Å leve med HJERTESTARTER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å leve med HJERTESTARTER"

Transkript

1 Å leve med HJERTESTARTER

2 Å leve med en hjertestarter Hva er en hjertestarter? Du har nå fått lagt inn en hjertestarter eller defibrillator, også kalt ICD (Implanterbar Cardioverter Defibrillator). Det er et apparat som overvåker hjerterytmen og som automatisk kan starte behandling hvis hjertet løper løpsk, enten med rask elektrisk stimulering (som man knapt merker) eller med et elektrisk sjokk. Den vil også stimulere hjertet hvis hjerterytmen blir for langsom. Dette heftet skal prøve å forklare hvorfor det har vært nødvendig å gi deg et slikt apparat, hvordan det virker og hvordan det vil påvirke livet ditt. Hvordan hjertet fungerer Hjertet er en muskel som veier litt mindre enn en halv kilo og er så stor som en knytteneve. Hjertet gjør et stort arbeide, det pumper ca liter blod hver dag for å forsyne kroppens celler med surstoff og næringsstoffer. Hvert av de fire hjertekamrene har en bestemt funksjon. Høyre forkammer mottar blod som har sirkulert i kroppen, og pumper det videre til høyre hjertekammer som så pumper det videre til

3 lungene. Her blir karbon dioksyd avgitt og surstoff tatt opp. Det surstoffrike blodet returneres så til venstre forkammer, og blir pumpet ned til venstre hjertekammer. Herfra pumpes blodet ut til hele kroppen. Hjertet har en naturlig pacemaker (sinusknuten), som består av en gruppe celler øverst i høyre forkammer. Denne lille sender ut elektriske impulser som først får forkamrene til å trekke seg sammen. Deretter går impulsene gjennom et ledningssystem til hjertekamrene. Ledningssystemet forsinker impulsene, slik at forkamrene er ferdige før hjertekamrene starter sin sammentrekning. Et normalt hjerte slår ca ganger i minuttet i gjennomsnitt i hvile.

4 Hva kan gå galt? Hjertet går for sakte (Sinus knuten styres av nervesystemet, slik at hjertet slår raskere når man blir sint eller anstrenger seg.) Noen ganger fungerer ikke hjertets naturlige pacemaker skikkelig ( syk sinusknute ), de elektriske signalene kommer for langsomt eller det er pauser. I andre tilfeller blokkeres impulsene langs ledningsveien. Dette kan sammenlig nes med et brudd på et vanlig ledningssystem. Denne situasjonen blir betegnet som hjerte blokk, da slår hjertet for langsomt, eventuelt ujevnt, eller med kortere eller lengre pauser.

5 Hjertet går for fort Dette kan føre til svimmelhet og besvimelse fordi hjernen ikke får nok blod. Dagligdagse aktivite ter vil kunne gjøre deg kortpustet, og du vil kunne føle deg slapp. Det kan være flere grunner til at hjertet begynner å gå unormalt fort (tachykardi). Som regel er det fordi strømmen har funnet seg en sirkelbane (re entry krets) og stimulerer hjertekammeret for hver runde i sirkelen. Hvis denne re-entry kretsen oppstår i hjertekammeret får vi en ventrikkeltachykardi, en rask hjerterytme som går uavhengig av forkamrene (sinus

6 rytmen). Farten på ventrikkel tachykardien er avhengig av egenskapen og lengden til re-entry kretsen. Er farten langsom nok og hjertet ganske friskt, så kan man tåle ventrikkel tachykardien lenge uten å merke så mye. Men jo raskere tachykardien går og jo svakere hjertet er, desto fortere vil hjertet svikte. Når hjertet svikter, vil du merke slapphet og tungpustethet, efterhvert svimmelhet og tretthet, og går tachykardien raskt nok, vil du kunne besvime. Er farten svært stor, greier ikke alltid hjertekamrene å følge med, og man får en kaotisk hjerterytme, hjertekamrene flimrer og trekker seg ikke lenger rytmisk sammen. Dette kalles ventrikkelflimmer, og er det samme som hjertestans. Hjertet pumper ikke lenger blod, og du besvimer i løpet av få sekunder. Den vanligste årsaken til at det oppstår en slik rytmeforstyrrelse er hjerte infarkt. I randsonen mellom arrvevet efter infarktet og friskt vev, kan det være en blanding av sykt og friskt vev som kan lage små labyrinter for strømmen, og dette disponerer for anfall.

7 Vevet i randsonen av infarktet forandrer seg over tid slik at en re entrykrets kan oppstå flere år efter infarktet. I noen tilfeller er det en hjertemuskelsykdom som er årsaken til arytmiene, andre ganger kan vi ved våre undersøkelses metoder ikke finne noen sikker årsak. Hvordan kan du beskyttes mot arytmier? Ventrikkeltachykardier kan ofte forebygges og behandles med medisiner, såkalte antiarytmika og betablokkere. Best mulig generell behandling av din tilgrunn liggende hjertesykdom (f. eks. angina eller hjertesvikt) vil også kunne redusere faren for anfall eller mildne dem. I noen tilfeller kan man ta bort utgangspunktet for arytmien med en operasjon, utblokking av kransarterier, eller utgangspunktet kan ødelegges (ablasjon) ved hjelp spesielle ledninger ved en operasjon. Hvis ikke slik behandling kan gi deg fullgod beskyttelse, vil vi av og til anbefale å legge inn en hjertestarter.

8 Hvordan fungerer en hjertestarter? Et hjertestartersystem består av to deler, «kannen», eller selve hjertestarteren og en eller flere ledninger. Hjertestarteren fungerer som en avansert datamaskin, kombinert med et batteri og en kondensator som kan lagre spenning. En hjertestarter kan ikke forhindre at det oppstår en arytmi, men den vil hele tiden overvåke dine hjerteslag. Straks det oppstår en arytmi, vil den lynraskt analysere den og avgjøre hva slags behandling som skal gis. Behandlingsopplegget er programmert inn på forhånd ved kontrollsenteret, og er tilpasset hver enkelt pasient.

9 Pacebehandling Systemet sender elektriske impulser til hjertet for å stoppe tachykardier eller hindre for langsom hjerte rytme. Impulsene når hjertet via en eller flere ledninger. Utenpå ledningen til hjertekammeret er det metall spoler, den nederste ligger i hjertekammeret, mens den andre kan ligge i overgangen mellom øvre hulvene og forkammeret. Når hjertestarteren skal gi et støt, lader den først opp kondensatorene (det tar ca. 10 sekunder), og gir så et støt mellom de to spolene, eller mellom spolene og hjerte starteren. Ved pacebehandling vil hjertestarteren gi elektriske impulser i rask rekkefølge (burstpacing). Som regel kan en ventrikkel tachykardi gå over med dette. Slik burstpacing vil du knapt merke, noen kan kjenne det som lett prikking i hjerte regionen. Ofte vil hjerte starteren kunne behandle en ventrikkeltachykardi så raskt på denne måten at du ikke vil merke at det har vært noe før hjertestarteren forteller om det ved neste kontroll.

10 Sjokkebehandling Hvis hjertestarteren ikke klarer å få ventrikkeltachykardien til å gå over ved pace behandling, vil den, hvis det er programmert inn, prøve å stoppe tachy kardien ved hjelp av et lite, eventuelt et kraftig elektrisk støt. Går ventrikkeltachykardien svært fort eller hvis du får ventrikkelflimmer, skal ikke hjertestarteren bruke pacebehandling, men vil straks lade opp kondensatorene og gi et kraftig støt. Oftest vil du være fjern eller bevisstløs når hjerte starteren gir støt, men i endel tilfeller vil du kunne merke et kraftig slag i brystet når støtet kommer. Ved langsom hjerterytme Hos pasienter med langsom hjerterytme og ledningsforstyrrelser i hjertet i tillegg til ventrikkeltachykardi/ventrikkelflimmer, brukes spesielle hjerte startere som i tillegg fungerer som tokammer pacemakere. Alle hjertestarterer fungerer som pacemakere, og vil stimulere hjertekamrene hvis hjerterytmen blir for langsom. Ved sinusknutesykdom vil man legge en elektrode til forkammeret og stimulere her hvis pulsen blir for langsom. Er ledningen mellom forkammer og hjerte-

11 kammer for dårlig, kan den følge med på takten i forkamrene og stimulere hjertekamrene i takt med disse, eventuelt stimulere begge steder. Er det behov for det, vil hjertestarteren kunne øke pulsen i forhold til din aktivitet. Hjertesvikt Operasjonen Hos endel pasienter med hjertesvikt og grenblokkforstyrrelse vil man kunne legge en ekstra ledning til venstre hjertekammer for å bedre hjertets funksjon. Innleggelsen skjer vanligvis i lokalbedøvelse, slik at pasienten er våken under største del av operasjonen. Ledningen(e) føres inn gjennom den store venen under kravebenet via den store hulvenen, enten til forkammeret og høyre hjertekam mer, eventuelt også til venstre hjertekammer. Når ledningen er i riktig posisjon, ligger elektroden mot den indre veggen i hjertekam meret eller forkammeret. Posisjonen blir kontrollert med elektriske målinger og røntgengjennomlysning. Hjertestarteren (kannen) blir vanligvis plassert øverst på venstre side på brystet, noen cm nedenfor kravebenet og koblet til ledningen(e). Kannen blir

12 gjerne plassert under muskelhinnen på brystmuskelen eller under muskelen. Når hjertestarteren og ledningene er på plass, vil man av og til teste om systemet fungerer som det skal. Pasienten får da en lett narkose slik at støtene ikke merkes. Man vil så utløse en ventrikkel flimmer, og la hjertestarteren vise at den kan behandle den. Å leve med en hjertestarter Etter at hjertestarteren er implantert, vil man normalt kunne stå opp senere samme dag. Operasjonssåret vil kunne være litt ubehagelig mens det leges, men sårheten forsvinner gradvis. Inntil såret er grodd bør man være litt forsiktig med armbevegelsene på den siden hjertestarteren er lagt, slik

13 at såret ikke går opp. Man bør unngå store armbevegelser, særlig over hodet, og ikke bære tunge ting som ryggsekk etc. Men armen må brukes og beveges, slik at skulderen ikke stivner. Såret må beskyttes mot fuktighet for å hindre infeksjon. Når såret er grodd, vil man igjen kunne leve et vanlig aktivt liv. Man bør da gjøre alt man pleier: dusje, bade, seksuell aktivitet, jobbe, og fortsette med hobbyer som turgåing, sykling, hagearbeid, fiske, etc. Begrensninger i aktiviteten Fordi arytmiene eller behandlingen kan gjøre deg forbigående bevisstløs eller uoppmerksom, må du unngå situasjoner hvor dette kan få alvorlige følger. Eksempler på slike situasjoner er høye stiger, svømming alene, etc. Bilkjøring er ikke alltid tillatt med hjertestarter. Sykehuset er pålagt å sende melding til fylkeslegen, som så vil be deg levere inn sertifikatet. Hvis du ikke har noen episoder i løpet av en viss tid kan du søke om dispensasjon fra regelen og få sertifikatet tilbake. Reglene er vesentlig oppmyket de seneste årene.

14 Når bør du kontakte kontrollsenteret Du bør kontakte senteret som kontrollerer deg hvis du har merket at hjertestarteren har gitt deg en behandling eller hvis hjerterytmen er unormal. Det hender at man kan få en ventrikkeltachykardi som er litt for langsom til at hjertestarteren gjør noe med den. Vær oppmerksom på tegn på infeksjon (rød hud og/eller ømhet på operasjonsstedet), eller så tynn hud at boksen skinner gjennom. Hvis noen av disse symptomene forekommer, bør du kontakte hjertestartersenteret snarest. Mye kan avklares med en telefon. Dersom du bor langt unna og ikke kan få tak i din lege, så gå til nærmeste legesenter i ditt distrikt. Vis ditt hjerte starter-identifikasjonskort og forklar situasjonen. I utlandet vil mange store sykehus ha både utstyr og erfaring med å undersøke og kontrollere hjerte starterer. Sørg for alltid å ha med et internasjonalt hjertestarter-bevis som viser hva slags hjertestarter du har og hvordan den er innstilt.

15 Hva skal du gjøre hvis du får et støt? 1. Ta det rolig og finn en plass å sitte eller ligge. 2. Hvis du mot formodning ikke våkner straks efter behandlingen, må noen i omgivelsene ringe efter sykebil. 3. Hvis du er våken, men føler deg uvel efter støtet, så ring kontrollsenteret (på dagtid) eller legen din. Det kan være aktuelt å ringe efter sykebil. 4. Hvis du føler deg kjekk efter behandlingen (hvilket er det vanligste) og det ikke skjer noe mer, er det ikke nødvendig straks å kontakte noen. Derimot bør du så snart det er praktisk (neste dag) ringe kontrollsenteret og fortelle om episoden. På kontrollsenteret vil de vanligvis stille følgende spørsmål: Hva gjorde du like før støtet? Hvilke symptomer merket du rett før støtet? På hvilket tidspunkt skjedde det? Hvordan følte du deg rett efter støtet? Hvis du er i ferd med å få behandling, eller du nettopp har fått behandling, så er det viktig å være så rolig som mulig. Selv om støtet er smertefullt, så varer det mindre enn et sekund. Det er ikke farlig for andre å ta i deg når du får støt. De vil bare kunne kjenne litt prikking, og at du rykker til.

16 Kontroll av hjertestarteren Hjertestarterens energikilde er et batteri (generator) som er hermetisk lukket inne i en metallbeholder (kanne) sammen med elektronikken. Hjertestarteren er meget pålitelig, og vil fungere i mange år. Hjertestarteren skal kontrolleres regelmessig på det kontrollsenteret du tilhører. Ved hjelp av program mereren får legen beskjed om batteriets tilstand, og kan teste ledningene til hjertet. Hjertestarteren husker alle episoder, registrerer EKG fra hendelsen, kan skrive ut detaljer om episodene. Man kan så analysere det som er skjedd, og eventuelt justere programmet slik at hjertestarteren kan fungere best mulig. Særlig er dette viktig hvis den har gitt et urettferdig støt. Hjertestarteren vil ved kontrollene si i fra i god tid om når batteriet begynner å bli oppbrukt og må skiftes. Noen typer vil varsle med piping. Nyere hjertestartere blir gjerne fulgt med hjemmemonitorering og via mobilnettet og internett gir rapport om hjertestarterens tilstand, og varsler og med er noe som skjer. Ved generatorskifte er det vanligvis bare nødvendig med et kort sykehus

17 opphold. Et inngrep av en par timers varighet er normalt for skiftet. Vanligvis blir bare generatoren skiftet, mens ledningen beholdes. Litt om elektrisk utstyr Man skal alltid informere behandlende lege (og annet helsepersonell) om at man har hjertestarter, slik at de kan ta sine forholdsregler ved bruk av elektromedisinsk utstyr som f.eks. elektrisk skjæreutstyr (diatermi). Fysio tera peuter må informeres om ikke å bruke ultralyd helt nær eller over apparatet, da det kan skades. MR-undersøkelser er ikke mulig med hjertestarter. De aller fleste tekniske hjelpemidler i hjemmet eller på arbeidsplassen er ufarlige for hjertestarteren. Som eksempler kan nevnes TV, radio, stereo, brødrister, mikrobølgeovn, støvsuger, vaske og oppvask ma skiner, hårtørrer, barbermaskin, varmetepper, gressklipper, skrive /kopierings maskin, PC stasjonære og bærbare. Nærkontakt med tenningsmotorer og kraftigere elektromekanisk utstyr (sveise maskiner) kan imidlertid skape problemer. Defekte apparater kan en sjelden gang forårsake forstyr relser, men forstyrrelsene er som regel bare

18 forbigående. Imidlertid har det hendt at hjertestarteren har blitt lurt til å gi et støt. Kontrollutstyret på flyplasser vil ikke influere på din hjertestarter, men metallkannen på hjertestarteren kan utløse alarmen i kontrollsystemet. Om dette skulle hende, forklarer du sikkerhetsvakten at du har hjertestarter og viser frem ditt identi fikasjonskort. (Dette er noe sikkerhetsvaktene er vant med). Tyverialarmer i butikker kan hemme eller forstyrre hjertestarteren dersom du blir stående nær en av portstolpene Mobiltelefoner kan skape forbi gående forstyrrelser. De er imidlertid trygge så lenge antennen holdes minst 10 cm fra hjertestarteren. Det er en fordel å holde telefonen til det motsatte øret, og ikke ha den i jakken/beltet på den siden hjertestarteren ligger. (Husk at den er like aktiv når du ikke snakker i den).

19 Definisjoner Arytmi unormal hjerterytme Atrieflimmer - forkamrene har en uregelmessig, kaotisk aktivitet. Hjertekamrene får derved også en uregelmessig aktivitet Atriepacing hjertet blir stimulert via en elektrode i høyre forkammer Atrioventrikulær (AV) knuten - forbindelsesknuten mellom forkamre og hjertekamre. Den «siler» impulsene fra forkamrene, slik at ikke hjertekamrene går for fort ved atrieflimmer Atrioventrikulær (tokammer) pacing to elektroder stimulerer forkammer og hjertekam mer i sekvens, dvs. først forkammeret og deretter hjertekammeret Atrium (forkammer) forkamrene tar i mot blodet fra kroppen og pumper det videre til hjertekamrene Bipolar den implanterte ledningen har to elektroder, en anode og en katode på spissen. De elektriske impulsene går mellom disse polene Biventrikulær pacemaker - hjertesviktpacemaker med elektrode både til høyre og venstre hjertekammer. Bradykardi langsom hjertefrekvens Burstpacing - raske paceimpulser for å stoppe tachykardi

20 Defibrillering høyenergi elektrisk støt for å stoppe en alvorlig rytmeforstyrrelse EKG - elektrokardiogram. Avlesning av hjertets elektriske aktivitet ved hjelp av elektroder på huden Endokard indre del av veggen i kamrene Epikard ledning en ledning med elektroden tilkoblet den ytre veggen i hjertet Epikard yttersiden av hjertet Hjerteblokk delvis eller fullstendig blokkering av ledningssystemet i hjertet Konvertere få en unormal hjerterytme til å bli normal Myokard selve hjertemuskelen Nodalknuten - se atrioventrikulærknuten Normal sinusrytme elektriske impulser som sendes ut fra sinusknuten og stimule rer hjertet til å slå i en fart som er tilpasset behov og situasjon Pacing - rytmisk stimulering av hjertet med elektriske impulser Programmering endring av hjertestarterens arbeidsmåte etter implantasjon

21 Programmerer spesialisert datamaskin som kan kommunisere med hjertestarteren Puls pulsåreslagene. Pulsen kan kjennes ved å føle lett med fingrene på halsen eller på håndleddet Sensing - hjertestarterens evne til å registrere og analysere hjertets aktivitet Sinusknuten hjertets naturlige pacemaker, som ligger i veggen øverst i høyre forkam mer. De normale elektriske signalene starter her Tachykardi rask hjertefrekvens (over 100 slag pr. minutt) i hvile Transvenøs ledning en ledning som føres gjennom en vene til hjertekamrene, med elektroden i kontakt med endokard Unipolar et unipolart pacemakersystem bruker bare en elektrode (katode) på ledningen i hjertet. De elektriske impulsene strømmer fra denne elektroden til metallkan nen på pacemakeren (anode) Ventrikkel de to hjertekamrene som pumper blodet ut i lungekret sløp og hovedpulsåren Ventrikkelpacing hjertet blir stimulert via en elektrode i høyre hjertekam mer Ventrikkeltachykardi hjertekamrene slår raskt og regelmessig, ikke styrt av forkamrene

22 Ventrikkelflimmer kaotisk hjerterytme, hjertekamrene flimrer og trekker seg ikke lenger sammen = hjertestans Frekvensvariabel pacing det kan dreie seg om: 1 ) 2 kammer system der frekvensen styres av forkammerfrekvensen (sinusknuten), eller 2) et system med en eller to elektroder der frekvensen styres av kroppens behov, dvs. pacemakeren «føler» f.eks. kroppens aktivitet, pustefrekvensen, blodtemperaturen, osv

23 NOTATER:

24

Å leve med PACEMAKER

Å leve med PACEMAKER Å leve med PACEMAKER Pacemaker Pasientinformasjon Denne informasjonen handler om pacemakerbehandling og hvordan den kan opprettholde en av de viktigste funksjonene i kroppen, en tilstrekkelig hjerterytme.

Detaljer

Å leve med HJERTESTARTER. Leve med hjertestarter.indd 1 16.11.2007 14:12:20

Å leve med HJERTESTARTER. Leve med hjertestarter.indd 1 16.11.2007 14:12:20 Å leve med HJERTESTARTER Leve med hjertestarter.indd 1 16.11.2007 14:12:20 Å leve med en hjertestarter Hva er en hjertestarter? Hvordan hjertet fungerer Du har nå fått lagt inn en hjertestarter eller defibrillator,

Detaljer

Hvordan fungerer et normalt hjerte?

Hvordan fungerer et normalt hjerte? Barn og Pacemaker Pasientinformasjon Denne informasjonen handler om pacemakerbehandling og hvordan den kan opprettholde en av de viktigste funksjonene i kroppen, en tilstrekkelig hjerterytme. I øyeblikket

Detaljer

Hjertrud får pacemaker

Hjertrud får pacemaker Hjertrud får pacemaker Informasjon til familier med barn som trenger pacemaker Pacemaker et trygt hjelpemiddel I denne brosjyren får du informasjon om og svar på det du bør vite for å gi barnet og deg

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD- behandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD Implantable cardioverter- defibrillator Hjertestarter De første implantasjonene skjedde på slufen av 70- tallet Elektrodene ble sydd

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

Informasjon om din trådløse forbindelse

Informasjon om din trådløse forbindelse Informasjon om din trådløse forbindelse Vi har rullet ut en ny type hjemmesentral, som har innebygget router- og trådløsfunksjonalitet. I den forbindelse ønsker vi å dele litt erfaringer med deg som kunde

Detaljer

Atrieflimmer / forkammerflimmer

Atrieflimmer / forkammerflimmer / forkammerflimmer Høyspesialisert behandling ved Oslo Universitetssykehus Hele presentasjonen Innledning Anatomi / elektrofysiologi Flimmer / utløsende mekanismer EKG og atrieflimmer Symptomer / komplikasjoner

Detaljer

Hva er Implantable Cardioverter Defibrillator (ICD) og hva er indikasjonene for innsettelse?

Hva er Implantable Cardioverter Defibrillator (ICD) og hva er indikasjonene for innsettelse? Hva er Implantable Cardioverter Defibrillator (ICD) og hva er indikasjonene for innsettelse? Hjerterehabiliteringsseminar på Feiring 19.03.2015 Overlege Dag Elle Rivrud Innhold Hva er ICD? Hvem får ICD?

Detaljer

Verdt å vite om pacemakeren

Verdt å vite om pacemakeren Hjerterytmebehandling Pasientbrosjyre Verdt å vite om pacemakeren Verdt å vite om pacemakeren www.biotronik.com Innhold Innledning Hjertet og funksjonsforstyrrelser i hjertet Pacemakeren Implantasjonen

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Forviss deg om at du har lest alle instruksjonene, rådene og forholdsreglene nøye før du tar i bruk Gymform ABS & CORE.

Forviss deg om at du har lest alle instruksjonene, rådene og forholdsreglene nøye før du tar i bruk Gymform ABS & CORE. Gymform ABS & CORE BRUKERVEILEDNING Din sikkerhet er viktigst. Vi ber deg derfor gjøre deg kjent med all informasjonen i denne brukerveiledningen før du tar i bruk Gymform ABS & CORE. Det er viktig at

Detaljer

Lene R. L. Peersen. I sam.arb med Lill Veronica U. Mykjåland og Geir Tveit, representant fra AMK. Spes.spl. i kardiologi.

Lene R. L. Peersen. I sam.arb med Lill Veronica U. Mykjåland og Geir Tveit, representant fra AMK. Spes.spl. i kardiologi. Lene R. L. Peersen lene.peersen@sshf.no Spes.spl. i kardiologi I sam.arb med Lill Veronica U. Mykjåland og Geir Tveit, representant fra AMK ICD (implantable cardioverter defibrillator) En batteridrevet,

Detaljer

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken Erik Gjertsen Drammen sykehus Kasuis3kk Kvinne, f. 1963 Nedreveggs infarkt i 2007 PCI med to stenter i CX Senere, samme år:hjertestans Vellykket

Detaljer

Din behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon De e legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres l å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsni 4 i pakningsvedlegget

Detaljer

Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008. EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel

Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008. EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008 Hjertes impulsledning 1 EKG og EKG tolkning Sykepleier Gustav Østerberg Øverli MIA8 hjertetsimpulsledning.gif ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Huskeregel Alle

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Den nasjonale statistikken er basert

Den nasjonale statistikken er basert HJERTEFORUM NR 3-2008; VOL 21 Norsk pacemakerstatistikk for 2007 45 Eivind S. Platou, Ullevål Universitetssykehus Den nasjonale statistikken er basert på summariske rapporter og individuelle data. De individuelle

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Falck 6902 EpiMyo Varenr: 323 002

Falck 6902 EpiMyo Varenr: 323 002 Brukerveiledning Falck 6902 EpiMyo Varenr: 323 002 Epilepsialarm med Muskelføler Falck 6902 EpiMyo er beregnet for å registrere svake muskelrykninger. Den kan derfor være et egnet hjelpemiddel til å registrere

Detaljer

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Dystoni. og dyp hjernestimulering

Dystoni. og dyp hjernestimulering Dystoni og dyp hjernestimulering Hva er Dystoni? Dystoni skyldes forstyrrelser i hjernens styring av muskler, og pasienter med dystoni har gjentatte ufrivillige bevegelser, som skjelvinger eller mer vridende

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

Viktig å vite for deg som skal starte behandling

Viktig å vite for deg som skal starte behandling Viktig å vite for deg som skal starte behandling med qgilenya (fingolimod) q Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved

Detaljer

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris? . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Vil alderen påvirke hvordan en endres når man spiller Tetris? Forfatter: Amalie Sivertsen, Vardafjell vgs Er Tetris et

Detaljer

Impulser for et langt liv

Impulser for et langt liv Impulser for et langt liv Hjerterytmebehandling Pasientbrosjyre Impulser for et langt liv med implanterbar kardioverter defibrillator 363410- -A BIOTRONIK SE & Co. KG Woermannkehre 1 12359 Berlin Germany

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill)

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) EKG i allmennpraksis JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) HVA TRENGER VI EKG TIL (i allmennpraksis)? Utredning av høyt blodtrykk/økt risiko for hjerte-kar sykdom

Detaljer

Bruksanvisning. for. Vippebadekar Medicare K1, K2 og K3

Bruksanvisning. for. Vippebadekar Medicare K1, K2 og K3 Bruksanvisning for Vippebadekar Medicare K1, K2 og K3 Innhold Sikkerhetsråd... 3 Bruksområde... 3 Regler og forskrifter... 3 CE-merke/klassifisering... 3 Garanti... 3 Hvis det oppstår skade ved levering...

Detaljer

2 Oppvarming. Hva er oppvarming?

2 Oppvarming. Hva er oppvarming? 2 Oppvarming Hva er oppvarming? Før du går i gang med hard fysisk aktivitet, bør du varme opp. Det kan for eksempel være til å begynne med i en kroppsøvingstime eller ei treningsøkt, eller det kan være

Detaljer

Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den.

Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den. Hjernen erdeg Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den. Alt du føler og mener, tenker og tror, alt du finner

Detaljer

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din Steg for steg Sånn tar du backup av Macen din «Being too busy to worry about backup is like being too busy driving a car to put on a seatbelt.» For de fleste fungerer Macen som et arkiv, fullt av bilder,

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en mann fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når du

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Turny bladvender Brukerveiledning

Turny bladvender Brukerveiledning Turny bladvender Brukerveiledning Generelt om Turny elektronisk bladvender...2 Tilkobling av Turny...2 Installasjon...3 Montering av bok/tidsskrift...4 Bruk av Turny...4 Aktiviser vippefunksjonen...5 Mulige

Detaljer

Den nasjonale statistikken er,

Den nasjonale statistikken er, Norsk pacemakerstatistikk for 2008 47 Eivind S. Platou, Oslo universitetssykehus, Ullevål Den nasjonale statistikken er, som tidligere, basert på summariske rapporter og individuelle data. De individuelle

Detaljer

MONTERINGSANVISNING TERMLIFT

MONTERINGSANVISNING TERMLIFT MONTERINGSANVISNING TERMLIFT MONTERINGSANVISNING Før du setter i gang. For montering, bruk og vedlikehold av denne motoren pakken på en sikker måte, er det flere forutsetninger som må tas. For sikkerheten

Detaljer

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere.

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere. Soloball Introduksjon Scratch Introduksjon Vi skal nå lære hvordan vi kan lage et enkelt ballspill med Scratch. I soloball skal du styre katten som kontrollerer ballen, slik at ballen ikke går i nettet.

Detaljer

BRUKER- VEILEDNING ICAS. Hestia 915 Ver.4.4

BRUKER- VEILEDNING ICAS. Hestia 915 Ver.4.4 BRUKER- VEILEDNING Hestia 915 Ver.4.4 Hestia er navnet på en Gresk gudinne som symboliserer fred og velvære. Hestia er også navnet på dette systemet som vi mener vil bringe deg fred og velvære. H-915 rev.4.4

Detaljer

Verdt å vite om ditt hjertesviktbehandlingssystem

Verdt å vite om ditt hjertesviktbehandlingssystem Hjerterytmebehandling Pasientbrosjyre Verdt å vite om ditt hjertesviktbehandlingssystem Verdt å vite om ditt hjertesviktbehandlingssystem www.biotronik.com Innhold Innledning 4 Hjertets funksjoner 5 Sykdomsbildet

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

Velkommen til kardiologisk avdeling til radiofrekvensablasjon av atrieflimmer

Velkommen til kardiologisk avdeling til radiofrekvensablasjon av atrieflimmer Velkommen til kardiologisk avdeling til radiofrekvensablasjon av atrieflimmer INNHOLD Velkommen... 3 Hva er atrieflimmer...4 Behandlingsmetode for atrieflimmer... 4 Forberedelser med målinger...5 Dagen

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Viktig informasjon til helsepersonell Oppdaterte anbefalinger om prosedyren for gjentatt overvåking av første dose med Gilenya (fingolimod)

Viktig informasjon til helsepersonell Oppdaterte anbefalinger om prosedyren for gjentatt overvåking av første dose med Gilenya (fingolimod) Til Oslo, tirsdag 8. januar 2013 alle landets nevrologer, sykehusapotek og RELIS Viktig informasjon til helsepersonell Oppdaterte anbefalinger om prosedyren for gjentatt overvåking av første dose med Gilenya

Detaljer

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings * Disse helse- og sikkerhetsadvarslene oppdateres jevnlig for å forsikre at de er nøyaktige og fullstendige. Du finner den nyeste versjonen på oculus.com/warnings.

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en kvinne fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

Brukerhåndbok TNS Gallup TV-panel

Brukerhåndbok TNS Gallup TV-panel Brukerhåndbok TNS Gallup TV-panel Velkommen til TNS Gallup TV-panel Takk for at du vil delta i den offisielle TV-undersøkelsen i Norge. TVpanelet består av 1000 husstander rundt om i hele landet, og din

Detaljer

VÅPENSKJØTSELKURS KÅRDE

VÅPENSKJØTSELKURS KÅRDE VÅPENSKJØTSELKURS KÅRDE Dette kurset skal sette deltakerne i stand til å sette sammen et våpen fra grunnen av, finne og rette feil med våpen og kroppsledninger, og drive effektiv feilsøking på resten av

Detaljer

IP-telefoni Brukerveiledning

IP-telefoni Brukerveiledning FASETT JUNI 2008 IP-telefoni Brukerveiledning Altibox er en fiberløsning tilpasset morgendagens muligheter. I en og samme fiberkabel får du raske internettlinjer, et variert tv- og filmtilbud pluss sikker

Detaljer

Vil du være med i en undersøkelse?

Vil du være med i en undersøkelse? Helse, ernæring og bomiljø 06.01.2012 Lettlest versjon Vil du være med i en undersøkelse? Helse, ernæring og bomiljø for personer med Prader-Willis syndrom, Williams syndrom og Downs syndrom fra 16 til

Detaljer

Brukerhåndbok TNS Gallup Mediepanel

Brukerhåndbok TNS Gallup Mediepanel Brukerhåndbok TNS Gallup Mediepanel Innhold Velkommen til TNS Gallup Mediepanel... s. 3 Komme i gang... s. 4 Når og hvor skal jeg ha med meg Mediemeteret... s. 5 Bruk av Mediemeteret på reiser... s. 6

Detaljer

UNIVERSAL TRAINER LA-1447

UNIVERSAL TRAINER LA-1447 UNIVERSAL TRAINER LA-1447 ====Bruksanvisning ===== Viktig informasjon a) Dette produktet har blitt testet i henhold til EN-standard 957-1, 957-2 klasse H (hjemmebruk). Maksimal kroppsvekt er 140 kg. b)

Detaljer

Bruksanvisning Chronopass STK PO/PL (tidsinnstiller/sender) og Interface STM PO/PL (Mottaker)

Bruksanvisning Chronopass STK PO/PL (tidsinnstiller/sender) og Interface STM PO/PL (Mottaker) Bruksanvisning Chronopass STK PO/PL (tidsinnstiller/sender) og Interface STM PO/PL (Mottaker) WWW.WILFA.COM Bruksanvisning for installering og bruk; beholdes av brukeren Apparatet du nettopp har kjøpt

Detaljer

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding Dyreceller - oppbygning - celleånding Du skal kunne Beskrive og tegne hvordan dyreceller er bygd opp og hvordan de fungerer. Skille mellom de tre ulike typene av celler, og gi eksempler på forskjeller

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Lang QT-syndrom (LQTS)

Lang QT-syndrom (LQTS) INFORMASJON OM Lang QT-syndrom (LQTS) Susanne Wickman, Spesialsykepleier og Kristina H. Haugaa, Overlege, PhD, Fagenhet for genetiske hjertesykdommer, Kardiologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet,

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD

WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN 20.01.15 LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD TILSTANDEN DEFINERES SOM TILSTEDEVÆRELSEN AV EN EKSTRA, UNORMAL ELEKTRISK VEI I

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

ASU-4. 4.1 Monitor inng.: 0= frakoblet, 1= kontakt, 2= temperatur, 3= kont. + temp. 3.

ASU-4. 4.1 Monitor inng.: 0= frakoblet, 1= kontakt, 2= temperatur, 3= kont. + temp. 3. ASU-4 Kode Beskrivelse Fabrikk Bruker innst. innstillinger ASU-4 1.00 Alarmsentral id.: (21 = ASU-4) 21 21 1.01 Software versjon nummer 2.08 2.08 1.13 Tidsforsinkelse på sirene ved alarm kontakt 10 sekund...

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning Støvsuger 1600 watt Bruksanvisning Introduksjon Støvsugerposer er den største utgiftsposten når det gjelder støvsugere. Denne støvsugeren brukes uten støvsugerpose. Luft og støv skilles av en syklon og

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

Finansklagenemnda Skade

Finansklagenemnda Skade Finansklagenemnda Skade Uttalelse FinKN-2015-331 24.9.2015 Agria Dyreforsikring Dyr Livsverdierstatning for hund bakenforliggende årsak dokumentert? krav om obduksjon? Sikredes hund Maja ble avlivet 21.10.14.

Detaljer

Angst og bekymring ved sykdom

Angst og bekymring ved sykdom Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus Angst og bekymring ved sykdom Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen,

Detaljer

Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné

Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné OSA-vurderingsveiledning: Vurder om du er i faresonen a Vanlige tegn og symptomer b Hva er obstruktiv søvnapné

Detaljer

VELKOMMEN TIL KARDIOLOGISK AVDELING. radiofrekvensablasjon av atrieflimmer

VELKOMMEN TIL KARDIOLOGISK AVDELING. radiofrekvensablasjon av atrieflimmer VELKOMMEN TIL KARDIOLOGISK AVDELING radiofrekvensablasjon av atrieflimmer INNHOLD Viktig informasjon før innleggelse... 4 Behandlingsmetode for atrieflimmer... 5 Hva er atrieflimmer... 5 Dagen du ankommer...

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

CAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK)

CAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK) CAPRELSA Vandetanib Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer