OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

Transkript

1 OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Driftsutvalg Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: Eventuelt forfall meldes til tlf Tidspunkt: 10:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

2 Til behandling foreligger Saksnr Sakstittel Lukket U.off i hht PS 16/7 Tilstandsrapport for grunnskolen i Oppdal 2015 PS 16/8 Framtidig barnehagestruktur i Oppdal PS 16/9 Fosterhjemsplan for Oppdal og Rennebu for Etter møtet: - Enhetsbesøk på sykehjemmet. Orientering v/enhetsledere sykehjem og hjemmetjenestene

3 - RS 16/27 REFERATSAKER Vedtak om tilskudd til private barnehager for januar - april 2016 RS 16/28 Tildeling barnehagetilskudd ved bosetting av flyktninger Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl RS 16/29 Tildeling barnehagetilskudd ved bosetting av flyktninger Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl RS 16/30 RS 16/31 RS 16/32 RS 16/33 Søknad om redusert foreldrebetaling/gratis kjernetid i barnehage Svar på søknad om redusert foreldrebetaling/gratis kjernetid i barnehage Svar på søknad om redusert foreldrebetaling/gratis kjernetid i barnehage Svar på søknad om redusert foreldrebetaling/gratis kjernetid i barnehage Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl Off.l. 13, første ledd, jfr. Fvl. 13.1

4 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Dordi Aalbu Referanse DOAA/2016/520-1/A00 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Driftsutvalg 16/ Tilstandsrapport for grunnskolen i Oppdal 2015 Vedlegg 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Oppdal Inkluderende læringsmiljø - arbeid mot mobbing 3 Handlingsplan for trivsel - Aune barneskole 4 Tiltaksplan mot mobbing - Midtbygda og Lønset 5 Prosedyre Opplæringsloven 9a-3 - Ungdomsskolen Saksopplysninger Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten legges fram for driftsutvalget og kommunestyret. Rapporten om tilstanden i opplæringen skal omhandle: Læringsmiljø Læringsresultater Frafall og overgang til videregående opplæring Læringsmiljø Skoleeier er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10.trinn. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindeksene obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing i skolen Læringsresultat Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: Nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning Standpunkt og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk Grunnskolepoeng

5 Gjennomføring overgang til videregående opplæring Det er data fra Skoleporten og grunnskolestatistikk som hovedsakelig benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden. Hver skole har i tillegg bidratt med en praksisfortelling for å belyse deler av skolehverdagen elevene møter. Tilstandsrapporten har også et eget vedlegg om hvordan skolene arbeider for et inkluderende læringsmiljø og mot mobbing. Vurdering og analyse av resultatene er først gjort på den enkelte skole. Deretter har fung. rådgiver oppvekst og fung. organisasjonssjef gjennomført faglig-pedagogisk dialog møte med ledergruppa ved den enkelte skole. Vurdering Her vises til sammendrag i tilstandsrapporten: Elever og personale Tilstandsrapporten viser at tilstanden i Oppdalsskolen er relativt stabil innenfor alle hovedområdene. Lærertettheten er grei, sett i sammenheng med sammenlignbare kommuner. En utfordring for Oppdal kommune de neste årene er elevtallsutvikling sett i sammenheng med det økonomiske aspektet. Kvalitet skal opprettholdes, men forutsetningene endres ut i fra dagens situasjon. Læringsmiljø Et av skolenes satsingsområder har vært Klasseledelse og dens betydning for skolehverdagen. Sammen med videreføring av allerede innarbeidede program som Zippys venner, Det er mitt valg og MOT er dette med og gi økt kompetanse i å mestre hverdag og utfordringer, gi klare rammer for skoledagen og skape en inkluderende arena med respekt og tilhørighet. Barn og unges hverdag er komplekst sammensatt, og skole og fritid går over i hverandre og gir andre typer utfordringer enn før. Dette er noe som hjem-skole må samarbeide om. Læringsutbytte og resultat Oppdalskolen ligger på gjennomsnitt med sammenlignbare kommuner. Målet er likevel å øke andelen elever som presterer på nivå 4 og 5 i alle fagprøver innen Nasjonale Prøver. Det arbeides grundig med resultatene etter prøvene, og oppfølgingsverktøyet brukes aktivt. Skolene er inne i det første året på sin satsing Grunnleggende ferdigheter regning og digital kunnskap. Et treårig løp som gir økt fokus og kvalitet inn i det daglige arbeidet i de ulike fagene. Rådmannens tilråding Driftsutvalget tilrår kommunestyret å gjøre slikt vedtak: Kommunestyret tar tilstandsrapporten for grunnskolen i Oppdal 2015 til orientering.

6 Tilstandsrapport for grunnskolen i Oppdal 2015

7 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer Side 2 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

8 omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 3 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

9 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Praksisfortellinger fra skolehverdagen Drivdalen skole Midtbygda og Lønset skole: Aune barneskole Oppdal Ungdomsskole Voksenopplæringa Side 4 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

10 1. Sammendrag Elever og personale Tilstandsrapporten viser at tilstanden i Oppdalsskolen er relativt stabil innenfor alle hovedområdene. Lærertettheten er grei, sett i sammenheng med sammenlignbare kommuner. En utfordring for Oppdal kommune de neste årene er elevtallsutvikling sett i sammenheng med det økonomiske aspektet. Kvalitet skal opprettholdes, men forutsetningene endres ut i fra dagens situasjon. Læringsmiljø Et av skolenes satsingsområder har vært Klasseledelse og dens betydning for skolehverdagen. Sammen med videreføring av allerede innarbeidede program som Zippys venner, Det er mitt valg og MOT er dette med og skal gi økt kompetanse i å mestre hverdag og utfordringer, gi klare rammer for skoledagen og skape en inkluderende arena med respekt og tilhørighet. Barn og unges hverdag er komplekst sammensatt, og skole og fritid går over i hverandre og gir andre typer utfordringer enn før. Dette er noe som hjem-skole må samarbeide om. Læringsutbytte og resultat Oppdalskolen ligger på gjennomsnitt med sammenlignbare kommuner. Målet er likevel å øke andelen elever som presterer på nivå 4 og 5 i alle fagprøver innen Nasjonale Prøver. Det arbeides grundig med resultatene etter prøvene, og oppfølgingsverktøyet brukes aktivt. Skolene er inne i det første året på sin satsing Grunnleggende ferdigheter regning og digital kunnskap. Et treårig løp som gir økt fokus og kvalitet inn i det daglige arbeidet i de ulike fagene. Side 5 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

11 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokale mål Opprettholde stabil og god lærertetthet på alle trinn. Side 6 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

12 Oppdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Tabellen viser at Oppdal har en grei lærertetthet på alle trinn. Dette vises både sett i sammenheng med kommunegruppe 11, fylke og nasjonalt Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Side 7 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

13 Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Lokale mål Gjennom rekruttering og videreutdanning sikre ansatte med god og relevant kompetanse. Oppdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 104,3 88,0 84,7 82,1 79,8 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 99,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Oppdal kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Skoleeiers egenvurdering Tabellen viser en klar elevtallsnedgang i Oppdal kommune. Med bakgrunn i det ser man at antall lærerårsverk også har gått ned. Utfordringen for Oppdal kommune blir på bakgrunn av det å beholde og rekruttere ansatte Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Side 8 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

14 Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Lokale mål Oppdalsskolen har høye ambisjoner når det gjelder elevundersøkelsen. Kommunen har i lengre tid scoret godt på alle faktorer, og har fokus på å videreføre det gode arbeidet som gjøres. Målsetting for Oppdal kommune er derfor å holde seg på stabilt godt nivå. Når det gjelder mobbing er det nulltoleranse. Det arbeides ut fra målet om 0% som svarer at de mobbes to-tre ganger i måneden eller mer. Se eget vedlegg Side 9 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

15 Oppdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

16 Oppdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Oppdalsskolen er godt fornøyd med resultatet for elevundersøkelsen. Den viser at kommunene ligger godt an på de fleste områder. Se eget vedlegg vedr. Oppdalsskolens arbeid mot mobbing. Side 11 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

17 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Oppdalsskolen har "nulltoleranse" for mobbing, og har som klar målsetting at 0% skal svare at de opplever mobbing. Oppdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 12 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

18 Oppdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Andelen elever som opplever mobbing i 7.trinn er svært liten, sett ut i fra sammenligningsgrunnlaget. Det er gledelig. For 10.trinn har prosentandelen økt noe fra tidligere år, og Oppdal kommune ligger høyere enn de det sammenlignes med. Det er tatt tak i og planer er iverksatt. Oppdalsskolen tar tak i utfordringene, se vedlegg vedr tiltak mot mobbing i Oppdalsskolen Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Side 13 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

19 Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Oppdalsskolen har gjennom sitt arbeid med grunnleggende ferdigheter som mål å heve kvaliteten, og dermed resultatet, i grunnleggende ferdigheter. Det er gjennom Oppdalsskolens prosjekt satt spesielt fokus på regning og digitale ferdigheter, noe som man håper vil gi utslag også på nasjonale prøver. Side 14 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

20 Oppdal kommune skoleeier Nasjonale prøver 5.trinn - Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Den svarte figuren lengst til venstre for hvert fag viser resultatet for skolene i Oppdal. Midten på den svarte firkanten viser hvor gjennomsnittsresultatet ligger mens lengden på streken viser usikkerheten til gjennomsnittet. Usikkerheten blir mindre når tallene baseres på flere elever. Side 15 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

21 Oppdal kommune skoleeier Nasjonale prøver lesing 5.trinn Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole strasjonen er hentet fra Skoleporten Illu Oppdal kommune skoleeier Nasjonale prøver regning 5.trinn Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 16 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

22 Oppdal kommune skoleeier Nasjonale prøver engelsk 5.trinn Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Oppdal kommune har over flere år scoret lavt i regning, og det er det tatt tak i gjennom satsingsprojektet "Grunnleggende ferdigheter - regning og digital kompetanse". Dette bør over tid gi resultat som vil vises også på nasjonale prøver. Oppdalsskolen arbeider grundig med resultatene av de ulike prøvene, og bruker aktivt oppfølgingsverktøyet som følger med Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon Side 17 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

23 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Oppdalsskolen har gjennom sitt arbeid med grunnleggende ferdigheter som mål å heve kvaliteten, og dermed resultatet, i grunnleggende ferdigheter. Det er gjennom Oppdalsskolens prosjekt satt spesielt fokus på regning og digitale ferdigheter, noe som man håper vil gi utslag også på nasjonale prøver. Det er en klar målsetting å få en større andel elever på de to øverste nivå (4 og 5) i alle fagprøvene. Dette er et felt Oppdal ligger lavere enn sammenligningsgrunnlaget. Side 18 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

24 Oppdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Den svarte figuren lengst til venstre for hvert fag viser resultatet for skolene i Oppdal. Midten på den svarte firkanten viser hvor gjennomsnittsresultatet ligger mens lengden på streken viser usikkerheten til gjennomsnittet. Usikkerheten blir mindre når tallene baseres på flere elever. Side 19 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

25 Oppdal kommune skoleeier Nasjonale prøver lesing 8.trinn Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 20 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

26 Oppdal kommune skoleeier Nasjonale prøver regning 8.trinn Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 21 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

27 Oppdal kommune skoleeier Nasjonale prøver engelsk 8.trinn Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Oppdal kommune har over flere år scoret lavt i regning, og det er det tatt tak i gjennom satsingsprojektet "Grunnleggende ferdigheter - regning og digital kompetanse". Dette bør over tid gi resultat som vil vises også på nasjonale prøver. Oppdalsskolen arbeider grundig med resultatene av de ulike prøvene, og bruker aktivt oppfølgingsverktøyet som følger med. Side 22 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

28 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Holde stabilt godt nivå i norsk og engelsk, med sammenheng mellom standpunkt og eksamenskarakterer. Heve nivået i matematikk. Side 23 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

29 Oppdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole trasjonen er hentet fra Skoleporten Illus Skoleeiers egenvurdering Eksamensresultatene i 2015 viste at skolen lå over det nasjonale gjennomsnittet i de fleste fag. Unntaket var tysk og RLE muntlig, samt matematikk skriftlig. Gruppene som er opp i de enkelte fag til muntlig eksamen er ofte små, så det er vanskelig å bruke resultatene her i en generell analyse av eksamensresultatene for det enkelte år eller mellom ulike elevkull. Til skriftlig eksamen (som kun gjelder basisfagene) er gruppene større, og i matematikk har vi over de siste par-tre åra sett at elevene presterer noe under det nasjonale gjennomsnittet. Denne utfordringen er en viktig grunn til at Oppdalsskolen nå satser på å styrke regning som grunnleggende ferdighet i en helhetlig satsing som omfatter hele grunnskoleløpet. Side 24 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

30 Hvis vi setter fokus på differansen mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, og konsentrerer om basisfagene (matematikk, norsk skriftlig, norsk sidemål skriftlig og engelsk skriftlig), er hovedkonklusjonen at forskjellene er ganske små og innenfor det man kan forvente med relativt få elever som referanse. Unntaket er matematikk, der forskjellen mellom standpunkt (3,8) og eksamenskarakter (2,7) utgjør over en karakter. Dette avviket er også større enn tilsvarende avvik på nasjonalt nivå. Denne differansen er skolen klar over, og det arbeides for å redusere den ved å tilpasse både undervisningspraksis og vurderingsarbeid til det nasjonale nivået Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Fortsettet arbeidet med å skape godt læringsmiljø med fokus på at det er lov og viktig å være god, og at man gjør så godt man kan. Side 25 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

31 Oppdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Tabellen viser at Oppdal ligger svært godt an når det gjelder grunnskolepoeng. Dette gjelder både i forhold til kommunegruppe, fylke og nasjonalt. Det er vi svært tilfreds med. Tabellen viser også framgang i poengsum, noe som er gledelig Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Side 26 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

32 Lokale mål Oppdal kommune har som mål at 100 % skal gå over i videregående opplæring. Oppdal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2014 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Oppdal kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Sør- Nasjonalt Trøndelag fylke 99,0 98,3 98,0 Oppdal kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Skoleeiers egenvurdering Resultatet viser at kommunen lykkes godt i sitt arbeid for å få alle elever inn i et videre opplæringsløp etter endt grunnskole. Frafallsprosenten for Oppdal er svært liten, og det er bra! Side 27 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

33 3. Praksisfortellinger fra skolehverdagen 3.1. Drivdalen skole Sammen med resten av Oppdalsskolen er vi i gang med utviklingsarbeid i regning i alle fag og digitale ferdigheter. I tillegg er vi i starten på innføringen av IPad til alle elevene, og i løpet av kort tid vil være en viktig del av undervisningen vår. Erfaringer fra skoler som har brukt dette en tid sier at både motivasjon og læringsutbytte blir merkbart bedre med IPad, så vi har store forventninger til tiden framover! Vi arbeider kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø på skolen vår, og vi benytter «Zippys venner» og «Det er mitt valg» som program som en del av dette arbeidet. Fysisk aktivitet og god motorikk er viktig for barns utvikling, og vi har derfor økt satsning på nettopp dette. Vi er så heldige å ha gymsal tilgjengelig, og den blir brukt flittig. I mange år har alle elevene ved skolen hatt «kondis» i gymsalen hver dag. I tillegg til ordinær kroppsøving har 1.-3.trinn uteskole siste halvdel av hver fredag, og alle elevene har 20 timer svømmeopplæring hvert skoleår. I løpet av året har vi flere faste turdager kombinert med uteskole som legges til forskjellige turmål og kjentmerker i nærområdet vårt. De siste årene har det vært lite snø, og for å kompensere for dette har det vært lagt skøyteis på uteområdet til skolen. Vi har et stort lager av skøyter til utlån til alle som ikke har skøyter selv. På Drivdalen er vi glade i sang og musikk, og vi har fast korøving en liten halvtime i uka. Skolekoret er fast underholdning på arrangementer som juletrefest, 17.mai, kafeer, sommeravslutninger etc. I tillegg har koret ved flere anledninger blitt spurt om å delta på større konserter, sist i desember da koret sang sammen med Torstein Sødal, Martin Halla og Maria Arredondo i Oppdal kirke. Foruten å trene opp sangstemme, bidrar det positivt til å bli kjent med forskjellige typer musikk og til å lære seg å huske tekster og melodier. I september 2015 dro 4.-7.trinn på telttur til Hegvollbotten. Dette var et tverrfaglig prosjekt i naturfag, kroppsøving, mat og helse, norsk og samfunnsfag. Elevene jobbet blant annet med å finne ut av hvordan stedet i følge sagnet har fått navn, hva den geologiske forklaringa på utforminga av stedet var, planteog dyrearter, jobbing med kart og valg av rute oppover, planlegging av måltid med mer. De som kjenner området, vet at dette er et bratt og tungt området å gå i. Elevene (helt ned i 4. klasse) gikk med store sekker, telt, sovepose og mat oppover, men bevarte humøret. De som kom overfor skogbåndet først la fra seg sekkene og sprang ned til de andre for å motivere og hjelpe de med utstyret oppover. Elevene viste omsorg for hverandre og vi hadde en lærerik tur på mange måter. Side 28 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

34 3.2. Midtbygda og Lønset skole: Skolene har i 2015 vært sammenslått midlertidig da Midtbygda har vært under utbygging. Nye Midtbygda åpner Skolene har i denne perioden hatt 70 elever. Skolene har i to år jobbet med fokus på fysisk aktivitet og har utvidet timetallet i kroppsøving. Alle elever har tilbud om daglig fysisk aktivitet. Dette gjør skolen fordi det er et forebyggende folkehelsetiltak, skaper bedre grunnlag for læring og fordi vi ser at i en skole som blir mer og mer stillesittende er det viktig at barn får utfolde seg fysisk. Våre erfaringer så langt er at dette gir elever som er mer konsentrerte, har bedre utholdenhet i læresituasjoner og en elevgruppe med så godt som ingen overvektige. Skolene har gjort det bra på kartlegginger og brukerundersøkelser. Vi har et oversiktlig elevmiljø og det er enkelt å iverksette tiltak der vi ser det er behov. Vi har en dyktig personalgruppe og fyller kompetansekravene godt ift undervisningskompetanse. Skolen har sammen med Oppdalskolen jobbet med regning i alle fag og digitale ferdigheter i gjennom prosjektet grunnleggende ferdigheter. Dette er et prosjekt over 3 år som vi startet i Skolene vil i 2016 sette i gang mange spennende jobber der IPad, digitale skjermer og skolemiljø er sentrale stikkord. Side 29 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

35 Utvidet satsing på fysisk aktivitet: Bakgrunn: På Midtbygda skole og Lønset skole har vi utvidet timetallet vårt i kroppsøving. Dette har vi fått til ved å flytte en del av musikken, mat og helse og fysak inn i kroppsøving gjennom å gjøre aktiviteten i de fagene enda mer praktisk gjennom fysisk aktivitet. Alle elevene på vår skole har nå 1 time gym fire dager i uken. Det er et veldig positivt tiltak og elevene er veldig fornøyd med det. Målet med tiltaket er å få elevene i bedre fysisk form, fremme elevenes motoriske utvikling og øke elevenes læringsutbytte. Planleggingen: Skolen jobber med å nå målene i kroppsøvingsfaget og har dette som utgangspunkt for planleggingen. I tillegg jobber skolen kontinuerlig med en lokal plan for kroppsøvingsfaget. Vi planlegger perioder med ulike målfokus. I denne perioden har vi fokus på ski og skiteknikk. Målet med økta som vi her beskriver var å lære seg klassisk skiteknikk. Gjennomføringen av undervisningsopplegget. Vi var en gymlærer og 15 elever på 5/6.trinn. Elevene gjennomførte praktiske øvelser med fokus på teknikk som tyngdeoverføring, diagonalgang og dobbelttak med fraspark. Målet for økta var gjort kjent på forhånd slik at elevene var forberedt. det ble lagt opp til teknisk trening først i rolig tempo før økta ble avsluttet med en 2,5 km runde dere elevene skulle gå så raskt de kunne. Elevene tok kjapt teknikken og de flinkeste elevene veiledet de som trengte mer trening gjennom medelevvurdering. Når alle elevene hadde fått jobbet seg gjennom de tekniske øvelsene startet de på 2,5 km runden. Denne gikk ikke på tid, men fokuset var å gå så raskt man kunne samtidig som man fokuserte på å gå riktig teknisk. Etter gjennomføringen av runden var alle elevene slitne og fornøyde etter å ha tatt seg ut. Vi repeterte hvor viktig slik aktivitet er for kroppen og om vi hadde nådd målene for økta. Refleksjon: Som lærere opplevde vi at elevene syntes at økta hadde vært lærerik og at de fleste likte godt å få ta seg ut på slutten. De var engasjerte og ga tilbakemeldinger om at de liker å gå på ski. Som lærere ser vi at jevnlige kroppsøvingsøkter fører til at vi får mer fokus på god helse og fysisk aktivitet og at det er enklere å innøve god teknikk og gode holdninger når man får jevne «drypp». Vi ser også at elevene er mer påkoblet og konsentrerte i fagene for øvrig når de får utfoldet seg fysisk en time hver dag. Vi ser også at de aktivitetene elevene lærer gjennom kroppsøvingsfaget tar de med seg inn i frileken i friminutt og på SFO. Så i friminuttet etter timen fortsatte skigleden i skisporet på Lønset. Side 30 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

36 3.3. Aune barneskole Kunst- og håndverk I midten av skolen ligger kunst- og håndverkavdelingen. Dette er hjertet i skolen. Skolen har fokus på at alle elevene skal oppleve både teoretisk og praktisk læring. Kunst- og håndverkavdelingen er organisert som et team, og de som jobber der har høy kompetanse og gløder for faget. Opplegget er slik at elevene jobber i 6-ukersbolker. Etter hver periode får elevene stilt ut sine produkter slik at alle kan se. Et eksempel på tema i en periode er gjenbruk (redesign). Det kan være at elevene tar med seg avlagte klær hjemmefra og syr nye, moderne klær av disse. De er også nede på miljøstasjonen og henter gamle møbler, f.eks. en stol med 3 bein, der elevene lager en ny, brukbar stol. Et av målene med dette er å gjenskape, der elevene lærer at gamle ting kan fornyes og brukes om igjen. Skolen har et godt samarbeid med kunstlaget i Oppdal. Kunstlaget har en årlig utstilling i kulturhuset der skolene i Oppdal får stilt ut sine elevarbeid. Julekonserter Skolen har lang tradisjon i å arrangere julekonserter i kulturhuset. Det er to julekonserter, en for trinn med ca. 180 elever på scenen, og en for 4.-7.trinn med ca. 240 elever på scenen. Gjennom julekonsertene oppnår vi mye læring, f.eks. gjennom innøving av mye tekst, forholde seg til mange andre, felles opplevelse for alle (fellesskapsfølelse), forholde seg til publikum, mestre det å stå på en scene. Det er også elever som sliter med teoretiske fag, som blomstrer når de får utfolde seg på en scene. Skolen deltok for noen år siden i et prosjekt som het KOM - kreativt oppvekstmiljø, der skolen fikk kompetanse i det å utvikle kreativiteten hos elevene. Innenfor dette prosjektet ble julekonsertenes opplegg utviklet. Vi får mange tilbakemeldinger på at dette er en fin opplevelse, og at det er positivt for både lærere, elever og foreldre. Side 31 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

37 3.4. Oppdal Ungdomsskole Arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. Målsetningen med Arbeidslivsfag (ALF) er å få et mer variert og praktisk ungdomstrinn, som tar mer hensyn til variasjonen mellom elevene og som kan gi bedre motivasjon for flere. Elevene får gjennom ALF større mulighet til å arbeide praktisk. ALF skal bidra til at elever på ungdomstrinnet får kjennskap til fag - og yrkesopplæringen. Dette gjøres ved at vi henter arbeidsoppgaver fra forskjellige yrkesfag på videregående og tilpasser til ungdomstrinnet. Elevene skal gjennomføre arbeidsoppdrag fra planlegging til ferdigstilling av tjenester og produkter. På 9.trinn er det lagt opp til at faget gjennomføres på tre "baser". En på ungdomsskolens lokale på Otretek, en ved Kåsan gård på Driva og en ved egenvalgt praksisplass i bygda. Ulike arbeidsoppgaver gjennomføres på de ulike basene. Elevene blir delt inn i grupper på 4-5 elever, og er i løpet av skoleåret innom de ulike basene 2 ganger à 6 uker. Så langt har elevene besøkt følgende bedrifter: Oppdal Slakteri, Smak og behag, Prog/EVI ski, Ambulansen og politiet. Produksjon av kattehus. Elevproduserte benker for salg til kollegiet ved ungdomsskolen Elevene har renovert bordene på skolekjøkkenet. Bedriftsbesøk hos PROG/EVI SKIS Elevene gjennomgår opplæring i HMS, generell del og spesielt med fokus på HMS i landbruket når de er på Kåsan gård. Elevene har malt og pusset opp. Side 32 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

38 3.5. Voksenopplæringa 2015 Voksenopplæringa i Oppdal ble i overgangen til 2016 en del av Innvandrertjenesten som innbefatter Flytningstjenesten, Introduksjonsprogrammet for nylig bosatte flyktninger, Voksenopplæringa (norskopplæringa for innvandrere) og Grunnskole for voksne. Avdelingen er ligger under Oppdal ungdomsskole, og leier lokaler av Oppdal Videregående skole. Fom skolestart 2015/16 bestod Voksenopplæringa av 4 grupper. En av gruppene er 8 elever som skal ta grunnskoleeksamen(10.klasseeksamen) våren var det 26 elever som gikk på den ordinære Voksenopplæringa var tallet 39. Mange bosettinger seint i 2015 gjør at det vil starte i underkant av 20 nye elever i løpet av de første månedene i I tillegg til flyktninger er det også noen elever som er familiegjenforente med nordmenn, og andre voksne som har behov for å lære norsk. Elever som går på Voksenopplæringas norskkurs kan melde seg opp i ulike norskprøver. I 2015 besto 12 elever (av 13 som ble meldt opp) norskprøve A2 muntlig, og 7 elever (av 10 som ble meldt opp) bestod A2 skriftlig. 5 elever (av 5 oppmeldte) bestod norskprøve B1 muntlig, og 1 elev (1 oppmeldt) bestod B1 skriftlig. Gjennomføringen av disse prøvene foregår i samarbeid med Rennebu kommune. Våren 2015 gikk det ut 6 elever fra grunnskoletilbudet til voksne, og etter det vi kjenner til er nå 5 av disse elever ved Oppdal videregående skole. Side 33 av 33 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

39 Inkluderende læringsmiljø i Oppdalsskolen arbeid mot mobbing Vedlegg til tilstandsrapport for grunnskolen i Oppdal Forebyggende arbeid Skolene i Oppdal arbeider aktivt med å forebygge og motvirke utenforskap og mobbing. Målet for Oppdalsskolen er klart alle skal kjenne tilhørighet og trygghet ved sin skole, og skal ha medelever å være sammen med både ute og inne. Skolene er opptatt av å bygge en god læringskultur fra dag en, der «VI» er et begrep for fellesskap og respekt. Det er utarbeidet «Handlingsplan for inkluderende skolemiljø» ved skolene. Se vedlegg med eksempel fra Aune barneskole. Det blir i dag benyttet ulike program som er inkluderende, forebyggende og skal motvirke negative hendelser i Oppdalsskolen. På barneskolen handler det om «Zippys venner», et program som gjennomføres i samarbeid med Helsestasjonen og PPT, og «Det er mitt valg» - program utarbeidet for Lions Quest. Dette er program det kurses og sertifiseres i. På ungdomsskolen bruker de «MOT», og Oppdal er også en «MOT»-kommune. I tillegg har skolene et utstrakt samarbeid med Skolehelsetjenesten, noe som vises i økt tilstedeværelse av helsesøster på skolene fra inneværende skoleår. Dette er positivt for alle parter. Foreldremøter er viktige arenaer for å sette temaet «Inkluderende læringsmiljø» på dagsorden. Gjennom foreldremøteplanen vil temaet komme jevnlig opp med mål om tydelig bevisstgjøring i voksenmiljøet, både hjemme og på skolen. Nettvett er også et tema som er viktig i denne sammenhengen, og som kommer både på barneskole og ungdomsskole. Det ligger mange utfordringer i digital kommunikasjon og her har Oppdal Ungdomsskole nå i vår tatt grep og innført «Mobilfri skole» som et ledd i sin satsing på skolemiljøet. Barneskolene har mobilfri skole fra før. Gjennom aktiv og synlig tilstedeværelse ikke bare i klasserommet men også i uteområdet er det gode muligheter for observasjon av grupper og enkeltelever i forhold til sosialt samspill og inkludering. Skolenes fokus på klasseledelse er med på å gjøre ansatte enda bedre rustet i sitt arbeid med å skape den ønskede kulturen og sette de ønskede rammene for skoledagen. Elevundersøkelsen, trivselsundersøkelser og «Ungdata» er med på å gi klare signaler til skolene om hva som fungerer og hva som bør endres. Skolene har de siste årene scoret svært godt på undersøkelsene, uten at det skal bli en sovepute. Barn og unges hverdag er kompleks, og det er viktig at man ser betydningen av å jobbe forebyggende sammen og på alle plan. En felles plattform med respekt og ønsket kultur på skolen, på tvers av skoler og på fritid er av betydning. Elevsamtaler og utviklingssamtaler er arenaer der den enkelte er i fokus, og dialogen med kontaktlærer er svært viktig i skoleløpet. Det er i dette samarbeidet at hjem og skole kan få til de beste løsninger for den enkelte elev og dens skolehverdag.

40 Når mobbing oppstår Mobbing er et vanskelig begrep, og det kan bli misbrukt eller misoppfattet ut i fra hva som legges i begrepet. Utdanningsdirektoratet definerer mobbing som : «Gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing». (UDIR) Skolene i Oppdal tar hver eneste henvendelse eller oppdagelse angående læringsmiljø eller oppvekstmiljø på alvor, og har prosedyrer for hvordan dette skal håndteres utfra hva det gjelder. Skolenes prosedyrer mot mobbing er grundige og systematiske, og skal sikre at eleven skal bli godt ivaretatt. I de fleste tilfeller kobles også skolehelsetjenesten inn, for dermed å sikre at eleven er hørt i sin sak. Det aller viktigste uansett er samarbeidet og tilliten mellom hjem og skole, og et gjensidig ønske om å lykkes i prosessen med å få godt fungerende skoledager for den enkelte. Vedlagt ligger eksempler på tiltaksplan fra Ungdomsskolen og Midtbygda / Lønset skoler. Tall fra elevundersøkelsen 2015 Elevundersøkelsen ble gjennomført i november Elevundersøkelsen gjennomføres i Oppdal for alle elever fra 4. til 10. klassetrinn. Tallene som offentliggjøres i Skoleporten og som ligger i Tilstandsrapporten 2015 gjelder imidlertid bare 5. trinn og 10.trinn. For ungdomsskolen samlet oppgir 5,2 % av elevene at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. For 10. trinn alene er tallene vesentlig høyere da 9 % av elevene svarer det samme. Skolen har satt i gang tiltak som elevtjeneste, klasseledelse og mobilfri skole. Skolen vil også undersøke nærmere om tiltakene virker og mobbetallene går ned gjennom skoleåret. For trinn er tallene svært lave for alle trinn. For trinn 7 oppgir 2,5 % av elevene at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Side 2 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2016

41 Mot i brøstet, vett i panna - VI BRYR OSS... Handlingsplan for trivsel ved Aune barneskole 1. FOREBYGGING ANSVAR 1.1 I KLASSEN * klasseregler i forbindelse med trivsel. Kontaktlærer * klassemiljøutvikling: Klasseledelse 1.2 GOD SKOLESTART vektlegges sterkt hvert år. Kontaktlærer 1.3 SAMARBEID HEIM-SKOLE *Trivselsfremmende tiltak for klassen utarbeides hvert år av elever, foreldre og lærere i fellesskap. Kontaktlærer 1.4 ELEVRÅDET drøfter trivsel gjennom hele skoleåret Rektor 1.5 INSPEKSJON Kontaktlærer * Stor voksentetthet der alle har gule vester 1.6 SKOLENS ORDENSREGLER Rektor 1.8 OVERGANGER fra barnehage til skole, mellom trinn/skoler, Rektor/inspektører og fra barneskole til ungdomsskole

42 Mot i brøstet, vett i panna - 2. KARTLEGGING AV TRIVSEL ANSVAR 2.1 TRIVSELSUNDERSØKELSE hvert år med forpliktende Kontaktlærer Oppfølging. /Trivselsundersøkelse 1.-3.trinn elevundersøkelsen trinn) 2.2 TILSYN/INSPEKSJON Aktivt tilsyn «Alle barn er våre barn» Alle 2.4 FORELDREMØTER: trivsel og mobbing tema høst 2.trinn Kontaktlærer UTVIKLINGSSAMTALER: 2 ganger pr. år Kontaktlærer ELEVSAMTALER: 2 ganger pr. år Kontaktlærer 3. OPPFØLGING OG TILRETTELEGGING ANSVAR Gjennom trivselsundersøkelser og samtaler(både avtalte og daglige) følger skolen opp den enkelte elevs trivsel i skolehverdagen og på skoleveien. Ved avdekking av mobbing skjer følgende: 3.1 Samtale med berørte parter: samtale med mobbeofferet samtale med plagerne hver for seg samtale med plagerne samlet 3.2 Samtale med offeret skal inneholde: støtte informasjon avtale om oppfølging 3.3 I samtalen med plagerne må fokus være: konfrontert plageren med alvoret i den faktiske situasjonen ikke gått i diskusjon fått eleven med på å ta avstand fra mobbingen og til å forplikte seg på positiv atferd overfor offeret 3.4 Rektor informeres. 3.5 Foreldrene informeres. 3.6 Avtale mellom partene.

43 Midtbygda/Lønset - Tiltaksplan mot mobbing Generell definisjon av mobbing: Mobbing er psykisk eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av en eller flere personer. Det er ujevnt styrkeforhold mellom utøver og offer. Episodene gjentas over tid. Mål: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at barn blir utsatt for mobbing. Gjennom faste rutiner skal skolen avdekke og handle i forhold til mobbing. Skolen skal i samarbeid med foresatte og andre involverte følge opp både mobbeoffer og mobber. Barna skal bli bevisst sitt ansvar for egne handlinger. Saksgang: Skolen skal reagere på hvert tilfelle av mobbing. Alle barn har krav på å bli behandlet med respekt og omsorg. 1. Samtale med mobbeoffer og kontaktlærer og evt. annen relevant voksen (*). 2. Samtale med mobber (e) og kontaktlærer og evt. annen relevant voksen. Hvis det er flere barn involvert, skal en ha samtale med 1 og 1, fortløpende etter hverandre. 3. Samme dag som mobbesituasjonen defineres, uavhengig av hvor lang en er kommet i saksgangen, skal foreldre/foresatte bli informert. En skal innhente informasjon og samarbeide om den videre prosessen. 4. Møte med mobbeoffer og mobber (e) sammen med kontaktlærer og relevant voksen. Muntlig avtale inngås. 5. Oppfølgingssamtale etter 1 uke. Avtalen vurderes, og evt. nye møter avtales. 6. Hvis mobbingen opphører, informeres foreldre/foresatte til de involverte parter om det som har skjedd siden sist. 7. Hvis mobbingen ikke opphører, innkalles barna og foreldre/foresatte til et konfrontasjonsmøte. Rektor og kontaktlærer skal være til stede. Det lages en skriftlige avtale mellom barna. Avtalen undertegnes av involverte parter. Avtalen arkiveres i elevmappen. 8. Det lages en oppfølgingsplan for kontakt og videre tiltak med begge parter. Oppfølgingsplanen arkiveres i elevmappen. Administrasjonen bidrar med nødvendige praktiske løsninger for å få gjennomført samtalene med barna. Hele prosessen dokumenteres i henhold til Prosedyre vedrørende 9a. * Med relevant voksen menes for eksempel voksen som har observert mobbesituasjonen, kontaktlærer til mobber eller en voksen med spesiell tilknytning til barna.

44 Prosedyre for saker vedrørende 9a-3 Oppdal ungdomsskole Hva skjer? Ansvar Elevtjenenestens rolle Melding om krenkende atferd / opplevd ubehag Foreløpig melding i form av innkalling til samtale hvor en går igjennom rutiner og prosedyrer og enes om videre samarbeid. Undersøkelse av episode eller gjentatte episoder Enkeltvedtak utformes og sendes foresatte. Det må her skilles mellom to typer enkeltvedtak. 1. Enkeltvedtak i.f.t. den som er utsatt for negativ atferd. Enkeltvedtak kan påklages 2. Enkeltvedtak for den som har utført negativ atferd (dersom vedkommende blir pålagt eksempelvis elevsamtaler). Enkeltvedtak kan påklages Tiltak som har til hensikt å stoppe negativ atferd overfor elev som føler ubehag. Tilstrekkelige tiltak defineres her som fjerning av ubehag Evaluering av situasjonen - hvor langt har en kommet. Er det måloppnåelse (er ubehaget fjernet?) eller bør man prolongere, eller prøve ut andre tiltak Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte Skole / kontaktlærer, rektor,sosiallærer sender snarest innkalling om møte vedrørende mottatt melding - se vedlegg 1. Skole / rektor Rektor Se vedlagte eksempler - vedlegg 3 og 4 Skole - herunder rektor, sosialærer, kontaktlærer, faglærer Skole innkaller til evalueringsmøte. Foreldre eller skole kan henvise elev, gruppe eller trinn til sosiallærer, PPT, helsesøster. Det anbefales at enkeltsaker drøftes med skolens PP-kontakt PPT, helsesøster kan delta på møtet dersom eleven det gjelder er henvist videre, eller dersom foresatte samtykker PPT, helsesøster kan delta i undersøkelse dersom eleven er henvist, eller dersom foresatte samtykker i at PPT, helsesøster (som uhildet) eksempelvis deltar i observasjon Kopi til PPT dersom elev er henvist PPT og/eller helsesøster kan delta i samtaler / på samarbeidsmøter med tanke på utforming av tiltak PPT og /eller helsesøster kan delta dersom eleven er henvist, eller om skolen har samtykke fra foresatte om å benytte PPT som veileder

45 Melding Melding kan komme fra ulike personer / ulike instanser. Den som får kjennskap til negativ atferd har plikt til å melde fra om dette. Negativ atferd kan være krenkende ord og handlinger. Det er elevens individuelle følelse av, eller opplevelse av ubehag en plikter å undersøke. Bestemmelsen gjelder om negativ handling utføres av medelever eller skolens personell. NB: Alle typer meldinger bør tas på alvor. Melding behøver ikke komme fra foreldre, og trenger heller ikke være skriftlig. Det er viktig at personalet og skolens ledelse har drøftet seg fram til en felles holdning, slik at de reagerer likt overfor alle typer atferd. I alle slike saker er det viktig å dokumentere / loggføre alt som skjer. Det være seg meldinger, telefonsamtaler, individuelle samtaler o.l. Dette for å dokumentere hva en faktisk gjør / har gjort. Dokumentasjon oppbevares i elevens mappe på skolen. Foresatte har innsynsrett. Samtale kontaktlærer skolens administrasjon (rektor) Det må utvises et visst skjønn ut fra sakens alvor før skoleledelsen kobles inn, men mobbing og vold skal alltid meldes. Med tanke på systemrettet arbeid knyttet til elevenes psykososiale miljø er det imidlertid viktig at ledelsen er best mulig informert om alle forhold som har betydning for dette. Her bør en bli enig om en skal kontakte foresatte, og legge en plan (ut ifra rutinebeskrivelse) om hvordan en skal arbeide med den konkrete episoden / hendelsen / saken. 1. Samtale med foresatte Etter å ha mottatt melding og drøftet sakens alvorlighetsgrad bør kontaktlærer ha en samtale med foresatte. Her bør en gjennomgå melding og bli enig med foresatte om en skal gå videre med eventuell undersøkelse, enkeltvedtak og eventuelle tiltak. 1. Anonym drøfting med skolens PP-kontakt og/eller elevtjeneste Saken drøftes med skolens administrasjon og kontaktperson i PPT dette kan gjøres pr. telefon. Man kan drøfte eventuell henvisning med kontaktperson. Henvisning kan skje i forhold til: enkeltelev gruppe elever klasse / trinn prosjekt i forhold elevers psykososiale milljø 5. Foreløpig melding til foresatte Foresatte skal ha melding om at skolen har igangsatt arbeid. Denne melding kan utformes som en møteinnkalling hvor man drøfter sakens karakter og informerer om skolens / kommunens rutiner med tanke på oppfølging av 9a-3. Kontaktperson i PPT (eller elevens fagperson i PPT dersom eleven allerede er henvist) eller helsesøster kan innkalles til dette møtet.

46 Innkalling til samarbeidsmøte Skolen innkaller. Møtet skal bestå av rektor/sosiallærer, kontaktlærer, foresatte og elev som opplever ubehag eventuelt PPT. I samarbeidsmøtet skal melding gjennomgås, man skal avklare elevens situasjon og få klarlagt foresattes bekymring og opplevelse. Samtykke fra foresatte innhentes se neste punkt. Se vedlegg 1 Innhente samtykke I forbindelse med samarbeidsmøte skal skolen v/ rektor/sosiallærer innhente samtykke til å gå videre med undersøkelse, enkeltvedtak, tiltak og evaluering. Ved å samtykke gir foresatte skolen tillatelse til å gå videre med melding. Foresatte kan motsette seg videre arbeid, men da har skolen dokumentert at foresatte ikke ønsker ytterligere tiltak. Se vedlagt mal for innhenting av samtykke til igangsetting av undersøkelse, vedtak, tiltak og evaluering eget vedlegg (nr. 2) Undersøkelse Opplæringslova 9a-2 og 9a-3 pålegger skolen å ta stilling til alle meldinger / henstillinger fra elever og andre aktivt og systematisk jobbe for å fremme et godt psyko-sosialt miljø. Melding rettes som sagt til skolens ledelse, og skolen har ansvar for å opplyse saken godt. Undersøkelse bør skje i samråd og samarbeid mellom rektor, sosiallærer og kontaktlærer. En undersøkelse skal være grundig slik at saken belyses så godt at en vet hva slags sak en har foran seg. En undersøkelse bør innbefatte; a. samtale med elev som opplever ubehag b. samtale med dens foresatte c. samtale med elev / elever som påstås å stå bak krenkende atferd d. samtale med dens / deres foresatte e. samtale med medelever (ikke ang. navngitt elev, men generelt om psyko-sosialt miljø i gruppen / trinnet / skolen) f. observasjon g. samtale med andre nærpersoner (eksempelvis kontaktlærer, andre lærere, ansatte.) Undersøkelsen skal ende i konklusjon som danner grunnlag for rektors enkeltvedtak. Skolen skal føre logg / skrive notater over alt som gjøres i saken (telefoner, samtaler, observasjoner etc.). Enkeltvedtak Opplæringslova 9a-3 forplikter skolen v/ rektor å fatte enkeltvedtak ut ifra hvordan melding om eksempelvis krenkende atferd. Enkeltvedtak skal innbefatte:. bakgrunnsbeskrivelse (faktisk situasjon basert på undersøkelse). tiltaksbeskrivelse (hva skolen faktisk vil gjøre). omfang og organisering av tiltak. ansvar (ansvar i forhold til hvem som gjør hva i forhold til faktisk situasjon). evaluering (er målene nådd ut ifra kriterier for måloppnåelse se punkt 11) Enkeltvedtak skal være skriftlig og skal foreligge senest 30 dager etter at man har mottatt melding. 30 dager oppfattes som rimelig tid til å foreta nødvendige undersøkelse. Se vedlagt mal for enkeltvedtak a. enkeltvedtak for elev utsatt for negativ atferd (nr. 3) b. enkeltvedtak overfor elever som utsetter noen for negativ atferd (nr. 4)

47 Foresatte kan påklage enkeltvedtak til rektor og videre til Fylkesmannen. Skolens handlemåte kan også påklages dersom skolen ikke innen rimelig tid har foretatt seg noe. Forvaltningsloven og Fylkesmannen vurderer at 30 dager er innen rimelig tid. Det vil si at foreldre kan påklage at skolen ikke har gjort noe innen rimelig tid. Tiltak I samråd med kontaktlærer, foresatte og eventuelt sosiallærer, helsesøster, PPT, har skolen ansvar for å igangsette nødvendige tiltak. Se enkeltvedtak. Tiltak kan settes inn på individnivå og systemnivå, og dermed omfatte enkeltelever og grupper / klasser. Dersom enkeltelever blir pålagt plikter som elever og foreldre ikke ønsker, skal det fattes enkeltvedtak. Foresatte har også klagerett på dette. Dette kan eksempelvis være samtaler med sosiallærer for en elev utover skolens ordinære pedagogiske praksis. Eksempler på tiltak: a. utvidet inspeksjon b. samtaler med kontaktlærer eller sosiallærer, helsesøster, PPT (både den som føler ubehag og den som utsetter andre for ubehag) c. elevsamtaler d. tett foreldresamarbeid i perioder e. tett oppfølging av enkeltelev(er) f. alternative aktiviteter; sosiale aktiviteter / hyggeaktiviteter / klassetur henvise gruppe / trinn til PPT med tanke på systemarbeid i.f.t. bedre psykososialt miljø g. alternativ organisering; bytte sitteplasser bytte grupper / klasse bytte skole Evaluering I enkeltvedtak fastsettes tid for evaluering. Evaluering knytter seg til om igangsatte tiltak har ønsket effekt. Forut for evalueringsmøte bør skole og foresatte ha utarbeidet kriterier med tanke på måloppnåelse. Dette kan være;. elev sier hjemme at han har det bedre på skolen. elev sier i elevsamtale at han har det bedre på skolen. skolen / kontaktlærer observerer at elev uttrykker trivsel. eventuelt fravær har avtatt. skolen observerer at eleven har noen å være sammen med i friminuttene. ingen lærere eller andre nærpersoner har rapportert om negative hendelser overfor eleven. medelever forteller i elevsamtaler at alle har det bra i gruppen / klassen

48 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Dordi Aalbu Referanse DOAA/2016/405-11/A10 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Driftsutvalg 16/

49 Framtidig barnehagestruktur i Oppdal Vedlegg 1 Utredning Framtidig barnehagestruktur i Oppdal 2 Høringssvar - Midtbygda barnehage 3 Høringsuttalelse framtidig barnehagestruktur i Oppdal- Drivdalen yngre helselag/drivdalen barnehage 4 Framtidig barnehagestruktur i Oppdal - Lønset barnehage 5 Innspill - framtidig barnehagestruktur i Oppdal, Fagerhaug barnehage 6 Høringssvar framtidig barnehagestruktur i Oppdal, Tågvollan barnehage 7 Høringsuttalelse til barnehagestrukturen - Stølen private barnehage SA 8 Uttalelse vedrørende fremtidig barnehagestruktur i Oppdal, Gnist barnehager 9 Innspill - framtidig barnehagestruktur i Oppdal, Medlemmer Fagforbundet Oppdal kommunale barnehager 10 Høringsuttalelse vedrørende: Framtidig barnehagestruktur i Oppdal, Medlemmer Utdanningsforbundet Oppdal kommunale barnehager Saksopplysninger Kommunestyret vedtok følgende i sak 15/118: Rådmannen gis i oppdrag å utarbeide en utredning om fremtidig barnehagestruktur i Oppdal der en ser på dimensjonering av antall nye plasser, geografisk plassering og eierskap. Utredningen legges fram for driftsutvalget før behandling av handlingsplan Utredningen er gjennomført av ei arbeidsgruppe nedsatt av rådmannen og har bestått av fung. rådgiver oppvekst Dordi Aalbu, økonomisjef Leidulf Skarbø, fung. enhetsleder Oppdal kommunale barnehager

50 Ann Kristin Rosset, representant Utdanningsforbundet Håkon Gustavsen og representant Fagforbundet Anita Aalbu. Bakgrunn for utredningen er et behov for at kommunen tar stilling til hvordan en ønsker at barnehagetilbudet skal utvikle seg framover med hensyn til kapasitet, geografisk plassering og eierskap. Dette er blitt aktualisert den senere tid blant annet ved at en har opplevd et økende press på de kommunale barnehagene i sentrum og på barnehagene i Midtbygda krets, spesielt Midtbygda barnehage. I tillegg har flere private barnehager signalisert at de ønsker å utvide sin kapasitet. Utredningen ble sendt ut på lukket høring til barnehagene 29. februar med høringsfrist 18. mars. Sju private barnehager har sendt inn høringssvar. I tillegg har klubbene for Utdanningsforbundet og Fagforbundet ved Oppdal kommunale barnehager sendt inn innspill. Konkrete feil i tallmaterialet som er påpekt i høringsinnspillene er rettet opp i utredningen. En del av innspillene blir kommentert under. Samtlige høringsuttalelser er vedlagt saken som vedlegg. Dagens barnehagestruktur i Oppdal består av i alt 11 barnehager som pr varierer i størrelse fra 12 til 102 barn. Strukturen har en desentralisert profil, og alle kretser har minst en barnehage. Om lag 75 % av barna går i privat barnehage og 25 % av barna i kommunal barnehage. Tilgjengeligheten på plasser er foreløpig god, selv om en ser en økende tendens til at noen barnehager fylles opp og må henvise søkere til barnehager lengre ned på foreldrenes prioriteringsliste. For hovedopptaket 2016 som ble gjennomført i mars gjaldt dette spesielt for Midtbygda og Pikhaugen barnehage. Av i alt 54 søknader fikk 5 barn tilbud om plass i en barnehage de hadde prioritert som nr. 3 eller lavere. 3 barn fikk ikke innvilget sin søknad om å bytte barnehage, og 2 barn står pr. i dag uten barnehagetilbud fra høsten da barnehagene foreldrene har søkt, ikke kan tilby plass. På den annen side har flere barnehager ledig kapasitet fra høsten Etter at hovedopptaket er gjennomført er det bare de Høgmo, Pikhaugen, Midtbygda og Torshaug barnehage som har fylt opp alle plassene. Erfaringsvis kommer det nye søknader om plass gjennom hele året. Kommunens forpliktelser i følge barnehageloven er blant annet å oppfylle rett til barnehageplass. Utredningen påpeker at en jevnere fordeling mellom kommunale og private plasser enn nåværende fordeling vil være hensiktsmessig for å sikre at kommunen til en hver tid oppfyller denne rettigheten. Det er en avgjørende forskjell i politikernes mulighet til å styre drift og innhold i kommunale barnehager, framfor i private barnehager. Utredningen redegjør videre for regelverk omkring kommunens økonomiske forpliktelser på barnehageområdet, og økonomiske konsekvenser i forhold til hvilke valg en gjør for en fremtidig barnehagestruktur. Utredningen munner ut i følgende anbefalinger: 1. Det bør ikke gis kommunalt tilskudd til nye plasser i sentrum 2. Barnehagetomta i Bjørkmoen bør forbeholdes kommunal barnehage 3. Med tanke på mulig knapphet på barnehageplasser i sentrum, bør kommunen utarbeide en beredskapsplan med to alternativ avhengig av størrelsen på utfordringene. a. Bygge ny kommunal barnehage i Bjørkmoen med 4 eller 5 avdelinger, plasser b. Sette opp paviljong/modulbygg ved Høgmo barnehage for 18 plasser 4. I tilfelle initiativ fra private barnehager som er samlokalisert med grendaskoler om kommunal overtakelse eller kapasitetsutvidelse bør oppvekstsenter utredes og en må se på eventuelle driftsmessige fordeler for både barnehage og skole.

51 Miljøfaglig vurdering Ut fra en miljøfaglig vurdering vil barnehageplasser i nærmiljøet redusere behovet for transport til og fra barnehagen. Folkehelsevurdering Kvalitativt gode barnehager har stor betydning for folkehelse, både for barn her og nå, men også for deres framtidige livskvalitet. Vurdering Utredningen viser at Oppdal pr. i dag har god tilgang på barnehageplasser. Kvaliteten i barnehagetilbudet i Oppdal må vurderes som god både i de private og kommunale barnehagene. På barnehagesektoren har en få målekriterier for å måle prosess-, innholds- og resultatkvalitet, og dermed lite konkret grunnlag for å uttale seg om kvaliteten i den enkelte barnehage. Utredningen gir ingen holdepunkter for å si at kvaliteten hverken er bedre eller dårligere i kommunale enn private barnehager. Alle barnehagene er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Gjennomførte kommunale tilsyn de senere årene viser en god standard på arbeidet som blir gjennomført. Kommunen har mottatt svært få klager fra foresatte på barnehagetilbudet. Når en anbefaler at fremtidig barnehagestruktur skal dreie seg mot en jevnere fordeling mellom kommunale og private plasser, handler dette om å øke kommunens og politikernes muligheter til styring for til en hver tid kunne oppfylle sine forpliktelser på barnehageområdet. Kommunens har full råderett over plassene i kommunale barnehager, mens dette ikke er tilsvarende overfor plassene i private barnehager. Hvorvidt om og eventuelt når det vil bli behov for etablering av nye barnehageplasser er usikkert. Det vurderes som fornuftig at kommunen har en beredskapsplan for kommunal utbygging i sentrum, slik at en om nødvendig raskt kan etablere barnehageplasser. Usikkerhet om fremtidig behov tilsier også at det vil være uklokt å selge den kommunale barnehagetomta til private aktører. Å beholde tomta som fortsatt kommunal eiendom vil være viktig for å sikre kommunal handlefrihet for framtida, Kommentarer til høringsinnspillene: Flere av barnehagene (Drivdalen, Lønset, Fagerhaug, Stølen og Tågvollan) er kritiske til at ikke de private barnehagene var representert i arbeidsgruppa. Rådmannens vurdering var at i stedet for å la en representant fra en privat barnehage representere de andre, ble det riktigere å la alle barnehagene få mulighet til å uttale seg på egne vegne gjennom en lukket høringsrunde før saken behandles politisk. De private barnehagene er svært ulike både i størrelse og eierform, og har til dels innbyrdes motstridende interesser noe høringsinnspillene også viser. Videre må det påpekes at både Utdanningsforbundet og Fagforbundet som har vært representert i arbeidsgruppa, har medlemmer både i private og kommunale barnehager. Videre hevder noen av barnehagene at kommunen uttrykker seg kritisk om kvaliteten i det private barnehagetilbudet (Fagerhaug, Stølen, Tågvollan). Dette er ikke en beskrivelse rådmannen gjenkjenner i utredningen, og er som tidligere nevnt heller ikke argumentet for å dreie utviklingen mot en jevnere fordeling mellom private og kommunale plasser i fremtiden. Det etterlyses videre i noen av høringsuttalelsene (Lønset, Fagerhaug og Stølen) at kommunen i sterkere grad bør ivareta sin veiledningsplikt overfor de private barnehagene. Veiledning gis i hovedsak gjennom månedlige styrermøter og direkte kontakt med daglig leder i den enkelte barnehage. Eiere får veiledning når de ber om det. Et planlagt møte for eiere av private barnehager høsten 2015, er blitt utsatt pga. sykmeldinger og dermed medfølgende kapasitetsutfordringer ved Oppvekstkontoret.

52 Midtbygda, Drivdalen og Lønset barnehage stiller seg alle positive til at Oppvekstsenter ved grendaskolene utredes nærmere. Gnist barnehager Brennan påpeker at godkjent leke- og oppholdsareal fra 2007, gir rett til inntil 136,59 plasser for barn over 3 år, og ikke 125 plasser som beskrevet i utredningen. Utredningen har tatt utgangspunkt i antall plasser det var søkt om å etablere, og ser at også daglig leder har forholdt seg til dette når hun har oppgitt antall ledige plasser Gnist barnehager har imidlertid rett i at godkjenningen fra 2008 ikke setter et tak på 125 plasser. Godkjent leke- og oppholdsareal gir altså rom for inntil 136,59 storbarnsplasser. Dette tilsier at kapasiteten i Oppdal sentrum er noe større enn utredningen beskriver, men behovet for en beredskapsplan for hva en vil gjøre når og om knapphet på barnehageplasser oppstår, er likevel aktuelt. Tågvollan barnehage har utvidet sitt leke- og oppholdsareal etter 2011, og har dermed ikke rett til kommunalt tilskudd til eventuell utvidelse av plasser. Antall barn en barnehage kan godkjennes for, vil ikke bare være avhengig av størrelsen på leke- og oppholdsarealet. Lokalenes egnethet må også vurderes. Rådmannens tilråding: Driftsutvalget fremmer saken for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Det bør ikke gis kommunalt tilskudd til nye plasser i sentrum 2. Barnehagetomta i Bjørkmoen bør forbeholdes kommunal barnehage 3. Med tanke på mulig knapphet på barnehageplasser i sentrum, bør kommunen i løpet av 2017 utarbeide en beredskapsplan med to alternativ avhengig av størrelsen på utfordringene. a.bygge ny kommunal barnehage i Bjørkmoen med 4 eller 5 avdelinger, plasser b.sette opp paviljong/modulbygg ved Høgmo barnehage for 18 plasser 4. I tilfelle initiativ fra private barnehager som er samlokalisert med grendaskoler om kommunal overtakelse eller kapasitetsutvidelse bør oppvekstsenter utredes og en må se på eventuelle driftsmessige fordeler for både barnehage og skole.

53 Oppdal kommune Utredning framtidig barnehagestruktur i Oppdal Utredning i forbindelse med behandling av handlingsplan

54 Utredning framtidig barnehagestruktur i Oppdal Innhold 1. Innledning Barnehagens samfunnsmandat Bakgrunn for utredningen Arbeidsgruppe Beskrivelse av dagens situasjon Kommunens oppgaver og ansvar på barnehageområdet Eierskap, beliggenhet, kapasitet og kapasitetsutnyttelse Kvalitet og kompetanse Økonomiske forhold Vurderinger omkring framtidig barnehagestruktur Framtidige behov for nye plasser Geografisk plassering av nye plasser Oppvekstsenter Eierskap Størrelse på barnehager Arbeidsgruppas anbefalinger Økonomiske konsekvenser

55 1. Innledning Utredning framtidig barnehagestruktur i Oppdal 1.1. Barnehagens samfunnsmandat Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Barnehagen skal sikre barn under opplæringspliktig alder et oppvekstmiljø som både gir utfordringer som er tilpasset barnets alder og funksjonsnivå og trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Barnehagen skal styrke barns muligheter for læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende. Barnehagen skal ha de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing. (Kilde: Rammeplan for barnehagen) 1.2. Bakgrunn for utredningen I løpet av 2015 ble behovet for å utrede framtidig barnehagestruktur i Oppdal aktualisert på flere måter: Etter en periode med stor overkapasitet i barnehagene har en de siste årene opplevd at flere barnehager er fulle og har venteliste. Størst press har det vært på Høgmo barnehage der en har opplevd å måtte gi avslag til barn som etter kommunale opptakskriterier skal prioriteres som minoritetsspråklige barn og søsken til barn som går i barnehagen. Dette er spesielt uheldig når det rammer innvandrerfamilier som ikke disponerer bil. Også Midtbygda barnehage har siste år hatt venteliste. Flere private barnehager har gitt signal om at de ønsker å utvide sin kapasitet. Fra Drivdalen og Fagerhaug barnehager kom det 2015 søknad om kommunalt tilskudd til nye plasser, noe som kommunestyret innvilget Stølen barnehage har søkt om å kjøpe kommunal barnehagetomt i Bjørkmoen for bygging av en barnehage med 30 plasser. Endelig svar på søknaden er utsatt i påvente av barnehageutredningen. Kommunestyret vedtok følgende i møte i sak 15/118: Rådmannen gis i oppdrag å utarbeide en utredning om fremtidig barnehagestruktur i Oppdal der en ser på dimensjonering av antall nye plasser, geografisk plassering og eierskap. Utredningen legges fram for driftsutvalget før behandling av handlingsplan

56 1.3. Arbeidsgruppe Utredning framtidig barnehagestruktur i Oppdal På denne bakgrunn har rådmannen nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede framtidig barnehagestruktur i Oppdal. Arbeidsgruppa rådmannen har oppnevnt har bestått av: Dordi Aalbu (Rådgiver Oppvekst) Leidulf Skarbø (Økonomisjef) Ann Kristin Rosset (Enhetsleder Oppdal kommunale barnehager) Håkon Gustavsen ( Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet) Anita Aalbu (Hovedtillitsvalgt Fagforbundet) Rådmannen utarbeidet følgende mandat for arbeidet: Beskrive dagens situasjon på barnehagesektoren, herunder a. kommunens oppgaver og ansvar på barnehageområdet b. kapasitet, kapasitetsutnyttelse, beliggenhet og eierskap i eksisterende kommunale og private barnehager c. kvalitet og kompetanse d. økonomiske forhold Vurdere hva som vil være den mest hensiktsmessige barnehagestrukturen i Oppdal for framtida. herunder: a. framtidige behov for nye plasser og hvor disse bør lokaliseres b. fordeling mellom kommunale og private plasser c. faglige og pedagogiske vurderinger d. økonomiske konsekvenser Saken sendes på høring til private og kommunale barnehager 26.februar med høringsfrist 18.mars og legges fram som sak for Driftsutvalget i møte 6.april. Saken vil videre følge behandling av Handlingsplan Beskrivelse av dagens situasjon Barnehagene i Oppdal består av 11 barnehager som representerer et stort mangfold og mange valgmuligheter for foreldre. 2 av barnehagene er kommunale og 9 er private. Oppdal har hatt en utvikling der fordelingen mellom tilgjengelige plasser i kommunale og private barnehager har endret seg i favør av private barnehager. I 2010 var 70 % av plassene private, i 2015 er den private andelen økt til 75 % av plassene. På landsbasis går 48 % av barna i private barnehager. Mens begge de kommunale barnehagene har 3 avdelinger, er de private barnehagene av varierende størrelse, fra 18 til 125 storbarnsplasser. Alle barnehagene er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Tilbudet har en desentralisert struktur, med 5 barnehager i kretsene og 6 barnehager i sentrum eller sentrumsnære områder. Oppdal kommune har vært og er avhengig av private barnehager for å kunne oppfylle sine forpliktelser på barnehagesektoren. Siden 2008, da Gnist barnehager 3

57 Utredning framtidig barnehagestruktur i Oppdal Brennan stod ferdig, har det vært mulighet å få tilbud om barnehageplass så å si på dagen. Dette har gjort at kommunen overoppfyller i forhold til lovens krav om rett til barnehageplass. Også barn i Rennebu som ønsker barnehageplass i Oppdal har fått dette. Pr gikk 8 barn i barnehage i Oppdal Kommunens oppgaver og ansvar på barnehageområdet Rett til barnehageplass I 2009 ble det innført lovfestet rett til barnehageplass. Barnehageloven 8 andre ledd i barnehageloven lyder: Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. " Regjeringen har nå sendt ut et forslag på høring om at rett til barnehageplass fra høsten 2016 utvides til også å gjelde barn som fyller et år innen utgangen av oktober. Det er kommunens ansvar å oppfylle retten til barnehageplass. Kommunen må i dimensjoneringen av behovet for antall barnehageplasser ta hensyn til barnehagenes vedtekter, tilflytting, brukernes ønsker og behov og behovet for plasser for barn over og under tre år. Kommunen kan ikke pålegge private barnehager andre prioriteringer enn det som følger av barnehageloven 13, dvs. barn med nedsatt funksjonsevne og barn med vedtak etter lov om barneverntjenester. Dette betyr at kommunen ikke kan bestemme innholdet i barnehagens opptakskriterier, herunder prioriteringen av barn. Kommunen må sørge for å gjøre seg kjent med barnehagenes vedtekter slik at kommunen kan planlegge utbyggingsmønster og driftsformer tilpasset lokale forhold og behov. Kommunalt tilskudd til private barnehager Før rammefinansiering av barnehagesektoren ble innført i 2011, var det i Norge fri etableringsrett for private barnehager. Etter 2011 kan kommunen vurdere om det skal gis tilskudd til nye barnehageplasser, både når det gjelder utvidelse av eksisterende barnehager og nyetablering av barnehager. Dette følger av barnehageloven 14: Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke- kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Rollen som barnehagemyndighet Kommunen er utøver av offentlig myndighet etter barnehageloven i kommunen. Dette innebærer å godkjenne private og kommunale plasser, føre tilsyn med kommunale og private barnehager og veilede i forhold til regelverk. 4

58 Utredning framtidig barnehagestruktur i Oppdal De private aktørene er svært forskjellige. De består av bl.a. foreldredrevne, ideelle og kommersielle eiere. Det er en utfordring med hensyn til å etablere systemer som sikrer at nasjonalt vedtatte mål og kommunens mål oppfylles i alle de ulike barnehagene. Rollen som barnehageeier Samtidig som kommunen er barnehagemyndighet for alle barnehagene, skal den ivareta sin eierrolle overfor de kommunale barnehagene. Det er viktig å opptre ryddig i forhold til disse to rollene. Slik lovverket er utformet har kommunen kun full styring og kontroll over innhold og struktur i kommunens egne barnehager. Attraktive kommunale barnehager, som både ivaretar krav og forventninger om effektiv drift og har en høy kvalitativ standard, er kommunenes viktigste virkemiddel for styring av barnehagesektoren totalt både økonomisk og innholdsmessig. 2.2 Eierskap, beliggenhet, kapasitet og kapasitetsutnyttelse. Oversikt over barnehagene, eier og ansatte Eier Eier av lokaler Antall årsverk Styrers administrasjonstid, stillingsstørrelse Andel ansatte m/ barnehagelærerutd. Andel ansatte med barne- og ungdomsarbeiderutd. Oppfyller pedagognormen Kommunale: Pikhaugen barnehage Høgmo barnehage Private i sentrum/ sentrumsnært: Gnist barnehager Brennan A/S Bjerkehagen Friluftsbarnehage Sa Stølen private barnehage Sa Tågvollan barnehage Private utenom sentrum: Midtbygda barnehage Sa Oppdal kommune Oppdal kommune Gnist barnehager Brennan A/S Oppdal kommune Oppdal kommune Gnist barnehager Brennan A/S Foreldreeid Oppdal kvinne- og familielag Foreldreid Oppdal Kristne senter Foreldreeid IMI Stølen Oppdal Kristne senter Oppdal kommune 13,55 100% 47 % 35 % Ja 11,68 100% 50 % 42 % Ja 21,93 100% 47% 21% Ja 3,60 30% 50% 25% Ja 4,82 30% 50% 17% Ja 13,63 100% 41 % 5 % Ja 9,55 100% 44 % 10 % Ja 5

59 Utredning framtidig barnehagestruktur i Oppdal Torshaug Private barnehage Sa Fagerhaug barnehage Sa Drivdalen barnehage Lønset barnehage Foreldreeid Anders Hoel 4,10 20% 33% 17% Nei Foreldreeid Fagerhaug barnehage Drivdalen yngre helselag Foreldreeid Lønset barnehage 4,57 30% 33% 17% Nei Oppdal kommune 8,19 60 % 33% 11% Ja 3,40 20% 33% 0 % Ja Torshaug barnehage har midlertidig dispensasjon fra pedagognormen og Fagerhaug barnehage har en midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet som pedagogisk leder. Kapasitet og kapasitetsutnyttelse pr Tabellen viser situasjonen i den enkelte barnehage 15.desember. Se forklaring vedrørende de enkelte kolonner under tabellen. A B C D E F Lekeog oppholds areal m² Godkjent e plasser Ledige plasser Antall barn Minoritetsspråklige barn Barn med spesialpedagogisk hjelp Kommunale: Pikhaugen 277, Høgmo 274, Sum Private i sentrum/ sentrumsnært: Gnist** 546,0 125* 5, Bjerkehagen * 74,8 18 5, Stølen 91,5 23 8, Tågvollan , Sum , Private utenom sentrum: Midtbygda 163, Torshaug 90, Lønset 82,5 20 5, Fagerhaug 129, Drivdalen 171, Sum 146 5, Totalsum ,

60 Utredning framtidig barnehagestruktur i Oppdal *Bjerkehagen friluftsbarnehage er kun godkjent for 2 barn under 3 år, de ledige plassene pr kan kun benyttes av barn over 3 år. ** Antall plasser (125) som er oppgitt for Gnist barnehager baserer seg på søknaden om godkjenning fra eier Godkjenningen fra Oppdal kommune setter ikke en tilsvarende grense for antall plasser. A. Leke og oppholdsareal: Viser areal som er godkjent som leke- og oppholdsareal etter Barnehageloven og Forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Veiledende arealnorm er 4 m² for barn over 3 år og 5,3 m² for barn under 3 år. Antall godkjente plasser vil ikke utelukkende være knyttet til størrelsen på leke- og oppholdsareal, men også til lokalenes utforming. B. Godkjente plasser: Antall plasser gis opp som antall heltidsplasser for barn over 3 år. Barn under 3 år på heltid fyller 2 plasser, barn på deltid fyller prosentvis en helplass. C. Ledige plasser: Viser antall hele plasser for barn over 3 år. Barn under 3 år på heltidsplass fyller 2 plasser. Tallene er gitt opp av styrer i den enkelte barnehage. D. Antall barn viser hvor mange barn som gikk i den enkelte barnehage uavhengig av alder og oppholdstid. Tallene i denne kolonnen vil derfor ikke samsvare med tallene i kolonne B og C. E. Minoritetsspråklige barn er definert som barn der begge foreldre har et annet morsmål enn norsk, svensk, dansk, samisk eller engelsk. F. Barn med spesialpedagogisk hjelp er barn som har enkeltvedtak etter opplæringsloven 5-7. Antall barn i barnehagealder fordelt på årskull. Kilde SSB 5-åringer 4-åringer 3-åringer 2-åringer 1-åringer 0-åringer Sum Pr Pr Pr Bruk av barnehage pr sammenlignet med antall folkeregistrerte barn Fødselsår Antall folkeregistret Barn i barnehage pr Tabellen viser en høy grad av barnehagedekning i Oppdal. 7

61 Utredning framtidig barnehagestruktur i Oppdal Oppholdstid I Oppdal i 2014 hadde 66 % av barna heldagstilbud (41 timer eller mer). Dette er lavt i forhold til landsgjennomsnittet, hvor tilsvarende andel av heldagstilbud var 93 % (Utdanningsdirektoratet) 2.3 Kvalitet og kompetanse Det store flertallet av barn i alderen ett til fem år tilbringer mye tid i barnehagen. Barnehagen har derfor en viktig rolle i samfunnet og et stort medansvar for at barn får en trygg og god oppvekst. Selv om barnehagene nå har fått mer like rammebetingelser, tyder forskningen på at det er store variasjoner i den hverdagen som barna møter i barnehagen. Kvalitet i barnehage kan måles ut fra følgende indikatorer: Strukturell kvalitet: Det organisatoriske som bemanning, utdanningsnivå, gruppeinndeling og areal. Prosesskvalitet: Hvordan man jobber med barna, interaksjon barn/voksen Innholdskvalitet: Hvordan barnehagen lever opp til Rammeplan for barnehager Resultatkvalitet: Faglig og sosialt utbytte for det enkelte barnet, brukerundersøkelser De ulike kvalitetene påvirker hverandre. Er den strukturelle kvaliteten god, vil dette påvirke de tre andre kvalitetene på en positiv måte. Prosess- og innholdsvaliteten vil ha innvirkning på det enkelte barns faglige og sosiale utbytte. Det er derfor viktig å se alle kvalitetene i sammenheng, og ikke enkeltvis når man skal se på kvaliteten i barnehagen. Et barnehagetilbud av høy kvalitet kan bidra til sosial utjevning, tidlig innsats og livslang læring Gjennom å legge barnehagesektoren under Kunnskapsdepartementet gir staten et sterkt signal om at barnehagen er det første steg i utdanningsforløpet. Stortingsmelding nr.41 Kvalitet i barnehagen har satt opp 3 mål for kvalitet i barnehagesektoren: 1. Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager 2. Styrke barnehagen som læringsarena 3. Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. I følge stortingsmeldinga vil indikatorer på følgende områder være viktig for vurdering av måloppnåelse. Personalets kompetanse Kvaliteten på læringsmiljøet i barnehagen Barn med behov for særskilt oppfølging Personalets kompetanse Tilstrekkelig personale med relevant kompetanse er barnehagens viktigste innsatsfaktor. Barnehageeierne har ansvar for at barnehagen til enhver tid har de personalressurser som kreves for å kunne drive barnehagen i tråd med nasjonale føringer. Departementet mener det er helt avgjørende at hver barnehage har en styrer med pedagogisk kompetanse og at det er en kvalifisert pedagogisk leder i alle barnegrupper, slik barnehageloven krever. Barnehagelærerkompetanse Barnehageloven setter krav om barnehagelærerutdanning hos pedagogiske ledere. Loven krever 1 pedagogisk leder pr barn over 3 år og pr.7-9 barn under 3 år. Departementet 8

62 Utredning framtidig barnehagestruktur i Oppdal har presisert at dette skal forstås slik at det 19. barnet over 3 år eller det 10. barnet under 3 år skal utløse en ny pedagogisk leder i 100 % stilling. I Oppdal har en de siste årene hatt god tilgang på personale med barnehagelærerutdanning. Pr. i dag er det bare to barnehager som har midlertidig dispensasjon i forhold til utdanningskravet. Barnefaglig kompetanse I dag er grunnbemanningen etter Oppdal kommunes vedtekter tre 100 % stillinger pr. 7-9 barn når barna er under 3 år, og tre 100 % stillinger pr barn når barna er over 3 år. En av stillingene skal være pedagogisk leder besatt av barnehagelærer, de andre to er assistenter eller fagarbeidere. Private barnehager kan ha egne bemanningsnormer. Departementet ønsker å øke andel med fagbrev og annen barnefaglig kompetanse. Assistentenes kompetanse og utdanning har stor betydning for kvaliteten i barnehagen med hensyn til barnehagebarnas læring og omsorg. Andelen fagarbeidere med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider varierer sterkt mellom barnehagene i Oppdal. De kommunale barnehagene har en svært høy andel her sammenlignet med nasjonale tall. Kvaliteten på læringsmiljøet i barnehagen Førskolealderen er en læringsintensiv fase, og grunnlaget for deltakelse i sosiale fellesskap, vennskap, utvikling og læring blir lagt i tidlige barneår. Det er bred politisk enighet om at barnehagen fortsatt skal legge vekt på et helhetlig læringssyn på barn og læring, der læring og omsorg sees i sammenheng. Sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole er av avgjørende betydning for å lette barnets overgang fra barnehage til skole og gi et godt utgangspunkt for videre læring.. Rammeplanen deler barnehagens innhold inn i sju fagområder som dekker et vidt læringsfelt. Barn med behov for særskilt oppfølging Sosial utjevning Det er store ulikheter i hvor stimulerende hjemmemiljø barna kommer fra. Ved å tilby et godt læringsmiljø for alle barn, kan barnehagen bidra til sosial utjevning. Jo yngre barna er, desto større er mulighetene for å bryte uheldige utviklingsmønster. Forskning viser at potensiale for å redusere sosial ulikhet gjennom gode barnehagetilbud er stort, og den samfunnsøkonomiske gevinsten ved gode barnehager til barn som trenger ekstra støtte og stimulering er høy. Barn med nedsatt funksjonsevne Enkelte barn har større behov for hjelp og tilpasning enn det som er mulig innenfor barnehagens ordinære opplegg og ressurser. Det finnes ingen nedre aldersgrense for å motta spesialpedagogisk hjelp. I tillegg til å dekke utgifter til enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp fordeler kommunen i underkant av en million årlig til barnehagene for tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne. Barn med minoritetsbakgrunn Forskning viser at tospråklige barn som har fått morsmålsstøtte i barnehagen og skolen klarer seg bedre skolefaglig. En har også sett at barn av minoritetsspråklige foreldre har behov for ekstra norsk språkstimulering i barnehagen. Det er ikke nok for disse barna bare å gå i barnehage for å utvikle sitt norske språk tilstrekkelig til å møte utfordringer i skolen. I 2014 var andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år på hele 94% i Oppdal i forhold til 74 % nasjonalt. 9

63 Utredning framtidig barnehagestruktur i Oppdal 2.4 Økonomiske forhold Barnehagesektoren blir rammefinansiert. Det betyr at både kommunale og private barnehager får dekket hovedvekten av sine utgifter gjennom kommunens frie inntekter. I tillegg dekkes rundt 20 % gjennom foreldrebetalingen. I statens utmåling av de frie inntektene blir det tatt hensyn til kommunens utgiftsbehov på barnehagesektoren. Dette gjøres gjennom tre kriterier: Innbyggere 2-5 år (71 % vekt) Barn 1 år uten kontantstøtte (18 % vekt) Utdanningsnivå i kommunen (11 % vekt) Kommunen får altså ikke rammetilskudd på basis av sine faktiske utgifter på barnehagesektoren, men på grunnlag av objektive kriterier som er med på å påvirke etterspørselen etter barnehageplasser. De kommunale barnehagene får bevilget en samlet driftsramme for budsjettåret. Ettersom kommunale barnehager har hatt full kapasitetsutnyttelse de siste årene blir det ikke lenger justert for aktivitetsnivå. Rammene utmåles med utgangspunkt i forrige års budsjettramme. De private barnehagene som var etablert før rammefinansieringen ble innført i 2011 har krav på kommunalt tilskudd til godkjente plasser pr Tilskuddet utmåles på grunnlag av hvor mange heltidsplasser som faktisk oppholder seg i barnehagen, og ikke på grunnlag av barnehagens kapasitet. Et grunnleggende prinsipp i tilskuddsberegningen er at de private skal likebehandles med de kommunale. Private barnehager har krav på like stor offentlig finansiering pr heltidsplass som de kommunale blir tilgodesett med. Satsene blir fastsatt årlig av kommunestyret under budsjettbehandlingen. Beregningen tar utgangspunkt i kommunens siste avlagte regnskap, hvor driftskostnader til egne barnehager blir fordelt på antallet heltidsplasser i løpet av året. Dette innebærer at kostnadsnivået i kommunale barnehager er avgjørende for tilskuddsnivået til private barnehager. Småbarnsplasser er dyrere enn storbarnsplasser. Derfor blir det beregnet egne satser for små barn og for store barn. Kommunene er i motsetning til private barnehager pålagt å benytte avtalefestede pensjonsavtaler. Derfor har kommunale barnehager gjennomgående høyere pensjonskostnader enn private. Etter en regelendring fra 2016 av er dette tatt hensyn til. I stedet for de faktiske pensjonskostnadene skal kommunene bruke et sjablongpåslag på 13 %. De private barnehagene som kan dokumentere høyre pensjonskostnader enn dette kan søke kommunen om å få et tillegg for det overskytende. Det er likevel noen begrensinger; tilleggsytelsen skal ikke føre til at de private får høyere dekning av pensjonsytelser enn de kommunale, og det er bare pensjonsavtaler som ble inngått før regelendringen det kan gjøres krav for. I tillegg til de direkte driftskostnadene i barnehagene har kommunen kostnader knyttet til støttetjenester som f.eks. regnskap, personalforvaltning, IT og post/arkiv. For å ta høyde for at de private har tilsvarende kostnader sier regelverket at kommunen skal øke satsen med et sjablongpåslag på 4,3 %. Satsene tar ikke høyde for kapitalkostnader for bygningene. Reglene er nå slik at de private barnehagene skal ha utmålt kapitaltilskudd etter nasjonale satser, hvor satsene er differensiert i forhold til hvor gamle bygningene er. 10

64 Utredning framtidig barnehagestruktur i Oppdal For 2016 er satsene for de private barnehagene følgende: Tilskudd til drift pr heltidsplass beregnet på basis av kommunens 2014-kostnader: Små barn Store barn Tilskudd til kapitalutgifter pr heltidsplass etter de nasjonale satsene: Tilskuddssats pr Byggeår plass Til og med Det blir også beregnet nasjonale satser for de kommunene som ikke selv har offentlige barnehager. Disse blir basert på gjennomsnittskostnader for kommunene. Selv om vi ikke bruker disse satsene, kan de nyttes til å sammenligne oss med gjennomsnittsnivået. For 2016 får vi følgende sammenstilling: Satser i Oppdal Nasjonale satser Små barn Store barn Satsene i Oppdal ligger litt over de gjennomsnittsberegnede nasjonale satsene. Dette innebærer at de kommunale barnehagene i Oppdal har noe høyere kostnadsnivå enn gjennomsnittet, og at de private barnehagene får tilsvarende mer i tilskudd. Differansene er ikke store, men tar man hensyn til at Oppdal ligger i en gunstig sone for arbeidsgiveravgift er forskjellene større. I tillegg til det ordinære driftstilskuddet mottar de private barnehagene tilskudd knyttet til to særskilte tilskuddsordninger: Tap i foreldrebetaling på grunn av søskenmoderasjon beregnet ved bruk av de kommunale moderasjonsordningene. Tap i foreldrebetaling på grunn av den nasjonale moderasjonsordningen for familier med lav inntekt. I 2015 utbetalte kommunen 34,3 mill i driftstilskudd til de private barnehagene og 1,3 mill knyttet til moderasjonsordningene. Bevilgningen til de kommunale utgjorde 11,7 mill. Samlet bevilgningsbehov til barnehagedrift på 47,3 mill utgjorde rundt 14 % av kommunens samlede driftsbevilgninger. De private barnehagene mottok i 2015 følgende tilskuddsbeløp: Ordinært tilskudd Moderasjonsordninger Sum kommunalt tilskudd Bjerkehagen Drivdalen Fagerhaug Gnist

65 Utredning framtidig barnehagestruktur i Oppdal Lønset Midtbygda Stølen Torshaug Tågvollan Sum På grunn av økning i satsene, økning i belegget og at alle de private barnehagene fra 2016 av får krav på 100 % av tilskuddssatsene forventes det at samlet tilskudd vil øke i 2016 med rundt 2-3 mill. Barnehagedrift er kjennetegnet med smådriftsulemper. Tilskuddsordningene tar ikke hensyn til slike ulemper ved utmåling av hva den enkelte private barnehage har krav på. Med unntak for Gnist barnehage Brennan kan det derfor være grunn til å tro at tilskuddene kan oppleves som knappe til tross for at satsene er relativt høye. Tabellen nedenfor viser økonomisk årsresultat etter skatt for de private barnehagene i 2014 og Årsresultat etter skatt 2013 Årsresultat etter skatt 2014 Bjerkehagen friluftsbarnehage Kr Kr Drivdalen barnehage Kr Kr Fagerhaug barnehage Kr Kr Gnist barnehager Brennan Kr Kr Lønset barnehage Kr Kr Midtbygda barnehage Kr Kr Stølen private barnehage Kr Kr Torshaug barnehage Kr Kr Tåvollan barnehage Kr Kr Sum Kr Kr Vurderinger omkring framtidig barnehagestruktur 3.1. Framtidige behov for nye plasser Prognose for antall barn i barnehagealder Kilde : SSB (MMMM) 0-åringer 1-åringer 2-åringer 3-åringer 4-åringer 5-åringer Sum 0-5 år

66 Utredning framtidig barnehagestruktur i Oppdal Prognosen viser en forventet økning i antall barn 0-5 år på ca. 20 barn. Andre faktorer som vil påvirke behovet for barnehageplasser er: Omfanget av tilflytting generelt, og bosetting av flyktninger spesielt. Utvikling i foreldres valg av oppholdstid, som vist tidligere ligger andel heltidsplasser lavt i Oppdal i forhold til landsgjennomsnittet det er grunn til å tro at andelen vil øke. Kontantstøtte, hvis kontantstøtte for barn 1-2 år fjernes, kan dette gi økt etterspørsel av barnehageplass for aldersgruppa. De nasjonale ordningene med redusert foreldrebetaling og rett til 20 timers gratis kjernetid for 3-, 4-, og 5-åringer kan føre til at økt etterspørsel. Antall barn fra Rennebu som søker barnehageplass i Oppdal Det er grunn til å tro at det innenfor få år vil bli behov for å etablere nye plasser i sentrum Geografisk plassering av nye plasser Vi har ingen sikre tall som viser prognose for barnetall fordelt på sentrum og kretser. Det vi vet er at barnetall i kretsene har en tendens til å svinge opp og ned. Pr. i dag er det spesielt Midtbygda krets som opplever et stort press på barnehageplasser. I sentrum har det de siste årene vært spesielt press på barnehageplasser i Høgmo-området. 3.3 Oppvekstsenter Drivdalen, Midtbygda og Lønset skole er samlokalisert med de kommunale grendaskolene. For Drivdalen og Midtbygda er det også kommunen som står som eier av lokalene. Kommunal overtakelse av barnehagene og en organisering av skole og barnehage som oppvekstsenter under felles ledelse, kan gi noen fordeler faglig og organisatorisk både for barnehage og skole. Et eventuelt initiativ til dette må komme fra de private barnehageeierne og i så fall utredes nærmere Eierskap Barnehageeier forplikter seg til å drive virksomheten etter gjeldende regelverk, både med hensyn til pedagogisk innhold, helse, miljø og sikkerhet. De private barnehagene har hatt en særs viktig rolle i å få etablert et godt barnehagetilbud i Oppdal. Et stort lokalt engasjement og mye dugnadsinnsats har gjort at Oppdal har hatt god tilgang på barnehageplasser. Kommunen har et godt samarbeid med private aktører og opplever at de har et stort fokus på å drive kvalitativt gode barnehager, dette samarbeidet er det fra kommunens side ønskelig å videreutvikle. Arbeidsgruppa ser det likevel som hensiktsmessig at en i fremtidig barnehagestruktur får en jevnere fordeling mellom kommunale og private plasser. Hovedårsaken til dette er kommunens behov for styring og kontroll for å kunne ivareta sine forpliktelser på barnehagesektoren og kunne styrke det flerfaglige samarbeidet omkring barn og familier. Private barnehager kan, dersom det er forankra i barnehagens vedtekter, ta inn barn uten rett til plass foran barn med lovfestet rett til barnehageplass. Videre kan ikke kommunen pålegge barnehagene å utnytte sin kapasitet fullt ut, eller hvilke barn som skal prioriteres for opptak. 13

67 Utredning framtidig barnehagestruktur i Oppdal Dersom en eller flere private barnehager avvikler driften, kan kommunen få vansker med å oppfylle sine forpliktelser med å tilby nok barnehageplasser. En nedlegging kan medføre kommunene må erstatte plasser på relativt kort tid Størrelse på barnehager Vi ser at samfunnet setter omfattende og økende krav til hva barnehagene skal ivareta og levere av resultater. Foreldre som brukere setter også krav, og en kan forvente at de etter hvert vil ha stadig høyere bevissthet om hva de ønsker barna skal få ut av barnehagens pedagogiske tilbud. Dette krever at den enkelte barnehage har bred kompetanse på mange felt. Den enkelte barnehage er også avhengig av å være en attraktiv arbeidsplass for å knytte til seg nødvendig kompetanse. Arbeidsgruppa ser i denne sammenheng at små barnehager, enten de er privat eller kommunalt eid, kan ha utfordringer i å gi et stort nok fagmiljø til å ivareta alle funksjoner og problemstillinger på en god måte. Små barnehager kan også ha vansker med å opparbeide seg nok erfaringer i forhold til f.eks. barn med minoritetsbakgrunn og ulike funksjonshemninger. Et større fagmiljø kan i seg virke positivt i forhold til å rekruttere og beholde fagfolk. Som læringsarena mener vi det er viktig å se verdien av den sosiale læring som foregår mellom jevnaldrende. Blir barnehagen for liten vil antall barn i enkelte aldersgrupper være lavt og gi færre muligheter til vennskap, og trening i å fungere i en større gruppe med jevnaldrende. Dette er spesielt relevant for de eldste barna. Svært store barnehager kan på den andre side ha utfordringer i å ivareta trygghet og nærhet til sine brukere. Kommunale og private barnehageeiere er også avhengig av allsidig kompetanse utover det pedagogiske for å drive barnehagen. Her ser vi at eiere av små barnehager kan møte utfordringer å møte dagens og fremtidige krav. Behovet for allsidig kompetanse som barnehageeier spenner over et vidt felt som blant annet: * Faglig pedagogisk kompetanse * Kompetanse som arbeidsgiver * Økonomisk kompetanse for å drive en bedrift * Kompetanse til å møte krav i HMS og forskrift for miljørettet helsevern 4. Arbeidsgruppas anbefalinger 1. Det bør ikke gis kommunalt tilskudd til nye private plasser i sentrum. 2. Barnehagetomta i Bjørkmoen bør forbeholdes kommunal barnehage. 3. Med tanke på mulig knapphet på barnehageplasser i sentrum, bør kommunen utarbeide en beredskapsplan med to alternativ avhengig av størrelsen på utfordringene. a. Bygge ny kommunal barnehage i Bjørkmoen med 4 eller 5 avdelinger, plasser. b. Sette opp paviljong/ modulbygg ved Høgmo barnehage for 18 plasser. 14

68 Utredning framtidig barnehagestruktur i Oppdal 4. I tilfelle initiativ fra private barnehager som er samlokalisert med grendaskoler om kommunal overtakelse eller kapasitetsutvidelse bør oppvekstsenter utredes og en må se på eventuelle driftsmessige fordeler både for skole og barnehage Økonomiske konsekvenser Dreining mot større andel kommunale plasser Regelverket rundt økonomisk likeverdig behandling mellom offentlige og private barnehager tilsier at det ikke bør oppstå store kostnadsforskjeller. To faktorer drar i hver sin kostnadsretning med om lag samme størrelser: Kommunens pensjonskostnader er høyere enn hos private, noe reglene tar hensyn til. I stedet for kommunens faktiske pensjonskostnader på rundt 16 % skal satsene gis et sjablongpåslag på 13 %. Isolert sett gir dette en økonomisk merbelastning ved større andel kommunale plasser. Tilskuddssatsene til private barnehager inneholder et sjablongpåslag på 4,3 % som skal motsvare kostnadene til kommunens støttetjenester, - slik som regnskap, lønnshåndtering, IT og post/arkiv-funksjoner. De kommunale kostnadene til disse funksjonene er i realiteten faste med hensyn til antallet kommunale barnehageplasser. Isolert sett gir dette en økonomisk gevinst ved større andel kommunale plasser. Dersom nye kommunale plasser får en høyere kostnad pr heltidsplass enn de vi hadde fra før, vil gjennomsnittskostnaden for den kommunale driften øke. Tilskuddssatsene til de private barnehagene vil to år i ettertid øke tilsvarende. Ettersom kommunen har så stor andel private plasser vil selv en liten endring i de kommunale kostnadene få store økonomiske følger. Øker gjennomsnittskostnaden med 3 % vil kostnadene til barnehagesektoren øke med rundt 1mill. Klarer man derimot å holde kostnaden for de nye kommunale plassene lavere enn de eksisterende, vil tilskuddssatsene til de private barnehagene gå ned. Rundt 90 % av kostnader til barnehagedrift er knyttet til personellkostnader. Bemanningstetthet og lønnsnivå er de desidert viktigste forklaringsfaktorene for kostnadsnivået. Dersom disse to faktorene holdes uendret ved en kapasitetsøkning er det ikke grunn til å tro at det vil skje store kostnadsendringer knyttet til den samlede barnehagedriften. Investering i nye barnehagebygninger Etter regelendringen fra 1. januar 2016 har det ikke lenger noen innflytelse på tilskuddssatsene for de private barnehagene at kommunen gjennomfører investeringer i barnehagebygg. Kapitaltilskuddet til private utmåles etter nasjonale satser. Satsene ligger i spennet mellom og pr heltidsplass avhengig av når bygningen ble tatt i bruk. Dersom økt kommunal kapasitet fortrenger barn fra private barnehager reduseres kommunens tilskuddsforpliktelser, ettersom oppholdstiden i de private barnehagene går ned. På den andre siden øker kommunens kapitalkostnader for nye bygg. Det kan antas at økningen vil tilsvare de nasjonale satsene med rund kr pr plass. Dersom kommunen fortrenger plasser fra private barnehager med de eldste byggene er motstykket en kostnadsreduksjon på kr pr plass. Kommunens netto kapitalutgifter vil altså øke. 15

69 Utredning framtidig barnehagestruktur i Oppdal Men dersom økt kommunal kapasitet skyldes at kommunen samlet trenger flere barnehageplasser, er det i utgangspunktet økonomisk likegyldig for kapitalelementet om utbyggingen forestås av kommunen i stedet for private. Dersom kommunen selv blir sittende med ubenyttede barnehageplasser vil kapitalkostnadene uansett påløpe. Dette til forskjell fra overkapasitet hos private; kommunen dekker kun kapitalkostnader for plasser som faktisk blir benyttet. Kapitalkostnader for ubrukte plasser veltes over på barnehageeieren. Kommunen påtar seg dermed en økonomisk risiko ved utbygging i egenregi som man slipper dersom det skjer i regi av private barnehager. Dette er en høyst relevant vurderingsfaktor fordi det er vanskelig å forutse fremtidig kapasitetsbehov. Overtakelse av private barnehager i forbindelse med oppvekstsentra De økonomiske konsekvensene ved overtakelse vil bli tilsvarende som ved etablering av nye kommunale plasser; dersom plassene som kommer til har et høyere kostnadsnivå enn gjennomsnittet av de eksisterende vil tilskuddssatsene til private barnehager øke. Med den store andelen private plasser vil selv en marginal økning få store konsekvenser. Det vil normalt være vanskeligere for en barnehage med få plasser å holde like lave gjennomsnittskostnader som en stor barnehage. De største har flere barn å dele de faste kostnadene på. Dette tilsier at det kan bli en utfordring å unngå negative økonomiske konsekvenser dersom kommunen tar over en liten privat barnehage. På den andre siden kan det tenkes at samordningen mellom skole- og barnehagedrift kan gi positive effekter. Det blir i tilfelle avgjørende for tilskuddsberegningen at dette kommer barnehagen, og ikke skolen til gode. 16

70 Høringssvar: Oppdal «Framtidig barnehagestruktur i Oppdal» Midtbygda krets, skole og barnehage er i vekst. Med nye tomtefelt, byggefelt og ny skole merker barnehagen et press på antall søkere i forhold til dagens kapasitet. Styret ved Midtbygda barnehage ønsker å utvide dagens kapasitet for å kunne sikre barnehageplass til alle barn som sokner til Midtbygda skole. Pr i dag klarer ikke barnehagen dette og det vises også til at Torshaug barnehage er full. Dette medfører at barn i kretsen må velge sentrumsbarnehager. Dette kan være uheldig for barna da de ikke blir kjent med de barna de i neste omgang skal gå på skole med. Også for å sikre videre vekst av Midtbygda skole og krets er det viktig at barnehagen har tilstrekkelig kapasitet for å sikre alle i nærmiljøet et godt og helhetlig utdanningsløp. Viser til punkt 4. i arbeidsgruppas anbefalinger. Styret ved Midtbygda barnehage er positiv til en medvirket utredning i forhold til eksisterende struktur og eierform. Barnehagens bygg eies av Oppdal kommune, men driftes privat som SA. Merknad: barnehagen har 0,8 årsverk barne og ungdomsarbeider. For styret i Midtbygda barnehage Styreleder Idunn Helland Daglig leder Johannes Goksøyr

71 Høringsuttalelse vedrørende sak om framtidig barnehagestruktur i Oppdal. Styret i Drivdalen yngre helselag Styret i Drivdalen barnehage Mars 2016