Hva er det med Matilde?

Transkript

1 Hva er det med Matilde? Barn på deling når konflikten mellom mor og far rammer de aller minste. Barns reaksjon og barnehagens tiltak 1. November, 2015 SUS psyk div/uis, Læringsmiljøsenteret Klara Øverland, PhD, psykolog Schizofrenidagene

2 Evig lykke?

3 MATILDES OPPLEVELSER Forelesningstema: 1.Samlivsbrudd - konsekvenser? 2.Konflikt hva innebærer det? 3.Barnas reaksjoner 4.Barnas stemme 5.Hva kan barnehagen gjøre? Tips og råd

4 1. Samlivsbrudd er dette et problem? Konsekvenser Foreldreundersøkelser hvor foreldre blir spurt om hvordan det går med barna viser stort sett at det går bra med dem. Men finnes det en annen historie? En annen side? Hva med Matildes historie? Metastudier: Noen korttidsvirkninger og noen langtidsvirkninger på gruppenivå Barn reagerer ulikt når foreldre går fra hverandre, men får generelt flere tilpasningsproblemer (Paul Amato)

5 Barn som har opplevd samlivsbrudd Skilsmisse studier Lang tids og kort tids effekter (Amato, 2001) Utagerende og internaliserte problemer (Leon, 2003) Foreldres skilsmisse: psykisk stress og tilpasningsproblemer i ungdomsår og ung voksen alder (Størksen, 2005) Skole/kognitive problemer (Potter, 2010)

6 Hovedmål for Dr.graden Undersøke barnehageansatte sine erfaringer med barn og familier som har opplevd samlivsbrudd samt undersøke barns egne erfaringer med samlivsbrudd Finansiert av: NFR-programmet PRAKSISFOU Hovedveileder: Dr. Ingunn Størksen Biveileder: Dr. Arlene Thorsen

7 Ulike delstudier: Kvalitativ studie med 5-åringer Kvalitativ studier med ansatte Kvalitativ studie med foreldre Litteratur gjennomgang Dialogseminar februar på Sola Strand Hotell 066&categoryID=5101 Kvalitativ studie med familieterapueter Praktiske implikasjoner: Materiell til praksisfeltet

8 Hvem var med i Phd studien? 7 barnehager, sør Norge 33 ansatte deltok i studien Variert alder Variert erfaring Ledere og ufaglærte Erfaring med ca 250 barn med samlivsbrudd. (Ca 60 barn siste året).

9 Barn som opplever skilsmisse Barn under 18 år som har opplevd skilsmisse, etter region, antall barn, tid og statistikkvariabel 2014 Barn i alt Rogaland Barn i alt 844 (fra SSB)

10 Skilsmisse og samlivsbrudd barn hvert år Toppen av et isfjell Skjer flere samlivsbrudd (Noack, 2005) barn hvert år kan det antas. Statistikken fanger opp ca 2/3 som flytter fra hverandre (Noack, 2005) Antar at ca 20 prosent av voksne har opplevd det (SSB, 2003)

11 Konflikter og samlivsbrudd Relativt tydelig forskning

12 Hvorfor skiller man seg? Tidligere var vold, alkoholisme og utroskap vanlige grunner til brudd. I dag er årsakene mer diffuse. Det er mange grunner til at folk blir skilt. Tidligere var negative ting gjerne årsaken. I dag er det fravær av positive ting, som kjærlighet, nærhet og kommunikasjon som fører til skilsmisse (Thuen, 2014)

13 Barnas stemme blir borte i stormen Skilsmisser er ved siden av mobbing det temaet barneombudet får flest henvendelser om. Årlig får barneombudet om lag 150 henvendelser om konfliktfylte samlivsbrudd. 13 desember, 2014

14 KONFLIKT - brudd

15 Mekling er obligatorisk ved skilsmisse Obligatorisk hvis paret har mindreårige barn sammen foreldrepar møtte til mekling i 2011, ifølge Statistisk sentralbyrå. Ett av fire foreldrepar som går fra hverandre, har store konflikter. Flertallet av disse venter ikke at mekling skal være til hjelp for dem, de avslutter meklingen etter kort tid, og de har ingen avtale om omsorgen for barna.

16 Fastlåsing av konflikt - kjennetegn? Åtte grunner til at det låser seg mellom foreldre etter samlivsbrudd. Skal man lykkes i mekling, må man kjenne til disse. (Wenke Gulbrandsen, 2013, NPF) Minst én aksepterer ikke bruddet; den andre avviser temaet Én er dypt krenket over måten bruddet skjedde på; den andre unngår temaet Én er bekymret for omsorgssvikt hos den andre, denne avviser temaet Én er bekymret for barns innlevelse i konflikten og defineres som oversensitiv av den andre Barn har selv blitt aktører i konflikten Økonomi bekymrer, men én eller begge behandler det som et upassende samtaletema Foreldrene har uforenlige ideer om fremtiden Andre påskynder konflikten

17 Samlivbrudd/skilsmissse Familievernkontorene tar en økende andel av meklingssakene I 2013 ca meklinger for foreldre Region Vest: 4266 Årsak: Seperasjon/skilsmisse: 6684 Samboerbrudd: 6187 Saksgang etter barneloven: 6723

18

19 Økonomi Tar man hensyn til utgifter knyttet til barna, kommer mødre med hovedomsorgen for barn dårligere ut enn fedre med samvær. Men tar man også hensyn til de nye husholdningenes samlede økonomi, kommer omsorgsmødre og samværsfedre omtrent likt ut. Omsorgsfedre best ut bor fast m/barna Mange samværsmødre mottar sosialhjelp (15%) Bedre økonomi etter to år for omsorgsmødre

20 Å ha lite kontakt med en av foreldrene- hva betyr det? teorien om konflikt og samarbeid mellom foreldrene: Dersom foreldrene samarbeider godt, er betydningen av samlivsbrudd og lite kontakt mellom far og barn mindre. ikke er mengden samvær mellom barn og samværsforeldre: kvaliteten på, og innholdet i, samværet. Nære følelsesmessige bånd og omsorgsfull grensesetting fra samværsforelderens side er viktigere enn mengden kontakt. Men: Må møtes for å utvikle et godt forhold kontakt

21 SVEVE PÅ LUFT

22 Fedre med lite kontakt med barna: Ca 50% av fedrene som ikke er registrert bosatt sammen med barna, har samvær med barna minst ti dager i måneden. 2% av fedrene har ikke sett barnet siden samlivsbruddet eller fødselen. Kort utdanning, dårlig helse og mye konflikter blant foreldrene preger fedre som ser barna lite i måneden Når foreldrene ikke har bodd sammen tidligere og når det er store konflikter mellom dem, er sjansen mindre for at far og barn har månedlig kontakt Halvparten av fedrene har mye samvær

23 barna? Hva med barna? Hva tenker og sier barna?

24

25 Konsekvenser for barna ved konflikt Kan oppstå utrygghet Barna kan føle seg utrygge Blir kasteball mellom mor og far Føler seg som syndebukk Konflikt kan føre til irrasjonell atferd hos voksne Foreldre som har psykiske problemer Konflikt nivå vold/aggresjon

26 NRK super skilsmisse uken Jeg fikk dårlig samvittighet for alt. Det var min skyld at forholdet til mamma og pappa gikk i vasken. Det var min skyld at en av dem feiret jul uten barna sine annethvert år. Det var min skyld at ting ble vanskelige. Jeg hadde ikke trengt å bli eksponert for så mye vonde følelser. Jeg hadde ikke trengt å få vite hvor lei seg pappa ble når jeg dro. Jeg hadde ikke trengt å vite at huset var så tomt uten meg. Jeg hadde heller ikke trengt å få alle de telefonene som minnet meg på at noen var alene, men at det var ikke meg. Jeg hadde ikke trengt å høre mer enn et par ord som ikke var negativt ladet. Hva med: «Kos deg masse, så sees vi om en uke!»?

27 Foto: NRK Super Hva med de alle minste barna? Hvem skal gi dem en stemme?

28 BARNETS BESTE hensynet til barnets beste skal være det sentrale vurderingstemaet i alle avgjørelser i en hver barnefordelingssak, uavhengig av hvem som tar avgjørelsen. I barneloven 48, slås det uttrykkelig fast at hensynet til barnets beste skal være det sentrale både i avgjørelsesprosessen og for resultatet i den enkelte sak.

29 BARNETS BESTE Prinsippet om barnets beste er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1: Ved alle handlinger som vedrører barn og som foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal det først og fremst tas hensyn

30 Blir Matilde hørt? Blir hun sett? Barnekonvensjonen artikkel 12: barn har rett til å si sin mening i alle saker som berører dem, og de skal særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som gjelder dem. Barneloven 31: Rett til å bli hørt når du er over 7. år, og også yngre barn hvis de har en mening, skal få uttale seg før det blir tatt avgjørelser som personlige forhold for dem.

31 BARNETS BESTE VED SAMLIVSBRUDD RÅD TIL FORELDRE OM SAMVÆRSORDNINGER OG BOSTEDSLØSNINGER mlivsbrudd.pdf

32 Barnets beste i barnefordelingssaker Barn vil ha informasjon Ønsker å uttale seg i spørsmål om bosted og samvær. Ved å lytte til barnet: kommer lettere fram til en løsning som er til det beste for barnet. Vurdere hva som er barnets beste på grunnlag av situasjon, lovgivning og kunnskap/forskning

33 Barnets beste i barnefordelingssaker - ikke utsettes for vold/skade I 2006 ble det presisert i barneloven at samvær skal nektes der det ikke er til barnets beste, jf 43 (1). Barneloven 48 ble også endret slik at det fremgår tydelig at det i avgjørelsen skal tas hensyn til at barnet ikke må bli utsatt for vold eller på annen måte risikere skade på sin fysiske eller psykiske helse.

34 Konkrete tips og råd Barn som opplever en krise, slik et brudd mellom foreldre ofte kan være, kan ha stort behov for forklaringer, oppdateringer og forberedelse på hva som skal skje i tillegg til trygge og støttende rammer Barnet kan også trenge å få vite at det ikke er hans/hennes skyld at foreldrene går fra hverandre. (fra Meklingsrapporten)

35 5. Konkrete tips og råd til barnehageansatte

36 Teoretisk utgangspunkt for Phd. Litteratur om kvalitet i barnehagen (Belsky, 2006) Emotion and Adaptation (Lazarus, 1999) The bioeclogical theory of human development. (Bronfenbrenner, 2001) Security (Cummings & Davies, 1994) Vitenskapsfilosofisk: Q-metodologi (Stephenson, 1935, 1953, Brown, 1980). Abduction (Haig, 2005)

37 Studiens delområder: Ansattes erfaringer: 1. Barns reaksjoner Artikkel 1 og 4 2. Tiltak/ arbeidsmetoder Artikkel 2 3. Følelser/ Mestring Artikkel 3

38 Phd gradens fire artikler: Artikkel 1: Øverland, K., Thorsen, A. A., & Størksen, I. (2011). The beliefs of teachers and daycare staff regarding children of divorce: A Q methodological study. Teaching and Teacher Education Artikkel 2: Øverland, K., Størksen. I., & Thorsen., A.A. International Journal of Early Childhood. Daycare children of divorce and their helpers. Artikkel 3: Øverland, K., Størksen.I., Thorsen., A.A., & Bru. E.(2012). Daycare staff`s emotions and coping related to children of divorce. A Q methodological study. Artikkel 4: Størksen, I., Thorsen, A. A., Øverland, K., & Brown, S. R. (2011). Experiences of daycare children of divorce. Early Child Development and Care.

39 Barnestudien (artikkel 4) 39

40 Utvikling av billedkort til Q sorteringen Små barn, 5-6 år, fra 5 barnehager Utviklings psykologi Barns persepsjon: oppmerksomhets nivå, konsentrasjon Språkproblemer 20 bilder: ulike følelser relatert til samlivsbrudd PILOT TESTING

41 Barns reaksjoner Godt tilpasset Intraindividuell Tilpasningsproblemer Jeg har mange venner i barnehagen(13) I føler meg ensom/isolert fra andre (9) Interindividuell Jeg leker og har det gøy (15) Jeg er lei meg og jeg gråter (10)

42 Samtalekort med bilder av følelser Bygger på kortene fra vår studie 42

43 Resultater: Barnestudie med femåringer (artikkel 4) Experiences of daycare children of divorce. Early Child Development and Care,2011. Barn med samlivsbrudd (17): F1. Noen er veltilpasset (5) F2. Noen viser blandede følelser (4) F3. Noen viser tristhet (2) Barn uten samlivsbrudd 20: F veltilpasset

44 Resultater hos ansatte Barns reaksjoner. Art.1 To ulike hovedsynspunkter: 1. Barn har tilpasnings problemer etter samlivsbrudd usikre, lei seg/triste, vise sorg, frustrerte vise sinne. 2. Barn er motstandsdyktige på grunn av støtte i miljøet, men kan blir lei seg/triste, kan klenge /søke mot voksen.

45 Konflikter og kriser Barn reagerer forskjellig +5 Hvis det er krise hjemme så merker vi større reaksjoner hos barna +5 Barn reagerer forskjellig +5 Hvis det er krise hjemme så merker vi større reaksjoner hos barna +2

46 Resultater: Barnehageansattes tiltak (Art 2). Felles: Empati er sentralt og det er viktig med god tid, så barna kan få leke ut følelsene sine. Vi har noe å bidra med: vi kan hjelpe barn som har opplevd samlivsbrudd. Enighet

47 Resultater: Ulike erfaringer/hjelpere Felles: - Enige i at de ikke er terapeuter for foreldrene - Er uenige i at de har gode rutiner angående samlivsbrudd -Å vise empati overfor barnet er sentralt -Å gi barnet ekstra oppmerksomhet, sette seg i barnas sted og vise forståelse for forandring i atferd -Å prioritere å ha god tid, la barna få rom til å leke ut følelser og vanskelige tema - Rollespill kan være hjelpsomt (litt uenige) - Jeg synes vi er gode til å arbeide med aggresjon -(nøytrale)

48 Resultater: Fire typer hjelpe erfaringer vedrørende tiltak F1 Sensitive Hjelpere F2 Usikre hjelpere F3 Selvsikre hjelpere F4 Distanserte hjelpere Tiltak er i hovedsak omsorg for det enkelte barn Lite fokus på system tiltak (som foreldresamarbeid, andre støtte instanser) Tiltak rettet mot det enkelte barn og foreldre men viser generelt usikkerhet i forhold til tiltak og kan være passive angående tiltak Tiltak rettet mot det enkelte barn og foreldre Viser selvsikkerhet, mestrer individuelle samtaler med barna og veileder foreldrene. Aktive, men søker etter spesifikke intervensjoner Tiltak synes å være emosjonelt distansert fra barna, men de henviser videre til støtte instanser ved alvorlige problemer

49 Arbeid med konflikter Vi oppmuntrer foreldre til å unngå å krangle/ta konflikter foran barna (kort nr. 38): Sensitive Usikre Selvsikre Distanserte * 1

50 Samarbeid med profesjonelle hjelpetjenester Vi henviser barn som viser problemer til BUPA/PPT (kort nr 33) Sensitive Usikre Selvsikre Distanserte -3* 1 0 4**

51 Mistanke om vold Vi er flinke til å rapportere mistanke om vold til barnevernet (kort nr. 7) Sensitive Usikre Selvsikre Distanserte

52 Artikkel 3: Ansattes mestring Barnehageansattes følelser og mestring Instruksjon: Når man jobber med barn og familier som har opplevd samlivsbrudd kan en rekke følelser aktiveres. Sorter kortene etter hva som er mest likt eller ulikt dine følelser i forbindelse med dette arbeidet. Ta utgangspunkt i dine egne erfaringer.

53 Resultater: to typer erfaringer med egne følelser/mestring Artikkel 3 Følelser/ mestring F1 Sikker mestring Glade når foreldrene samarbeider godt. Lett å være en trygg voksen for barna. De føler at de mestrer jobben Rutinene hjelper dem. De føler de kommer på og iverksetter aktuelle tiltak Positive følelser og mestringsfølelse. F2 Usikker mestring Glade når foreldrene samarbeider godt. Føler de behøver veiledning på arbeid med samlivsbrudd. Føler de behøver kurs og praktiske eksempler. Har barna det vanskelig utløser det vanskelige følelser, som smerte og tristhet hos dem. Vanskelige negative følelser. Utrygge i arbeidet.

54 Resultater: Erfaringer med egne følelser/mestring (Art 3) Artikkel 3 Følelser/ mestring MESTRINGS OPPLEVELSE LAZARUS: OPPLEVELSE AV MESTRING: UTFØRER EN GOD JOBB STRUKTUR STØTTE KVALITET:ØVELSER/ UTDANNELSE/KOMPE- TANSE PROBLEMER MED MESTRING LAZARUS TENKER AT DE IKKE MESTRER: PROBLEMER MED JOBBUTFØRELSE STRESS FLIGHT OR FIGHT RESPONSE

55 DISKUSJON Hvordan kan vi forklare dette? Hva innebærer resultatene/praksis relevans?

56 Definisjon av tilknytningsteori 56

57 Tilknytning Det emosjonelle båndet mellom omsorgsersonen og barnet basert på: - et barns tendens til å søke og opprettholdeto nærhet til et annet klart definert individ, for å sikre trygghet. - Som oppfattes som bedre egnet til å mestre med verden, spesielt ved stressende hendelser - Å vite at tilknytningspersonen er tilgjengelig og responsive gir trygghetsfølelsen. (Bowlby, 1988) 57

58 Tilknytningsteori legger vekt på : 1. Et indre psykologisk eller et organisatorisk system - Representasjonelle modeller av seg selv og andre 2. Den sterkeste påvirkningskilden på et barns utvikling er måten barnet blir behandlet på av foreldrene. 3. Developmental pathways should replace theories that invoke specific phases of development (Bowlby, 1988) 58

59 Atferds systemet Basert på et fysiologisk system som er organisert homeostatisk Barnet søker emosjonell ballanse (Bowlby, 1988) Eksistensen av en indre psykologisk fungering 59

60 Syk av foreldrenes krangling Syk-av-foreldrenes-krangling html Foreldrenes krangling hindrer mentalisering Utvikler ikke egen mentaliseringsevne hindrer egen utvikling hos barna

61 PRAKTISKE RÅD TILTAK - barna Snakk med barna se barna Vis forståelse for barnets følelser Sett ord på følelsene Sett ord på tankene Vis at du ser barnet

62 PRAKTISKE RÅD TILTAK- barna Jobb forebyggende med tilknytning, dvs å etablere trygge relasjoner til barna Jobbe med å trene sosial kompetanse Jobbe med selv og samregulering Barnas atferd stiller krav til gode oppdrager rutiner og kunnskap om etablering av gode oppvekstvilkår Identifisere problemer og utfordringer hos barna Ta tak i disse forebygge eller reparere

63 PRAKTISKE RÅD TILTAK - foreldrene Samarbeid med foreldrene Identifiser foreldrekarakteristika Lær foreldrene teknikker som hjelper på atferdsregulering Søk råd hos foreldrene og kommuniser med dem Søk veiledning Henvis til andre hjelpeinstanser ved behov Veiled foreldrene om konsekvenser av samlivsbrudd og konflikt

64 Betydningen av tilknytningsteori for foreldre og barnehageansatte i deres daglige arbeid Barn Barnehage ansatte System Sensitivitet Responsitivitet «behov» Sensitivitet Responsitivitet «need/get» Regulering på system nivå Teori Trene selvmestring Sosial kompetanse Motoriske og språklige evner Relasjonell kompetanse Mentalisering Fortellinger og lek Utdannelse Råd/veiledning Terapi Individuell vekst Skifte arbeid? Teori Lovverk Rutiner Retningslinjer Konsultasjoner Arbeidsmiljø Figur utviklet til disputasforelesning, Øverland, Dr.grad, 1 feb,

65 BAMBI prosjektet resulterte i materiellet ETT BARN TO HJEM 65

66 ETT BARN TO HJEM består av 1. Koalabjørnens hemmelighet (Skeie & Størksen, 2012) 2. Samtalekort med bilder av følelser 3. Veileder til ansatte 4. Folder til foreldre 66

67 Koalabjørnens hemmelighet

68 1. Koalabjørnens hemmelighet

69 1. Koalabjørnens hemmelighet

70 Folder til foreldre 1. Forsøk å unngå at barnet er vitne til konflikt med tidligere ektefelle eller samboer 2. Snakk fint om tidligere ektefelle eller samboer til barnet 3. Et godt samarbeid mellom mor og far er gunstig for barnet ved at barnet slipper å være loyal mot to parter som er i konflikt 4. Vær lydhør ovenfor barnas reaksjoner, og hjelp barnet til å forstå og bearbeide vanskelige følelser. 5. Det er krevende å snakke om vanskelige tema, også for barn. Ikke mas på barnet om å snakke, men vær klar til å møte barnet når barnet selv er klar for det. 6. Forklar barnet at dere fortsatt skal treffes ofte. Gi barnet trygghet på at du alltid vil være glad i barnet selv om dere ikke lenger skal bo i samme hus hele tiden.

71 4. Folder til foreldre 6. Gi felles alderstilpasset informasjon til barnet for å unngå fantasier og engstelse. Samarbeid gjerne med barnehagen om denne informasjonen, slik at begge foreldre og barnehagen gir mest mulig lik informasjon. 7. Barnehagen vil fortsatt representere rutiner, ro og trygghet. Bruk barnehagen som en ressurs og legg vinn på samarbeid til barnets beste. Videre foreldresamarbeid mellom barnehagen og både far og mor er gunstig for barnet. 8. Unngå å bryte planer og avtaler som dere har kommet frem til i forhold til for eksempel hentedager og skiftetøy. Konflikt omkring praktiske ting kan fort gi barnet skyldfølelse. 9. Barn kan også trenge andre nøytrale voksne som for eksempel ansatte i barnehagen. Disse er ikke en del av konflikten, og det kan være godt å få prate med noen utenfor familien. 10. Barnehager som gir ut denne folderen har selv en veileder for sitt arbeid ved samlivsbrudd. I tillegg har de barnelitteratur og materiell for å støtte barna ved samlivsbrudd.

72 AKTUELL LITTERATUR/RAPPORTER Barn og brudd Barnehageansatte i møte med barn og foreldre ved samlivsbrudd (Bufetat, 2015) dd_2015.pdf

73 Barnas stemme stilner i stormen (Rapport barneombudet, 2012) r_i-_stormen.pdf

74 Tusen takk for oppmerksomheten.