Å leve med HJERTESTARTER

Transkript

1 Å leve med HJERTESTARTER

2 Å leve med en hjertestarter Hva er en hjertestarter? Du har nå fått lagt inn en hjertestarter eller defibrillator, også kalt ICD (Implanterbar Cardioverter Defibrillator). Det er et apparat som overvåker hjerterytmen og som automatisk kan starte behandling hvis hjertet løper løpsk, enten med rask elektrisk stimulering (som man knapt merker) eller med et elektrisk sjokk. Den vil også stimulere hjertet hvis hjerterytmen blir for langsom. Dette heftet skal prøve å forklare hvorfor det har vært nødvendig å gi deg et slikt apparat, hvordan det virker og hvordan det vil påvirke livet ditt. Hvordan hjertet fungerer Hjertet er en muskel som veier litt mindre enn en halv kilo og er så stor som en knytteneve. Hjertet gjør et stort arbeide, det pumper ca liter blod hver dag for å forsyne kroppens celler med surstoff og næringsstoffer. Hvert av de fire hjertekamrene har en bestemt funksjon. Høyre forkammer mottar blod som har sirkulert i kroppen, og pumper det videre til høyre hjertekammer som så pumper det videre til

3 lungene. Her blir karbon dioksyd avgitt og surstoff tatt opp. Det surstoffrike blodet returneres så til venstre forkammer, og blir pumpet ned til venstre hjertekammer. Herfra pumpes blodet ut til hele kroppen. Hjertet har en naturlig pacemaker (sinusknuten), som består av en gruppe celler øverst i høyre forkammer. Denne lille sender ut elektriske impulser som først får forkamrene til å trekke seg sammen. Deretter går impulsene gjennom et ledningssystem til hjertekamrene. Ledningssystemet forsinker impulsene, slik at forkamrene er ferdige før hjertekamrene starter sin sammentrekning. Et normalt hjerte slår ca ganger i minuttet i gjennomsnitt i hvile.

4 Hva kan gå galt? Hjertet går for sakte (Sinus knuten styres av nervesystemet, slik at hjertet slår raskere når man blir sint eller anstrenger seg.) Noen ganger fungerer ikke hjertets naturlige pacemaker skikkelig ( syk sinusknute ), de elektriske signalene kommer for langsomt eller det er pauser. I andre tilfeller blokkeres impulsene langs ledningsveien. Dette kan sammenlig nes med et brudd på et vanlig ledningssystem. Denne situasjonen blir betegnet som hjerte blokk, da slår hjertet for langsomt, eventuelt ujevnt, eller med kortere eller lengre pauser.

5 Hjertet går for fort Dette kan føre til svimmelhet og besvimelse fordi hjernen ikke får nok blod. Dagligdagse aktivite ter vil kunne gjøre deg kortpustet, og du vil kunne føle deg slapp. Det kan være flere grunner til at hjertet begynner å gå unormalt fort (tachykardi). Som regel er det fordi strømmen har funnet seg en sirkelbane (re entry krets) og stimulerer hjertekammeret for hver runde i sirkelen. Hvis denne re-entry kretsen oppstår i hjertekammeret får vi en ventrikkeltachykardi, en rask hjerterytme som går uavhengig av forkamrene (sinus

6 rytmen). Farten på ventrikkel tachykardien er avhengig av egenskapen og lengden til re-entry kretsen. Er farten langsom nok og hjertet ganske friskt, så kan man tåle ventrikkel tachykardien lenge uten å merke så mye. Men jo raskere tachykardien går og jo svakere hjertet er, desto fortere vil hjertet svikte. Når hjertet svikter, vil du merke slapphet og tungpustethet, efterhvert svimmelhet og tretthet, og går tachykardien raskt nok, vil du kunne besvime. Er farten svært stor, greier ikke alltid hjertekamrene å følge med, og man får en kaotisk hjerterytme, hjertekamrene flimrer og trekker seg ikke lenger rytmisk sammen. Dette kalles ventrikkelflimmer, og er det samme som hjertestans. Hjertet pumper ikke lenger blod, og du besvimer i løpet av få sekunder. Den vanligste årsaken til at det oppstår en slik rytmeforstyrrelse er hjerte infarkt. I randsonen mellom arrvevet efter infarktet og friskt vev, kan det være en blanding av sykt og friskt vev som kan lage små labyrinter for strømmen, og dette disponerer for anfall.

7 Vevet i randsonen av infarktet forandrer seg over tid slik at en re entrykrets kan oppstå flere år efter infarktet. I noen tilfeller er det en hjertemuskelsykdom som er årsaken til arytmiene, andre ganger kan vi ved våre undersøkelses metoder ikke finne noen sikker årsak. Hvordan kan du beskyttes mot arytmier? Ventrikkeltachykardier kan ofte forebygges og behandles med medisiner, såkalte antiarytmika og betablokkere. Best mulig generell behandling av din tilgrunn liggende hjertesykdom (f. eks. angina eller hjertesvikt) vil også kunne redusere faren for anfall eller mildne dem. I noen tilfeller kan man ta bort utgangspunktet for arytmien med en operasjon, utblokking av kransarterier, eller utgangspunktet kan ødelegges (ablasjon) ved hjelp spesielle ledninger ved en operasjon. Hvis ikke slik behandling kan gi deg fullgod beskyttelse, vil vi av og til anbefale å legge inn en hjertestarter.

8 Hvordan fungerer en hjertestarter? Et hjertestartersystem består av to deler, «kannen», eller selve hjertestarteren og en eller flere ledninger. Hjertestarteren fungerer som en avansert datamaskin, kombinert med et batteri og en kondensator som kan lagre spenning. En hjertestarter kan ikke forhindre at det oppstår en arytmi, men den vil hele tiden overvåke dine hjerteslag. Straks det oppstår en arytmi, vil den lynraskt analysere den og avgjøre hva slags behandling som skal gis. Behandlingsopplegget er programmert inn på forhånd ved kontrollsenteret, og er tilpasset hver enkelt pasient.

9 Pacebehandling Systemet sender elektriske impulser til hjertet for å stoppe tachykardier eller hindre for langsom hjerte rytme. Impulsene når hjertet via en eller flere ledninger. Utenpå ledningen til hjertekammeret er det metall spoler, den nederste ligger i hjertekammeret, mens den andre kan ligge i overgangen mellom øvre hulvene og forkammeret. Når hjertestarteren skal gi et støt, lader den først opp kondensatorene (det tar ca. 10 sekunder), og gir så et støt mellom de to spolene, eller mellom spolene og hjerte starteren. Ved pacebehandling vil hjertestarteren gi elektriske impulser i rask rekkefølge (burstpacing). Som regel kan en ventrikkel tachykardi gå over med dette. Slik burstpacing vil du knapt merke, noen kan kjenne det som lett prikking i hjerte regionen. Ofte vil hjerte starteren kunne behandle en ventrikkeltachykardi så raskt på denne måten at du ikke vil merke at det har vært noe før hjertestarteren forteller om det ved neste kontroll.

10 Sjokkebehandling Hvis hjertestarteren ikke klarer å få ventrikkeltachykardien til å gå over ved pace behandling, vil den, hvis det er programmert inn, prøve å stoppe tachy kardien ved hjelp av et lite, eventuelt et kraftig elektrisk støt. Går ventrikkeltachykardien svært fort eller hvis du får ventrikkelflimmer, skal ikke hjertestarteren bruke pacebehandling, men vil straks lade opp kondensatorene og gi et kraftig støt. Oftest vil du være fjern eller bevisstløs når hjerte starteren gir støt, men i endel tilfeller vil du kunne merke et kraftig slag i brystet når støtet kommer. Ved langsom hjerterytme Hos pasienter med langsom hjerterytme og ledningsforstyrrelser i hjertet i tillegg til ventrikkeltachykardi/ventrikkelflimmer, brukes spesielle hjerte startere som i tillegg fungerer som tokammer pacemakere. Alle hjertestarterer fungerer som pacemakere, og vil stimulere hjertekamrene hvis hjerterytmen blir for langsom. Ved sinusknutesykdom vil man legge en elektrode til forkammeret og stimulere her hvis pulsen blir for langsom. Er ledningen mellom forkammer og hjerte-

11 kammer for dårlig, kan den følge med på takten i forkamrene og stimulere hjertekamrene i takt med disse, eventuelt stimulere begge steder. Er det behov for det, vil hjertestarteren kunne øke pulsen i forhold til din aktivitet. Hjertesvikt Operasjonen Hos endel pasienter med hjertesvikt og grenblokkforstyrrelse vil man kunne legge en ekstra ledning til venstre hjertekammer for å bedre hjertets funksjon. Innleggelsen skjer vanligvis i lokalbedøvelse, slik at pasienten er våken under største del av operasjonen. Ledningen(e) føres inn gjennom den store venen under kravebenet via den store hulvenen, enten til forkammeret og høyre hjertekam mer, eventuelt også til venstre hjertekammer. Når ledningen er i riktig posisjon, ligger elektroden mot den indre veggen i hjertekam meret eller forkammeret. Posisjonen blir kontrollert med elektriske målinger og røntgengjennomlysning. Hjertestarteren (kannen) blir vanligvis plassert øverst på venstre side på brystet, noen cm nedenfor kravebenet og koblet til ledningen(e). Kannen blir

12 gjerne plassert under muskelhinnen på brystmuskelen eller under muskelen. Når hjertestarteren og ledningene er på plass, vil man av og til teste om systemet fungerer som det skal. Pasienten får da en lett narkose slik at støtene ikke merkes. Man vil så utløse en ventrikkel flimmer, og la hjertestarteren vise at den kan behandle den. Å leve med en hjertestarter Etter at hjertestarteren er implantert, vil man normalt kunne stå opp senere samme dag. Operasjonssåret vil kunne være litt ubehagelig mens det leges, men sårheten forsvinner gradvis. Inntil såret er grodd bør man være litt forsiktig med armbevegelsene på den siden hjertestarteren er lagt, slik

13 at såret ikke går opp. Man bør unngå store armbevegelser, særlig over hodet, og ikke bære tunge ting som ryggsekk etc. Men armen må brukes og beveges, slik at skulderen ikke stivner. Såret må beskyttes mot fuktighet for å hindre infeksjon. Når såret er grodd, vil man igjen kunne leve et vanlig aktivt liv. Man bør da gjøre alt man pleier: dusje, bade, seksuell aktivitet, jobbe, og fortsette med hobbyer som turgåing, sykling, hagearbeid, fiske, etc. Begrensninger i aktiviteten Fordi arytmiene eller behandlingen kan gjøre deg forbigående bevisstløs eller uoppmerksom, må du unngå situasjoner hvor dette kan få alvorlige følger. Eksempler på slike situasjoner er høye stiger, svømming alene, etc. Bilkjøring er ikke alltid tillatt med hjertestarter. Sykehuset er pålagt å sende melding til fylkeslegen, som så vil be deg levere inn sertifikatet. Hvis du ikke har noen episoder i løpet av en viss tid kan du søke om dispensasjon fra regelen og få sertifikatet tilbake. Reglene er vesentlig oppmyket de seneste årene.

14 Når bør du kontakte kontrollsenteret Du bør kontakte senteret som kontrollerer deg hvis du har merket at hjertestarteren har gitt deg en behandling eller hvis hjerterytmen er unormal. Det hender at man kan få en ventrikkeltachykardi som er litt for langsom til at hjertestarteren gjør noe med den. Vær oppmerksom på tegn på infeksjon (rød hud og/eller ømhet på operasjonsstedet), eller så tynn hud at boksen skinner gjennom. Hvis noen av disse symptomene forekommer, bør du kontakte hjertestartersenteret snarest. Mye kan avklares med en telefon. Dersom du bor langt unna og ikke kan få tak i din lege, så gå til nærmeste legesenter i ditt distrikt. Vis ditt hjerte starter-identifikasjonskort og forklar situasjonen. I utlandet vil mange store sykehus ha både utstyr og erfaring med å undersøke og kontrollere hjerte starterer. Sørg for alltid å ha med et internasjonalt hjertestarter-bevis som viser hva slags hjertestarter du har og hvordan den er innstilt.

15 Hva skal du gjøre hvis du får et støt? 1. Ta det rolig og finn en plass å sitte eller ligge. 2. Hvis du mot formodning ikke våkner straks efter behandlingen, må noen i omgivelsene ringe efter sykebil. 3. Hvis du er våken, men føler deg uvel efter støtet, så ring kontrollsenteret (på dagtid) eller legen din. Det kan være aktuelt å ringe efter sykebil. 4. Hvis du føler deg kjekk efter behandlingen (hvilket er det vanligste) og det ikke skjer noe mer, er det ikke nødvendig straks å kontakte noen. Derimot bør du så snart det er praktisk (neste dag) ringe kontrollsenteret og fortelle om episoden. På kontrollsenteret vil de vanligvis stille følgende spørsmål: Hva gjorde du like før støtet? Hvilke symptomer merket du rett før støtet? På hvilket tidspunkt skjedde det? Hvordan følte du deg rett efter støtet? Hvis du er i ferd med å få behandling, eller du nettopp har fått behandling, så er det viktig å være så rolig som mulig. Selv om støtet er smertefullt, så varer det mindre enn et sekund. Det er ikke farlig for andre å ta i deg når du får støt. De vil bare kunne kjenne litt prikking, og at du rykker til.

16 Kontroll av hjertestarteren Hjertestarterens energikilde er et batteri (generator) som er hermetisk lukket inne i en metallbeholder (kanne) sammen med elektronikken. Hjertestarteren er meget pålitelig, og vil fungere i mange år. Hjertestarteren skal kontrolleres regelmessig på det kontrollsenteret du tilhører. Ved hjelp av program mereren får legen beskjed om batteriets tilstand, og kan teste ledningene til hjertet. Hjertestarteren husker alle episoder, registrerer EKG fra hendelsen, kan skrive ut detaljer om episodene. Man kan så analysere det som er skjedd, og eventuelt justere programmet slik at hjertestarteren kan fungere best mulig. Særlig er dette viktig hvis den har gitt et urettferdig støt. Hjertestarteren vil ved kontrollene si i fra i god tid om når batteriet begynner å bli oppbrukt og må skiftes. Noen typer vil varsle med piping. Nyere hjertestartere blir gjerne fulgt med hjemmemonitorering og via mobilnettet og internett gir rapport om hjertestarterens tilstand, og varsler og med er noe som skjer. Ved generatorskifte er det vanligvis bare nødvendig med et kort sykehus

17 opphold. Et inngrep av en par timers varighet er normalt for skiftet. Vanligvis blir bare generatoren skiftet, mens ledningen beholdes. Litt om elektrisk utstyr Man skal alltid informere behandlende lege (og annet helsepersonell) om at man har hjertestarter, slik at de kan ta sine forholdsregler ved bruk av elektromedisinsk utstyr som f.eks. elektrisk skjæreutstyr (diatermi). Fysio tera peuter må informeres om ikke å bruke ultralyd helt nær eller over apparatet, da det kan skades. MR-undersøkelser er ikke mulig med hjertestarter. De aller fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet eller på arbeidsplassen er ufarlige for hjertestarteren. Som eksempler kan nevnes TV, radio, stereo, brødrister, mikrobølgeovn, støvsuger, vaske og oppvask ma skiner, hårtørrer, barbermaskin, varmetepper, gressklipper, skrive /kopierings maskin, PC stasjonære og bærbare. Nærkontakt med tenningsmotorer og kraftigere elektromekanisk utstyr (sveise maskiner) kan imidlertid skape problemer. Defekte apparater kan en sjelden gang forårsake forstyr relser, men forstyrrelsene er som regel bare

18 forbigående. Imidlertid har det hendt at hjertestarteren har blitt lurt til å gi et støt. Kontrollutstyret på flyplasser vil ikke influere på din hjertestarter, men metallkannen på hjertestarteren kan utløse alarmen i kontrollsystemet. Om dette skulle hende, forklarer du sikkerhetsvakten at du har hjertestarter og viser frem ditt identi fikasjonskort. (Dette er noe sikkerhetsvaktene er vant med). Tyverialarmer i butikker kan hemme eller forstyrre hjertestarteren dersom du blir stående nær en av portstolpene Mobiltelefoner kan skape forbi gående forstyrrelser. De er imidlertid trygge så lenge antennen holdes minst 10 cm fra hjertestarteren. Det er en fordel å holde telefonen til det motsatte øret, og ikke ha den i jakken/beltet på den siden hjertestarteren ligger. (Husk at den er like aktiv når du ikke snakker i den).

19 Definisjoner Arytmi unormal hjerterytme Atrieflimmer - forkamrene har en uregelmessig, kaotisk aktivitet. Hjertekamrene får derved også en uregelmessig aktivitet Atriepacing hjertet blir stimulert via en elektrode i høyre forkammer Atrioventrikulær (AV) knuten - forbindelsesknuten mellom forkamre og hjertekamre. Den «siler» impulsene fra forkamrene, slik at ikke hjertekamrene går for fort ved atrieflimmer Atrioventrikulær (tokammer) pacing to elektroder stimulerer forkammer og hjertekam mer i sekvens, dvs. først forkammeret og deretter hjertekammeret Atrium (forkammer) forkamrene tar i mot blodet fra kroppen og pumper det videre til hjertekamrene Bipolar den implanterte ledningen har to elektroder, en anode og en katode på spissen. De elektriske impulsene går mellom disse polene Biventrikulær pacemaker - hjertesviktpacemaker med elektrode både til høyre og venstre hjertekammer. Bradykardi langsom hjertefrekvens Burstpacing - raske paceimpulser for å stoppe tachykardi

20 Defibrillering høyenergi elektrisk støt for å stoppe en alvorlig rytmeforstyrrelse EKG - elektrokardiogram. Avlesning av hjertets elektriske aktivitet ved hjelp av elektroder på huden Endokard indre del av veggen i kamrene Epikard ledning en ledning med elektroden tilkoblet den ytre veggen i hjertet Epikard yttersiden av hjertet Hjerteblokk delvis eller fullstendig blokkering av ledningssystemet i hjertet Konvertere få en unormal hjerterytme til å bli normal Myokard selve hjertemuskelen Nodalknuten - se atrioventrikulærknuten Normal sinusrytme elektriske impulser som sendes ut fra sinusknuten og stimule rer hjertet til å slå i en fart som er tilpasset behov og situasjon Pacing - rytmisk stimulering av hjertet med elektriske impulser Programmering endring av hjertestarterens arbeidsmåte etter implantasjon

21 Programmerer spesialisert datamaskin som kan kommunisere med hjertestarteren Puls pulsåreslagene. Pulsen kan kjennes ved å føle lett med fingrene på halsen eller på håndleddet Sensing - hjertestarterens evne til å registrere og analysere hjertets aktivitet Sinusknuten hjertets naturlige pacemaker, som ligger i veggen øverst i høyre forkam mer. De normale elektriske signalene starter her Tachykardi rask hjertefrekvens (over 100 slag pr. minutt) i hvile Transvenøs ledning en ledning som føres gjennom en vene til hjertekamrene, med elektroden i kontakt med endokard Unipolar et unipolart pacemakersystem bruker bare en elektrode (katode) på ledningen i hjertet. De elektriske impulsene strømmer fra denne elektroden til metallkan nen på pacemakeren (anode) Ventrikkel de to hjertekamrene som pumper blodet ut i lungekret sløp og hovedpulsåren Ventrikkelpacing hjertet blir stimulert via en elektrode i høyre hjertekam mer Ventrikkeltachykardi hjertekamrene slår raskt og regelmessig, ikke styrt av forkamrene

22 Ventrikkelflimmer kaotisk hjerterytme, hjertekamrene flimrer og trekker seg ikke lenger sammen = hjertestans Frekvensvariabel pacing det kan dreie seg om: 1 ) 2 kammer system der frekvensen styres av forkammerfrekvensen (sinusknuten), eller 2) et system med en eller to elektroder der frekvensen styres av kroppens behov, dvs. pacemakeren «føler» f.eks. kroppens aktivitet, pustefrekvensen, blodtemperaturen, osv

23 NOTATER:

24