Kl. 12:00 Informasjon v/representant fra Avfall Sør om arbeidet med ny avfallsplan. Saker til behandling

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Bygg- og miljøutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Sal 1 Arkivsak: 13/00035 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. Kl. 12:00 Informasjon v/representant fra Avfall Sør om arbeidet med ny avfallsplan. SAKSKART Side 15/13 12/ /13 12/ /13 12/ /13 13/ /13 13/ Saker til behandling Ny søknad om deling av landbrukseiendom - gnr.87, bnr. 8, Høversland Saksframlegg - søknad om dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål og planbestemmelser - gnr. 61, bnr. 4, Tjomsås. Tiltakshaver Telenor Norge AS. Saksframlegg - søknad om dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål og bestemmelser - gnr. 47, bnr. 4, Dynestøl. Tiltakshaver Telenor Norge AS. Saksframlegg - søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gnr. 14 bnr. 1, Vennesla kommune. Gnr. 99, bnr. 70, Slet. og Nomelandsheia - søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - Vennesla kommune

2 20/13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 12/ /13 12/ /13 13/ /13 13/ Gnr. 17, bnr. 5 - søknad om dispensasjon for bygging av Teknisk hytte i LNF regulert område. Tiltakshaver: Motorola Solutions Norway AS Gnr 6 bnr 30. Søknad om å sette igang detaljplanlegging av felt B-51 Venneslaheia, Søker Erling Eliassen. Infomasjon vedr. behandling av forurensningssaker i kommunen. Vurdering av energi i forbindelse med ny svømmehall og mulig varmesentral Avfallsplan Statusrapportering til kommunene Delegerte saker Gnr. 6, bnr Svar på tillatelse til tiltak uten ansvarsrett for bygging av garasje. Gnr. 6, bnr Brandekleiv 10 - Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - tilbygg av nytt inngangsparti /13 11/ Gnr. 6, bnr Igangsetting nr 2. Grunnarbeider for oppføring av bolig-/forretningsbygg i Sentrumsvegen 28-32, Kiwi. Tiltakshaver: Vennesla Næring AS /13 13/ /13 13/ /13 13/ /13 12/ /13 13/ /13 13/ Gnr. 4, bnr Løvsangervegen 8 - Søknad om tillatelse til tiltak, bygging av garasje og støttemur. Tiltakshaver: Jan Roar Fredriksen Gnr. 6, bnr Grevlingvegen 32 - Søknad om tillatelse uten ansvarsrett. Garasje 1. etg. - 6 x 4 m. Gnr. 6, bnr Sentrumsvegen 43 - Svar på søknad om oppsetting av skilt Gnr. 10, bnr Eikeland - svar på ett-trinns søknadsbehandling. Natursteinsmur og utbedring av vei. Tiltakshaver: Sverre Eikeland Gnr. 4, bnr Snømyr 2 - rammesøknad for 3 ekstra boenheter i 4-mannsbolig Gnr. 5, bnr Bjørkelivgen 25. Søknad om tillatelse i ett trinn. Påbygg på enebolig. Tiltakshaver: Roald Håbrekke

3 43/13 13/ /13 12/ /13 12/ /13 12/ Gnr. 24, bnr Ravnåsvegen Søknad i ett-trinn for oppføring av garasje. Tiltakshaver: Mads Preben Mosfjell Gnr. 23, bnr Kiwi-bygget - Søknad om midlertidig lagring og knusing av stein, tiltakshaver: Per Try AS Gnr. 23, bnr. 2 - Hunsfos Næringspark - Søknad om rammetillatelse for ombygging/bruksendring av tidligere lager til Byggevareforretning. Tiltakshaver: Hunsfos Næringspark Gnr. 6, bnr. 154 og Sentrumsvegen6 - Søknad IG nr 2 - tømrerarbeider og arbeid stålkonstruksjoner. Referatsaker /13 12/ Søknad om fradeling av ca. 16 da med påstående bolighus og garasje fra gnr. 87 bnr. 8 m.fl. i Vennesla kommune - klage fra Oddleif Gunstveit 58 Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 3

4 Saker til behandling 15/13 Ny søknad om deling av landbrukseiendom - gnr.87, bnr. 8, Høversland Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 87/8 Saksbehandler Trude Engesland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /13 SAMMENDRAG: Vennesla kommune har tidligere avslått søknad om fradeling av 19 dekar på Høversland. Det er nå søkt om fradeling av ca. 9 dekar, subsidiært 5 dekar. Rådmannen innstiller på å gi samtykke til fradeling av tomt på inntil 5 dekar med visse vilkår. Rådmannens forslag til vedtak: Vennesla kommune gir samtykke til fradeling av tomt på inntil 5 dekar med påstående hus og tillatelse til opprettelse av ny grunneiendom på Høversland, gnr. 87, bnr.8. Det settes følgende vilkår til fradelingen: 1 Det skal sikres lovlig atkomst til eiendommen 2 Tillatelsen faller bort dersom deling ikke er rekvirert innen 1. april 2016 Vedtaket er fattet med hjemmel i Jordlova 12 og Plan- og bygningsloven 20-1, bokstav m., jf Vedlegg: Søknad med vedlagt kart 4

5 Bakgrunn for saken: Oddleif Gunstveit har tidligere (24/6-12) søkt om fradeling av hus med tomt på ca. 19 dekar fra landbrukseiendommen 87/8. Søknaden ble avslått og søker påklaget avslaget. Klagen ble ikke tatt til følge av kommunen. Fylkesmannen i Vest-Agder fikk saken for endelig avgjørelse. Kommunens vedtak ble opprettholdt av Fylkesmannen. Bygg- og miljøutvalget gjorde følgende tilleggsvedtak i møtet 22. august 2012: «Utvalget vil være positive til å vurdere en eventuell ny søknad om fradeling av et mindre areal». Gunstveit fremmer nå ny søknad om fradeling av hus med tomt på 7-8 dekar, subsidiært 5 dekar (se kart vedlagt søknaden). Merknader: Etter jordlovens 12 skal eiendom som er eller kan bli brukt til jord- eller skogbruk ikke deles uten samtykke. Det kan gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Det skal tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Godkjente planer og hensynet til kulturlandskapet skal også vurderes. Det kan stilles vilkår til en delingstillatelse. For alle saker som berører naturmangfold følger det av Naturmangfoldloven 7 at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingene skal fremgå av beslutningen. I kommuneplanens arealdel ligger det omsøkte området innenfor LNF med tillatt spredt boligbygging. Et eventuelt delingssamtykke vil ikke være i strid med planformålet i kommuneplanens arealdel. Deling vil kreve tillatelse til opprettelse av ny grunneiendom etter Plan- og bygningslovens (Pbl) 20-1 jf Gårdskart på internett viser at omsøkt område er ca. 9 dekar. Arealet er klassifisert som 5,5 dekar produktiv skog, 1 dekar innmarksbeite, 1 dekar fulldyrka jord og 1,5 dekar annet areal (vei og tun). Skogen har høy og middels bonitet. Totalarealet på eiendommen er ca dekar (jf. tidligere informasjon fra søker). Det er registrert et uavklart kulturminne like ved det omsøkte området. Kulturminnet er beskrevet som haug/groplokalitet. Jf. Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase, er det ikke registrert utvalgte naturtyper, truede eller nær truede naturtyper i omsøkte område. Det er heller ingen miljøregistreringer i skog (MIS). Jf. Artsdatabankens artskart, er det ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter i omsøkte område. Det er heller ikke fremkommet opplysninger i saken som tyder på at det kan befinne seg naturtyper eller arter i området, som ikke er fanget opp av nevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av omsøkte tiltak og det ikke kan påvises effekter av tiltaket på verdifull natur, legger kommunen til grunn at det ikke er 5

6 nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Prinsippene i Naturmangfoldloven vurderes som ivaretatt. Rådmannen vurderer det slik at det ikke foreligger samfunnsinteresser av stor vekt som taler for å gi samtykke til omsøkte deling. Det må følgelig vurderes om deling vil være forsvarlig utfra hensynet til avkastningen eiendommen kan gi. Rundskrivet til jordloven (M-4/2003) presiserer at det sentrale i vurderingen, av om fradelingen er forsvarlig av hensyn til avkastningsgrunnlaget, er fradelingens konsekvenser for eiendommens drift i framtida. Kortsiktige gevinster, som salgsinntekter, må en derfor i utgangspunktet se bort fra. Formålet med delingsforbudet er å ta vare på de inntektsmulighetene eiendommen har. Fradeling av arealer på eiendommer i drift skal i følge rundskriv M-4/2003 kreve tyngre argumenter enn på en eiendom ute av drift. Videre er det beskrevet at fradeling av bygninger som er nødvendige for drift av eiendommen ikke vil være i samsvar med intensjonen i loven. De omsøkte bygningene vurderes ikke som nødvendige for drifta av dette bruket. Dersom det er en påregnelig inntektsmulighet vil det likevel ikke være i samsvar med hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi å samtykke til fradeling av slike bygninger. Kommunen kjenner ikke til om det er marked for utleie av bolighus på Høversland. Det søkes om fradeling av produktive arealer. I de fleste tilfeller vil slik fradeling være i strid med hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Likevel skal hver enkelt søknad gis en konkret vurdering av om arealet er i bruk og om det er påregnelig at det vil bli det. Den fulldyrka jorda er ca. 1 dekar og ligger mellom huset og hovedveien. Beitet som og er ca. 1 dekar stort ligger mellom huset som søkes fradelt og et nabohus. I tillegg grenser både dyrka mark og beitet til privat vei på flere steder. Jordbruksarealet vurderes derfor som lite egna for rasjonell drift. Skogen som søkes fradelt til bolighuset er ca. 5,5 dekar. Hoveddelen av denne er klassifisert som middels bonitet, resten som høy. Dersom en reduserer tomta til maksimalt 5 dekar, vil grensa mellom boligeiendommen og landbrukseiendommen trekkes nærmere huset slik at det kun fradeles skog av middels bonitet. Dersom det blir fradelt ei tomt med den størrelsen og slik arrondering, vurderes ikke en fradeling som noen driftsmessig ulempe for landbruket i området. En kan ikke se at deling vil ha negativ innvirkning på kulturlandskapet. Fradelingen av tomt på inntil 5 dekar vurderes å være forsvarlig ut fra den avkastningen eiendommen kan gi. Vennesla kommune har i tidligere saker gitt samtykke til fradeling av hus med romslige tomter på gårdsbruk der det er mer enn ett bolighus. Det har da vært praksis for å dele fra mellom 1,5 og 5 dekar. Da saken var oppe til behandling forrige gang, var kommunen positiv til å dele fra ei romslig tomt. Rådmannen har vurdert forholdene knyttet til vannforsyning, avløp, atkomst, byggegrunn, miljøforhold mv. og funnet at det kan gis tillatelse til opprettelse av ny grunneiendom forutsatt at det sikres lovlig atkomst til eiendommen. 6

7 16/13 Saksframlegg - søknad om dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål og planbestemmelser - gnr. 61, bnr. 4, Tjomsås. Tiltakshaver Telenor Norge AS. Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 61/4 Saksbehandler Rune Iveland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /13 SAMMENDRAG: I forbindelse med søknad om rammetillatelse for oppføring av en basestasjon på Tjomsås, søker Pro Invenia AS på vegne av Telenor Norge AS, om dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål og planbestemmelser. Selve tiltaket omfatter en telemast på 24 meter, et fundament og en utstyrshytte på ca. 6 m². I tillegg er det opplyst at det er behov for fremføring av strøm og samband til basestasjonen. Basestasjonen søkes oppført på et høydedrag nord for Tjomsåsvann. Etter en samlet vurdering finner rådmannen at kriteriene i Plan- og bygningsloven 19-2 er oppfylt. Det forutsettes at grunnrettsavtale med grunneier foreligger og at fremføring av strøm og samband til basestasjonen avklares med Vennesla kommune før tiltaket igangsettes. Dispensasjon tilrås som omsøkt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av Plan- og bygningsloven 19-2 gir Vennesla kommune dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål og planbestemmelser for oppføring av en basestasjon på gnr. 61 bnr. 4, som omsøkt. Det settes som vilkår at fremføring av strøm og samband avklares og tillates av kommunen før tiltaket igangsettes. Vedlegg: 1. Søknad (3 sider). 2. Illustrasjon, skisse/kart (1 side). 3. Tegning (1 side). 4. Kartvedlegg (1 side). 5. Oversiktskart i målestokk 1:5000 (1 side). 7

8 Bakgrunn for saken: I forbindelse med søknad om rammetillatelse for oppføring av en basestasjon på Tjomsås, søker Pro Invenia AS på vegne av Telenor Norge AS, om dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål og planbestemmelser. Selve tiltaket omfatter en telemast på 24 meter, et fundament og en utstyrshytte på ca. 6 m². I tillegg er det opplyst at det er behov for fremføring av strøm og samband til basestasjonen. I følge søknaden vil masten bli bygd i galvanisert stål og nederst skal den ikles et klatrehinder av tre. Klatrehinderet vil bli malt i «naturbeis». Basestasjonen søkes oppført på et høydedrag nord for Tjomsåsvann på landbrukseiendommen gnr. 61 bnr. 4, Tjomsås (se vedlegg 1). I kommuneplanens arealdel er området avsatt med LNF-formål. Merknader: Dispensasjonssøknader skal behandles etter Plan- og bygningsloven (PBL) Byggog miljøutvalget i Vennesla kommune er delegert myndighet til å fatte vedtak. Saken skal også vurderes etter Naturmangfoldloven, hvor det fremgår av 7 at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Vurdering: Jf. PBL 19-1 krever dispensasjon en grunngitt søknad. Søknaden vurderes som grunngitt, men mangelfull i h.h.t. Naturmangfoldloven 8 (kunnskapsgrunnlaget) og søkers plikt til å fremskaffe kunnskap, vise hvor kunnskapen er hentet og hva den sier. I tillegg fremgår det av søknaden at det er behov for fremføring av strøm og samband til basestasjonen, men ikke hvor eller hvordan fremføringen skal utføres. Kommunen kan heller ikke se at det er vedlagt kopi av grunnrettsavtale med grunneier, men forutsetter at en slik avtale foreligger. Ut fra et rimelighetskrav til tiltakets art og karakter, samt kommunens rom for skjønn, anses søknaden likevel tilstrekkelig opplyst til å kunne tas under behandling. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som fremgår av PBL I følge søknaden foreligger det ingen merknader fra naboer eller gjenboere. Kommunen legger til grunn at nabovarsling er gjennomført i h.h.t. opplysningene i søknaden. Jf. PBL 19-1, skal regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer og plankrav. Saken ble i brev datert sendt på høring til Fylkesmannen i Vest-Agder og til Vest-Agder Fylkeskommune. I brev datert skriver Fylkesmannen at de ikke har kommentarer til søknaden. Vest-Agder Fylkeskommune har ikke kommet med merknader til søknaden. 8

9 Saken har også vært på høring internt til plan- og miljøvernrådgiver ved seksjon for samfunnsutvikling i Vennesla kommune. Uttalelsen sammenfaller med kommunens øvrige vurdering. De ulike planer og bestemmelser har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. En eventuell dispensasjon skal ikke undergrave plangrunnlaget eller hensikten bak en bestemmelse. En eventuell dispensasjon i denne typen sak er et unntak fra planen i ett enkelt tilfelle, men planen som sådan blir uendret. En dispensasjon er ment å være en sikkerhetsventil som skal sikre fleksibilitet. Med bakgrunn i nevnte, må kommunen foreta flere vurderinger når det skal tas stilling til en dispensasjonssøknad. I følge plan- og bygningsloven (PBL) 19-2 kan det ikke gis dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Disse to kriteriene er kumulative, dvs. at begge kriteriene må være oppfylt for at lovens vilkår for dispensasjon skal være oppfylt. Vurderingstema 1: Hvilke hensyn ligger bak bestemmelsene det søkes om dispensasjon fra? Kommer hensynene i lovens formålsbestemmelse inn? Blir noen av disse hensynene vesentlig tilsidesatt? Hensynet bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra er landbruk-, natur- og friluft. I LNF-områder ønsker kommunen bl.a. å ivareta landbruksnæringen, oppnå driftsmessige gode løsninger uten uheldig omdisponeringer eller fragmentering av landbruks- og skogområder. Hensynet til landbruk ivaretas i denne sammenheng først og fremst gjennom kommuneplanens arealformål. Herav følger at det i LNF områder kun er tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til landbruk/stedbunden næring. Andre tiltak tillates ikke. Det er også gitt egne planbestemmelser og retningslinjer til LNF områder. Etter rådmannens vurdering vil eventuelle driftsmessige ulemper for skogbruket i forbindelse med tiltaket nesten være fraværende. Hensynet til landbruk blir etter rådmannens vurdering ikke vesentlig tilsidesatt. Bak bestemmelsene knyttet til naturhensynet i kommuneplanens planformål ligger ønsket om å ivareta naturen, bl.a. for å sikre tilgjengelighet og mulighet for allmennheten til rekreasjon og naturopplevelser. Naturhensynet ivaretas også gjennom bestemmelsene i Naturmangfoldloven. Omsøkte tiltak omfatter et begrenset areal, totalt ca. 25 m². Det er i påfølgende vurdering etter Naturmangfoldloven ikke funnet spesielle registreringer i omsøkte område, men basert på tidligere undersøkelser vil et flertall av befolkningen oppleve en mast på 30 meter som negativt i forhold til naturopplevelser. Det fremgår av søknaden at «det foreligger ikke fare eller vesentlig ulempe som følge av andre natur- og miljøforhold. Rådmannen mener tiltaket kan oppleves som negativt med hensyn til naturopplevelser, men naturhensynet vurderes likevel som ikke vesentlig tilsidesatt. 9

10 Frilufts hensyn gjør seg etter rådmannens vurdering gjeldende i dette området mellom Tjomsås, Robstadnuten og Bringsvær. Området benyttes i første rekke av lokalbefolkningen i forbindelse med utøvelse av jakt og friluftsaktiviteter/rekreasjon, men området har i tillegg en større brukergruppe. En ny mast, denne gang på 24 meter, kan oppleves som skjemmende estetisk og negativt i forhold til allmennhetens friluftsopplevelser. Etter rådmannens vurdering blir hensynet til friluft likevel ikke vesentlig tilsidesatt. Hensynene i lovens formålsbestemmelse vurderes også som «ikke vesentlig tilsidesatt» (jf. PBL 19-2, andre avsnitt, første punktum). Derfor kan det neste kriteriet vurderes. Vurderingstema 2: Vil fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering? Foreligger det statlige eller regionale rammer eller mål som har betydning? Har statlige og regionale myndigheter uttalt seg negativt? Tiltaket er i følge søknaden et samarbeidsprosjekt mellom Telenor, Vennesla kommune og Vest-Agder Fylkeskommune, hvor formålet er utbedring av mobildekningen. Videre fremgår det av søknaden at det er en uttalt politisk målsetting at dekningen for mobiltjenester skal være god der mennesker bor og oppholder seg. Rådmannen legger til grunn at omsøkte plassering må antas å bidra til en best mulig mobildekning i denne delen av kommunen. På bakgrunn av en samlet vurdering finner rådmannen fordelene ved å gi dispensasjon som klart større enn ulempene. I tillegg foreligger det statlige og regionale rammer eller mål som vil ha betydning for å kunne tilrå en dispensasjon. Regionale og statlige myndigheter har ikke uttalt seg negativt til saken. Jf. askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det flere registreringer i området Tjomsås, men ingen registreringer der omsøkte tiltak søkes plassert. Naturmangfoldloven: For alle saker som berører naturmangfold følger det av Naturmangfoldloven 7 at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Omsøkte tiltak berører naturmangfold. Jf. Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase, er det ikke registrert utvalgte naturtyper, truede eller nær truede naturtyper i omsøkte område. Det er heller ingen miljøregistreringer i skog (MIS). Jf. Artsdatabankens artskart, er det ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter i omsøkte område. Det er heller ikke fremkommet opplysninger i saken som tyder på at det kan befinne seg naturtyper eller arter i området, som ikke er fanget opp av nevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. 10

11 I og med at naturmangfold i liten grad berøres av omsøkte tiltak og det ikke kan påvises effekter av tiltaket på verdifull natur, legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Prinsippene i Naturmangfoldloven vurderes med det som ivaretatt. Konklusjon: Etter en samlet vurdering finner rådmannen at kriteriene i Plan- og bygningsloven 19-2 er oppfylt. Det forutsettes at fremføring av strøm og samband til basestasjonen avklares med Vennesla kommune før gjennomføring av tiltaket igangsettes. På den bakgrunn tilrås dispensasjon som omsøkt. 11

12 17/13 Saksframlegg - søknad om dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål og bestemmelser - gnr. 47, bnr. 4, Dynestøl. Tiltakshaver Telenor Norge AS. Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 47/4 Saksbehandler Rune Iveland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /13 SAMMENDRAG: I forbindelse med søknad om rammetillatelse for oppføring av en basestasjon på Dynestøl, søker Pro Invenia AS på vegne av Telenor Norge AS, om dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål og planbestemmelser. Selve tiltaket omfatter en telemast på 30 meter og en utstyrshytte på ca. 6 m². I tillegg er det opplyst at det er behov for fremføring av strøm og samband til basestasjonen. Basestasjonen søkes oppført på høydedraget Knutane, sør for Dynestøl. Etter en samlet vurdering finner rådmannen at kriteriene i Plan- og bygningsloven 19-2 er oppfylt. Det forutsettes at grunnrettsavtale med grunneier foreligger og at fremføring av strøm og samband til basestasjonen avklares med Vennesla kommune før tiltaket igangsettes. Dispensasjon tilrås som omsøkt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av Plan- og bygningsloven 19-2 gir Vennesla kommune dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål og planbestemmelser for oppføring av en basestasjon på gnr. 47, bnr. 4, som omsøkt. Det settes som vilkår at fremføring av strøm og samband, samt eventuell atkomstveg avklares og tillates av kommunen før tiltaket igangsettes. Vedlegg: 1. Søknad med kart og illustrasjon (7 sider). 2. Oversiktskart i målestokk 1:5000 og 1:12000 (2 sider). 12

13 Bakgrunn for saken: I forbindelse med søknad om rammetillatelse for oppføring av en basestasjon på Dynestøl, søker Pro Invenia AS på vegne av Telenor Norge AS, om dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål og planbestemmelser. Selve tiltaket omfatter en telemast på 30 meter og en utstyrshytte på ca. 6 m². Omsøkt tiltak vil legge beslag på et areal på totalt ca. 25 m². I tillegg er det opplyst at det er behov for fremføring av strøm og samband til basestasjonen. Basestasjonen søkes oppført på et høydedrag i området «Knutane», beliggende sør for Dynestøl på landbrukseiendom gnr. 47, bnr. 4. I kommuneplanens arealdel er området avsatt med LNF-formål. Merknader: Dispensasjonssøknader skal behandles etter Plan- og bygningsloven (PBL) Byggog miljøutvalget i Vennesla kommune er delegert myndighet til å fatte vedtak. Saken skal også vurderes etter Naturmangfoldloven, hvor det fremgår av 7 at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Vurdering: Jf. PBL 19-1 krever dispensasjon en grunngitt søknad. Søknaden vurderes som grunngitt, men mangelfull i h.h.t. Naturmangfoldloven 8 (kunnskapsgrunnlaget) og søkers plikt til å fremskaffe kunnskap, vise hvor kunnskapen er hentet og hva den sier. I tillegg fremgår det av søknaden at det er behov for fremføring av strøm og samband til basestasjonen, men ikke hvor eller hvordan fremføringen skal utføres. Kommunen kan ikke se at det er vedlagt kopi av grunnrettsavtale med grunneier, men forutsetter at en slik avtale foreligger. Ut fra et rimelighetskrav til tiltakets art og karakter, samt kommunens rom for skjønn, anses søknaden likevel tilstrekkelig opplyst til å kunne tas under behandling. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som fremgår av PBL I følge søknaden foreligger det ingen merknader fra naboer eller gjenboere. Kommunen legger til grunn at nabovarsling er gjennomført i h.h.t. opplysningene i søknaden. Jf. PBL 19-1, skal regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer og plankrav. Saken ble i brev datert sendt på høring til Fylkesmannen i Vest-Agder og til Vest-Agder Fylkeskommune. I brev datert skriver Fylkesmannen at de ikke har kommentarer til søknaden. Vest-Agder Fylkeskommune har ikke kommet med merknader til søknaden. Saken har også vært på høring internt til plan- og miljøvernrådgiver ved seksjon for samfunnsutvikling i Vennesla kommune. Uttalelsen sammenfaller med kommunens øvrige vurdering. 13

14 De ulike planer og bestemmelser har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. En eventuell dispensasjon skal ikke undergrave plangrunnlaget eller hensikten bak en bestemmelse. En eventuell dispensasjon i denne typen sak er et unntak fra planen i ett enkelt tilfelle, men planen som sådan blir uendret. En dispensasjon er ment å være en sikkerhetsventil som skal sikre fleksibilitet. Med bakgrunn i nevnte, må kommunen foreta flere vurderinger når det skal tas stilling til en dispensasjonssøknad. I følge plan- og bygningsloven (PBL) 19-2 kan det ikke gis dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Disse to kriteriene er kumulative, dvs. at begge kriteriene må være oppfylt for at lovens vilkår for dispensasjon skal være oppfylt. Vurderingstema 1: Hvilke hensyn ligger bak bestemmelsene det søkes om dispensasjon fra? Kommer hensynene i lovens formålsbestemmelse inn? Blir noen av disse hensynene vesentlig tilsidesatt? Hensynet bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra er landbruk-, natur- og friluft. I LNF-områder ønsker kommunen å ivareta landbruksnæringen, oppnå driftsmessige gode løsninger uten uheldig omdisponeringer eller fragmentering av landbruks- og skogområder. Hensynet til landbruk ivaretas i denne sammenheng først og fremst gjennom kommuneplanens arealformål. Herav følger at det i LNF områder kun er tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til landbruk/stedbunden næring. Andre tiltak tillates ikke. Det er også gitt egne planbestemmelser og retningslinjer til LNF områder. Etter rådmannens vurdering vil eventuelle driftsmessige ulemper for skogbruket i forbindelse med tiltaket nesten være fraværende. Kommunen forutsetter at grunneier (skogeier) vil få eierrettighet til en eventuell atkomstveg, slik at denne eventuelt kan benyttes i forbindelse med utøving av stedbunden næring (skogbruk). Hensynet til landbruk blir etter rådmannens vurdering ikke vesentlig tilsidesatt. Bak bestemmelsene knyttet til naturhensynet i kommuneplanens planformål ligger ønsket om å ivareta naturen, bl.a. for å sikre tilgjengelighet og mulighet for allmennheten til rekreasjon og naturopplevelser. Naturhensynet skal også ivaretas gjennom bestemmelsene i Naturmangfoldloven. Omsøkte tiltak omfatter et begrenset areal, totalt ca. 25 m². Det er i påfølgende vurdering etter Naturmangfoldloven ikke funnet spesielle registreringer i omsøkte område, men basert på tidligere undersøkelser vil et flertall av befolkningen oppleve en mast på 30 meter som negativt i forhold til naturopplevelser. Det fremgår av søknaden at «det foreligger ikke fare eller vesentlig ulempe som følge av andre natur- og miljøforhold. Rådmannen mener tiltaket kan oppleves som negativt med hensyn til naturopplevelser, men naturhensynet vurderes likevel ikke som vesentlig tilsidesatt. 14

15 Frilufts hensyn gjør seg etter rådmannens vurdering gjeldende i omsøkte område. Området benyttes i første rekke av lokalbefolkningen i forbindelse med utøvelse av jakt og friluftsaktiviteter/rekreasjon. En ny mast, denne gang på 30 meter, vurderes som skjemmende og negativ i forhold til allmennhetens friluftsliv, samt estetisk i et relativt urørt område. Etter rådmannens vurdering blir likevel ingen av hensynene (landbruk, natur og friluft) eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, vesentlig tilsidesatt (jf. PBL 19-2, andre avsnitt, første punktum). Derfor kan det neste kriteriet vurderes. Vurderingstema 2: Vil fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering? Foreligger det statlige eller regionale rammer eller mål som har betydning? Har statlige og regionale myndigheter uttalt seg negativt? Tiltaket er i følge søknaden et samarbeidsprosjekt mellom Telenor, Vennesla kommune og Vest-Agder Fylkeskommune, kalt det digitale Agder (DDA). Formålet er utbygging og utbedring av et stabilt kommunikasjonsnettverk i omkringliggende område. Videre fremgår det av søknaden at mastens høyde gjør det mulig for andre aktører å samlokalisere seg i en mast. Det vil i følge søknaden si at andre aktører ikke vil måtte søke om oppføring av egne master i samme område. Det fremgår også at det er en uttalt politisk målsetting at dekningen for mobiltjenester skal være god der mennesker bor og oppholder seg. På bakgrunn av en samlet vurdering finner rådmannen fordelene ved å gi dispensasjon som klart større enn ulempene. Rådmannen legger til grunn at omsøkte plassering må antas å være den beste i forhold til å bidra til en best mulig mobildekning i denne delen av kommunen. Opplysningen om framtidig samlokalisering i samme mast er en viktig opplysning som rådmannen merker seg. På denne bakgrunn mener rådmannen det foreligger statlige og regionale rammer og/eller mål som vil ha betydning for å kunne tilrå en dispensasjon. Regionale og statlige myndigheter har ikke uttalt seg negativt til saken. Jf. askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det ingen registreringer i omsøkte område. Naturmangfoldloven: For alle saker som berører naturmangfold følger det av Naturmangfoldloven 7 at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Omsøkte tiltak berører naturmangfold. Jf. Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase, er det ikke registrert utvalgte naturtyper, truede eller nær truede naturtyper i omsøkte område. Det er heller ingen miljøregistreringer i skog (MIS). Jf. Artsdatabankens artskart, er det ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter i omsøkte område. Det er heller ikke 15

16 fremkommet opplysninger i saken som tyder på at det kan befinne seg naturtyper eller arter i området, som ikke er fanget opp av nevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av omsøkte tiltak og det ikke kan påvises effekter av tiltaket på verdifull natur, legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Prinsippene i Naturmangfoldloven vurderes med det som ivaretatt. Konklusjon: Etter en samlet vurdering finner rådmannen at kriteriene i Plan- og bygningsloven 19-2 er oppfylt. Det forutsettes at fremføring av strøm og samband, samt eventuell atkomstveg til basestasjonen avklares med Vennesla kommune før gjennomføring av tiltaket igangsettes. På den bakgrunn tilrås dispensasjon som omsøkt. 16

17 18/13 Saksframlegg - søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gnr. 14 bnr. 1, Vennesla kommune. Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 91/4 Saksbehandler Rune Iveland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /13 SAMMENDRAG: Det vises til oversendelse fra Sørlandsadvokatene DA, der Thomas Honnemyr, Bakkane 2, 4730 Vatnestrøm, søker om konsesjon på erverv av fast eiendom, gnr. 14 bnr. 1, Vennesla kommune. Overdrager er Mary Ruenes Presttun, representert ved Finn Ole Honnemyr, Jeppestøl, 4700 Vennesla (se vedlegg). Omsøkte landbrukseiendom har et grunnareal på ca daa. Eiendommen er bebygd bl.a. med et bolighus som ligger på Ruenes, langs Fv. 70, mellom Samkom og Honnemyr. Kjøpesum er i følge søknaden kr ,- (75 % av takst, se vedlegg). Etter en samlet vurdering mener rådmannen en konsesjon som omsøkt vil ivareta de samfunnsinteressene konsesjonsloven tar sikte på å tjene. Rådmannen tilrår at det gis konsesjon med vilkår om personlig boplikt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av konsesjonsloven 9 gis Thomas Honnemyr, født , konsesjon på erverv av fast eiendom, gnr. 14 bnr. 1 i Vennesla kommune. 2. I medhold av konsesjonsloven 11 stilles det vilkår om personlig boplikt. Det innebærer at erverver bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst fem år i sammenheng, jf. konsesjonsloven 5 siste avsnitt, samt 6. Vedlegg: 1. Konsesjonssøknad, 5 sider. 2. Kjøpsavtale, 4 sider. 3. Takst gnr. 14, bnr. 1, Ruenes. 3 sider. 4. Diverse vedlegg, inkludert testamente, 5 sider. 5. Skriv fra Overformynderiet, 2 sider. 6. Gårdskart に gnr. 14, bnr. 1, Ruenes. 1 side. 17

18 Bakgrunn for saken: Vennesla kommune mottok den en oversendelse fra Sørlandsadvokatene DA, der Thomas Honnemyr, Bakkane 2, 4730 Vatnestrøm, søker om konsesjon på erverv av fast eiendom, gnr. 14 bnr. 1, Vennesla kommune. Overdrager er Mary Ruenes Presttun, representert ved Finn Ole Honnemyr, Jeppestøl, 4700 Vennesla (se vedlegg 1). Omsøkte landbrukseiendom har et grunnareal på ca daa. Eiendommen er i følge matrikkelopplysninger bebygd med et våningshus, en driftsbygning, et fritidsbygg og en garasje/uthus. Eiendommen ligger på Ruenes, mellom Samkom og Honnemyr. Kjøpesum er i følge søknaden kr ,- I tillegg til søknad med vedlegg foreligger det avkastningsverdiberegning/takst (datert ) pålydende kr ,- Taksten er utført av Nils Kåre Belland, Engesland. I følge Gårdskart, Skog og Landskap, består gnr. 14 bnr. 1 av følgende arealfordeling: Fulldyrka jord 17,9 daa. Innmarksbeite 3,5 daa. Produktiv skog 1868,1 daa. Annet markslag, bebygd, etc. 118,2 daa. Sum grunneiendom 2007,7 daa. Eiendommen ligger i all hovedsak innenfor et område som i kommuneplanen er avsatt med LNF-formål. Merknader: Konsesjonssøknader skal vurderes etter LOV nr. 98: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. For alle saker som berører naturmangfold følger det av Naturmangfoldloven 7 at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Omsøkte konsesjon, «tillatelse» til å erverve konsesjonspliktig eiendom, medfører normalt ingen endring i arealbruken og berører heller ikke naturmangfold. Etter rådmannens vurdering er det derfor ikke nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i Vurdering etter konsesjonsloven: Av konsesjonsloven 1 fremgår det at loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet bl.a. for å tilgodese. 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 18

19 Punkt 1. I følge søknaden skal søker flytte til og bosette seg på gården i løpet av våren/forsommeren Av jordloven 8 følger det at jordbruksareal skal drives. Landbrukseiendommen er etter lokale forhold relativt stor. Ervervet ivaretar etter rådmannens vurdering framtidige generasjoners behov ved at søker flytter til og driver gården som et eget bruk. Punkt 2. Med bakgrunn i ovennevnte og jordloven 8 angående oppfylling av driveplikt, vurderes landbruksnæringen tilgodesett på en driftsmessig god måte. Punkt 3. Behovet for utbyggingsgrunn i et LNF område anses som lite relevant. Punkt 4. Etter rådmannens vurdering medfører omsøkte erverv/konsesjon små eller ingen endringer i bruken av arealene. Hensynet til miljøet og allmenne naturverninteresser vurderes som tilgodesett. Eiendommen ligger i et område hvor friluftsinteressene gjør seg lite gjeldende. Hensynet anses som tilgodesett. Punkt 5. Med bosetting menes bosetting både på omsøkte eiendom og i området for øvrig. I konsesjonssaker legger kommunen til grunn et ønske om å opprettholde fast bosetting på landbrukseiendommer. Kommunen ønsker på den måten å sikre bosettingen i distriktene. I tillegg mener rådmannen at en eier som selv bor på eiendommen, oftest vil ha større foranledning til å ivareta eiendommens ressurser i et langsiktig perspektiv, enn den som ikke bor der. Med bakgrunn i bosettingshensynet mener rådmannen at konsesjon bør gis med vilkår om personlig boplikt (jf. konsesjonsloven 6). Hensynet til bosettingen vurderes med det som tilgodesett. Konsesjonsloven 9 gjelder konsesjon for erverv av landbrukseiendommer. Ved erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det til fordel for søker skal legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettinga. 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Punkt 1. Retningslinjene for prisvurdering av landbrukseiendommer ved konsesjon gjelder «erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål». For at retningslinjene skal komme til anvendelse, legger Landbruks- og matdepartementet til grunn at «bebygde» eiendommer må oppfylle arealgrensene i konsesjonsloven 5 annet ledd. Av Rundskriv M-2/2012 følger det at for eiendommer som har en boligbebyggelse med brukbar standard slik at kjøperen kan flytte til eiendommen, er nedre beløpsgrense for prisvurdering satt til kr ,- Prisen skal derfor ikke vurderes i denne saken. Punkt 2. Det vises til ovenstående vurdering (hensynet til bosettingen i punkt 5) og kommunens ønske om å opprettholde bosettingen i dette område. 19

20 Punkt 3. Eiendommen består av flere teiger, men det aller meste av arealet ligger i hoved teigen eller i umiddelbar nærhet. Bruket vurderes derfor som en rasjonell driftsenhet, der hovedvekten av ressursene og fremtidig driftsmuligheter ligger i det produktive skogarealet. Ut fra skogfondsystemet ser en at eiendommen er rimelig godt á jour med foryngelsestiltak og ungskogpleie. Det ble utarbeidet ny skogbruksplan i 2011 for eiendommen og samtidig ble det gjennomført miljøregistreringer i skog (MIS). Etter rådmannens vurdering innebærer ervervet en driftsmessig god løsning. Punkt 4. På bakgrunn av opplysninger som fremgår av søknaden og en konkret helhetsvurdering, anser rådmannen erverver som skikket til å drive eiendommen. Punkt 5. Viser også her til ovennevnte utreding. Etter rådmannens vurdering vil et eierskifte hvor yngre krefter slipper til, ha en positiv virkning for ressursene på bruket, både for jord- og skogressursene, samt bygninger. Ut fra opplysningene i søknaden synes det som om ressursene vil bli disponert på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Etter rådmannens vurdering gjør hensynet til kulturlandskapet seg gjeldende i liten grad i denne saken. Konklusjon: Konsesjonslovens formålsbestemmelse er sentral i vurderingen av konsesjonsspørsmålet. For landbrukseiendommer kommer som nevnt konsesjonslovens 9 også til anvendelse. Hvorvidt konsesjon skal gis i det enkelte tilfelle beror således på en skjønnsmessig vurdering ut fra konsesjonslovens formål. Etter en samlet vurdering mener rådmannen en konsesjon som omsøkt ivaretar de samfunnsinteressene loven tar sikte på å tjene, og tilrår at det gis konsesjon på vilkår om personlig boplikt. 20