Å leve med PACEMAKER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å leve med PACEMAKER"

Transkript

1 Å leve med PACEMAKER

2 Pacemaker Pasientinformasjon Denne informasjonen handler om pacemakerbehandling og hvordan den kan opprettholde en av de viktigste funksjonene i kroppen, en tilstrekkelig hjerterytme. I øyeblikket er du kanskje bekymret fordi du trenger en pacemaker, men det er det liten grunn til. Siden 1958, da den første pacemakeren ble lagt inn, har over 2 millioner mennesker fått fordelen av denne livgivende oppfinnelsen. Takket være pacemakeren lever mange mennesker med unormalt langsom hjerterytme et normalt aktivt liv. Pacemakere er atskillig forbedret siden introduksjonen på slutten av 50 tal let. Dagens pacemakere er mindre og lettere enn tidligere. De er meget driftssikre, og stimulerer hjertet slik at det pumper med normal hastighet i mange år. Selve inngrepet er nå en liten og ukomplisert operasjon i lokalbedøvelse. Forkammerstyrte og frekvensvariable pacemakere har åpnet for betydelige forbedringer med hensyn til livskva litet. Ofte får man også økt toleranse for fysisk aktivitet, og kan delta i et mer aktivt liv.

3 Denne informasjonen er skrevet for å svare på en del vanlige spørsmål om pacemakere og hvordan hjertet fungerer. Dersom du skulle ha ytterligere spørsmål så ta det opp med din pacemakerlege eller -sykepleier. Hvordan hjertet fungerer Hjertet er en muskel som veier litt mindre enn en halv kilo og er på størrelse med en knytteneve. Hjertet gjør et stort arbeide, det pumper ca liter blod hver dag for å forsyne kroppens celler med surstoff og næringsstoffer. Hvert av de fire hjertekamrene har en bestemt funksjon. Høyre forkammer mottar blod som har sirkulert i kroppen, og pumper det videre til høyre hjertekammer som så pumper det videre til lungene. Her blir karbon dioksyd avgitt og surstoff tatt opp. Det surstoffrike blodet returneres så til venstre forkammer, og blir pumpet ned til venstre hjertekammer. Herfra pumpes blodet ut til hele kroppen. Hjertet har en naturlig pacemaker (sinusknuten), som består av en gruppe celler lokalisert i den øvre veggen i høyre forkammer. Denne lille pacemakeren bestemmer hvor fort hjertet skal slå ved å sende ut elektriske impul

4 ser. Impulsene får først forkamrene til å trekke seg sammen. Deretter går impulsene gjennom et ledningssystem som forbinder forkammer og hjertekammer, og som bremser impulsene, slik at forkamrene skal bli ferdige før hjertekamrene trekker seg sammen. Disse koordinerte sammentrekningene pumper blodet videre til lungene og ut i kroppen. Et normalt hjerte slår ca. 70 ganger i minuttet i gjennomsnitt. (Sinusknuten styres selv av nervesystemet, slik at hjertet slår raskere når man blir sint eller når man anstrenger seg.)

5 Hva kan gå galt? Noen ganger fungerer ikke hjertets naturlige pacemaker skikkelig ( syk sinusknute ), den kan sende ut de elektriske signalene for langsomt eller ta pauser. I andre tilfeller blir signalene hindret i å nå hjerte kamrene. Årsaken til dette er at impulsene blokkeres langs ledningsveien. Dette kan sammenlig nes med et brudd på et vanlig ledningssystem. Denne situasjonen blir betegnet som hjerteblokk, og gjør at hjertet slår for langsomt, eventuelt ujevnt, eller med kortere eller lengre pauser. Dette kan føre til svimmelhet og besvimelse fordi hjernen ikke får nok blod. Dagligdagse aktivite ter vil kunne gjøre deg kortpustet, og du vil kunne føle deg slapp.

6 Hvordan fungerer pacemakeren Et pacemakersystem består av to deler, «kannen» eller selve pacemakeren og en, to eller tre ledninger - elektroder. Pacemakeren fungerer som en liten datamaskin kombinert med et batteri. Systemet sender elektriske impulser til hjertet for å hindre langsom hjerterytme. Impul sene når hjertet via en isolert ledning som har en liten metallelektrode på enden. Pacemaker impulsene får hjertemuskelen til å trekke seg sammen. Pacemakeren registrerer den elektriske egenaktiviteten i hjertet fra hvert eneste

7 Operasjonen hjerteslag. Når hjertet slår normalt, er pacemakeren bare tilskuer. Går hjertet for langsomt - under en innstilt grense - merker pacemakeren dette umiddelbart og begynner å stimulere. Pacemakerne er programmerbare. Med en programmererer (en datamaskin med radioforbindelse til pace makeren) kan legen når som helst etter operasjonen forandre pacemaker innstillingene fra utsiden av kroppen. På den måten kan den justeres slik at den passer best mulig til den enkeltes behov. Implantasjon av pacemaker Det finnes mange forskjellige typer pacemakere å velge imellom. Hvilken type som velges er bl.a. avhengig av hvor i hjertet skaden sitter. Noen pacemakere krever to ledninger; en i høyre forkammer og en i høyre hjertekammer, mens andre bare trenger én, enten i forkammeret eller i hjertekammeret. Hjertesviktpacemakere trenger vanligvis tre, en til forkammeret, en til høyre hjertekammer og en til venstre hjertekammer. Innleggelsen skjer normalt i lokalbedøvelse, slik at pasienten er våken under operasjonen. Ledningen(e) føres inn

8 Å leve med pacemaker gjennom den store venen under kravebenet via den store hulvenen, enten til hjertekammeret eller forkammeret. Den tredje elektroden til en hjertesviktpacemaker blir lagt i en av hjertets vener (sinus coronarius). Når ledningen er i riktig posisjon, ligger elektroden mot den indre veggen i hjertekam meret eller forkammeret. Posisjonen blir kontrollert med elektriske målinger og røntgengjennomlysning. Pacemakeren (kannen) blir vanligvis plassert under huden øverst på venstre side, noen cm under kravebenet og koblet til ledningen(e). Etter at pacemakeren er implantert, vil man normalt kunne stå opp senere samme dag. Operasjonssåret vil kunne være litt ubehagelig mens det leges, men sårheten forsvinner gradvis. Inntil såret er grodd bør man være litt forsiktig med armbevegelsene på den siden pacemakeren er lagt, slik at såret ikke går opp. Man bør unngå store armbevegelser, særlig over hodet, og ikke bære tunge ting som ryggsekk etc. Men armen må brukes og beveges, slik at skulderen ikke stivner. Såret må beskyttes mot fuktighet for å hindre infeksjon.

9 Litt om elektrisk utstyr Når såret er grodd, vil man igjen kunne leve et vanlig aktivt liv. Man bør da kunne gjøre alt man pleier: kjøre bil, dusje, bade, svømme, gjenoppta seksuell aktivitet, jobbe, og fortsette med hobbyer som turgåing, sykling, hagearbeid, fiske, jakt, etc. Det er viktig å følge legens råd. Å gjenoppta normale aktiviteter skal føre til at man føler seg bedre, ikke verre. Man skal alltid informere behandlende lege (og annet helsepersonell) om at man har pacemaker, slik at de kan ta sine forholdsregler ved bruk av elektromedisinsk utstyr som f.eks. elektrisk skjæreutstyr (diatermi). Fysioterapeuter må informeres om ikke å bruke ultralyd helt nær eller over pacemakeren, da den kan skades. De aller fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet eller på arbeidsplassen er ufarlige for pacemakeren. Som eksempler kan nevnes TV, radio, stereo, brødrister, mikrobølgeovn, støvsuger, vaske og oppvaskma skiner, hårtørrer, barbermaskin, varmetepper o.l., gressklipper, skrive /kopieringsmaskin.

10 Nærkontakt med tenningsmotorer og kraftigere elektromekanisk utstyr (sveisemaskiner) kan imidlertid skape problemer. Defekte apparater kan en sjelden gang forårsake pacemakerforstyr relser, men forstyrrelsene er bare forbigående. Kontrollutstyret på flyplasser vil ikke influere på din pacemaker, men det er mulig at metallkannen på pacemakeren kan utløse alarmen i kontrollsystemet. Om dette skulle hende, forklarer du sikkerhetsvakten at du har pacemaker og viser frem ditt identi fikasjonskort. (Dette er noe sikkerhetsvaktene er vant med). Mobiltelefoner kan skape forbi gående forstyrrelser. De er imidlertid trygge så lenge antennen holdes minst 15 cm fra pacemakeren. Det er en fordel å holde telefonen til det motsatte øret, og ikke ha den i jakken/beltet på den siden pacemakeren ligger. (Husk at den er like aktiv når du ikke snakker i den). Kontroll av pacemakeren Pacemakers energikilde er et batteri (generator), som er hermetisk lukket sammen med elektronikken inne i en metallbeholder (kanne). Pacemakeren er meget pålitelig og vil fungere i mange år. Akkurat hvor lenge den vil vare er avhengig av type og modell, og hvor

11 ofte den stimulerer hjertet. Batteriets varighet kan være 5-15 år. Pacemakeren skal kontrolleres regelmessig på det pacemakersenteret du tilhører. Det første året er det hyppige kontroller, deretter er det vanligvis årlige kontroller, for enklere systemer kan det gå 2 4 år mellom kontrol lene. Ved hjelp av program mereren vil legen få beskjed om batteriets tilstand og vil kunne teste ledningene til hjertet. Pacemakeren vil ved kontrollene «si i fra» i god tid om når batteriet begynner å bli oppbrukt og må skiftes. En del pacemakere vil, når tiden er kommet for skifte, gå over i en fast, litt langsommere frekvens. Pacemakeren er laget for å arbeide kontinuerlig også etter dette første tegn på batteritretthet. Ved pacemakerskifte er det vanligvis bare nødvendig med et kort sykehusopphold. Et inngrep av en times varighet er normalt for skifte av pacemaker. Vanligvis blir bare pulsgeneratoren skiftet, mens ledningen beholdes.

12 Når bør du kontakte pacemakersenteret Det er mange fysiske tegn på at pacemakeren ikke fungerer som den skal. I mange tilfeller vil de ligne på symptomene du hadde før du fikk pacemakeren implantert. Vær oppmerksom på følgende symptomer og tegn: Pustevanskeligheter, svimmelhet og besvimelser, langvarig redusert fysisk yteevne og tretthet, hevelse i ben, brystsmerter, langvarig hikke, hjertebank og rykninger i brystveggmuskulaturen. Tegn på infeksjon med rød hud og/eller ømhet på operasjonsstedet, eller meget tynn hud slik at pacemakeren skinner igjennom. Hvis noen av disse symptomene forekommer, så bør du kontakte pacemaker senteret snarest. Mye kan avklares med en enkelt telefon. Dersom du bor langt unna og ikke kan få tak i din lege, så gå til nærmeste legesenter i ditt distrikt. Vis ditt identifikasjonskort og forklar situasjonen.

13 Definisjoner I utlandet vil de fleste større sykehus ha både utstyr og erfaring med å undersøke og kontrollere pacemakere. Sørg for alltid å ha med et internasjonalt bevis som viser hva slags pacemaker du har og hvordan den er innstilt. Arytmi unormal hjerterytme Atrieflimmer - forkammerne har en uregelmessig, kaotisk aktivitet. Hjertekamrene får derved også en uregelmessig aktivitet. Atrie pacing hjertet blir stimulert via en elektrode i høyre forkammer Atrioventrikulær (AV) knuten - forbindelsesknuten mellom forkamre og hjertekamre. Den «siler» impulsene fra forkamrene, slik at ikke hjertekamrene går for fort ved atrieflimmer. Atrioventrikulær (tokammer) pacing to elektroder stimulerer forkammer og hjertekam mer i sekvens, dvs. først forkammeret og deretter hjertekammeret Atrium (forkammer) forkamrene tar i mot blodet fra kroppen og pumper det videre til hjertekamrene. Bipolar den implanterte ledningen har to elektroder, en anode og en katode på spissen. De elektriske impulsene går fra katoden til anoden

14 Biventrikulær pacemaker - hjertesviktpacemaker med elektrode både til høyre og venstre hjertekammer. Bradykardi langsom hjertefrekvens. EKG - elektrokardiogram. Avlesning av hjertets elektriske aktivitet ved hjelp av elektroder på huden. Endokard indre del av veggen i kamrene Epikard ledning en ledning med elektroden tilkoblet den ytre veggen i hjertet Epikard yttersiden av hjertet Hjerteblokk delvis eller fullstendig blokkering av ledningssystemet i hjertet. Myokard selve hjertemuskelen Nodalknuten - se atrioventrikulærknuten. Normal sinusrytme elektriske impulser som sendes ut fra sinusknuten og stimule rer hjertet til å slå i en fart som er tilpasset behov og situasjon. Pacing - rytmisk stimulering av hjertet med elektriske impulser. Programmering endring av pacemakerens arbeidsmåte etter implantasjon. Puls pulsåreslagene. Pulsen kan kjennes ved å føle med fingrene lett på halsen eller på håndleddet. Sensing - pacemakerens evne til å registrere og analysere hjertets aktivitet.

15 Sinusknuten hjertets naturlige pacemaker, som ligger i veggen øverst i høyre forkam mer. De normale elektriske signalene starter her. Tachykardi rask hjertefrekvens (over 100 slag pr. minutt) i hvile. Transvenøs ledning en ledning som føres gjennom en vene til hjertekamrene, med elektroden i kontakt med endokard. Unipolar et unipolart pacemakersystem bruker bare en elektrode (katode) på ledningen i hjertet. De elektriske impulsene strømmer fra denne elektroden til metallkan nen på pacemakeren (anode). Ventrikkel de to hjertekamrene som pumper blodet ut i lungekret sløp og hovedpulsåren. Ventrikkel pacing hjertet blir stimulert via en elektrode i høyre hjertekam mer Frekvensvariabel pacing det kan dreie seg om: 1 ) 2 kammer system der frekvensen styres av forkammerfrekvensen (sinusknuten), eller 2) et system med en eller to elektroder der frekvensen styres av kroppens behov, dvs. pacemakeren «føler» f.eks. kroppens aktivitet, pustefrekvensen, blodtemperaturen, osv.

16

Å leve med HJERTESTARTER

Å leve med HJERTESTARTER Å leve med HJERTESTARTER Å leve med en hjertestarter Hva er en hjertestarter? Du har nå fått lagt inn en hjertestarter eller defibrillator, også kalt ICD (Implanterbar Cardioverter Defibrillator). Det

Detaljer

Å leve med HJERTESTARTER. Leve med hjertestarter.indd 1 16.11.2007 14:12:20

Å leve med HJERTESTARTER. Leve med hjertestarter.indd 1 16.11.2007 14:12:20 Å leve med HJERTESTARTER Leve med hjertestarter.indd 1 16.11.2007 14:12:20 Å leve med en hjertestarter Hva er en hjertestarter? Hvordan hjertet fungerer Du har nå fått lagt inn en hjertestarter eller defibrillator,

Detaljer

Hvordan fungerer et normalt hjerte?

Hvordan fungerer et normalt hjerte? Barn og Pacemaker Pasientinformasjon Denne informasjonen handler om pacemakerbehandling og hvordan den kan opprettholde en av de viktigste funksjonene i kroppen, en tilstrekkelig hjerterytme. I øyeblikket

Detaljer

Hjertrud får pacemaker

Hjertrud får pacemaker Hjertrud får pacemaker Informasjon til familier med barn som trenger pacemaker Pacemaker et trygt hjelpemiddel I denne brosjyren får du informasjon om og svar på det du bør vite for å gi barnet og deg

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

Verdt å vite om pacemakeren

Verdt å vite om pacemakeren Hjerterytmebehandling Pasientbrosjyre Verdt å vite om pacemakeren Verdt å vite om pacemakeren www.biotronik.com Innhold Innledning Hjertet og funksjonsforstyrrelser i hjertet Pacemakeren Implantasjonen

Detaljer

Din behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon De e legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres l å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsni 4 i pakningsvedlegget

Detaljer

Atrieflimmer / forkammerflimmer

Atrieflimmer / forkammerflimmer / forkammerflimmer Høyspesialisert behandling ved Oslo Universitetssykehus Hele presentasjonen Innledning Anatomi / elektrofysiologi Flimmer / utløsende mekanismer EKG og atrieflimmer Symptomer / komplikasjoner

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

Forviss deg om at du har lest alle instruksjonene, rådene og forholdsreglene nøye før du tar i bruk Gymform ABS & CORE.

Forviss deg om at du har lest alle instruksjonene, rådene og forholdsreglene nøye før du tar i bruk Gymform ABS & CORE. Gymform ABS & CORE BRUKERVEILEDNING Din sikkerhet er viktigst. Vi ber deg derfor gjøre deg kjent med all informasjonen i denne brukerveiledningen før du tar i bruk Gymform ABS & CORE. Det er viktig at

Detaljer

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Den nasjonale statistikken er basert

Den nasjonale statistikken er basert HJERTEFORUM NR 3-2008; VOL 21 Norsk pacemakerstatistikk for 2007 45 Eivind S. Platou, Ullevål Universitetssykehus Den nasjonale statistikken er basert på summariske rapporter og individuelle data. De individuelle

Detaljer

Viktig å vite for deg som skal starte behandling

Viktig å vite for deg som skal starte behandling Viktig å vite for deg som skal starte behandling med qgilenya (fingolimod) q Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Dystoni. og dyp hjernestimulering

Dystoni. og dyp hjernestimulering Dystoni og dyp hjernestimulering Hva er Dystoni? Dystoni skyldes forstyrrelser i hjernens styring av muskler, og pasienter med dystoni har gjentatte ufrivillige bevegelser, som skjelvinger eller mer vridende

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Informasjon om din trådløse forbindelse

Informasjon om din trådløse forbindelse Informasjon om din trådløse forbindelse Vi har rullet ut en ny type hjemmesentral, som har innebygget router- og trådløsfunksjonalitet. I den forbindelse ønsker vi å dele litt erfaringer med deg som kunde

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD- behandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD Implantable cardioverter- defibrillator Hjertestarter De første implantasjonene skjedde på slufen av 70- tallet Elektrodene ble sydd

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en mann fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når du

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den.

Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den. Hjernen erdeg Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den. Alt du føler og mener, tenker og tror, alt du finner

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

Verdt å vite om ditt hjertesviktbehandlingssystem

Verdt å vite om ditt hjertesviktbehandlingssystem Hjerterytmebehandling Pasientbrosjyre Verdt å vite om ditt hjertesviktbehandlingssystem Verdt å vite om ditt hjertesviktbehandlingssystem www.biotronik.com Innhold Innledning 4 Hjertets funksjoner 5 Sykdomsbildet

Detaljer

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding Dyreceller - oppbygning - celleånding Du skal kunne Beskrive og tegne hvordan dyreceller er bygd opp og hvordan de fungerer. Skille mellom de tre ulike typene av celler, og gi eksempler på forskjeller

Detaljer

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill)

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) EKG i allmennpraksis JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) HVA TRENGER VI EKG TIL (i allmennpraksis)? Utredning av høyt blodtrykk/økt risiko for hjerte-kar sykdom

Detaljer

Den nasjonale statistikken er,

Den nasjonale statistikken er, Norsk pacemakerstatistikk for 2008 47 Eivind S. Platou, Oslo universitetssykehus, Ullevål Den nasjonale statistikken er, som tidligere, basert på summariske rapporter og individuelle data. De individuelle

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en kvinne fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når

Detaljer

Hva er Implantable Cardioverter Defibrillator (ICD) og hva er indikasjonene for innsettelse?

Hva er Implantable Cardioverter Defibrillator (ICD) og hva er indikasjonene for innsettelse? Hva er Implantable Cardioverter Defibrillator (ICD) og hva er indikasjonene for innsettelse? Hjerterehabiliteringsseminar på Feiring 19.03.2015 Overlege Dag Elle Rivrud Innhold Hva er ICD? Hvem får ICD?

Detaljer

Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008. EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel

Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008. EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008 Hjertes impulsledning 1 EKG og EKG tolkning Sykepleier Gustav Østerberg Øverli MIA8 hjertetsimpulsledning.gif ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Huskeregel Alle

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Bruksanvisning. Prod.nr. STG1170

Bruksanvisning. Prod.nr. STG1170 Bruksanvisning Snøfreser Prod.nr. STG1170 Innhold Beskrivelse... 3 1. Sikkerhetsanvisninger og forberedelser... 3 2. Betjening... 6 3. Vedlikehold... 8 Problemløsning... 9 Tekniske data... 10 Bilder...

Detaljer

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Synkope utredning og pacemakerbehandling. Erik Gjertsen Drammen sykehus

Synkope utredning og pacemakerbehandling. Erik Gjertsen Drammen sykehus Synkope utredning og pacemakerbehandling Erik Gjertsen Drammen sykehus Take home message Pacemakerbehandling er en meget kostnadseffektiv behandling Kardielle synkoper forekommer hos unge Synkoper som

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD

WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN 20.01.15 LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD TILSTANDEN DEFINERES SOM TILSTEDEVÆRELSEN AV EN EKSTRA, UNORMAL ELEKTRISK VEI I

Detaljer

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken Erik Gjertsen Drammen sykehus Kasuis3kk Kvinne, f. 1963 Nedreveggs infarkt i 2007 PCI med to stenter i CX Senere, samme år:hjertestans Vellykket

Detaljer

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter Pasienthåndbok for Celsite -porter Innhold Innhold Informasjon om min Celsite -port 3 Innledning 4 Ordliste 4 Celsite -port - Hvorfor trenger jeg en port?

Detaljer

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand:

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand: Generell info: - Temperatur 37,5-39,17c (tas i rumpe som med spedbarn) - Puls 70-120 slag/min (Dette kan kjennes på pulsåren på innsiden av begge bak beina) - Respirasjonsfrekvens 10-30 min (om den ikke

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

Falck 6902 EpiMyo Varenr: 323 002

Falck 6902 EpiMyo Varenr: 323 002 Brukerveiledning Falck 6902 EpiMyo Varenr: 323 002 Epilepsialarm med Muskelføler Falck 6902 EpiMyo er beregnet for å registrere svake muskelrykninger. Den kan derfor være et egnet hjelpemiddel til å registrere

Detaljer

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien K N E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon kneprotese 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 KNEPROTESE Velkommen til 3. avdeling - Betanien Hospital. I forbindelse med kneproteseoperasjon

Detaljer

Velkommen til kardiologisk avdeling til radiofrekvensablasjon av atrieflimmer

Velkommen til kardiologisk avdeling til radiofrekvensablasjon av atrieflimmer Velkommen til kardiologisk avdeling til radiofrekvensablasjon av atrieflimmer INNHOLD Velkommen... 3 Hva er atrieflimmer...4 Behandlingsmetode for atrieflimmer... 4 Forberedelser med målinger...5 Dagen

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING. QF-2008 2006/2007, Version 1

EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING. QF-2008 2006/2007, Version 1 EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING QF-2008 2006/2007, Version 1 FORHÅNDSREGLER OG SIKKERHET Les alle forhåndsregler og instruksjoner før du tar apparatet i bruk. Dette er et hjemmetreningsapparat

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

BRUKSANVISNING OG MONTERING

BRUKSANVISNING OG MONTERING GARASJEPORTÅPNER 6710310200 BRUKSANVISNING OG MONTERING BRUKSANVISNING I: Forberedelse Pakk ut åpneren. Kontroller at alle delene er på plass. II: Verktøy du trenger. Se på bilde 1 Skiftenøkkel/fastnøkler

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Impulser for et langt liv

Impulser for et langt liv Impulser for et langt liv Hjerterytmebehandling Pasientbrosjyre Impulser for et langt liv med implanterbar kardioverter defibrillator 363410- -A BIOTRONIK SE & Co. KG Woermannkehre 1 12359 Berlin Germany

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

VELKOMMEN TIL KARDIOLOGISK AVDELING. radiofrekvensablasjon av atrieflimmer

VELKOMMEN TIL KARDIOLOGISK AVDELING. radiofrekvensablasjon av atrieflimmer VELKOMMEN TIL KARDIOLOGISK AVDELING radiofrekvensablasjon av atrieflimmer INNHOLD Viktig informasjon før innleggelse... 4 Behandlingsmetode for atrieflimmer... 5 Hva er atrieflimmer... 5 Dagen du ankommer...

Detaljer

Brukermanual for RadioLink base

Brukermanual for RadioLink base Brukermanual for RadioLink base For din sikkerhet, vennligst ta vare på denne manualen RadioLink-base for trådløs kommunikasjon- 230V MODELL: PXB-BASEwAC El nummer 6230202 RadioLINK basen sender radiosignal

Detaljer

FRESHAIR BOX RENSER OPPTIL 70 KVADRATMETER BRUKERVEILEDNING. ADVARSEL: Les brukerveiledningen nøye for korrekte prosedyrer og drift

FRESHAIR BOX RENSER OPPTIL 70 KVADRATMETER BRUKERVEILEDNING. ADVARSEL: Les brukerveiledningen nøye for korrekte prosedyrer og drift FRESHAIR BOX RENSER OPPTIL 70 KVADRATMETER BRUKERVEILEDNING ADVARSEL: Les brukerveiledningen nøye for korrekte prosedyrer og drift PLASSERING Hvor du skal plassere din FreshAir Box Plasser din FreshAir

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Elektrokardiogram (EKG)

Elektrokardiogram (EKG) Elektrokardiogram (EKG) Jian Chen Hjerteavdelingen Insitutt for indremedisin Biologisk elektrisitet er det som gjør hjerte å fungere. Elektrokardiogram (EKG) er en registrering av hjertets elektrisitet.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Denne pasientveiledningen skal brukes som et tillegg til de spesifikke instruksjonene du har fått av legen.

Denne pasientveiledningen skal brukes som et tillegg til de spesifikke instruksjonene du har fått av legen. N ON-Q* -smertelindringssystem Pasientveiledning Pumpe A Select-A-Flow * Variabel hastighetskontroller Klemme Filter Festes Til Kateteret Slange B ONDEMAND * Bolusknapp Flyt-Kontroller C Fast Flythastighet

Detaljer

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien H O F T E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon hofteprotese Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 HOFTEPROTESE Velkommen til Ortopedisk avdeling Betanien Hospital.

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings * Disse helse- og sikkerhetsadvarslene oppdateres jevnlig for å forsikre at de er nøyaktige og fullstendige. Du finner den nyeste versjonen på oculus.com/warnings.

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

Lene R. L. Peersen. I sam.arb med Lill Veronica U. Mykjåland og Geir Tveit, representant fra AMK. Spes.spl. i kardiologi.

Lene R. L. Peersen. I sam.arb med Lill Veronica U. Mykjåland og Geir Tveit, representant fra AMK. Spes.spl. i kardiologi. Lene R. L. Peersen lene.peersen@sshf.no Spes.spl. i kardiologi I sam.arb med Lill Veronica U. Mykjåland og Geir Tveit, representant fra AMK ICD (implantable cardioverter defibrillator) En batteridrevet,

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Svangerskap og fødsel Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hvordan et barn blir til svangerskap fødsel 2 En baby blir til når et egg fra mora og ei sædcelle fra

Detaljer

Finansklagenemnda Skade

Finansklagenemnda Skade Finansklagenemnda Skade Uttalelse FinKN-2015-331 24.9.2015 Agria Dyreforsikring Dyr Livsverdierstatning for hund bakenforliggende årsak dokumentert? krav om obduksjon? Sikredes hund Maja ble avlivet 21.10.14.

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Kjøkkenet er økonomisk innredet med moderne gasskomfyr og elektrisk stekeovn.

Kjøkkenet er økonomisk innredet med moderne gasskomfyr og elektrisk stekeovn. Kjære alle sammen Her kommer en liten flytterapport sånn at dere kan se hvordan det har blitt på det nye og litt hva som skjer på det gamle huset. Dette er en hilsen fra Siri og Marthe og fra alle her

Detaljer

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan

Detaljer

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris? . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Vil alderen påvirke hvordan en endres når man spiller Tetris? Forfatter: Amalie Sivertsen, Vardafjell vgs Er Tetris et

Detaljer

2 Oppvarming. Hva er oppvarming?

2 Oppvarming. Hva er oppvarming? 2 Oppvarming Hva er oppvarming? Før du går i gang med hard fysisk aktivitet, bør du varme opp. Det kan for eksempel være til å begynne med i en kroppsøvingstime eller ei treningsøkt, eller det kan være

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss

Detaljer

Bruksanvisning for Wheely One 264

Bruksanvisning for Wheely One 264 Bruksanvisning for Wheely One 264 Takk for at du valgte Wheely sin elektriske selvbalanserende enhjuling. Denne manualen beskriver viktigheten av sikkerhet og bruk av produktet. Vennligst les igjennom

Detaljer