Flatanger Formannskap

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Formannskap Møtested: Sal II, Miljøbygget Dato: Tidspunkt: 16:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Olav Jørgen Bjørkås Ordfører Brit Fløan Øie sekretær

2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 22/13 RS 29/13 RS 30/13 Innhold Referatsaker Aktiv forvaltning av marine ressurser - lokalt tilpasset forvaltning Prosjektplan RS 31/13 Nærværsutvikling - 1. kvartal 2013 RS 32/13 Møteprotokoll representantskapet, RS 33/13 RS 34/13 Når det virkelig gjelder Møteprotokoll representantskapet KomRev Trøndelag IKS RS 35/13 Utsendelse etter representantskapsmøte RS 36/13 Oversendelsesbrev fra kontrollutvalgets møte PS 23/13 Omsøkt vindkraftutbygging på Innvordfjellet i regi av Zephyr AS. Evt. fornyet høringsuttalelse fra kommunen i saken. PS 24/13 Flatanger kommunes årsregnskap og årsmelding for 2012 PS 25/13 Budsjettendringer 1/2013 PS 26/13 PS 27/13 Vurdering om videre arbeid i Plan- og byggekomite knyttet til mandat gitt i sak 60/2011;" Pleie-og omsorgstun, påbygging/omgjøring", skal stilles i bero inntil videre. Kommuneplanens arealdel. Oppstart av revidering av eksisterende, samt utleggelse av planprogram for planarbeidet for offentlig ettersyn. PS 28/13 Kommunal markering av grunnlovsjubileet 2014, oppnevning av kommunal komite'. PS 29/13 PS 30/13 PS 31/13 Strategi, bruk av tildelte midler fra KRD for styrking av utviklingskapasitet Salg av aksjer i Midnor CNI AS. Aqua kompetanse Lukket

4 PS22/13Referatsaker RS29/13Aktivforvaltningavmarineressurser-lokalttilpassetforvaltning RS30/13Prosjektplan RS31/13Nærværsutvikling-1.kvartal2013 RS32/13Mçteprotokollrepresentantskapet, RS33/13Nårdetvirkeliggjelder RS34/13Mçteprotokoll representantskapetKomRevTrçndelagIKS RS35/13Utsendelseetterrepresentantskapsmçte RS36/13Oversendelsesbrevfrakontrollutvalgetsmçte

5 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Omsøkt vindkraftutbygging på Innvordfjellet i regi av Zephyr AS. Evt. fornyet høringsuttalelse fra kommunen i saken. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 23/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Flatanger kommunestyre mener at signaler og lovnader som fremkommer i erklæring om lokale ringvirkninger i forbindelse med utbygging av vindkraft på Innvordfjellet fra Zephyr av så langt i hovedsak er positive. Med dette som bakgrunn startes en prosess med å fremforhandle en endelig forpliktende kompensasjonsavtale mellom Flatanger kommune og Zephyr AS. Denne avtale legges fram for politisk behandling i kommunestyret samtidig med at kommunestyret, i egen sak, tar opp spørsmålet om en skal avgi en ny høringsuttalelse i konsesjonssaken opp til endelig avgjørelse. Begge saker fremmes samtidig for kommunestyret høsten En forutsetning for at kommunen skal inngå kontraktsforhandlinger med Zephyr AS, er at Zephyr AS gir en skriftlig garanti for at kommunen får dekt sine kostnader for innleie av konsulent-/advokatbistand i forhandlingene. Utover bistand fra ekstern konsulent/advokat gis kommunalt nedsatt forhandlingsutvalg i ansvar å føre forhandlingene.

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Vindkraft og kraftledningsprosjekter på Fosen og i Namdalen - Innvordfjellet vindkraftverk, Breivikfjellet vindkraftverk og samordnet 132 k V nettilknytning. Høring av søknader og konsekvensutredninger - Invitasjon til møte U Invitasjon til møte vedr. konsesjonssøknader på høring; Innvordfjellet vindkraftverk, Breivikfjellet vindkraftverk og samordnet 132 kv nettilknytning. S Konsesjonssøknader - vindkraft og kraftledningersprosjekter på Fosen og i Namdalen - Innvordfjellet vindkraftverk, Breivikfjellet vindkraftverk og samordnet 132 kv nettilknytning. Høring U Konsesjonssøknader - vindkraft og kraftledningersprosjekter på Fosen og i Namdalen - Innvordfjellet vindkraftverk, Breivikfjellet vindkraftverk og samordnet 132 kv nettilknytning. Høring I Høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning for Innvordfjellet vindkraftverk - Kystverkets behandling I Høring av konsekvensutredning - Breivikfjellet vindkraftverk - Kystverkets behandling I Konsesjonssøknad - søknad om konsekvensutredning for samordnet 132 kv nettilknytning av Innvordfjellet og Breiviksfjellet vindkraftverk - Kystverkets behandling I Konsesjonssøknader for Innvordfjellet vindkraftverk, Breivikfjellet vindkraftverk og samordna nettløsning. Fylkesmannens høringsuttalelse I Utbygging av vindkraft på Innvordfjellet. Ønske om ny behandling i kommunestyret S Utbygging av vindkraft på Innvordfjellet. Ønske om ny behandling i kommunestyret. Norges vassdrags- og energidirektorat Varaordfører Tove Hasfjord Aagård m.fl. Norges vassdrags- og energidirektorat m.fl. Kystverket, Midt-Norge Kystverket, Midt-Norge Kystverket, Midt-Norge Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Zephyr

7 I Innvordfjellet vindkraftverk - Zephyrs merknader til innkomne høringsuttalelser X Særutskrift - Utbygging av vindkraft på Innvordfjellet. Ønske om ny behandling i kommunestyret. U Utbygging av vindkraft på Innvordfjellet. Ønske om ny behandling i kommunestyret. X Særutskrift - Utbygging av vindkraft på Innvordfjellet. Ønske om ny behandling i kommunestyret. S Konsesjonssøkt vindkraftutbygging på Innvordfjellet i regi av Zephyr AS. Evt. ny uttalelse i saken. I Innspill i.f.m. utbygging av vindkraft i Flatanger U Konsesjonssøkt vindkraftutbygging på Innvordfjellet i regi av Zephyr AS. ny uttalelse i saken. X Synliggjøring og konkretisering av effekten av vindkraftetablering på Innvordfjellet i regi av Zephyr as U Konkretisering av effektene av en evt. vindkraftetablering på Innvordfjellet i regi av Zephyr AS U Synliggjøring av effektene ved en evt. vinkraftetablering på Innvordfjellet i regi av Zephyr AS Norges vassdrags- og energidirektorat Zephyr AS Alf Jørgen Geving Zephyr AS m.fl. Rune Strøm Zephyr AS Zephyr AS S Omsøkt vindkraftutbygging på Innvordfjellet i regi av Zephyr AS. Evt. fornyet høringsuttalelse fra kommunen i saken. I Vestlandsforskningsrapport Vestlandsforskning I Askrapport Ask rådgivning I Utbyggingsavtale Austri Rasskiftet DA Austri Rasskiftet DA, Trysil kommune, Åmot kommune I Innvordfjellet - erklæring Rommetveit Olav (Zephyr) I SV: Innvordfjellet - erklæring Rommetveit Olav (Zephyr) Vedlegg 1 Utbygging av vindkraft på Innvordfjjellet. Ønske om ny behandling i kommunestyret. 2 Innspill i.f.m. utbygging av vindkraft i Flatanger 3 Utbyggingsavtale Austri Rasskiftet DA 4 Vestlandsforskningsrapport 5 Askrapport 6 Synliggjøring av effektene ved en evt. vinkraftetablering på Innvordfjellet i regi av Zephyr AS 7 Erklæring Innvordfjellet Vindkraft SV: Innvordfjellet - erklæring

8 Saksopplysninger I forbindelse med høringssak; Konsesjonsøknader vindkraft og kraftledningsprosjekter på Innvordfjellet mv avga kommunestyret den i sak 62/10 følgende høringsuttalelse: Flatanger kommune har følgende merknader til konsesjonssøknad for etablering av Innvordfjellet vindkraftverk fra Zephyr AS av og konsesjonssøknad for samlet nettløsning for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk på Nord-Fosen fra NTE, SAE Vind, TrønderEnergi og Zephyr av september 2010: - Visualisering i planområdet er for dårlig og mangelfullt framstilt i konsesjonssøknaden. Dette spesielt med hensyn til at det skal bygges veier og etableres kranoppstillingsplasser i delvis et svært krevende og kupert terreng. Dette er spesielt etterspurt i kommunestyrevedtak PS 14/08. Videre bør behovet for å etablere en anleggsvei ved Brennaskardet underlegges en nærmere vurdering. Her anses som terrenget spesielt krevende. - I og med at utbygging og drift av planområdet kan medføre fare for forurensning av vannforekomster, og da også reservedrikkevannskilden Innvordvatnet, bør utbygger bidra til at det etableres sikker vannforsyning til Utvorda-området for eksempel gjennom grunnvannsforskyning. Dette bør inngå som en forutsetning ved en evt. imøtekommelse av konsesjonssøknad. - Flatanger kommune er og har vært svært opptatt av de negative konsekvenser en vindkraftetablering kan gi på naturmiljøet, friluftslivet og den totale samfunnsutvikling. I konsekvensutredningen til Sørmarkfjellet vindkraftverk ble dette tema vurdert isolert opp mot denne aktuelle etablering. Det samme er tilfellet i denne sak, altså en isolert vurdering opp mot en evt. etablering på Innvordfjellet. Skulle begge vindkraftverkene bli etablert (NVE har allerede innvilget konsesjon på Sørmarkfjellet) er det for lokalsamfunnet sum-virkningen som er interessant. Konsesjonssøker bør ut fra dette pålegges en utredning som analyserer totale virkninger gjennom etablering av to vindkraftverk på to ulike områder i samme kommune innenfor områdene; Landskap, friluftsliv, naturmiljø, reiseliv og turisme og samfunnsmessige virkninger gjennom at en kan påregne utbygging av to vindkreftverk i samme tidsrom. Alternativt er at videre konsesjonsbehandling i denne sak legges i bero til endelig avgjørelse i klagebehandlingen foreligger på Sørmarkfjellet. I tilfelle kommunestyrets klage vedr. Sørmarkfjellet blir tatt til følge, kan søknaden fremmes på nytt i sin nåværende form, og da etter at øvrige merknader til denne sak er fulgt opp. - Mer klargjøring m.h.t. samfunnsmessige konsekvenser spesielt rettet mot infrastrukturtiltak, for eksempel - vil utbygger på egen regi stå for etablering av dypvannskaianlegg på Utvorda. (Kommunen har kun lagt til rette for dette gjennom reguleringsplan, men innehar pr. d.d. ingen konkrete planer om realisering slik det antydes i konsesjonssøknad for Innvordfjellet vindkraftverk.) - Enkelte mølleinnplasseringer i randsonene av planområdet vil etter framlagte visualiseringer påvirke landskapsbildet sterkt over store områder. I en evt. påfølgende planprosess der selve utbyggingen skal detaljplanlegges, må det som en betingelse i evt. konsesjonsvedtak settes et krav til at kommunen og nærliggende grunneiere får komme med innspill m.h.t. valg av møllestørrelse og detaljplassering. - Ut fra ønsket om å unngå mest mulig naturinngrep i nye naturområder, og kollisjon med viktige naturmiljøverdier, anbefales systemløsning 1 eller 2 med alternativ 2-II eller 2f når det gjelder linjeframføring til en evt. etablering av vindkraft på Innvordfjellet. Før endelig valg tas ønskes likevel en ny og forbedret vurdering på framføring av 132kV helt fram til Lauvsnes dette for å sikre en bedre og mer stabil strømforskyning for

9 Flatanger som helhet. Erfaringer med eksisterende 22 kv fra Sitter til Lauvsnes så langt er at denne ikke gir leveringssikkerhet på en tilfredsstillende måte. Ut fra dette, og med bakgrunn i de konsekvensutredninger som foreligger jfr. overfornevnte punkt, vil ikke Flatanger kommune anbefale at konsesjonssøknaden om etablering av vindkraftverk på Innvordfjellet imøtekommes på nåværende tidspunkt. Med utgangspunkt i en orientering fra representant fra Zephyr AS i et formannskapsmøte den , med påfølgende skriftlige henvendelse til kommunen av , ble saken på nytt fremmet for kommunestyret i sak 53/12 den Her ble det fattet følgende uttalelse: Saken utsettes til første kommunestyremøte i I ny politisk behandling i kommunestyret den , sak 2/13, ble følgende vedtak fattet: Flatanger kommune skal igangsette et arbeid med å synliggjøre effektene av hva ei vindkraftetablering på Innvordfjellet kan bety for kommunen, gjennom dialog med Zephyr. Kommunens forhandlingsutvalg i vindkraftsaker gis i oppgave å gjennomføre dette, og Flatanger kommunes endelige uttalelse i konsesjonssaken på Innvordfjellet vindkraftverk tas opp til politisk behandling før sommerferien. Følgende tema må belyses i arbeidet: - Kommuneøkonomi - Infrastruktur som vei, kai og vannforsyning. - Betydningen for grunneiere og lokalt næringsliv. - Miljø. - Avbøtende tiltak. ( I samme møte var også prosjektleder i Zephyr AS, Tor Ottar Karlsen, og orienterte om prosjektet.) Den avholdte representanter i det nedsatte forhandlingsutvalg (Arne Skorstad, Ordfører, Teknisk Sjef og Rådmann) et møte der en punktvis gikk igjennom mandat i siste kommunestyrevedtak, og ut fra dette utformet kravspesifikasjon på forhold som burde belyses. Samtidig ble det besluttet å avholde møte med Zephyr AS for å gi potensiell utbygger utfordring på å gi tilsvar på en rekke forhold som ligger i kommunestyrets vedtak av Den møte deler av nedsatte forhandlingsutvalg (ordfører og rådmann) følgende representanter for Zephyr AS: - Styreleder Olav Rommetveit - Prosjektleder Tor Ottar Karlsen. I møtet fikk Zephyr AS overlevert et brev (datert og følger vedlagt) som en oppsummering på punkter forhandlingsutvalget ønsket svar på. ( I dette brev henvises det til bl.a. ordlyd i nylig inngått avtale mellom Austri Rasskiftet DA og kommunene Trysil og Åmot. Kopi av denne avtale følger vedlagt.) Med utgangspunkt i forhandlingsutvalgets innspill, har Zepyr AS kommet med en erklæring av , samt presisering i mail av (følger vedlagt).

10 Deler av forhandlingsutvalget har også søkt etter forskningsrapporter m.v. som kan belyse saken med utgangspunkt i kommunestyrets gitte mandat. Vedlagt saken følger derfor utdrag av/konklusjoner fra følgende rapporter: - Vestlandsforskningsrapport nr. 1/2009 Vindkraft, reiseliv og miljø en konfliktanalyse. - Ask-rapport Regionale og lokale ringvirkninger av vindkraftutbygging Status på konsesjonssaken pr. d.d.: NVE (som behandler konsesjon) opplyser at realitetsbehandling av konsesjonssøknaden ligger i bero inntil det er falt endelig avgjørelser på påklagede vindkraftutbygginger på Fosen inkl. Sørmarkfjellet i ORD. Denne avgjørelsen forventes å skje før kommende stortingsvalg. NVE opplyser også at de er åpen for å ta imot nye uttalelser i saken (dvs. Innvordfjellet) helt fram til en starter realitetsbehandling av konsesjonsspørsmålet. Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak i sak 2/13 (gjengitt ovenfor), og saksopplysninger som fremkommer i denne sak inkl. i vedlegg, skal kommunestyret nå vurdere om en skal avgi ny høringsuttalelse i saken. Vurdering I og med at rådmannen nå går ut ifra at kommunestyrets representanter, etter forutgående behandlinger og temapresentasjon i kommunestyret, kjenner forhold knyttet til opprinnelig konsesjonssøknad fra Zephyr AS godt, velger en ut fra også å begrense dokumentmengde i saken, å ikke legge fram saksdokumenter knyttet til tidligere høring av konsesjonssaken som trykte vedlegg denne sak. Kommunestyrets uttalelse i saken er imidlertid gjengitt ovenfor, sak 62/10. Ønskes likevel dette, kan dokumentene fås ved henvendelse til servicekontor, samt at en finner alle dokumenter knyttet til konsesjonssøknaden på NVE s nettside under vindkraftsøknader under konsesjonsbehandling. Hovedkonklusjoner og vurderinger med utgangspunkt i kommunestyrets gitte mandat (For detaljert gjennomgang henvises til gitte erklæring fra Zephyr AS av inkl. presisering gitt i mail av , samt konklusjoner i Ask-rapport og Vestlandsforskningsrapport. Alt følger vedlagt.) Kommuneøkonomi: - Ut fra erfaringer fra andre prosjekt, antydes en samlet eiendomsskattetakst på anlegget på ca kr. 1 milliard. i de 10 første driftsår, og ca kr i påfølgende 10 år etter nytaksering. Kommunestyret kan vedta eiendomskattetaks fra 2 til 7 promille. Alt etter skattesats vil kommunens årlige eiendomsskatteinntekter fra vindparken da utgjøre fra kr. 2 7 mill i de første 10 driftsår og kr. 1,25 4,375 den neste påfølgende 10 driftsår. (Merk at alle verdier er anslag, og vil til slutt avhenge av kommunens egen taksering.) - Det som en i tillegg har oppnådd, er at Zephyr, er villig til å godta en sikringsbestemmelse på kommunens inntekter i tilfelle eiendomsskattereglene endres eller helt bortfaller. - Zephyr er ikke villig til å betale frivillig eiendomsskatt.

11 - Videre vil Zepyr kompensere kommunale utgifter i henhold til kommunens gebyrregulativ og i henhold til bestemmelsene i plan-og bygningslov. I tillegg viser Zephyr bl.a. til at en kan være villig til å legge sin interne driftsorganisasjon for prosjektet i Flatanger kommune, samt være villig til å støtte reiseliv, kulturliv og barne- og ungdomsarbeide. Rådmannen vil her bemerke viktigheten av at Zephyr godtar at det inngås avtale om en sikringsbestemmelse i tilfelle at lov- og regelverket vedr. eiendomskatt endres/faller bort. Det finnes mange eksempler på rundt om i landet der vertskommunen ikke har fått avtalefestet dette med vindkraftselskapene. Rådmannen registrer videre at Zephyr henviser til at kompensasjon til kommune for saksbehandling og medgått tid ellers i vindkraftsaksbehandlingen blir godtgjort ut fra plan- og bygningslovens (PBL) bestemmelser, samt at en må komme tilbake til om en er villig til å betale konsulent under inngåelse av avtale under. Rådmannen drar i tvil om det her er riktig å benytte regelverket til PBL, og likestille utbyggingsavtale knyttet til vindkraftanlegget med en kompensasjonsavtale mellom kommune og utbygger. Det som er vanlig er at utbygger kompenserer vertskommune med et betydelig kronebeløp sett i forhold til medgått til og innsatt ressurser fra kommunens side etter nærmere avtale. Dette er forhold en må komme tilbake til i en evt. videre prosess. Infrastruktur som vei, kai og vannforskyning: - Under ellers like forhold kan Zephyr prioritere felles investering i ny vei mellom Lauvsnes og Sitter. (En rekke forutsetninger ligger til grunn) - I utgangspunktet har Zephyr lagt opp til at vindturbinene tas på land på ny kai ved Utvorda. Zephyr planlegger å bygge kaia, og kaia vil vederlagsfritt tilfalle kommunen etter utbygging under nærmere gitte forutsetninger. - Restkapasitet på fiberbredbåndtilknytning skal gjøre tilgjengelig for lokalbefolkningen. - Zephyr vil sannsynligvis anlegge brakkerigg. Etterbruk vil gjennom forhandlinger avklares med kommune. - Hvis etableringen medfører ulemper mht vannforskyning, vil dette kompenseres. Rådmannen konstaterer at innspill gitt fra Zephyr i denne omgang helt klart vil kunne gi betydelige positive ringvirkninger, men at erklæringen er lite forpliktende og konkret. Betydning for grunneiere og lokalt næringsliv: - Økonomisk kompensasjon for grunneiere i størrelsesorden kr pr. vindturbin. - Konkretisering av antall arbeidsplasser i driftsfasen på 6-8 årsverk. - Vil legge et løp som muliggjør og sikrer størst mulig lokal deltakelse i annleggsfase og driftsfase bla gjennom informasjonsmøter/leverandørseminar i samarbeid med lokale næringsorganisasjoner. - Zephyr vil engasjere seg lokalt i aktuelle næringsfora. - I tillegg viser Zephyr bl.a. til at en kan være villig til å legge sin interne driftsorganisasjon for prosjektet i Flatanger kommune, samt være villig til å støtte reiseliv, kulturliv og barne- og ungdomsarbeide. - Verken Vestlandsforskning eller ASK-rapporten kan gi tydelige konklusjoner m.h.t innvirkning på reiseliv/turisme ved vindkraftetableringer. (Deler av reiselivet kan oppleve vekst, mens andre deler muligens reduksjon) Rådmannen registrerer ønsket om å skape mest mulig lokale ringvirkninger, samt konstaterer at grunneiere blir tilført betydelige økonomiske kompensasjoner. Viser også her til innspill gitt i brev fra Flatanger Bondelag av , som er vedlagt saken.

12 Miljø: - Henviser til opplisting i punkt 9. i erklæring fra Zephyr. - Konsekvensutredningen konkluderer med at konsekvensene for naturtyper, flora og vegetasjon er gjennomgående små, men at samlet sett vurderes konsekvensene for faunaen å bli store negative, der særlig hekkeplass for kongeørn og to faste hubrolokaliteter like ved vindkraftverket er utslagsgivende for konsekvensgraden. - Må påregne negativ påvirkning på miljøverdier inkl. rødlistearter. - Et vil bli lagt vekt på å begrense visuell påvirkning av nærområdene ved endelig utforming av vindkraftanlegget. - Ny teknologi eliminerer faren for ising og iskast fra rotorbladene. - ASK- rapporten viser til eksempler på en klar økning i friluftslivet i vindparker, forutsatt tilrettelegging. Rådmannen konstaterer at viktige miljøverdier blir berørt ved en utbygging av Innvordfjellet, på lik linje med uansett hvor en geografisk plasserer et større vindkraftanlegg. Avbøtende tiltak: - Henviser til opplysninger gitt i foregående punkt. - Vil legge til rette for at området (Innvordfjellet) kan bli tilgjengelig friluftsområde, samt legge til rette for fasiliteter på fjellet som gjør området mer attraktivt som friluftsområde, forutsatt at grunneiere konsesjonsmyndighet mv godtar dette. - Signaliserer videre at en i forbindelse med avtaleinngåelse med kommunen kan åpne for ytterligere avbøtende tiltak. Hovedvurdering: Som kjent, er kommunen medlem av interesseorg. Landsforeningen for Norske Vindkraftkommuner (LNVK.) Her får vi jevnlig faglig påfyll og råd bl.a. i forbindelse med inngåelse av kompensasjonsavtaler mellom kommune og utbygger. Et av de klareste råd vi har fått er at den beste tiden for å kunne fremforhandle gode avtaler mellom kommune og utbygger er i perioden før kommunen avgir uttalelse i konsesjonssaken. Et annet klart råd er at kommunene bør knytte til seg konsulent-/advokatbistand i denne prosessen, som gis oppdrag å aktivt bistå i forhandlingene, og at det bør være et naturlig krav at potensiell utbygger dekker kostnadene til dette. Kommunen har allerede avgitt negativt ladet uttalelse m.h.t. konsesjonsspørsmålet i sak 62/10. Når nå kommunen vurderer om en skal avgi ny uttalelse i saken som kan bli mer positiv sett med konsesjonssøkers øyne, bør kommunestyret vurdere om en vil benytte denne tidsepoke godt. Med bl.a. utgangspunkt i lovnader og signaler som ligger i framlagte erklæring fra Zephyr AS av , samt konklusjoner trukket i vedlagte rapporter, mener rådmannen at vi nå besitter ny kunnskap og sterkere signaler på lokalsamfunnsmessige positive ringvirkninger av en vindkraftetablering på Innvordfjellet. Ikke minst fremheves her lovnaden om at det kan kontraktfestes en sikringsbestemmelse i forbindelse med eventuell endring av eiendomskatt lov- og regelverk. Ut fra dette konkluderer rådmannen i tråd med framlagte innstilling. Rune Strøm Rådmann

13 Til Flatanger kommune 7770 Flatanger Deres ref.: Deres brev: Vår ref: tok Dato: Utbygging av vindkraft på Innvordf,jellet. Ønske om ny behandling i kommunestyret. Jeg viser til hyggelig møte i Flatanger kommune den Jeg takker for anledningen til å redegjøre for Zephyr og Vard2r i møte med politisk og administrativ ledelse i Flatanger kommune. Som ny prosjektutvikler etter Kristin Ankile var det verdifullt å møte kommunens representanter. La meg for ordens skyld kort redegjøre for de spørsmålsstillingene som ble behandlet i vårt møte. Utgangspunktet for vår konsesjonssøknad av mai 2010, er å bygge ut 115 MW. Dette er justert opp fra vår første kontakt med området, hvor vi i meldinga av mars 2007 til NVE, antydet en utbygging på 90 MW. Størrelsen på den totale utbygging på Innvordfiellet vil være avhengig av hvilken turbintype som vil være optimal sett i forhold til energiproduksjon, transport, støyforhold osv. Som følge av våre intensjoner om å bygge 115 MW, vil størrelsen på området, turbinstørrelse og total investering være avgjørende for plassering av turbiner og slik sett også påvirke i hvilken grad dette vil gi innsyn fra ulike områder av kommunen. Slik visualiseringa er lagt fram i konsesjonssøknaden, bygger det på de da beste beregninger av vindforhold og effektkurve. Mye tyder imidlertid på at bruk av 3,6MW turbiner som er benyttet i visualiseringa av vindparken, i dag synes lite sannsynlig. Vi finner imidlertid ikke grunn til å foreta en ny visualisering på nåværende tidspunkt. Nye, mindre turbiner vil sannsynligvis kunne flyttes noe lenger inn i området og dessuten være mindre ruvende i miljøet. Zephyr er kjent med at det kan innebære ulemper for vannforsyningen ved en utbygging som omsøkt. La det være helt klart at en utbygging i Zephyr regi vil ta ansvar for en sikker vannforsyning til kommunens innbyggere. Zephyr er opptatt av å finne den beste løsningen for vårt selskap og for Glengsgata 19 Telefon Faks Org. nr Sarpsborg NO MVA Side I av 3

14 4zephyr kommunen med hensyn til nødvendig kaianlegg for å ta i mot vindturbiner fra sjøen. For å finne optimal løsning betinger dette tett dialog med kommunen. På samme måte vil anlegg av veier måtte skje i tett dialog med kommunen for om mulig å gjennomføre anlegg som også vil kunne tjene kommunens innbyggere på lang sikt. Vi er i disse dager orientert om at NTE har prioritert linjeføringer på nytt. I ekspedisjon fra NTE til Zephyr av 19. juni heter det blant annet: "På grunn av usikre grunnforhold der linjene inn til Namsos går i dag vil NTE Nett AS forsere bygging av en ny linje fra Skage (Statnett) til Spillum og plassere en ny transformatorstasjon på Spillum. Denne nye linjen og transformatorstasjonen inngår som en del av alt. 1 i omsøkt konsesjonssøknad. NTE vil derfor sende en tilleggsøknad til NVE og redegjøre for ønsket forsering og konsekvenser for gjeldende søknad.. Tiltaket innebærer bygging av en ny linje fra Skage til Spillum. Linjen bygges for 132 kv, men driftes på 66 kv Tiltaket innebærer etablering av Spillurn transformatorstasjon på stedet der det er konsesjonssøkt i alt. 1 i foreliggende konsesjonssøknad. Stasjonen er tenkt bygget for 66 kv, men med plass og forberedt for 132 kv som i foreliggende konsesjonssøknad Vi vurderer noen endrede trasevalg for den nye linjen mellom Spillum og Namsen på grunn av høringsuttalelser til eksisterende søknad Vi utarbeider en ny konsesjonssøknad som henviser til den eksisterende og begrunner behovet for forsering og konsekvenser for gjeldende konsesjonssøknad" Dette gjør at det nå synes enklere å finne en god løsning for å knytte vindparken på Innvordfjellet til et overordnet linjenett. Som kommunen er kjent med vil en utbygging av vindkraft på Innvordfjellet innebære store infrastrukturinvesteringer. Herunder også nødvendig bredbåndstilknytning i vindparken. I den grad kommunens øvrige befolkning vil kunne ha nytte av våre investeringer er vi åpne for å diskutere et spleiselag med kommunen for at flest mulig skal få tilgang til bredbåndsnettet. Med disse nye opplysninger tillater vi oss å be om at denne redegjørelsen legges frem for kommunestyret på nytt, sett i forhold til at vår konsesjonssøknad fortsatt er under behandling i NVE. Glengsgata 19 Telefon Faks Org. nr Sarpsborg NO MVA Side 2 av 3

15 )z e p hyr Jeg gjør for ordens skyld også oppmerksom på at vi i løpet av nærmeste fremtid vil demontere vindrnålemasta som står på Innvordfjellet. Vi antar at vi har tilstrekkelige vindmålinger for å kunne treffe en eventuell utbygging - og investeringsbeslutning. Med kilsen -(k or Ottr Karlsen prosjektutvikler Glengsgata 19 Telefon Faks Org. nr Sarpsborg NO MVA Side 3 av 3

16 Flatanger Bondelag V/Alf Jørgen Geving 7777 Nord-Statland 6. februar Flatanger Kommune 7770 Flatanger Innspill i forbindelse med utbygging av vindkraft i Flatanger. Flatanger Bondelag har i sitt årsmøte i november 2012 gjort vedtak om å arbeide for å få til utbygging av vindkraft i vår kommune. Det er pr. i dag planlagt og søkt konsesjon for utbygging av vindpark på Sørmarkfjellet og på Innvordfjellet. Vi mener ei utbygging av vindkraft vil ha stor positiv innvirkning i kommunen. Det er snakk om store investeringer og store anleggsarbeider som vil gi stor aktivitet i anleggsperioden. Dette vil kunne gi store ringvirkninger for lokalt næringsliv. Også etter utbygginga er ferdig vil vindparkene gi muligheter for lokalt næringsliv til å ta del i verdiskapinga gjennom ulik tjenesteyting. Ei utbygging har også potensiale til å utløse andre investeringer lokalt. Vi ser for oss utbygging av veier, kaianlegg og også utbygging av høyhastighets fibernett. Dette er investeringer som vil være verdifulle for lokalsamfunnet i framtida og som vi ser det kan være vanskelig å få gjennomført på annen måte. Vindparkene vil gi kommunen store direkte inntekter i driftsperioden. I tillegg vil også berørte grunneiere få årlig leie fra vindparkene. Dette kan gi grunneierne mulighet til å styrke egen næring gjennom blant annet å gi grunnlag for finansiering av utbygging på gårdsbruk. Vi ser også for oss at lokale gårdbrukere vil kunne få inntekter fra ulik tjenesteyting. Dette kan være brøyting, tilsyn, vedlikehold og lignende. Vi har stor tro på at aktiviteten rundt anlegg og drift av vindparkene kan gi positive ringvirkninger for annet næringsliv i området.

17 Vi oppfordrer Flatanger kommune om å gå i aktiv dialog med aktuelle utbyggere for å finne gode, framtidsretta løsninger og å legge til rette for at ei utbygging kan komme raskt i gang. For Flatanger Bondelag Alf Jørgen Geving

18 Fremforhandlet avtaleforslag AVTALE mellom AUSTRI Raskiftet DA og TRYSIL KOMMUNE og ÅMOT KOMMUNE SAMARBEID VED EVT. UTBYGGING AV RASKIFTET VINDKRAFTVERK Innlednin bak runn o forutsetnin er Mellom Austri Raskiftet DA (Austri), Trysil kommune (TK) og Åmot kommune (ÅK) er det fremforhandlet en avtale for eventuell utbygging og drift av Raskiftet vindkraftverk. Austri har siden 2010 arbeidet med å utvikle vindkraftprosjektet på vestsiden av Osensjøen i Trysil og Åmot kommuner, og søkte konsesjon i september Etablering av Raskiftet vindkraftverk innebærer at areal og naturressurser i Trysil og Åmot kommuner benyttes for vindkraftproduksjon. De lokale naturressurser som tas i bruk, bidrar til den verdiskapning vindkraftverket vil gi opphav til. Samtidig er vindkraftverket et inngrep med konsekvenser for natur og berørte lokalsamfunn. Partene har med denne bakgrunn funnet det hensiktsmessig å formalisere rammene ved en eventuell utbygging og drift av Raskiftet vindkraftverk i en avtale. Avtalen skal sikre et godt samarbeid og forutsigbarhet for både kostnader og ytelser for utbygger og vertskommunene. Avtalen skal bidra til å redusere og kompensere for de negative konsekvenser som berører lokalsamfunnet ved etablering og drift av vindkraft. Det er en forutsetning for avtalens ikrafttredelse at konsesjon blir gitt og at positivt utbyggingsvedtak fattes, med unntak av avtalens pkt. 3a. Denne avtalen begrenser ikke TK eller ÅK sin myndighet/rettigheter bygningsloven og/eller andre offentligrettslige regler. etter plan- og 1

19 Fremforhandlet avtaleforslag 1. Lokal kompetanseutvikling a) Austri forventer etablering av 5-7 årsverk direkte knyttet til Raskiftet vindkraftverk i driftsfasen. Austri vil bygge opp et kompetansemiljø rundt drift av vindkraftanlegget, og dette legges i nærhet av vindkraftverket. Austri Raskiftet DA er opprettet for realisering av prosjektet, og selskapet vil få forretningsadresse i Trysil eller Åmot kommune. b) Det er ønsketig at driftspersonell mest mulig rekrutteres lokalt. Austri vil jobbe sammen med kommunene og det lokale næringslivet for å legge til rette for både lokal kompetanseutvikling og rekruttering. 2. Lokale leverandører a) Austri og TK/ÅK skal i samarbeid arbeide med mobilisering og informasjon til lokalt næringsliv, slik at dette er forberedt og best mulig rustet til å posisjonere seg for tjenesteleveranser i forbindelse med en utbygging. Dette skal gjøres gjennom følgende: i. Arrangere leverandørkonferanser lokalt i kommunene Sørge for god informasjon lokalt om gangen i anskaffelsesprosessen b) Austri vil tilrettelegge utbygging og drift av vindkraftverket slik at også lokale leverandører skal kunne konkurrere om oppdrag i tilknytning til parken. Det skal blant annet gjøres ved å dele opp leveransene slik at mindre selskaper kan være med å konkurrere om oppdrag for deler av utbyggingen. c) Austri skal så snart konsesjonsspørsmålet er avklart definere behov og gå ut med anbud rettet mot lokale tilbydere av tjenester innenfor overnatting og bevertning slik at lokale aktører er i stand til å gjøre nødvendige forberedelser og investeringer. 3. Kostnadsdekning a) Austri har søkt konsesjon etter energiloven, og vil søke dispensasjon etter gjeldende arealplaner. Under planleggings-/søknadsstadiet er Austri derfor tjent med at TK/ÅK kan frigjøre kapasitet og styrke sin planleggingsfunksjon. Som kostnadsdekning i forhold til planbehandlingen i denne perioden yter utbygger et tilskudd som disponeres av TK/ÅK i fellesskap, på kr/år i en 4 års periode, fra og med Beløpet for 2012 betales senest 14 dager etter signering av denne avtalen. Videre utbetales beløpet 1. januar påfølgende 3 år. 4. Avbøtende tiltak a) Som avbøtende tiltak for friluftslivet vil Austri legge til rette for at området kan bli et tilgjengelig friluftslivsområde. For å gjøre området mer tilgjengelig for friluftslivet forplikter Austri seg til en intensjon om at adkomstveier og veier i anlegget er åpent for allmennheten og at veier ikke er låst med bom eller belagt med bomavgift. Dette punktet må avstemmes med konsesjonsvilkårene og avklares og avtalefestes med rettighetshavere/grunneiere. Austri er ikke forpliktet til å holde veinettet brøytet på vinterstid. Vinterbrøyting må avklares med grunneierne og konsesjonsmyndighetene. 2

20 Fremforhandlet avtaleforslag b) Det er utbyggers ansvar å igangsette og finansiere avbøtende ti4tak i selve utbyggingsområdet pålagt av NVE i konsesjonsvedtaket. 5. Kompensasjon til vertskommunene Et vindkraftverk vil medføre konsekvenser for vertskommuner og Vindkraftverket vil legge beslag på areal og berøre viktige naturverdier i Osen-området. Anlegget blir synlig fra boligområder, hytteområder, Osensjøen og campingplasser, og berører dermed allmenhetens bruks- og opplevelsesverdi og annen næringsvirksomhet i området, nå og fremtiden. Det er derfor enighet om at tiltakshaver skal kompensere TK/ÅK for ulemper og sette ÅK /TK i stand til å iverksette avbøtende tiltak i vindkraftverkets influensområde, og da særlig i lokalmiljøet rundt Osensjøen. Det er enighet om følgende: a) Austri skal så lenge anlegget er i drift betale samlede ytelser til TK/ÅK på 10 millioner kroner pr år, indeksregulert, fratrukket innbetaling av kommunal eiendomsskatt og eventuelt andre betalte ytelser til avbøtende tiltak initiert av TK/ÅK. b) Ytelsen beskrevet i punkt 5 a) er basert på en utbygging på 100 Megawatt (MW) installert effekt. Om utbyggingen endres i omfang, skal den årlige ytelsen reduseres/økes forholdsmessig med reduksjonen/økningen i faktisk installert effekt (Megawatt). TK/ÅK disponerer ytelsene fullt ut, og vurderer behovet for å finansiere tiltak rettet mot de berørte lokalsamfunn. Ved forespørsel fra Austri, plikter TK/ÅK å opplyse om hvordan utbetalinger til slike tiltak er disponert. Første gangs innbetaling av ytelser, utover kommunal eiendomsskatt, skal skje fra og med anleggets første hele driftsår. «Helt driftsår» defineres ved at anlegget, fullt utbygd, må være satt i ordinær kommersiell drift innen 31. mars. 6. Anleggsfase og Etterbruk Ved planlegging og utbygging vil Austri etterstrebe en best mulig etterbruk av de anlegg og innretninger som er nødvendig i anleggs- og driftstiden. Det er enighet om følgende: 6.1 Serviceb o driftsrelaterte b nin er a) Austri skal etablere servicebygg med lokalisering i nærheten av anlegget som kan fylle funksjoner som møterom og infosenter til bruk også for TK/ÅK. b) Ved planlegging av driftsrelaterte bygninger i tilknytning til anlegget, skal Austri rådføre seg med TK/ÅK slik at eventuelle andre bruksbehov kan avdekkes og vurderes. 6.2 Veier a) Nødvendige anleggsveier planlegges i samarbeid med TK/ÅK og rettighetshavere. b) TK/ÅK skal til enhver tid ha rett til adkomst i Anlegget og eventuelle adkomstveier. Kommunenes rett etter dette punkt må avklares med grunneier og skal utøves slik at den blir til minst mulig ulempe for grunneier og ordinær drift av anlegget. 6.3 Overskuddsmasse 3

21 Fremforhandlet avtaleforslag a) TK/ÅK gis rett til vederlagsfri bruk av overskuddsmasser etter nærmere avtale mellom partene og etter nødvendig godkjenning av NVE. 6.4 Miljø a) Austri forplikter seg til å innrette anleggsarbeidet på en slik måte at dette minimerer støy og forurensing i lokalmiljøet. NVE vil gjennom konsesjonsvilkårene kreve seg forelagt en miljøplan som skal godkjennes. Denne skal også oversendes TK/ÅK. b) Austri forplikter seg til å anskaffe teknologi som minimerer lysforurensing fra anleggets hinderlys. 7. Indeksering a) Betalingene skal gjøres om til løpende pengeverdi. Alle priser, tilskudd, beløp mv. gjengitt her er i reelle (faste) 2012-kroner. Omregning av nominelle fremtidige beløp til 2012-kroner gjøres på basis av utviklingen i KPI (årsgjennomsnitt). 8. Forlengelse og overdragelse av avtalen Etablering av et vindkraftverk skjer med lang tidshorisont, og det må påregnes at konsesjonen fornyes etter 25 år. Det er derfor enighet om følgende: a) Ved fornyet konsesjon forplikter Austri seg til å fortsette tilrettelegging for utvikling av lokal kompetanse og lokale leverandører. b) Ved fornyet konsesjon forplikter partene seg til å fremforhandle ny avtale. Avtalens elementer skal videreføres, men tilpasses den nye konsesjonen og datidens kraftmarked. c) Austri eller dets rettsetterfølgere kan ikke overdra hele eller deler av vindkraftanlegget med mindre ny eier trer inn i nærværende avtale. 9. Tvister Oppstår det tvist mellom partene om tolkning av denne avtalen eller om dens gjennomføring og alt som følger av det, skal tvisten, dersom en av partene ikke krever den brakt inn for de alminnelige domstoler, avgjøres med endelig virkning av en voldgiftsrett bestående av tre medlemmer, i medhold av bestemmelsene i Lov om voldgift av 14. mai 2004 nr. 25. Voldgiftsrettens formann skal være jurist i dømmende stilling og oppnevnes av sorenskriveren i Sør-Østerdal. De to øvrige oppnevnes av partene, en av hver part. sted, dato. Austri Raskiftet DA Trysil kommune Åmot kommune (styreleder) (ordfører) (ordfører) 4

22 WESTERN NORWAY RESEARCH INSTITUTE VESTLANDSFO Vestlandsforskingsrapport nr Vestlandsforsking, Pb 163, 6851 Sogndal - Tlf.: Faks:

23 - ndr 1 /2 O 1 ^, side 65 Tabell 6 Oppsummering omkring forslag til håndtering av konflikter mellom reiseliv og vindkraft Konflikttype: Ideelle Potensielle Materielle: ekskludere Materielle: justere Materielle: inkludere Samlet konklusjon Prosjektnivk Bedrift og kommune Tiltak innen vindkraft Tiltak innen reiseliv Ekskludere vindkraft Endre lokalisering Unngå lokalisering i særlig verdifulle landskap/områder Ekskludere vindkraft Føre landskapet tilbake til opprinnelig tilstand etter avsluttet drift Endre lokalisering (viktigst), dimensjonering og utforming av anlegg Direkte: Ta i bruk selve vindkraftanlegget i reiselivet Endre innhold i brandingen av reiselivet Kartlegge potensielle reiselivsressurser Endre kundesegment Endre lokalisering av anlegg Endre bruken av området Gjøre undersøkelser av langtidseffekter på reiselivet av vindkraft Indirekte: Ta i bruk infrastruktur (veier) knyttet til vindkraften Strategisk nivå: Region og nasjon Endre nasjonal branding av reiselivet? Utrede mulige sumvirkninger av vindkraftutbygging i forhold til reiselivet Utvikle en metode for håndtering av de samme sumvirkningene Må supplere dagens statlige retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk og dagens (varierende) praksis med fylkesdelplaner for vindkraft I figuren under har vi oppsummert hvor vi mener fokuset i dag er i debatten omkring vindkraft og reiseliv. Poenget her er at det er et todelt fokus. På den ene siden er det utviklet et formalisert beslutningssystem som omfatter debatten omkring hovedsakelig de materielle konfliktene; i noen grad også de potensielle; men i liten eller ingen grad det vi har omtalt som de ideelle. Videre omfatter det eksisterende formaliserte beslutningssystemet først og fremst det lokale nivået (prosjektnivået), men særlig som følge av de fylkesvise vindkraftplanene og den nye praksisen med NVE sin regionvise samordning av konsesjonssøknadene i en viss grad også det strategiske nivået; men da altså avgrenset til det regionale nivået. På den andre siden har vi så det eksplisitte strategiske nivået forstått som det nasjonalenivået og debatten omkring de ideelle og delvis potensielle konfliktene. Her er det en til tider opphetet debatt, men i liten grad et formalisert system for håndtering av den samme debatten; et forhold som understrekes ved at Storting og regjering ikke mindre enn tre ganger har awist et forslag om å lage en nasjonal samlet plan for vindkraft. Om vi så skal oppsummer diskusjonen så langt i dette kapittelet kan vi forsøke å gjøre det i følgende ni punkter gruppert med tre punkter for hver av prosjektets tre problemstillinger: 1) Hva er konfliktene mellom vindkraft og reiseliv? Få og små konflikter mellom dagens vindkraftanlegg og reiseliv Turistenes holdninger kan tyde på flere og større konflikter i det tilfellet av vi får både større og flere anlegg som videre lokaliseres til områder med større reiselivsinteresser eller reiselivsaktivitet enn det som er tilfelle for dagens anlegg Spørsmålet om volumproblemer er uavklart men det er et åpenbart stort konfliktpotensiale mellom en mulig storstilt nasjonal vindkraftutbygging og reiselives nåværende branding av Norge som ferieland 2) Hva skiller vindkraftverk og reiselivsnæringer når det gjelder konflikter i forhold til miljø? Turistene er opptatt av både reiselivets og vindkraftens miljøvirkninger Reiseliv og vindkraft har felleslokale miljøproblemer når det gjelder lokale virkninger på landskap og biologisk mangfold Reiselivetskillerseg fra vindkraft når det gjelder globale miljøproblemer gjennom utslipp fra transport Når det gjelderpositivevirkninger på miljøet skiller reiselivet og vindkraften seg ved at reiselivetkan ha positive virkninger lokalt ifht friluftsliv og biologisk mangfold gjennom skjøtsel av kulturlandskapet Videre skiller vindkraften seg fra reiselivet ved at vindkraft kan medføre reduksjon i klimagassutslipp ved at vindkraft kan helt eller delvis erstatte fossil energi 3) Hvordan redusere kontliktene mellom vindkraftverk og reiseliv? Viktig å skille mellom ideelle, potensielle og materielle konflikter, og mellom prosjektnivå og strategisk nivå 65

24 - side 66 Ulike tiltak aktuelle i forhold til de ulike kategoriene av konflikter og samfunnsnivå Viktig å styrke håndteringen av mulige sumvirkninger i forhold til reiselivet Konflikttype ideelle Nivå 4-anlegg-----wkommune potensielle egion nasjon l> materielle Figur 10 Oppsummering av det todelte fokus i debatten omkring reiseliv og vindkraft Hvilke er så de spørsmålene som vår undersøkelse ikke har klart å belyse? Under har vi forsøkt punktvis å oppsummere det vi mener er viktige spørsmål for avklaring av forholdet mellom reiseliv og vindkraft som framstår som dårlig belyste: Hva er konsekvensene av vindkraft i forhold til friluftslivet? Vårt prosjekt har fokusert på det kommersielle reiselivet. Friluftsliv har mange beslektede aktiviteter, og i tillegg til å være interessant å få belyst i seg selv, er friluftslivet relevant i egenskap av å kunne rekrutterer både næringsaktører og kunder til det kommersielle reiselivet. Hvordan kommer turistene faktisk til å reagere på vindkraftverk? På den ene siden er spørsmålet om vi klart å fange opp de "virkelige" holdningene? Dernest kommer spørsmålet om hvordan turisters holdninger konverteres til handlinger? Fra annen forskning vet vi at overgangen fra holdninger til handlinger sjelden er "rett fram". Er våre konklusjoner gyldige for "neste generasjon" av vindkraftverk på land? Hva om vindkraftverkene blir "større"; "flere"; eller vi tar i bruk helt nye teknologiske løsninger (som "vindtåmet")? Vil konfliktbildet da endre seg? Hva er sumvirkningen av vindkraftanlegg i forhold til reiseliv? Dette poenget har vi alt tatt opp flere ganger. Er det en tålegrense nasjonalt/regionalt i forhold til store negative effekter på reiselivet når det gjelder antall og/eller størrelse på vindkraftanlegg? Er det (derfor) behov for egne "nei-områder" for vindkraft? Og bør i tilfelle slike "nei-områder for vindkraft også medføre restriksjoner på reiselivsanlegg? Hva er konsekvensene av vindkraftverk til havs? Fører flytting fra land til havs en flytting eller løsning av de negative miljøvirkningene fra vindkraftverk? Og vil reiselivet bli skadesløst ved vindkraft til havs? Dette er alle problemstillinger som kan være relevante for videre utredning og forskning. 66

25 Anik, t4f, RAPPORT Regionale og lokale ringvirkninger av vindkraftutbygging Oktober 2010 AGENDA ASK RÅDGIVNING

26 1. SAMMENDRAG Formål og organisering Formålet med utredningsarbeidet har vært å øke kunnskapen om mulige lokale og regionale ringvirkninger av vindkraftutbygging. Hovedvekt er lagt på virkninger på lokal og regional verdiskaping, sysselsetting, næringsliv og kommunal økonomi. Arbeidet har vært utført av Ask Rådgivning og Agenda Kaupang i perioden september 2009 til september En referansegruppe med representanter fra Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Vindkraftforening (NORWEA), Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner (LNVK) og vindkraftaktørene har hatt en rådgivende funksjon i prosjektet. Metode Hovedtyngden av utredningsarbeidet har vært knyttet til de fem etablerte vindparkene Smøla I, Smøla II, Hitra, Bessakerfjellet og Kjøllefjord. Smøla I og Il ligger i Møre og Romsdal fylke, Hitra og Bessakerfjellet i Sør-Trøndelag og Kjøllefjord i Finnmark. De fem vurderte vindparkene har ulik størrelse, fra 20 vindturbiner med installert effekt på 40 MW i Smøla I til 48 vindturbiner med 110 MW installert effekt i Smøla Il. Ferdigstillelsestidspunktet varierer videre med seks år fra 2002 for Smøla I til 2008 for Kjøllefjord vindpark. Nasjonal, regional og lokal verdiskaping for disse fem vindparkene i planleggings-, utbyggings- og driftsfasen er analysert. Det viktigste grunnlaget for disse analysene er prosjektregnskap hentet fra utbygger supplert med informasjon fra entreprenører. Vertskommunenes erfaringer med planprosess og medvirkning, bygging og drift av vindparkene er beskrevet basert på intervjuer. Erfaringer er også hentet inn fra noen lokale reiselivsaktører. Basert på innhentede regnskap og erfaringer hos kommunene og utbyggerne, drøftes mulige tiltak for å øke lokale positive ringvirkninger av vindkraftetablering. Det er videre utført en begrenset litteraturstudie for å se på tilsvarende erfaringer fra andre land. Verdiskaping ved bygging av vindkraftverk erfaringer og muligheter Et viktig formål med denne studien har vært å dokumentere hvor stor den norske, regionale og lokale verdiskapingen var i fem utvalgte vindkraftutbyggingsprosjekter i Norge. Dette er gjort gjennom en analyse av prosjektregnskapene, med utfyllende samtaler med prosjektleder, byggeleder og driftsansvarlige ved de enkelte vindparkene. Norske andeler av verdiskapingen i utbyggingsprosjektene Ser en på norsk andel av verdiskapingen i utbyggingsprosjektene, finner en at denne varierer fra 21 % for Bessakerfjellet til 26 % for Kjøllefjord. Norsk verdiskaping er i hovedsak knyttet til terrengarbeid og fundamentering, men også interne kraftkabler, kraftlinjer for nettilknytning, planlegging og administrasjon er vanligvis norske leveranser. Så lenge selve vindturbinene utgjør nær 75 % av totalkostnadene, og disse produseres i utlandet med i beste fall et par prosent norsk andel av verdiskapingen, er det vanskelig å få til en høyere norsk andel av verdiskapingen i byggeprosjektene enn det som framgår ovenfor. Mulighetene for å øke de norske leveranseandelene vil være knyttet til: Starte produksjon av vindturbiner i Norge Øke produksjon av deler til vindkraftverk Øke norsk andel av tjenesteproduksjon knyttet til etablering og drift av vindkraftverk Et betydelig omfang av vindkraftetablering i Norge over tid vil være en viktig faktor for å oppnå økte norske leveranser. Regionale andeler av verdiskapingen i utbyggingsprosjektene Regional andel av den norske verdiskapingen i utbyggingsprosjektene viste seg å variere betydelig, fra rundt 33 % ved Kjøllefjord og Smøla Il til 68 % for Hitra og 84 % for Bessakerfjellet. Den regionale andelen av verdiskapingen er direkte knyttet sammen med regionens størrelse, industrielle tyngde og kapasitet innenfor bygg- og anlegg. Videre er utbyggingens størrelse og utbyggingshastighet viktig. I det hele tatt er regional andel av verdiskapingen i et byggeprosjekt et vanskelig begrep som bør brukes med forsiktighet. Det viktigste spørsmålet for vertskommunene er hva utbyggingen vil bety for lokalsamfunn og lokalt næringsliv. Lokale andeler av verdiskapingen i utbyggingsprosjektene Lokal andel av verdiskapingen i utbyggingsprosjektene er vurdert i forhold til det lokale bolig- og arbeidsmarkedet rundt vindparkene. En fant i undersøkelsen at lokal andel av den norske verdiskapingen varierte betydelig fra 10 % for Smøla II, 13 % for Kjøllefjord, 17 % for Smøla I, 19 % 8

27 for Hitra og hele 58 % for Bessakerfjellet. Bessakerfjellet var imidlerfid et nokså uvanlig utbyggingsprosjekt fordi lokalesamfunnet hadde en stor entreprenør som sto for mesteparten av grunnarbeidene, og fordi utbyggeren opprettet en egen lokal utbyggingsbase. Vanligvis kommer hovedentreprenør og prosjektadministrasjon utenfra, slik at lokal andel av verdiskapingen blir betydelig lavere. Muligheten for å øke de lokale leveransene til byggeprosjektene er avhengig av kapasiteten i den lokale bygge- og anleggsnæringen, og bedriftenes evne til å ta denne kapasiteten i bruk for en slik utbygging, gjennom å kvalifisere seg for oppgaven. En kapasitetsøkning krever imidlertid mer enn ett byggeprosjekt, og er kanskje mest aktuelt på steder der man planlegger å bygge flere, store vindparker i nærheten av hverandre. Alternativt kan man øke leveransene gjennom spesialisering. Etablering av et leverandørnettverk skaper en arena for etablering av samarbeidsrelasjoner og kan bidra til en generell kompetanseheving i bedriftene i forhold til de krav som stilles i den aktuelle bransjen. En oppdeling av kontrakten kan gi økte lokale og regionale andeler i byggefasen. Erfaringene fra de fem vindkraftutbyggingene viser at i de filfeller der man hadde en total turnkey kontrakt, ble en stor nasjonal entreprenør valgt som ansvarlig for bygge- og anleggsentreprisen. Der kontraktene var oppdelt, kjøpte utbygger bygge- og anleggsentreprisen direkte fra henholdsvis en stor lokal aktør og en regional aktør. Verdiskaping ved drift av vindkraftverk erfaringer og muligheter Erfaringer Etterprøvingen av de fem vindparkene inneholder også en analyse av driftsregnskapene for siste filgjengelige driftsår. En fant her at norsk andel av verdiskapingen til drift av vindparkene varierte fra 50 % for Kjøllefjord, via 58 % for Smøla, 64 % for Hitra til 68 % for Bessakerfjellet. Variasjonene er dermed betydelig mindre enn i utbyggingsfasen. Utenlandsk andel av verdiskapingen er i driftsfasen i hovedsak knyttet til vedlikeholdskontrakten med vindturbinprodusentene. Resten er i all hovedsak norsk verdiskaping. Tallene gir ikke grunnlag for å si at valg av vindturbinprodusent spiller noen særlig rolle for norsk verdiskaping i driftsfasen. Regional andel av den norske verdiskapingen i driftsfasen varierer fra 60 % ved Smøla I og Il til 96 % ved Bessakerfjellet. Avgjørende her er hvorvidt eier av vindparken er et nasjonalt eller regionalt selskap. Regionens størrelse og næringsmessige tyngde ser ut til å spille mindre rolle. Lokal andel av den norske verdiskapingen i driftsfasen varierer i undersøkelsen fra 50 % ved Bessakerfjellet via 59 % på Smøla og 61 % i Kjøllefjord til 64 % på Hitra. Dette viser at drift av vindparker i stor grad er en lokal virksomhet, der godt over halvparten av den norske verdiskapingen vanligvis kommer lokalsamfunnet rundt vindparken til gode. Analysen av driftregnskapene viste videre at det slett ikke bare er kommunal eiendomsskatt som lokalsamfunnene sitter igjen med. Vindparkene genererer også vare- og tjenesteleveranser fra varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, transport og bygg og anleggsvirksomhet for betydelige beløp hvert år. I tillegg kommer lokale konsumvirkninger fra de driftsansatte i vindparkene. For lokalsamfunnet betyr således drift av vindparken en god del for sysselsetting og lokalt næringsliv. Muligheter for å øke sysselsetting og verdiskaping Mulighetene for å øke norske leveranser i driftsfasen er dermed todelt: Ved å øke antall vindparker i Norge tilstrekkelig til at de største vindturbinprodusentene velger å etablere seg i Norge med vedlikeholdspersonell Ved at utbygger selv overtar drift og vedlikehold i vindparken fra oppstart eller iallefall ved utløp av garantitiden. Det siste punktet vil være særlig viktig for å øke den lokale andelen av leveransene i driftsperioden. Ved å opprette en egen driftsorganisasjon for vedlikehold av vindturbiner, kan man også eksportere tjenester til andre lokalsamfunn. Vertskommunenes erfaringer med planlegging, bygging og drift Planprosess og medvirkning Det er store forskjeller på de fire vindkraftkommunenes syn på utfordringene ved planlegging av vindkraftverk. Smøla hadde store planutfordringer med en omfattende verneplanprosess, flere aktive vindkraftaktører og en kommuneplanprosess som måtte løses parallelt. Roan og Lebesby hadde den enkleste planprosessen der konsesjonssøknad etter energiloven og KU etter plan- og bygningsloven ble utarbeidet av utbygger og behandlet av NVE og der kommunen var viktig høringspart. Det ble ikke utarbeidet reguleringsplan for vindkraftverket Ak Rdgivning 9

28 verken i Roan eller Lebesby kommune. Dette er mer i tråd med det som vil være situasjonen for mange kommuner framover ettersom reguleringsplikten for vindkraftanlegg bortfalt ved endring i plan- og bygningsloven 1. juli Vertskommunene har generelt vært fornøyde med samarbeidet med tiltakshaver, og vurderer stort sett å ha fått tilstrekkelig informasjon underveis i prosessen. Kommunene opplevde alle å ha fått mulighet til å påvirke utbyggingsløsningen til en viss grad. Opplegg for og omfang av drøftings- og samrådsprosesser ut over de obligatoriske møter og høringer i regi av NVE, varierer mellom tiltakshaverne. I de tilfeller der det ble avholdt samrådsmøter med kommunen og lokale organisasjoner, oppfattet kommunene dette som svært nyttig. Samrådsforum gav muligheter for en direkte og åpen kommunikasjon med utbygger, gode muligheter til å gi innspill og økt innsikt i planarbeidet. Hitra og Smøla kommune inntok en aktiv rolle både i planarbeidet og som initiativtaker til orienteringsmøter med lokalt næringsliv. Begge disse kommunene krevde reguleringsplan og hadde dermed også rollen som planmyndighet. I Roan og Lebesby var utbyggeren hovedansvarlig for planprosessen, og holdt også kontakten med næringslivet. Mens Smøla kommune hadde et tett samarbeid med grunneierne helt fra starten, var det utbygger som hadde direktekontakt i de andre vindparkene. Kommunene var uansett stort sett fornøyde med hvordan disse prosessene fungerte. Vindkraftanlegg er store utbyggingssaker som generelt representerer en ekstra utfordring for kommunene. Særlig utfordrende blir det for kommuner der mange aktører planlegger vindkraftetableringer mer eller mindre parallelt i tid. Slike situasjoner har vi sett flere eksempler på i det siste. Gjennom endringene i plan- og bygningsloven, og bortfall av reguleringsplikten for vindkraftanlegg er kommunene og berørte interesser i større grad avhengig av at utbygger kjører en god prosess i forbindelse med konsekvensutredningen og seinere i forbindelse med detaljplanarbeidet. Det er i stor grad opp til den enkelte utbygger hvordan slike lokale samrådsprosesser gjennomføres. Samtidig ser vi at det generelt i samfunnet er stadig større fokus på og forventninger til åpne prosesser og medvirkning i store utbyggingssaker. Prosesskravene i energiloven er begrenset, og for å sikre gode prosesser i alle prosjektfaser, anbefales at en vurderer å utforme minstekrav til plan- og samrådsprosesser rettet mot utbyggerne. Slike krav kan for eksempel baseres på kravene fil samrådsprosesser som er nedfelt i plan- og bygningslovens planbestemmelser. Infrastrukturtiltak For å få i land vindturbinkomponentene ble det nødvendig å bygge ny industrihavn på Hitra og ny dypvannskai i Lebesby. Her var hovedentreprenøren ansvarlig for utbyggingen, og man hadde en del vanskelige forhandlinger i forbindelse med kostnadsdelingen knyttet til disse tiltakene. Rådet fra kommunene er å sikre avklaring av slike spørsmål direkte med utbygger tidlig. På Smøla ble havna rustet opp, og kostnadene fordelt mellom kommunen og utbygger. I forbindelse med utbyggingen av Bessakerfjellet benyttet man eksisterende havn i Åfjord. Åfjord kommune gav uttrykk for at prosjektet var viktig for utvikling av havna og for å få erfaring med lossing av vindturbiner og lagring av turbiner. Roan kommune hadde planer om nytt havneanlegg i Bessaker, og vurderte at de kunne ha vært mer aktive i forhold til å få realisert dette. I forbindelse med samtlige utbyggingsprosjekter ble det gjennomført noen utbedringer på riksveinettet. De tunge transportene ga ingen større problemer hverken for vindturbinprodusenten eller for lokalbefolkningen. Lokalt næringsliv De intervjuede vertskommunene opplevde i stor grad at lokalt næringsliv ble engasjert i utbyggingsfasen så langt det var mulig. Lokale bedrifter var hovedsakelig underleverandører til ulike infrastrukturtiltak, med unntak for Bessakerfjellet vindpark, der også hovedentreprenøren var lokal. Dette var mulig pga at det fantes en entreprenør med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse fil å ta på seg et slikt oppdrag i nærhet til vindparken. Vertskommunene opplevde stort sett at vindkraftprosjektene gav det lokale næringslivet, og særlig bygge- og anleggsnæringen, økt kompetanse på å løse større oppdrag og til å håndtere tydelige miljøkrav i anleggsgjennomføringen. I Lebesby fikk noen bedrifter innenfor vedlikehold bygget opp kompetanse som de har hatt nytte av senere. I driftsfasen har vindparkene gitt nye direkte arbeidsplasser og grunnlag for leveranser av varer og tjenester til vindparken. økte inntekter til vertskommunene Kommunene har fått økte inntekter fra eiendomsskatt fra vindparkene. Totalt utgjør eiendomsskatten mellom 1,8 og 5,5 mill NOK/år. To av kommunene bruker mesteparten av eiendomsskatten til drift, en har en 10

29 delt løsning med bruk dels til næringsutvikling, dels fil drift. Den siste kommunen har øremerket midlene til næringsutvikling og investering. Kommunene er opptatt av at det etableres et nytt skatteregime som gir vertskommunene en større andel av verdiskapingen. LNVK har utarbeidet forslag til et slikt skatteregime der det vikfigste elementet er at vindkraftverk ilegges naturressursskatt på samme måte som vannkraftverk. En beskrivelse og kortfattet drøfting av dette forslaget finnes i kap. 9 i rapporten. Friluftsliv På Smøla har vindparken bl.a. ført til en stor økning av gående og syklende langs atkomstveiene og i internveisystemet. Det er også registrert en viss økning av fritidsfiske innenfor planområdet samt en nedgang i bruken av planområdet til jakt. I Roan tok stedsutviklingsgruppa i Bessaker til å få bygget en hytte i vindparken som benyttes til arrangementer, som turmål etc. Utbyggingen av vindparken har medført en vesentlig økning i friluftsbruk av fjellet, inklusive opparbeiding av sti fra bebyggelsen og opp til vindparken. På Hitra er kommunen opptatt av å sikre allmennheten adgang til å kjøre opp i vindparken i forbindelse med utvidelse av vindparken. Erfaringene fra disse fem vindparkene tilsier at de utbygde områdene gir grunnlag for økt friluftsbruk og at andre grupper nå tar vindparkene i bruk til friluftsliv. vindparkene vist seg å være større enn antatt. På Smøla inngår vindparkene som en del av "opplevelsespakken" som tilbys turister. De samme ønsker og planer hadde også reiselivsaktører i Roan og på Hitra. Dette betyr likevel ikke at en kan avskrive fremtidige konflikter da antall vindparker og lokalisering av disse vil ha stor betydning. Erfaringer fra andre land Etter et begrenset litteratursøk på internett, er inntrykket at det finnes lite dokumentasjon av erfaringer med lokale ringvirkninger av vindkraftverk fra andre europeiske land. Noe av årsaken til dette kan være at den veletablerte vindkraftindustrien i land som f. eks. Danmark, Tyskland og Spania allerede genererer såpass mange arbeidsplasser med etterfølgende ringvirkninger, at en ikke har sett behovet for å gjennomføre slike undersøkelser lokalt, knyttet til den enkelte vindpark. En utredning fra Storbritannia som vurderte lokale nytteeffekter av 14 vindparker, lister opp effekter som i stor grad samsvarer med de som er registrert i denne studien. Det pekes også på behov for å standardisere samrådsprosesser lokalt og gi retningslinjer for hvilke lokale nytteeffekter som bør vurderes i den enkelte vindkraftsak. En nyere litteraturstudie finansiert av EU som omhandler faktorer som påvirker grad av lokal aksept for vindparker, peker blant annet på lokalt eierskap som et positivt virkemiddel som bør vurderes nærmere. Erfaringer fra lokale reiselivsaktører Turistnæringen på Smøla, Hitra og i Roan er i hovedsak knyttet til rorbuer og sjørelaterte opplevelser. Turistnæringen er klart størst på Smøla og Hitra, mens antall reiselivsbedrifter i Lebesby og Roan er begrenset. I følge de fleste reiselivsaktørene har ikke vindparkene hatt noen avgjørende innvirkning på turisttilstrømningen verken i anleggs- eller driftsfasen. Få aktører har opplevd en betydelig økning i omsetning, og de aktørene som opplevde en økning i anleggsfasen hadde en hotell/motellprofil, og kunne tilby innkvartering av anleggspersonell. Reiselivsaktørenes holdninger til vindparkene i de fire kommunene har i det store og det hele vært positive eller nøytrale, med noen få unntak. Ifølge reiselivsaktørene har turistenes interesse for Ask Pdgivrng 11

30 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Zephyr AS Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2010/ Rune Strøm Synliggjøring av effektene ved en evt. vinkraftetablering på Innvordfjellet i regi av Zephyr AS Flatanger kommunestyre fattet den følgende vedtak: Flatanger kommune skal igangsette et arbeid med å synliggjøre effektene av hva ei vindkraftetablering på Innvordfjellet kan bety for kommunen, gjennom dialog med Zephyr. Kommunens forhandlingsutvalg i vindkraftsaker gis i oppgave å gjennomføre dette, og Flatanger kommunes endelige uttalelse i konsesjonssaken på Innvordfjellet vindkraftverk tas opp til politisk behandling før sommerferien. Følgende tema må belyses i arbeidet: - Kommuneøkonomi - Infrastruktur som vei, kai og vannforskyning - Betydningen for grunneiere og lokalt næringsliv - Miljø - Avbøtende tiltak Ut fra dette ber vi Zephyr AS om konkretisering av følgende forhold så langt det lar seg gjøre: Kommuneøkonomi - Konkretisering av forventet eiendomsskattetakst på anlegget innenfor Flatanger kommunes grenser. (Erfaringstall fra andre tilsvarende anlegg) - Evt øvrig/annen kompensasjon til vertskommune i tråd med fremforhandlet avtaleforslag av pkt. 5 mellom utbygger AUSTRI Raskiftet DA og vertskommuner Trysil og Åmot. (Avtale følger vedlagt). Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr postboks 24 Miljøbygget Bank: Flatanger Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@flatanger.kommune.no

31 Side 2 av 3 - Sikringsbestemmelse i tilfelle endring av eiendomsskattebestemmelsene som for eksempel: Ved evt. endring endringer i skattereglene kan kommunen kreve reforhandling av avtalen dersom endringene medfører at kommunen totalt sett mister inntekter direkte eller indirekte fra vindparken. Rammene for slike forhandlinger vil være dekning av netto tap for kommunen, så langt dette ikke innebærer noen kostnadsøkning for utbygger sammenlignet med at endringen ikke hadde funnet sted. - Konkretisering av kostnadsdekning for kommune i planleggings- og forhandlingsfase, evt. dekning av konsulent/advokatbistand i forhandlingene. Infrastruktur mv. - Avklaring på om Storlavike industrimråde med kai kan benyttes som ilandføringsbase forutsatt veiutbygging Lauvsnes Sitter med Knottbrua. Evt. konkret beløp som delfinansiering av veiprosjekt i stedet for å etablere dypvannskai på Utvorda, samt andel av forventet innsparing i driftsfase. - Verdi/betydning av at det legges fiberbredbånd inn til kommunen. Kommentar til krav om at fiberbredbånd kostnadsfritt legges ned til grendene Sitter og Utvorda, samt at det blir muliggjort for forgreining ut til husstandene og til kommunesenteret Lauvsnes. - Vannforskyning konkretisering av bidrag. Betydning for grunneier og lokalt næringsliv. - Konkretisering av økonomisk vederlag til grunneierne. - Konkretisering av betydning for lokalt næringsliv (hele spektret fra entreprenører, catering/matservering, lokal handel, overnatting) og antall direkte arbeidsplasser i både anleggs- og driftsfase. - Erfaringer ut fra f.eks forskning og utredninger på vindparkens mulige innvirkninger på lokal naturturisme og reiseliv. Miljø - Ut fra erfaringer fra andre vindparker (Eks. Smøla) forventet fugledød som følge av vindparken. - Konkret kjennskap til negativ innvirkning på evt. sårbare arter/rødlistearter. - Konkrete tilpasninger for å redusere visuell påvirkning av parken i forhold til opprinnelige planer. - Er det konkrete områder i omlandet til vindparkens grenser som vil umuliggjøre/vanskliggjøre evt. framtidig etablering av fritids- og fast- bebyggelse.

32 Side 3 av 3 Avbøtende tiltak - Kan en forvente at evt. negative innvirkninger på naturbasert reiseliv og turisme kan kompenseres gjennom at næringen/næringsforeningen tilføres et årlig økonomisk bidrag (eks. næringsfond)? Evt. størrelse på en slik kompensasjon? - Utbyggers syn og innsats for å tilrettelegge for friluftsliv og ferdsel i vindkraftområdet. (Evt etablering av varmebu for allmennheten i vindparkområdet.) Evt andre forhold som utbygger vil fremheve/konkretisere i denne aktuelle sak. Lokalt forhandlingsutvalg ber om skriftlig tilbakemelding på disse forhold i god tid før politisk behandling av saken (ca. innen 15. Mai). Vår ref. 2010/ bes oppgitt ved henvendelse Med hilsen Rune Strøm Rådmann (På vegne av lokalt forhandlingsutvalg)

33 INNVORDFJELLET VINDKRAFTVERK ERKLÆRING OM LOKALE RINGVIRKNINGER I FORBINDELSE MED UTBYGGING AV VINDKRAFT PÅ INNVORDFJELLET

34 1. Bakgrunn Zephyr AS har søkt om konsesjon for bygging av vindkraftanlegg etter energiloven og konsekvensutgreiing etter plan- og bygningsloven for et 115 MW vindkraftanlegg, Innvordfjellet Vindkraftverk, i Flatanger kommune. Etablering av vindkraftverk har både positive og negative virkninger og Zephyr AS ønsker med dette å presisere sentrale positive ringvirkninger for lokalsamfunnet og vertskommunen. Zephyr AS sine planer utløser også behov for et utstrakt samarbeid mellom kommunen og utbygger. 2. Lokal kompetanseutvikling og verdiskaping Zephyr AS forventer etablering av 6-8 årsverk direkte knyttet til Innvordfjellet Vindkraftverk i driftsfasen, jfr. konsesjonssøknadens pkt Det estimeres i tillegg at de indirekte arbeidsplassene som følge av vindparken blir omtrent like store som de direkte arbeidsplassene i vindparken. Zephyr AS vil bidra til å bygge opp et lokalt kompetansemiljø rundt drift av vindkraftanlegget. Det er naturlig og ønskelig at dette legges til vertskommunen. Zephyr AS vil sannsynligvis opprette et eget prosjektselskap for Innvordfjellet vindkraftverk. Dette prosjektselskapet vil få forretningsadresse i Flatanger kommune. Zephyr AS legger videre opp til å etablere sin interne driftsorganisasjon for prosjektet i Flatanger kommune. Det er ønskelig at driftspersonell mest mulig rekrutteres lokalt. Zephyr AS vil jobbe sammen med kommunen og det lokale næringslivet for å legge mest mulig til rette for både lokal kompetanseutvikling og rekruttering. 3. Lokale leverandører og grunneiere Zephyr AS vil legge til rette for at lokalt næringsliv skal kunne gi tilbud på leveranser til utvikling, utbygging og drift av vindkraftanlegget, eksempelvis gjennom informasjonsmøter/leverandørseminar i samarbeid med lokale næringsorganisasjoner. Zephyr AS skal i forespørslene legge vekt på at lokale leverandører gis muligheter for å bli brukt som hovedentreprenører eller underleverandører for hovedentreprenørene når dette er mulig og for øvrig i tråd med gjeldende regelverk om offentlige anskaffelser, forutsatt at det lokale næringslivet gir konkurransedyktige tilbud i henhold til forespørselens evalueringskriterier. Avtalen mellom Zephyr og grunneierne er konfidensiell, men på et generelt grunnlag vil det innebære en årlig inntekt for grunneier i størrelsesorden kr pr vindturbin i driftsfasen av anlegget. 4. Kostnadsdekning Kommunes saksbehandling i tilknytning til konsesjonssøknaden vil i stor grad være sammenfallende med kommunens saksbehandling av søknad om nødvendig dispensasjon fra gjeldende planverk etter plan- og bygningsloven Zephyr AS vil derfor dekke kostnadene for saksbehandling av vindkraftanlegget i kommunen i forbindelse med konsesjonssøknaden som ledd i kommunens forberedelse av et slikt fremtidig dispensasjonsvedtak i tråd med de til enhver tid gjeldende regler i plan- og bygningsloven. 2

35 For øvrig vil Zephyr AS dekke vertskommunens direkte kostnader i tilknytning til planlegging og saksbehandling av vindkraftanlegget i henhold til gjeldende rammer etter plan- og bygningslovgivningen og for øvrig i tråd med vertskommunens til enhver tid gjeldende gebyrregulativer. 5. Ilandføring av vindturbinkomponenter og annen infrastruktur Zephyr AS har i konsesjonssøknaden lagt opp til at vindturbinene tas i land på ny kai ved Utvorda. Zephyr AS planlegger å bygge kaia slik at den er egnet for skip som benyttes til vindturbintransport, og som legger til rette for mulig etterbruk. Eventuelle kaianlegg mv som etableres på grunn eid av Flatanger kommune, tilfaller kommunen vederlagsfritt etter utbygging av Innvordfjellet vindkraftverk forutsatt at Zephyr AS hele tiden har vederlagsfri bruksrett til slik eiendom/kaianlegg i tilknytning til bygging, drift og eventuell sanering av vindkraftverk. Dersom det viser seg mest hensiktsmessig å benytte kai ved Storlavika til ilandføring av vindturbinkomponenter, vil det være nødvendig å utbedre eksisterende kai slik at den er egnet for skip som benyttes i vindturbintransport. Det vil innebære en forsterkning og utvidelse av eksisterende kai. En forutsetning for å kunne bruke kai ved Storlavika er at Stamnesbrua (Fv 766) vil kunne bære den tyngste transportvekten som er nødvendig for transport av turbiner og transformator. Dette nødvendiggjør naturligvis at veiløsningen mellom Lauvsnes og Sitter over Knottfjorden er ferdigstilt i god tid før anleggstart av Innvordfjellet vindpark. Zephyr AS må stå fritt til å kunne velge den transportløsningen som er optimal for Innvordfjellet, men ved likeverdige alternativ, vil Zephyr velge den løsningen som gir den beste lokale løsningen. Ved likeverdige løsninger vil Zephyr prioritere felles investering i ny vei mellom Lauvsnes og Sitter, dersom dette er lokalt ønskelig. En slik felles investering forutsettes gjennomført mellom kommune, fylkeskommune, stat og øvrig næringsliv slik at dette gir en varig verdi for Flatanger kommune sine innbyggere. I forbindelse med bygging av nett til vindparken vil Zephyr AS trekke fiber samtidig slik at vindparken kan opereres via bredbånd. Slik bredbåndstilknytningspunkt vil også stilles til disposisjon for Flatangers innbyggere og utvikles i nær dialog med kommunale myndigheter. Zephyr AS erfarer at det vil være restkapasitet på fiber som legges til vindparkene. Slik restkapasitet er det ønskelig at lokalbefolkningen skal kunne få benytte seg av. Zephyr AS er kjent med at det kan innebære ulemper for vannforsyningen i området ved en utbygging som omsøkt. Zephyr AS vil ta ansvar for en sikker vannforsyning til de som måtte få sin vannforsyning påvirket av Zephyr AS sin aktivitet i området. Dette vil Zephyr gjøre i nært samarbeid med kommunen og det lokale vannlaget på Utvorda. I forbindelse med utbyggingen vil Zephyr AS sannsynligvis anlegge en brakkerigg. Selskapet vil gå i forhandlinger med kommunen for etterbruk av en slik brakkerigg. 6. Avbøtende tiltak og utbyggingsavtale 3

36 Som avbøtende tiltak for friluftslivet på Innvordfjellet ønsker Zephyr AS å legge til rette for at området kan bli et tilgjengelig friluftslivsområde. For å gjøre området mer tilgjengelig for friluftslivet vil Zephyr AS etablere parkeringsplass i tilknytning til atkomstveiene. Det er ønskelig å plassere bommen og parkeringsplassen så nært fjellplatået som mulig. Dette må avklares med grunneierne, kommunen og konsesjonsmyndighetene. Zephyr AS vil legge til rette for fasiliteter på fjellet som vil gjøre fjellområdet mer attraktivt som friluftsområde. Zephyr AS gjennomfører forannevnte tiltak i den videre prosessen så fremt det for øvrig gis nødvendige offentlige tillatelser til dette og såfremt eventuelle berørte grunneiere aksepterer dette. Zephyr AS vil etablere en utbyggingsavtale med vertskommunen, jf Plan- og bygningsloven Kapittel 17. Zephyr AS vil i den videre konsesjonsprosessen også gå i dialog med vertskommunen om eventuelle ytterligere avbøtende tiltak i tråd med gjeldende regelverk. 7. Eiendomsskatt Flatanger kommune har i dag innført eiendomsskatt for verk og bruk i kommunen med en eiendomsskattesats på 0,25 %, jf lov om eigedomsskatt av 6. juni Zephyr AS vil betale eiendomsskatt for vindkraftverket i tråd med de til enhver tid gjeldende regler for innkreving av eiendomsskatt. Det er variabel praksis fra kommune til kommune når det gjelder taksering av vindkraftverk. Zephyr driver vindparken Mehuken i Vågsøy kommune. Mehuken har et takstgrunnlag på 80 % av utbyggingskostnad. Dersom Innvordfjellet får en utbyggingskostnad som beskrevet i konsesjonssøknaden, 1257 millioner kroner og taksten settes til 80 % av investeringsbeløpet, vil eiendomsskattetaksten bli 1006 millioner kroner. Med dagens eiendomsskattesats på 0,25 % vil den årlige eiendomsskatten fra Innvordfjellet bli 2,5 millioner kroner. Eiendomsskattesatsen kan settes til maks 0,7 %. Da vil den årlige eiendomsskatten fra vindkraftverket bli 7 millioner kroner gitt forutsetningene over. Zephyr vil følge kommunens retningslinjer for slik taksering når taksten for Innvordfjellet skal fastsettes. For det tilfelle at kommunens adgang til å skrive ut eiendomsskatt på vindkraftverket bortfaller eller overføres til annet offentlig organ, uten å bli erstattet av andre tilsvarende ordninger eller av kommunen på andre måter kompenseres for bortfallet, eksempelvis gjennom særskatter/-avgifter eller statlige/kommunale ordninger/overføringer, forplikter Utbygger seg til å betale et årlig kompensasjonsbeløp tilsvarende eiendomsskatt, i tråd med de regler for eiendomsskatt som gjelder på bortfallstidspunktet. Denne kompensasjonen er begrenset til 0,7 % av 80 % av investeringskostnadene for de 10 første driftsårene for vindparken. Deretter reduseres begrensningen til 0,7 % av 50 % av investeringskostnadene i vindparken. Dersom det innføres en særskilt vindressursskatt til kommunene, skal det under enhver omstendighet gjøres fradrag for slik skatt i en eventuell kompensasjon i tråd med overstående avsnitt. Dersom Utbygger ikke gis skattefradrag for kompensasjon i henhold til dette punkt 7, skal beløpet reduseres slik at Utbyggers kostnader tilsvarer hva som ville vært nettokostnaden for Utbygger etter skatt dersom kompensasjonen hadde vært fradragsberettiget. 4

37 8. Andre lokale ringvirkninger Zephyr AS ønsker å være en bidragsyter i lokalmiljøet også på andre punkter enn det som er beskrevet ovenfor så snart man har vindkraftverk i drift og dermed også en forutsigbar økonomi i prosjektet. Dette kan for eksempel være støtte til lokalt reiseliv, kulturliv og barne- og ungdomsarbeide. Zephyr AS ønsker å ha en dialog med kommunen om dette etter en eventuell rettskraftig konsesjon er gitt for å finne rett målgruppe og egnede ordninger. Zephyr AS ønsker å engasjere seg lokalt i aktuelle næringsfora. 9. Miljøkonsekvenser Dette punktet gir et kort sammendrag av de vesentligste miljøkonsekvensene slik det også er omtalt i konsesjonssøknaden og mer spesifikt er gjort rede for i konsekvensutredningene, jfr Miljøfaglig Utredning A S Konsekvensutredning Innvordfjellet vindpark biologisk mangfold Rapport 2010:19 Rødlistearter: Fra Miljøfaglig Utredning A S Konsekvensutredning Innvordfjellet vindpark biologisk mangfold Rapport 2010:19 siteres noen hovedkonklusjoner Det er påvist i alt 16 rødlistearter i utredningsområdet. Flest registreringer er gjort av rødlistede fuglearter. En stor del av utredningsområdet har fått verdi "ingen relevans for temaet". Dette betyr ikke at disse arealene er uten verdi for flora og fauna, men at det ikke er påvist spesielle kvaliteter. (s 9) Konsekvensene for naturtyper, flora og vegetasjon er gjennomgående små. Få verdifulle naturtyper og rødlistearter er påvist, og interessante forekomster opptrer i første rekke i ytterkanten eller utenfor planområdet. (s 10) Naturtypelokalitetene av middels verdi ser ut til å ligge i sikker avstand fra planlagte tiltak, og også punktfunn av rødlistearter ligger i god avstand fra slike. Allikevel sier rapporten av 2010: For faunaen vil de mest negative konsekvensene være knyttet opp mot habitatforringelse og kollisjonsrisiko for hekkende og næringssøkende dagrovfugler, ugler og lommer. (s 11)Og videre:. Samlet sett vurderes konsekvensene for faunaen å bli store negative, der særlig en hekkeplass for kongeørn og to faste hubrolokaliteter like inntil vindkraftverket er utslagsgivende for konsekvensgraden. Samlede virkninger av dette og nærliggende vindkraftverk kan føre til bestandsnedgang for spesielt utsatte og lavreproduserende arter som bl.a. hubro, kongeørn og havørn på sikt. Begrensninger av fremtidig bebyggelse som følge av vindparken: Det er utført støyberegninger av vindparken. Dette er en foreløpig støyberegning som viser støynivået rundt hele vindparken med turbinplassering som er benyttet i konsekvensutredningene. Der døgnmidlet støynivå overstiger 45 db kreves det dispensasjon for å kunne bygge boliger. Ising: Området vil i svært liten grad få begrensninger i ferdsel grunnet ising. Flere og flere av turbinleverandørene utvikler eller har utviklet anti-isings-systemer ved å installere varme i turbinbladene slik at det ikke dannes is på rotorbladene. Dermed blir det heller ikke fare for iskast. 5

38 Visuell tilpasning: Zephyr vil gjennomføre nye beregninger av turbinplasseringer når endelig valg av turbinleverandør tas. Da vil det også bli lagt vekt på å begrense visuell påvirkning av nærområdene. Sarpsborg, 29. mai 2013 Zephyr AS Olav Rommetveit Daglig leder 6

39 file://e:\pdfconverterdocprocessingdirectory\ephorte\ html Side 1 av Hei Ser nå at du også ba meg om å kommentere frivillig eiendomsskatt: Zephyr vil ikke betale såkalt frivillig eiendomsskatt da dette i den fasen vi nå er inne i vil kunne oppfattes som en ytelse til kommunen uten noen annen form for motytelse enn støtte til prosjektet. Dette oppfatter vi som juridisk uakseptabelt. Også etter at kommunen eventuelt har gått inn for prosjektet vil det være problematisk å betale frivillig eiendomsskatt. Dersom Zephyr da hadde valgt å betale frivillig eiendomsskatt vil man automatisk bli en del av en politisk debatt i kommunen om nivået på eiendomsskatten eller om eiendomsskatt skal innføres/fjernes eller ikke. Zephyr ønsker ikke å bli del av kommunens politiske debatt om eiendomsskatt og velger derfor å ikke betale frivillig eiendomsskatt. Du ba også om å vurdere å betale konsulent under inngåelse av avtale under PBL. Dette må vi komme tilbake til. Vennlig hilsen, Olav Rommetveit Zephyr AS E-post: or@zephyr.no Mobil: Faks: Postadresse: Postboks 17, 1701 Sarpsborg Besøksadresse: Glengsgata 19, Sarpsborg Fra: Rommetveit Olav (Zephyr) Sendt: 29. mai :40 Til: 'rune.strom@flatanger.kommune.no' Kopi: 'Tor Ottar Karlsen' Emne: Innvordfjellet - erklæring Hei Her er oppdatert erklæring. Siden den gule lappen med dine ønsker til endringer ligger på jobb og jeg sitter hjemme, er det mulig du får en oppdatert versjon i morgen tidlig dersom det er noe jeg har glemt. Lykke til med møtene. Vennlig hilsen, Olav Rommetveit Zephyr AS E-post: or@zephyr.no Mobil: Faks: Postadresse: Postboks 17, 1701 Sarpsborg Besøksadresse: Glengsgata 19, Sarpsborg This has been scanned by comendo.com and does not contain virus.

40 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Flatanger kommunes årsregnskap og årsmelding for 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 24/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Flatanger kommunes regnskap og årsmelding for 2012 vedtas i samsvar med kontrollutvalgets vedtak i sak 14/13.

41 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Årsmelding 2011 Rune Strøm X Årsmelding 2012 X Årsmelding 2012 Oppvekst og Rune Strøm kultur X IA/IK arbeid X Årsmelding 2012 Helse og omsorg I Deltekst årsmelding (2).docx Gunnar Einvik X Årsmelding NMT 2012 U Oversendelse av; Årsmelding 2012 for Flatanger kommune U Ny oversendelse. Korrigert årsmelding 2012 for Flatanger kommune. Ann Marit Lauvsnes m.fl. KomRev Trøndelag IKS m.fl. I Anmodning om uttalelse fra ledelsen Grethe Haugan Aasen U FW: Message from KMBT_C652 'Grethe Haugan Aasen' I Årsmeldingen Grethe Haugan Aasen I Revisors beretning for 2012 KomRev Trøndelag IKS S Flatanger kommunes årsregnskap og årsmelding for 2012 X Kontrollutvalgets uttalelse til kommunens årsregnskap 2012 Vedlegg 1 Årsmelding REV1SORS BERETNING FOR Kontrollutvalgets uttalelse til kommunens årsregnskap Uttalelse 5 Regnskap for 2012, Flatanger kommune Saksopplysninger/vurdering På lik linje med siste år, og i tråd med kontrollutvalgets behandling (saksprotokoll følger vedlagt), behandles årsmelding og regnskap samlet. Foruten generell del innledningsvis, inneholder årsmeldingen en mer detaljert gjennomgang i de ulike driftsenheter med følgende inndeling: - Beskrivelse av virksomheten - Ressursinnsats/ressutnyttelse - Måloppnåelse med vurdering - Framtidige utfordringer - IK/HMS-status. Årsmelding og regnskap dokumenterer høy aktivitet på alle driftsområder, med høy måloppnåelse og stort sett god budsjettdisiplin. Med unntak av hovedansvarsområde 4, Næring, Miljø og Teknisk, gikk de andre hovedansvarsområdene enten i balanse eller pluss. Det henvises til årsmelding vedrørende forklaring på avvikene.

42 En ser imidlertid at kapasitetsutfordringer i deler av organisasjonen medfører at en del prioriterte og vedtatte oppgaver ikke utføres/ferdigstilles innenfor fastsatte tidsfrister. Spesielt gjelder dette investeringsoppgaver, men også en del prioriterte driftsoppgaver. Netto driftsresultat endte positivt på kr (ca. kr bedre enn budsjettert). Her ligger en del av forklaringen i betydelig økt skatteinngang. I og med at gjennomsnittlig skatteingang i landet også var god i 2012, var dette en økning som ikke medførte betydelig/tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet. (Denne ekstraordinære inntektsøkning i 2012, utgjør en del av økt rammer for kommunene i 2013.) Videre bemerkes en kommunen i 2012 totalt ble tildelt kr i skjønnsmidler av ettårig karakter, samt at det ble inntektsført i alt kr som egentlig skulle ha vært inntektsført i 2011 (periodiseringsfeil). Korrigeres det for dette, er vårt reelle netto driftsresultat for 2012 på minus kr Det bør også bemerkes at det inne i driftsresultatet ligger et ekstraordinært høyt positivt premieavvik på ca. kr Pr innehar kommunen ca. kr på disposisjonsfond. Selv med en ekstraordinær saldering av investeringsregnskapet gjennom bruk av driftsmidler (ca. kr ) er investeringsregnskapet gjort opp med et underskudd på kr Dette skyldes unøyaktigheter vedr. budsjettering, dvs. det var innbudsjettert for lite låneopptak på investeringene. Årsmeldinga peker på flere framtidige utfordringer. Spesielt fremheves: - Sikre og gjennomføre god økonomistyring og driftstilpasning i forhold til stadig trangere økonomiske rammer. Følge opp forpliktende plan med Fylkesmannen. - Legge strategi for organisering av interkommunalt samarbeid, revidering av arealplan og beredskapsplan, lønnspolitisk plan, prosjekt; Boligetablering i distriktene. - IA og HMS-arbeid, oppnå økt jobbnærvær. - Gjennomføre rehabilitering av Vangan Branehage. - Gi kvalitative gode tjenester innenfor reduserte økonomiske rammer. - Tilfredsstille kompetansekravene til undervisningspersonell. - Organisasjonsutvikling RO-prosjekt - Samhandlingsreformen; videreføring og driftsmessige konsekvenser av denne for Flatanger kommune. - Beholde og rekruttering av tilstrekkelig og kvalifisert arbeidskraft. - Avsette nok stillingsressurser for å gjennomføre lovpålagte oppgaver, samt oppfylle kommunale vedtak. - Stort etterslep på nødvendige vedlikeholds- og rehabiliteringsoppgaver på bygg og særlig kommunale veger. - Avklare framtidig organisering av brann- og redningsvesen. I en smal organisasjon viser det seg at muligheten for å delegere oppgaver begrenses, noe som igjen medfører at til dels ledere med personalansvar får mange tilleggsoppgaver knyttet til ordinær drift og prosjekt utover personalledelse. Dette medfører igjen at funksjonell personalledelse blir skadelidende. Dette fremheves som en tverrsektoriell utfordring. I og med at kommunens driftsresultat (regnskap i forhold til budsjett) endte på kr. 0,-, foreligger ikke noe til disponering/avsetning. For øvrig henvises til vedlegg, årsmelding og regnskap.

43 Rune Strøm Rådmann

44 Kommuneplan for Flatanger Kommune Årsmelding 2012 Avlevert rådmannen den , korrigert Vedtatt av Flatanger kommunestyre den Retningslinjer Visjon / mål Arealplan Økonomiplan Temaplan Budsjett / Årsplan Regnskap Årsmelding