utkanten av område for St. Olavs hospital, på øya i Trondheim. Kvartalet tomten er en del av, knytter seg til hovedatkomst for sykehusområdet, Olav Kyrres gate, med Mauritz Hansens gate. Olav Kyrres gate forbinder hovedinnfartsåren til Trondheim, Elgeseter gate, med sykehusområdet og bru over Nidelven i vest. Fra nord er Bergljots gate adkomst inn mot boliger og baksiden av tomten og Øya helsehus. Tomten ligger i forlengelsen av Øya Helsehus og rett overfor pasienthotellet, St. Olavs Hospital. Dette er begge funksjoner som tilknyttes nytt bygg direkte med gangbro/ horisontale forbindelser. Nytt bygg ligger i forlengelsen av Øya Helsehus, og med horisontale forbindelser på alle plan. Tomten skråner svakt ned langs Mauritz Hansens gate, og 1. etasje i Øya Helsehus og ny Helsevakt løfter seg over inngangspartiet i sokkel for ny Helsevakt. Som del av kvartalet er haugen Bloksberg en viktig grønnstruktur, omkranset av bygningene rundt. Situasjonsplanen viser nytt bygg trukket inn fra grense mot nordvest, slik at grøntarealet får komme fram, og snarvei mellom Bergljots gate og Mauritz Hansens gate kan reetableres. På denne måten knytter nytt bygg seg til den bymessige strukturen for sykehusområdet, samtidig som grøntdraget 12

13 gjennom området opprettholdes. Nytt bygg trekkes inn og trappes ned mot nord, for å ivareta gode solforhold for barnehagen. BEBYGGELSEN Nytt bygg for helsevakta i Trondheim har fått sitt særegne kjennemerke og uttrykk ved en framskutt legevaktetasje, samtidig som bygget tilpasser seg bystrukturen i plan for St. Olavs Hospital. Helsevakt legges helt inn til og knyttes til Øya Helsehus. Dette er både av hensyn til utforming og til behovet for funksjonell tilknytning. 13

14 PLANLAGT AREALBRUKSFORMÅL OMRÅDET REGULERES TIL: 12-5, nr 1 BEBYGGELSE OG ANLEGG: - Offentlig Tjenesteyting, Institusjon (IN) 12-5, nr 2 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR: - Kjøreveg (KV) - Gang-/Sykkelveg (G/S) - Annen veigrunn teknisk (AVT) 12-6 HENSYNSSONER - Sikringssone frisiktssone PLANDATA Totalt planområde er 2.122m² Arealstørrelser m², per formål innenfor planområdet Arealstørrelser m² per eiendom gnr / bnr innenfor planområdet o_kv 139 o_avt / o_g/s / o_in / Totalt planområde Totalt areal Arealbruksformål Institusjon Annet vegareal Gangveg / fortau Kjøreveg Sum grunnareal 1 776m² 107m² 100 m² 139 m² Utnytting planlagt bebyggelse over terreng BRA m² Utnytting planlagt bebyggelse BRA 7 150m² Utnytting planlagt bebyggelse BYA Areal eksisterende bebyggelse (rives som følge av planforslaget) Grunnflate 500 m², 5 etasjer Areal eksisterende bebyggelse innenfor planområdet som skal beholdes. Øya Helsehus trapp- heis hus (BYA 47,5 m 2 ) Gangbru fra Helsevakt til Pasienthotellet 1 200m² 2500 m² 252 m 2 32 m 2 Antall arbeidsplasser Ca. 28 samtidig 14

15 m 2 BRA HELSEVAKT skisseprosjekt m 2 BRA HELSEVAKT skisseprosjekt over bakken m 2 BRA HELSEVAKT over bakken *Maksimal m 2 BRA HELSEVAKT planforslag Plan U2 Kjeller Plan U1 Sokkel Plan 1 etg Plan 2 etg Plan 3 etg Plan 4 etg Plan 5 etg plan 6 etg SUM *Eksisterende bebyggelse innenfor planområdet er ikke medregnet i maksimal m 2 BRA tillatt i planforslaget. TETTHET Grunnlag for beregning av tetthet er begrenset av del delen av planområdet som er avsatt som bygge- og anleggsområde. Dette arealet er 1776 m 2 og tilsvarer formål o_in. Grad av tetthet Grad av tetthet over bakken Bebygd areal 403 % BRA 310 % BRA 68 % BYA * tomt = avgrensning formål o_in Areal under terreng/sokkel inngår i beregning av grad av utnytting. Eksisterende del av Øya Helsehus-«trapp- og heishus» og gangbru fra Øya Helsehus til Pasienthotellet ligger innenfor planområdet og utgjør til sammen 284 m 2 BRA. Disse inngår ikke i tillatt BRA for nybygg i planforslaget, eller beregnet tetthet. PLANLAGT BYGGEOMRÅDE BEBYGGELSENS PLASSERING OG UTFORMING Bebyggelsen innenfor planområdet tar opp i seg strukturer, tetthet og skala fra tilliggende områder. Planforslagets bebyggelsesstruktur er i tråd med kvartalsstrukturen i illustrasjonsplanen fra områdereguleringen. Viktigste hensyn for ny bebyggelsesstruktur er forholdet til Sammenheng med kvartalsstrukturen i området St Olavs Hospital 15

16 Gaterommet i Mauritz Hansens gate Bloksberg som er viktig for forståelsen av byens landskap og grønnstruktur Sol- og skyggevirkninger for utearealet til Domkirkens Barnehage og omkringliggende boliger STEDSTILPASNING Planforslaget legger til rette for en bygningsstruktur som både knyttes til inntilliggende Øya Helsehus og kvartalsstrukturen i St Olav, men som også tar hensyn til det historiske bygningsmiljøet den ligger i grensen til. Formen på volumet gir en tilknyttende og avsluttende form til bebyggelsesstrukturen som tilhører kvartalsstrukturen i St. Olav området Bygningens grunnplan er tilpasset bygningsstrukturen som defineres av Øya Helsehus og byplan for sykehusområdet. Etasjer over plan 1 har byggelinje mot Mauritz Hansens gate som flukter med Øya helsehus. Plan 6 trekkes noe inn fra gesims av hensyn til gode solforhold på bakkenivå for barnehage/ grøntområde. VOLUMOPPBYGGING Ved å plassere ny bebyggelse helt inntil Øya Helsehus, beholdes siktrommet fra Mauritz Hansens gate inn mot Bloksberg. Å legge tyngdepunktet i nytt volum inn mot eksisterende Øya Helsehus gir best solforhold for barnehagens utearealer og boligene i vest. I tillegg legger dette til rette for en ønsket forbindelse direkte mellom ny bebyggelse for Helsevakt og Øya Helsehus. 16

17 Plangrunnlag /skisseprosjekt er utarbeidet med grunnlag i overordnet funksjonsprogram for Mauritz Hansens gate 4 og viser følgende hovedfunksjoner: Legevakt Vaktsentral Trygghetspatrulje Administrasjon Pasienthotell Akutt døgnenhet Garderober/ driftsareal/ tekniske rom Oppstilling og kjøreareal for ambulanser og legevaktbil For optimal funksjonsflyt er hele legevakten på en etasje. For å tydeliggjøre legevakten i gaterommet i Mauritz Hansens gate er denne etasjen kraget ut over fortauet, i motsetning til øvrige etasjer som følger fasadelivet til Øya Helsehus. Øvrige etasjer er trukket inn oppover i etasjene for å sørge for gode sol/skygge-forhold for Domkirken barnehage. Planforslaget tillater byggehøyde på 6. etg over sokkeletasje og kjeller. Tillatte øverste gesimshøyde samsvarer med øverste etasje på øya Helsehus. Dette gir høyder fra meter over ferdig planert terreng, som kotehøyder angitt på plankartet. Illustrasjon: Gateoppriss mot Mauritz Hansens gate. Den forutsatte funksjonelle sammenknytningen mellom Øya helsehus og Helsevakt tilsier at etasjehøyder korresponderer. Planforslagets tillatte makshøyder er derfor tilpasset eksisterende etasjehøyder i Øya Helsehus. I tillegg er det lagt inn høyde for konstruksjoner og takoppbygging. Forholdet mellom planlagte etasjer og tillatt høyder er illustrert i gatetverrsnittet under. 17

18 ARKITEKTUR Det legges til rette for at Helsevaktbygget kan få en arkitektonisk utforming i tråd med viktigheten den har. Arkitekturen og organiseringen av bygget gjenspeiler de ulike funksjonene som planlegges. Legevakten som er den viktigste publikumsfunksjonen gjenspeiles i form, annonsering og uttrykk. Legevaktetasjen som strekker seg helt til Bergljots gate har en stor takflate som vil bli godt synlig i situasjonen. Takflaten over den en-etasjes høye delen av legevakten inn mot Bergljots gate etableres med grønt tak eller annen utforming som gjør takflaten til en attraktiv utsikt for omkringliggende boliger. På gateplanet skal adkomst være felles for alle, tydelig annonsert og gi romslighet og overdekning til inngangspartiet. I planens bestemmelser er det angitt at gateplanets fasade mot Mauritz Hansens fasade skal være inntrukket 1,7 meter fra byggegrensen. Etasjene fra plan 2 og oppover skal ha fasadeliv som flukter med Øya Helsehus. UNIVERSELL UTFORMING Planforslaget skal sikre universell utforming. De viktigste prinsippene planforslaget skal legge til rette for er anlegg for publikum skal være synlig og tydelig annonsert god løsning for adkomst / parkering god orienterbarhet i anlegget forhold som angår universell utforming skal sikres løst ned til detaljnivå, i videre planlegging og gjennomføring LEGEVAKTA Den viktigste publikumsfunksjonen i Helsevakta er legevakt. Legevaktfunksjon krever at det tas spesielle hensyn til publikum. Legevakten er lagt til 1. etasje i Mauritz Hansens gate, en etasje opp fra gatenivået. Bakgrunn for at legevakten ligger hevet en etasje over gateplanet er: funksjonsprinsipper for legevakt krever at alle sentrale funksjoner som skal betjene publikum ligger på samme plan, som vil si minimum m 2 i samme etasje tomten har 4 meter høydeforskjell fra Mauritz Hansens gate til bakside mot Bergljots gate, og av hensyn til dagslysbehov for legevakten må den legges en etasje opp fra Mauritz Hansens gate på gatenivå skal det tilrettelegges for ambulansegarasje med direkte innkjøring fra Mauritz Hansens gate, noe som beslaglegger den største delen av etasjen som ligger mot gaten 18

19 ORIENTERBARHET De samme prinsippene om god orienterbarhet som St. Olavs hospital er planlagt ut fra, ønskes også lagt til grunn ved planlegging av Helsevakt. Hovedinngangen er felles for alle og skal ha direkte adkomst fra Mauritz Hansens gate. Inngangspartiet ligger med bred henvendelse ut mot Mauritz Hansens gate. Direkte ved inngang ligger heis og trapp opp til legevaktetasjen samlet, og godt annonsert. Adkomst fra inngangsplanet opp til legevaktetasjen skal være helt entydig for publikum. Legevaktetasjen annonseres tydelig som funksjon ved at den er kraget ut over inngangspartiet, med vegglivet forskjøvet inn i gaterommet, og kan leses helt fra Olav Kyrres gate. Det legges i hovedorganiseringen av bygget til rette for at venterom for publikum i legevakten har henvendelse og utsyn til Mauritz Hansens gate slik at orienterbarheten og kontakten med gaterommet fra innsiden også ivaretas. ADKOMST OG PARKERING I planforslaget er det sikret løsning for adkomst for av- og påstigning og taxi. På plankartet er det anvist en lomme, som er 3 meter bred og 25 meter lang, direkte utenfor inngangen. Etablering av lomme vil gi en liten retningsendring på fortauet, på samme måte som for pasienthotellet vis av vis. Dette vil bidra til å markere inngangssituasjonen. Fortauet har samme bredde også langs lommen. Dedikerte HC p-plasser planlegges som del av offentlig gateparkering, og bør ligge i forlengelsen av lommen som vist på illustrasjonsplanen. For generell parkering gjelder samme prinsipp som for øvrig i området for St. Olavs Hospital med offentlig gateparkering og parkering i 3 eksisterende offentlige parkeringsanlegg under bakken. Helsevakt ligger vegg i vegg med det ene av disse parkeringsanleggene som er Øya Helsehus. Anlegget har god kapasitet og vil være enkel å finne frem til og gir en svært kort gangavstand fra parkering til legevakt for besøkende. I tillegg er det en rekke med offentlig gateparkering langs Mauritz Hansen gate som vil være naturlig for besøkende å benytte. Disse plassene vil ha god kapasitet i de tidene der legevakten er mest besøkt (kveld, natt og helg). MILJØ, UTEROM Uterommet på tomten består av den grønne skråningen som stiger fra Mauritz Hansens gate opp til Bloksberg, og det er viktig å beholde denne så grønn som mulig. Det er også ønskelig å anlegge en snarvei mellom Mauritz Hansens gate og Bergljots gate for å erstatte den eksisterende snarvegen. Illustrasjonsplanen viser en smal snarveg langs fasaden som er utformet dels som sti og dels som trinn av steinheller i terrenget. Trinn er nødvendig for å håndtere 4 meter høydeforskjell fra Mauritz Hansens gate til Bergljots gate. Dette ivaretar både ønsket om å beholde preget av den eksisterende grønne skråningen og samtidig få etablert en snarvei. Inn mot opparbeidet uteareal bak Øya Helsehus skal det gis en utforming som knytter utearealene sammen visuelt og med gangadkomst. Dette er en viktig forbindelse for gående fra Bergljots gate til Erik Jarls gate. 19

20 Takflaten over den en-etasjes høye delen av legevakten inn mot Bergljots gate bør etableres med grønt tak eller med annen utforming som gjør takflaten til en attraktiv utsikt for omkringliggende boliger. Planforslaget tillater at 68 % av tomten er bebygd areal. Minst 25 % av tomtens grunnflate, inkludert takterrasser, skal være opparbeidet grøntareal. Grøntareal på tomt: 400 m2 Potensial for grøntareal på tak- flater/terrasser: Plan 2: 340 m2 Plan 6: 170 m2 Ill: Utsnitt av illustrasjonsplan, utarbeidet av Pir II, datert TRAFIKKLØSNINGER KJØRE- OG GANGTRAFIKK Det skal være garasjeplass for ambulanser og legevaktbil i nytt bygg for Helsevakt. Inn- og utkjøring vil for disse være fra Mauritz Hansens gate, tydelig adskilt fra hovedinngang. Innkjøringen ligger inntil Øya helsehus og innkjøring til P-hus. Varelevering vil skje fra lomme i Mauritz Hansens gate, til avtalte tidspunkt. SNARVEGER FOR GÅENDE Snarveger i og tilknyttet planområdet er markert på illustrasjonen. Ny snarveg gjennom planområdet Tilknytning til eksisterende snarveg 20

21 BILPARKERING Parkeringskapasitet for tiltaket skal ikke løses innenfor planområdet. Det forutsettes samme prinsipp for parkering som ellers innenfor området til St Olavs hospital, med offentlig gateparkering og parkeringshus. Nærmeste parkeringshus ligger helt inntil Helsevakta, i eksisterende parkeringskjeller i Øya Helsehus. Offentlig parkeringsanlegg i Olav Kyrres gate og Finalebanen ligger også i umiddelbar nærhet. Planforslaget legger ikke til rette for bilparkering for ansatte. Helsevakt har behov for ca 7 faste parkeringsplasser for sin ambulante tjeneste (trygghetspatruljen). Disse plassene forutsettes leid i parkeringsanlegget i Øya Helsehus. Trondheim Parkering har i møte den oppgitt følgende knyttet til anlegget i Øya Helsehus: Antall plasser: 99 bilparkeringsplasser Etter kl er det bare få biler som står igjen i parkeringshuset, så det er ikke kapasitetsutfordringer på dette p-huset. Trondheim Parkering tror ikke det er nødvendig å reservere plasser for besøkende til legevakten, men kan vurdere å gjøre dette vurdere det viser deg at dette blir et behov. Trondheim Parkering sier det er fullt mulig å tilpasse åpningstider for parkeringshuset til Helsevaktens behov. Leie av 7 faste plasser til trygghetspatruljen i p-kjeller Øya Helsehus er uproblematisk. ENDRING AV GATEPARKERING Illustrasjonen viser 5-6 offentlige parkeringsplasser i gate vil endres som følge av planforslaget. Delvis vil plassene forsvinne for å sikre sikt ved ut- og innkjøring for ambulanse til garasje. I tillegg skal det sikres plasser for av- og påstigning, korttidsparkering og taxi. I gitte tidsrom skal noen av p-plassene reserveres for varelevering. BOLIGPARKERING I GATENE RUNDT PLANOMRÅDET Opplysninger fra Trondheim Parkering om kapasitet for soneparkering for boliger i aktuelle sone: I sone 31 er det 349 tilgjengelige boligsoneparkeringer. I den mest aktive måneden i året er det 98 plasser som benyttes, kapasiteten anses derfor meget god. 21

22 SYKKELPARKERING For å regne ut behovet for sykkelparkering for beøkende er det lagt til grunn at det skal være 0,35 plasser pr. samtidig tilstedeværende. Dette er også brukt på resten av St. Olavs Hospital. Ut fra beregnet turproduksjon for besøkende vil det være inntil 24 pasienter til behandling hos Helsevakta samtidig. Dette gir minimum 8,4 plasser til sykkel. Tilstrekkelig sykkelparkering for publikum anlegges ved hovedinngangen, som vist på illustrasjonsplanen. Sykkelparkering for ansatte forutsettes i eksisterende innvendige anlegg i kjeller knyttet til Øya Helsehus. Det vil være maksimalt 28 ansatte i Helsevakta samtidig, og dette gir 9,8 plasser til sykkel. Anlegget har god kapasitet og beliggenhet helt inntil planområdet, og høy standard og avlåst sykkelparkering. Nedkjøring sykkelparkering Separat nedkjøring til sykkelparkering med rampe direkte fra Håkon Jarls gate. Ill: Utsnitt Sykkelparkeringsplan St Olav BEBYGGELSENS TILKNYTNING TIL INFRASTRUKTUR VANNFORSYNING Vannledning fra Bergljots gate er tenkt lagt om på nordsiden av nytt bygg for Helsevakt se tegn. H01. Det vil da bli en ledig sluse i kum hvor det er mulig å tilkoble. I nærings- og industriområder er det anbefalt at det skal være tilgang på 50 l/s slokkevann. Trondheim kommune opplyser i e-post at nevnte kum (33140) kan levere denne vannmengden. I utgangspunktet kan en anta at den samme vannmengden er tilgjengelig for sprinkling. Dersom det under prosjektering viser seg at behovet for sprinklervann er større enn 50 l/s, må Trondheim kommune v/kommunalteknikk kontaktes for å få avklart om kommunalt ledningsnett kan levere nødvendig vannmengde. I planen er det vist tilknytning til eksisterende vannkum (333140) i Mauritz Hansens gate. Fra eksisterende vannkum tilkobles det en ny vannledning PE mm for sprinkler og en Ø63 mm for tappevann. Disse ledningene føres til teknisk rom i bygget, plassering teknisk rom er uavklart. Intern fordeling skjer fra teknisk rom. SPILLVANN Eksisterende spillvannsledning DN200 BTG har kapasitet og spillvann for planlagt tiltak kan tilkobles kommunalt nett uten spesielle tiltak. Behov for fettutskiller må vurderes under prosjektering i henhold til kommunens sanitærreglement, norm nr:t

23 Kommunalt avløpsnett i området er separatsystem. Internt avløpsnett må derfor også bygges som separatsystem. I planen legges det opp til at spillvann tilknyttes kommunalt nett i eksisterende spillvannskum i Mauritz Hansens gate. OVERVANNSHÅNDTERING Trondheim kommune v/birgitte Gisvold Johannesen opplyser i e-post at det kreves fordrøyning ved påslipp til kommunalt nett i dette tilfellet. Fordrøyningsvolumet skal dimensjoneres i henhold til vedlegg 5 i Trondheim kommunes VA-norm. Det aktuelle området har separatsystem så nødvendig fordrøyningsvolum er 6 mm/m2 tette flater. Det antas at planområdet får 1079 m2 tette flater og 400 m2 permeable flater. Med total redusert areal på 1171 m2 blir nødvendig fordrøyningsvolum: Q = 1171 m2 * 6 mm = 7 m3 I planen er det lagt opp til å tilkoble overvannet til kommunal overvannskum Ut fra digitalt kartgrunnlag vil en få tilfredsstillende fall mot Det må også etableres en overvannsledning for tiltaket som samler opp overvann internt fra planområdet via et drenssystem. Avrenning fra tette flater (tak, parkeringsareal) og permeable flater (grønt areal) føres til fordrøyningsmagasin via privat overvannsledning. I planen er det satt av et areal på 10 m2 til fordrøyning. Det legges opp til nedgravd fordrøyningsmagasin fortrinnsvis ved bruk av kassetter eller rør. Overvann fra fordrøyningsmagasin føres via reguleringskum O1 med tilknytning til kommunal overvannsledning i kum ELKRAFT Ved et evt. valg av 400V anlegg, vil ny trafo måtte etableres i bygget. Føring mellom Helsevakt og Øya Helsehus må tilpasses ny spunt for det nye bygget. TELE- DATA Tilgjengelige leverandører av tele-data, har nett plassert i Mauritz H. gt. Enkel tilgang herfra og inn i bygget. TV Signal for TV som passerer på baksiden av eksisterende bygg må legges om p.g.a etablering spunt i dette området. TILKNYTNING TIL FJERNVARME Området ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme, og skal tilknyttes. Henrik Mauritz gate 4 er tilknyttet fjernvarme i dag, effektforbruket per i dag er ca. 400 kw. Da eksisterende bygg skal rives frigjøres kapasitet i samme størrelsesorden som effektbehov til nytt bygg (ca. 450 kw inkl. oppvarming og tappevann). Eksisterende tilkobling av fjernvarmerør må tilpasses nytt tiltak. Kapasitet er bekreftet av leverandør. AVFALLSLØSNING For planlagt nytt bygg for Helsevakt skal det avsettes plass til lokalt søppelsug. Planlegging av avfallssug skal gjøres i samråd med og godkjennes av Trondheim kommune. 23

24 Håndtering av næringsavfall skal løses på egen grunn eller innomhus. Helsehus vil i tillegg har særfraksjoner som medisinsk avfall som må behandles særskilt. Det må gjøres en nærmere analyse av type avfall som oppstår hos Helsevakt. Utomhus skal det være nedgravde oppsamlingsløsninger. Nedgravde avfallsløsninger skal være universelt utformet. Plassering av returpunkt bestemmes i detaljplan. Behov for returpunkt for plast vurderes i forbindelse med detaljplan. Det skal tilrettelegges for gode adkomstforhold for tømmebil. Teknisk godkjent plan for avfallsløsning skal foreligge før igangsettingstillatelse gis. Plan for avfallsløsning skal godkjennes av Trondheim kommunen. Det henvises for øvrig til renovasjonsteknisk norm for Trondheim kommune. LEDNINGSPLAN Teknisk VA-plan, utarbeidet av MC, datert Planen viser både eksisterende forhold, og virkninger som følge av planforslag. VA-planen følger planforslaget som vedlegg. Se også notat Teknisk VA-plan, RIVA-NOT-001, utarbeidet av Multiconsult AS. PLANLAGTE SAMFERDSELSANLEGG KJØREVEG Eksisterende kjøreveg endres ikke som følge av planforslaget. Planforslaget medfører en ny avkjørsel fra Mauritz Hansens gate, og en ny avkjørsel fra Bergljots gate. Avkjørsel med tilhørende frisiktsone plasseres som vist på plankartet. 24

25 GANGVEG / FORTAU Eksisterende gangveg / fortau langs Mauritz Hansens gate skal ha bredde 3meter som i eksisterende situasjon. Fortauet forbi ny Helsevakt suppleres med et utvidet offentlig areal foran hovedinngangen. Her er sokkeletasje trukket inn 1,7 m fra gateliv. Dette gir et overdekket inngangsparti. Det planlegges med adkomst for av og påstigning, handicapplasser og taxi langs gate direkte utenfor hovedinngang, på samme måte som for pasienthotellet på andre siden av gata. Det vil også være en sekundær, sluset, adkomst til legevakta fra Bergljots gate. Foran Helsevakt trekkes etableres det en lomme inn mot kjøreveg og 1 meter KOLLEKTIVANLEGG Det ingen kollektivtrafikk eller kollektivholdeplass I Mauritz Hansens gate, men det er holdeplass på St. Olavs hospital som ligger i kort avstand til Helsevakta, ca. 3 minutter å gå. I tillegg ligger kollektivknutepunktet Studentersamfundet ca. 5 minutter å gå fra Helsevakt. Kart viser hvor Øya Helsevakt blir liggende og nærmeste bussholdeplasser. Rød sirkel viser plassering av Øya Helsevakt, mens de røde prikkene viser bussholdeplasser i nærheten av Øya Helsevakt. I tillegg er det en togstasjon på andre siden av Nidelva. Denne heter Marienborg og er markert med et blått merke. Bildet er hentet fra LØSNING FOR VARELEVERING Varelevering til Øya Helsehus foregår i dag ved at noe av vareleveringen krysser fortauet med lastebil til et område for varelevering mellom Øya Helsehus og der Helsevakt skal bygges. Området blir fjernet, og alt av varelevering skal foregå fra en trafikklomme i gata. Her planlegges felles varelevering til både Helsevakt og Øya Helsehus. Det er dimensjonert for semitrailer på 17 meter. Vareleveringslommen skal hovedsakelig benyttes til av/på stigning (kortidsparkering) når det ikke foregår varelevering til byggene. Vareleveringslomme utformes iht. Statens vegvesens håndbok V126: 25

26 Illustrasjonen viser vareleveringslomme der inn- og utkjøringslengde er min. 2,0 meter. Ved å øke inn- og utkjøringslengden til 4,0 meter blir direkte inn- og utkjøring i lommen enklere. For sjåføren er det enkleste å kunne legge bakløfter på fortauet rett bak bilen og trille ut varene uten å forsere fortauskant. Det forutsetter at en unngår møblering tre meter fra vareleveringslommen. Møblering langs lommen bør heller ikke forekomme. Fortauet innenfor en vareleveringslomme bør være 3 meter eller bredere, minimum 2,5 meter. Kilde: Statens vegvesens håndbok V126, Byen og varetransporten Det opprettes lastesone i bakkant av vareleveringslomme, slik at varer kan lastes ut i lastesone med bedre siktforhold, i stedet for direkte på fortauet. Som ytterligere sikkerhetstiltak bør det innføres begrenset tidsrom for varelevering. GJENNOMFØRING, MILJØOPPFØLGING Det er ikke angitt krav om rekkefølge for gjennomføring av tiltak innenfor planområdet, fordi det ikke er behov for trinnvis utbygging. Det er ikke stilt vilkår om gjennomført tiltak utenfor planen før utbygging. Støytiltak utenfor planområdet er ikke aktuelt fordi tiltaket ikke gir økt støybelastning for omkringliggende bebyggelse. Planen stiller følgende vilkår for gjennomføring: Tekniske planer Tekniske planer for veg, gang- og sykkelveg, vann, avløp og avfall skal være godkjent av Trondheim kommune før tiltak igangsettes innenfor planområdet. Planene skal også redegjøre for nødvendig fordrøyning av overvann og frisiktsoner ved avkjørsler. Anleggsstøy og støv Plan for beskyttelse av omgivelsene mot støy og andre ulemper i bygge- og anleggsfasen skal følge søknad om igangsetting. Planen skal redegjøre for trafikkavvikling, massetransport, driftstider, trafikksikkerhet for gående og syklende, renhold og støvdemping og støyforhold. Nødvendige beskyttelsestiltak skal være etablert før bygge- og anleggsarbeider kan igangsettes. Det skal foretas støy- og støvmålinger i hele anleggsperioden. Det krever god kommunikasjon med naboer om planlagt drift gjennom hele byggefasen. T-1442 sine retningslinjer om varsling og avbøtende tiltak bør legges til grunn. Det pålegges et «moderat» støvnedfallstall i anleggsperioden; >5<10 g/m² i 30 døgn. For å oppnå tilfredsstillende støyforhold i anleggsfasen skal støygrenser som angitt i Miljøverndepartementets Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2012, legges til grunn. 26

27 Støy Lydnivå på innendørs skal minimum tilfredsstille NS 8175 klasse C. Støy i driftsfasen er regulert gjennom Teknisk forskrift med grenseverdier angitt i NS Riving I søknad om tillatelse til riving av bygninger skal det redegjøres for hvordan riving skal skje og hvordan rivingsmassene skal håndteres. Redegjørelsen skal godkjennes av Trondheim Kommune. Geoteknikk Rapport for geoteknisk/ingeniør-geologisk prosjektering skal være ferdig før igangsettingstillatelse kan gis. Av rapporten skal det framgå om det er behov for geoteknisk oppfølging av spesielle arbeider i byggeperioden. Forurenset grunn Før det kan gis igangsettingstillatelse av grunnarbeid skal det utarbeides en tiltaksplan i henhold til Forurensningsforskriftens (FOR nr.931) kapittel 2, "Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider"). Denne skal godkjennes av Trondheim kommune v/ Miljøenheten. I planbestemmelsene er det angitt støy- og støvgrenser for anleggsperioden. Økt anleggstrafikk kan gi utfordringer for trafikksikkerhet. Bestemmelsene sikrer at utbygger ivaretar sikkerhet til alle trafikantgrupper i anleggsområdet. Radon Måling av radon i grunnen og i tilkjørte masser skal dokumenteres ved innsending av søknad om igangsettingstillatelse av grunnarbeid. Eventuell tiltaksplan skal utarbeides i forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak. Grunnarbeid Tiltak etter planen skal utføres på en slik måte at de ikke medfører rystelser, setningsskader, undergraving av fundament/kjeller eller andre direkte inngrep som kan skade omkringliggende bebyggelse. Det skal utarbeides en plan som skal dokumentere gjennomføring og eventuelle avbøtende tiltak. For bygg med antikvarisk verdi skal planen forelegges antikvarisk myndighet til uttalelse før søknad om igangsettingstillatelse. Overvannshåndtering Lokal overvannshåndtering skal legges til grunn ved detaljprosjektering av tiltaket. Ved søknad om tillatelse til tiltak skal det foreligge godkjent plan for behandling av alt overvann, herunder takvann, overflatevann og drensvann. Fotodokumentasjon av eksisterende bebyggelse før riving/flytting Med søknad om tillatelse til riving eller flytting av eksisterende bebyggelse skal det foreligge daterte foto av eksteriøret. Fotoene skal arkiveres på byggesaken. 27

28 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET STEDETS KARAKTER, ESTETIKK OG ARKITEKTONISK KVALITET Virkninger for stedets karakter, estetikk og arkitektonisk kvalitet er dokumentert i fotomontasjer der tillatt volum er illustrert. Virkningene er dokumentert fra standpunkter omkringliggende gaterom, fra barnehagens uterom og i siktrommet mot Bloksberg fra Mauritz Hansens gate som er viktig for forståelsen av byens landskap og grønnstruktur NÆR- OG FJERNVIRKNINGER Oversiktskart standpunkter for dokumentasjon av nær- og fjernvirkninger. 28

29 1_Sett fra Olav Kyrres gate Helsevakt ligger i forlengelsen av Øya helsehus, med fluktende høyde og fasadeliv. 2_ Sett fra krysset Mauritz Hansens gate/eirik Jarls gate Gaterommet i Mauritz Hansen gate, forholdet til bebyggelsen vis a vis, med Pasienthotellet St. Olavs hospital og til kirken. 3_Sett fra Håkon Jarls gate Helsevakt ligger i forlengelsen av Øya helsehus, med fluktende høyde og fasadeliv der Helsevakt har samme bredde. Volumet er nedtrappet en etasje, i den delen av Helsevakt som har et volum som er bredere enn Øya helsehus. 4_Sett fra Domkirken barnehage Nytt volum vil gi tilstrekkelig luftighet til området for barnehagen. 29

30 5_Sett mot Bloksberg Siktrommet og den grønne skråningen opp mot Bloksberg fra Mauritz Hansens gate er opprettholdt i planforslaget. Høyder og volum har akseptable virkninger for omgivelsene vurdert ut fra fjern- og nærvirkninger. SOL - OG SKYGGEPÅVIRKNING FOR NABOER Soldiagram er utarbeidet i samsvar med mal for illustrasjoner i plansaker. Vår/Høstjevndøgn kl. 09,12,15 22.juli kl. 09,12,15 (+1t DLS) Figur skyggepåvirkning nabobebyggelse 21.mars/sept kl

31 Illustrasjonene viser at volum tillatt i planforslaget gir sol- og skyggevirkningene som er omtrent de samme som ved dagens situasjon. Det er særlig viktig at ny bebyggelse ikke gir dårlige solforhold for barnehage på Bloksberg. Dokumentasjonen viser at sol- og skyggevirkningene ikke gir for negative virkninger for barnehagen. I tillegg til sol- og skyggediagrammer som viser Vår/Høstjevndøgn kl. 09,12,15 og 22.juli kl. 09,12,15 (+1t DLS) er det også vurdert hvilke konsekvenser ny bebyggelse gir ved tidspunkter er: kl. 9, 12 og 15 i januar, februar, mars, sommertid i april, mai og juni, i tillegg til eksisterende situasjon. TRANSPORTKAPASITET OG KAPASITET I KRYSS Tiltaket vil ikke påvirke kapasiteten på vegnettet i særlig grad da det vil være ca. 1,7 biler ekstra i minuttet hvis alle turene foregår med bil. Dette gjelder når det er flest personer på jobb hos legevakta og trygghetspatruljen, og det er hovedsakelig ikke i rushtidene. RASFARE/SKREDFARE ETABLERING AV BYGGEGROP For å etablere en enklest mulig byggegrop, føres fundamenter ned på samme nivå i store områder, fortrinnsvis på hel, konstruktiv bunnplate. Kombinasjonen av siltige og sandige masser og graving under grunnvannstanden medfører behov for avstivningsløsninger rundt hele byggegropen for å redusere faren for bunnoppressing/hydraulisk grunnbrudd. Ved bruk av spunt som avstivningsløsning bør det benyttes spunt med stort motstandsmoment på grunn av rambarhet (ramming til stor dybde), behov for reduksjon av deformasjoner i stiv spunt samt reduserte rystelser ved installasjon. Det bør derfor benyttes spuntinstallasjon som reduserer rystelser og støy på omgivelsene. Avstand fra planlagt ytterkant vegg til fot graveskråning eller oppstøtting settes til 2,0 m. I utbyggingsområdet finnes eksisterende konstruksjoner i grunnen samt kabler og ledninger i stort antall, spesielt langs Mauritz Hansens gate. Dette kan få betydning for gjennomføring av oppstøttingsarbeidene, og bruk av stagforankret spuntvegg med behov for stag i flere nivåer tilrådes ikke. Ett av alternativene til stagforankring er bruk av innvendig hjørneavstivning, eventuelt i kombinasjon med andre tiltak. Dette forutsetter etablering av spuntlinjen tilpasset en rektangulær byggegrop. Med en utbyggingsløsning som skissert må det påregnes at områder som ligger innenfor en avstand på 10 m fra oppstøtningen kan få setninger av størrelsesorden 5-15 cm. Slike setninger kan gi betydelige skader på bygninger og infrastruktur i bakken. For bygg som er ventet å få uakseptable setninger, må refundamentering vurderes. FUNDAMENTERING AV NY BEBYGGELSE Det anbefales at fundamentene føres ned til samme nivå over størst mulig del av byggeflaten. Det anbefales videre fundamentering på hel, konstruktiv bunnplate. Armering for vanntrykk og oppdrift må kontrolleres og avklares etter supplerende grunnundersøkelser og nedsetting av poretrykksmålere i flere dybdenivåer. Fundamentene må legges over et avretningslag av pukk, med fiberduk og magerbetong under bunnplaten. Det er viktig at fiberduk legges ut mellom graveplanum og magerbetong for å separere mulige siltmasser fra betongen. Under eventuelle enkeltfundamenter vil det være mest aktuelt med lagvis utlagt og komprimert pukk/sprengstein. 31

32 Tilbakefylling inntil yttervegger og fundamenter utføres med frostsikre og godt drenerende fyllmasser. Avvanningssystemer og filteroverganger må også være tilfredsstillende dimensjonert. Det må påregnes behov for pumping av vann fra byggegropen i byggeperioden, for eksempel fra pukk- /sprengsteinsgrøfter med fiberduk. Ved eventuell fundamentering på banketter med ringmur må bankettbredden tilpasses dimensjonerende last slik at maksimal tillatt fundamentspenning ikke overskrides. Tillatt grunntrykk kan foreløpig antydes til kn/m2 i bruddgrensetilstanden, avhengig av fundamentstørrelse og lokale grunnforhold. Utnyttelse av dette grunntrykket forutsetter rent vertikalbelastede fundamenter, fundamentnivå minimum 1,5 m under OK golv og minste fundamentbredde på 1,5 m. Ved anbefalt fundamentering på betongplate vil fundamentspenningen imidlertid være langt lavere. Jordtrykket fra tilbakefylte masser medfører ubalanserte horisontalkrefter mot byggene. Disse forutsettes overført til grunnen i retning langs fundamentsålene eller via gulv på grunnen. Den anbefalte fundamentspenningen gjelder under forutsetning av at horisontallasten på fundamentene er mindre enn 10 % av vertikallasten. Nytt bygg vil ved etablering av 2 underetasjer være delvis kompensert, men det må påregnes setningsgivende fundamentspenninger på ca kn/m2 pr. etasje utover antall underetasjer (ca kn/m2).. Bygninger i normal tilstand vurderes generelt å tåle differansesetninger av størrelsesorden 5 cm. For bygg som er ventet å få uakseptable setninger, må refundamentering vurderes. Graving ned til grunnvannstanden kan utføres som åpen graving med graveskråning 1:1,5, der dette er mulig med hensyn til nabobygg, eksisterende infrastruktur og praktisk gjennomføring. Åpne graveskråninger dekkes med fiberduk og plast for å hindre oppbløting og erosjon. For å få byggbar grunn antas behov for utlegging av fiberduk og pukk på utgravd planum. ANLEGGSTEKNISKE FORHOLD Ved vinterarbeid må snø og tele fjernes og arealer som blir stående åpne må tildekkes/isoleres for å hindre frostnedtrengning, innblanding av snø eller oppbløtning fra overvann. Eventuelle fyllinger må generelt komprimeres og bygges opp av velgraderte, ikke telefarlige kvalitetsmasser med gode komprimeringsegenskaper. I tillegg må graveplanum, graveskråninger og spuntvegger frostsikres. Selv om trusler fra et eventuelt kvikkleireskred innenfor den nærliggende kvikkleiresonen ikke kan avskrives helt, anses det som lite sannsynlig at et eventuelt kvikkleireskred skal kunne true nytt helsevaktbygg i Mauritz Hansens gate 4 i et omfang som fører til risiko for liv og helse. Utbygging basert på ny bebyggelse jf planforslaget, anses å være geoteknisk gjennomførbar, men det må utføres supplerende grunnundersøkelser før igangsetting. Dette gjelder spesielt med tanke på kartlegging av poretrykksforholdene i dybden, skjærfasthets- og deformasjonsparametre i jordartene og jordartsfordeling/lagdeling. Videre vil supplerende undersøkelser også gi viktig informasjon ved vurdering av installasjonsmetoder for eventuell spunt. FLOMFARE, HERUNDER RISIKO VED HAVSTIGNING Terrenget i planområdet ligger med høyder fra kote c+12m til c+ 16m over havoverflaten, og anses som utenfor risiko ved flom og havstigning. 32

33 FORURENSNING I GRUNNEN Ny helsevakt i Mauritz Hansens gate 4 skal bygges på nabotomten til Øya helsehus der det tidligere er gjennomført flere miljøundersøkelser i grunnen. En innledende miljøteknisk undersøkelse på 6 prøvepunkter) ble utført av Rambøll i januar Det ble da utført analyser med hensyn på tungmetaller, PAH, PCB, olje, BTEX, klorerte løsemidler, klorerte pesticider, klorbensener og cyanid. Det var kun tungmetaller og PAH som ble påvist over Klifs normverdier, og nivået av disse parametrene ga klassifiseringen moderat forurenset for massene på deler av tomten. Multiconsult utførte en supplerende miljøundersøkelse før bygging av Øya helsehus, som omfattet 17 prøvepunkter med spesiell fokus på tungmetaller og PAH. Den supplerende undersøkelsen har avgrenset forekomstene av forurenset masse til to delområder, i nordøst (krom og bly) og sørøst (PAH). I øvrige deler av tomta er det kun påvist rene masser. Forurenset masse på tomten for Øya helsehus ble påvist i øvre sjikt, ned til 1-1,8 meter under terrengnivå. Massene var forurenset med polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og tungmetaller (i hovedsak bly). Andre forurensningstyper (olje, PCB) er ikke påvist. Deler av massene ble klassifisert som "moderat forurenset", hvilket innebærer at de må leveres til et godkjent mottaksanlegg for forurenset jord for behandling / deponering. Mindre forurenset masse, såkalt "byjord/byfyll", kan leveres til Trondheim kommunes mottaksanlegg på Tiller. For levering av masser til byjordsmottaket har Trondheim kommune tidligere krevd at det foreligger en dokumentasjon på forurensningsinnholdet, tilsvarende én analyse med hensyn på relevante parametre pr. 50 m 3. Siden utført miljøundersøkelse kun omfattet 3 prøvepunkter på eiendommen, gir den ikke et absolutt bilde av forurensningstilstanden. Det anbefales derfor gjennomført en miljøgeoteknisk undersøkelse også på tomten i Mauritz Hansens gate 4 for å klarlegge forurensningssituasjonen der. Før gravearbeider kan utføres, må det utarbeides en tiltaksplan i henhold til Forurensningsforskriftens (FOR nr.931) kapittel 2, "Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider"). Denne skal godkjennes av Trondheim kommune v/ Miljøenheten. I forbindelse med forekomster av radon i grunnen ble det ved bygging av St. Olavs Hospital registrert verdier over tiltaksgrense på tomtene for Laboratoriesenteret og Gastrosenteret. Det bør derfor utføres radonmålinger på tomten for å avklare eventuelt behov for tiltak/skjerming.. TRAFIKKSIKKERHET St. Olav Hospital sine arealer er opparbeidet med gode løsninger som sikrer trafikksikkerheten i dag. Avkjørsel/innkjøring til P-hus under Øya Helsehus er ikke spesielt trafikksikker, da den kommer brått ut på det smale fortauet, og sikten er dårlig. Parkerte biler langs gaten bidrar til dårlig oversikt. Trafikken fra denne kan også øke ved at besøkende til Helsevakt vil benytte dette parkeringshuset. Det planlegges anlagt en ny avkjørsel inn til U1 (gateplan) Helsevakt. Denne vil ikke bli brukt i like stor grad som parkeringskjelleren i nabobygget, men det kan risikeres utrykning med ambulanse herfra. Krav til frisikt og markering i fortauet er innarbeidet i planforslaget. STØY Opparbeidelse av tomt, med spunting, utgraving, planering o.l. forventes å være den aktiviteten som støyer mest i bygg- og anleggsfasen. Ettersom nabobyggene ligger så tett inntil tomten forventes det mer eller mindre overskridelser i hele byggeperioden for disse. Det er praktisk vanskelig å skjerme 33

34 nabobebyggelsen for støy fra denne virksomheten. Det er også lite hensiktsmessig å redusere driftstiden for å komme under grenseverdien. Kommunikasjon med naboer om planlagt drift gjennom hele byggefasen er derfor viktig. T-1442 sine retningslinjer om varsling og avbøtende tiltak bør legges til grunn. I driftsfasen av bygget, etter ferdig utbygging, vil det være tekniske installasjoner som er støyende. Grenseverdier i TEK / NS 8175 må legges til grunn i prosjekteringen for å få tilfredsstillende støyforhold. STØY- OG STØVTILTAK I byggefasen bor spunting skje i så lite omfang som mulig og tilpasses omgivelsene for å unngå unødig støy og fare for skade pga høye støynivaer. Lydnivåene som skapes er høye, og det bør ikke oppholde seg personer uten hørselvern nær arbeidet. God kommunikasjon til berørte naboer er viktig i denne fasen og det bør tilstrebes å tilpasse seg naboers ønsker mht. driftstider og arbeidets lengde. Gående og syklende bør passere tomten på andre siden av gata, eller ledes forbi i en annen gate. Opparbeidelse av tomt, med spunting, utgraving, planering o.l. forventes a vare den aktiviteten som støyer mest i bygg- og anleggsfasen. Ettersom nabobyggene ligger så tett inntil tomten forventes det mer eller mindre overskridelser i hele byggeperioden for disse. Kommunikasjon med naboer om planlagt drift gjennom hele byggefasen er derfor viktig. T-1442 sine retningslinjer om varsling og avbøtende tiltak bør legges til grunn. Bygge- og anleggsfasen vil medføre støvnedfall fra rive- og/eller anleggsaktivitet. I 2010, skrev helsebygg i en forespørsel følgende: Det finnes ikke direkte relevante grenseverdier for støvnedfall fra rive- og/eller anleggsaktivitet. Men NILU har foreslått følgende grenseverdier på støvnedfall fra vegtrafikk: >13 g/m² i 30 døgn: Meget høyt >8<13 g/m² i 30 døgn: Høyt >3<8 g/m² i 30 døgn: Moderat <3 g/m² i 30 døgn: Lavt Fra et dokument datert 2014, står det «Retningslinjer for støvnedfall (NILU): >15 g/m² i 30 døgn: Meget høyt >10<15 g/m² i 30 døgn: Høyt >5<10 g/m² i 30 døgn: Moderat <5 g/m² i 30 døgn: Lavt Planforslaget angir derfor i planbestemmelser at entreprenør for bygg og anlegg pålegges å rette seg etter et «moderat» støvnedfallstall i anleggsperioden. ( >5<10 g/m² i 30 døgn) Det må kreves dokumentasjon fra entreprenør på at støvnedfallet er innenfor de gitte rammer for støvnedfall i anleggsperioden. 34

35 TILGANG PÅ GANGVEGER, SYKKELVEGER OG SYKKELPARKERING Eksisterende gang- og sykkelveg langs Mauritz Hansens gt med bredde 3 meter opprettholdes. Eksisterende situasjon har en snarveg mellom Mauritz Hansens gate og Bergljots gate, med trasè mellom Øya Helsehus og eksisterende bygning på tomten. Denne snarvegen fjernes som følge av planforslaget, og erstattes av en ny snarveg i grøntdraget opp mot Bloksberg. Sykkelparkering for publikum anlegges ved hovedinngangen til Helsevaktbygget. Sykkelparkering for ansatte forutsettes i eksisterende innvendige anlegg i kjeller knyttet til Øya Helsehus. Nedkjøring sykkelparkering Anlegget har god kapasitet og beliggenhet helt inntil planområdet, og høy standard og avlåst sykkelparkering. Separat nedkjøring til sykkelparkering med rampe direkte fra Håkon Jarls gate. Ill: Utsnitt sykkelparkeringsplan St Olav BEREDSKAP OG ULYKKESRISIKO, HERUNDER BRANN M.M. Angrepsvei for brannvesenet er via inngang plan U1 fra Mauritz Hansens gate. Her plasseres brannalarmtablå og oversiktstegninger, i tillegg er det egen inngang til garasjen. Brannvesenet må brannvesenet ha mulighet til å komme til alle fasader maks 50 m fra kjørbar vei. Tilgang brannkummer og slukkevann er anvist på teknisk plan som følger planforslaget. Brannkum må plasseres m fra angrepsvei, og det må være uttak for minst 50 l/s fra to uttak. En overordnet vurdering ut fra eksisterende dimensjoner tilsier at kapasiteten på vannledningsnettet er god i området med tanke på slokkevann, sprinklervann og forsyningssikkerhet. Området er godt dekket opp med brannkummer med akseptabel avstand mellom kummene. Se Teknisk plan VA, utarbeidet av MC, datert XX.XX.XX BEHOV FOR ØKT/ENDRET NETTSTASJONSKAPASITET Dersom man ønsker et 400V anlegg i bygget, må dette gjøres ved å planlegge for et eget traforom i kjeller på bygget, med plassering på «baksiden». Tilgang direkte til dette rommet må forberedes for personell og lastebil. I tillegg må plassering i bygget tilpasses slik at rom med varig opphold ikke ligger i umiddelbar nærhet. Endelig plassering skal, ved søknad om tillatelse til tiltak, godkjennes av Trønderenergi AS. 35

36 BEHOV FOR ØKT/ENDRET INFRASTRUKTUR FOR EL-TELE-DATA Teknisk infrastruktur for el-tele-data-søppelsuganlegg TELE Tilkoplinger fra Mauritz Hansensgt for både signal Telenor og NTNU-nett. Ikke behov for vesentlige omlegginger av eksisterende infrastruktur. TV Canal Digital har liggende kabel på «baksiden» av bygget. Denne vil måtte legges om i forbindelse med spunting for denne del av byggegropa. GATELYS Kabler for el (230V) og gatelys er lagt mellom byggene. I forbindelse med en omlegging av VA trase i samme området, bør disse legges noe om og legges utenom spunt. Ny trekkekum kan etableres for dette formålet. 36