Å leve med HJERTESTARTER. Leve med hjertestarter.indd :12:20

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å leve med HJERTESTARTER. Leve med hjertestarter.indd 1 16.11.2007 14:12:20"

Transkript

1 Å leve med HJERTESTARTER Leve med hjertestarter.indd :12:20

2 Å leve med en hjertestarter Hva er en hjertestarter? Hvordan hjertet fungerer Du har nå fått lagt inn en hjertestarter eller defibrillator, også kalt ICD (Implanterbar Cardioverter Defibrillator). Det er et apparat som overvåker hjerterytmen og som automatisk kan starte behandling hvis hjertet løper løpsk, enten med rask elektrisk stimulering (som man knapt merker) eller med et elektrisk sjokk. Den vil også stimulere hjertet hvis hjerterytmen blir for langsom. Dette heftet skal prøve å forklare hvorfor det har vært nødvendig å gi deg et slikt apparat, hvordan det virker og hvordan det vil påvirke livet ditt. Hjertet er en muskel som veier litt mindre enn en halv kilo og er så stor som en knytteneve. Hjertet gjør et stort arbeide, det pumper ca liter blod hver dag for å forsyne kroppens celler med surstoff og næringsstoffer. Hvert av de fire hjertekamrene har en bestemt funksjon. Høyre forkammer mottar blod som har sirkulert i kroppen, og pumper det videre til høyre hjerte Leve med hjertestarter.indd :12:20

3 kammer som så pumper det videre til lungene. Her blir karbon dioksyd avgitt og surstoff tatt opp. Det surstoffrike blodet returneres så til venstre forkammer, og blir pumpet ned til venstre hjertekammer. Herfra pumpes blodet ut til hele kroppen. Hjertet har en naturlig pacemaker (sinusknuten), som består av en gruppe celler øverst i høyre forkammer. Denne lille sender ut elektriske impulser som først får forkamrene til å trekke seg sammen. Deretter går impulsene gjennom et ledningssystem til hjertekamrene. Ledningssystemet forsinker impulsene, slik at forkamrene er ferdige før hjertekamrene starter sin sammentrekning. Leve med hjertestarter.indd :12:20

4 Hva kan gå galt? Hjertet går for sakte Et normalt hjerte slår ca ganger i minuttet i gjennomsnitt i hvile. (Sinus knuten styres av nervesystemet, slik at hjertet slår raskere når man blir sint eller anstrenger seg.) Noen ganger fungerer ikke hjertets naturlige pacemaker skikkelig ( syk sinusknute ), de elektriske signalene kommer for langsomt eller det er pauser. I andre tilfeller blokkeres impulsene langs ledningsveien. Dette kan sammenlig nes med et brudd på et vanlig ledningssystem. Denne situasjonen blir betegnet som hjerte blokk, da slår hjertet for langsomt, eventuelt Leve med hjertestarter.indd :12:20

5 Hjertet går for fort ujevnt, eller med kortere eller lengre pauser. Dette kan føre til svimmelhet og besvimelse fordi hjernen ikke får nok blod. Dagligdagse aktivite ter vil kunne gjøre deg kortpustet, og du vil kunne føle deg slapp. Det kan være flere grunner til at hjertet begynner å gå unormalt fort (tachykardi). Som regel er det fordi strømmen har funnet seg en sirkelbane (re entry krets) og stimulerer hjertekammeret for hver runde i sirkelen. Hvis denne re-entry kretsen oppstår i Leve med hjertestarter.indd :12:20

6 hjertekammeret får vi en ventrikkeltachykardi, en rask hjerterytme som går uavhengig av forkamrene (sinusrytmen). Farten på ventrikkel tachykardien er avhengig av egenskapen og lengden til re-entry kretsen. Er farten langsom nok og hjertet ganske friskt, så kan man tåle ventrikkel tachykardien lenge uten å merke så mye. Men jo raskere tachykardien går og jo svakere hjertet er, desto fortere vil hjertet svikte. Når hjertet svikter, vil du merke slapphet og tungpustethet, efterhvert svimmelhet og tretthet, og går tachykardien raskt nok, vil du kunne besvime. Er farten svært stor, greier ikke alltid hjertekamrene å følge med, og man Leve med hjertestarter.indd :12:20

7 får en kaotisk hjerterytme, hjertekamrene flimrer og trekker seg ikke lenger rytmisk sammen. Dette kalles ventrikkelflimmer, og er det samme som hjertestans. Hjertet pumper ikke lenger blod, og du besvimer i løpet av få sekunder. Den vanligste årsaken til at det oppstår en slik rytmeforstyrrelse er hjerte infarkt. I randsonen mellom arrvevet efter infarktet og friskt vev, kan det være en blanding av sykt og friskt vev som kan lage små labyrinter for strømmen, og dette disponerer for anfall. Vevet i randsonen av infarktet forandrer seg over tid slik at en re entrykrets kan oppstå flere år efter infarktet. I noen tilfeller er det en hjertemuskelsykdom som er årsaken til arytmiene, andre ganger kan vi ved våre undersøkelses metoder ikke finne noen sikker årsak. Hvordan kan du beskyttes mot arytmier? Ventrikkeltachykardier kan ofte forebygges og behandles med medisiner, såkalte antiarytmika og betablokkere. Best mulig generell behandling av din tilgrunn liggende hjertesykdom (f. eks. angina eller hjertesvikt) vil også kunne Leve med hjertestarter.indd :12:20

8 redusere faren for anfall eller mildne dem. I noen tilfeller kan man ta bort utgangspunktet for arytmien med en operasjon, utblokking av kransarterier, eller utgangspunktet kan ødelegges (ablasjon) ved hjelp spesielle ledninger ved en operasjon. Hvis ikke slik behandling kan gi deg fullgod beskyttelse, vil vi av og til anbefale å legge inn en hjertestarter. Hvordan fungerer en hjertestarter? Et hjertestartersystem består av to deler, «kannen», eller selve hjertestarteren og en eller flere ledninger. Leve med hjertestarter.indd :12:20

9 Hjertestarteren fungerer som en avansert datamaskin, kombinert med et batteri og en kondensator som kan lagre spenning. En hjertestarter kan ikke forhindre at det oppstår en arytmi, men den vil hele tiden overvåke dine hjerteslag. Straks det oppstår en arytmi, vil den lynraskt analysere den og avgjøre hva slags behandling som skal gis. Behandlingsopplegget er programmert inn på forhånd ved kontrollsenteret, og er tilpasset hver enkelt pasient. Systemet sender elektriske impulser til hjertet for å stoppe tachykardier eller hindre for langsom hjerte rytme. Impulsene når hjertet via en eller flere ledninger. Utenpå ledningen til hjertekammeret er det metall spoler, den nederste ligger i hjertekammeret, mens den andre kan ligge i overgangen mellom øvre hulvene og forkammeret. Når hjertestarteren skal gi et støt, lader den først opp kondensatorene (det tar ca. 10 sekunder), og gir så et støt mellom de to spolene, eller mellom spolene og hjerte starteren. Leve med hjertestarter.indd :12:20

10 Pacebehandling Sjokkebehandling Ved pacebehandling vil hjertestarteren gi elektriske impulser i rask rekkefølge (burstpacing). Som regel kan en ventrikkel tachykardi gå over med dette. Slik burstpacing vil du knapt merke, noen kan kjenne det som lett prikking i hjerte regionen. Ofte vil hjerte starteren kunne behandle en ventrikkeltachykardi så raskt på denne måten at du ikke vil merke at det har vært noe før hjertestarteren forteller om det ved neste kontroll. Hvis hjertestarteren ikke klarer å få ventrikkeltachykardien til å gå over ved pace behandling, vil den, hvis det er programmert inn, prøve å stoppe tachy kardien ved hjelp av et lite, eventuelt et kraftig elektrisk støt. Går ventrikkeltachykardien svært fort eller hvis du får ventrikkelflimmer, skal ikke hjertestarteren bruke pacebehandling, men vil straks lade opp kondensatorene og gi et kraftig støt. Oftest vil du være fjern eller bevisstløs når hjerte starteren gir støt, men i endel tilfeller vil du kunne merke et kraftig slag i brystet når støtet kommer. Leve med hjertestarter.indd :12:20

11 Ved langsom hjerterytme Hos pasienter med langsom hjerterytme og ledningsforstyrrelser i hjertet i tillegg til ventrikkeltachykardi/ventrikkelflimmer, brukes spesielle hjerte startere som i tillegg fungerer som tokammer pacemakere. Alle hjertestarterer fungerer som pacemakere, og vil stimulere hjertekamrene hvis hjerterytmen blir for langsom. Ved sinusknutesykdom vil man legge en elektrode til forkammeret og stimulere her hvis pulsen blir for langsom. Er ledningen mellom forkammer og hjertekammer for dårlig, kan den følge med på takten i forkamrene og stimulere Leve med hjertestarter.indd :12:20

12 Operasjonen hjertekamrene i takt med disse, eventuelt stimulere begge steder. Er det behov for det, vil hjertestarteren kunne øke pulsen i forhold til din aktivitet. Innleggelsen skjer vanligvis i lokalbedøvelse, slik at pasienten er våken under største del av operasjonen. Ledningen(e) føres inn gjennom den store venen under kravebenet via den store hulvenen, enten til hjertekammeret eller til forkammeret. Når ledningen er i riktig posisjon, ligger elektroden mot den indre veggen i hjertekamme ret eller forkammeret. Posisjonen blir kontrollert med elektriske målinger og røntgengjennomlysning. Hjertestarteren (kannen) blir vanligvis plassert øverst på venstre side på brystet, noen cm nedenfor kravebenet og koblet til ledningen(e). Kannen blir gjerne plassert under muskelhinnen på brystmuskelen eller under muskelen. Når hjertestarteren og ledningene er på plass, må man teste om systemet fungerer som det skal. Pasienten får da en lett narkose slik at støtene ikke merkes. Man vil så utløse en ventrikkel flimmer, og la hjertestarteren vise at den kan behandle den. Leve med hjertestarter.indd :12:21

13 Å leve med en hjertestarter Begrensninger i aktiviteten Etter at hjertestarteren er implantert, vil man normalt kunne stå opp senere samme dag. Operasjonssåret vil kunne være litt ubehagelig mens det leges, men sårheten forsvinner gradvis. Inntil såret er grodd bør man være litt forsiktig med armbevegelsene på den siden hjertestarteren er lagt, slik at såret ikke går opp. Man bør unngå store armbevegelser, særlig over hodet, og ikke bære tunge ting som ryggsekk etc. Men armen må brukes og beveges, slik at skulderen ikke stivner. Såret må beskyttes mot fuktighet for å hindre infeksjon. Når såret er grodd, vil man igjen kunne leve et vanlig aktivt liv. Man bør da gjøre alt man pleier: dusje, bade, seksuell aktivitet, jobbe, og fortsette med hobbyer som turgåing, sykling, hagearbeid, fiske, etc. Fordi arytmiene eller behandlingen kan gjøre deg forbigående bevisstløs eller uoppmerksom, må du unngå situasjoner hvor dette kan få alvorlige følger. Eksempler på slike situasjoner er høye stiger, svømming alene, etc. Leve med hjertestarter.indd :12:21

14 Bilkjøring er ikke tillatt med hjertestarter. Sykehuset er pålagt å sende melding til fylkeslegen, som så vil be deg levere inn sertifikatet. Hvis du ikke har noen episoder i løpet av ett år, kan du søke om dispensasjon fra regelen og få sertifikatet tilbake. Når bør du kontakte kontrollsenteret Du bør kontakte senteret som kontrollerer deg hvis du har merket at hjertestarteren har gitt deg en behandling eller hvis hjerterytmen er unormal. Det hender at man kan få en ventrikkeltachykardi som er litt for langsom til at hjertestarteren gjør noe med den. Vær oppmerksom på tegn på infeksjon (rød hud og/eller ømhet på operasjonsstedet), eller så tynn hud at boksen skinner gjennom. Hvis noen av disse symptomene forekommer, bør du kontakte hjertestartersenteret snarest. Mye kan avklares med en telefon. Dersom du bor langt unna og ikke kan få tak i din lege, så gå til nærmeste legesenter i ditt distrikt. Vis ditt hjerte starter-identifikasjonskort og forklar situasjonen. Leve med hjertestarter.indd :12:21

15 I utlandet vil mange store sykehus ha både utstyr og erfaring med å undersøke og kontrollere hjerte starterer. Sørg for alltid å ha med et internasjonalt hjertestarter-bevis som viser hva slags hjertestarter du har og hvordan den er innstilt. Hva skal du gjøre hvis du får et støt? 1. Ta det rolig og finn en plass å sitte eller ligge. 2. Hvis du mot formodning ikke våkner straks efter behandlingen, må noen i omgivelsene ringe efter sykebil. 3. Hvis du er våken, men føler deg uvel efter støtet, så ring kontrollsenteret (på dagtid) eller legen din. Det kan være aktuelt å ringe efter sykebil. 4. Hvis du føler deg kjekk efter behandlingen (hvilket er det vanligste) og det ikke skjer noe mer, er det ikke nødvendig straks å kontakte noen. Derimot bør du så snart det er praktisk (neste dag) ringe kontrollsenteret og fortelle om episoden. På kontrollsenteret vil de vanligvis stille følgende spørsmål: Hva gjorde du like før støtet? Hvilke symptomer merket du rett før støtet? På hvilket tidspunkt skjedde det? Hvordan følte du deg rett efter støtet? Leve med hjertestarter.indd :12:21

16 Hvis du er i ferd med å få behandling, eller du nettopp har fått behandling, så er det viktig å være så rolig som mulig. Selv om støtet er smertefullt, så varer det mindre enn et sekund. Det er ikke farlig for andre å ta i deg når du får støt. De vil bare kunne kjenne litt prikking, og at du rykker til. Kontroll av hjertestarteren Hjertestarterens energikilde er et batteri (generator) som er hermetisk lukket inne i en metallbeholder (kanne) sammen med elektronikken. Hjertestarteren er meget pålitelig, og vil fungere i mange år. Hjertestarteren skal kontrolleres regelmessig på det kontrollsenteret du tilhører. Ved hjelp av program mereren får legen beskjed om batteriets tilstand, og kan teste ledningene til hjertet. Hjertestarteren husker alle episoder, registrerer EKG fra hendelsen, kan skrive ut detaljer om episodene. Man kan så analysere det som er skjedd, og eventuelt justere programmet slik at hjertestarteren kan fungere best mulig. Særlig er dette viktig hvis den har gitt et urettferdig støt. Hjertestarteren vil ved kontrollene si i fra i god tid om når batteriet begynner Leve med hjertestarter.indd :12:21

17 å bli oppbrukt og må skiftes. Noen typer vil varsle med piping. Ved generatorskifte er det vanligvis bare nødvendig med et kort sykehusopphold. Et inngrep av en par timers varighet er normalt for skiftet. Vanligvis blir bare generatoren skiftet, mens ledningen beholdes. Inngrepet avsluttes med en test i narkose som ved den første innleggelsen. Litt om elektrisk utstyr Man skal alltid informere behandlende lege (og annet helsepersonell) om at man har hjertestarter, slik at de kan ta sine forholdsregler ved bruk av elektromedisinsk utstyr som f.eks. elektrisk skjæreutstyr (diatermi). Fysio tera peuter må informeres om ikke å bruke ultralyd helt nær eller over apparatet, da det kan skades. De aller fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet eller på arbeidsplassen er ufarlige for hjertestarteren. Som eksempler kan nevnes TV, radio, stereo, brødrister, mikrobølgeovn, støvsuger, vaske og oppvask ma skiner, hårtørrer, barbermaskin, varmetepper, gressklipper, skrive /kopierings maskin, PC stasjonære og bærbare. Leve med hjertestarter.indd :12:21

18 Nærkontakt med tenningsmotorer og kraftigere elektromekanisk utstyr (sveise maskiner) kan imidlertid skape problemer. Defekte apparater kan en sjelden gang forårsake forstyr relser, men forstyrrelsene er som regel bare forbigående. Imidlertid har det hendt at hjertestarteren har blitt lurt til å gi et støt. Kontrollutstyret på flyplasser vil ikke influere på din hjertestarter, men metallkannen på hjertestarteren kan utløse alarmen i kontrollsystemet. Om dette skulle hende, forklarer du sikkerhetsvakten at du har hjertestarter og viser frem ditt identi fikasjonskort. (Dette er noe sikkerhetsvaktene er vant med). Tyverialarmer i butikker kan hemme eller forstyrre hjertestarteren dersom du blir stående nær en av portstolpene Mobiltelefoner kan skape forbi gående forstyrrelser. De er imidlertid trygge så lenge antennen holdes minst 15 cm fra hjertestarteren. Det er en fordel å holde telefonen til det motsatte øret, og ikke ha den i jakken/beltet på den siden hjertestarteren ligger. (Husk at den er like aktiv når du ikke snakker i den). Leve med hjertestarter.indd :12:21

19 Definisjoner Arytmi unormal hjerterytme Atrieflimmer - forkamrene har en uregelmessig, kaotisk aktivitet. Hjertekamrene får derved også en uregelmessig aktivitet Atriepacing hjertet blir stimulert via en elektrode i høyre forkammer Atrioventrikulær (AV) knuten - forbindelsesknuten mellom forkamre og hjertekamre. Den «siler» impulsene fra forkamrene, slik at ikke hjertekamrene går for fort ved atrieflimmer Atrioventrikulær (tokammer) pacing to elektroder stimulerer forkammer og hjertekam mer i sekvens, dvs. først forkammeret og deretter hjertekammeret Atrium (forkammer) forkamrene tar i mot blodet fra kroppen og pumper det videre til hjertekamrene Bipolar den implanterte ledningen har to elektroder, en anode og en katode på spissen. De elektriske impulsene går mellom disse polene Bradykardi langsom hjertefrekvens Burstpacing - raske paceimpulser for å stoppe tachykardi Defibrillering høyenergi elektrisk støt for å stoppe en alvorlig rytmeforstyrrelse Leve med hjertestarter.indd :12:21

20 EKG - elektrokardiogram. Avlesning av hjertets elektriske aktivitet ved hjelp av elektroder på huden Endokard indre del av veggen i kamrene Epikard ledning en ledning med elektroden tilkoblet den ytre veggen i hjertet Epikard yttersiden av hjertet Hjerteblokk delvis eller fullstendig blokkering av ledningssystemet i hjertet Konvertere få en unormal hjerterytme til å bli normal Myokard selve hjertemuskelen Nodalknuten - se atrioventrikulærknuten Normal sinusrytme elektriske impulser som sendes ut fra sinusknuten og stimule rer hjertet til å slå i en fart som er tilpasset behov og situasjon Pacing - rytmisk stimulering av hjertet med elektriske impulser Programmering endring av hjertestarterens arbeidsmåte etter implantasjon Leve med hjertestarter.indd :12:21

21 Programmerer spesialisert datamaskin som kan kommunisere med hjertestarteren Puls pulsåreslagene. Pulsen kan kjennes ved å føle lett med fingrene på halsen eller på håndleddet Sensing - hjertestarterens evne til å registrere og analysere hjertets aktivitet Sinusknuten hjertets naturlige pacemaker, som ligger i veggen øverst i høyre forkam mer. De normale elektriske signalene starter her Tachykardi rask hjertefrekvens (over 100 slag pr. minutt) i hvile Transvenøs ledning en ledning som føres gjennom en vene til hjertekamrene, med elektroden i kontakt med endokard Unipolar et unipolart pacemakersystem bruker bare en elektrode (katode) på ledningen i hjertet. De elektriske impulsene strømmer fra denne elektroden til metallkan nen på pacemakeren (anode) Ventrikkel de to hjertekamrene som pumper blodet ut i lungekret sløp og hovedpulsåren Ventrikkelpacing hjertet blir stimulert via en elektrode i høyre hjertekam mer Ventrikkeltachykardi hjertekamrene slår raskt og regelmessig, ikke styrt av forkamrene Leve med hjertestarter.indd :12:21

22 Ventrikkelflimmer kaotisk hjerterytme, hjertekamrene flimrer og trekker seg ikke lenger sammen = hjertestans Frekvensvariabel pacing det kan dreie seg om: 1 ) 2 kammer system der frekvensen styres av forkammerfrekvensen (sinusknuten), eller 2) et system med en eller to elektroder der frekvensen styres av kroppens behov, dvs. pacemakeren «føler» f.eks. kroppens aktivitet, pustefrekvensen, blodtemperaturen, osv Leve med hjertestarter.indd :12:21

23 NOTATER: Leve med hjertestarter.indd :12:21

24 Leve med hjertestarter.indd :12:22

Å leve med HJERTESTARTER

Å leve med HJERTESTARTER Å leve med HJERTESTARTER Å leve med en hjertestarter Hva er en hjertestarter? Du har nå fått lagt inn en hjertestarter eller defibrillator, også kalt ICD (Implanterbar Cardioverter Defibrillator). Det

Detaljer

Å leve med PACEMAKER

Å leve med PACEMAKER Å leve med PACEMAKER Pacemaker Pasientinformasjon Denne informasjonen handler om pacemakerbehandling og hvordan den kan opprettholde en av de viktigste funksjonene i kroppen, en tilstrekkelig hjerterytme.

Detaljer

Hvordan fungerer et normalt hjerte?

Hvordan fungerer et normalt hjerte? Barn og Pacemaker Pasientinformasjon Denne informasjonen handler om pacemakerbehandling og hvordan den kan opprettholde en av de viktigste funksjonene i kroppen, en tilstrekkelig hjerterytme. I øyeblikket

Detaljer

Hjertrud får pacemaker

Hjertrud får pacemaker Hjertrud får pacemaker Informasjon til familier med barn som trenger pacemaker Pacemaker et trygt hjelpemiddel I denne brosjyren får du informasjon om og svar på det du bør vite for å gi barnet og deg

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD- behandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD Implantable cardioverter- defibrillator Hjertestarter De første implantasjonene skjedde på slufen av 70- tallet Elektrodene ble sydd

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

Hva er Implantable Cardioverter Defibrillator (ICD) og hva er indikasjonene for innsettelse?

Hva er Implantable Cardioverter Defibrillator (ICD) og hva er indikasjonene for innsettelse? Hva er Implantable Cardioverter Defibrillator (ICD) og hva er indikasjonene for innsettelse? Hjerterehabiliteringsseminar på Feiring 19.03.2015 Overlege Dag Elle Rivrud Innhold Hva er ICD? Hvem får ICD?

Detaljer

Atrieflimmer / forkammerflimmer

Atrieflimmer / forkammerflimmer / forkammerflimmer Høyspesialisert behandling ved Oslo Universitetssykehus Hele presentasjonen Innledning Anatomi / elektrofysiologi Flimmer / utløsende mekanismer EKG og atrieflimmer Symptomer / komplikasjoner

Detaljer

Lene R. L. Peersen. I sam.arb med Lill Veronica U. Mykjåland og Geir Tveit, representant fra AMK. Spes.spl. i kardiologi.

Lene R. L. Peersen. I sam.arb med Lill Veronica U. Mykjåland og Geir Tveit, representant fra AMK. Spes.spl. i kardiologi. Lene R. L. Peersen lene.peersen@sshf.no Spes.spl. i kardiologi I sam.arb med Lill Veronica U. Mykjåland og Geir Tveit, representant fra AMK ICD (implantable cardioverter defibrillator) En batteridrevet,

Detaljer

Verdt å vite om pacemakeren

Verdt å vite om pacemakeren Hjerterytmebehandling Pasientbrosjyre Verdt å vite om pacemakeren Verdt å vite om pacemakeren www.biotronik.com Innhold Innledning Hjertet og funksjonsforstyrrelser i hjertet Pacemakeren Implantasjonen

Detaljer

Viktig å vite for deg som skal starte behandling

Viktig å vite for deg som skal starte behandling Viktig å vite for deg som skal starte behandling med qgilenya (fingolimod) q Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved

Detaljer

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken Erik Gjertsen Drammen sykehus Kasuis3kk Kvinne, f. 1963 Nedreveggs infarkt i 2007 PCI med to stenter i CX Senere, samme år:hjertestans Vellykket

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet

Detaljer

Den nasjonale statistikken er basert

Den nasjonale statistikken er basert HJERTEFORUM NR 3-2008; VOL 21 Norsk pacemakerstatistikk for 2007 45 Eivind S. Platou, Ullevål Universitetssykehus Den nasjonale statistikken er basert på summariske rapporter og individuelle data. De individuelle

Detaljer

Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008. EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel

Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008. EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008 Hjertes impulsledning 1 EKG og EKG tolkning Sykepleier Gustav Østerberg Øverli MIA8 hjertetsimpulsledning.gif ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Huskeregel Alle

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

Impulser for et langt liv

Impulser for et langt liv Impulser for et langt liv Hjerterytmebehandling Pasientbrosjyre Impulser for et langt liv med implanterbar kardioverter defibrillator 363410- -A BIOTRONIK SE & Co. KG Woermannkehre 1 12359 Berlin Germany

Detaljer

Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den.

Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den. Hjernen erdeg Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den. Alt du føler og mener, tenker og tror, alt du finner

Detaljer

Viktig informasjon til helsepersonell Oppdaterte anbefalinger om prosedyren for gjentatt overvåking av første dose med Gilenya (fingolimod)

Viktig informasjon til helsepersonell Oppdaterte anbefalinger om prosedyren for gjentatt overvåking av første dose med Gilenya (fingolimod) Til Oslo, tirsdag 8. januar 2013 alle landets nevrologer, sykehusapotek og RELIS Viktig informasjon til helsepersonell Oppdaterte anbefalinger om prosedyren for gjentatt overvåking av første dose med Gilenya

Detaljer

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding Dyreceller - oppbygning - celleånding Du skal kunne Beskrive og tegne hvordan dyreceller er bygd opp og hvordan de fungerer. Skille mellom de tre ulike typene av celler, og gi eksempler på forskjeller

Detaljer

Velkommen til kardiologisk avdeling til radiofrekvensablasjon av atrieflimmer

Velkommen til kardiologisk avdeling til radiofrekvensablasjon av atrieflimmer Velkommen til kardiologisk avdeling til radiofrekvensablasjon av atrieflimmer INNHOLD Velkommen... 3 Hva er atrieflimmer...4 Behandlingsmetode for atrieflimmer... 4 Forberedelser med målinger...5 Dagen

Detaljer

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings * Disse helse- og sikkerhetsadvarslene oppdateres jevnlig for å forsikre at de er nøyaktige og fullstendige. Du finner den nyeste versjonen på oculus.com/warnings.

Detaljer

Din behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon De e legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres l å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsni 4 i pakningsvedlegget

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Forviss deg om at du har lest alle instruksjonene, rådene og forholdsreglene nøye før du tar i bruk Gymform ABS & CORE.

Forviss deg om at du har lest alle instruksjonene, rådene og forholdsreglene nøye før du tar i bruk Gymform ABS & CORE. Gymform ABS & CORE BRUKERVEILEDNING Din sikkerhet er viktigst. Vi ber deg derfor gjøre deg kjent med all informasjonen i denne brukerveiledningen før du tar i bruk Gymform ABS & CORE. Det er viktig at

Detaljer

Verdt å vite om ditt hjertesviktbehandlingssystem

Verdt å vite om ditt hjertesviktbehandlingssystem Hjerterytmebehandling Pasientbrosjyre Verdt å vite om ditt hjertesviktbehandlingssystem Verdt å vite om ditt hjertesviktbehandlingssystem www.biotronik.com Innhold Innledning 4 Hjertets funksjoner 5 Sykdomsbildet

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt? Hjerteinfarkt Et hjerteinfarkt oppstår når blodtilførselen til en del av hjertet stopper opp slik at denne del av muskelen dør. I løpet av 1 times tid etter stopp i blodtilførselen er hjertemuskelfibrene

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD

WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN 20.01.15 LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD TILSTANDEN DEFINERES SOM TILSTEDEVÆRELSEN AV EN EKSTRA, UNORMAL ELEKTRISK VEI I

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

Blodtrykksmåler BI3001

Blodtrykksmåler BI3001 Blodtrykksmåler BI3001 Sikkerhetsanvisninger - Selvdiagnose og behandling av målte resultater er farlig. Følg legens henvisninger. - Ikke bruk apparatet til noe annet enn å måte blodtrykk. - Ikke bruk

Detaljer

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL HVORDAN DU BRUKER INSTANYL flerdosebeholder endosebeholder VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON OM INSTANYL Instanyl finnes både som endosebeholder og flerdosebeholder. Kontroller

Detaljer

Lang QT-syndrom (LQTS)

Lang QT-syndrom (LQTS) INFORMASJON OM Lang QT-syndrom (LQTS) Susanne Wickman, Spesialsykepleier og Kristina H. Haugaa, Overlege, PhD, Fagenhet for genetiske hjertesykdommer, Kardiologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet,

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Den nasjonale statistikken er,

Den nasjonale statistikken er, Norsk pacemakerstatistikk for 2008 47 Eivind S. Platou, Oslo universitetssykehus, Ullevål Den nasjonale statistikken er, som tidligere, basert på summariske rapporter og individuelle data. De individuelle

Detaljer

Dystoni. og dyp hjernestimulering

Dystoni. og dyp hjernestimulering Dystoni og dyp hjernestimulering Hva er Dystoni? Dystoni skyldes forstyrrelser i hjernens styring av muskler, og pasienter med dystoni har gjentatte ufrivillige bevegelser, som skjelvinger eller mer vridende

Detaljer

Blodtrykksmåler til overarm BI2003

Blodtrykksmåler til overarm BI2003 Blodtrykksmåler til overarm BI2003 Sikkerhetsanvisninger - Selvdiagnose og behandling av målte resultater er farlig. Følg legens henvisninger. - Ikke bruk apparatet til noe annet enn å måte blodtrykk.

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

VELKOMMEN TIL KARDIOLOGISK AVDELING. radiofrekvensablasjon av atrieflimmer

VELKOMMEN TIL KARDIOLOGISK AVDELING. radiofrekvensablasjon av atrieflimmer VELKOMMEN TIL KARDIOLOGISK AVDELING radiofrekvensablasjon av atrieflimmer INNHOLD Viktig informasjon før innleggelse... 4 Behandlingsmetode for atrieflimmer... 5 Hva er atrieflimmer... 5 Dagen du ankommer...

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

BRUKSANVISNING Milestone 310 Digital Opptaker

BRUKSANVISNING Milestone 310 Digital Opptaker BRUKSANVISNING Milestone 310 Digital Opptaker Vi anbefaler at du bruker noen minutter på å lese gjennom denne bruksanvisningen, slik at du blir kjent med funksjonene og dermed får bedre utbytte av din

Detaljer

Lytt til hjertet ditt

Lytt til hjertet ditt Lærerveiledning Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram hvor elevene får kunnskap om hjertet gjennom praktiske øvelser og deltakelse

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Prolaps Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få u ørt ryggoperasjon med erning av prolaps. Se i llegg folder med generell informasjon Side

Detaljer

ELEKTRONISK AKUPUNKTURAPPARAT

ELEKTRONISK AKUPUNKTURAPPARAT ELEKTRONISK AKUPUNKTURAPPARAT Akupunktur uten nåler og uten strøm! Akupunktur's handling reduserer: Kontrakturer Smerter Leddsmerter Senesmerter Akupunktur's handling øker: Følelse av velvære Vitalitet

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Denne pasientveiledningen skal brukes som et tillegg til de spesifikke instruksjonene du har fått av legen.

Denne pasientveiledningen skal brukes som et tillegg til de spesifikke instruksjonene du har fått av legen. N ON-Q* -smertelindringssystem Pasientveiledning Pumpe A Select-A-Flow * Variabel hastighetskontroller Klemme Filter Festes Til Kateteret Slange B ONDEMAND * Bolusknapp Flyt-Kontroller C Fast Flythastighet

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

Informasjon om din trådløse forbindelse

Informasjon om din trådløse forbindelse Informasjon om din trådløse forbindelse Vi har rullet ut en ny type hjemmesentral, som har innebygget router- og trådløsfunksjonalitet. I den forbindelse ønsker vi å dele litt erfaringer med deg som kunde

Detaljer

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL flerdosebeholder endosebeholder HVORDAN DU BRUKER INSTANYL Pasientveiledning Viktig informasjon om Instanyl Gjør deg kjent med denne viktige informasjonen og sørg for å lese pakningsvedlegget i boksen

Detaljer

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill)

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) EKG i allmennpraksis JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) HVA TRENGER VI EKG TIL (i allmennpraksis)? Utredning av høyt blodtrykk/økt risiko for hjerte-kar sykdom

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

CAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK)

CAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK) CAPRELSA Vandetanib Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Pasientinformasjon om hjemmepleie. Dato: Din sykepleier: Din lege: Andre nyttige telefonnumre:

Pasientinformasjon om hjemmepleie. Dato: Din sykepleier: Din lege: Andre nyttige telefonnumre: Pasientinformasjon om hjemmepleie Dato: Din sykepleier: Din lege: Andre nyttige telefonnumre: Distributørinformasjon Spesifikk kontaktinformasjon til distributøren skal føres her 2 Introduksjon Denne pasienthåndboken

Detaljer

Vekt med flere funksjoner. Bruksanvisning

Vekt med flere funksjoner. Bruksanvisning Vekt med flere funksjoner Bruksanvisning A. Funksjoner - Formmonitor måler vekt, kroppsfett og vannprosent - Kroppsfett og vannforholdsinndeling +/- 0,1 % - Rekkevidde kroppsfett: 4-50 % - Rekkevidde vann

Detaljer

Falck 6902 EpiMyo Varenr: 323 002

Falck 6902 EpiMyo Varenr: 323 002 Brukerveiledning Falck 6902 EpiMyo Varenr: 323 002 Epilepsialarm med Muskelføler Falck 6902 EpiMyo er beregnet for å registrere svake muskelrykninger. Den kan derfor være et egnet hjelpemiddel til å registrere

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning

Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning Hei! I denne brosjyren kommer vi til å fortelle deg om hvordan din vakuumbehandling (NPWT) fungerer og hvorfor vi har valgt å behandle ditt sår med den denne

Detaljer

Satmap Active 10 forklaring

Satmap Active 10 forklaring HURTIG MANUAL Satmap Active 10 forklaring GPS antenne SD Kort Utskiftbart front deksel Bærestropp Lysbryter Strøm ( Av og På) Tastatur (Drop in meny, som viser seg ved å trykke på dem) USB(strøm,data)

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK NO VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK Bær barnet sikkert Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboo bæresele i bruk. Det anbefales spesielt å lese forholdsreglene

Detaljer

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter Pasienthåndbok for Celsite -porter Innhold Innhold Informasjon om min Celsite -port 3 Innledning 4 Ordliste 4 Celsite -port - Hvorfor trenger jeg en port?

Detaljer

EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING. QF-2008 2006/2007, Version 1

EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING. QF-2008 2006/2007, Version 1 EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING QF-2008 2006/2007, Version 1 FORHÅNDSREGLER OG SIKKERHET Les alle forhåndsregler og instruksjoner før du tar apparatet i bruk. Dette er et hjemmetreningsapparat

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF

Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF Introduksjon Nå skal vi lære hvordan vi kan koble en skjerm til datamaskinen. Med en ekstra skjerm kan vi bruke datamaskinen til å kommunisere med verden rundt oss.

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON HVORDAN DU BRUKER INSTANYL FLERDOSEBEHOLDER ENDOSEBEHOLDER VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON OM INSTANYL Instanyl finnes både som endosebeholder og flerdosebeholder. Kontroller

Detaljer

LAVFREKVENS FELT. Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte

LAVFREKVENS FELT. Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte Magnetiske og elektrisk felt Virkning på kroppen Eksempler på felt og kilder inne, ute og i bilen Måling og fremgangsmåte LAVFREKVENS FELT Jostein Ravndal Ravnco Resources AS www.ravnco.com Magnetfelt

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok Psykiske lidelser og fysisk aktivitet Innledning: Effekten av fysisk trening på psykisk helse er velkjent og dokumentert. Ved behandling av psykiske lidelser bør fysisk trening inngå som en naturlig og

Detaljer

GRAM PLUS/TWIN/EURO 76-504-0862 01/02

GRAM PLUS/TWIN/EURO 76-504-0862 01/02 GRAM LUS/TWIN/EURO Betjeningsvejledning DK... 5 Instructions for use GB... 11 Bedienungsanweisung D... 17 Mode d'emploi F... 23 Gebruiksaanwijzing NL... 29 Bruksanvisning S... 35 Bruksanvisning N... 41

Detaljer

TALITOR TA-1000. Brukerveiledning. Talitor TA-1000 trådløst overvåkingssystem INNHOLD. Talitor TA-1000 HMS art. nr.: 020748 Bestillingsnr.

TALITOR TA-1000. Brukerveiledning. Talitor TA-1000 trådløst overvåkingssystem INNHOLD. Talitor TA-1000 HMS art. nr.: 020748 Bestillingsnr. Talitor TA-1000 trådløst overvåkingssystem Brukerveiledning TALITOR TA-1000 Talitor TA-1000 HMS art. nr.: 020748 Bestillingsnr.: 2227400 INNHOLD Talitor TA-1000 trådløst overvåkingssystem... 1 Generell

Detaljer

Av Bjarne Hansen. Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling

Av Bjarne Hansen. Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling Av Bjarne Hansen Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling Merk: Denne manualen er utviklet til bruk i undervisning og veiledning. Den er ikke ment å være en fullstendig behandlingsmanual,

Detaljer